Mærkanten KREKVIKBOGEN SKRETTING VERDENS STØRSTE KVEITELOKALITET FÔRING AV RENSEFISK LØNNSOMT VINTERFÔR LANSERER PREMIUM TROUT.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mærkanten KREKVIKBOGEN SKRETTING VERDENS STØRSTE KVEITELOKALITET FÔRING AV RENSEFISK LØNNSOMT VINTERFÔR LANSERER PREMIUM TROUT. www.skretting."

Transkript

1 Nr. 5 - november 2014 Mærkanten KREKVIKBOGEN VERDENS STØRSTE KVEITELOKALITET FÔRING AV RENSEFISK LØNNSOMT VINTERFÔR LANSERER PREMIUM TROUT

2 INNHOLD Forsidefoto: Torkil Marsdal Hanssen TROR PÅ VEKST FOR KVEITE DOBBEL FEIRING I NORD SLIK FÔRER DU RENSEFISK STAMFISK I SPANIA EFFEKTIVT VINTERFÔR RESIRK PÅ AGENDAEN side 3 5 side 6 7 side 8 9 side side side 18 Nina Flem Kvalitetssikringssjef Skretting Er det så nøye? Norge eksporterer 12 millioner porsjoner oppdrettslaks hver dag, hele året! Mennesker over hele verden etterspør den smakfulle og sunne matbiten. Ikke så rart, ettersom ernæringseksperter framhever den som en trygg og god kilde til blant annet omega 3-fettsyrer, vitaminer og proteiner. Skretting har 50 års erfaring med fiskefôr-produksjon og jobber hver dag for å lage et fôr som er best mulig for fisk, konsument og miljø. Fortsatt er fiskeoljen den fremste kilden til de viktige omega-3 fettsyrene i laks. Fordi villfiskbestandene ikke tåler økt beskatning, blir det ikke mer fiskeolje tilgjengelig til fôrproduksjon. Likevel har Skretting klart å øke produksjonen av laksefôr de siste 10 årene. Mens andelen fiskeolje er redusert fra 23 til 11 prosent. På samme tid har laksen blitt nettoleverandør av marint protein, som følge av økt bruk av vegetabilske proteiner i fôret. Dette betyr høyere lakseproduksjon og dermed får flere glede av denne sunne matvaren. Forskere, myndigheter, fattigdoms- og miljøforkjempere ønsker økt produksjon av sjømat, fordi verdens befolkning vokser og fordi vi lenge nok har overbeskattet jordas ressurser. Vi skal først og fremst produsere mer godt fôr. Vi tar samtidig ansvar for mattrygghet og miljø gjennom kvalitetssystemet vårt, Nutrace, som i juni avdekket forhøyet nivå av Hexachlorobenzene (HCB) i fiskemel. Vi varslet myndigheter, kunder og konkurrenter, sporet leverandøren og iverksatte tiltak. Vi dokumenterte samtidig at det ferdige fôret lå langt under myndighetenes grenseverdi for HCB. På oppdrag fra Mattilsynet sjekket Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) fisk fra berørte anlegg. NIFES understreket at et måltid med denne oppdrettslaksen bidrar med en svært liten andel av den mengden HCB vi tåler å spise hver dag gjennom hele livet! HCB førte til en aldri så liten sommerstorm i media i år. Vi syns det er positivt at media viser interesse for mattrygghet og miljø. Det er viktige temaer for oss, og grunnen til at vi har utviklet Nutrace som virket som det skulle. Akkurat dét var ikke nøye for media. Helsegevinstene ved å spise oppdrettslaks er store, og skal fortsatt være det. Det er nøye for oss! 2 UTGIVER Skretting AS Postboks 319, 4002 Stavanger Telefon Mærkanten er Skrettings magasin for nordisk fiskeoppdrett. Alle rettigheter forbeholdt. Dersom du er interessert i stoff og bilder, ta kontakt med redaktøren.uttalelser i bladet står for personenes eget syn og er ikke automatisk uttrykk for Skrettings offisielle standpunkt. ANSVARLIG REDAKTØR Marit Husa I REDAKSJONEN Line Andersen May Karlsen Hege Lysne Torkil Marsdal Hanssen PRODUKSJON Leidar Creative AS TRYKK RK Grafisk

3 Millom bakkar og berg Fra verdens største kveitelokalitet i Krekvikbogen i Møre og Romsdal håves det opp minst kveiter i uka. Det er på langt nær nok til å dekke etterspørselen blant verdens gourmetkokker. Nordic Seafarms AS investerer derfor videre. Foto: Torkil Marsdal Hanssen 3

