JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12. Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag kl Til stede:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12. Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag 7.06.12 kl 1000-1400. Til stede:"

Transkript

1 JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12 Sted: Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag kl Referent: Oluf Bjørndal Til stede: Tore Ulleberg Arild Jørgensen Mari Berglie Sande Morten Berg Karl B. Myhre Catherine M. Støle Hans Olav Holmen Olav Boye Sivertsen Sverre Sydnes Arild Ollestad Hans Petter Nordby Kjartan Eide Cecilie Ravn Munkvold ConocoPhillips TOTAL BP Eni Norge Norske Shell Statoil BG Petoro Gassco Hess Chevron Idemitsu Lundin Andre: Finn Arnesen UiO under sakene 1-2 Arnhild Wartiainen Statoil Administrasjonen: Hildegunn Blindheim Frode Bøhm Oluf Bjørndal Forfall: Dag Toven Dong Tina Stornes Wintershall Hanne Bowitz Schlumberger Kjersti Bergsåker-Aspøy GDF Suez Elke R. Njaa Marathon Svein Bjørnestad ExxonMobil Anniken Maurseth Det norske Vidar Nedrebø Talisman Marte Mæland Bayern Gas Ole Henrik Brown Centrica Per Christian Nordtømme RWE - Dea Carsten Tolderlund Noreco Ellen N. Rekve Subsea 7 1

2 Forslag til dagsorden: 1. Innkalling, dagsorden, referat 2. EU, EØS og petroleumsvirksomheten en stadig tettere omslutning 3. Klimameldingen og EUs kvotedirektiv konsekvenser for petroleumsvirksomheten 4. REMIT status 5. Status aktuelle saker 6. Eventuelt 1. Innkalling, dagsorden, referat Utvalgets leder Dag Toven hadde meldt forfall og Karl Myhre ledet i hans sted møtet. Det fremkom ingen merknader til innkallingen. Til sak 6. Eventuelt ble det meldt inn tre saker. Utkast til referat fra møte den ble godkjent uten merknader. 2. EU, EØS og petroleumsvirksomheten en stadig tettere omslutning Myhre innledet med å vise til at rammene for petroleumsvirksomheten i stor grad ble lagt gjennom EU lovgivningen, noe som også fremgikk av dagsorden for møtet. Tore Ulleberg og Finn Arnesen hadde på en petroleumsjuridisk klubb i Oslo arrangert av Avdeling for energi- og petroleumsrett ved Universitetet i Oslo trukket noen linjer i utviklingen av sentral lovgivning i EU og EØS og dets virkning for petroleumsvirksomheten i Norge. Myhre uttrykte glede over at Ulleberg og Arnesen hadde funnet anledning til å formidle dette til Juridisk utvalg. Ulleberg hadde vært engasjert i arbeidet med EU lovgivningen gjennom mange års virke i industrien, men også som tillitsvalgt i OLF og OGP og for tiden som leder for OGP Legal Committee. Ulleberg omtalte til de mest sentrale lovgivningsprosessene for petroleumsvirksomheten innenfor EU/EØS området og gav til kjenne sine personlige og subjektive erfaringer med den praktiske gjennomføringen av disse prosessene. Det vises i hovedsak til vedlagte lysark. Her ble blant annet nevnt: Anskaffelsesdirektivet alternativ prosedyre Direktivet om europeiske samarbeidsutvalg Lisensdirektivet 2

3 GFU Gassmarkedsdirektivet opprettelse av Gassco Arbeidstidsdirektivet Miljøansvarsdirektivet Sikkerhetsforordningen offshore REMIT forordningen Sanksjoner mot Iran Ulleberg avrundet presentasjonen med å vise til at implementeringen av sentrale lover og prosesser som anskaffelsesdirektivet og lisensdirektivet samt nedbyggingen av GFU hadde gått rimelig greit. Norge hadde utvist stor vilje og evne til å tilpasse seg EUs lovgivning. Et eksempel på dette var etableringen av Gassled og Gassco. I sum mente han at innføringen av de grunnleggende EU prinsippene hadde vært sunne og nyttige for utviklingen av industrien i Norge. I egenskap av mangeårig leder for Senter for europarett ved Universitetet i Oslo gav Arnesen sin fremstilling av temaet. Det vises i hovedsak til vedlagte lysark. Arnesen påpekte at i tidlig fase av EU fellesskapet ble fokus satt på medlemsstatenes regulering av den økonomiske aktiviteten. I en slik sammenheng ble regulering av nasjonalstatenes utvinning av petroleum viktig for etablering av det indre marked. Roma traktaten omhandlet i hovedsak de fire friheter, konkurranse mellom foretak og restriksjoner for anvendelse av statsstøtte, men sekundærlovgivningen hjemlet også spesifikke tiltak for petroleumsvirksomheten. Arnesen nevnte her flere av direktivene tidligere omtalt av Ulleberg, men konsentrerte sin fremstilling særlig om anskaffelsesdirektivene, arbeidstidsdirektivet og miljødirektivene. Forholdet til EØS avtalen ble særlig omtalt. Etter EØS avtalen art. 126 kommer avtalen til anvendelse på Kongerike Norges territorium. Aktivitet på norsk sokkel utover indre territoriale farvann faller således utenfor avtalens virkeområde. Arnesen påpekte at dette også var norsk myndigheters holdning, sist tilkjennegitt av utenriksminister Gahr Støre i relasjon til EUs forslag til sikkerhetsforordning. I praksis hadde imidlertid norske myndigheter i andre sammenhenger fraveket dette standpunkt, mye begrunnet ut fra likhetsbetraktninger. Arnesen viste blant annet til endringer i trygdelovgivningen, kontantstøtten og fiskerilovgivningen. Også ESA hadde inntatt en noe mere modererende posisjon basert på lojalitetsplikten etter EØS avtalen art. 3. Synspunktet ble understøttet av rettspraksis fra EU domstolen. Arnesen konkludert med at EU lovgivningen i henhold til EØS avtalens art. 126 ikke kommer direkte til anvendelse utenfor territoriet, men lojalitetsplikten i forhold til handel med varer og tjenester kan likevel moderere dette utgangspunktet noe hensatt til den konkrete lovgivningen. Dersom EUs forordning om sikkerhet ikke har markedsmessige implikasjoner, faller forordningen utenfor avtalens virkeområde. Avslutningsvis sa Arnesen at EU har forlatt troen på at markedet kan ordne opp på egen hånd, eksempelvis innen miljøområdet. Utviklingen av EU i retning en forbundsstat tydeliggjorde behovet for et enhetlig regelverk. Utvidelsen østover drev dette i en mer bestemt retning. I så måte kunne 3

4 valget mellom direktiver eller forordninger begrunnes med at forordningene var enklere å implementere, men Arnesen stilte spørsmål ved statenes evne til etterlevelse av lovgivningen. Etter de to innleggene ble det åpnet for spørsmål og kommentarer fra medlemmene. Myhre avrundet dette punkt på dagsorden ved å takke Ulleberg og Arnesen for interessante bidrag. 3. Klimameldingen og EUs kvotedirektiv konsekvenser for petroleumsvirksomheten Hildegunn Blindheim, nylig ansatt i OLF som fagsjef utslipp til luft, redegjorde for Meld. St.21( ) om norsk klimapolitikk, også kalt Klimameldingen, se vedlagte lysark. I denne meldingen foreslås det at CO2 avgiften dobles. Petroleumsvirksomheten er i liten grad ellers omtalt. Klimameldingen innebærer ingen endringer i Petroleumsmeldingen hvis mål og virkemidler står fast. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel tilbys altså fortsatt stabile og langsiktige rammebetingelser. Som en følge av innfasing i EUs kvotesystem ville petroleumsvirksomheten få gratis kvoter for sine CO2 utslipp. Blindheim påpekte at økningen av CO2 avgiften måtte sees i dette lys. CO2 avgiften var koblet mot kvoteprisen, og myndighetens utgangspunkt var at prisen samlet sett skulle være stabil. Blindheim fremholdt at prisen nå var på nivå med hva den var før reduksjonen i En effekt av dette var at de mest lønnsomme og kostnadseffektive tiltakene for reduksjon av CO2 i industrien allerede var iverksatt. Det var likevel et press for å iverksette nye tiltak. Oljedirektoratet hadde nylig rettet en henvendelse til industrien og bedt om en oversikt over aktuelle prosjekt med potensiale for reduksjon av CO2 utslipp. Et viktig element i Klimameldingen er forslaget om opprettelse av et klima- og energifond, også kalt Klimatiltaksfondet. Fondet skal administreres av Enova. Det er et statlig fond hvilket innebærer at det omfattes av reglene om statsstøtte. Tilskudd til prosjekter begrenses dermed til % av kostnadene. Klimatiltaksfondet foreslås tilført 5 mrd kroner som økes til 20 mrd kroner innen 2020 og det er avkastningen av disse midlene som kan benyttes til tilskudd til utslippsreduserende tiltak. Forøvrig inneholdt meldingen en strategi for å benytte kraft fra land til innretninger offshore ved hjelp av samordnede utbygginger, blant annet ble prosjektene på Utsira høyden utpekt som aktuelle for elektrifisering. Blindheim gjennomgikk deretter Norges internasjonale forpliktelser i klimaspørsmål, herunder aktuelle konvensjoner og EUs kvotesystem. Kyoto protokollen fra 1997 satte et mål for Norge på 1 % høyere utslipp for perioden sammenholdt med referanseåret Regjeringen ville imidlertid overoppfylle målsettingen med 10 %. Målsettingen søkes ivaretatt ved at Finansdepartementet kjøper og selger utslippskvoter. Blindheim redegjorde for mekanismene for reduksjon av utslipp under Kyotoprotokollen, således: 4

5 Reduksjon av egne utslipp innenlands Internasjonal kvotehandel Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) rike land betaler for tiltak i fattige land Felles gjennomføring rike land betaler for tiltak i andre rike land Under klimakonferansen i Durban i 2011 ble det utmeislet fremtidige mål, nemlig en ny avtale innen 2015 som skal gjelde for alle land og ha juridisk kraft. Det ble videre oppnådd enighet om opprettelse av et globalt grønt klimafond. Blindheim redegjorde deretter for det europeiske kvotesystemet. I utgangspunktet hadde medlemslandene formulert egne nasjonale allokeringsplaner som hadde gitt høye utslippstak og svært lave priser på karbon. Systemet ble styrket på en rekke punkter i For perioden ble utslippstaket redusert med 9.5 % og EU Kommisjonen påtok seg en mer aktiv og strengere rolle. Norske utslippsdata i denne perioden viste en betydelig reduksjon av utslipp fra industri og bergverk og en vesentlig økning for olje- og gassvirksomheten. Man stod nå overfor den tredje kvoteperioden i EU med varighet EUs målsetting var å redusere klimagassutslippene med 20 %, 20 % bedre energieffektivitet og 20 % økt fornybar energi. Blindheim påpekte at dersom man skulle kunne nå disse målene måtte kosteffektive tiltak utløses og en høy karbonpris stimulere til investeringer i fornybar energi. Med en så lav karbonpris som markedet for øyeblikket kunne tilby, reiste Blindheim spørsmålet om det var mulig å nå disse målene. Arnhild Wartiainen, spesialrådgiver miljø i Statoil, gjennomgikk noen hovedelementer i Statoils klimapolitiske syn, se vedlagte lysark. Sammenfattet mener Statoil at: Klimatrusselen er reell og at utslipp av klimagasser må ned Klimapolitikken vil endre energimiksen EUs kvotesystem er et fyrtårn for andre systemer Økt bruk av gass er en del av løsningen Flere land utvikler egne regionale markeder for kvotehandel. Wartiainen mente at disse markedene burde knyttes sammen til et globalt marked. For Norge var innlemmelse i EUs kvotesystem det viktigste klimapolitiske virkemiddelet. Hun understreket at for neste periode var det satt et stramt tak for slike utslipp, og at dette var nødvendig for å nå målsettingen. Wartiainen viste til prosesser i OGP der Statoil og Shell hadde fremhevet betydningen av å redusere taket ytterligere for å fremtvinge bruk at de mest miljøvennlige og effektive energibærerne. Sammen med Shell vurderte Statoil å adressere denne problemstillingen til medlemslandenes miljøministre. I dette lå det en kime til uenighet mellom selskapene. Wartiainen viste videre til at Klif tolket kvotedirektivet til også å omfatte utslipp fra sikkerhetsfakling på linje med produksjonsfakling. Statoil var uenig i dette og mente at sikkerhetsfakling falt inn under systemet med tildeling av gratis kvoter. 5

6 Avslutningsvis fremhevet Wartiainen at bruk av gass var en del av løsningen for å nå klimamålene. Fokus fra politisk hold var i betydelig grad rettet mot fornybare energikilder som vind og sol, men disse var ustabile. Gass kunne erstatte bruk av kullkraft som energikilde i vindstille og i overskyet vær. Resultatet ville bli reduserte CO2 utslipp og et bedre klima. Etter spørsmål og kommentarer fra medlemmene takket Myhre Blindheim og Wartiainen for to interessante innlegg. 4. REMIT status Sverre Sydnes gav en status rapport om Gasscos publisering av informasjon i henhold til REMIT forordningen, se vedlagte lysark. EUs REMIT forordning trådte i kraft og gir regler om forbud mot innside handel og markedsmanipulasjon i markedene for gass og elektrisitet og transport av disse. Forordningen innebærer omfattende rapportering til ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) og tilhørende markedsovervåkning ved nasjonale regulatorer. Sydnes opplyste at REMIT ikke er innført i norsk rett, men påvirker produsenter på norsk sokkel som selger gass i EU. Informasjon om planlagt og ikke planlagt utilgjengelighet av produksjons- og transportfasiliteter på norsk sokkel kan utgjøre innsideinformasjon som utløser forbud mot å handle og plikt til å informere markedet. Modellen bygde på erfaringer fra finanssektoren. Etter ønske fra skiperne hadde Gassco etablert en webside der relevant informasjon ble publisert. Gassco rapporterte etter dette systemet for alle skipere. Systemet ble satt i drift og inneholdt blant annet følgende informasjon: Real-time flow på exitpunkter fra det norske systemet Ikke planlagte hendelser på terminalene på kontinentet og i UK med en virkning over 10 MSm³ Ikke planlagte hendelser oppstrøms (på felt og i transportsystemet) med en virkning over 23 MSm³ - innen en time etter curtailment Planlagt utilgjengelighet med en innvirkning over 10 MSm³ på terminalene og 23 MSm³ oppstrøms. Grunnet koordinert vedlikehold om sommeren ble grensen fra april til oktober satt til 50 MSm³. Nettsiden var populær og det ble registrert mye trafikk. Etter høring hos skiperne ville mindre justeringer bli foretatt. Sydnes antydet at 23 MSm³ ville bli redusert til 20 og grensen for sommervedlikehold bli lik som for vinter. Hva ville så skje fremover i tid? Sydnes sa at i forhold til REMIT forordningen ville plikten til å rapportere kapasitet og utnyttelse til ACER tre i kraft når sekundærlovgivningen måtte foreligge. ACER ville på sin side publisere en ny utgave av Guidance Notes til REMIT hvor det kunne komme retningslinjer for hvilken informasjon som skal publiseres. Sydnes nevnte videre at nasjonale regulatorer kunne gi retningslinjer for sine respektive markeder. For Norges del ville det bli foretatt en vurdering av regelverket i forbindelse med tilpasningen til EØSavtalen. Det kunne da tas inn elementer som var spesifikke for Norge. 6

7 I forhold til Gassco sa Sydnes at man for tiden arbeidet med en automatisk løsning for publisering. For øvrig nevnte han hedging exemption tilbakeholde informasjon slik at produsenter med tapt produksjon får dekke sitt tap i markedet - som en spesiell og uavklart problemstilling for nærmere vurdering. Myhre takket Sydnes for et interessant innlegg. 5. Status aktuelle saker Bjørndal gav en kort oversikt over status for aktuelle saker, se vedlagte lysark. Til punktet om Norges søknad om varig unntak fra Forsyningsdirektivets art 30 viste Bøhm til at man nettopp hadde mottatt informasjon fra Olje- og energidepartementet om status for søknaden. Det fremgikk her at et utkast til søknad ble sendt ESA i oktober 2011 og at ESA nå hadde bedt departementet klargjøre enkelte spørsmål knyttet til denne. 6. Eventuelt Under dette punkt på dagsorden ble det fremmet følgende saker: 6.1 Dykker saken Olav Boye Sivertsen opplyste at Petoro hadde mottatt stevning i saken og ville slik Statoil hadde gjort, sende rettighetshaverne et varsel om regress for et mulig erstatningsansvar i samsvar med samarbeidsavtalens regler. 6.2 Petroleumstilsynet og unntakssøknader Tore Ulleberg viste til at Petroleumstilsynet i en sak for ConocoPhillips hadde avslått å innvilge midlertidige unntak fra HMS-regelverket. Han reiste spørsmål om Petroleumstilsynet hadde lagt om sin praksis og etterlyste erfaringer fra andre selskap. 6.3 Gassco - fordeling av fjerningskostnader Myhre refererte en henvendelse fra Marathon. Gassco hadde innkalt til et møte den Formålet var å samle alle aktuelle skipere under et nytt avtaleverk hvor hver enkelt skipers andel av fjerningsforpliktelsen knyttet til perioden forut for etableringen av Gassled, ble identifisert og bekreftet. Marathon ba om at dette arbeidet ble tatt opp til vurdering i Juridisk Utvalg med sikte på å koordinere en eventuell fellesprosess. Juridisk utvalg avviste henstillingen med henvisning til at dette var kommersielle spørsmål som det enkelte selskap måtte håndtere selv. 7

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

138 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for standard avtale AMI for bruk pa Norsk sokkel

138 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for standard avtale AMI for bruk pa Norsk sokkel 138 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for standard avtale AMI for bruk pa Norsk sokkel Nr: 138 Etablert: 21.11.2013 Side: 2 FORORD Denne retningslinjen er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Referat OLF utvalg miljø (UM)

Referat OLF utvalg miljø (UM) Referat OLF utvalg miljø (UM) Dato: 13.april 2012 Sted: OLFs lokaler, Stavanger og Oslo Referent: Hildegunn T. Blindheim Tilstede: Ottar Minsaas, Total E&P Norge Eimund Garpestad, ConocoPhillips Edgar

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Referat OLF utvalg miljø

Referat OLF utvalg miljø Referat OLF utvalg miljø Dato: 10. februar 2012 Sted: OLFs lokaler, Stavanger Referent: Hildegunn T. Blindheim Tilstede: Ottar Minsaas, Total E&P Norge Eimund Garpestad, ConocoPhillips Edgar Furuholt,

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Utlignet petroleumsskatt på 235,9 milliarder kroner Pressemelding 29. november 2012

Utlignet petroleumsskatt på 235,9 milliarder kroner Pressemelding 29. november 2012 Utlignet petroleumsskatt på 235,9 milliarder kroner Pressemelding 29. november 2012 Utlignet petroleumsskatt utgjorde 235,9 milliarder kroner for 2011. Det viser tall fra skattelisten for petroleumsselskaper

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

UTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER REFERAT 2/2012 MØTE I NORSK OLJE OG GASS OSLO-KONTOR, 12.12.12 KL. 10:00 14:00

UTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER REFERAT 2/2012 MØTE I NORSK OLJE OG GASS OSLO-KONTOR, 12.12.12 KL. 10:00 14:00 UTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER REFERAT 2/2012 MØTE I NORSK OLJE OG GASS OSLO-KONTOR, 12.12.12 KL. 10:00 14:00 Tilstede: Geir Aalhus Statoil Per-Cristian Ask TOTAL Tor Jan Tjosevik ENI Norge Jan Samuelsen

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane

Det norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norske mot nye utfordringer Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norskes mål Det norske skal skape mer verdier for aksjonærer og for samfunnet. Det norske skal innen 2020 ha en produksjon på

Detaljer

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012 8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen Nytt fra Miljødirektoratet Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen Ny organisering fra 1. mars 2014 Miljødirektør Kommunikasjonsenheten Arts- og vannavdelingen Klimaavdelingen Naturavdelingen

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Høringssvar perspektiver på en klimalov

Høringssvar perspektiver på en klimalov Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 15. desember 2014 Høringssvar perspektiver på en klimalov Vi viser til KLDs invitasjon til innspill knyttet til perspektiver på

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet Henrik Hasselknippe Avdelingsdirektør for Europeisk kvoteanalyse, Point Carbon Oslo, 7 mars 2008 About Point Carbon Providing critical insights into

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

08/01064-102 20.6.2011

08/01064-102 20.6.2011 DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT I henhold tll vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 08/01064-102 20.6.2011 Oversendelse av rapporteringsskjemaer i henhold til forskrift om rapportering og

Detaljer

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Agenda Stiftelsen Returgass og Isovator AS Sentrale forskrifter F-gassforordningen Kompetansekrav iht F-gassforordningen Stiftelsen ReturGass

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale

Detaljer

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss PETROLEUMSTILSYNET Tilsyn Fag Hovedledelsen Drift og utvikling Rammesetting og juss HOVEDLEDELSEN Vårt oppdrag er å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 20/94 av 28. oktober 1994 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse EØS-KOMITEE S BESLUT I G nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer