Smerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd"

Transkript

1 Smerte-diagnostikk og smertebehandling hos demenssyke pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Olav Aga Hamar 14.mai 2013

2 Noen definisjoner Hypoalgesi nedsatt smerterespons Hypoestesi nedsatt berøringssans Hyperalgesi / dysestesi økt eller endret smerterespons / endret sensibilitet for temperatur Allodyni smerterespons på ikke-smertefulle stimuli (lett berøring, temperaturendring varme / kulde osv.)

3 Smertetyper og hva som forårsaker de ulike smertetypene Nociceptiv smerte: forårsaket av skade på annet kroppsvev, f.eks. kuttskader, inflammasjon, leddsmerter, frakturer Nevropatisk smerte: en direkte konsekvens av skade / sykdom som affiserer det sentrale eller perifere somato-sensoriske nervesystem Sentral nevropatisk smerte: Parkinson, MS, etter hjerneslag og ryggmargsskade Perifer nevropatisk smerte: diverse tynnfibernevropatier, postherpetisk nevralgi, polynevropati, diabetisk nevropati, kreft, etter cytostatikabehandling, kompresjon / entrapment av nerver, lesjoner etter traume og kirurgi

4 Vanlige beskrivelser av smertekvaliteter Nociceptiv smerte ofte verkende, skarp, bankende Perifer nevropatisk smerte ofte brennende, jagende, lynende, sjokkaktig, dyp, murrende, stikkende, utstrålende, kriblende, og gjerne ledsaget av overømfintlighet for berøring / kulde / varme Sentral nevropatisk smerte generell, diffus og uspesifisert smerteopplevelse

5 Smerte hos eldre Mange studier har vist at smerte ofte blir utilstrekkelig utredet og behandlet hos eldre Likeså er det vist at pas. på sykehjem plages av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 2009; Weiner 1999; Frampton 2003; Schofield et al: Age and Ageing. 2013;42(2): ) En forklaring kan være at eldre har en tendens til ikke å fortelle om sine smerteplager De aksepterer at når man har nådd en høy alder, må man regne med å ha litt smerter For too many older patients, old age and pain are synonymous Og mange vil pga. kognitiv svikt ha vansker med å formidle sin smerteopplevelse (språkproblemer / språkløse / er ute av stand til å forstå og angi hvor smerten er lokalisert og ute av stand til å tolke smerten / forstår kanskje ikke engang at det er smerte som plager dem )

6 Smerte hos eldre 25-50% av hjemmeboende eldre har smerte som påvirker normal ADL-funksjon (AGS-Panel 2009; Weiner 1999; Frampton 2003; Schofield et al: Age and Ageing. 2013;42(22013;42(2): ) 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell FL et al. Pain Symptom Manage 1995;10:591-8) Pasienter uten kognitiv svikt (og derfor er i stand til å fortelle om sine smerter) får 3 ganger mer analgetika enn demenssyke pasienter (som ikke klarer å formidle informasjon om sine plager) (Cohen-Mansfield 2002)

7 Smerte hos eldre Eldre pasienter har ofte multiple medisinske problemer og dermed også mange mulige årsaker til smerte - Artroser Osteoporose Cancer-smerter Diabetisk nevropati Hjertekarsykdommer osv... Denne multimorbiditeten gjør både diagnostikk og behandling vanskeligere

8 AGSs Panel on Persistent Pain in Older Persons anbefaler at: Geriatriske pasienter rutinemessig bør vurderes med tanke på både smerte, kognisjon og depresjon Vedvarende smerte som påvirker fysisk eller psykososial funksjon skal betraktes som et vesentlig problem..og skal føre til utredning for å finne en mulig utløsende smerte-årsak som evt. kan behandles (og uansett om man finner årsaken eller ikke, skal naturligvis pasienten likevel få god symptomatisk smerte-behandling) AGS Panel on Persistent Pain in Older Persons J Am Geriatr Soc. 2009;57: Schofield et al:age and Ageing. 2013;42(2):

9 Smerte hos eldre Smerter ved ondartede sykdommer (lokal tumorsmerte / metastase-smerter / nevropatisk smerte enten pga. tumorinfiltrasjon i eller pga. kompresjon av nerver, eller smerter utløst som en paraneoplastisk effekt) Ledd-, skjelett- og muskelsmerte er den vanligste typen av smerte hos eldre Artrose i hvilke som helst ledd, hofter og knær vanligst Osteoporose smerter - av forskjellige kategorier Generelle muskel- og leddsmerter (fra polymyalgia rheumatica til hele spekteret av revmatiske lidelser) Postapoplektiske skuldersmerter Postapoplektisk (sentral nevropatisk) smerte (antiepileptika)