4 Første mål er tonn så dobler vi! Fjell- og fjordfylket er størst på flat fisk Vi fôrer med tørrfôr mandag og onsdag. Fredag er det sild. Da er det fest og baluba Lasse Langhelle Driftsleder Nordic Halibut AS Tålmodige eiere er en nødvendighet for å lykkes i kveiteoppdrett. Nå kan tålmodighet betale seg for aksjonærene i Nordic Seafarms AS: Målet om en årsproduksjon på tonn er innen rekkevidde. Det er tidlig september morgen, og pusten min damper i den sylskarpe lufta på det skyggefulle ferjeleiet i Mordalsvågen. Den andre siden av fjorden ligger badet i sol. Dit skal jeg om litt, til Solholmen. Kanskje symboliserer ferjeturen at norsk kveiteoppdrett er på tur ut av skyggen og inn i solskinnet? André Aune er produksjonsleder ved settefiskavdelingen på Averøy. Han tror han sitter på nøkkelen til en flerdobling av kveiteproduksjonen til Nordic Seafarms. I år regner konsernet med å selge 500 tonn årstonn er innen rekkevidde. Men selskapet sikter mot tonn! TÅLMOD EN DYD Men først tar André meg med til Midsund. Det er her, i stamfiskanlegget på Vikaneset, at grunnlaget for kveitesuksessen legges. De siste årene er det investert store summer i anlegget, og i avlsprogrammet inngår til en hver tid rundt fisk. Veksthastighet, utseende og slektskap er viktigst for seleksjonen. Kun de beste av de beste blir stamfisk om 7-8 år. Den eldste stamfisken vi selv har alt opp er 22 år, og eldre enn de yngste som jobber her, ler driftsleder Lasse Langhelle. Den største av de 250 stamfiskene, Victoria, har passert 90 kilo. Sakte svever hun majestetisk gjennom vannet. Langhelle klapper en «snøball» av Skrettings 30 mm mykfôr, og hiver den uti. Victoria retter inn siktet, gir plutselig gass, og på et blunk er fôrballen borte. Vi fôrer med tørrfôr mandag og onsdag. Fredag er det sild. Da er det fest og baluba, forteller Langhelle. LUFTTRANSPORT Hunnfisken spiser ikke under gyting. En gytesesong kan vare i to måneder, så da er det viktig å flytte ferdiggytt fisk til nytt kar, slik at fôringen kan starte igjen. I fjor ble det levert 250 liter rogn. Hver liter gir rognkorn. I år leverer vi litt mindre volum, men med høyere kvalitet. Vi skal ha minimum prosent overlevelse på rogna vi sender fra oss, sier Langhelle. Tid er en nøkkelfaktor for den skjøre rogntransporten. All moden og kvalitetssikret rogn fra Vikaneset termopakkes og sendes med første fly til Flesland og yngelanlegget på Askøy. Til neste år kan det bli aktuelt å selge rogn også til andre. 4

5 Kveita er svært nysgjerrig, og kommer gjerne opp for å se hva som foregår over vannlinjen. De tidligere utfordringene med klekking og startfôring av kveiteyngel er overvunnet. Den største utfordringen kan bli tilgang på levende startfôr. Men lite tyder på at yngelproduksjonen vil bli flaskehals på vei mot produksjonsmålet på tonn kveite i året. André Aune tror det er mulig å doble veksthastigheten i landanlegget. SHEIK, VATN & ROLL Flaskehalsen er nok settefiskproduksjonen på Averøy, innrømmer André Aune. Det er den han selv har ansvaret for, og som han har jobbet med siden han kom til Averøy etter en studietur i I dag tar det 3,5-4,5 år fra rogn til slakteferdig kveite på 5-6 kilos størrelse. Om lag halvparten av produksjonstiden foregår på land. Aune mener det er fullt mulig å halvere settefiskperioden. I dag tar vi vann fra 42 meters dyp i en terskelfjord, og har utfordringer både med temperatur og vannkjemi. Vannet holder 5-8 grader, kanskje 9 i et par-tre måneder om vi er heldige. Med en gjennomsnittlig årstemperatur på grader, hadde vi i alle fall doblet veksthastigheten, mener Aune. Nordic Seafarms har lett over hele verden etter et optimalt resirkuleringsanlegg, uten hell. De vil bygge et anlegg så snart de nødvendige tilpasninger er gjort. For å høste erfaring, har avdelingen investert 3 millioner i et mindre vannbehandlingsanlegg kjøpt i Wales. Det er laget av ekspertene bak verdens største saltvannsakvarium i The Dubai Mall. Kortere produksjonstid er bra for økonomien, og gir kortere eksponering for eventuelle sykdommer. Vekstresultatene fra piloten er gode, sier Aune. I høst starter han også opp et nytt vaksinasjonsprogram, og sammen med resirkulering kan dette gi det endelige gjennombruddet. MARKEDET STØRRE Settefisken er om lag et halvt kilo når den settes ut i sjøen. Da har det gått to år siden rognkornet ble Kortere produksjonstid er bra for økonomien, og gir kortere eksponering for eventuelle sykdommer André Aune Produksjonsleder Nordic Seafarms AS Produksjonsleder settefisk André Aune diskuterer med Jan Arne Rangøynes (til høyre), produksjonsleder ved matfiskanlegget i Krekvikbogen. strøket ut på Vikaneset. Da Mærkanten besøker matfiskanlegget i Krekvikbogen i Eide i strålende høstvær, er karene i full sving med kastenota kveiter skal opp av sjøen og til slakteriet, en ukentlig rutine. Fra brua på brønnbåten Nordic Sea roper driftsleder og skipper Jan Arve Rangøynes: Du må få med at dette er verdens største kveitelokalitet! Den ferske delikatessen selges under merkevaren Nordic Halibut i sorteringene 3-5, 5-7, 7-10 og 10+ kilo. I årene fram mot 2010 ble det solgt tonn norsk kveite. Etter 2010 har den gjennomsnittlige årsproduksjonen så vidt vært over 1000 tonn. I dag dekker vi på langt nær etterspørselen fra restauranter og gourmetbutikker i Norge, Sverige, Storbritannia, Nederland og USA. Men vi tror vi kan doble produksjonen om kort tid, og på sikt er det et mål å utnytte hele produksjonskapasiteten på tonn, sier Aune. 5

