JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12. Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag kl Til stede:
|
|
- Matias Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 3/12 Sted: Thon Hotell Opera, Oslo Tid: Torsdag kl Referent: Oluf Bjørndal Til stede: Tore Ulleberg Arild Jørgensen Mari Berglie Sande Morten Berg Karl B. Myhre Catherine M. Støle Hans Olav Holmen Olav Boye Sivertsen Sverre Sydnes Arild Ollestad Hans Petter Nordby Kjartan Eide Cecilie Ravn Munkvold ConocoPhillips TOTAL BP Eni Norge Norske Shell Statoil BG Petoro Gassco Hess Chevron Idemitsu Lundin Andre: Finn Arnesen UiO under sakene 1-2 Arnhild Wartiainen Statoil Administrasjonen: Hildegunn Blindheim Frode Bøhm Oluf Bjørndal Forfall: Dag Toven Dong Tina Stornes Wintershall Hanne Bowitz Schlumberger Kjersti Bergsåker-Aspøy GDF Suez Elke R. Njaa Marathon Svein Bjørnestad ExxonMobil Anniken Maurseth Det norske Vidar Nedrebø Talisman Marte Mæland Bayern Gas Ole Henrik Brown Centrica Per Christian Nordtømme RWE - Dea Carsten Tolderlund Noreco Ellen N. Rekve Subsea 7 1
2 Forslag til dagsorden: 1. Innkalling, dagsorden, referat 2. EU, EØS og petroleumsvirksomheten en stadig tettere omslutning 3. Klimameldingen og EUs kvotedirektiv konsekvenser for petroleumsvirksomheten 4. REMIT status 5. Status aktuelle saker 6. Eventuelt 1. Innkalling, dagsorden, referat Utvalgets leder Dag Toven hadde meldt forfall og Karl Myhre ledet i hans sted møtet. Det fremkom ingen merknader til innkallingen. Til sak 6. Eventuelt ble det meldt inn tre saker. Utkast til referat fra møte den ble godkjent uten merknader. 2. EU, EØS og petroleumsvirksomheten en stadig tettere omslutning Myhre innledet med å vise til at rammene for petroleumsvirksomheten i stor grad ble lagt gjennom EU lovgivningen, noe som også fremgikk av dagsorden for møtet. Tore Ulleberg og Finn Arnesen hadde på en petroleumsjuridisk klubb i Oslo arrangert av Avdeling for energi- og petroleumsrett ved Universitetet i Oslo trukket noen linjer i utviklingen av sentral lovgivning i EU og EØS og dets virkning for petroleumsvirksomheten i Norge. Myhre uttrykte glede over at Ulleberg og Arnesen hadde funnet anledning til å formidle dette til Juridisk utvalg. Ulleberg hadde vært engasjert i arbeidet med EU lovgivningen gjennom mange års virke i industrien, men også som tillitsvalgt i OLF og OGP og for tiden som leder for OGP Legal Committee. Ulleberg omtalte til de mest sentrale lovgivningsprosessene for petroleumsvirksomheten innenfor EU/EØS området og gav til kjenne sine personlige og subjektive erfaringer med den praktiske gjennomføringen av disse prosessene. Det vises i hovedsak til vedlagte lysark. Her ble blant annet nevnt: Anskaffelsesdirektivet alternativ prosedyre Direktivet om europeiske samarbeidsutvalg Lisensdirektivet 2
3 GFU Gassmarkedsdirektivet opprettelse av Gassco Arbeidstidsdirektivet Miljøansvarsdirektivet Sikkerhetsforordningen offshore REMIT forordningen Sanksjoner mot Iran Ulleberg avrundet presentasjonen med å vise til at implementeringen av sentrale lover og prosesser som anskaffelsesdirektivet og lisensdirektivet samt nedbyggingen av GFU hadde gått rimelig greit. Norge hadde utvist stor vilje og evne til å tilpasse seg EUs lovgivning. Et eksempel på dette var etableringen av Gassled og Gassco. I sum mente han at innføringen av de grunnleggende EU prinsippene hadde vært sunne og nyttige for utviklingen av industrien i Norge. I egenskap av mangeårig leder for Senter for europarett ved Universitetet i Oslo gav Arnesen sin fremstilling av temaet. Det vises i hovedsak til vedlagte lysark. Arnesen påpekte at i tidlig fase av EU fellesskapet ble fokus satt på medlemsstatenes regulering av den økonomiske aktiviteten. I en slik sammenheng ble regulering av nasjonalstatenes utvinning av petroleum viktig for etablering av det indre marked. Roma traktaten omhandlet i hovedsak de fire friheter, konkurranse mellom foretak og restriksjoner for anvendelse av statsstøtte, men sekundærlovgivningen hjemlet også spesifikke tiltak for petroleumsvirksomheten. Arnesen nevnte her flere av direktivene tidligere omtalt av Ulleberg, men konsentrerte sin fremstilling særlig