INNLEDNING... 4 BUDSJETTFORSLAGETS OPPBYGNING Funksjonsområder Bydelens organisering... 6 BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG...

Transkript

1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 BUDSJETTFORSLAGETS OPPBYGNING Funksjonsområder Bydelens organisering... 6 BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG Byrådets overordnede målsettinger for bydelssektoren Byrådets forslag til betalingssatser... 8 BUDSJETTRAMMER FOR BYDEL SØNDRE NORDSTRAND Klimavurdering av budsjettet Demografi og sosiale forhold Kriteriesystemet - Budsjettfordeling til bydelene Økonomiske rammer og konsekvenser for Bydelens økonomiske situasjon Bydelens budsjett for, Sak1/ og Tilleggsinnstilling BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING Omstillingsbehov og aktivitetsendring Budsjettfullmakter delegert til bydelsutvalgene Budsjettfordeling Budsjettforutsetninger/-regler Rammer for videredelegering Bydelsdirektørens forslag til vedtak FUNKSJONSOMRÅDE 1: ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER Bydelsutvalg og administrasjon Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Oslo Sør-satsingen Ansvarsområde Status og utfordringer FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER Budsjettpremisser Ansvarsområde Status og utfordringer

2 7.1.4 Mål, strategier og tiltak FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST Barnevern Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Forebygging, frivillighet og folkehelse Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier, tiltak Merknader til driftsbudsjettet SaLTo (Samordning av kriminalitets- og rusforebyggende arbeid) FUNKSJONSOMRÅDE 3: HELSE OG OMSORG Ansvarsområde Søknadskontoret Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Tjenester til hjemmeboende Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Boliger med bemanning Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Bydelsoverlegen Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Psykologressursen Ansvarsområde FUNKSJONSOMRÅDE 4: SOSIALTJENESTER OG YTELSER Sosialtjenesten Ansvarsområde Status og utfordringer

3 Mål, strategier og tiltak Økonomisk sosialhjelp Ansvarsområde Status og utfordringer Mål, strategier og tiltak Vedlegg: Økonomiske tabeller

4 1 INNLEDNING Bydelsutvalget skal innen vedta et budsjett innenfor de rammer, retningslinjer og frister som bystyret fastsetter i sitt budsjettvedtak. Som det fremkommer av økonomireglementet vedtas et driftsbudsjett spesifisert på artsgrupper, der brutto utgifter, inntekter og netto utgifter fremgår av oppstillingen. Bydelsutvalget skal vedta et driftsbudsjett fordelt på henholdsvis: Funksjonsområde definert gjennom kriteriesystemet KOSTRA-funksjoner Resultatenhet, definert som det organisasjonsnivå som samsvarer med rapporteringsansvar til bydelsdirektør. Bydelsdirektørens forslag til budsjett for er basert på byrådets forslag til budsjett for Sak1 og Tilleggsinnstilling 1 fremmet av byrådet. 2 BUDSJETTFORSLAGETS OPPBYGNING Kap. 1 innledning Kap. 2 budsjettforslagets oppbygging Kap. 3 byrådets budsjettforslag. Kap. 4 budsjettrammer for Bydel Søndre Nordstrand. Kap. 5 bydelsdirektørens forslag til budsjettfordeling samt forslag til vedtak. Kap. 6-10, beskriver bydelens planlagte tjenesteproduksjon i innenfor bydelens ulike funksjonsområder. Disse kapitlene tar utgangspunkt i de føringer som finnes, status for 2016, utfordringene i, og de skisserer planlagte aktiviteter knyttet til plantall og tallbudsjett for. Det er laget et kapittel for hvert funksjonsområde med økonomisk tabell for funksjonsområdet basert på KOSTRA- funksjonsinndeling. Beskrivelsen av tjenestene under hvert funksjonsområde følger av hvilke resultatenheter som har sin hovedvekt av funksjoner/tjenester under det aktuelle funksjonsområdet. Deretter er teksten delt i følgende underpunkter: 1 Ansvarsområde 2 Status og utfordringer 3 Mål, strategier og tiltak Kap.11 viser de obligatoriske mål- og nøkkeltall for hvert funksjonsområde som egne vedlegg. Som vedlegg finnes også de obligatoriske økonomitabellene: Brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter for bydelen totalt Brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter per KOSTRA-funksjon. Brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter per funksjonsområde Brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter per resultatenhet 4

5 2.1 Funksjonsområder Budsjettet er bygget opp etter funksjonsområder. Det er knyttet KOSTRA-funksjoner til de ulike funksjonsområdene. I budsjettet for er det foretatt endringer i inndelingen i ved at noen KOSTRA-funksjoner er flyttet fra FO1 til henholdsvis FO3 og FO4 (se også kapittel 4.3). Endringen gjelder annet forebyggende helsearbeid og diagnose, behandling og habilitering og rehabilitering som er flyttet til FO3. I tillegg er flere funksjoner innenfor sosialområdet flyttet til FO4. Funksjonsområder : Funksjonsområde 1 (FO1): Funksjonsområde 2A (FO 2A): Funksjonsområde 2B (FO 2B): Funksjonsområde 3 (FO 3): Funksjonsområde 4 (FO 4): Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser Funksjonsområde 1 er politiske råd og utvalg, administrasjon og fellesutgifter for bydelen. Funksjonsområde 2A er drift av barnehager og inkluderer også forsterket tilbud til førskolebarn. Funksjonsområde 2B er øvrige tjenester rettet mot barn og unge. Det omfatter blant annet drift av fritidsklubber, helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste, familiesenteret, ungdomstiltak, barnevernstiltak og drift av bydelens barnevern. Funksjonsområde 3 er tjenester som retter seg mot eldre og brukere i alle aldre som har ulike former for funksjonshemming. Eksempler på denne type tjenester er kjøp av sykehjems- og dagsenterplasser, drift av eldresentre og omsorgsboliger. I tillegg inneholder dette funksjonsområdet hjemmebaserte tjenester til eldre og yngre/voksne funksjonshemmede, avlastningstiltak for familier med funksjonshemmede barn, omsorgslønn, personlig assistent og støttekontakt, foruten drift av trygde- og omsorgsboliger for yngre/voksne funksjonshemmede og transporttjenester til eldre og funksjonshemmede (TT-tjenester). Funksjonsområde 4 består av sosialtjenester, råd, veiledning og forebyggende arbeid, samt ytelser knyttet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet. Resultatenhet Resultatenhet er definert som det organisasjonsnivå som samsvarer med rapporteringsansvar til bydelsdirektør. Budsjettvedtaket per resultatenhet skal vise henholdsvis brutto utgifter, brutto inntekter og netto utgifter. Resultatenhetene er definert ut fra de aktuelle kostnadssteder bydelen har i. 5