10 Parkinson sykdom og smerte Hvorfor blande inn Parkinson når temaet egentlig dreier seg om demenssyke personer med smerte? Fordi: Hele 40 % av Parkinson-populasjonen også har en alvorlig kognitiv svikt (Og i løpet av de årene man lever med sin PD utvikler 80 % kognitiv svikt) 40 % - 80 % av de Parkinson-syke har smerter NB: UPDRS (=Unified Parkinsons Disease Rating Scale) inneholder intet om smerte! 70 % av Park.-pas. har muskel-skjelettsmerter 40 % har smertefull dystoni 20 % har radikulær, nevropatisk smerte 10 % har sentral nevropatisk smerte Kun 34 % fikk analgetika Sentral nevropatisk smerte og dystoni varierer med motoriske fluktuasjoner. Disse smertene lindres ofte av Parkinsonbehandlingen med dopaminergika * Madopar / Sinemet / Stalevo (Antonie G. Beiske et al.: Pain 2009;141:173-7)

11 Er smerte annerledes hos eldre? Ved sammenligning av rapportert smerte hos eldre og yngre, angir eldre konsekvent mindre smerte Dette gjelder også ved bruk av Visuell Analog Smerteskala (VAS) Porter FL et al. Pain 2006;21:413-21

12 Er smerte annerledes hos eldre? Tilstander som vanligvis ledsages av smerte hos yngre, kan hos eldre opptre helt uten smerte eller med kun beskjeden smerte, og i stedet gi symptomer som: Forvirring Depresjon / Angst Rastløshet Aggresjon / Agitasjon Søvnforstyrrelser / Trøtthet Kjente eks.: Hjerteinfarkt uten smerter, akutt appendisitt uten smerter (men evt. med ett eller flere av ovennevnte symptomer) Resultatet blir da lett feildiagnoser, underdiagnostikk, feilbehandling og underbehandling

13 Akutt smerte kontra kronisk smerte hos eldre I motsetning til den nettopp omtalte reduserte følsomheten for akutt smerte, er der både eksperimentelle og kliniske holdepunkter for at man med økende alder får økt følsomhet for kroniske smerter Kongsgaard Ulf et al: Tidskr.DNLF 2008;128:590-1

14 Mange grunner til hvorfor det er viktig å påvise og behandle smerte hos demenssyke Demenssyke har naturligvis samme krav på og samme behov for god smertelindring som ikke-demenssyke pasienter Smerte er like hyppig hos demenssyke som hos ikke-demenssyke Diagnostikken vanskelig Ubehandlet smerte hos demenssyke kan medføre en rekke uheldige konsekvenser

15 Litt om demens, atferd og smerte

16 Smerteatferd hos demenssyke pasienter kan til forveksling ligne på demensatferd, og blir derfor lett mistolket til bare å være et symptom på selve demens-sykdommen Dermed risikerer man at den bakenforliggende smerteplagen ikke blir erkjent

17 Faktorer som kan forklare atferd hos demenssyke pasienter (Modifisert etter Knut Engedal & Per Kristian Haugen Demens 2004) Smerte Somatisk sykdom

18 Smerte har alvorlige konsekvenser for demenssyke, men også for eldre ikkedemenssyke mennesker Ubehandlet og underbehandlet smerte Søvnforstyrrelse Underernæring Redusert deltakelse i sosiale akt./ fritidsaktiviteter Redusert fysisk funksjonsevne Økt falltendens Svekker kognitiv funksjon Utløse agitasjon/aggresjon/ nevropsykiatriske symptomer Utløse delir/konfusjon Utløse/forverre depresjon/angst Redusert Livskvalitet (Qualid)

19 Sammenheng mellom smerte og atferdsproblemer hos demenssyke personer Har vært etablert klinisk erfaring gjennom mange år Nå også vist i en randomisert kontrollert studie publisert som hovedartikkel i BMJ sommeren 2011 (og fyldig kommentert på lederplass i samme utgave av BMJ )

20

21 BMJ 2011;343:d4065 Behandling: 70% fikk paracetamol (3g/d), 20% fikk buprenorphine (=Norspan pl.) og de siste 10% fikk enten morfin eller pregabalin (=Lyrica) (n= 175)

22 Systematisk smertebehandling hos moderat til alvorlig demenssyke pasienter med agitasjon (n=175) Paracetamol. Maksdose 3 g/d (70%) Norspan plaster 5 µg/t, maks 10 µg/t (20% ) Pregabalin 25 mg x 1, maks 300 mg/d ) Morfin 5 mg x 2, maksdose 20 mg/d ) I: P+M= 10% Husebo B S et al. BMJ 2011;343:bmj.d4065

23 Fig 2 Cohen-Mansfield agitation inventory poeng, med 95% konfidensintervaller Husebø B S et al. BMJ 2011;343:bmj.d by British Medical Journal Publishing Group

24 BMJ 2011;343:d3913 Smertebehandlingen ga klinisk og statistisk signifikant reduksjon av både agitasjon og smerte. Avslutningsvis skrev de at pga. av de store bivirkningene av antipsykotika, og pga. den beskjedne effekten som antidemensmidlene KEH og memantin har på agitasjon:.. så ville det vært interessant å vite om behandling av agitasjon (hos demenssyke pasienter der man ikke finner noen forklaring på atferdsendringene) egentlig bør starte med et empirisk behandlingsforsøk med paracetamol.

25 Vurdering / diagnostikk av smerte hos eldre

26 Hvilke smertekomponenter som forsøksvis bør kartlegges: 1. Smerteanamnese (+ øvrig sykehistorie med legemiddelanamnese inkl. det å kartlegge også evt. bruk av reseptfrie medik. og naturmidler) 2. Smertens intensitet 3. Smertens karakter 4. Smertens lokalisasjon 5. Smertens fysiologiske effekter 6. Smertens påvirkning på pasientens atferd

27 Vanlige (og pga. kommunik.probl. de eneste?) tegn på smerte hos demenssyke pasienter Ansiktsuttrykk Språklige uttrykk eller lyder Kroppsbevegelser / kroppsholdning Endring i interaksjon med andre Endring i aktivitetsmønstre eller vaner Endring i mental tilstand The Management of Persistent Pain in Older Persons. J Am Geriatr Soc. 2002;50:205-24

28 Ansiktsuttrykk Lett rynkede bryn, trist, redd Grimasering, rynket panne, lukkede eller sammenknepne øyne Forvridde ansiktsutrykk Rask blinkning

29 The Faces Pain Scale

30 Språklige uttrykk eller lyder Sukking, jamring, stønning Grynting, messing, roping Høylydt pusting Rop om hjelp Kjefting, bannord

31 Kroppsbevegelser Stiv, anspent stilling Rastløst aktiv Urolig, kaster seg omkring i sengen (nyrestenssmerter) Mindre bevegelse (fraktursmerte / peritoneal irritasjon) Endring i gange eller forflytningsevne

32 Endring i interaksjon med andre Aggressiv, slåss, gjør motstand Endret sosial interaksjon Sosialt inadekvat, forstyrrende Tilbaketrukket, stille

33 Endring i aktivitetsmønstre eller vaner Spisevegring, appetitt-endring Endret søvn- og hvilemønster Plutselig endring i vanlige rutiner Økt vandring

34 Endring i mental tilstand Gråt eller tårer Økt konfusjon / delir Irritabilitet eller uro

35 Enkle hjelpemidler / skalaer i smertediagnostikken

36 Smertetermometer Visuell Analog Smerteskala (VAS)

37 McGill Pain Questionnaire

38 Astellas / Mundipharma

39

40 Representasjonen / dekningsområdet for perifere nerver i huden (entrapment)

41 Skalaer for smertekartlegging CNPI (finnes i Demenshåndboken) DOLOPLUS 2 (finnes i Demenshåndboken) MOBID Pain Scale Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia Pain Scale (Journal of Pain and Symptom Management, Vol 34 July 2007)

42

43

44

45

46

47

48 MOBID-2 smerteskala Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia Husebø et al. Pain Sympt Manage 2007; JAMDA 2008; SJCS 2009; SJCS 2010

49

50

51 Nytten av smerteskalaer Nyttig hjelpemiddel, men ikke et presist og objektivt smertemålings-instrument Men et viktig og nyttig verktøy for å evaluere effekten av igangsatt smertebehandling Dessuten en påminnelse for å få personalet til rutinemessig å tenke på smerte og somatikk i denne pasientgruppen