6 Gode naboer rundet år Skretting Stokmarknes 25 år Våre ansatte utfordrer etablerte sannheter Kjell-Åge Stikholmen Fabrikksjef Nær 1000 personer møtte opp for å ta del i feiringen da naboene Skretting og Nordlaks tidligere i høst markerte sine første 25 år i Stokmarknes. Nordlaks er nærmeste nabo og god kunde til Skrettings fôrfabrikk på Børøya like utenfor Stokmarknes. Med sammenfallende jubileum var det naturlig å slå sammen feiringene til en åpen dag for alle som ønsker et nærmere innblikk i lakseproduksjon fra A til Å. I OVERKANT Bursdagsgjestene lot seg på ingen måte be to ganger: Nærmere 1000 personer møtte opp for å bli med på omvisninger av produksjonsanlegg, servering av kaffe og kaker, leker og konkurranser for store og små og alt det andre som hører til når runde dager skal markeres på behørig vis. Nygrillet og særdeles kortreist laks sto også på menyen. Besøket er nesten i overkant av hva vi kunne forvente. Det er svært hyggelig at nærmiljøet viser så stor interesse for det vi driver med, sier fabrikksjef Kjell-Åge Stikholmen. Han har vært med på både oppturer og nedturer siden starten i 1989, som da næringen slet som tyngst tidlig på 90-tallet og alle ansatte i Stokmarknes måtte gå. En lite hyggelig beskjed, minnes Stikholmen. Men halvannet år senere kunne arbeidsfolket vende tilbake til Børøya, og i dag er Skrettingveteranen leder for 55 entusiastiske medarbeidere. INNOVASJONER På fabrikken er det hvert eneste år gjennomført små og store innovasjoner som har forbedret både fôrkvaliteten og økt produksjonskapasiteten. Dyktige og motiverte ansatte har hele tiden hatt stor fokus på forbedringer, og på å utfordre «etablerte sannheter». Dette fører Skretting Stokmarknes fremover, og har gjort oss i stand til 6

7 Alle ungene fikk med seg fôr og hansker til Nordlaks, der dro de ut med båt for å mate fisken som sto i mæren. Etterpå fikk de diplom som viste at de var blitt Mini-røkter. Her er det Johnny Pedersen som deler ut fôr til Synne. Kjempepopulært! Tapperiet var for anledningen omgjort til filmsal, hvor en presentasjon av historien fra 1989 og fram til 2014 rullet og gikk hele dagen. Det er slutt, men fortsatt folk på området. Her får gutta seg litt mat før de gå i gang med å ta ned telt og rydde ferdig: Kjell-Åge Stikholmen, Kjell Otto Rotvik og Lars Tore Pedersen. å håndtere en markedssituasjon som krever stor omstillingsevne, mener Stikholmen. Siste store investering var luktrenseanlegget, en fremtidsrettet investering som imøtekommer myndighetskrav og som gjør det mulig å utvide anlegget med nok en produksjonslinje. Planene for utvidelse ligger klare. Sånn sett er vi godt forberedt til å bygge en tredje produksjonslinje, når markedet krever det. Vi er jo del av en næring i vekst, påpeker Stikholmen. Utdeling av t-skjorter, her er det ei lita jente som ville ha den på seg med en gang! 7

8 Fostre dine innsatsstyrker Slik fôrer du rensefisk 8 Rognkjeks er en morsom fisk, og lærer fort Erlend Waatevik Direktør marine arter Tilgangen på rensefisk vil ikke dekke behovet de neste årene, selv med rekordrask vekst i oppdrett av rognkjeks. Dermed blir det enda viktigere å stelle godt med lusespiserne. Lakseoppdretterne leter febrilsk etter effektive og bærekraftige våpen i kampen mot sin aller største fiende, lakselusa. I takt med luseutfordringene, har etterspørselen etter rensefisk økt. Til tross for massiv satsing på oppdrett av rognkjeks, vil det fortsatt gå år før lakseoppdretterne får dekket behovet, sier direktør for marine arter i Skretting, Erlend Waatevik. VIKTIG OG RIKTIG Norske oppdrettere er dyktige. Vanligvis tar det 20 år å utvikle oppdrett på en ny art. På rensefisk har vi klart det på bare fem til og med på to arter! Til tross for at vi i år har 10 klekkeri, og flere blir klare i 2015, vil det likevel ikke produseres nok på flere år framover, fastslår Waatevik. Han mener rensefisk er en av de viktigste satsingene i norsk lakseoppdrett i dag, fordi det både er effektivt, miljøriktig og bærekraftig. Dessuten er vi i ferd med å gå tom for andre virkemidler. Økt etterspørsel og pris gjør det enda viktigere å ta vare på innsatsstyrkene. Det krever riktig utstyr, oppfølging og god røkting i laksemærene.

9 Satsingen på oppdrett av rognkjeks har vært en suksess. Likevel vil det de neste årene være underskudd på rensefisk. Foto: Lars Olav Sparboe/ Akvaplan-niva Det er både riktig og viktig å fôre rensefisk, mener Erlend Waatevik, direktør for marine arter. KRESEN I MATVEIEN En avmagret og sulten rensefisk er en dårlig l usespiser. Fôring gir også god fiskevelferd. Derfor har Skretting sammen med ivrige og miljøbevisste oppdrettere utviklet fôr og fôringsprotokoller for rensefisk. Rensefisk er svært kresen, og spiser bare fôr den syns smaker godt. Fôret vi har laget er lettfordøyelig, inneholder mye protein, lite fett og inkluderer helsekomponenter fra Protec, sier Waatevik. For oppdrettet rognkjeks anbefaler Skretting fôret Amber Neptun ST (1,5-2 mm), mens oppdrettet berggylt bør fôres med Labrus 1,5-2 mm. For vill leppefisk utvikles et spesialfôr som testes av oppdrettere så langt med gode resultater. TYPE RENSEFISK Oppdrettet berggylt 0,1 0,45 2 Oppdrettet rognkjeks 1,5 4,5 Behov Villfanget leppefisk Tabellen viser produksjon og anslag for framtidig behov for rensefisk i millioner fisk. Behov 2017 Totalt 15, Rognkjeks er en morsom fisk som lærer fort. Dersom du ringer i ei bjelle eller dunker i mærkanten like før hvert måltid, lærer den seg raskt «matsignalet». Dersom du ønsker å vite mer om fôringsprotokollen, tar du kontakt med din kundekonsulent, sier Waatevik. 9

10 I løpet av få år har QTL-rogn blitt ny «standardrogn» fra AquaGen. Markedssjef Anders Marthinussen forklarte hvordan selskapet jobber gjerne i 5-10 år med kunnskapsutvikling og testing av nye rognprodukter. Foto: Torkil Marsdal Hanssen Aktørene samlet for god fiskevelferd AGD og PD skaper bekymring God fiskehelse starter med rogna Anders Marthinussen Markedssjef, AquaGen Det er tøft å være fisk. Godt at en hel industri jobber for god fiskevelferd. Skrettings fiskehelseseminar AquaHealth, samlet i år både avlsselskaper, smolt- og matfiskprodusenter, fiskehelsetjenester, legemiddelselskaper, ernæringseksperter og myndigheter til kunnskaps utveksling om fiskehelse. Foredrag og diskusjoner viste at de ulike aktørene har samme mål, og at de allerede driver et utstrakt og åpent samarbeid om å sikre best mulig fiskehelse for norsk oppdrettsfisk. God fiskehelse starter med rognleveransen, konkluderte markedssjef Anders Marthinussen i AquaGen. Avlsselskapet passerer i år 1 milliard solgte QTL-rogn. Rogna har bidratt til betydelig reduksjon av IPN hos laks, og er en av mange innsatsfaktorer for bedre fiskehelse. FORELØPIG HELSESTATUS Det tette samarbeidet mellom næring, forskning og myndigheter er viktig. Veterinærinstituttets fagdirektør for skjell- og fiskehelse, Brit Hjeltnes, presenterte en foreløpig helsestatus for norsk oppdrettsnæring ved utgangen av august. Mærkanten har fått tillatelse til å presentere tallene, selv om de med stor sannsynlighet kan bli korrigert senere: Antall HSMB-påvisninger forventes å ende på nivå med Samtidig er utviklingen positiv for både ILA, kaldtvannsvibriose og IPN. Veterinærinstituttet vil imidlertid se nærmere på hvorfor så mange IPN-utbrudd i år er registrert i Nordland. ILA-situasjonen ser heller ikke ille ut. I løpet av årets åtte første måneder er sykdommen påvist fem ganger alle tilfellene i Nordland og Troms, sier Hjeltnes. Fagdirektøren er langt mer bekymret for utviklingen av PD. 108 påvisninger er mer enn i hele fjor (99), og Hjeltnes forventer flere påvisninger utover høsten. Trøndelag har fortsatt en SAV2-utfordring (25 påvisninger). Selv om dødelighet på grunn av PD fortsatt går ned, er årets høye PD-tall fra Hordaland (46 påvisninger) et tilbakeslag og 10

11 Skrettings fiskehelseseminar AquaHealth 2014 samlet om lag 40 deltakere. Foto: Torkil Marsdal Hanssen tallene for Rogaland er heller ikke gunstige (20 tilfeller). Sogn og Fjordane har vist at det går an å gjøre mer. Dersom næringen selv vil, tror jeg det er mulig å få store deler av Norge PD-fritt i løpet av en 10-årsperiode, mener Hjeltnes. FRYKTER AGD-HØST Etter en fantastisk sommer, rettet AquaHealth naturligvis fokus på AGD. PatoGen Analyse AS påviste i år amøbesmitte med sin PCR-teknologi i uke 32. Det er fire uker tidligere enn i 2013, det hittil verste AGD-året i Norge. I Norge er AGD påvist kun på synkende temperaturer. Som i fjor er årets første påvisninger gjort like etter høyeste temperatur, fortalte direktør for forretningsutvikling i PatoGen, Vidar Aspehaug. Statistikken fra PatoGen viser at de største mengdene amøber påvises ved temperaturer over 11 grader, men de påvises også ved temperaturer ned mot 7 grader. Amøbene forsvinner ved temperaturer under fem grader og ved lav salinitet. Salinitet på 27 ppt antas å være knekkpunkt for amøben. Aspehaugs tall viser at AGD-smitte kommer raskt tilbake etter behandling. Skretting anbefaler jevnlig scoring av gjeller. Tidlig behandling gir størst effekt. Det anbefales derfor å starte behandling på gjellescore 1 eller 2, sier veterinær Audhild Blomsø i Skretting. Mange av gjelleproblemene som kan gi utslag på gjellescoreskjemaet, har andre årsaker enn AGD. Derfor er det veldig viktig å få stilt en riktig diagnose, understreker Brit Hjeltnes. PatoGen Analyse AS har sammen med Møreforskning startet et toårig FHF-prosjekt for å finne ut hvor og hvordan amøben overlever om vinteren, og hvordan den spres. INTERESSANT OM LUS Skrettings forskningsselskap ARC presenterte oppdaterte forskningsresultater. Skretting bruker kunnskapen til å utvikle nye fôrresepter som Ikke bare foredrag: Gjennom noe utradisjonelle øvelser, har smoltutsett uten håndberøring av bøtte, fikk seminardeltakerne testet samarbeidsevnene i praksis. Foto: Torkil Marsdal Hanssen ivaretar både bærekraft, fiskehelse og lønnsomhet for oppdretteren. Linda Jensen tar doktorgrad på lakseskinn, og viste hvordan fôret kan styrke skinnhelsen. I et forskningsprosjekt sammen med IRIS i Stavanger ser vi på muligheten for å utvikle et fôr som ytterligere kan styrke laksen mot lakselus. Vi har funnet interessante proteiner som vi jobber videre med, sa Jensen. Allerede er det veldokumentert at Protec har god effekt på skinnhelsen. Antivirale komponenter i Protec virker også direkte på virus. Forsøk har vist at Protec endrer cellemiljøet slik at virus ikke kan dele seg i samme hastighet, og bidrar dermed til å hindre tap ved smitte. Har fisken allerede fått en virussykdom som for eksempel PD eller IPN, anbefaler vi fôrtypen React Pan. Den er prosessert på en annen måte, og er enda lettere å fordøye, forklarte veterinær Audhild Blomsø. Det er mulig å få store deler av Norge PD-fritt Brit Hjeltnes Fagdirektør Veterinærinstituttet 11

12 Premium-effekten enda sterkere på ørret Global lansering av Premium Trout 1. januar 2015 Målinger fra slakteriet viser at Premium Trout gir 2 prosent bedre slakteutbytte sammenlignet med kontrollfôret Hege Lysne Fagspesialist i Skretting Redusert fôrfaktor, raskere vekst og økt slakteutbytte. Skretting lanserer Premium-fôr til ørret 1. januar Forventningene er store blant oppdrettere over hele verden. Siden 2012 har Optiline Premium vært en suksess for lakseoppdrettere både i og utenfor Norges landegrenser. Produsenter over hele verden har ønsket seg et tilsvarende konsept for ørret, som hittil har slitt med utfordringer som høy fôrfaktor, mye innvollsfett og tidlig kjønnsmodning. Skrettings Premium-fôr møter disse utfordringene, og 1. januar 2015 lanseres det etterlengtede Premium Troutfôret både på det norske og globale markedet. TESTET I HORDALAND Høyenergifôr til ørret har tidligere vært testet med gode resultater. Men vi har ikke testet hvordan Premiums mikroingredienser virker på ørret før nå, sier fagspesialist Hege Lysne som har vært Skrettings prosjektleder for Premium Trout. I samarbeid med Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk har Skretting siden våren 2013 kjørt et storskala forsøk i sju mærer i Osterfjorden i Hordaland. Hele fisk har inngått i forsøket. Mens fisken i fire av mærene har fått Premium-fôr, har kontrollfisken i de øvrige tre mærene fått standard ørretfôr. I forsøket ble det gitt Premium-fôr fra fisken var 600 gram. Medarbeiderne på anlegget har hele veien rapportert produksjonsdata og bistått Skretting i arbeidet med kvalitetsanalyser. BEDRE ENN FORVENTET I mai startet utslaktingen av fisken. Siste fisk ble tatt ut av anlegget i september i år. De foreløpige resultatene bekrefter at Premium Trout gir raskere vekst, redusert fôrfaktor og økt slakteutbytte. På enkelte områder er ytelsen bedre enn forventet. Med bakgrunn i erfaringene fra Premium for laks, antok vi at Premium-fôret ville gi 1 prosent høyere slakteutbytte. Forsøket viser faktisk at forbedringene i slakteutbytte er enda større for 12

13 Gode resultater fra Hordaland: Raskere vekst, redusert fôrfaktor og økt slakteutbytte. Foto: Hege Lysne. PREMIUM Premium inneholder metabolske aktivatorer (naturlige mikronæringsstoffer) som øker fiskens energiutnyttelse, gir raskere vekst og lavere fôrfaktor. Premium gir mindre sløyesvinn og større fileter, ved at fisken lagrer mer av fettet også de sunne omega 3-fettsyrene i den spiselige delen av fisken. Premium til laks har vært på markedet siden januar 2015 lanseres Premium Trout. ørret. Målinger fra slakteriet viser at Premium Trout gir 2 prosent bedre slakteutbytte sammenlignet med kontrollfôret, sier Lysne fornøyd. Dette gir en økt andel salgbar fisk, som igjen gir en betydelig gevinst for oppdretteren. BEDRE VEKST Slaktedataene viser samtidig at Premium Trout gir 6 prosent bedre vekst. Anleggets innrapporterte tall viser også at fôrfaktoren ble redusert med 0,11 enheter i Premiums favør. Kvalitetsanalyser av fisken viser at fettinnholdet i fileten er om lag 0,8 prosentpoeng høyere på Premium-fôret fisk. Dette stemmer med teorien. Premium endrer måten fettet fordeles i fisken mer fett bygges inn i muskel og mindre går tapt i form av Fagspesialist og prosjektleder Hege Lysne. innvollsfett og sløyesvinn, sier Lysne. Dette er en god måte å ta vare på de sunne marine fettsyrene EPA og DHA på. STOR ETTERSPØRSEL Lysne er fornøyd med at resultatene fra feltforsøket stemmer godt overens med de vitenskapelige teoriene. Prosjektlederen har underveis opplevd stor interesse for resultatene fra hele verden. Vi har hatt pågang både fra Australia, Chile, Storbritannia, Sverige og Italia foruten Norge. Derfor er jeg ekstra fornøyd med at vi nå kan lansere produktet over hele verden, sier Lysne. 13

14 Snakket stamfisk i stolt, spansk kulturlandskap Stamfiskprodusentene danner grunnlag for milliardinntekter hvert eneste år. Aktørene deler gjerne kunnskap og erfaringer Kathrine L. Lunde Fagspesialist vekstfôr De er få, jobber utrettelig og vies liten oppmerksomhet. Deres kvalitet er imidlertid avgjørende for årlige eksportinntekter på nærmere 40 milliarder. Skretting samlet i høst stamfiskselskaper i Spania. Sol, varme og stolt spansk kulturlandskap nesten meter over havet. Her har munker dyrket vindruer og laget vin siden det 11. århundre, og som i dag selges verden over under kjente merkenavn som Rioja, Navarra og Ribera del Duero. Området er perfekt dersom du er opptatt av landskap, historie, mat og vin. I høst viste regionen seg også velegnet for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom norske stamfiskselskaper. ETTERLENGTET ARENA Skretting sto bak studieturen med over 20 norske stamfiskaktører, selskapets første rene stamfiskarrangement siden Skretting har tidligere invitert stamfiskselskaper med på fagsamlingene AquaTraining, men tror det er viktig med en egen arena hvor det faglige innholdet er spisset til s tamfisk. AquaTraining retter seg først og fremst mot settefisk- og matfiskproduksjon. Ifølge fagspesialist Kathrine L. Lunde, viste studieturen til spanske Burgos at stamfiskaktørene setter stor pris på egne fagsamlinger. Tilbakemeldingene har vært entydig positive. Stamfiskaktørene har ikke mange arenaer hvor bare de møtes. Selv om hver enkelt produsent har sine hemmeligheter knyttet til eget genmateriale, deler de gjerne operasjonell kunnskap og erfaringer. Gjennom å tilby denne studieturen, ga vi dem en etterlengtet arena, mener Lunde. FOKUS PÅ UTVIKLING Kombinert med sykkeltur i over 30 graders varme og rike kultur- og matopplevelser i det spanske høylandet, rettet stamfiskselskapene spesielt fokus mot helårs rognproduksjon og hvordan god kvalitet kan sikres også på sen rogn. I tillegg ønsker aktørene å bidra til at oppdrettsnæringen finner enda bedre måter å takle lus- og sykdomsutfordringer, ikke minst gjennom positive bidrag til å redusere sjøfasen for oppdrettslaks som går til stamfiskproduksjon. 14

15 Studieturen til spanske Burgos viste at stamfiskaktørene setter stor pris på egne fagsamlinger. Alle foto: Kathrine L. Lunde. Burgos er en overflodsregion hva gjelder landskap, kultur og historie, mat og vin. Det finnes nok ikke endelige svar på dette enda, men det jobbes aktivt, rapporterer Lunde. I tillegg til presentasjoner fra Marine Harvest, Raumagruppen, Erfjord og AquaGen, foreleste forsker Carlos Zarzas ved Skretting ARC (Aquaculture Research Centre) om erfaringer med amøber i middelhavslandene. Produktsjef Marine Herlin i Aquicultura Balear orienterte om hvordan det jobbes med genetikk for artene sea bass og sea bream. Den norske delegasjonen fikk også en innføring i marked- og sykdomsutfordringer i middelhavsområdet fra Juan A. Gonzales, Skretting-koordinator i Sør-Europa. NORSK FISK, SPANSK MAT Studieturen omfattet dessuten en omvisning på Skretting España SA Burgos. Den spanske fôrfabrikken produserer Skrettings stamfiskfôr for marine arter, Vitalis Repro og Vitalis Cal. Vitalis Repro anbefales brukt utenom gyteperioden, når fisken er bestemt til å ble stamfisk og Vitalis Cal anbefales brukt i tiden 1 måned før/etter og rundt gyting for å fremme gunstig gonadeutvikling. For laks er Vitalis SA spesielt tilpasset de ernæringsmessige behov for å sikre god rognproduksjon, høy klekkeprosent og yngel av best kvalitet. Fôret støtter immunforsvaret til stamfisk og PROTEC VITALIS Protec Vitalis anbefales de 4 siste ukene før sulting og gyting. Resepten stimulerer til best mulig produksjon av avkom. Ellers anbefales Protec Vitalis ved utfordringer som håndtering, økt smittepress ved virussykdom, bakterieinfeksjoner og lus, og ved temperaturendringer. yngel, og anbefales brukt 9-12 måneder før gyting for å oppnå best resultat. Vitalis Pre bør brukes allerede fra fisken er gram for at stamfisken skal kunne lagre viktige næringsstoffer som senere kan komme både morfisk og avkom til gode. I tillegg har vi lansert Protec Vitalis, det mest bredspektrede funksjonelle fôret vi produserer. Det er formulert for å støtte immunforsvaret til stamfisk spesielt og kan brukes i hele Vitalis Pre- og SA-fasen. Stamfiskfôret vårt er tilpasset de beste ernæringsmessige kravene for stamfisk og dens avkom for å gi best mulig utbytte for kundene. Fôret er veldokumentert og våre kunder har gjennom mange år meldt tilbake om svært gode resultater, sier Lunde. 15

16 Når kulden setter inn Maksimal vekst, lavere kostnad Vanntemperatur er den viktigste miljø faktoren for vekst og utvikling hos fisk. Fiskens ernæringsbehov og evne til å utnytte fôret endres med temperaturen. Bruker du Skrettings vinterfôr riktig, sparer du både kostnader og miljø. Protein er den største kostnadsdriveren i fiskefôr. For oppdretteren er det viktig at fôret inneholder nok protein til å oppnå maksimal vekst. Inneholder pelleten mer protein enn fisken utnytter til vekst, forbrennes overskuddet som energi. Dette er en unødvendig kostnad. Forsøk dokumenterer også effektene av for lite protein. Har fôret underskudd på protein, reduseres tilveksten med om lag 6 % per prosentpoeng fordøyelig protein under behovsgrensen, sier Karina Daae Nilssen, fagspesialist på vekstfôr i Skretting. TILPASSET FISKEN Proteinbehovet hos fisk varierer fra art, fiskestørrelse og sjøtemperatur. Siden fisken er vekselvarm går de biologiske prosessene saktere på lave temperaturer. Forsøk med laks viser at vinterbehovet for protein er lavere enn om sommeren. Skretting balanserer derfor innholdet i fôret mot varierende behov i løpet av året, forklarer Daae Nilssen. Fiskens evne til å fordøye ulike råvarene varierer. For enkelte råvarer påvirkes fordøyeligheten negativt av lav temperatur. Reseptene våre tar hensyn til dette. Blant annet må mengden mettet fett justeres i forhold til temperatur, for at fisken skal kunne utnytte fettet effektivt. Jo kaldere det blir, jo mindre mettet fett. Skretting sikrer at fôret har en stabil, høy fettfordøyelighet og optimal fettsyrebalanse, slik at fisken opprettholder tilstrekkelig høyt omega 3-nivå også om vinteren. Fettsyreprofilen i vår balanserte oljeblanding er svært sunn, fastslår Daae Nilssen. BILLIGERE, LIKE BRA Siden protein vanligvis utgjør mellom prosent av kostnadene i fiskefôret, gjør det reduserte proteininnholdet at vinterfôret blir rimeligere for kunden. Bruk av vinterfôr på vintertemperaturer er derfor kostnadseffektivt. Skretting anbefaler bruk av vintertilpasset vekstfôr på fallende temperatur fra 8 grader både for laks, ørret og røye. Vi har også utviklet et fôr for de aller laveste temperaturene. Optiline Arctic anbefales på temperaturer under 5 grader. Lave vintertemperaturer er belastende for fisken. Det er derfor viktig at fisken er godt forberedt på vintersesongen. Vi anbefaler derfor en to ukers Protec- kur når temperaturen synker under 8 grader og nye to uker med påfyll midt på vinteren. Dette for å styrke fisken i en periode med risiko for blant annet vintersår, sier Daae Nilssen. Skrettings fettsyreprofil er svært sunn Karina Daae Nilssen Fagspesialist vekstfôr 16