6 2.2 Bydelens organisering Figuren under viser bydelens organisasjonskart. Bydelsdirektør BU sekretariat Oslo Sør Plan og utredning IKT Operative enheter Stabsenheter Bydelsoverlegen Søknadskontoret Økonomi HR Boliger med bemanning Barnevern Bestilling, anskaffelser og støttefunksjoner Tjenester til hjemmeboende Barnehager Forebygging, frivillighet og folkehelse NAV 6

7 3 BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG Byrådet la fram sitt budsjettforslag for og økonomiplan for i sak 1 den Byrådets overordnede målsettinger for bydelssektoren Mål 1: Selvstendighet, likestilling, inkludering og fellesskap Byrådet vil legge til rette for at innbyggerne opplever likeverd, mestring og kontroll over eget liv. Byrådet vil jobbe for å motvirke ensomhet og diskriminering, samt fremme den enkeltes naturlig plass i det sosiale liv. Det er en målsetting at innbyggerne opplever at de har like muligheter for livsutfoldelse og en meningsfull hverdag. Mål 2: Trygg, meningsfull og utviklende oppvekst for alle Byrådet vil jobbe for at barn og unges oppvekstvillkår er preget av varme, tillitt, kjærlighet og glede. Barn og unges talent, ressurser og skaperevne skal verdsettes og stimuleres. I tillegg vil byrådet at barn og unges stemme skal bli hørt og få betydning for deres liv. Barn og unges familie skal være et gode for barnet, dersom den er en belastning skal barn og unge få hjelp og bistand som beskytter mot vold, overgrep og andre traumatiserende og negative livshendelser. Mål 3: Bedre levekår, rettferdig fordeling og utjevning Byrådet vil at alle innbyggerne opplever mulighet for levekår og livskvalitet som fremmer psykisk og fysisk helse. Byrådet vil legge til rette for at innbyggere som lever i utsatte situasjoner, får bistand ut fra sine behov og jobbe for å redusere sosiale ulikheter i oppvekst og helse. Mål 4: Gode boliger og gode bomiljøer i egne hjem og på institusjon Byrådet vil jobbe for at innbyggerne får mulighet til å bo i boliger som fremmer psykisk og fysisk helse, utfoldelse og trygghet. Hjemmet er grunnmuren og rammen rundt våre hverdagsliv, og gode boliger og godt bomiljø er en forutsetning for et godt hjem. Mål 5: Tjenestene utvikles og ytes i samarbeid med innbyggerne Byrådet vil jobbe for at innbyggerne skal oppleve at deres erfaringer og meninger blir lagt til grunn i utforming og gjennomføring av tjenestene de mottar. Byrådet vil legges til rette for innbyggerinvolvering i utvikling, kvalitetssikring og kontroll av tjenestene. Det skal gjennomføres både kvalitative og kvantitative tilbakemeldinger. Utdyping og presisering av de overordnede målsetningene for bydelssektoren finnes under de enkelte funksjonsområdene i kapittel 5 i byrådets budsjettforslag. 7

8 3.2 Byrådets forslag til betalingssatser Byrådet foreslår følgende betalingssatser for : Oppholdsbetaling i barnehager Byrådet foreslår følgende månedlig oppholdsbetaling i barnehage i : Foresatte med årlig inntekt lik med eller over kr gjelder følgende satser for månedlig oppholdsbetaling. Barn nr Månedlig beløp Beregningsmåte 1. barn kr (1. barn - eldste barn) 2. barn (70%) kr (2. barn - yngste barn) 3. barn (50%) kr (3. barn - øvrige barn) Satsene gjelder fulltidsplass. Tilbudstype redusert plass Månedlig pris 30 timer per uke Lofsrud bhg. Kr Minitilbud 20 timer per uke Kr 493 Det gis ikke søskenmoderasjon ved redusert tilbud Kost i barnehage tilsvarer kr 165 per barn per måned, og er inkludert i satsene. Minitilbudet er uten kost. Foresatte med årlig inntekt under kr skal etter søknad betale en månedlig sats som på årsbasis tilsvarer 6 % av årlig inntekt. Kostpenger på kr 115 kommer i tillegg. Søskenmoderasjon gjelder også for denne gruppen. Avgiften gjelder for fulltidsplass i kommunale barnehager, dvs. oppholdstid på 41 timer eller mer. Barn med redusert oppholdstid, som minibarnehagetilbud og 30 timers tilbud i Lofsrud barnehage, behandles tilsvarende. Oppholdstid i minitilbudet er på 20 timer per uke. Satser for reduserte plasser vedtas av Bydelsutvalget. Inntektsgrense for inntektsgradert oppholdsbetaling og gratis kjernetid for 4- og 5- åringer vil bli fastsatt av Stortinget i forbindelse med behandling statsbudsjett for Oppholdsbetaling i Oslo kommune må justeres i henhold til Stortingets vedtak. 8

9 Egenbetaling for renhold, matlaging m.m. Med hjemmel i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsettes fra og med 1.1. følgende betalingssatser for renhold, matlaging m.m. Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag iht. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 1) Timesats i kroner Utgiftstak i kroner pr mnd./pr år (timer) Under kr (under 2 G) 2) pr mnd. (6 timer) Fra (2-3 G) pr år (100 timer) Fra (3-4 G) pr år (100 timer) Fra (over 4 G) pr år (100 timer) 1) Alminnelig inntekt tillagt ev. utenlandsk pensjon og hjelpestønad til hjelp i huset, og fratrukket evt. omsorgslønnsbidrag i alminnelig inntekt. Inntekten gjelder for husstanden, dvs hjelpemottaker og ektefelle/partner/samboer, evt. også foreldres inntekt dersom hjelpemottaker er under 18 år. 2) Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester ikke overstige et utgiftstak på kroner 200 pr. måned i. Jfr. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 10. Utgiftstaket reguleres hvert år i statsbudsjettet som legges frem i oktober og vedtas i desember. Revidert sats for inntekter under 2G legges derfor frem i tilleggsinnstillingen for budsjett. Egenbetaling for trygghetsalarm Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag - i hht. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Månedssats i kroner Fra (over 3 G) 241 Bydelene gis fullmakt til å avgjøre om de vil innkreve egenandeler på trygghetsalarmer. Ekstrakostnad for utrykninger utenfor brukers hjem samt brukerstøtte betales av brukeren uavhengig av brukers husholds inntekt. Behovsprøving ved vedtak om utvidede trygghetspakker Personer over 75 år skal ha rett på å få trygghetsalarm til innendørs bruk når de selv ønsker dette, dvs. uten at bydelen gjør en behovsvurdering. Søknader om tildeling av alarmer og utstyr utover digital trygghetsalarm til innebruk skal behovsprøves før vedtak om slike utvidede trygghetspakker fattes. Dette skal gjelde for alle aldersgrupper. Egenandel på anskaffelse av utstyr når brukerens husholds inntekt er over 2G Innkjøp av trygghetsalarmer for innendørs bruk finansieres 100 % av Oslo kommune. For bærbare digitale trygghetsalarmer til utendørs bruk og tilleggsutstyr utover dette betales 50 % av innkjøpspris som egenandel av brukeren som får vedtak om dette utstyret når brukerens husholds inntekt er over 2 G. Brukere med husholds inntekt under 2G fritas for egenandel. 9

10 Egenandel på installasjon av utstyr når brukerens husholds inntekt er over 2G Engangskostnaden for installasjon av alle typer trygghetsalarmer og tilleggsutstyr skal betales av brukeren når brukerens husholds inntekt er over 2 G. Brukere med husholds inntekt under 2G fritas for egenandel. Tilrettelagt transport: Egenandel for TT-reiser i Oslo Egenandel for TT-reiser innenfor Oslos grenser settes til kr 54 for voksne og kr 27 for barn under 18 år. Tilrettelagt transport: Egenandelstak for faste reiser til aktivitetsskole, dagtilbud som alternativ til arbeid, arbeid og høyere utdanning Det settes et egenandelstak på kr 540 per måned for faste TT-reiser til aktivitetsskole, dagtilbud som alternativ til arbeid, arbeid og høyere utdanning. Egenandelstaket gjelder både i Oslo og Akershus. Egenandel for reisende til skolefritidsordning annet sted enn lokalisert til grunnskolen Egenandelen for transporttjenester for reiser til skolefritidsordning på annet sted enn lokalisert til grunnskolen settes til kr 540 pr. måned for reiser i Oslo. Transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67 år - fritidsreiser For brukere av transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67 år settes kvoten til 150 reiser pr. år. For brukere som for første gang søker etter 1. juli, settes kvoten til 75 fritidsreiser første året. Det gis anledning til å søke om et begrenset antall tilleggsreiser. Transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte fritidsreiser For brukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte, settes kvoten for fritidsreiser til 70 reiser pr. år. For brukere som for første gang søker etter 1. juli settes kvoten til 35 reiser. Det gis anledning til å søke om et begrenset antall tilleggsreiser. Transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som er blinde eller svaksynte eller spesialbil brukere fritidsreiser For primærbrukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som er blinde eller svaksynte eller spesialbil brukere gis en kvote på 150 fritidsreiser pr. år. For primærbrukere som for første gang søker etter 1. juli, settes kvoten til 75 fritidsreiser første året. Det gis anledning til å søke om et begrenset antall tilleggsreiser. 10

11 4 BUDSJETTRAMMER FOR BYDEL SØNDRE NORDSTRAND 4.1 Klimavurdering av budsjettet I klimavurderingen overveies bydelens klimagassutslipp og klimaeffekter. Miljøsertifisering 13 av bydelens tjenestesteder vil ved utgangen av året 2016 ha gyldig Miljøfyrtårnsertifikat. Målet i er å opprettholde status ved resertifiseringer og vurdere mulighetene for nye sertifiseringer. Miljøgevinster og klimaeffekter som følge av sertifiseringer er knyttet til reduksjoner og forbedringer innen områdene energiforbruk, avfallsproduksjon, transportbruk og miljømerket innkjøp. Stasjonær energi Fyringsolje Det er fortsatt et installert oljefyringsanlegg i et bygg som bydelen leier av en privat gårdeier. Som leietaker har ikke bydelen beregnet klimaeffekter knyttet til oljefyringsanlegget, dette ligger i så fall til gårdeier. Elektrisk energi En granskning av strømforbruket (kwh) de siste tre årene innhentet fra Hafslund online viser et stabilt forbruk siste 3 år. Dog med en svak nedgang hittil i år. Bydelen stipulerer det samme forbruket for. De svingningene som foreligger i den analysen som er foretatt, er i hovedsak temperatur forhold i vintermånedene som ikke kan forutsees. Bydelen vil i fortsatt prioritere installasjon av LED belysning der hvor tradisjonell belysning må utfases, men må på grunn av kostnader sees i sammenheng med større rehabiliteringer. Bydelen vil for disponere ca m2 oppvarmet bygningsareal, som er noe redusert i forhold til 2016 på grunn av salg og konkurranseutsetting av barnehager. Fjernvarme Ved å legge til grunn samme temperaturforhold for kommende år som for de tre siste årene, vurderes fjernvarmeforbruket i å bli på samme nivå som i Forutsatt samme energikilder til fjernvarmeproduksjonen, vurderes også klimagassutslippet å bli på samme nivå som i Effekter av renovering av bygg Bydelen leier lokaler av ulike kommunale foretak eller gjennom private. Etter det bydelen kjenner til, vil det i bli foretatt en total renovering av Prinsdalsbråten barnehage til pluss-hus standard i tillegg til ENØK rehabilitering av 2 barnehager. 11

12 Bilpark Bydelens bilpark I vil bydelens bilpark i vesentlig grad bestå av elektriske og hybrid drevet kjøretøy. Unntatt fra dette er spesialbiler som større varebiler og busser som per i dag kun kan bruke bensin eller diesel. Overgangen til elektriske og hybrid tjenestebiler betyr at klimagassutslipp og forurensning fra bydelens samlede bilpark reduseres radikalt. Forutsatt at strømmen som går med til ladding/drift av el-bilene kommer fra fornybar energi, vil utslippet fra disse bilene være nær null. 4.2 Demografi og sosiale forhold Demografiske forhold som antall innbyggere, befolkningssammensetning og utvikling spiller en vesentlig rolle i kriteriesystemet for tildeling av budsjettmidler. Tabellene nedenfor viser enkelte sentrale størrelser og kjennetegn ved bydelen. Oslos befolkning fordelt på bydel og aldersgrupper pr Barn og unge 0-19 år Voksne år Eldre år Totalt Søndre Nordstrand 29,6 % 62,6 % 7,8 % 100,0 % Oslo, gjennomsnitt 21,6 % 67,7 % 10,7 % 100,0 % Tabellen viser at Bydel Søndre Nordstrand fortsatt har en stor andel barn og unge sammenliknet med Oslo for øvrig, og tilsvarende lavere andel eldrebefolkning. Befolkning i bydelene pr etter landbakgrunn Bydel Befolkning totalt Andel innvandrere og norskfødt med innvandrerforeldre Bydel Gamle Oslo ,6 % Bydel Grünerløkka ,7 % Bydel St.Hanshaugen ,3 % Bydel Sagene ,1 % Bydel Frogner ,0 % Bydel Ullern ,4 % Bydel Vestre Aker ,3 % Bydel Nordre Aker ,8 % Bydel Bjerke ,5 % Bydel Grorud ,3 % Bydel Stovner ,0 % Bydel Alna ,7 % 12

13 Bydel Østensjø ,5 % Bydel Nordstrand ,0 % Bydel Søndre Nordstrand ,5 % Oslo i alt ,6 % Kilde: Oslostatistikken, UKE Tabellen viser at Søndre Nordstrand sammen med Stovner og Alna har den høyeste andelen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Endring i folketallet i bydelen i perioden Endring Endring % ,6 % 0,8 % 1,4 % 0,2 % 1,4 % 1,0 % 1,1 % 2,2 % 1,4 % Tabellen viser befolkningsveksten i bydelen. Bydelen har hatt en relativt høy befolkningsvekst, og fra 2007 til 2016 har den årlige veksten i gjennomsnitt vært 1,2 %. Folketallet i bydelen etter aldersgrupper i perioden , pr 1.1. Alders gruppe Endring Endr. % ,7 % ,8 % ,0 % ,4 % ,5 % ,9 % ,2 % ,3 % ,2 % ,1 % I alt ,6 % 2016 Tabellen viser bydelens befolkning fordelt på aldersgrupper og med årlig utvikling i perioden 2007 til Tabellen viser både absolutt endring og prosentvis endring i hver gruppe. Bydelen har 13

14 vokst med 4001 innbyggere (11,6 %) i perioden, men endringene varierer mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen har vokst sterkest med 90,2 %. Deretter kommer gruppen med 32,3 %. Også gruppen 80+ har hatt høy vekst med 27,1 %, men fra et lavt antall. Størst nedgang har gruppene 0-5 år med -3,7 % og år med -3,2 % Tendensen i perioden er at gruppen barn/unge 0-19 år har nedgang, mens gruppen år vokser mye. Revidert befolkningsprognose for Søndre Nordstrand (per oktober 2016) 0-5 år 6-15 år år år år år år år 90 år+ I alt Endring Endring % -0,6 % 1,2 % -0,5 % 0,1 % 2,8 % 19,7 % 35,1 % 1,5 % 12,1 % 2,7 % Tabellen viser befolkningsframskriving for bydelen fra til Samlet forventes bydelen å øke med 1054 personer (2,7 %), med store variasjoner mellom aldersgruppene: Antall barn i barnehagealder 0-5 år reduseres med 19 barn (-0,6 %) Barn/unge 6-15 år viser en økning på 68 personer (1,2 %) Gruppen viser vekst med 501 personer (19,7 %) Gruppen 80+ viser en økning på 128 personer (19,5 %) Denne befolkningsutviklingen gir føringer på utviklingen av det kommunale tilbudet både innen barnehager, fritidstilbud og pleie- og omsorgstjenester. Dette er behandlet nærmere under de ulike funksjonsområdene. 14

15 4.3 Kriteriesystemet - Budsjettfordeling til bydelene Bydelene tildeles én samlet budsjettramme til drift og én samlet budsjettramme til økonomisk sosialhjelp. Kriteriesystemet er et system for fordeling av budsjettrammer til Oslos bydeler. Intensjonen er å få til en enhetlig og rettferdig fordeling av midlene mellom bydelene slik at alle bydeler har samme muligheter til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sin befolkning. "Likeverdig" betyr i denne sammenheng ikke "likt". Bydelene har befolkninger med ulike behov, og de kan velge ulike måter å dekke behovene på. Kriteriesystemet tar hensyn til ulikheter i behov bydelene imellom, men ikke til hvordan bydelene velger å dekke behovene. Kriteriesystemet skal altså utjevne ufrivillige kostnadsvariasjoner, slik at bydelene skal kunne være i stand til å yte et likeverdig tilbud til befolkningen. Det er to elementer kriteriene skal fange opp. Det ene er bruksrater, dvs. hvor stor andel av befolkningen eller befolkningsgruppen som har behov for tjenester. Det andre elementet er tyngden av behov. Begge disse elementene avgjør det samlede ressursbehovet i den enkelte bydel. I tillegg til rent demografiske fordelingskriterier som antall innbyggere og alderssammensetning, vil sosioøkonomiske faktorer som eksempelvis utdanning, boforhold, inntekt og familiestatus ha betydning for behovet for - og etterspørselen etter - tjenester. I tråd med bystyrets vedtak er det gjennomført en helhetlig evaluering av kriteriesystemet som benyttes for å fordele midler til bydelene. Forslag til revidert kriteriesystem for bydelene ble behandlet i bystyret I revidert kriteriesystem er de tidligere funksjonsområdene FO1 Helse, sosial og nærmiljø, FO3 Pleie og omsorg og FO4 Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram omstrukturert. Bydelenes budsjett er delt inn i følgende funksjonsområder i : Funksjonsområde 1 Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde 3 Funksjonsområde 4 Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser Til hvert av områdene avsettes bestemte beløp som så fordeles mellom bydelene etter bestemte kriteriesett. Summen av tildelingene på disse områdene er bevilget den enkelte bydel som én ramme for ordinær drift, og én ramme for økonomisk sosialhjelp i bystyrets endelige budsjettvedtak. 15

16 Økonomiske rammer og konsekvenser for Bydelens økonomiske situasjon Bydels Søndre Nordstrand kommer godt ut av revidert fordelingssystem, oppdaterte kriterieverdier og regnskapsandeler for barnevern og sosialhjelp. Samtidig viser årsprognosen for 2016 at driftsåret fortsatt vil bli krevende og at det må jobbes målrettet og aktivt i hele organisasjonen for å komme ned på et driftsnivå som er i overensstemmelse med den tildelte budsjettrammen. Deler av bydelens tjenesteproduksjon har per i dag et særlig høyt kostnadsnivå i forhold til tildelte økonomiske ressurser. For å kunne oppnå en bærekraftig økonomi og økonomisk handlefrihet må nivået på disse tjenestene tilpasses ytterligere i kommende økonomiplanperiode. I dette arbeidet må bydelen legge stor vekt på å kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud til innbyggerne. Årsprognosen per september viser et merforbruk på 69,28 mill. Det er barnevern, økonomisk sosialhjelp, søknadskontoret og boliger med bemanning som har størst merforbruk så langt i 2016, basert på et høyt tjenestenivå. I arbeidet med budsjettet har disse enhetene og tjenestene hatt et særlig fokus, både i forhold til økonomisk ramme for videre utvikling, men også i forhold til mulige nedstyringer og tilpasninger av driften i Bydelens budsjett for, Sak1/ og Tilleggsinnstilling 1. Byrådet la frem sitt forslag til budsjett for (SAK 1) den I tillegg har byrådet lagt frem Tilleggsinnstilling 1 til budsjett i byrådssak 231/16. Tilleggsinnstillingen omfatter endringer i forhold til budsjettforslaget i SAK1/. Etter tilleggsinnstilling 1 er bydel Søndre Nordstrands budsjett fordelt med mill. på ordinær drift, FO1-FO3 og mill. på økonomisk sosialhjelp, FO4. Samlet utgjør dette mill. Budsjettforslaget inkluderer inndekning av tidligere års merforbruk på mill. Bydel Søndre Nordstrand får en realvekst i budsjettforslaget på 46,93 mill. eller 3,67 %. Bydelen har for fått den høyeste beløpsmessige og prosentvise økningen av bydelene, som i gjennomsnitt viser en reduksjon på 0,03 %. Veksten er satt sammen på følgende måte: - revidert fordelingssystem FO1-FO4 + 21,11 mill. - oppdatert kriterieverdier FO1-FO4 + 18,30 mill. - oppdatert regnskapsandeler barnevern og sosialhjelp + 8,51 mill. - omfordeling redusert kompensasjon egenbetaling sykehjem - 0,22 mill. - reversert effektiviseringskrav SYE - 0,33 mill. - generell rammereduksjon - 0,38 mill. - annet - 0,01 mill Sak1 og Tilleggsinnstilling ,92 mill. 16

17 Budsjett fordelt etter kriterietildeling og særskilte tildelinger på funksjonsområder: (Beløp i 1000 kr) FO 1 Administrasjon og felles tjenester Fordelt etter kriterier Pris/lønn/pensjon kompensasjon 378 Tilleggsinnstilling 1 Generell rammeøkning 196 SUM FO FO 2A, barnehager FO 2B, barnevern Fordelt etter kriterier Husleie kommunale barnehager Kapitaltilskudd ikke-kommunale barnehager Barnehageloven, Pris/lønn/pensjon kompensasjon Tilleggsinnstilling 1 Reduksjon kapitaltilskudd ikke kom. bh 12 Økt driftstilskudd familie bh. 138 Økt foreldrebetaling overføres styrking PPT -166 SUM FO 2 A Fordelt etter kriterier Statlig styrking, stillinger Pris/lønn/pensjon kompensasjon Tilleggsinnstilling 1 0 SUM FO 2 B, barnevern FO 2B, oppvekst Fordelt etter kriterier Motorsentret, byomfattende SALTO krim. forebygging 500 Styrking skolehelsetjenesten barnetrinnet 409 Styrking skolehelsetjenesten vg. skole 767 Styrking skolehelsetjenesten ungdomstrinnet 578 Pris/lønn/pensjon kompensasjon Tilleggsinnstilling 1 Styrking helsestasjonstjenesten 535 Redusert sentralt inntektskrav, bydelen søker tilskudd SUM FO 2B, oppvekst SUM FO 2B, totalt

18 FO3, Helse og omsorg FO 4 Sosialtjenester og ytelser Fordelt etter kriterier Kompensasjon lav oppholdsbetaling Avtalefysioterapeuter Tilskudd til bydeler som leier omsorgsboliger av private 874 Demensplan 621 Forebyggende innsats hjemmetjenesten Pris/lønn/pensjon kompensasjon Tilleggsinnstilling 1 Ressurskrevende brukere, økt egenandel Avlastere, økonomisk konsekvens Egenandel tidligpensjonering og uføre 972 Aker helsearena, bydelsbetaling -367 SUM FO Økonomisk sosialhjelp inkl. prisjustering Kvalifiseringsprogrammet Sosiale tjenester fordelt etter kriterier Aktive tiltak /sosialhjelpsreduserende tiltak Booppfølgingstiltak Statlig styrket rusomsorg Yrkesrettet norskopplæring Pris/lønn/pensjon kompensasjon Tilleggsinnstilling 1 økonomisk sosialhjelp Tilleggsinnstilling 1 sosiale tjenester Aktivitetsplikt sosialhjelpsmottaker Booppfølging og boligtiltak SUM FO Totalsum ekskl. inndekning merforbruk Inndekning merforbruk Totalsum inkl. inndekning merforbruk

19 Budsjett fordelt på funksjonsområder: (Beløp i 1000 kr) Funksjonsområde FO1 FO3 Kriteriefordelt ramme Kompensasjonsordninger Særskilte tildelinger * Pris- og lønnskompensasjon Tilleggsinnstilling Sum FO1-FO Funksjonsområde FO4 Sosialtjenester Tilleggsinnstilling 1 sosialtjenester Sum sosialtjenester Økonomisk sosialhjelp Tilleggsinnstilling 1 økonomisk sosialhjelp Sum økonomisk sosialhjelp Sum FO Inndekking av tidligere års merforbruk Sum Bydel Søndre Nordstrand *korrigert ut inndekning tidligere års merforbruk 19

20 5 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 5.1 Omstillingsbehov og aktivitetsendring Byrådets forslag til budsjett samt tilleggsinnstillingen viser en betydelig forbedring gjennom en realvekst på 46,9 mill. Med et beregnet merforbruk i 2016 på i underkant av 70 mill. hvorav 21,3 mill. er tidligere års merforbruk - vil det allikevel også i måtte foretas tiltak for å sikre en økonomisk omstilling i bydelen. I tabellen under er det en oversikt over omstillingstiltak som det vil bli arbeidet med i. Ikke alle tiltakene er etablert og både kostnadseffektene og tidsplan må anses som foreløpige. I 2016 ble flere tiltak igangsatt og disse er nå lagt inn i budsjettet. Eksempler på dette er økt satsing på barnevernets ressursteam for å redusere bruken av institusjonsplasseringer, og omorganisering av NAV kontor for bedre å imøtekomme målsettingen om å sette flere i stand til å klare seg selv uten økonomisk sosialhjelp. I budsjettet for styrkes NAV ytterligere med to årsverk. I sum representerer økningen 6,7 årsverk 2,7 i barnevernet og 4 i NAV - sammenliknet med regnskap Også skolehelsetjenesten styrkes betydelig. I budsjett 2016 ble midler i tilleggsinnstillingene øremerket til helsestasjon og skolehelsetjeneste. For skolehelsetjenesten representerte dette 2,5 årsverk. I økes denne satsingen med ytterligere 3,9 årsverk for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge i skolene. Med denne økningen imøtekommer bydelen også kravet i statsbudsjettet for å kunne søke ytterligere midler for. Kravet er at 90 % av de frie midlene til statens satsing på helsestasjon- og skolehelsetjenesten benyttes. I budsjettforslaget er det lagt opp til at de nye årsverkene går til skolehelsetjenesten. Utover det som er nevnt ovenfor, representerer ytterligere årsverk overgang fra prosjektfinansiering til fast ansettelse for tre psykologstillinger, en administrativ stilling 20

21 til Enhet boliger med bemanning (ingen administrative stillinger utover enhetsleder i dag) og årsverk knyttet til vedtak om tjenester. Med Bydelsdirektørens budsjettforslag mener vi at Byrådets overordnede målsettinger for bydelssektoren blir imøtekommet innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelige. I tillegg er det lagt vekk på å møte målene om økt antall årsverk i tjenester til hjemmeboende ved at hverdagsrehabilitering i 2016 gikk over fra prosjektfinansiering til drift, og gjennom 2,9 nye årsverk knyttet til aktivitetsøkning i budsjett. Videre vil Prinsdalsbråten barnehage få nye lokaler samt utvidelse med 2 avdelinger ultimo. For administrasjonen vil det i i tillegg til fortsatt fokus på å holde et stramt kostnadsnivå arbeides videre med tillitsbasert ledelse, innbyggerinvolvering - spesielt for barn og unge, heltidskultur og nærværsarbeid. Hovedmålsetting er effektive tjenester og kvalitetsheving innenfor de økonomiske rammene. Bydels Søndre Nordstrand har budsjettert med 907 årsverk i. I kommunens økonomireglement skal merforbruk for netto driftsramme og rammen for økonomisk sosialhjelp i forhold til justert budsjett dekkes inn på neste års budsjett. Fremført merforbruk begrenses til 4 % av budsjetterte utgifter for artsgruppe 11 i bystyrets budsjettvedtak. Bydelene kan vedta å dekke merforbruket over to år, men da slik at minimum 2 % av budsjetterte utgifter for artsgruppe 11 dekkes inn påfølgende budsjettår. Om dette vedtas skal resterende beløp dekkes inn i år to. For er bydelene trukket kr 21,3 mill. i tildelt budsjettramme for inndekning av merforbruk fra tidligere år. 5.2 Budsjettfullmakter delegert til bydelsutvalgene I byrådets budsjettforslag for, sak 1, kap.16 økonomireglementet er det gitt rammer for videredelegering til bydelsutvalgene. Utdrag fra reglementet er gjengitt nedenfor. Bystyrets vedtak om nettoramme for bydelene er fordelt som driftsramme og sosialhjelpsramme Budsjettfordeling Bydelsutvalget skal innen vedta et budsjett innenfor de rammer, retningslinjer og frister som bystyret fastsetter i sitt budsjettvedtak. Vedtaket skal umiddelbart sendes byrådet til orientering. Bydelsutvalget skal vedta et driftsbudsjett for bydelen fordelt på henholdsvis: Funksjonsområde definert gjennom kriteriesystemet KOSTRA-funksjoner Resultatenhet definert som det organisasjonsnivå som samsvarer med rapporteringsansvar til Bydelsdirektør Sammenhengen mellom disse vedtaksnivåene skal fremgå av budsjettdokumentene (både 21

22 budsjettforslag og bydelsutvalgets budsjettvedtak). Budsjettet skal for bydelen totalt og for hvert funksjonsområde, spesifiseres på artsgrupper. Både brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter skal fremkomme i oppstillingen. Inndelingen i funksjonsområder er basert på funksjonene i KOSTRA. Nedenstående inndeling i funksjonsområder skal benyttes i bydelsutvalgets vedtak: Funksjonsområde 1: Funksjonsområde 2A: Funksjonsområde 2B: Funksjonsområde 3: Funksjonsområde 4: Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser Budsjettvedtaket pr KOSTRA-funksjon og resultatenhet skal vise henholdsvis brutto utgifter, brutto inntekter og netto inntekter. Bydelsutvalget kan eventuelt vedta et investeringsbudsjett for inventar, transportmidler og utstyr med en økonomisk levetid på minst tre år og innkjøpspris over kr Summen av netto driftsutgifter i driftsbudsjettet og netto forslag til kapitalutgifter i investeringsbudsjettet skal, for den enkelte bydel, være identisk med bystyrets vedtatte budsjett for netto driftsutgifter. I Grønt hefte for er det stilt ytterligere krav til struktur og innhold i budsjettet Budsjettforutsetninger/-regler a. Bydelsutvalgets budsjett skal til enhver tid holdes innenfor de rammer og overordnede mål som er vedtatt av bystyret. Det gis ikke anledning til å justere drifts- eller investeringsbudsjettet ved mer-/ mindreinntekter i forhold til budsjettert statstilskudd som kompenserer for merverdiavgift fra investeringsregnskapet. Dette omfatter ikke kompensasjon fra investeringer som er finansiert av virksomheten selv ved overføring av egne driftsmidler til investeringsbudsjettet. b. Bydelsutvalget skal i sitt budsjettvedtak ta utgangspunkt i et netto sosialhjelpsbudsjett tilsvarende den sosialhjelpsramme bydelen får bevilget fra bystyret. Bydelsutvalget gis fullmakt til å foreta omdisponeringer fra bystyrets vedtatte sosialhjelpsramme, artsgruppe 14 til bydelens ordinære driftsramme artsgruppe 11. Omdisponeringer i forhold til tildelt sosialhjelpsramme skal gjøres eksplisitt, med henvisning til hvilke tiltak som blir finansiert ved en slik omdisponering. Bydelsutvalget gis fullmakt til å foreta omdisponeringer fra bydelens ordinære driftsramme, artsgruppe 11, til styrking av sosialhjelpsrammen utover vedtatt eksternbudsjett på artsgruppe 14. Bydelene skal rapportere disse tiltakene, og sannsynliggjøre effektene i forhold til 22