52 Behandling

53 Behandlingsmål hos eldre Kan ikke forvente fullstendig smertefrihet Men: Opprettholde og forbedre livskvalitet og funksjonsnivå God søvn Smertefrihet i hvile Aktivitet minst mulig hemmet av smerte Evt. gunstig effekt på atferd

54 Ikke-farmakologisk behandling (de fleste av disse tiltakene er ugjennomførlige hos pas. med alvorlig kognitiv svekkelse) Pasientopplæring Kognitiv atferdsterapi Avslappingsteknikker Biofeedback Fysisk aktivitet Fysikalsk behandling (varme, kulde, massasje osv.) Kiropraktikk, akupunktur eller TENS

55 Kommunikasjon med pasient- / pårørende- / pleierstab Informasjon om smertens natur Hvordan bruke verktøy for smertevurdering Informere om behandlingsstrategier Opplæring av pårørende / pleierstab

56 Kognitiv atferdsterapi Passer ikke for pasienter med kognitive problemer Hos kognitivt friske eldre taler resultater fra kontrollerte studier for positiv effekt på kronisk smerte

57 Avslappingsteknikker (stort sett umulig hos sterkt kognitivt svekkede pasienter) En måte å avlede oppmerksomheten fra smerten Sterke beviser for at avslappingsterapi og hypnose hjelper mot smerte

58 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet er gunstig for de aller fleste Randomiserte kontrollerte studier viser at regelmessig fysisk aktivitet reduserer smerte og øker funksjonsnivå Øvelser som øker smidighet, styrke og utholdenhet er viktigst NB: Vær på vakt mht. eventuell medisin som kan øke fallrisiko (f.eks. analgetika, psykofarmaka, diuretika og antihypertensiva) Fysioterapi kan redusere muskelspenning og bedre funksjonen

59 Farmakologisk behandling

60 WHO s smertebehandlingstrapp Tilleggsmedisin Antidepressiva NB: ikke TCA hos eldre / nortriptylin (=Noritren) Antiepileptika (ved nevropatiske smerter Neurontin / Lyrica / Lamictal) NSAIDs (forsiktig i høy alder / alt: gel-applikasjon Orudis/Voltarol/Ibux) Kortison (bivirkninger: diabetes + GI) III STERKE OPIOIDER I KOMBINASJON MED I Qutenza (alt. Lidokain-plaster / kortvarig effekt) Laksantia Antiemetika II SVAKE OPIOIDER I KOMBINASJON MED I + tilleggsmedikasjon! I IKKE-OPIOIDER TRINN II UTGÅR!! (NB:Palliativ strålebehandling av cancer-metastaser)

61 Reduksjon av densitet i ENF som resultat av Qutenza-behandling (ENF = epidermale nerve-fibre) Kennedy et al. J Pain, 2010 April 16.

62 Preparatnavn Paracetamol: Paracet, Pinex Morfin: Dolcontin, Morfin, Morfin-Skopolamin Hydromorfon: Palladon Oksykodon: OxyContin, OxyNorm Oksykodon + nalokson: Targiniq Kodein: Paralgin forte/major/minor/pinex forte/ major Ketobemidon: Ketorax, Ketogan Tapentadol: Palexia depot Petidin Fentanyl: Actiq, Durogesic, Fentanyl HEXAL Capsaicin: Qutenza-plaster Buprenorfin: Norspan, Temgesic (og Subutex) Tramadol: Nobligan, Tradolan, Tramagetic

63 Balanse mellom effekt og bivirkning Start med det minst toksiske Paracetamol: regelmessig 1gx3 (ASA kun korttidsbeh., NSAIDs likeså evt. gel-appl.: Orudis / Voltarol / Ibux / Ibumetin) Unngå: svake opioider, TCA, neuroleptika Antiepileptika: ved nevropatisk smerte Forsiktig opptrapping av dosen Qutenza: ved perifer nevropatisk smerte (ingen systemisk effekt!) (Lidokain-plaster / akuttbehandling / kortvarig effekt) Opioider Ved moderat og alvorlig smerte Forsiktig opptrapping av dosen, starter med kortvirkende sterkt opioid, etter funnet effektiv og tolerabelt dosenivå, over til depotpreparat Vanlige opioid-bivirkninger må forventes Evt. beholde paracetamol i bunnen NB: Obligat profylakse mot obstipasjon og evt. kvalme AGS Panel on Persistent Pain Older Persons - JAGS 2009

64 Tapentadol Palexia depot Grünenthal Opioid effekt og noradrenerg effekt Vist mindre GI-bivirkninger enn oxykodon Elimineres via nyrene (Norspan via lever) 50 mg Palexia 10 mg oxykodon

65 Sammenligning døgndoser peroralt / transdermalt P forte Buprenorfin (Norspan plaster) Tramadol Morfin Oxykodon (Oxynorm/ Oxycontin) 2 tabl 5 µg/t 100 mg 10 mg 5 mg Tapentadol (Palexia depot) 4 tabl 10 µg/t 200 mg 20 mg 10 mg 8 tabl 20 µg/t mg 40 mg 20 mg 100 mg 80 mg 40 mg 200 mg 160 mg 80 mg 400 mg 320 mg 160 mg 640 mg 320 mg

66 Viktige forhold å ta med i vurderingen Nyrefunksjon Væskebalanse Leverfunksjon Redusert aktivitet for en del enzymer Lavt serumprotein Nedsatt lungefunksjon NB: Husk antiobstipasjonsregime!!

67 Valg av medikamenter til eldre Bruk den minst invasive måten å administrere medisin Start low and go slow NSAIDs bør brukes med forsiktighet på grunn av GI-, hjerte- og nyrebivirkninger Opioider er effektive for lindring av moderat til alvorlig smerte Farmakologisk behandling er mest effektiv når den kombineres med ikke-farmakologisk behandling Adjuvant behandling antidepressiva/antiepileptika (Noen SSRI små enkeltstudier, og Cymbalta Lilly har godkjent indikasjon ved perifer diabetisk nevropatisk smerte)

68 Ikke-opioide analgetika

69 Ikke-opioide analgetika til eldre Paracetamol Qutenza (kortvarig plaster-applikasjon, vedvarende effekt i 2-3 måneder) (NSAIDs / Selektive COX-2-hemmere) Alternativt: gel-applikasjon av NSAID (Orudis o.l.)

70 NSAIDs og blødende ulcus NSAIDs alene gir 4 ganger økt risiko for blødende ulcus NSAIDs + steroider øker den risikoen fire ganger igjen 1 (=16 ganger) NSAIDs + SSRI = ganger økt risiko 2 NSAIDs + ASA eller AK = ganger økt risiko årlige NSAID-relaterte dødsfall i USA hos pas med RA og artrose (tilsv. 256 Norge) 4 1. Lanza FL. Am J Gastroenterol. 1998;93: Dalton SO. Arch Intern Med 2003;163: Hernandez-Diaz S. Arch Intern Med 2000;160: Wolfe, Lichtenstein & Singh. NEJM 1999;340:

71 Paracetamol Førstehåndspreparat ved artrose og mild-moderat muskel-skjelett-smerte (når inflammasjon ikke er et problem) Relativt atoksisk (men 6.mai på FDA watch-list pga. noen rapp. alv. hudreaksjoner: FDA is not suggesting that clinicians should stop prescribing it, or patients stop taking it) Maksdose 4000 mg/d (evt mg/d) NB! Bruk av kombinasjonspreparater og vedbehovs -medisin kan gi for høye døgndoser!

72 Paracetamol Ceiling-effekt Kombinasjon med NSAID gir ikke bedre effekt (bortsett fra ved inflam.komponent) Kan øke effekten av warfarin (Marevan) Kronisk bruk kan gi nyreskader Leverskader forekommer, spesielt ved langvarig ikke ubetydelig alkoholbruk ( 2-3 drinks per day )

73 Paracetamol- / kodeinkombinasjoner og andre svake, korttidsvirkende opioider Paralgin forte major - minor Pinex forte - major Tramadol Disse bør helst unngås (evt. kun benyttes ved kortvarige akutte smertetilstander) Ref. både norske og internasjonale smertebehandlingsmiljøer

74 DDD av analgetika solgt i Norge i % paracetamol 13% sterke opioider 57% korttidsvirkende svake opioider (Paralgin Forte /Major / Minor og Pinex Forte /Major også inkl. en liten andel tramadol) 57% overraskende på bakgrunn av SLVs anbefaling om at ved smerter som forventes å bli sterke og vedvarende, er det hensiktsmessig å starte direkte med lengrevirkende, sterke opioider i stedet for kortvirkende svake

75 Bakgrunn for SLVs anbefaling Mye bivirkninger i forhold til oppnådd smertestillende effekt Kodein i seg selv har ingen smertestillende effekt! Kodein (dels også tramadol) er nemlig prodrugs og helt avhengig av å bli aktivert av cytokrom P450- isoenzymet CYP2D6 til en aktiv smertestillende morfinmetabolitt 10% mangler aktivt CYP2D6 Dessuten hemmes CYP2D6 bl.a. av SSRIene paroxetin (=Seroxat) og fluoksetin (=Fontex), samt av bupropion (=Zyban / Wellbutrin Retard) og av enkelte antipsykotika Multifarmasi m/interaksjonsproblemer kan også hemme CYP2D6

76 Alternativ Lavdosert lengrevirkende opioid: f.eks. buprenorfin smerteplaster (=Norspan) er i samsvar med SLVs anbefalinger

77 Smertebiblioteket 1.) prof. Harald Nygaard: Kroniske ikke-maligne smerter hos personer med demens 2.) dosent Dagmar Westerling: Behandling av smerte eldre pasienter 3.) dosent Mads Werner og prof. Ulf E. Kongsgaard: Opioidindusert obstipasjon

78 Presentasjonen er egentlig slutt her, men de fem første etterfølgende slidene ble helt kort kommentert til slutt i forelesningen. Etter de fem slidene følger en del slides som det ikke var tid til å ta med i presentasjonen, men som muligens kan være av interesse for noen av dere.

79 Lister med medikamentadvarsler Norsk Geriatrisk Forenings STOPP-liste over risiko -medikamenter for gamle: www. legeforeningen.no/asset/51074/1/51074_1.pdf NorGeP-kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter: www. legeforeningen.no/asset/45377/1/45377_1.pdf

80 Interaksjoner Reppe LA, Sandstad HG, Spigset O, Schjøtt J. Hvordan er kvaliteten på omtalen av interaksjoner i Felleskatalogen? Farmaceutisk Tidsskr 2011; 119(10): Felleskatalogens omtale av effekter og håndteringsanbefalinger for interaksjoner er mangelfull. Det er vanskelig å skille klinisk relevante interaksjoner fra ikke klinisk relevante. Dette taler for at andre informasjonskilder bør foretrekkes i hverdagen. NB: DRUID / Komplett medik.liste for alle nye pas. legges inn i DRUID, gjentas ved endring.

81 DRUID:

82 NB: Man vil så få opp advarsler på fire forskjellige alvorlighetsnivåer (evt. en melding om ingen interaksjonsfare ):

83 Forts. varsler man evt. får opp:

84 Strukturert elektronisk pasientjournalsystem for fremtiden Nærmere omtale på: Et komplett, godt integrert journalsystem for både pleie- og lege-delen Min drøm: Full sammensmelting av SAM-AKS / Kompetanse-sentrets utredningsverktøy og Emetras journalsystem Kjell Krüger / Magne Rekdal (NB:DRUID) Automatiske interaksjonsanalyser! (DRUID) Automatisk varsling ved brudd på NorGeP Automatisk varsling om patologiske lab.verdier / patologisk INR osv.

85 Takk for oppmerksomheten!

86 Her følger noen slides som det ikke var tid til å ha med i presentasjonen. Det er i selve presentasjonen ovenfor også lagt inn noen få slides som jeg pga. tidsaspektet måtte plukke ut av presentasjonen i siste liten.

87 Ikke-farmakologisk behandling av smerte De tiltak som oftest blir anbefalt, er de som eldre liker dårligst (trening og øvelser +medisiner) Eldre foretrekker massasje, lokalbehandling (varme, kulde), samt kognitive strategier som sosiale sammenkomster, besøke naboen, musikk, bønn og humor. Gloth FM. J Am Geriatr Soc Feb;49(2): Lansbury. Disabil Rehabil. 2000; 22(1-2):2-14.

88 Smerteanamnese (evt. komparentbasert) Debut, mønster, varighet, lokalisasjon, intensitet og karakter Forverrende eller lindrende faktorer Smertens virkning på pasienten Fullstendig legemiddelanamnese, også reseptfrie midler og naturpreparater Øvrige sykdommer Smertens virkning på kognisjon, sinnsstemning, søvn, ADL, appetitt og naturlige funksjoner

89 Paracetamol på FDAs obs.liste (6.mai 2013) All products containing acetaminophen appear on the latest watch list ( ) because of reports of severe skin reactions. By putting the drug on the watch list, the FDA is not suggesting that clinicians should stop prescribing it, or patients stop taking it, FDA says.

90 Bivirkninger av NSAIDs ( inkl. COX-2-hemmere) Nedsatt nyrefunksjon Hjertekarpåvirk. / kan utløse hjertesvikt Hjerneslag Hyperkalemi Gastrointestinale sår og blødning Kognitiv dysfunksjon Griffin 2000, Page & Henry 2000, Brater et al 2001

91 Smerteutredning En enkel fysisk funksjonstest som Timed Up and Go (TUG) bør også inngå i utredningen Fra sittende stilling skal man reise seg opp, gå tre meter, snu, gå tilbake og sette seg ned. Dersom pas. ikke klarer dette på 20 (30) sekunder, indikerer det både et hjelpebehov og økt fallrisiko Herr, K. Pain assessment in cognitively impaired older adults. Am J Nurs. 2002;102:65-67

92 I USA 16,500 årlige NSAID-relaterte dødsfall blant pas med RA eller artrose 1 Tilsvarer 256 / år i Norge Behandling med PPI reduserer risikoen for ulcus med 60-70%, men eliminerer den ikke 2 og beskytter ikke mot de andre bivirkningene 3 1. Wolfe, Lichtenstein & Singh. NEJM 1999;340: Laine Dubois et al, 2004.

93 NSAIDs Noe bedre effekt enn paracetamol ved inflammatorisk smerte Når paracetamol ikke virker og der er identifiserbar inflammasjon, kan NSAID evt. COX-2-hemmer komme på tale som et kortvarig behandlingsforsøk

94 ESAS (Edmonton Symptom Assessment System) Et mer holistisk verktøy Ni VAS-skalaer om smerte og ulike typer av fysisk og psykisk ubehag Én VAS-skala med et generelt spørsmål om hvordan man har det. Bruera E, Kuehn N, Miller MJ, Selmser P, Macmillan K. The Edmonton Symptom Assessment System (ESAS): a simple method for the assessment of palliative care patients. J Palliat Care. 1991;7(2):6-9.

95 ESAS 1. Smerte i ro 2. Smerte ved bevegelse 3. Slapphet 4. Kvalme 5. Tungpust 6. Munntørrhet 7. Matlyst 8. Angst / uro 9. Trist / deprimert 10. Alt tatt i betraktning: Hvordan har du det i dag?

96 Smerteutredning Vurdering av kognitiv funksjon skal inngå i utredningen Alle geriatriske pasienter skal vurderes med tanke på depresjon En enkel funksjonstest bør inngå, som for eksempel Up and Go Test Fra sittende skal man reise seg opp, gå tre meter, snu, gå tilbake og sette seg ned. Tid >20 sekunder indikerer økt fallrisiko Både pasientens egen beskrivelse og resultat av tester skal dokumenteres Herr, K. Pain assessment in cognitively impaired older adults. Am J Nurs. 2002;102:65-67

97 Opiater, dosering Start med kortvirkende sterke (f.eks. Oxynorm) Skifte til langvirkende når dosen er uttitrert (Oxycontin) Dersom det ofte er behov for ekstradoser, bør den faste dosen økes

98 Opiater, avhengighet Frykten for avhengighet er overdreven Erfaringsmessig ikke et problem hos eldre uten tidligere misbruk Utilstrekkelige doser et større problem Fast dosering heller enn ved behov

99 Opiater Opiater er grunnsteinen i behandling av cancersmerte Begynner å bli stadig mer brukt også ved kronisk ikke-malign smerte Langtidsbruk av opiater betydelig mindre farlig enn langtidsbruk av NSAID

100 Opiater Fysisk avhengighet er en uunngåelig konsekvens av langtidsbruk Seponering går likevel greit dersom man trapper ned på en adekvat måte

101 Opiater bivirkninger hos eldre Nevrologiske, kognitive, atferdsmessige og gastrointestinale Ataksi, svimmelhet, fall, sedasjon Nedsatt konsentrasjonsevne, kløe, forstoppelse Alvorlige bivirkninger er sjeldne Myoklonus Bevissthetstap Delirium Hypoxi eller livstruende respirasjonsdepresjon

102 Opiater, Kardiovaskulære effekter Perifer vasodilatasjon som kan gi ortostatisk hypotensjon. Histaminfrisetting med kløe, flushing, røde øyne og svetting kan opptre og bidra til ortostatisk hypotensjon

103 Opiater - Forstoppelse Skal forebygges Kontaktlaksantia må brukes Sennapreparater: Pursennid, Senokot, X- prep Andre kontaktlaksantia: Dulcolax / Toilax (inneholder begge samme stoff) og Laxoberal NB: Prof. Ulf E. Kongsgaard: Opioidindusert obstipasjon (Mundipharmas Smertebibliotek)

104 Forstoppelse, forebygging Unngå bulkpreparater Tilstrekkelig væskeinntak Trim og fysisk aktivitet Etter 3 dager uten avføring, rektalpalpere!

105 Hvordan få mistanke om depresjon? 1. Er du stort sett tilfreds med livet ditt? 2. Kjeder du deg ofte? 3. Føler du deg ofte hjelpeløs? 4. Foretrekker du å bli hjemme fremfor å gå ut og gjøre nye ting? 5. Føler du deg ganske nytteløs slik du er nå? 2 depressive svar: sens 97%, spes 85%

106 Prof. H. Nygaard & al. Tidsskr. DNLF nr.10, 2005; 125: Påpeker i likhet med andre studier at kognitiv svikt og demenssykdom gir dårligere smertebehandling Og at sykehjemspasienter med kommunikasjons vansker ofte blir underbehandlet for smerte

107 Forts. prof. H. Nygaard & al. Tidsskr. DNLF nr.10, 2005; 125: Flere enn 30% av sykehjemspasienter med alvorlig mental svikt er likevel i stand til å formidle sine smerteinntrykk Men der er et stort forbedringspotensial mht. smerte-vurdering hos pas. med komm.vansker Likeså også et stort behov for mer systematisk vurdering av mulig smerte hos pas. som kommuniserer dårlig

108 Diagnosen gjør forskjellen Pasienter med kognitiv svikt (og som i hht. ICD10 kunne vært klassifisert som demente, men som IKKE hadde fått diagnose-merkelappen demens i sykehjemsjournalen) fikk smertestillende ( behovsmedisin ) like ofte som kognitivt velfungerende pasienter Men dersom diagnosen demens var ført i journalen, viste forskjellene seg: de uten demensmerkelappen fikk smertestillende behovsmedisin utdelt 3 ganger så ofte som de som hadde fått demensmerkelapp ALTSÅ: Også i helsetjenesten(!) tror man på det folk rapporterer om sin smerte, men tydeligvis IKKE dersom man vet at de er demente H. Nygaard et al: Tidsskr. DNLF nr.10, 2005; 125:

109 Prof. H. Nygaard & al. Tidsskr. DNLF nr.10, 2005; 125: Sykehjemspasienter med kommunikasjons vansker er ofte underbehandlet for smerte Kognitiv svikt og demens gir dårligere smertebehandling

110 Prof. H. Nygaard & al. Tidsskr. DNLF nr.10, 2005; 125: Sykehjemspasienter med kommunikasjons vansker er ofte underbehandlet for smerte Pasienter som ikke kunne besvare spørsmål om de hadde hatt smerte siste 7 dager ble kategorisert som ikke-kommunikative 42 % av de alvorlig kognitivt reduserte kunne besvare spørsmålet om smerte 68 % av de moderat kognitivt reduserte do. 97 % av de kognitivt velfungerende likeså

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer.

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer. Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer. Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Sykehjemsoverlege Olav Aga olav.aga@c2i.net NSHs Landskonferanse 26. - 27.sept.

Detaljer

Smerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd

Smerte-diagnostikk og smertebehandling. pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd Smerte-diagnostikk og smertebehandling hos demenssyke pasienter og hos demenssyke pas. med utfordrende adferd Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Olav Aga Lørenskog 19.april 2012 olav.aga@c2i.net

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for alders og sykehjemsmedisin Tema Smertevurdering og -behandling: Hvorfor er det så vanskelig? Forekomsten

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase Skjelettet er bygget opp av knokler. Det finnes to typer knokkelvev: Det ytre

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Det var i Telemark det begynte

Det var i Telemark det begynte Pasienter med demens og deres behov for god palliativ symptomlindring Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege ved langtidsavdelingene i Nedre Eiker kommune Det var i Telemark det begynte Behandlingsavklaring

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

SMERTER HOS KREFTSYKE

SMERTER HOS KREFTSYKE SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015 Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Begreper i smertemedisin

Begreper i smertemedisin Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT Kjære lege Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Eldre og Palliasjon 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Palliasjon Dødelig kreft, lindring av kreftrelaterte smerter, relativt yngre pasienter Flertallet

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer