Hilde Johanne Svendsen Rolf Stavik. Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Hilde Johanne Svendsen Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Uttale til KVU for transportsystemet i Ålesund Bakgrunn I samband med initiativ til bruk av bompengar for finansiering av vegprosjekt i Ålesund vart det starta arbeid med ei bypakke. Dette som starta som eit innfartsvegprosjekt har utvikla seg til å få eit større fokus på gåande, syklande og kollektivtransport. Dette vart særleg synleg i samband med KVU-verkstaden som vart arrangert i Ålesund i oktober2011. Alle prosjekt med statlige investeringsbeløp over 750 millionar kroner skal gjennom ei konseptvalutgreiing (KVU). KVU-en skal tilrå ein langsiktig strategi for transportsystemet, og samtidig gi råd om kva som er viktigast å gjere først. KVU skal primært analysere og gi svar på kva som bør vere grunnlaget for vidare arealog transportplanlegging i Ålesund. Statens vegvesen har utarbeidd ein KVU for transportsystemet i Ålesund, der Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har vore deltakarar i prosjektgruppa og i kontaktutvalet. To representantar frå samferdselsavdelinga har deltatt i prosjektgruppa, og samferdselssjefen og leiaren i samferdselsutvalet har deltatt i kontaktutvalet for dette arbeidet. KVU-en har sidan i fjor sommar vore i vegdirektoratet for vurdering og val av konsept, og vart sendt ut på høyring 10. juli med frist for innspel 15. oktober. Om KVU for transportsystemet i Ålesund Det er ulike tilhøve som utløyser behov for ei bypakke, og dette er mellom anna befolkningsauke, ivareta næringslivet sine interesser, betre tilrettelegging for gåande, syklande og kollektivtransport og fokus på ei løysing som er tilpassa Ålesund sitt særpreg. Det er i tillegg omtalt behov knytt til trafikktrygging, miljø, støybelastning, sårbarheit, naturområde og universell utforming. I KVU-en vart det utarbeidd forslag til ulike konsept. Konsepta er presentert i kortversjon under: Konsept K0+ Tiltak som inngår i ei vidareføring av dagens nivå på sekkepostar vert gjennomført dvs. bypakke vert ikkje vedtatt (0+-konseptet) Naturleg vidareføring av sekkepostinvesteringar og drift/vedlikehald Trafikkregulering i sentrum med einvegskøyringar

2 Side 2 Prioritering av tiltak for gåande, syklande og kollektivreisande Restriktive tiltak Konsept K1 Tiltak som gjer transportsystemet betre for miljøvennleg transport vert gjennomført (Gang-, sykkel- og kollektivkonseptet) Prioritering av gåande, syklande og kollektivtrafikk Alle tiltak skal fremje miljøvenleg transport og bidra til at fleire reiser kollektivt, syklar eller går Restriktive tiltak Det blir innført tidsdifferensiert betaling Konsept K2 Tiltak som gir eit betre bysentrum vert gjennomført før andre tiltak (Sentrumskonseptet) Tiltak for å avlaste bygatene i sentrum og på Aspøya for biltrafikk og parkering blir bygd før ein aukar kapasiteten på stamvegnettet innover mot sentrum Tiltak for kollektiv og g/s i og inn mot sentrum vert bygd i første fase Bygging skal skje så raskt at det legg til rette for byutvikling, og med særlig omsyn til Jugendbyen Bompengar vert innført Konsept K3 Tiltak for god framkomst for bil vert gjennomført (Bilkonseptet) 4-feltsveg frå Blindheim til Ålesund sentrum vert bygd Fleire delar av hovudvegstrekningane går i tunnel Bompengar vert innført Konsept K4 Tiltak som kombinerer ulike typar tiltak vert gjennomført Godt utbygd kollektivtilbod mellom Hessa og Magerholm Godt utbygd sykkeltilbod mellom Hessa og Magerholm Godt tilrettelagt for gåande og syklande i sentrum Trafikksikkert hovudvegsystem Det blir innført tidsdifferensiert betaling Konsept K5 Tiltak som reindyrkar kontakta mellom sentrum og Moa vert gjennomført. (Byutviklingskonseptet) Tiltak som gi by- og arealutvikling for Ålesund by og gir sentrum gode urbane kvalitetar vert gjennomført Tiltak som utviklar dei fire knutepunkta; sentrum, Høgskulen, Sjukehuset og Moa Tiltaka skal gi akseptable løysingar for personbiltrafikken, ikkje nødvendigvis optimale Det blir innført tidsdifferensiert betaling Dokument og meir informasjon om KVU-prosessen finn de her:

3 Side 3 Tilråding frå vegdirektoratet Vegdirektoratet har vurdert dei ulike konsepta og tilrår at det blir anbefalt å starte utbygging rundt Brosundet med tilhøyrande gatenett, og at einvegskøyringar vert brukt som eitt av tiltaka for å optimalisere trafikkavviklinga i sentrum. Vegdirektoratet skriv at det kombinerte konseptet (K4) bør leggast til grunn for det vidare planarbeidet, og at kulepunkt 2 frå K5 om knutepunkt blir inkludert i det vidare arbeidet. Konseptet skal vidareutviklast slik at ein kan få ein større andel av trafikantane over på miljøvenlege reisemiddel. Investeringskostnadane er fordelt slik at om lag 50 prosent vert nytta til utbygging for miljøvenlege transportmiddel, og dei andre 50 prosent vert nytta til vegtiltak. Dette tilrår dei at blir vidareført. Med dagens system er bompengar mest aktuelt, og det blir tilrådd tidsdifferensiert bomavgift i Ålesund. Det blir også vist til at parkeringsrestriksjonar verkar betre for å redusere talet på bilførarar enn auke i bomsatsar/talet på bomsnitt. KVU-en anbefaler prioritering i tre faser: Fase 1 Styrka kollektivtilbod inkl infrastrukturtiltak Sentrum Moa Hovudnett for sykkel Sentrum Moa Ny bru over Brosundet, med tilhøyrande trafikkregulering og tilrettelegging for miljøvenleg transport Gang/sykkel/kollektiv og TS-tiltak Blindheim Flisnes Gang/sykkel/kollektiv og TS-tiltak Ellingsøy Miljølokk i Volsdalen Fase 2 Styrka kollektivtilbod inkl. infrastrukturtiltak Skarbøvika Sentrum og Blindheim Moa Hovudnett for sykkel Skarbøvika Sentrum og Blindheim Moa 4-feltsveg E136 Breivika Sentrum inkl kollektivfelt Lerstad Sentrum 4-felts veg E39 Blindheim Moa TS-tiltak, kryssutbetringar på E39 Fase 3 Styrka kollektivtilbod Skarbøvika Hessa og Blindheim Moa Hovudnett for sykkel Skarbøvika Hessa og Blindheim Moa Ekspresssykkeltrasè og sjøpromenade Steinvågen Nørvasund TS-tiltak, kryssutbetringar på fylkesvegar Fv. 399 Utbetring/ny trasè Skutvika Skarbøvika Vurdering Fylkeskommunen er fornøgd med den omfattande satsinga på gange-, sykkel- og kollektivtiltak i det konseptet det er tilrådd å gå vidare med. Konsept 4 inneheld både rushtidsavgift, som vil virke som eit trafikkregulerande tiltak, og omfattande satsing på eit miljøvenleg transportsystem i Ålesund. Pakken i K4 byggjer opp under fleire av strategiane som er vedteke gjennom den regionale energi- og klimaplanen, til dømes at "Møre og Romsdal fylke skal medverke til ein samordna areal og transportutvikling som reduserer transportbehov og bilbruk og gir ei berekraftig regional utvikling". I Klima- og energiplan for Ålesund er det vist til at vel 70 % av klimagassutsleppa kjem frå samferdslesektoren. Det er sett opp ambisiøse mål i handlingsprogrammet til klimaplanen for både betre arealplanlegging, betre tilhøve for mjuke trafikantar, og større andel bussreisande. Dette samsvarar godt med den regionale energi- og klimaplanen.

4 Side 4 I tillegg til at dei store trafikkmengdene skapar utfordringar med å nå lokale, regionale og nasjonale klimamål, er det tidvis dårleg luftkvalitet i Ålesund sentrum, med svevestøvnivå på godt over det nasjonale målet på 50 µg/m3. Nokre år har byen vore heilt på grensa til å bryte kravet i forureiningsforskrifta, der det er sett ei øvre grense på 35 dagar i året med så høge svevestøvnivå. Høge svevestøvnivå kan vere farleg for innbyggjarar med luftvegssjukdomar og lunge- eller hjertekarsjukdomar, og kan over lengre tid påverke folkehelsa i negativ retning. Bysatsinga Med bakgrunn i omfattande foresightarbeid (framtidsverkstad) i heile fylket, og satsingsområda i gjeldande Fylkesplan, har Fylkeskommunen sett i gang det tverrsektorielle arbeidet bysatsingsprogrammet: Byen som regional motor. Dette skjer i tett samarbeid med dei tre store bykommunane. Det er byane i fylket som veks mest, og det er derfor der motoren for framtidig vekst i fylket ligg, både for byane og omlandet. Det er likevel ikkje likegyldig korleis denne veksten utviklar seg. Svært mange faktorar er med på å bygge attraktiviteten i byane, knytt til både utdanning, arbeid og fritid. Det dreier seg om konkurransedyktig næringsliv og kompetansearbeidsplassar, sentrumskjerne med urbane kvalitetar som detaljhandel, kulturtilbod, arkitektoniske kvalitetar og gode byrom, og sterke fagmiljø innan kunnskap og forsking. Befolkninga må kunne ha enkel tilgang til dette gjennom god infrastruktur, der det må tilretteleggast for dei mange, og for folk framfor bilar i sentrumskjernene. Bysatsinga er eit utviklingsarbeid som har som Hovudmål : Å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane sentra i sine regionar, som gir grunnlag for vekst både i byane, omlandet og fylket. I programmet er ein oppteken av at det er mangfaldet av faktorar og samspelet mellom dei som vil skape utvikling i byane. Her er infrastrukturen ein av fleire faktorar. Hovudmålet i bysatsinga er derfor følgd opp av tre innsatsområder: Samferdsel og kollektivsatsing, attraktive bysenter og kompetansemiljø og utdanning. Ein føreset at det pågåande bypakkearbeidet, bysatsinga Byane som regional motor og arbeidet med senterstrukturplan for Møre og Romsdal blir sett i samanheng. I Ålesund sentrum er det eit stort potensial for auka attraktivitet ved å få bilane ut og folk inn. Bysenteret i Ålesund jugendbyen har eit unikt utgangspunkt for utvikling av urbane kvalitetar, noko som vil vere eit viktig konkurransefortrinn for rekruttering av konkurransearbeidskraft i heile regionen. Samtidig er det viktig med gode forbindelsar mellom bysentrum og Moa slik at dei to sentera kan spele saman og utfylle kvarandre. Senterstrukturplan for Møre og Romsdal Fylkeskommunen har starta arbeidet med ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal. Planprogrammet for senterstrukturplanen har fått tittelen Regional delplan for attraktive byar og tettstader, nettopp for å understreke kor viktig attraktive og robuste senter er for utviklinga i fylket. Føremålet med plana er å legge føringar for arealbruken i samband med den fysiske lokaliseringa av ulike typar funksjonar i kommunane, slik at ein kan bygge

5 Side 5 opp under og auke dei kvalitetane som allereie ligg i tettstadane og regionstrukturen i fylket. Eit sentralt punkt i dette, er å utarbeide retningsliner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonar som er omfatta av dei rikspolitiske bestemmelsane for kjøpesenter. KVU-en gir grunnleggande og langsiktige føringar for den samordna areal- og transportplanlegginga i Ålesund og for utviklinga av Ålesund som regionsenter for Sunnmøre. Det er viktig at planen legg til rette for og bygger opp under ei styrking av alle faktorane som gir attraktivitet og urbane kvalitetar, ikkje berre god infrastruktur. Eit viktig mål for å få ein god senterstruktur, er at handelen blir konsentrert til eksisterande senter, det vil seie Ålesund sentrum og Moa. Særleg viktig er det å styrke Ålesund sentrum som det primære senteret for handel, service, tenesteyting og kultur. For senterutviklinga isolert sett er K2 og K5 dei mest reindyrka konsepta. Ein vil likevel slutte seg til Vegdirektoratet si tilråding om å legge til grunn K4 i kombinasjon med K5, som på lang sikt antakeleg vil gi den beste totalløysinga. KVU-en sitt faseprogram synest å legge godt til rette både for ønska senterutvikling på kort sikt og større attraktivitet samt gode samordna areal- og transportløysingar på lengre sikt. I fase 1 opnar ein for lettare tilgjenge til Ålesund sentrum gjennom kollektivsatsing og hovudnett for sykkel mellom Sentrum og Moa. Dette gir mindre biltrafikk både inn i sentrum og langs den mest belasta trafikkaksen, Sentrum - Moa. I tillegg får ein bort gjennomgangstrafikken ved å bygge ny bru over Brosundet. I fase 2 utvidar ein kollektiv- og sykkelvegnettet til andre sentrumsnære område. Først når desse nye trafikktilboda er innarbeid, startar bygginga av nye innfartsvegar for biltrafikken. Fase 3 gir ei ytterlegare supplering av kollektiv- og sykkelvegnettet, slik at ein får samanhengande trasear gjennom heile Ålesund tettstad. Dette vil medverke til å gjere Ålesund til ein lettare tilgjengeleg, meir miljøvennleg og meir attraktiv by, og er i tråd med målsettingane i senterstrukturplana og bysatsinga. Faseprogrammet vil føre til ein markert reduksjon av biltrafikken i og gjennom sentrum, noko som er svært positivt. Ein vil likevel peike på at det særleg for varehandelen er viktig å kunne tilby eit visst omfang av sentrumsnære parkeringsplassar. Parkeringsproblematikken er ikkje direkte nemnt i faseprogrammet, men i utgreiingsdelen (kap ) heiter det at parkeringsrestriksjonar bør vere ein del av samla verkemiddelbruk i KVU-konsepta. Her bør det gjennomførast nærare analyser av korleis ulike reguleringstiltak påverkar parkeringsbehovet og korleis dette behovet kan dekkast. Vidare vil vi peike på behovet for å legge til rette for vareleveransar i sentrum. Dette er ei stor utfordring for transportnæringa, og fører til mange trafikkfarlege situasjonar, særleg for dei mjuke trafikantane. Gjennom utvikling av Ålesund sentrum vil det vere mogleg å få til betre løysingar for vareleveransar i enkelt område. Strategiar innan samferdsel Det vil vere viktig å sikre tilrettelegging for gange/sykkel, auka framkome for kollektivtrafikken og eit styrka kollektivtilbod før det blir starta opp arbeid med auka kapasitet på vegnettet. Dette slik at det kan vere mogleg å skape endra reisevaner, og dermed gi miljøvenlege reisemiddel eit fortrinn. I samsvar med vedtatt Fylkesplan med tilhøyrande handlingsprogram og kollektivstrategi for perioden skal Møre og Romsdal fylkeskommune

6 Side 6 satse på betre kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Fylkeskommunen har sett som mål å auke kollektivandelen i Ålesund frå dagens 8 % til 20%. Etter konsept K4 vil infrastrukturen for gåande, syklande og for kollektivtrafikken bli forbetra, i tillegg til at ein i konseptet legg opp til ein restriktiv parkeringspolitikk og tidsdifferensierte bompengar. For kollektivtrafikken er det viktig at utbetringar av infrastrukturen på strekninga sentrum Moa og ny bru over Brosundet kjem i første fase av prosjektet. Dette vil bidra til å gi pålitelige og effektive busslinjer med høgare kapasitet. Målet om å auke kollektivandelen til 20% er krevjande, og kan berre nåast om ein i tillegg til betra infrastruktur utvidar rutetilbodet med auka frekvens og utvida opningstider. Oppmodinga om restriksjonar på biltrafikken og tilhøyrande kommentar om at parkeringsrestriksjonar verkar betre for å redusere talet på bilførarar enn ei auke i bomsatsar/talet på bomsnitt, er i tråd med Møre og Romsdal sin kollektivstrategi der vi viser til at ei samla pakke av tiltak, som til dømes parkeringsrestriksjonar, må til for å nå målet om auka tal på kollektivreiser i byområda. NTP tilrår at parkeringsavgrensing bør nyttast som eit trafikkregulerande verkemiddel. Gjennom plan- og bygningslova kan kommunen regulere talet på parkeringsplassar i nye planer. Offentlege verksemder bør være eit førebilete ved å minske og avgiftsbelegge parkeringsplassar til sine tilsette der det er eit godt kollektivtilbod. Samferdselsutvalet og fylkesutvalet har uttalt seg til parkeringslova i samband med høyringsrunden av denne lova. Saka vart behandla i SA-59/12 og U-141/12, og det vart fatta følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune er negative til utkastet til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering. Lova er eit utidig inngrep i den private eigedomsretten. I første fase er det lagt opp til eit hovudnett for sykkel mellom sentrum og Moa. I Strategi for gåande og syklande er det vedtatt at gang og sykkelvegnett rundt skolar og eit samanhengande sykkelnett inn til byar og større tettstader og store arbeidsplasskonsentrasjonar skal prioriterast. Å gå vidare med anbefalt konsept K4 slik tilrådinga er, vil dermed vere i tråd med Møre og Romsdal fylkeskommune sin strategi for gåande og syklande. Finansiering Ålesund kommune har fatta prinsippvedtak om bruk av bompengar for å finansiere utbygginga av transportsystemet i Ålesund. Kommunen har føresett at fylke og stat og bidrar i finansieringa av utbyggingane som er samla i ei bypakke. I sak T14/13 fikk fylkestinget ei orientering om arbeidet med bypakker i Møre og Romsdal. Fylkestinget gjorde slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek orienteringa til vitande. 2. Fylkestinget er kjent med at det er forventning til om lag 5 prosent fylkeskommunal medfinansiering i bypakkane. Fylkestinget vil kome tilbake til investeringsbeløp for dei tre byane i ei eiga sak. 3. Fylkestinget vil gi signal til byane om at det vil bli ein føresetnad for fylkeskommunal medfinansiering at deler av dei totale investeringsmidlane i bypakkar skal gå til kollektivtiltak, tiltak for gåande og syklande, miljøtiltak og trafikktryggingstiltak. 4. Bykommunane blir også oppmoda om å legge fram ein plan for restriktive tiltak for biltrafikk i samband med bypakkane. NTP for perioden opnar ikkje for at Møre og Romsdal kan få statlege belønningsmidlar til auka satsing på miljøvennleg transport i planperioden.

7 Side 7 Inntekter frå bompengar og køprising kan vere med og dekke kostnader til oppbygging av eit betre kollektivtilbod. For å kunne få fleire over på kollektiv må me betre kollektivtilbodet for de reisande, til dømes auka frekvens, betra komfort osv. Dette føresett auka driftsrammer, ikkje berre fysisk kollektivtiltak. Difor bør delar av bompengane vere øyremerka drift av kollektivtilbodet i Ålesundsregionen. Ei eventuell fylkeskommunal medfinansiering blir behandla i eiga sak. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vil arbeide for at Ålesund kan bli ein av byane som blir inkludert i ordninga om bymiljøavtalar. Ålesund kommune, staten og fylkeskommunen må allereie no inngå eit forpliktande samarbeid likt det som er skissert om bymiljøavtalar i NTP Fylkeskommunen anbefaler at tilrådinga frå vegdirektoratet i KVU for transportsystemet i Ålesund vert lagt til grunn for eit slikt forpliktande samarbeid. 3. Delar av bompengane bør vere øyremerka drift av kollektivtilbodet i Ålesundsregionen. 4. Ein føreset at det pågåande bypakkearbeidet, prosjektet Byane som regional motor og arbeidet med senterstrukturplan for Møre og Romsdal blir sett i samanheng. Arild Fuglseth samferdselssjef