23 sosialhjelpsutgiftene i tertial- og årsberetningene til bystyret. c. Bydelsutvalget kan vedta budsjettjustering mellom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet for investeringer i inventar, transportmidler og utstyr, som i sin helhet skal finansieres gjennom overføring fra driftsbudsjettet. d. Bydelsutvalget kan fremme innstilling overfor byrådet om budsjettjustering mellom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet for investeringer i fast eiendom som helt eller delvis skal finansieres gjennom overføring fra driftsbudsjettet. e. Bydelsutvalget gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Fullmakt til å opprette stillinger innenfor denne rammen gjelder kun for stillingskategorier under saksområder hvor bydelsutvalget har fått delegert avgjørelsesmyndighet. Bydelsutvalget har ansvar for å sikre at driftsutgifter som følger av vedtak om opprettelse av nye stillinger på årsbasis, kan dekkes innenfor bydelens budsjettramme. f. Bydelsutvalget gis fullmakt til å fastsette budsjetter, eventuelt inngå driftsavtaler, samt godkjenne regnskaper for private bydelsspesifikke institusjoner som mottar driftstilskudd fra Oslo kommune. g. Bydelsutvalget gis fullmakt til å videre delegere avgjørelsesmyndighet til bydelsdirektøren i saker som bydelsutvalget i medhold av økonomireglementet er gitt myndighet til å fatte vedtak i, men innenfor de rammer som fremgår av punkt Rammer for videredelegering Adgangen til videredelegering til bydelsdirektøren er begrenset til: a. Fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordeling innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. b. Fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper på driftsbudsjettets utgifts- og inntektsside og innenfor følgende funksjonsområder: Funksjonsområde 1: Funksjonsområde 2A: Funksjonsområde 2B: Funksjonsområde 3: Funksjonsområde 4: Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser c. Fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett. Følgende forutsetninger legges til grunn for fullmaktene under punktene a-c: 23

24 Justeringene må ikke føre til endringer i aktivitetsforutsetningene i forhold til bydelsutvalgets vedtak, herunder vedtatte måltall og aktivitetsplaner. Justeringene må i sum, i løpet av budsjettåret, ikke overstige 10 % av bydelsutvalgets opprinnelig vedtatte bruttobudsjett for det enkelte funksjonsområde. Justeringene må ikke berøre bevilgninger som etter bystyrets budsjettvedtak er ført opp til spesielle angitte formål. 24

25 5.3 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsdirektøren viser til forslag til budsjett for og anbefaler bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget slutter seg til de aktivitetsendringer, tiltak og målsettinger som omtalt i kapittel 5, bydelsdirektørens forslag til budsjettfordeling, og kapitlene 6-10 under de respektive funksjonsområder. 2. Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag til antall stillingshjemler/årsverk som omtalt i kapittel 5 og kapitlene Betalingssatsene i barnehager for korttidsplasser vedtas som skissert i kapittel 7, FO2A, barnehager. 4. Bydelsdirektøren gis fullmakt til å omdisponere budsjettmidler innenfor rammen for videredelegering som angitt i bydelsdirektørens budsjettforslag under kap pkt. a, b og c. 5. Bydelsutvalget slutter seg til det fremlagte budsjettforslaget for fordelt på postgrupper for de tre nivåene funksjonsområder, KOSTRA-funksjoner og resultatenheter (vedlegg 4-7), samt budsjettsalderingen og verbalformuleringer i kapittel 5.1 Omstillingsbehov og aktivitetsendring. 6. Bydelsutvalget slutter seg til de fremlagte måltall, jfr. vedlegg Bydelsutvalget slutter seg til de fremlagte budsjettpremisser, jfr. vedlegg Driftstilskudd til Prinsdal seniorsenter fastsettes til kr Driftstilskudd til Barne- og ungdomssenteret på Holmlia (BUSH), fastsettes til kr Det avsettes kr til Bjørndal I.F. til tilskudd til forebyggende barne- og ungdomsarbeid. 11. Driftstilskudd til Bjørndal frivillighetssentral fastsettes til kr Til fradrag fra dette beløpet kommer kr til Bjørndal aktivitetshus til betaling av husleie i. 12. Driftstilskudd til Holmlia frivillighetssentral fastsettes til kr Tilskuddet gis gjennom at bydelen betaler husleien. 13. Det avsettes kr kr til frivillighetsmidler. 25

26 6 FUNKSJONSOMRÅDE 1: ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER Tidligere funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø er nå rendyrket til administrasjon, fellestjenester og enkelte nærmiljøoppgaver. Tidligere FO1A Helsetjenester inngår nå i Funksjonsområde 3 Helse, rehabilitering og omsorg. Tilsvarende er tidligere FO1B Sosialtjenester og mottak og integrering av flyktninger innlemmet i funksjonsområde 4 Sosiale tjenester og ytelser. Følgende nærmiljøoppgaver sorterer nå under nytt Funksjonsområde 1 Administrasjon og fellestjenester; Plan- og byggesaksbehandling, eierseksjonering, boligbygging og fysiske bomiljøtiltak, kommunal næringsvirksomhet, naturforvaltning og friluftsliv, rekreasjon i tettsted, kulturminneforvaltning, kunstformidling, idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, kulturaktiviteter og kulturbygg. FO 1, Administrasjon og fellestjenester Regnskap Dok Budsjettforslag Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod Kjøp av tj. som erstatter egenprod Overføringsutgift Utgift Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter og finanstransaksjoner Inntekt Sum Funksjonsområde Inkluderer KOSTRA-funksjonene: 100 politisk styring, 120 administrasjon, 130 administrasjonslokaler, 180 diverse fellesutgifter, 190 interne serviceenheter, 385 andre kulturaktiviteter og 860 motpost avskrivninger. 6.1 Bydelsutvalg og administrasjon Ansvarsområde Under bydelsutvalg og administrasjon ligger tjenester og utgifter knyttet til bydelsutvalg, politiske råd og utvalg, bydelsdirektørens ledergruppe og sekretariat, samt alle 26

