MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KLINKENBERGHAUGEN Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 28/09 ORIENTERING 29/09 30/09 31/09 32/09 33/09 34/09 FELLES RETNINGSLINJER FOR AREALFORVALTNING RUNDT RANDSFJORDEN REGNSKAP FOR NÆRINGSFONDET/KRAFTFONDET/DA-FONDET 2008 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2008 SEKRETARIATSFUNKSJON FOR KONTROLLUTVALG DOKKA KULTURSTASJON - VIDERE FRAMDRIFT KJØP AV JERNBANEAREALER NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 28/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 4156/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1198 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: JSN Utskrift til: ORIENTERING 1. Økonomiprosjekt balanse NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. juni Jarle Snekkestad rådmann

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 29/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2874/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/473 Saksbeh.: Anna Ekrem Arkivnøkkel.: L10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ANE Utskrift til: FELLES RETNINGSLINJER FOR AREALFORVALTNING RUNDT RANDSFJORDEN Sammendrag: Randsfjordforbundet har vært initiativtaker til å utarbeide forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randsfjorden. En arbeidsgruppe har i to år jobbet med forslaget, som rundt årsskiftet var ute på høring. Det kom inn høringsuttalelser fra NVE, Næringsrådet i Gjøvikregionen, Randsfjorden Grunneierforening, Hadeland Reiseliv, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen og politisk uttalelse fra fylkesutvalget. Forslaget er basert på en felles oppfatning i de fire kommunene rundt fjorden av at området har større potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke på reiseliv, næringsutvikling og verdiskaping. Det er også en felles oppfatning at utviklingen i områdene langs Randsfjorden må være bærekraftig. For å få til en helhetlig forvaltningspraksis for Randsfjordsområdet er det viktig å ha mest mulig felles arealbestemmelser og retningslinjer for arealforvaltning i de fire kommunene rundt fjorden: Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker. Vedlegg: Forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden i Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner. Høringsuttalelser. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

4 Saksopplysninger: Med utgangspunkt i Østlandsforskning forprosjektrapport om Nærings og reiselivsutvikling i Randsfjorden datert oktober 2005, tok Randsfjordforbundet initiativet til å utarbeide forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning langs Randfjorden. For å arbeide med dette ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av arealplanleggerne i de 4 Randsfjordkommunene. Arbeidsgruppa arbeidet i 2007 og 2008 med det forslaget til retningslinjer som nå foreligger. Underveis har det vært flere møter i arbeidsgruppa samt møter med Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen, Gjøvik Næringsråd og Randsfjordens Grunneierforening. Arbeidet har vært ledet av sekretær i Randsfjordforbundet. Randsfjordforbundets styre vedtok i styremøte 9. desember 2008 å sende forslaget til retningslinjene på høring til regionale og fylkeskommunale organer, grunneierforeninger, fiskeforeninger m.fl. med høringsfrist 14. februar I løpet av høringsrunden har det også vært arrangert et åpent møte på Randsfjorden Gjestegård 3. februar 2009 der alle høringspartnere og andre var invitert. Møtet ble besøkt av 60 personer. Det har kommet inn høringsuttalelser fra NVE, Næringsrådet i Gjøvikregionen, Randsfjorden Grunneierforening, Hadeland Reiseliv, Fylkesmannen i Oppland, Statens Vegvesen og politisk uttalelse fra fylkesutvalget i møte 3. mars NVE: har anbefalt at følgene tekst tas inn i retningslinjene: Ny utbygging skal ikke være i konflikt med flom, erosjon eller ras, jfr. gjeldene retningslinjer fra NVE Ellers ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Denne setningen er tatt inn i retningslinjenes bestemmelser Næringsrådet i Gjøvikregionen: peker bl.a. på retningslinjene som et svært viktig tiltak for næringsutvikling, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Hadeland Reiseliv: peker bl.a. på at det ikke må bli for vanskelig å få godkjent næringsutvikling utenom de områder som er foreslått, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. Randsfjorden Grunneierforening: sier bl.a. at føringene i forhold til allmennhetens interesser ikke må bli for stramme i forhold til utbygging, men har ingen forslag til endring av teksten i retningslinjene. På årsmøte i grunneierforeningen 26. februar 2009 ble det stilt spørsmål ved om prosjekter kunne behandles uavhengig av kommuneplanrevisjonene hvert 4. år. Fylkesutvalget har i møte vedtatt: - Fylkesutvalget mener de foreslåtte retningslinjene gir gode føringer for kommunenes videre planlegging av utvikling og forvaltning av de verdifulle områdene rundt Randsfjorden. - Det oppfordres til å ta med et punkt med anbefaling om at kulturminne- og kulturmiljøverdier må avklares i kommuneplanens arealdel. - Retningslinjene er i samsvar med nasjonale og regionale føringer for en bærekraftig arealog ressursforvaltning, og fylkeskommunen vil forholde seg til de foreslåtte retningslinjene som retningsgivende for uttalelser til planer og tiltak i planområdet. Side 4

5 På styremøte i Randsfjordforbundet 2. mars 2009 ble det fattet følgende enstemmig vedtak: Randfjordforbundets styre anbefaler ovenfor kommunestyrene i Jevnaker, Gran og Nordre Land at det blir innført en 50 meters byggeforbudssone slik som det er i Søndre Land i dag. Jevnaker, Gran og Nordre Land har i dag en 100 meters byggeforbudssone. Dette vedtaket ble referert på Generalforsamlingen 12. mars 2009 uten merknader. Vurdering: Det er positivt at det nå foreligger forslag til felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden. Forslaget er basert på en felles oppfatning i de fire kommunene rundt fjorden av at området har større potensial enn det som hittil er utnyttet med tanke på reiseliv, næringsutvikling og verdiskaping. Det er også en felles oppfatning at utviklingen i områdene langs Randsfjorden må være bærekraftig. Å ta vare på kvalitetene i naturgrunnlaget fjorden, strandsonen, kulturlandskapet og villmarka på åsen er en forutsetning for å utnytte de samme kvalitetene for å skape positiv utvikling. I forslaget til retningslinjer er følgende foreslått som overordnet mål for felles retningslinjer: Samarbeid om positiv utvikling gjennom å ta vare på de kvaliteter og ressurser som Randsfjorden og området har, samtidig som de nyttes til verdiskaping i næringslivet og utvikling for felles beste Det skal arbeides for å få flere arbeidsplasser og flere tilreisende uten at det går på bekostning av men blir til fordel for allmennhetens interesser og områdets viktige kvaliteter. Randfjorden strekker seg over fire kommuner. For å få til en forvaltningspraksis som baserer seg på å se området som en helhet er det viktig å ha mest mulige felles arealbestemmelser og retningslinjer for arealforvaltning i de fire kommunene rundt fjorden: Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker. Rådmannen vil vise til at det foreliggende forslaget til retningslinjer har vært utarbeidet i et samarbeid mellom de 4 Randsfjordkommunene. Underveis har arealplanleggerne avklart spørsmål internt i den enkelte kommune. Det foreliggende forslaget må dermed betraktes som et forslag som er gjennomarbeidet og faglig godt forankret i de fire kommunenes kommuneplanlegging og arealplanlegging. Når det gjelder spørsmålet om byggeforbudssone langs Randsfjorden, vil rådmannen peke på at det i den nye plan- og bygningsloven er presisert at byggeforbudssonene ( 1-8) også skal gjelde vann og vassdrag i innlandet. Regjeringen presiserer at reglene om byggeforbud i 100- metersbeltet skal strammes inn, og at mulighetene til å gi dispensasjoner skal begrenses. Rådmannen foreslår på denne bakgrunnen at forslaget i retningslinjene beholdes uforandret på dette punktet. På bakgrunn av innspillet fra Randsfjorden grunneierforening vedr. revisjon av kommuneplanene, er forslaget til retningslinjer justert slik at det signaliseres at prosjekter som vurderes til å ha spesielt positiv betydning i forhold til intensjonene i de felles retningslinjene vil kunne tas opp i løpet av en planperiode. Slike prosjekter kan for eksempel behandles som kommunedelplaner eller reguleringsplaner, eller føre til en revisjon av arealdelen raskere enn det kommunen hadde planlagt. Jfr. for øvrig de nye reglene i plan- og bygningslovens 10-1 om kommunal planstrategi. Side 5

6 Forslaget fra NVE om et tillegg vedr. flom, erosjon og ras er innarbeidet i forslaget, og i høringsperioden har det ikke kommet inn andre vesentlige innvendinger mot forslaget til arealretningslinjer. Rådmannen anbefaler at forslaget tas inn i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel, og tilpasses til kommunens øvrige bestemmelser og retningslinjer. De overordnede prioriteringene og vurderingene som har ligget til grunn for dette arbeidet bør innarbeides ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg bør kommunen arbeide for å finne fram til konkrete områder langs fjorden der det kan tilrettelegges for f.eks. reiselivsanlegg og utleiehytter eller andre positive tiltak. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge fram slikt forslag til vedtak for kommunestyret: 1. Felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden innarbeides i bestemmelsene og retningslinjene ved revidering av kommuneplanens arealdel i Nordre Land kommune. 2. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel tar kommunen opp forslaget om å finne fram til konkrete områder langs fjorden der det kan tilrettelegges for f. eks. reiselivsanlegg og utleiehytter eller andre tiltak. 3. De overordnede prioriteringene og vurderingene som har ligget til grunn for arbeidet med felles retningslinjer bør innarbeides ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Anna Ekrem saksbehandler Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden innarbeides i bestemmelsene og retningslinjene ved revidering av kommuneplanens arealdel i Nordre Land kommune. 2. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel tar kommunen opp forslaget om å finne fram til konkrete områder langs fjorden der det kan tilrettelegges for f. eks. reiselivsanlegg og utleiehytter eller andre tiltak. 3. De overordnede prioriteringene og vurderingene som har ligget til grunn for arbeidet med felles retningslinjer bør innarbeides ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Side 6

7 Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 30/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3467/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1024 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 242 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: GSL Utskrift til: REGNSKAP FOR NÆRINGSFONDET/KRAFTFONDET/DA-FONDET 2008 Sammendrag: Årsregnskapet for kommunens Kraftfond/Næringsfond/DA-fond 2008 godkjennes. Vedlegg: * Regnskap for næringsfond/kraftfond 2008, datert * Regnskap for DA-fond 2008, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Næringsfondet som fortrinnsvis skal benyttes til næringsformål hadde ved inngangen til 2008 en fondskapital på kr ,-. Minimum fondskapital i..h.t. vedtektene er på kr ,- (avsatt bundet driftsfond konto ). Ved utgangen av 2008 var samlet fondskapital på kr ,74, dvs. en nedgang på kr ,26. Pr var det ikke utestående midler fra fondet, så frie disponible midler ved inngang 2009 utgjorde kr ,74. DA-midler er statlige midler innført som kompensasjon for ikke-redusert arbeidsgiveravgift. Midlene skal fortrinnsvis benyttes til næringsformål. Ved inngangen til 2008 var det ikke foretatt noen avsetninger. Midlene avsettes til bundet driftsfond konto Ved utgangen av 2008 var samlet fondskapital på kr ,00. Pr var det ikke utestående midler fra fondet.

9 Vurdering: Rådmannen vil anbefale at regnskapet godkjennes Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre godkjenner regnskap for Nordre Land kommunes kraftfond/næringsfond for Nordre Land kommunestyre godkjennes regnskap for Nordre Land kommunes DAfond for Regnskapet oversendes til fylkesmannen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Jarle Snekkestad Rådmann Geir Steinar Loeng Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre godkjenner regnskap for Nordre Land kommunes kraftfond/næringsfond for Nordre Land kommunestyre godkjennes regnskap for Nordre Land kommunes DAfond for Regnskapet oversendes til fylkesmannen. Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 31/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2799/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/830 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 216 &14 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2008 Sammendrag: Kontrollutvalgets årsrapport 2008 tas til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kontrollutvalget i Nordre Land behandlet i sak 12/2009 årsrapport for 2008 og fattet følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport for 2008 vedtas og oversendes kommunestyret til orientering. Vurdering: Årsrapporten tas til orientering. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport 2008 tas til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. juni Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

11 Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 32/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3778/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1113 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: JSN Utskrift til: SEKRETARIATSFUNKSJON FOR KONTROLLUTVALG Sammendrag: Det gjennomføres en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordførerne i regionen å velge leverandør av tjenesten. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fra 2004 ble det endringer i lov og forskrifter slik at revisjonen ikke lenger kunne fungere som sekretariat for kontrollutvalgene. Det er i henhold til kommunelovens 77 nr 10 kommunestyret som sørger for at kontrollutvalget får sekretærbistand. Dette kan enten skje ved at det tilsettes en egen sekretær, at det inngås et interkommunalt samarbeid om dette eller at en går ut i markedet og ber om tilbud på tjenesten. Kommunene i Gjøvik-regionen gikk i 2004 sammen om å utlyse en konkurranse til utøvelse av tjenesten og Kjetil Solbrækken ble tildelt oppdraget. Kommunestyrene vedtok den gang at rådmennene sørget for tilrettelegging og gjennomføring av konkurransen og regionrådets arbeidsutvalg ble delegert myndighet til å velge leverandør. Avtalen løper ut nå og det må derfor gjennomføres en ny konkurranse.

13 Vurdering: Etter det rådmannen kjenner til har denne måten å samarbeide om oppdraget på og den løsning som ble valgt fungert godt. Rådmannen vil derfor tilrå at en fortsatt samarbeider på samme måte som sist. Rådmennene sørger for at det gjennomføres en konkurranse i samsvar med lov om offentlige anskaffelser og ordførerne får fullmakt til å velge leverandør etter at lederne for kontrollutvalgene er konsultert. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Det gjennomføres en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordførerne i regionen å velge leverandør av tjenesten. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mai Jarle Snekkestad rådmann Behandling i Formannskapet: Vedtak: Det gjennomføres en ny konkurranse om sekretariat for kontrollutvalget. Det delegeres til ordførerne i regionen å velge leverandør av tjenesten. Side 13

14 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 33/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3664/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2770 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: 614 D1 &40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Faggruppe økonomi Revisjonen Sentraladministrasjonen Kultur Kulturskolen Drift og eiendom Landsbylauget Landsbyen Næringshage Randsfjordmuseene AS Torpa og Nordre Land Frivilligsentral Valdresbanen AS / Nye Valdresbanen DOKKA KULTURSTASJON - VIDERE FRAMDRIFT Sammendrag: Forstudien for Dokka Kulturstasjon ble gjennomført i mars og april 2009, og resultatene mottatt av rådmannen 4. mai. I tråd med anbefalingen i forstudiens fagrapport foreslår rådmannen at kommunen tilbyr Valdresbanen AS og Frivilligsentralen permantente lokaler i stasjonsbygningen, og at det etableres et forprosjekt der Dokka kulturstasjon utredes videre med fokus på opparbeiding av uteområdet, bevaring av bygningsmiljøet og etablering av et flerbruks kulturbygg og et moderne aktivitetsanlegg for ungdom. Vedlegg: Dokka Kulturstasjon, forstudiens fagrapport, datert Vedrørende kulturhistorisk vurdering av bygningsmassen ved Dokka stasjon. Sammendrag, datert , av Dag Lindbråten, Bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene AS.