17 Foto Svein Egil Okland. 17

18 Kan ny teknologi trigge vår tids IPN? Skretting RC Forum 2014 Frykt for at flere resirkuleringsanlegg kan føre til hyppigere utbrudd av yersiniose. 100 millioner smolt blir i år produsert i resirkuleringsanlegg (RAS). Teknologien reduserer vannbehovet, er energieffektiv og gir god produksjonskontroll. Team Settefisk i Skretting Norge har etablert Skretting RC Forum som utviklingsarena for RAS-produksjon, og samlet i høst deltakere fra hele landet til kunnskaps utveksling på Rica Hell Hotell. Delsponsor til årets RC Forum var AkvaGroup. RESIRK-SYKDOMMEN En av utfordringene som har dukket opp igjen, er bakteriesykdommen yersiniose, også kalt rødmunnsyke. Veterinær Per Anton Sæther fra MarinHelse AS har de siste årene registrert stadig flere tilfeller av sykdommen. Mens det i 2011 ble påvist 8 tilfeller, ble det i fjor registrert 20 - alle av samme biotype. 15 av disse var i Finnmark. Nesten samtlige påvisninger på sjølokaliteter var på smolt som hadde fått påvist sykdommen i ferskvannsfase. Sykdommen påvises svært sjelden i gjennomstrømmings anlegg, sier Sæther. SLIK SER DU YERSINIOSE Yersiniose opptrer både i sjøvann og ferskvann, og gir svært uforutsigbar produksjon for oppdretteren. Akutt sykdom er mest utbredt på liten yngel, og er ofte forbundet med stor dødelighet spesielt ved høye temperaturer, høy tetthet og stressoperasjoner som sortering, vaksinering og sjøsetting. I akutte tilfeller er det få ytre forandringer på fisken, utenom flere svimere og økt dødelighet. Kronisk sykdom vises som mørkfarging, utstående øyne, blødninger i buk, munn, øye- og kjeveregion samt hovent gatt og bleke gjeller. Sykdommen smitter mellom individer gjennom vannkontakt. Bakterien er hardfør, og overføres mellom anlegg ved mangelfull desinfisering av folk og utstyr. FOREBYGG UTBRUDD Etter utsett i sjø, kan yersiniose vedvare i flere måneder. Dødelighet på 3-7 prosent er ikke uvanlig. Det ser ut til at stor fisk satt ut på lave vårtemperaturer har lidelsen lenger enn liten fisk satt ut på sommertemperaturer, sier Sæther. Hans beste tips til forebygging av sykdommen er nok og godt vann i tilstrekkelig bevegelse, god partikkelrensing (bakterien trives på biofilm), normale vanntemperaturer og god O 2 -kontroll. Lave oksygennivåer kan framprovosere sykdom. Dessuten er rutiner for desinfisering svært viktig. Dette gjelder også rogn som tas inn i anlegget. For å redusere dødeligheten, bør du la rogna svelle i vann i 30 minutter før desinfeksjon. De klassiske funnene som har gitt sykdommen navnet rødmunnsjuke. Foto: Per Anton Sæther, MarinHelse AS Lave O2-nivåer framprovoserer sykdommen Per Anton Sæther Veterinær 18