27 stabsfunksjoner. Bydelsadministrasjonen skal betjene bydelsutvalget og påse at tjenesteytingen skjer innenfor de økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglement som gjelder. Administrasjonen har ansvaret for den daglige styringen og koordineringen av bydelens virksomhet i overensstemmelse med bystyrets, byrådets og bydelsutvalgets forutsetninger. Administrasjonen skal bidra til at bydelen som helhet er en brukerorientert og fleksibel organisasjon som jobber for å nå statlige og kommunale mål. Av viktige styringsdokumenter er budsjett, økonomiplan, økonomisk handlingsplan og strategisk plan. Administrasjonen ivaretar følgende oppgaver: sekretariat for politisk ledelse overordnet administrativ ledelse rapportering, utredning, kvalitetsutvikling, overordnet planarbeid overordnet økonomi- og personaloppfølging, inkl. HMS beredskap- og informasjonsarbeid IKT eiendomsforvaltning, tekniske tjenester og renhold koordinering av bydelens arbeid med miljøledelse og miljøfyrtårnsertifisering bestilling og anskaffelser Status og utfordringer Nedenfor følger status og utfordringer på følgende områder: Økonomi- og regnskapsforvaltning IKT Transport, bygg og teknisk drift Renhold Anskaffelser Informasjon Helse-, miljø og sikkerhet Personalforvaltning/HR Økonomi- og regnskapsforvaltning I er det viktig å følge opp økonomistyringen i enhetene og de ulike tiltakene for saldering som foreslås innarbeidet i budsjettet. «Hammer-modellen» som benyttes i flere av de øvrige bydelene tas i bruk fra Dette vil gi en bedre og enklere modell for økonomisk oppfølging og rapportering fra enhetene. Arbeidet vil innebære en videreføring av rapporteringsrutiner for resultatenhetene og en fortsatt tett involvering av økonomienheten. Det vil i løpet av også bli innført nytt statistikk og analyseverktøy i regi av Helseetaten sin fagsystemavdeling. 27

28 IKT Utvikling- og kompetanseetaten (UKE) ivaretar og drifter alle bydelens servere og dataprogrammer. Bydelens IT-funksjon ivaretar brukerstøtte, opplæring på Officeprogrammer, daglige driftsproblemer og kontakten mot UKE. Overordnet ansvar for bydelens hjemmesider på internett og intranett er tillagt IT-funksjonen, samt ansvar for telefoni og ajourhold av Person- og ressurskatalogen (PRK). UKE har i løpet av 2016 inngått avtale med ACOS om nytt arkivsystem i Oslo kommune. Det skal imidlertid kjøres piloter i noen etater, noe som innebærer at bydeler og andre etater trolig ikke vil kunne gå til anskaffelse av nytt system før om 2-3 år. Bydelen oppgraderer derfor, etter anbefaling av UKE, nåværende versjon av ephorte. Enhet bestilling, anskaffelser og støttefunksjoner Enheten har ansvar for bestilling og anskaffelser av varer og tjenester, eiendom og drift, renholdstjenester og juridisk bistand. Anskaffelser Enhet bestilling, anskaffelser og støttefunksjoner gjennomfører flere ulike typer anskaffelser for bydelen. Det som anskaffes gjennomføres i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Anskaffelsene varierer fra konsulentoppdrag, varer og undervisning til heldøgns bemannede pleie- og omsorgstilbud til befolkningen. Sistnevnte anskaffelser anskaffes fra private leverandører og ideelle organisasjoner og gjennomføres etter prioriteringer fra bydelens søknadskontor. Enheten bistår også barnevernet ved behov. Det gjennomføres både anmeldte- og uanmeldte tilsyn i både kjøpte tilbud og i tilbud som driftes av bydelen. Eiendom og drift Seksjonen har ansvar for daglig transport til og fra dagsenteret for eldre. Likedan ivaretas bydelens ansvar for vedlikehold av bygningsmasse og oppfølging av nybygg. Seksjonen er også kontaktleddet mellom ulike eiendomsforetak. Seksjonen skal i utrede muligheten for innleie av nytt kontorbygg, med formål om å samlokalisere administrasjonen med flere av bydelens virksomheter. Renhold Bydelen har en egen renholds seksjon. Seksjonen utfører renhold i bydelens barnehager, samtlige administrative lokaler og i flere av bydelens øvrige virksomheter. Renholdseksjonen tar løpende i bruk nye metoder og nytt utstyr for å effektivisere renholdet. De sørger for et godt innemiljø. Seksjonen vil i videreføre satsingen på å få flere ansatte gjennom utdanning, slik at flere får fagbrev i renhold. Seksjonen satser også videre på å styrke de ansattes norskkunnskaper. 28

29 Informasjon Informasjonsarbeidet internt til ansatte og eksternt til bydelens brukere og innbyggere er en viktig oppgave i bydelen. Bydelen tar utgangspunkt i informasjonsprinsippene for Oslo Kommune og legger disse til grunn for bydelens informasjonsstrategi og arbeid. Bydelen vil i fortsette arbeidet med å bedre kommunikasjon mot innbyggerne ved bruk av Facebook og storskjermer i bydelen. Helse, miljø og sikkerhet Bydelens sentrale HMS-håndbok er under stadig utvikling og oppdateres fortløpende. Tjenestestedene utarbeider årlige HMS-planer med mål og tiltak, og det avholdes samarbeidsmøter med verneombud og tillitsvalgte både på tjenestestedene og på enhetsledernivå der HMS er tema. Bydelen har årlige internrevisjoner på ulike områder innen HMS, og fortsetter med dette arbeidet i. Under revisjonene legges det stor vekt på veiledning i det videre HMS-arbeidet. Det arrangeres også workshop/temadager for ledere, tillitsvalgte og verneombud, noe som også følges opp i. Miljøsertifisering er en del av bydelens systematiske HMS-arbeid (se kapittel 4 om klimavurdering). Personalforvaltning/ HR Bemanningssituasjon: Selv om bydelen har lykkes med å rekruttere flere barnehagelærere/pedagogiske ledere enn tidligere og har færre med dispensasjon fra utdanningskravet enn tidligere, er det fortsatt en utfordring å rekruttere nok utdannet personell. Vernepleiere er også en gruppe som fortsatt er vanskelig å rekruttere. Det har vært relativ høy turn-over i barnevernet. Både i denne enheten og i NAV sosial er det en utfordring å rekruttere og beholde ansatte med erfaring, noe som er viktig for disse tjenestene. I arbeidet med rekruttering har bydelen fokus på at sammensetningen i befolkningen i bydelen skal gjenspeiles blant de ansatte i tjenestene. Det er imidlertid få ansatte med en ikke-vestlig bakgrunn i lederstillinger. I tråd med sentrale føringer er bydelen opptatt av å øke andelen hele/større stillinger. Det er først og fremst boligene og hjemmetjenesten som har mange deltidsstillinger, og bydelen er i gang med et prosjekt med gjennomgang av turnuser i disse tjenestene der øking av stillingsandeler er også en målsetting. Bydelen samarbeider også med andre bydeler for å utvikle en heltidskultur. Lærlinger: Bydelen budsjetterer med fem lærlinger i ; to i hjemmetjenesten, samt to lærlinger og en lærerkandidat i barnehagene. Bydelen vil se på mulighetene for å ta inn flere i løpet 29