15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Dokka Kulturstasjon, forstudiens sluttrapport, datert Kulturhistorisk vurdering av bygningsmassen ved Dokka stasjon. Vurdering av de enkelte bygninger og områder, datert april 2009, av Dag Lindbråten, Bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene AS. Bygningsteknisk registrering og vurdering av bygningsmassen på Dokka stasjon, av SBG Byggprosjekt, utført mars/april Dokka sentrum stasjonsområdet, situasjonskart pr Formannskapssak 19/09, Dokka Kulturstasjon - forstudie. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 19/09 Dokka Kulturstasjon prosjektplan for forstudie med en kostnadsramme på kr ,-, finansiert med kr ,- innenfor egne rammer og kr ,- ved bruk av DA-midler. Prosjektplanens utgangspunkt var at forstudien skulle gjennomføres i løpet av mars og april Formannskapet presiserte at en i arbeidet med Dokka Kulturstasjon ikke måtte legge opp til en utvikling som hindrer evt. framtidig trafikk på Valdresbanen, og at Valdresbanen AS og Nye Valdresbanen bør være samarbeidspartnere i prosjektet. Sluttrapport og fagrapport inkl. vedlegg ble levert rådmannen 4. mai. Sluttrapporten viser at forstudien ble gjennomført som planlagt. Fagrapporten definerer Dokka Kulturstasjon til å omfatte hele stasjonsområdet, inkludert gamle Dokka bruk, med i alt 16 bygninger. Fagrapporten inneholder en tematisk vurdering av områdets og bygningenes brukspotensial, samt en anbefaling av mulige tiltak med antatt investeringsbehov og foreløpig oversikt over årlige driftskostnader etter full utbygging. I forbindelse med forstudien er det foretatt to uavhengige registreringer av bygningsmassen. SBG Byggprosjekt har vært engasjert til å gjennomføre en teknisk registrering med antatte rehabiliteringskostnader. Bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene, Dag Lindbråten, har foretatt en kulturhistorisk vurdering av bygningsmassen og stasjonsområdets betydning for Dokkas identitet. De to registreringene foreligger i sin helhet som vedlegg til fagrapporten. Fagrapportens sammenfattes slik: Prosjektleder anbefaler at Nordre Land kommune kjøper jernbaneverkets eiendommer øst før jernbanelinjen i Dokka sentrum, og raskest mulig tar stasjonsbygningen i bruk som Frivillighetens hus. Dokka kulturstasjon utredes videre gjennom et forprosjekt med utgangspunkt i 7 konkrete punkter med fokus på opparbeiding av uteområdet, bevaring av bygningsmiljø og etablering av et flerbruks kulturbygg og et moderne aktivitetsanlegg for ungdom. Vurdering: I fagrapporten anbefaler prosjektleder at Nordre Land kommune kjøper jernbaneverkets eiendommer nordøst for jernbanelinjen. Spørsmålet om erverv behandles i en egen sak, og i vurderingen nedenfor forutsetter rådmannen at det fattes vedtak om kjøp av de aktuelle områdene med påstående bygninger. Side 15

16 Rådmannen er av den oppfatning at forstudien bekrefter tidligere antagelser om at stasjonsområdet på Dokka, inkludert gamle Dokka bruk, har store utviklingsmuligheter. Området, som i dag på det nærmeste ligger brakk, kan forvandles til et attraktivt møtested for så vel innbyggere som tilreisende. Hva kommunen gjør med stasjonsområdet er viktig for utviklingen av Landsbyen Dokka, og vil kunne bli både et verdifullt grøntområde og et sentrum for kulturell utfoldelse. Bygningene, og området som helhet, synes å ha stor verdi, både ut i fra en kulturvernfaglig vurdering og som utgangspunkt for nye kulturbaserte aktiviteter. Rådmannen foreslår derfor at det avsettes midler til å gjennomføre et omfattende forprosjekt der punktene i fagrapportens anbefaling legges til grunn. Uavhengig av forprosjektet bør det snarest mulig utarbeides en oversikt over umiddelbare driftskostnader knyttet til de nyervervede bygningene, og hvilke strakstiltak som evt. må iverksettes for å hindre at de bygningene som ikke skal rives forfaller ytterligere. Både Valdresbanen AS / Nye Valdrebanen og Torpa/Nordre Land Frivilligsentral har uttrykt ønske om permanent tilhold i stasjonsbygningen. Da forprosjektet nødvendigvis må ta relativt lang tid, ser rådmannen det som riktig å tilby Frivilligsentralen og Valdresbanen permanente lokaler i stasjonsbygningen umiddelbart etter at et evt. kjøp er gjennomført. Dette vil sikre kulturrelatert aktivitet basert på frivillig innsats i området allerede fra starten av. Rådmannen mener at dette vil gi positive signaler om hva kommunen ønsker å utvikle området til, samtidig som publikum venner seg til at foregår slik aktivitet i området. Frivilligsentralen finansieres med 60% statlige og 40% kommunale midler. I 2008 utgjorde det kommunale tilskuddet kr ,- - husleie kr ,- = kr ,-. Denne ordningen kan videreføres dersom Frivilligsentralen flyttes fra Parken til stasjonsbygningen. I tråd med fagrapportens anbefaling foreslår rådmannen i tillegg at kommunen øker sitt tilskudd til Frivilligsentralen med kr ,- pr. år fra 2010 (evt. økt tilskudd for 2009 vurderes i forhold til når flyttingen gjennomføres). Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune tilbyr snarest mulig Valdresbanen AS og Torpa/Nordre Land Frivilligsentral permanente lokaler i stasjonsbygningen. Etter flytting til stasjonsbygningen økes kommunens tilskudd til driften av Frivilligsentralen med kr ,- pr. år. 2. Kommunestyret bevilger kr ,- finansiert ved bruk av disposisjonsfond, til et forprosjekt for videre utvikling av Dokka Kulturstasjon. Utgangspunktet for forprosjektet er anbefalingen i forstudiens fagrapport som fokuserer på opparbeiding av uteområdet, bevaring av bygningsmiljøet og etablering av et flerbruks kulturbygg og et moderne aktivitetsanlegg for ungdom. Side 16

17 3. Uavhengig av forprosjektet utarbeides det snarest mulig en oversikt over umiddelbare driftskostnader knyttet til de nyervervede bygningene, og hvilke strakstiltak som evt. må iverksettes for å hindre at de bygningene som ikke skal rives forfaller ytterligere. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mai Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug Behandling i Formannskapet: Marit M. Rønningen (AP) fremmet følgende forslag til erstatning for pkt. 1 i innstillinga: Det legges fram en egen sak vedr. Frivilligsentralen. Rådmannen fremmet følgende forslag som erstatning for innstillingens pkt. 2: Formannskapet tar forstudierapporten til orientering og legger til grunn at videre arbeid med utnyttelse av området blir integrert i prosjekt Ekte Landsbyliv. Avstemning: I Rønningens forslag til erstatning for pkt. 1 enstemmig vedtatt. II Rådmannens forslag om nytt pkt. 2 enstemmig vedtatt. III Pkt. 3 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det legges fram en egen sak vedr. Frivilligsentralen. 2. Formannskapet tar forstudierapporten til orientering og legger til grunn at videre arbeid med utnyttelse av området blir integrert i prosjekt Ekte Landsbyliv. 3. Uavhengig av forprosjektet utarbeides det snarest mulig en oversikt over umiddelbare driftskostnader knyttet til de nyervervede bygningene, og hvilke strakstiltak som evt. må iverksettes for å hindre at de bygningene som ikke skal rives forfaller ytterligere. Side 17

18 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 34/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3738/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1012 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 611 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ASA Utskrift til: KJØP AV JERNBANEAREALER Sammendrag: Nordre land kommune er av Rom Eiendom AS tilbudt å kjøpe arealer i området ved Dokka stasjon. Pristilbudet er på kr ,- Dette er et areal som det er viktig for kommunen å disponere, for på en avgjørende måte å kunne påvirke utviklingen i det sentrale området mellom Miljøgata og Dokka Bruk. Ervervet må også sees i sammenheng med en eventuell etablering av Dokka kulturstasjon. Tilbudet omfatter kjøp av areal og kjøp av bygninger. Ervervet av bygninger medfører at kommunen tar på seg drifts- og vedlikeholdskostnader. Ut fra en totalvurdering, der særlig beliggenheten av eiendommene tillegges stor vekt, tilråder rådmannen å kjøpe eiendommene. Vedlegg: Kart. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Rom Eiendom datert Oversikt over takster av areal og bygninger fra 2006 og Saksopplysninger: Det har gjennom lengre tid vært ført drøftinger mellom Jernbaneverket representert ved ROM Eiendom AS og Nordre Land kommune om kjøp av arealer og bygninger ved Dokka stasjon.

19 Kommunen kjøpte en del arealer i Det er nå snakk om arealer fra og med stasjonsbygningen og østover, areal mellom jernbanelinja og Dokka bruk og dessuten området som ble brukt som tømmerterminal. Se kart. I formannskapssak 69/07 ble det nedsatt et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, en fra rådmannsledelsen utpekt av rådmannen og enhetsleder for teknisk drift/eiendom. Fra rådmannsledelsen har Aage Sandlie deltatt. Teknisk drift og eiendom har siden vedtaket ble fattet fått ny leder i Asbjørn Strømsjordet. I formannskapssak 69/07 sies det under vurdering: Mandatet til forhandlingsutvalget vil i første rekke være å sjekke ut viljen hos Rom Eiendom AS til å innlede forhandlinger nå, og dernest eventuelt innlede forhandlinger ut fra de prinsipper som er nevnt, dvs. pris i forhold til arealbruk. Ut fra dette kan det utformes forslag til en kjøpekontrakt. Eiendommene ble taksert i Taksten legger til grunn visse reguleringsformål for verdifastsettelsen. Formålene vil endelig bli fastsatt gjennom kommunedelplan for Dokka og påfølgende reguleringsplaner. Taksten fra 2006 er fra Nordre land kommunes side blitt vurdert til å ligge høyt. Kommunen har derfor fått tatt en ny takst. Denne er gjennomgående noe lavere. På de eiendommer som er takst var samlet takst fra 2006 kr ,- På samme eiendommer kom siste takst ut med kr ,- Dette gir en differanse på kr ,- Gjennom de kontakter og møter kommunen har hatt med Rom Eiendom AS har en nå fått et tilbud på bordet. Dette omfatter flere eiendommer enn de som var taksert. Tilbudet ivaretar ikke forutsetningen i mandatet om prising i forhold til arealbruk. Det kan betraktes som et alti-ett tilbud. Tilbudet omfatter følgende eiendommer: Dokka stasjonsbygning Dokka godshus Dokka vokterbolig (Dokkalunden) Dokka tømmerterminal med adkomstareal Ubebygget stripe sør for spor og stasjon Tomteareal mellom vokterbolig og godshus med påstående garasjer Samlet prisforlangende er kr ,- I tillegg må kjøper, som vanlig er, bære omkostningene ved kjøpet. Disse vil være: tinglysingsgebyr med kr 1.548,- dokumentavgift med 2,5 % av kjøpesummen kr ,- Samlet kostnad ved ervervet kr ,- Side 19

20 Ervervet omfatter flere bygninger. Det er gjennomført en byggteknisk vurdering av disse, samt en kulturhistorisk vurdering.den kulturhistoriske vurderingen er utført av Dag Lindbråten, bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene AS. En del av det som er gjengitt nedenfor vil være en blanding av saksopplysninger og vurdering. Rådmannen har imidlertid valgt å ikke skille på det i det som er klippet inn fra Lindbråtens rapport, fordi det her går såpass over i hverandre at det kan være vanskelig å skille. For å ta den kulturhistoriske vurderinger først, så er følgende klippet fra rapporten til Dag Lindbråten: Funksjonalismen gjorde opprør mot fortidens stiletterligninger og dekor. Den tidlige funksjonalismen representerte saklighet, nøkternhet og enkelhet. Bygningens form skulle gi uttrykk for bygningens funksjon. I regionen finnes mange eksempler på boliger oppført i "byggmesterfunksjonalisme" hvor tradisjonell byggeskikk er videreført. Gjenreisingshuset, Den Norske Stats Husbank ble opprettet i 1946, hvor gjenreising og boligbygging ble satt øverst på dagsorden. Myndighetenes målsetting var at nordmenn burde eie sin egen bolig. Dette var i tråd med historiske tradisjoner. Landsomfattende arkitektkonkurranse i 1945 ga grunnlaget for gjenreisingshuset. Det ble tegnet flere typer, tilpasset landsdelene. Gjenreisingshuset var nøkterne bindingsverkhus i halvannen eller to etasjer med tilnærmet kvadratisk grunnflate med korsplanløsning og med saltak med lav takvinkel. Krav til lys og luft kombineres med tradisjonell utforming, men med sparsom detaljering. Bolighuset i Dokkalunden kombinerer disse stilretninger og framstår med god handverksutførelse. Huset er tilpasset flere bygninger på det sentrale stasjonsområdet og binder dermed hele området sammen. Det samlete garasjeanlegget, med den enkeltstående garasje med saltak, bygd for stasjonsmesteren, og garasjerekken utbygd i to etapper som kombinerer treverk og platekledning på en fin måte, framstår som spesielt bevaringsverdig og meget sjeldent. Anlegget beskriver deler av privatbilismens utvikling hvor bilen etter hvert ble allemannseie. Side 20

21 Garasjeanlegget ved Dokkalunden. Stasjonsparken. I begynnelsen av forrige århundre var det vanlig å anlegge stasjonspark, gjerne etter datidens stilretning. Flere av disse ble modernisert på 1950-tallet hvor busker og trær rammet inn en rektangulær plen. Ut mot perrongen var det benker og staudebed. En vannfontene hørte også med. Dette var en vanlig utforming for stasjonsparker, og Dokka stasjon hadde også sin. Side 21

22 Vannfontenen ved stasjonsbygningen. Bruk av bygningene. For bruk av bygninger og området er det viktig å ha fokus på muligheter for helårs næringsvirksomhet og kulturvirksomhet. Dette må sees i en helhetlig sammenheng, og ikke et enten eller. Den ene virksomhet kan utfylle den annen, og dermed også skaffe faste helårs inntekter for leietakere og eiere. Ikke minst er det viktig å ha virksomhet som er direkte tilknyttet den opprinnelige jernbanedriften. Skal Dokka stasjon framstå med sin historiske ekthet, er dette viktig. I dette bør det ikke ligge noen motsetning til annen bruk. Dette må kombineres med noe av den tradisjonelle virksomhet med kafè og restauranttilbud. Bygningene lokalisert til stasjonsområdet C kan være egnet til dette. Her bør det også ivaretas informasjon om Dokkas kulturhistoriske verdier. En stasjonsmesterleilighet med tidsriktig tilbakeført interiør kan være et slikt naturlig sted. Det er viktig at bygningene tas i bruk til allsidige formål. Området E, Dokkalunden med vokterboligen og garasjeanleggene, bør bevares som spesialområde for bevaring. Dette ut fra et føre-var prinsipp fordi det er viktig for framtiden å ta vare på gode bygningsmiljøer også fra tallet. Boligen kan innredes fra 1950-tallet som et bruksmuseum og brukes til publikumsformål for servering og utleievirksomhet med tidsriktig interiør og matservering. Det er viktig at framtidige bevaringsverdige bygningsmiljøer blir tatt vare på in situ. Dette er viktig også med tanke på formidling, slik at slike miljøer ikke må flyttes til museum. Om sommeren kan det være kafè med uteservering i hagen. En skjermende beplantning langs Storgata kan skape et rom for det. Side 22

23 Konklusjon Mye av bygningsmassen på Dokka stasjon er fine eksempler på stilretninger gjennom hele epoken fra etableringen tidlig på 1900-tallet og fram til bygg og boliger fra tallet. Arkitektur og lokal byggeskikk forenes i flere av bygningene, som framstår som eksempler på godt handverk og ivaretakelse av gode byggetradisjoner. Lokalisert på et avgrenset område, har disse bygningene stort potensiale for bred formidling av bygningshistoriske verdier, byggeskikk og næringshistorie. Mange av bygningene har også høy grad av estetiske verdier. Dokka stasjon framstår med et helhetlig jernbanemiljø som er unikt, fordi alt fra skinnegang, svingskive og ulike bygninger til ulike formål, er bevart. Dette må vektlegges i en framtidig bruk av bygninger og området rundt. Dokka stasjon er tettstedet Dokkas Genius Loci, stedets identitet, som forteller om stedets egenart, historiske tilblivelse og utvikling, og må regnes som særlig verdifulle kulturminner med et mangfoldig kulturmiljø. Dette har vært og må være sentralt i utviklingen Dokka som tettsted. I St.meld.nr.16 heter det at kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser, ødelegges de er de tapt for alltid. Videre heter det at, For hver krone det offentlige investerer i vedlikehold og rehabilitering av kulturhistoriske verdifulle miljøer, kommer ti kroner tilbake til samfunnet. BYGGTEKNISK VURDERING Den byggtekniske vurderingen er utført av SBG Byggprosjekt AS. Firmaet har vurdert alle bygningene som kan være aktuelle ved utforming av Dokka kulturstasjon. I denne saken tas kun med de bygninger som omfattes av ervervet. Side 23

24 Bygning Areal/etasjer Generell kommentar Garasje(brukt av ambulansen) 54,9 kvm i 1 etg. Sist benyttet som garasje. Ved en skikkelig opprustning kan den framstå som en pen bygning. Det stilles spørsmål ved om plasseringen er gunstig for den helhetllige utnyttelsen av området. Stasjonsbygning 293 kvm/ 2 etg. + kjeller Sanitæranlegg ok men gammelt i leiligheter. Noe nyere dato på anleggene i 1. etg. Elektriske installasjon av eldre dato. Det er registrert noen råteskader i bygget. Bygningen er av en slik forfatning at den må ivaretas. Det bør imidlertid gjøres noe forholdsvis raskt ellers vil bygningen snart forfalle. En opprustning av bygningen uten å tenke på annet enn bruk som i dag anslås til ca kr ,- eks. Mva. Godshus 370 kvm/ 1 etg. Bygningen er i ok stand slik den framstår og er forholdsvis fleksibel for senere utnyttelse. Dersom bygningen bare skal brukes som lager, kan den stå som den gjør. Noe forfall må påregnes. Dersom den skal utnyttes til noe annet enn lager, bør man sette i gang disse arbeidene forholdsvis raskt for å unngå mer forfall. Hvis vi tenker oss en grundig opprustning av bygget til fortsatt bruk som lager, vil jeg anslå kostnadene til ca kr ,-. Dersom man tenker bygget utnyttet til f.eks. småindustri med faste arbeidsplasser, vil nok kostnadene fort være i nærheten av kr ,- eks.mva. Stasjonsmestergarasjen 25 kvm/ 1 etg. En enkel liten garasje med et lite loft som kan nyttes til diverse lagring. Denne ansees som et rivningsobjekt. Dersom denne skal tas vare på, må denne restaureres raskt. Råteskader på utvendig panel rundt hele. En rehabilitering anslås til ca kr ,- eks mva. Side 24

25 Bygning Areal/etasjer Generell kommentar Dokkalunden garasjeanleggene 104 kvm / 1. etg Dersom ikke spesielle interesser for bruk av bygget kommer opp, foreslås riving av bygget. Bygget ser ikke ut til å ha særlig råteskader og det kreves ingen umiddelbar investering for å redde bygningen. Dokkalunden - uthus 25 kvm / 1 etg. Bygningen er utvendig malt, men har mye forfall. Råtne vindskier og dekkbord. Utvending kledning har råte og soppskader. Uthuset bør rives eller istandsettes umiddelbart. En istandsetting for å bevare bygningen anslås til ca kr ,- eks. Mva. Dokkalunden bolig 154 kvm/ 2 etg Bygget er helt ok, men trenger en oppussing. Egnet bare som bolig. Bygningen er den eneste i området som står igjen nord for jernbanelinja. Den ligger litt som et fremmedelement i et forretningsområde. Antas vanskelig å leie ut. Det bør vurderes om riving er riktig. Driftskostnader hvis bygningene erverves Det er svært vanskelig å gi eksakte tall på dette. Hva bygningene skal brukes til vil være helt avgjørende. Driftskostnader vil kunne være strøm, renhold, vanlig vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter. Kostnader ved opprustning/rehabilitering tas ikke inn i denne sammenhengen.når det gjelder dette, vises til tabell over og de kapitalkostnader som vil påløpe ved låneopptak kan beregnes på grunnlag av disse. De rehabiliteringskostnader som oppgis av SBG må ses på som anslag. For driftskostnader ved etablering av Dokka kulturstasjon vises til utredning i den saken. Etter drøftinger med teknisk drift og eiendom, kan en slik oppsummering legges til grunn når det gjelder vurdering av driftskostnader. Garasje(brukt av ambulansen) Stasjonsbygning Kan muligens leies ut og gi litt inntekt. Hvis den bare står der, vil hovedkostnad være forsikring. Brukt som nå må en regne med litt større utgifter enn inntekter. Godshus Utleid kan inntekter og utgifter balansere Side 25

26 Godshus Stasjonsmester-garasjen Dokkalunden garasjeanleggene Dokkalunden - uthus Dokkalunden bolig Utleid kan inntekter og utgifter balansere Hvis den står som nå vil hovedkostnad være forsikring. Hvis de står som nå, vil hovedkostnad være forsikring. Hovedkostnad vil være forsikring Hvis bygningen bare står der, vil hovedkostnad være forsikring. Hvis den rustes opp og leies ut som bolig, vil det trolig være vanskelig å oppnå leieinntekter som dekker kapital- og driftskostnader. Vurdering: Som det framgår over, er det betydelig sprik mellom de verdier som det kulturhistorisk kan ligge i bygningene og den byggtekniske verdien. Det antydes betydelige rehabiliteringsbehov og kostnader. Med eksempel i stasjonsbygningen med et antydet rehabiliteringsbehov på kr ,- eks. mva kan det stilles spørsmål om prisen er for høy. Hva som er riktig pris synes vanskelig å vurdere. Men i utgangspunktet skal det være slik at taksten gjenspeiler dagens verdi i den tilstand bygningen er nå. Hadde den vært rehabilitert ville taksten vært tilsvarende større. For å på nytt å sitere fra Lindbråtens kulturhistoriske vurdering framheves: Dokka stasjon er tettstedet Dokkas Genius Loci, stedets identitet, som forteller om stedets egenart, historiske tilblivelse og utvikling, og må regnes som særlig verdifulle kulturminner med et mangfoldig kulturmiljø. Dette har vært og må være sentralt i utviklingen Dokka som tettsted. Sagt på en mer prosaisk måte, dreier det seg totalt sett om hvor vidt kommunen ønsker å ha begge hender på rattet ved utviklingen av området mellom Miljøgata og Dokka bruk. Dette området vil være svært verdifullt i den videre utvikling av Landsbyen Dokka. Alternativet vil være å styreutviklingen gjennom planarbeidet i området. Kommunedelplan for Dokka og reguleringsplan. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å erverve eiendommene gnr. 121 bnr. 292, gnr 121 bnr. 292 f. nr. 8 og gnr. 126 bnr. 47 som omfatter Side 26

27 Dokka stasjonsbygning Dokka godshus Dokka vokterbolig (Dokkalunden) Dokka tømmerterminal med adkomstareal Ubebygget stripe sør for spor og stasjon Tomteareal mellom vokterbolig og godshus med påstående garasjer For kr ,- pluss omkostninger, samlet kr ,- 2. Ervervet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26.mai Jarle Snekkestad Rådmann Aage Sandlie kommunalsjef Behandling i Formannskapet: Ordførerens habilitet vurdert på grunn av deltakelse i forhandlingsutvalg. Hun ble funnet habil. Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å erverve eiendommene gnr. 121 bnr. 292, gnr 121 bnr. 292 f. nr. 8 og gnr. 126 bnr. 47 som omfatter Dokka stasjonsbygning Dokka godshus Dokka vokterbolig (Dokkalunden) Dokka tømmerterminal med adkomstareal Ubebygget stripe sør for spor og stasjon Tomteareal mellom vokterbolig og godshus med påstående garasjer For kr ,- pluss omkostninger, samlet kr ,- 2. Ervervet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Side 27