od helse felles ansvar olkehelsemeldingen

Transkript

1 od helse felles ansvar olkehelsemeldingen Ambassadør Hotell Marianne H. Hillestad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud fmbumhh@fylkesmannen.no

2 Folkehelsemeldingen er en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid og for å styrke det forebyggende arbeidet i helseog omsorgssektoren. Meldingen tar utgangspunkt i «helse i alt vi gjør», og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Den er nasjonale myndigheters oppfølging av føringene i Folkehelseloven Behandlet i Stortinget:

3 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid definisjoner Hvorfor folkehelsearbeid? Helseutfordringene nå og forhold som virker inn på helse og levealder hva vet vi? Nasjonale mål og prinsipper for folkehelsearbeidet Virkemidler og innsatsområder i folkehelsearbeidet Nasjonale føringer; lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, stortingsmeldinger, rapporter - herunder Folkehelsemeldingen Helse gjennom hele livsløpet - med spesiell vekt på den eldre delen av befolkningen Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten hvordan? Frivillighet og medvirkning hvordan kan vi påvirke (folke)helsen selv?

4 Definisjoner Folkehelseloven 3 Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

5

6 Hvordan står det til med folkehelsen?

7 Folkehelseutfordringene nå. Bedre levekår gir flere eldre med komplekse behov Bedre/endrede levekår gir flere livsstilssykdommer og kroniske lidelser flere overvektige og fysisk passive Folkehelseprofilene Økende gap mellom behov for tjenester og tilgjengelige ressurser Økte forventninger til helsetjenesten hvor går grensene? Flere aleneboende og ensomme Økende ulikhet i helse og i dødelighet Økt globalisering - innvandrere/asylsøkere/flyktninger nye problemstillinger og tilpasningsbehov Stor ulikhet i bruk av og tilgjengelighet til helsetjenestetilbud og helsefremmende aktiviteter/tilbud Økende andel mennesker utenfor arbeid, utdanning og sosial deltakelse. Et spørsmål om etikk og bærekraft!

8 Gjennomsnittelig levealder kvinner og menn

9 Forventet levealder etter yrke - menn Prester Universitets- og høgskolelærere Lektorer og adjunkter Leger Off. adm. og forvaltningsarbeid Lærere Ingeniører og teknikere Polititjenestemenn Bedriftsledere Reklamefolk Gårdbrukere Branntjenestemenn Postbud Skipsførere Elektrikere Bygningsarbeidere Redaktører, journalister Butikksjefer Rørleggere Bussjåfører Vaktmestere Butikkekspeditører Skogsarbeidere Trykkere Styrmenn Vare- og lastebilsjåfører Kran- og heisførere Sveisere, brennere Kjøkkenledere Maskinister Lagerarbeidere Maskinsjefer Minere, fjellsprengningsarb. Fiskere ellers Hovmestere, servitører Drosjesjåfører Renholdere Kokker Matroser

10 Sykdommene vi dør av.. Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Figuren illustrerer tendenser

11 Andel dagligrøykere etter utdanning, år, % Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole

12 Ja, de fleste av oss har det bra og vil bli gamle, men ulikhetene i helse er store...

13 Innsatsområder på folkehelseområdet... En samfunnsutvikling som fremmer helse Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Reduserte sosiale helseforskjeller Betydningen av folkehelsearbeid og gode oppvekstvilkår kommer tydelig frem i beslutningsprosessene ( Helse i alt vi gjør, kommuneplanlegging) Mer langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk (folke)helsearbeid økt kunnskap om effektive forebyggende tiltak Bedre samordning mellom ansvarlige på alle nivå Bred lokal medvirkning - økt samarbeid med 3. sektor

14 Den avtroppende regjeringens mål for folkehelsearbeidet Norge er (igjen) blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folket skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel - og reduserte sosiale helseforskjeller Vi har et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen!

15 Viktige prinsipper for gjennomføring 1. Svekke det som medfører helserisiko og 2. styrke det som bidrar til helse gjennom - utjevning av sosiale helseforskjeller - helse i alt vi gjør - bærekraftig utvikling - føre var prinsippet og - økt medvirkning

16 Eks. på nasjonale føringer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet.. IS

17 Virkemidler i folkehelsearbeidet Implementering av samhandlingsreformen Eksisterende lover og rettigheter Ny helse- og omsorgstjenestelov (en mer samordnet og helhetlig helsetjeneste) folkehelseloven (endret ansvar og rolle i kommunene) Ny helse- og omsorgsmelding og nye veiledere Folkehelse i all kommunal planlegging (endringer i Plbl og ny folkehelselov) Oversikt over helsetilstanden mere målrettede og kunnskapsbaserte tiltak (prioritering i praksis) Økt kompetanse og kapasitet innen helsefremmende og forebyggende arbeid konferanser, opplæring, råd og veiledning Mer forskning og fokus på kvalitet Partnerskapsarbeid og alliansebygging (frivillig sektor) Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Friskliv lavterskeltilbud for endring av levevaner Skoler og barnehager som arenaer i folkehelsearbeidet Økt fokus på medvirkning og samarbeid med frivillig sektor

18 Med Samhandlingsreformen ønsket den avtroppende regjeringen: - å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasient- sikkerhet tilpasset den enkelte bruker - økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid (folkehelsearbeid), habilitering og rehabilitering og brukermedvirkning - avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus - å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten - å videreutvikle spesialisthelsetjenesten - at utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig - å gjennomføre reformen over tid, men evalueringer og justeringer underveis oppstart

19 Ulike virkemidler i Samhandlingsreformen Rettslige (HOTL, FHL, forskrifter) Økonomiske (understøtte målene om bedre arbeidsdeling, kostnadseffektive løsninger, finansiering av nye oppgaver kom. medfinansiering, etableringsmidler, statsbudsjettet, ny veileder i helseøkonomi for kommunene) Faglige pedagogiske (bidrag til endring av praksis, veiledere, retningslinjer, prosedyrer, kvalitetsindikatorer, nye kompetansekrav, utdanning/opplæring Organisatoriske (mer hensiktsmessig organisering og oppgavdeling, alle skal med, samhandlingsarenaer mellom ulike forv.nivå, LMS, Helsehus, Familiehus...

20 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - Setter den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene - Har som utgangspunktet at det er det offentliges ansvar å fremme helse og forebygge sykdom - Bidra til å sikre at alle har et likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, etnisk bakgrunn, økonomi/kunnskap og livssituasjon - Mål: Flest mulig leveår med god helse for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen - For å nå målene kreves et bredt sett av virkemidler...

21 Hvem har ansvaret for folkehelsen?

22

23 Alle mennesker bor i en kommune!!!

24 Folkehelseloven Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. ( 4) Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer (positive og negative) forskrift Krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt og utforming av tiltak de som har virkemidler, har ansvar uavhengig av sektor! Krav til politisk forankring av mål og strategier (handling) jf. koblingen til Plan- og bygningsloven.

25 Lokalt folkehelsearbeid etter ny lov alle sektorer har et ansvar Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helse Folkehelsearbeidet Hvordan tar kommunen (adm./pol. ledelse) hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?

26 Fylkeskommunens ansvar Lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet av Folkehelseloven av , Kap. 4 Årlig Rundskriv fra Helsedirektoratet IS Fremme folkehelse innen de oppgaver og med e virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Helse i alt de gjør... Understøtte lokalt folkehelsearbeid Ha oversikt over helsetilstanden i fylket Være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket - eks. partnerskapsavtaler

27 Fylkesmannens ansvar og oppgaver Folkehelseloven, Kap. 5 og 6 Bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, bl.a. gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. - Bidra til å nå målene i samhandlingsreformen - Medvirke til at kommunene og fylkeskommunen ivaretar helse i samfunnsplanlegging Føre tilsyn med kommunens og fylkeskommunens overholdelse av myndighetskravene i lov og forskrift

28 Fra noen til alle... Fra sykdomsperspektiv til påvirknings- perspektiv! Det er ikke mangelen på sykehussenger eller fastleger som gjør oss syke! Livsstilssykdommene må møtes via innsats fra alle sektorer! Sjefene for skole, planarbeid og samferdsel må alle tenke folkehelse, og den viktigste folkehelsesjefen er rådmannen! Godt folkehelsearbeid er å løfte i flokk!! Jonas Gahr Støre, Aug. 2013

29 Fra folkehelsemeldingens pkt. 1.3 Folkehelseloven har lagt de juridiske rammene, og med denne stortingsmeldingen legger den avtroppende regjeringen noen overordnede føringer for hvordan vi skal sikre at loven gjennomføres Oppmerksomheten i meldingen rettes mot faktorer som påvirker helsen.

30 Folkehelsemeldingen forts For å nå de overordnede målene for folkehelsepolitikken skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken.

31 Et mer helsefremmende samfunn Bygge videre på den norske velferdsmodellen Gi helse større plass i steds- og nærmiljøarbeidet kom. og reg. planlegging Utvikle helsefremmende og mer tilgjengelige transportløsninger Sikre godt inne-/utemiljø i skoler og barnehager Gjøre det enklere å ta sunne valg, gjennom blant annet å legge til rette for sunn mat og fysisk aktivitet (Eks. skoler og barnehager, arbeidsplasser, fritidsarenaer, dagsentra og andre sosiale møteplasser...)

32 Mer forebygging i helse- og omsorgssektoren Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes Fortsatt satse på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud Prioritere helse- og omsorgstjenestens arbeid med livsstilsendring Vurdere bruken av screening Følge opp tjenestens ansvar for å støtte det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

33 Bedre kunnskapsgrunnlaget Skaffe bedre oversikt over helse og påvirkningsfaktorer Styrke kunnskapen om effektive folkehelsetiltak og evaluering hva virker?? Styrke folkehelseperspektivet i aktuelle utdanninger Bygge kompetanse i kommuner og fylkeskommuner Utvikle bedre verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer (i kommunal og regional planlegging).

34 Helse gjennom hele livsløpet Alle barn og unge skal få en god start i livet Styrke foreldrekompetansen og følge opp risikofamilier Videreutvikle kvaliteten i barnehager og skoler Videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sikre bedre samhandling mellom tjenestene til barn og unge Et inkluderende og helsevennlig arbeidsliv Forebygge at grupper faller utenfor arbeidslivet Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for folkehelsearbeid på arbeidsplassene. Aktiv aldring Stimulere til økt aktivitet og eldres deltakelse i samfunnet, Økt fokus på mestring, inkludering og tiltak som forebygger helseproblemer og følger opp hjelpebehov. Aktiv aldring omfatter eldre menneskers deltakelse både som medborgere i sosiale, økonomiske, politiske, og kulturelle sammenhenger, og i arbeidslivet. Aldersvennlige samfunn er en forutsetning for dette.

35 Aktiv aldring forts. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Legger vekt på en rekke seniorpolitiske utfordringer som bare kan løses ved at tiltak innen flere sektorer og forvaltningsnivåer og frivillig sektor sees i sammenheng. Et lengre arbeidsliv Etablere flere tiltak som fremmer fleksible og positive overganger mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse i tråd med individuelle ønsker og behov. Bekjempe aldersdiskriminering. Aktiv deltakelse i samfunnet Medvirkning styrker innflytelse. Samfunnsplanleggingen skal ha oppmerksomhet på betingelsene for aktiv og trygg aldring, og tilrettelegge for deltakelse og meningsfylte aktiviteter Samfunnsplanlegging og politikkutforming stiller krav til medvirkningsprosesser. Eldrebefolkningen omfattes også av dette! DELTA I DE LOKALE PROSESSENE!!

36 Aktiv aldring forts. Tilgjengelighet og møteplasser Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Universelt utformede arealer, transportløsninger, offentlige bygninger, arrangementer og sosiale møteplasser skal være virkemidler for å øke eldres deltakelse i samfunnet. Eldresentre er ikke en lovpålagt organisasjonsform, men en måte kommunen kan yte andre lovpålagte tjenester på. Eldresentrene fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet, dårlig ernæring og depresjon. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste St.meld. 29 Styrke samarbeidet mellom kommunale tjenester og sivilsamfunn, og gi frivillige ressurser i familie og lokalsamfunn bedre rammebetingelser.

37 En fremtidsrettet helse og omsorgstjeneste Grunnlaget for bedre helse gjennom alderdommen skal få større oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. Det skal legges vekt på den gjensidige påvirkningen mellom tilrettelegging av bolig og nærmiljø, gode levevaner, sosial integrering, psykisk og somatisk helse og god allmenntilstand. Regelmessig fysisk aktivitet, sunne måltider sammen med noen!!, god tannhelse og skadeforebygging gir bedre funksjonsevne; som igjen gir god selvhjulpenhet og økt trivsel. Systematiske hjemmebesøk, helsestasjon for eldre, frisklivssentraler og omsorgsteknologi... Sansehager, Playstation, dyr- og hagestell TV 2 nyhetene i går...

38 Frivillighet som folkehelseressurs Kommunene skal stimuleres til tettere samarbeid med frivillig sektor lokalt jf. FHL Frivilligheten gir folk muligheten til deltakelse samtidig som den er viktig for å få løst mange viktige samfunnsoppgaver, og bidrar til bedre folkehelse og integrering. NB! Det store antallet eldre (etter hvert) er også en ressurs!!! De frivilligpolitiske målene er å bedre rammevilkårene til frivilligheten, ha økt oppmerksomhet på ressurser til lokal lavterskelaktivitet, inkludering og mangfold. Samarbeidet mellom myndigheter og frivillige organisasjoner, lag og foreninger må styrkes fordi de nye folkehelseutfordringene som ensomhet, psykiske plager, fysisk inaktivitet og sosiale helseforskjeller krever nye tilnærminger. Frivillige organisasjoner kan bidra med nyskapende løsninger og erfaringsbasert kompetanse!

39 Eks. Frivillighetens plass i folkehelsearbeidet...

40 Slik tenkte den avtroppende regjeringen at de skulle følge opp folkehelsemeldingen... Lage en ny Stortingsmelding hvert 4. år Videreutvikle resultatmål og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken Vurdere å etablere et folkehelsepolitisk råd Sette folkehelsearbeidet på dagsorden i konsultasjonsordningen og avtaler med kommunesektoren Stimulere til etablering av folkehelsenettverk i kommune i samarbeid med KS Etablere et mer systematisk samarbeid om folkehelsearbeidet på tvers av departementer og direktorater Sikre at helsemessige konsekvenser blir utredet - fremtidig politikk i alle sektorer skal vurderes ut fra folkehelsemålene...

41 Den nye regjeringens rykende ferske regjeringsplattform... Ja, hva tenker dere...?

42 Vi er inne på et godt spor, og fortsetter vel på det..? Takk for oppmerksomheten!