om anskaffelsesdirektivene, arbeidstidsdirektivet og miljødirektivene. Forholdet til EØS avtalen ble særlig omtalt. Etter EØS avtalen art. 126 kommer avtalen til anvendelse på Kongerike Norges territorium. Aktivitet på norsk sokkel utover indre territoriale farvann faller således utenfor avtalens virkeområde. Arnesen påpekte at dette også var norsk myndigheters holdning, sist tilkjennegitt av utenriksminister Gahr Støre i relasjon til EUs forslag til sikkerhetsforordning. I praksis hadde imidlertid norske myndigheter i andre sammenhenger fraveket dette standpunkt, mye begrunnet ut fra likhetsbetraktninger. Arnesen viste blant annet til endringer i trygdelovgivningen, kontantstøtten og fiskerilovgivningen. Også ESA hadde inntatt en noe mere modererende posisjon basert på lojalitetsplikten etter EØS avtalen art. 3. Synspunktet ble understøttet av rettspraksis fra EU domstolen. Arnesen konkludert med at EU lovgivningen i henhold til EØS avtalens art. 126 ikke kommer direkte til anvendelse utenfor territoriet, men lojalitetsplikten i forhold til handel med varer og tjenester kan likevel moderere dette utgangspunktet noe hensatt til den konkrete lovgivningen. Dersom EUs forordning om sikkerhet ikke har markedsmessige implikasjoner, faller forordningen utenfor avtalens virkeområde. Avslutningsvis sa Arnesen at EU har forlatt troen på at markedet kan ordne opp på egen hånd, eksempelvis innen miljøområdet. Utviklingen av EU i retning en forbundsstat tydeliggjorde behovet for et enhetlig regelverk. Utvidelsen østover drev dette i en mer bestemt retning. I så måte kunne 3
4 valget mellom direktiver eller forordninger begrunnes med at forordningene var enklere å implementere, men Arnesen stilte spørsmål ved statenes evne til etterlevelse av lovgivningen. Etter de to innleggene ble det åpnet for spørsmål og kommentarer fra medlemmene. Myhre avrundet dette punkt på dagsorden ved å takke Ulleberg og Arnesen for interessante bidrag. 3. Klimameldingen og EUs kvotedirektiv konsekvenser for petroleumsvirksomheten Hildegunn Blindheim, nylig ansatt i OLF som fagsjef utslipp til luft, redegjorde for Meld. St.21( ) om norsk klimapolitikk, også kalt Klimameldingen, se vedlagte lysark. I denne meldingen foreslås det at CO2 avgiften dobles. Petroleumsvirksomheten er i liten grad ellers omtalt. Klimameldingen innebærer ingen endringer i Petroleumsmeldingen hvis mål og virkemidler står fast. Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel tilbys altså fortsatt stabile og langsiktige rammebetingelser. Som en følge av innfasing i EUs kvotesystem ville petroleumsvirksomheten få gratis kvoter for sine CO2 utslipp. Blindheim påpekte at økningen av CO2 avgiften måtte sees i dette lys. CO2 avgiften var koblet mot kvoteprisen, og myndighetens utgangspunkt var at prisen samlet sett skulle være stabil. Blindheim fremholdt at prisen nå var på nivå med hva den var før reduksjonen i En effekt av dette var at de mest lønnsomme og kostnadseffektive tiltakene for reduksjon av CO2 i industrien allerede var iverksatt. Det var likevel et press for å iverksette nye tiltak. Oljedirektoratet hadde nylig rettet en henvendelse til industrien og bedt om en oversikt over aktuelle prosjekt med potensiale for reduksjon av CO2 utslipp. Et viktig element i Klimameldingen er forslaget om opprettelse av et klima- og energifond, også kalt Klimatiltaksfondet. Fondet skal administreres av Enova. Det er et statlig fond hvilket innebærer at det omfattes av reglene om statsstøtte. Tilskudd til prosjekter begrenses dermed til % av kostnadene. Klimatiltaksfondet foreslås tilført 5 mrd kroner som økes til 20 mrd kroner innen 2020 og det er avkastningen av disse midlene som kan benyttes til tilskudd til utslippsreduserende tiltak. Forøvrig inneholdt meldingen en strategi for å benytte kraft fra land til innretninger offshore ved hjelp av samordnede utbygginger, blant annet ble prosjektene på Utsira høyden utpekt som aktuelle for elektrifisering. Blindheim gjennomgikk deretter Norges internasjonale forpliktelser i klimaspørsmål, herunder aktuelle konvensjoner og EUs kvotesystem. Kyoto protokollen fra 1997 satte et mål for Norge på 1 % høyere utslipp for perioden sammenholdt med referanseåret Regjeringen ville imidlertid overoppfylle målsettingen med 10 %. Målsettingen søkes ivaretatt ved at Finansdepartementet kjøper og selger utslippskvoter. Blindheim redegjorde for mekanismene for reduksjon av utslipp under Kyotoprotokollen, således: 4
5 Reduksjon av egne utslipp innenlands Internasjonal kvotehandel Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) rike land betaler for tiltak i fattige land Felles gjennomføring rike land betaler for tiltak i andre rike land Under klimakonferansen i Durban i 2011 ble det utmeislet fremtidige mål, nemlig en ny avtale innen 2015 som skal gjelde for alle land og ha juridisk kraft. Det ble videre oppnådd enighet om opprettelse av et globalt grønt klimafond. Blindheim redegjorde deretter for det europeiske kvotesystemet. I utgangspunktet hadde medlemslandene formulert egne nasjonale allokeringsplaner som hadde gitt høye utslippstak og svært lave priser på karbon. Systemet ble styrket på en rekke punkter i For perioden ble utslippstaket redusert med 9.5 % og EU Kommisjonen påtok seg en mer aktiv og strengere rolle. Norske utslippsdata i denne perioden viste en betydelig reduksjon av utslipp fra industri og bergverk og en vesentlig økning for olje- og gassvirksomheten. Man stod nå overfor den tredje kvoteperioden i EU med varighet EUs målsetting var å redusere klimagassutslippene med 20 %, 20 % bedre energieffektivitet og 20 % økt fornybar energi. Blindheim påpekte at dersom man skulle kunne nå disse målene måtte kosteffektive tiltak utløses og en høy karbonpris stimulere til investeringer i fornybar energi. Med en så lav karbonpris som markedet for øyeblikket kunne tilby, reiste Blindheim spørsmålet om det var mulig å nå disse målene. Arnhild Wartiainen, spesialrådgiver miljø i Statoil, gjennomgikk noen hovedelementer i Statoils klimapolitiske syn, se vedlagte lysark. Sammenfattet mener Statoil at: Klimatrusselen er reell og at utslipp av klimagasser må ned Klimapolitikken vil endre energimiksen EUs kvotesystem er et fyrtårn for andre systemer Økt bruk av gass er en del av løsningen Flere land utvikler egne regionale markeder for kvotehandel. Wartiainen mente at disse markedene burde knyttes sammen til et globalt marked. For Norge var innlemmelse i EUs kvotesystem det viktigste klimapolitiske virkemiddelet. Hun understreket at for neste periode var det satt et stramt tak for slike utslipp, og at dette var nødvendig for å nå målsettingen. Wartiainen viste til prosesser i OGP der Statoil og Shell hadde fremhevet betydningen av å redusere taket ytterligere for å fremtvinge bruk at de mest miljøvennlige og effektive energibærerne. Sammen med Shell vurderte Statoil å adressere denne problemstillingen til medlemslandenes miljøministre. I dette lå det en kime til uenighet mellom selskapene. Wartiainen viste videre til at Klif tolket kvotedirektivet til også å omfatte utslipp fra sikkerhetsfakling på linje med produksjonsfakling. Statoil var uenig i dette og mente at sikkerhetsfakling falt inn under systemet med tildeling av gratis kvoter. 5
6 Avslutningsvis fremhevet Wartiainen at bruk av gass var en del av løsningen for å nå klimamålene. Fokus fra politisk hold var i betydelig grad rettet mot fornybare energikilder som vind og sol, men disse var ustabile. Gass kunne erstatte bruk av kullkraft som energikilde i vindstille og i overskyet vær. Resultatet ville bli reduserte CO2 utslipp og et bedre klima. Etter spørsmål og kommentarer fra medlemmene takket Myhre Blindheim og Wartiainen for to interessante innlegg. 4. REMIT status Sverre Sydnes gav en status rapport om Gasscos publisering av informasjon i henhold til REMIT forordningen, se vedlagte lysark. EUs REMIT forordning trådte i kraft og gir regler om forbud mot innside handel og markedsmanipulasjon i markedene for gass og elektrisitet og transport av disse. Forordningen innebærer omfattende rapportering til ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) og tilhørende markedsovervåkning ved nasjonale regulatorer. Sydnes opplyste at REMIT ikke er innført i norsk rett, men påvirker produsenter på norsk sokkel som selger gass i EU. Informasjon om planlagt og ikke planlagt utilgjengelighet av produksjons- og transportfasiliteter på norsk sokkel kan utgjøre innsideinformasjon som utløser forbud mot å handle og plikt til å informere markedet. Modellen bygde på erfaringer fra finanssektoren. Etter ønske fra skiperne hadde Gassco etablert en webside der relevant informasjon ble publisert. Gassco rapporterte etter dette systemet for alle skipere. Systemet ble satt i drift og inneholdt blant annet følgende informasjon: Real-time flow på exitpunkter fra det norske systemet Ikke planlagte hendelser på terminalene på kontinentet og i UK med en virkning over 10 MSm³ Ikke planlagte hendelser oppstrøms (på felt og i transportsystemet) med en virkning over 23 MSm³ - innen en time etter curtailment Planlagt utilgjengelighet med en innvirkning over 10 MSm³ på terminalene og 23 MSm³ oppstrøms. Grunnet koordinert vedlikehold om sommeren ble grensen fra april til oktober satt til 50 MSm³. Nettsiden var populær og det ble registrert mye trafikk. Etter høring hos skiperne ville mindre justeringer bli foretatt. Sydnes antydet at 23 MSm³ ville bli redusert til 20 og grensen for sommervedlikehold bli lik som for vinter. Hva ville så skje fremover i tid? Sydnes sa at i forhold til REMIT forordningen ville plikten til å rapportere kapasitet og utnyttelse til ACER tre i kraft når sekundærlovgivningen måtte foreligge. ACER ville på sin side publisere en ny utgave av Guidance Notes til REMIT hvor det kunne komme retningslinjer for hvilken informasjon som skal publiseres. Sydnes nevnte videre at nasjonale regulatorer kunne gi retningslinjer for sine respektive markeder. For Norges del ville det bli foretatt en vurdering av regelverket i forbindelse med tilpasningen til EØSavtalen. Det kunne da tas inn elementer som var spesifikke for Norge. 6
7 I forhold til Gassco sa Sydnes at man for tiden arbeidet med en automatisk løsning for publisering. For øvrig nevnte han hedging exemption tilbakeholde informasjon slik at produsenter med tapt produksjon får dekke sitt tap i markedet - som en spesiell og uavklart problemstilling for nærmere vurdering. Myhre takket Sydnes for et interessant innlegg. 5. Status aktuelle saker Bjørndal gav en kort oversikt over status for aktuelle saker, se vedlagte lysark. Til punktet om Norges søknad om varig unntak fra Forsyningsdirektivets art 30 viste Bøhm til at man nettopp hadde mottatt informasjon fra Olje- og energidepartementet om status for søknaden. Det fremgikk her at et utkast til søknad ble sendt ESA i oktober 2011 og at ESA nå hadde bedt departementet klargjøre enkelte spørsmål knyttet til denne. 6. Eventuelt Under dette punkt på dagsorden ble det fremmet følgende saker: 6.1 Dykker saken Olav Boye Sivertsen opplyste at Petoro hadde mottatt stevning i saken og ville slik Statoil hadde gjort, sende rettighetshaverne et varsel om regress for et mulig erstatningsansvar i samsvar med samarbeidsavtalens regler. 6.2 Petroleumstilsynet og unntakssøknader Tore Ulleberg viste til at Petroleumstilsynet i en sak for ConocoPhillips hadde avslått å innvilge midlertidige unntak fra HMS-regelverket. Han reiste spørsmål om Petroleumstilsynet hadde lagt om sin praksis og etterlyste erfaringer fra andre selskap. 6.3 Gassco - fordeling av fjerningskostnader Myhre refererte en henvendelse fra Marathon. Gassco hadde innkalt til et møte den Formålet var å samle alle aktuelle skipere under et nytt avtaleverk hvor hver enkelt skipers andel av fjerningsforpliktelsen knyttet til perioden forut for etableringen av Gassled, ble identifisert og bekreftet. Marathon ba om at dette arbeidet ble tatt opp til vurdering i Juridisk Utvalg med sikte på å koordinere en eventuell fellesprosess. Juridisk utvalg avviste henstillingen med henvisning til at dette var kommersielle spørsmål som det enkelte selskap måtte håndtere selv. 7
JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 4/12. OLF, Vassbotnen 1, Forus Tid: Mandag kl Til stede: Kjersti Bergsåker-Aspøy
JURIDISK UTVALG UTKAST TIL REFERAT FRA MØTE 4/12 Sted: OLF, Vassbotnen 1, Forus Tid: Mandag 20.08.12 kl 1300-1500 Referent: Oluf Bjørndal Til stede: Dag Toven Kjersti Bergsåker-Aspøy Marte Mæland Ole Henrik
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerEU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning
EU/EØS og petroleumsvirksomhet en stadig tettere omslutning Innlegg på møte i Juridisk utvalg, OLF, 7. juni 2012 Noen utgangspunkter Petroleumsvirksomhet forstått som oppstrømsvirksomhet En industrivirksomhet
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
Detaljer138 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for standard avtale AMI for bruk pa Norsk sokkel
138 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for standard avtale AMI for bruk pa Norsk sokkel Nr: 138 Etablert: 21.11.2013 Side: 2 FORORD Denne retningslinjen er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerSokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010
Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerEUs energi- og klimapolitikk i Norge
EUs energi- og klimapolitikk i Norge Ny forordning om styringsmekanisme for klima- og energipolitikk NVE Vindkraftseminar Drammen, 6. juni 2017 Paal Frisvold Agendasetting Klima- og energimål for 2020
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
DetaljerNorsk juridisk handlingsrom i Brussel
Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets
DetaljerNOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass
NOx fondets seminar 2018 Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass Innhold NOx utslipp fra norsk sokkel Virkemiddelapparatet Hvordan jobber selskapene sammen? Eksempler på tiltak Oppsummering NOx utslipp
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerHvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?
Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerNettdrift: Særlig om tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett
Nettdrift: Særlig om tredjepartsadgang til oppstrøms gassrørledningsnett JUS5410 Petroleumsrett H2012 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@jus.uio.no Førsteamanuensis Nordisk institutt for sjørett Avdeling
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerFramtidig aktivitet og konsesjonsrunder. Espen Myhra Leteseksjonen Olje- og energidepartementet
Framtidig aktivitet og konsesjonsrunder Espen Myhra Leteseksjonen Norske konsesjonsrunder Kilde: OD 18. runde omfattende tildelinger sommeren 2004 Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2004 Nordsjøen
DetaljerOD -seminar. Klimakur 2020
OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan
DetaljerAlexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke
NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerEUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009
EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy
DetaljerOLF ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDELSE AV STANDARD SAMORDNINGSAVTALE
RAPPORT OLF ARBEIDSGRUPPE FOR UTARBEIDELSE AV STANDARD SAMORDNINGSAVTALE 1 INNLEDNING - MANDAT OLF juridisk utvalg besluttet i møte den 9. juni 2011 å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerForskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN
HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerOm bruk av EØS-avtalen protokoll 31
Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerFortsatt stor interesse for leting etter olje og gass i Norge
Regjeringen.no Fortsatt stor interesse for leting etter olje og gass i Norge Pressemelding Dato: 09.09.2015 Olje- og energidepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/oed/id750/) Nr: 068/15 Søknadsfristen
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerSammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven.
Høringsnotat: forslag til lov om endringer i klimakvoteloven Sammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven. Høringsnotatet omtaler forslag til endringer
DetaljerEUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008
EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerStatoils satsing på klima og miljø
Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser
DetaljerHvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth
Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerStyringssystemet for energiunionen: rettslige virkninger for EØS-landet Norge?
Styringssystemet for energiunionen: rettslige virkninger for EØS-landet Norge? Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Petroleums- og energirett avdelingen catherine.banet@jus.uio.no Vindkraftseminaret
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerReferat OLF utvalg miljø
Referat OLF utvalg miljø Dato: 10. februar 2012 Sted: OLFs lokaler, Stavanger Referent: Hildegunn T. Blindheim Tilstede: Ottar Minsaas, Total E&P Norge Eimund Garpestad, ConocoPhillips Edgar Furuholt,
DetaljerUtlignet petroleumsskatt på 242,6 milliarder kroner Pressemelding 29. november 2013
Utlignet petroleumsskatt på 242,6 milliarder kroner Pressemelding 29. november 2013 Utlignet petroleumsskatt utgjorde 242,6 milliarder kroner for 2012. Det viser tall fra skattelisten for petroleumsselskaper
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerLIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser Rolf Golombek KLD 31.3.2014 Hva er Libemod? Numerisk likevektsmodell for energimarkedene i Europa (gass, biomasse og elektrisitet) og i resten
DetaljerHOVED- LEDELSEN DRIFT OG UTVIKLING JUSS OG RAMMEVILKÅR
TILSYN FAG HOVED- LEDELSEN DRIFT OG UTVIKLING JUSS OG RAMMEVILKÅR HOVEDLEDELSEN(lenke) Vårt oppdrag er å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse,
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017
7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerMØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO
MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett
DetaljerVEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC
VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)
EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerKlimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed
Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerEKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.
EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte
DetaljerFra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet
EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk
DetaljerResultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært
DetaljerHøring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland
Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerTFO 2015 Stor interesse for videre utforsking av norsk sokkel
Regjeringen.no TFO 2015 Stor interesse for videre utforsking av norsk sokkel Pressemelding Dato: 19.01.2016 Olje- og energidepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/oed/id750/) Nr: 002/16 Olje- og
DetaljerUTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER REFERAT 2/2012 MØTE I NORSK OLJE OG GASS OSLO-KONTOR, 12.12.12 KL. 10:00 14:00
UTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER REFERAT 2/2012 MØTE I NORSK OLJE OG GASS OSLO-KONTOR, 12.12.12 KL. 10:00 14:00 Tilstede: Geir Aalhus Statoil Per-Cristian Ask TOTAL Tor Jan Tjosevik ENI Norge Jan Samuelsen
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerOlje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017
Olje- og energidepartementet EU og gass Morten Anker Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Gass er en sentral energibærer i EU Andel primær energi Sammensetning av gassforbruket 4 % 14 % 17 % 27 % Kull
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerNy teknologi. Ane Marte Andersson
Ny teknologi Ane Marte Andersson Enova Eid av Olje og energidepartementet Lokalisert i Trondheim Om lag 80 ansatte 2 Formål Reduserte klimagassutslipp Styrket forsyningssikkerhet for energi Teknologiutvikling
DetaljerKlimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften
HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerEUs nye klima og energipolitikk
EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:
DetaljerEØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.
NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 19 18. årgang Melding til leserne... 1 2011/EØS/19/01 2011/EØS/19/02 2011/EØS/19/03 2011/EØS/19/04
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
Detaljerforvaltningen av petroleumsvirksomheten
Ptils rolle i «Forstå det norske sikkerhetsregimet» forvaltningen av petroleumsvirksomheten Sigve Knudsen, direktør for juss og rammevilkår, Ptil Statlig forvaltning av petroleumsvirksomheten Stortinget
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med
Detaljer8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012
8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR
DetaljerReferat OLF utvalg miljø (UM)
Referat OLF utvalg miljø (UM) Dato: 13.april 2012 Sted: OLFs lokaler, Stavanger og Oslo Referent: Hildegunn T. Blindheim Tilstede: Ottar Minsaas, Total E&P Norge Eimund Garpestad, ConocoPhillips Edgar
DetaljerUTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER UTKAST TIL REFERAT 1/2013 MØTE I NORSK OLJE OG GASS KL. 09:30 12:15
UTVALG FOR FISKALE RAMMEBETINGELSER UTKAST TIL REFERAT 1/2013 MØTE I NORSK OLJE OG GASS 18.06.13 KL. 09:30 12:15 Tilstede: Geir Aalhus Statoil Jan Reidar Øverland Statoil John Myrvold TOTAL Tor Jan Tjosevik
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
DetaljerDet norske mot nye utfordringer. Generalforsamling 12 april Erik Haugane
Det norske mot nye utfordringer Generalforsamling 12 april Erik Haugane Det norskes mål Det norske skal skape mer verdier for aksjonærer og for samfunnet. Det norske skal innen 2020 ha en produksjon på
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
Detaljer