19 Spansk heder til MicroBalance TM Foto: Inger Fossli Samlet 200 vinnere! 3. og 4. klassinger fra Stavanger området deltok 22. oktober på Skretting Cup i Stavanger Idrettshall. Håndballdagen var et samarbeid mellom Viking Håndball, Norges Håndballforbund og Skretting. Skretting Cup gir hver skoleklasse tre skoletimer med ulike håndballøvelser og kamptrening, med kyndig instruksjon og motivasjon fra elitespillere fra Viking og elever ved idrettsgymnas. Målet er å gi barna og skolene bedre hånd ballopplæring og stimulere håndballinteressen. Hvem vet, kanskje har vi allerede sett nye norske håndballprofiler i aksjon? Tildelinger fra Skretting Studentfond Studentfondet har nylig fordelt midler fra høstens søkerunder til spennende kunnskapsprosjekter: Atlanten videregående skole: Tryggleik UB, ungdomsbedrift Masterstudent ved Universitetet i Nordland, Lars Berg-Hansen: Spot on feeding Masterstudenter ved Norges handelshøgskole: Masterutredning om tiltak mot lakselus Masterstudenter Norges fiskerihøgskole: Hypoksitoleranse hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i oppdrett Strand videregående skole, avd. Rygjabø: Elevprosjektet Integrert marin akvakultur Val videregående skole: Fagtur VG2 akvakultur YoungFish: Muliggjør studentdeltakelse på YoungFish-konferansen Les mer om kriteriene og søknadsfrister på Skretting er hedret med den spanske innovasjonsprisen FAE Innovation Award for sitt MicroBalance TM -konsept. Administrerende direktør Pedro Ramos i Skretting Spania fikk 24. september overrakt innovasjons prisen i klassen for mellomstore bedrifter av visefinansministeren i Burgos, Julio Linares. MicroBalance TM er en av de viktigste innovasjonene for produksjon av fôr til moderne oppdrettsindustri, og ble lansert av Skretting i MicroBalance TM er utviklet av Skretting Aquaculture Research Center (Skretting ARC) i Stavanger, og gjør det mulig å erstatte mikro ingredienser i fiskemel med andre råvarekilder. Innovasjonen har bidratt til redusert marin ressursbruk og økt bærekraft i fôrproduksjonen. Skretting vant den spanske innovasjonsprisen i konkurranse med 18 nominerte bedrifter. Juryen begrunnet valget med betydningen MicroBalance TM har hatt for utvikling av fôr til arter som havabbor, havkaruss, ørret og piggvar. Bransjeorganisasjoner i spanske Burgos står bak FAE Innovation Award. Pedro Ramos (nummer to fra venstre) mottok den spanske innovasjonshederen på vegne av Skretting Spania. Foto: Skretting Spania. Anbefaler salg av Nutreco-aksjene Det nederlandske industrikonsernet SHV har gjort en betinget avtale om å kjøpe Nutreco- aksjene. Både styret og ledelsen i Skrettings morselskap, Nutreco, anbefaler tilbudet fra SHV. Budet på 40 euro per aksje verdsetter Nutreco til 2,685 milliarder euro tilsvarende drøyt 22 milliarder norske kroner. Nutrecos administrerende direktør, norske Knut Nesse, er fornøyd med å få en eier med finansiell styrke til å gjennomføre fôrprodusentens vekstplaner og geografiske ekspansjon. Vi er begeistret over denne utviklingen som føyer seg inn i en allerede rik selskaps - historie. SHV vil være en utmerket partner som tillater oss å ivareta selskapets identitet, kultur, verdier og organisering, sier Nesse. Stephan Nanninga, styreleder i SHV, sier at den nye eieren vil følge opp Nutrecos strategier. Nutreco er en global markedsleder innen fiskefôr- og dyrefôrnæringen, og vi støtter fullt ut Nutrecos strategi og fokus på innovasjon og bærekraft. Nutreco passer godt sammen med våre aktiviteter og geografiske tilstedeværelse. Familieselskapet SHV har en historie fra kullhandel helt tilbake til I dag er selskapet til stede i 50 land på alle kontinenter og sysselsetter om lag personer innen områder som energi, grossisthandel, tungløft, transportvirksomhet og industrielle tjenester. SHV og Nutreco ønsker å innhente alle nødvendige godkjenninger og klareringer så snart som praktisk mulig. 19

20 B-postabonnement Returadresse: Mærkanten, Skretting AS Postboks 319, 4002 Stavanger Viste fram forskningen Strålende solskinn dannet rammen da Skretting ARC inviterte til åpen dag ved forskningsstasjonen på Lerang. Både naboer og samarbeidspartnere sto på gjestelisten da forskningsstasjonen åpnet dørene. Blant de frammøtte var Forsand-ordfører Ole Tom Guse, som sammen med rundt 150 andre koste seg med laks, pølser og lapper og økt innsikt i hvilken kunnskap som ligger i moderne fiskefôr. I løpet av dagen fikk gjestene et innblikk i den fulle bredden av det som foregår inne på testfasilitetene, fra prøvetaking av fisk, lakselus og forskning og utvikling av morgendagens fiskefôr. VIKTIG BRIKKE De som deltok fikk sett det aller meste, fra rogn til trekilos laks. Mange prøvde seg også i konkurransene, hvor det var om å gjøre å tippe vekten på en laks og antall pellets i en beholder, forteller daglig leder Mads Martinsen. Som én av Skretting ARCs tre testfasiliteter i Norge er anlegget en sentral brikke i utviklingen av enda bedre og nye fôrtyper. Vår oppgave er å bidra til å lage enda bedre fiskefôr. Vi jobber tett sammen med laboratoriet og forsøksfabrikken for produksjon av fôr i Stavanger. Slik blir veien fra teori til produkt kortest mulig, sier Martinsen. HØY FAGLIG STANDARD Ifølge Martinsen er det viktig at forsknings stasjonen synliggjør kompetansen ved fjæresteinene i Lerangsvågen Mye av det vi gjør inngår i arbeid som skal publiseres vitenskapelig. Da er det avgjørende at medarbeiderne holder en høy faglig standard, og at de er grundige og nøyaktige, understreker Martinsen. Mye av det vi gjør inngår i arbeid som skal publiseres vitenskapelig Mads Martinsen Daglig leder Som én av Skretting ARCs tre testfasiliteter i Norge, er Lerang en sentral brikke i utviklingen av enda bedre og nye fôrtyper. 20

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Audun Iversen, Øystein Hermansen og Otto Andreassen, Nofima Ruth Kongsvik Brandvik,

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. 1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM Møljelag - Fagråd Havbruk & Fiskeri Trondheim, 10. Desember 2015 Noen

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Mærkanten BLI MED TIL FÆRØYENE SKRETTING MILJØ OG BÆREKRAFT MIDT I ATLANTEREN

Mærkanten BLI MED TIL FÆRØYENE SKRETTING MILJØ OG BÆREKRAFT MIDT I ATLANTEREN Nr. 2 - mai 2015 Mærkanten www.skretting.no BLI MED TIL FÆRØYENE MILJØ OG BÆREKRAFT MIDT I ATLANTEREN NÅ KOMMER PROTEC GILL FOR ØKT GJELLEHELSE STUDENTFONDET BIDRAR TIL INNOVASJONER NIFES HAR ALDRI PÅVIST

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Lerøy Midnor AS Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Agenda! Fakta om Lerøy Midnor AS! Helhetstenkning matproduksjon - teknologi!

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon As

Helgeland Havbruksstasjon As Helgeland Havbruksstasjon AS: 15 ansatte Forsøksstasjon med 88 merder på Dønna Fiskehelsetjeneste Miljø-, strøm og lokalitetsvurderinger Prosjektstyring og prosjektdeltagelse Helgeland Havbruksstasjon

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 1 http://www.godt.no/a22696974 FISK JEVNLIG: Spiser du torsk i stedet

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer