Evaluering av organisasjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av organisasjonen"

Transkript

1 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen RAPPORT AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N 1363 Høvik Tel Organisasjonsnr NO MVA Bankkontonr Fax

2 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Grimstad kommune R6310 Grimstad kommune: evaluering av organisasjonen Bjørn Brox Kvalitetssikret av Kaare Granheim Dato

3 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Innhold 1 SAMMENDRAG 7 2 MANDAT OG METODE 13 3 MÅL NR. 1: HØY PRODUKTIVITET 16 4 MÅL NR. 2: SUNNE FINANSER 20 5 MÅL NR. 3: STYRING ETTER KLARE POLITISKE MÅL 22 6 MÅL NR. 4: GODE TJENESTER 26 7 MÅL NR. 5: GOD PERSONALBEHANDLING 32 8 MÅL NR. 6: EFFEKTIV ADMINISTRASJON 38 9 MÅL NR. 7: GOD LEDELSE GODT SAMARBEID MELLOM POLITIKERE OG ADMINISTRASJON FJÆRE SKOLE HOLVIGA SKOLE EIDE OPPVEKSTSENTER 56 R6310 3

4 4

5 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Forord Denne rapporten er bestilt fra AGENDA Utredning & Utvikling AS av rådmannen i Grimstad. Arbeidet er utført i perioden oktober desember Bjørn Brox har vært prosjektleder og har skrevet rapporten. Gry Alexandersen var ansvarlig for evalueringskonferansen og spørreundersøkelsen på Fevik Strand hotell. Vi takker rådmann Hans Ole Ziegler og prosjektgruppen i kommunen for godt samarbeid. Spesiell takk til Harald Dalholt i organisasjonsavdelingen for mye praktisk hjelp. Høvik, AGENDA Utredning & Utvikling AS R6310 5

6 6

7 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen 1 Sammendrag 1.1 Problemstilling Grimstad kommune har ønsket en ekstern vurdering av kommunens organisasjon. Grimstad omorganiserte Kommunen innførte en flat struktur og avviklet etatene sine. Ansvaret for økonomi, personalforvaltning og fag ble delegert fra rådmannen til 27 enhetsledere og tre støtteenheter. Rådmannen ansatte samtidig tre kommunalsjefer for å hjelpe seg med å holde orden på enhetslederne og gav kommunalsjefene sektoransvar (teknisk, kultur/ oppvekst og helse og sosial). For å styre denne skuten i riktig retning ble det vedtatt å innføre målstyring med lederavtaler og omfattende rapportering. Politikerne skulle fastsette målene. Kommunen vil gjerne vite om målene med omorganiseringen er nådd. Kommunen vil også ha forslag til forbedringer. Målet med evalueringen er ikke å finne ut om dagens organisasjon er bedre enn den var i Målet er å finne ut om organisasjonen oppfyller de krav som stilles til den og finne ut hvordan organisasjonen skal bli bedre i morgen. Kommunen ønsker en mer detaljert evaluering av de tre skolene Eide oppvekstsenter, Fjære skole og Holviga skole. Disse enhetene oppsto i 2005 ved sammenslåing av eksisterende skoler. Det var mye motstand mot sammenslåingen av disse skolene, og det har vært uro ved skolene i tiden etterpå. Kommunestyret ønsker et grunnlag for å vurdere om skolene skal oppløses igjen, eller om andre tiltak skal iverksettes. I tillegg til den eksterne evalueringen har kommunen ønsket å spørre deltakerne i driften av kommunen om hvordan de vurderer situasjonen og hva de mener bør gjøres annerledes. Det er gjennomført en spørreundersøkelse og en konferanse med ansatte, ledere og medlemmer i kommunestyret. Selvevalueringen er nyttig i det videre arbeidet med å gjennomføre forbedringer (hva haster mest, hva er viktigst?). 1.2 Konklusjon Kommunen formulerte syv konkrete hovedmål for omorganiseringen i Etter AGENDAs vurdering har kommunen nådd fire av målene. De tre sammenslåtte skolene fungerer dårlig. Den nye organisasjonen skulle ha lave kostnader. Dette målet er nådd. Grimstad driver tjenestene sine omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Vi har ikke holdepunkter for å si at standarden er lavere enn i andre kommuner. Sunne finanser: Grimstad har ikke klart å oppnå en sunn økonomi etter Det har vært flere år med netto driftsunderskudd. Etter AGENDAs vurdering har den finansielle situasjonen forverret seg etter omorganiseringen. Grimstad skulle styres etter klare politiske mål. Dette målet er ikke nådd. Det er svært lite målstyring i kommunen. Driftsenhetene utvikler seg på egne premisser. Den overordnete styringen er vanskelig å finne i kommunens styringsdokumenter. Grimstad skulle bli mer brukerorientert. Dette målet er nådd. Kommunen har god kvalitet på tjenestene. Kommunen gjennomfører mange brukerundersøkelser. Kommunen har dessverre en dårlig hjemmeside. Grimstad skulle bli en moderne organisasjon. Dette målet er delvis nådd. Kommunen har passelig store driftsenheter med klare oppgaver. Kommunen har godt grep om R6310 7

8 viktige personaloppgaver (medarbeiderundersøkelser og arbeid med sykefravær). Arbeidet med opplæring ligger etter. 2 3 driftsenheter er for store. Grimstad skulle få en effektiv og dyktig administrasjon ved at alle administrative stillinger ble samlet i spesialiserte støtteenheter. Dette målet er ikke nådd. Støttefunksjonene er underbemannete og fungerer ikke godt nok. Grimstad skulle få ledere med klare og omfattende fullmakter. Dette målet er nådd. Enhetslederne har fått fullt ansvar for økonomi, personal og fag. Sammenslåingen av Vik og Fjære skole til Fjære skole fungerer dårlig. Målene om økonomiske innsparinger i administrasjonen og faglig utvikling er ikke nådd. Kampen mot felles ledelse pågår fremdeles ved skolen. Sammenslåingen av Holviga barneskole og Holviga ungdomsskole til Holviga skole fungerer dårligere enn planlagt. Målet om økonomiske innsparinger i administrasjonen er nådd. Målet om faglig utvikling er ikke nådd. Kampen mot felles ledelse pågår fremdeles ved skolen. Sammenslåingen av Eide skole og Eide barnehage til Eide oppvekstsenter fungerer dårlig. Målene om bedre samarbeid mellom barnehage og grunnskole er ikke oppnådd. Kampen mot felles ledelse pågår fremdeles ved enheten. Samarbeidet mellom politikerne og administrasjonen i Grimstad er ganske bra. Rollene forstås og respekteres. Det mangler klare mål for driften og rapportering mot disse. Hovedkonklusjonen fra AGENDA er at Grimstad kommune er godt organisert og har plassert myndighet og ansvar på rett sted i organisasjonen. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle kommunen videre. 1.3 Forslag til tiltak Vi har 18 forslag til forbedring av driften i Grimstad kommune. Tiltakene er ikke prioritert. Tiltak nr. 1: Gjennomføre kostnadsreduksjoner i pleieinstitusjonene. Kostnadsgjennomgangen i 2008 viser at Grimstad har høye kostnader til drift av pleieinstitusjoner i forhold til det målte pleiebehovet. Tiltak nr. 2: Effektivisere barnehagedriften. Kostnadsgjennomgangen i 2008 viser at Grimstad har høye kostnader til barnehage. Kommunen har flere små og urasjonelle enheter. Det er mulig å spare flere millioner kroner ved å samle driften i færre og større hus. Tiltak nr. 3: Øke eiendomsskatten til lovens maksimale grense. Grimstad har i dag innført eiendomsskatt med begrenset omfang. For å gjenvinne balansen i økonomien virker det fornuftig å øke eiendomsskatten i en periode. Tiltak nr. 4: Lage konkrete mål for kommunens utvikling for hvert år i handlingsprogrammet. Målstyringen i Grimstad må knyttes tydeligere til politiske vedtak. Tiltak nr. 5: Knytte handlingsprogrammet klarere til kommuneplanen. Kommuneplanen må få mer konkrete mål. Den kan med fordel utformes som en økonomiplan for de neste årene. Den trenger bare å ha mål for de aller viktigste tingene, de tingene kommunen må forbedre på lang sikt. 8

9 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Tiltak nr. 6: Knytte budsjettet klarere til målene. I dag budsjetterer Grimstad kommune enheter (ansvar), mens de politiske målene og prioriteringene gjelder tjenester. En alternativ metode vil være å vedta budsjettet etter tjeneste og overlate den interne styringen (fordeling til enhetene) til rådmannen. Et kommunebudsjett bygget på KOSTRAs tjenestekontoplan kan sammenlignes direkte med egne KOSTRA tall og andre kommuner. Tiltak nr. 7: Innføre ny Internett portal raskt. Det er svært viktig å få til en bedre hjemmeside. Dette kan oppnås raskere ved å dele opp Internett prosjektet i to deler. Den første delen med informasjon og generell kommunikasjon med innbyggerne kan tas først. Mer avanserte løsninger i enkelte tjenester kan tas i neste runde. Dette vil kanskje gjøre det mulig å få en moderne hjemmeside på plass i Vil gi bedre service til både innbyggere og brukere. Tiltak nr. 8: Høyere krav til kvalitet på brukerundersøkelsene. Kommunen bør stille krav om en viss svarprosent på brukerundersøkelsene. Svarprosenten bør i alle fall være over 50 %. Undersøkelser med lavere svarprosent bør ikke publiseres. Tiltak nr. 9: Sette mål for gjennomførte medarbeidersamtaler. Grimstad kommune har vedtatt at alle skal gjennomføre medarbeidersamtaler, men ser at bare halvparten gjør det. Det er flere kommuner som har satt 100 % medarbeidersamtaler som et mål i handlingsprogrammet og pålegger lederne å rapportere resultatene månedlig (alle skal ende på 100 % i løpet av året). Tiltak nr. 10: Dele opp hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten har ca. 130 årsverk ansatte og mange oppgaver. Det er både hjemmetjenester til eldre, rehabiliteringstjenester og tjenester innenfor psykisk helse. Enheten kan med fordel deles i fire: to hjemmehjelpsdistrikter, rehabilitering og psykisk helse. Hver av delene blir store nok til å være egne enheter. De nye enhetene vil ikke ha behov for eget merkantilt personale. Den nye modellen blir billigere enn dagens modell, fordi den er enklere og krever mindre ledelse. Tiltak nr. 11: Kurskatalog for administrative oppgaver. Det bør arrangeres dagskurs innenfor de viktigste administrative oppgavene flere ganger pr. år. Dette er nødvendig for at nyansatte skal komme raskt inn i arbeidet sitt, og for at andre skal kunne følge med i utviklingen. Det gjelder spesielt enhetslederne. Aktuelle tema er fullført saksbehandling, sak/arkiv, regnskap, budsjett, månedsrapportering, ansettelser, lønnsarbeid, kontorstøtteprogrammer, intranett. Tiltak nr. 12: Sentralstyrt månedsrapportering. Plan og utviklingsavdelingen bør ta ansvaret for månedsrapporteringen. Enhetslederne skal bare kommentere tallene innen gitte frister. Månedsrapportene bør også inneholde andre resultater (sykefravær, framdrift på prosjekter). Tiltak nr. 13: Mer ressurser til støttefunksjonene. Det er spesielt arkivet som ikke fungerer slik det skal. Men også de andre støttefunksjonene virker underbemannet. Dette taper kommunen på i form av lavere effektivitet i driftsenhetene. Tiltak nr. 14: Lage en budsjettmodell for grunnskolen. En profesjonell fordelingsmodell vil sikre bedre styring over grunnskolen, mer rettferdig pengefordeling mellom skolene og mindre tid brukt på administrasjon. Tiltak nr. 15: Knytte lederavtalene til handlingsprogrammet. Lederavtalene skal bidra til at enhetslederne oppnår kommunens vedtatte mål. Rådmannsnivået må ha et system for å fange opp avvik og håndtere disse. Tiltak nr. 16: Oppløse Fjære skole. Vi tror det kan være fornuftig å oppløse Fjære skole. Det er ingen gevinster å se ved sammenslåingen. Organiseringen koster penger og hindrer utvikling av R6310 9

10 skolen. Kommunen har valget mellom å gi opp sammenslåingen eller ta i bruk mye kraftigere virkemidler for å gjennomføre målet. Tiltak nr. 17: Oppløse Holviga skole. Vi tror det kan være fornuftig å oppløse Holviga skole. Det dårlige arbeidsmiljøet ved skolen er et selvstendig argument mot å fortsette som nå. Skolen er dessuten så stor (ca. 50 årsverk) at den med fordel kan deles i to. Her gjelder de samme argumentene som ved Fjære skole. Tiltak nr. 18: Skille Eide barneskole og Eide barnehage. Det er to begrunnelser for dette tiltaket: Sammenslåingen har ikke gitt noen positive virkninger verken i skolen eller i barnehagen, på tross av fire års innsats. Det er vanskelig å se hvorfor kommunen skal bruke arbeidstid og energi på å gjennomføre sammenslåingen. De øvrige barnehagene i Grimstad skal bli egne driftsenheter fra Det er like stor grunn til å gjøre Eide barnehage til en egen driftsenhet. Eide barnehage vil etter den planlagte utbygging bli en av de største barnehagene i kommunen. 1.4 Kommunens egenvurdering Evalueringsprosjektet har også inneholdt en egenvurdering. 77 kommunalt ansatte, ledere og politikere har besvart et spørreskjema og deltatt på en dagskonferanse for å komme med forslag til forbedringer. Det er brukt en standardisert spørreundersøkelse for å kunne sammenligne Grimstad med andre kommuner. Spørreundersøkelsen viser at Grimstad har et mer negativt selvbilde enn tre av de fire andre kommunene AGENDA har evaluert med samme metode. Informantene ble bedt om å ta stilling til 50 påstander om sin kommune på en skala fra 1 til 10 (mest positiv). Gjennomsnittlig karakter i Grimstad er 5,4. Drangedal (2006) har høyest resultat med 6,0. Ski (2002) har lavest resultat med 4,7. Resultatene framgår av figuren på neste side. 10

11 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Sammenlikning med andre kommuner. Totalindeks. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Drangedal 2006 Porsgrunn 2002 Ringsaker 2006 Grimstad 2008 Ski 2002 Nå 6,0 5,9 6,2 5,4 4,7 Ønsket 8,3 8,3 8,7 8,2 7,6 Figur 1: Resultater på selvevaluering i Grimstad og andre kommune. Kilde: AGENDA. Informantene ble også bedt om å angi et måltall for karakteren på de ulike påstandene. Gjennomsnittlig mål i Grimstad ble 8,2. Det er bare Ski kommune som har større avstand mellom mål og resultat enn Grimstad. Figuren over viser også gjennomsnittlig måltall for hver kommune. De 50 påstandene i undersøkelsen dekker åtte ulike tema. Deltakerne i Grimstad er mest fornøyd med ledelse og delegering, som får resultat 6,1 i gjennomsnitt. Nest best resultat får brukerorientering og innbyggerorientering. Personalforvaltning får det dårligste resultatet, fulgt av samspill politikk/administrasjon. Resultatene på ulike tema framgår av figuren på neste side. Figuren viser også målene som er satt på hvert tema. Avstand mellom mål og resultat er minst når det gjelder ledelse og delegering, og størst når det gjelder personalforvaltning. R

12 Delindekser. 9,0 8,0 7,0 6,0 Indeks 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ledelse, desentr, delegering Off demokratisk kontroll Tilgjengeligh et, brukerorientering Samspill pol/adm Kontroll og rapp Struktur, Fornyelsespolitikk rutiner, adm Personalforvaltning Nå 6,1 5,1 5,7 5,8 5,5 5,3 5,2 4,7 Ønsket 8,2 7,8 8,4 8,5 8,3 8,3 8,3 8,5 Figur 2: Resultat på selvevalueringen i Grimstad kommune Kilde: AGENDA. I kapittel 3 13 gjennomgås mål, resultater og forslag til forbedringer innenfor hvert av hovedmålene ved omorganiseringen i Kapittel 2 går gjennom mandatet, metode og datagrunnlaget i evalueringen. 12

13 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen 2 Mandat og metode 2.1 Mandat Mandatet for evalueringen er gitt i kommunens tilbudsforespørsel av Det er prosjektplanen for omorganiseringen fra 2004 (Prosjektplanen) som er grunnlaget for evalueringen, står det i forespørselen. Prosjektplanen ble vedtatt i kommunestyret som sak 63/04. Planen beskriver målene for omorganiseringen, beskriver den foreslåtte løsningen, angir tidsplan for gjennomføring og oppnevner deltakerne i prosjektet. Målene for omorganiseringen er beskrevet på s. 4 i Prosjektplanen. Det er syv overordnede mål. De er formulert slik: 1. Produktivitetsmål: Det samlede nivå for kommunens tjenesteproduksjon overfor innbyggere og brukere i Grimstad, skal fortrinnsvis kunne opprettholdes selv om det foretas en innsparing på 3,45 millioner kroner fra Økonomimål: Kommunens økonomi bør være sunn over tid, og gi økt lokalpolitisk handlingsrom. 3. Styringsmål: Styringen av kommunens ressurser mot prioriterte politiske mål og brukernes og innbyggernes behov skal bedres. Økt vekt på mål og strategistyring. 4. Servicemål: Kommunens organisasjon og fokus skal ytterligere orienteres mot kvalitet, service og medvirkning i tjenesteproduksjonen og gi økt verdi for brukerne. 5. Organisasjonsmål: Omlegging og forenkling av kommunens organisering. Kommunens evne til å beholde, rekruttere, dyktiggjøre og motivere medarbeidere skal økes. Sørge for at kommunen framstår som en spennende og attraktiv arbeidsgiver med motiverte og myndiggjorte ledere og ansvarlige medarbeidere. Framstå som en kompetent, omstillingsdyktig og lærende organisasjon. 6. Administrasjonsmål: Tjenesteenhetene og støttefunksjonene skal bidra til mest mulig tilpassede og effektive tjenester overfor brukere og innbyggere. De administrative kostnadene søkes redusert. 7. Ledelsesmål: Ledelse i Grimstad er å ha et personlig ansvar med tilstrekkelig myndighet til, sammen med egne medarbeidere, å nå definerte mål og resultatkrav. I tillegg til de syv overordnede målene er det etter avtale med kommunen formulert fire tema for evalueringen: 8. Samarbeidet mellom politisk og administrativ ledelse. Det er svært viktig at hele organisasjonen utvikler seg samtidig. Samarbeidet mellom administrasjon og politikere må tilpasses flat struktur. Dette var ikke et mål ved omorganiseringen, men er en viktig målsetting i alle kommuner. 9. Eide oppvekstsenter. Eide oppvekstsenter er sammenslåingen av Eide skole og Eide barnehage. Målet var ifølge Prosjektplanen å forbedre samarbeidet mellom barneskolen og barnehagen og bidra til å styrke kulturlivet i Homborsund. 10. Holviga skole. Holviga barneskole og Holviga ungdomsskole ble slått sammen til Holviga skole i Målet var ifølge Prosjektplanen å spare 0,5 lederårsverk og forbedre samarbeidet mellom ungdomstrinnet og barnetrinnet. R

14 11. Fjære skole. Vik barneskole og Fjære ungdomsskole ble slått sammen til Fjære skole ved omorganiseringen. Målet var ifølge Prosjektplanen å spare 0,5 lederårsverk og forbedre samarbeidet mellom ungdomstrinnet og barnetrinnet. Denne evalueringen avgrenses til spørsmålet om målene er nådd i dag. Dette er det viktigste spørsmålet. Det er ikke undersøkt om prosjektstyringen var god, om de rette deltakerne var med i prosjektet eller om mål som er nådd ble nådd til rett tid. Ambisjonene i evalueringen er å bidra til forbedringer. Den er framtidsorientert, ikke fortidsorientert. Evalueringen stiller spørsmålet: hvordan fungerer dagens organisasjon, og hvordan kan den bli bedre? Den stiller ikke spørsmålet om dagens organisering er bedre enn den kommunen hadde før Det er ikke gjort noe forsøk på å beskrive kommunens resultater eller organisering før Det er et mål for evalueringen å sammenligne Grimstad med andre kommuner. Målene for omorganiseringen var svært høye. Om ikke alt er blitt som planlagt, så trenger ikke det bety at Grimstad kommune er dårlig drevet. Alle kommuner har sterke og svake sider. I evalueringen er det derfor gjort forsøk på å sammenligne metoder og resultater med andre kommuner og etablerte bransjestandarder. 2.2 Datagrunnlag Evalueringen bygger på følgende datagrunnlag: Intervjuer med ledere, tillitsvalgte og ansatte, til sammen 71 personer. Følgende personer er intervjuet, alene eller i grupper: Type intervju Enkeltpersoner Grupper Intervjuobjekter og antall Ordfører, rådmann, kommunalsjef oppvekst og kultur (2 ganger), kommunalsjef teknisk, kommunalsjef helse og omsorg, plan og utviklingssjef, organisasjonssjef Gruppeledere i kommunestyret (5), Sentrale tillitsvalgte (5), enhetsledere i grunnskolen (5), enhetsledere pleie og omsorg (5), andre enhetsledere (5), ledere ved Eide oppvekstsenter (5), ansatte ved Eide oppvekstssenter (7), ledelse ved Holviga skole (3), ansatte ved Holviga skole (8), ledelse ved Fjære skole (5), ansatte ved Fjære skole (7), ansatte ved PPT (4). Type Dokumenter. Følgende dokumenter er gjennomgått: Dokumenter Årsplandokumenter Økonomiplanene for , og 09 12, årsmeldingen for 2007, tertialrapport 1 og 2 08 og halvårsrapport 2007, kommuneplan og planprogram for kommuneplan Sektorplaner Barnehageplan , plan for psykisk helse , Plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad , plan for idrett og friluftsliv Undersøkelser Evaluering av sammenslåtte skoler, Grimstad kommune 2007, Medarbeiderundersøkelsen 2007, rapport 1 og 2. Studie av omorganiseringen av personalavdelingen, Masteroppg, HA Alle data er samlet inn i perioden oktober desember

15 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen 2.3 Egenevaluering-konferanse Kommunens egen vurdering av seg selv har vært en del av evalueringen. Det har skjedd ved hjelp av et spørreskjema og en konferanse. Konferanse: inviterte ordføreren til evalueringskonferanse for å gå gjennom kommunens sterke og svake sider i dag og foreslå forbedringer. Følgende grupper av personer ble invitert: Kommunestyret (35), sentral adm. ledelse (6), enhetslederne (28), sentrale tillitsvalgte (8) og to ansatte fra hver enhet (56). 82 personer møtte på konferansen. Spørreskjema: Det ble brukt et spørreskjema som grunnlag for diskusjonene på evalueringskonferansen. Deltakerne ble bedt om å ta stilling til ca. 50 ulike påstander om kommunens evne til å løse sine oppgaver. Deltakerne ga tallkarakter til hver påstand. Skalaen gikk fra 1 (helt uenig) til 10 (helt enig). Deltakerne ble også bedt om å oppgi et mål for hvor høy karakter kommunen burde oppnå på hver påstand. Temaene i spørreundersøkelsen var: Innbyggerorientering (offentlig, demokratisk kontroll) Brukerorientering Ledelse og delegering Rapportering og kontroll Samspill politikk administrasjon Fornyelse Personalforvaltning Struktur og administrasjon De syv første temaene er hentet fra Kommunekompasset, som er en standardisert metode for å sammenligne kommuner. Dette ble gjort for å kunne sammenligne Grimstad med andre kommuner. Det siste temaet er valgt spesielt for Grimstad. 2.4 Spørreundersøkelse blant ansatte Etter ønske fra kommunen ble det gjennomført en Internett basert spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg på 300 ansatte i kommunen. Informantene skulle ta stilling til omtrent de samme påstandene som deltakerne på konferansen. Målet med denne undersøkelsen var å finne ut om fotfolket i kommunen har andre oppfatninger enn lederne og de tillitsvalgte som deltok på konferansen. Denne undersøkelsen fikk bare en svarprosent på ca. 35 %, på tross av iherdig purring. Resultatene er dermed for lite pålitelige til at de kan brukes. 2.5 Datakvalitet Etter AGENDAs vurdering er datagrunnlaget for evalueringen godt nok, på tross av at få vanlige ansatte er spurt/intervjuet. Datagrunnlaget i Grimstad er akkurat det samme som AGENDA har benyttet i evalueringer i flere andre kommuner. Evalueringen gjelder overordnet ledelse av kommunen. Det er de sentrale deltakerne i driften som er mest relevante informanter, og disse er spurt. R

16 3 Mål nr. 1: Høy produktivitet 3.1 Konklusjon Grimstad kommune har akseptable kostnader. Kommunen har omtrent så store utgifter i tjenesteproduksjonen som man må regne med ut fra de tjenestebehov som eksisterer i befolkningen. Kostnadsveksten i kommunen har vært sterkere enn i sammenlignbare kommuner etter omorganiseringen i Målene Omorganiseringen i 2005 var i utgangspunktet ikke et sparetiltak. Det ble likevel tatt bort enkelte lederstillinger. Den totale innsparingseffekten ble beregnet til 3,5 millioner kroner. Prosjektplanens mål var at produksjonen i kommunen skulle fortsette som før til tross for denne innsparingen. Administrasjonen blir gjennom den vedtatte Prosjektplanen pålagt å løse oppgavene med 3,5 millioner kroner mindre fra kommunestyret. Netto driftsutgifter er de pengene kommunestyret må bevilge til tjenesten (brutto driftsutgifter minus inntekter). I denne analysen måler vi netto utgift pr. korrigert innbygger. Korrigert innbygger vil si at vi korrigerer innbyggertallet for demografiske ulikheter og andre ulikheter i behov kommunene i mellom. 3.3 Resultatene KOSTRA regnskapet for 2007 er det beste datagrunnlaget for å vurdere kostnadene i Grimstad kommune. Evalueringen baserer seg på den analysen av 2007 regnskapet som tidligere i år ble levert kommunen fra AGENDA ( Kostnadsgjennomgang 2007, AGENDA 2008). I denne undersøkelsen sammenlignes Grimstad med Arendal, Fjell, Stjørdal, Eidsvoll, Vestby, Skedsmo og kommunegruppe 8 (sammenlignbare kommuner etter SSBs definisjon). Bortsett fra Arendal er sammenligningskommunene valgt ut fordi de ligner Grimstad, og fordi de driver med lave kostnader. Sammenligningen basert på ukorrigerte KOSTRA regnskap, er ikke rettferdig. Behovet for tjenester varierer mellom kommunene, spesielt når det gjelder eldreomsorgen og grunnskolen. Det er nødvendig å ta hensyn til disse ulikhetene når kommuner sammenlignes. Kostnadsgjennomgangen baserer behovsberegningen på den statlige behovsberegningen som benyttes i statsbudsjettet. Samlet behov for kommunale tjenester i Grimstad er beregnet til 94 % av gjennomsnittet i kommunesektoren. Det er 6 % mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Behovet i sammenligningskommunene varierer mellom 88 % i Vestby og 100 % i Stjørdal. Tallene framgår av figuren på neste side. 16

17 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Kommunens andel av ulike "befolkningsgrupper" i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt (kriteriene med størst vekt i inntektssystmet er tatt med) "Vektet behov" for tjenester per innbygger totalt ut fra kommuens andel av alle kriteriene. 200 % 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 94 % 97 % 92 % 100 % 95 % 88 % 89 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Grimstad 07 Arendal 07 Fjell 07 Stjørdal 07 Eidsvoll 07 Vestby 07 Skedsmo 07 Gruppe Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år Befolkning 90 år og eldre Befolkning PU 16 år og over "Vektet behov" totalt Figur 3: Utgiftsbehov i Grimstad og andre kommuner Kilde: Grønt hefte til statsbudsjettet. Figuren over viser også hvordan det samlede behovet i hver kommune er sammensatt. Grimstad er en vekstkommune med mange unge innbyggere (110 % av gjennomsnittlig behov i grunnskolen) og få gamle (ca. 85 % av andelen eldre over 80 år). Kommunen har dessuten få PU klienter (ca. 70 % av gjennomsnittet pr. innbygger). De samlede utgiftene til tjenesteproduksjonen i Grimstad i 2007 er ca. kr pr. innbygger etter korreksjon for behov. Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Alle sammenligningskommunene har lavere utgifter. Grimstad bruker ca. kr mer pr. innbygger enn Arendal og ca. kr mer enn Stjørdal, Vestby og Skedsmo. Tallene framgår av figuren på neste side (summen av hver søyle). R

18 35000 Netto driftsutgifter pr korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Kr pr innbygger Grimstad 07 Arendal 07 Fjell 07 Stjørdal 07 Eidsvoll 07 Vestby 07 Skedsmo 07 Gruppe Administrasjon Tekniske formål Sosialtjeneste og barnevern Helse Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 4: Netto driftsutgifter korrigert for utgiftsbehov i Grimstad og andre kommuner Kilde: AGENDA. Grimstad har ca innbyggere. Tallene i figuren over innebærer at Grimstad kommune ville spare ca. 60 millioner kroner ved å kopiere de billigste kommunene i landet. Grimstad ville spare ca. 12 millioner kroner ved å kopiere Arendal. Figuren over viser også hvilke tjenester som drives dyrt, og hvilke tjenester som drives billig i Grimstad. Grimstad har større utgifter enn gjennomsnittskommunen i gruppe 8 når det gjelder administrasjonen og tekniske tjenester. Utgiftene er lavere enn gruppe 8 når det gjelder undervisning. Alle tjenester utenom grunnskolen drives dyrere i Grimstad enn i Skedsmo og Vestby. Utviklingen i samlede netto driftsutgifter gir ikke grunnlag for å si at kommunen er blitt mer effektiv etter omorganiseringen. De samlede kostnadene i tjenesteproduksjonen i Grimstad har vokst raskere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8 etter omorganiseringen. I 2004 var utgiftene i Grimstad kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8. I 2007 var differansen skrumpet inn til kr 400. Tallene framgår av figuren på neste side. 18

19 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Netto driftsutgifter per innbygger i Grimstad og kommunegruppe Grimstad Kommunegruppe Figur 5: Netto driftsutgifter i Grimstad og andre kommuner. Kilde: SSB/KOSTRA. Vi har ikke datagrunnlag for å forklare kostnadsveksten i Grimstad. Kostnadsutviklingen i figuren over kan skyldes synkende produktivitet (relativt sett), økt standard på tilbudet til brukerne eller en tilpasning til et økt behov for tjenester i befolkningen. Tjenestebehovet endres lite over en så kort periode som tre år. Vi har ikke undersøkt om kvaliteten i tjenestetilbudet i Grimstad er blitt bedre de siste årene. 3.4 Forslag til forbedringer Kommunen bør prøve å lære fra de kommunene som driver tjenestene sine billigere enn Grimstad. Det er spesielt viktig å bygge ut institusjoner som kan drives på en rasjonell måte (skole, pleie og omsorg og barnehager). Tiltak nr. 1: Finne rimeligere måter å drive pleieinstitusjonene på. Kostnadsgjennomgangen i 2008 viser at Grimstad har høye kostnader til drift av pleieinstitusjoner i forhold til det målte pleiebehovet. Tiltak nr. 2: Rasjonalisere driften av barnehagene. Kostnadsgjennomgangen i 2008 viser at Grimstad har høye kostnader til barnehage. Kommunen har flere små og urasjonelle enheter. Det er mulig å spare flere millioner kroner ved å samle driften i færre og større hus. I 2008 har Grimstad startet et arbeid med å rasjonalisere barnehagedriften sin. Eide barnehage bygges ut, og to andre barnehager slås sammen (Groosås og Knøttet). Dette er et skritt i riktig retning. Timekostnaden i de kommunale barnehagene vil synke. Dette har i neste omgang direkte betydning for tilskuddene til private barnehager. Grimstad har bare 20 % kommunale barnehager. Én million kroner spart i de kommunale barnehagene sparer opptil fire millioner kroner i tilskudd til de private. R

20 4 Mål nr. 2: Sunne finanser 4.1 Konklusjon Grimstad kommune har ikke fått en sunn økonomi etter omorganiseringen. Kommunens netto utgifter er omtrent 33 millioner kroner høyere enn den kommunale standarden for sunn økonomi tilsier. Ubalansen i økonomien ser ut til å øke. 4.2 Målene Et av målene ved omorganiseringen var å få en sunn kommuneøkonomi. Begrepet sunn kommuneøkonomi er ikke nærmere definert i kommunestyresak 63/04. I kommunesektoren er det vanlig å knytte begrepet sunn kommuneøkonomi til netto driftsresultat på mer enn 3 % av driftsinntektene. Grimstad hadde samlede driftsinntekter i 2007 på ca. 900 millioner kroner. Sunn økonomi betyr driftsresultat på 27 millioner kroner. Det er også andre krav som kan stilles til en sunn kommuneøkonomi: gjeld av begrenset omfang og en tilstrekkelig arbeidskapital (likviditet). Imidlertid henger disse tre begrepene tett sammen i et regnskap som er så finansielt orientert som det kommunale (avdrag på gjeld føres som utgift i stedet for avskrivninger). Vi har avgrenset analysen til resultatkravet. 4.3 Resultatene Kommuneregnskapet for Grimstad kommune ble gjort opp med et netto driftsunderskudd på om lag seks millioner kroner i Det er 0,7 % av samlede brutto driftsinntekter. Prognosen fra rådmannen for 2008 i forslaget til 2009 budsjett er et underskudd på omtrent samme nivå. Justert budsjett for 2008 er et overskudd på ca. 18 millioner kroner, men regnskapsrapporten pr. 2. tertial viser at regnskapsresultatet trolig blir millioner kroner dårligere (budsjettforslaget, s. 7). Grimstad kommune hadde netto driftsoverskudd rundt 3 % hvert år i perioden Det ble underskudd på omtrent 1 % i 2005 og overskudd på 3 % i Tallene er framstilt i figuren på neste side. 20

21 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Netto driftsresultat i prosent av inntektene i Grimstad og kommunegruppe 8. Kilde: SSB Kostra og Grimstad kommune 5,0 % 4,0 % Grimstad Gruppe 8 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % ,0 % -2,0 % Figur 6: Netto driftsresultat i Grimstad og andre kommuner Kilde: KOSTRA/SSB og Grimstad kommune. Figuren over viser også hvordan netto driftsresultat har vært i gjennomsnitt i kommunegruppe 8 i perioden Til og med 2004 hadde Grimstad bedre driftsresultater enn kommunegruppe 8. Etter dette har Grimstad hatt svakere resultater enn kommunegruppen. Vi har ingen prognose på driftsresultatene i kommunegruppe 8 for Ut fra figuren over må man slutte at økonomien i Grimstad er blitt mer usunn etter 2004, både absolutt og relativt sett (i forhold til utviklingen i sammenlignbare kommuner). 3 % netto driftsoverskudd i Grimstad betyr 27 millioner kroner. Når kommunen går med underskudd på ca. seks millioner kroner, betyr det at resultat må forbedres med 33 millioner. Den analysen av regnskapet som er gjort i dette kapitlet, er ganske overfladisk. I Kostnadsanalysen 2007 er det gjort en grundigere analyse. Konklusjonen i kostnadsanalysen er at driftsresultatet bør forbedres med 45 millioner kroner. Kostnadsanalysen har gått lengre inn i regnskapet og korrigert for ubalanse i VAR sektoren, mva. kompensasjon på investeringer og dessuten påviste feil i regnskapet. 4.4 Forslag til forbedring Tiltak nr. 3: Øke eiendomsskatten til lovens maksimale grense. Grimstad har i dag innført eiendomsskatt med begrenset omfang. For å gjenvinne balansen i økonomien virker det fornuftig å øke eiendomsskatten i en periode. R

22 5 Mål nr. 3: Styring etter klare politiske mål 5.1 Konklusjon Grimstad kommune styres ikke etter klare politiske mål. Grimstad ligger etter de fleste større kommuner når det gjelder målstyring. 5.2 Målene Styring av kommunens ressurser mot prioriterte politiske mål. Økt vekt på mål og strategistyring, står det i Prosjektplanen fra Det var et hovedmål i omorganiseringen å få flyttet fokus fra input (ressurser) til output (resultater). Prosjektplanen for omorganiseringen i Grimstad var svært ambisiøs. Den krevde ikke bare målstyring, men insisterte dessuten på at politikerne skulle sitte i førersetet i målstyringen. Målene skulle være politisk bestemt. I mange kommuner er målstyring bare innført som et hjelpemiddel for rådmannen til å styre enhetslederne (Bærum, Harstad). Prosjektplanens tidsplan var at et system for målstyring skulle være klart i løpet av Fra 1.januar 2006 blir kommunens styringssystem bygget på mål, ramme, og verdistyring (Prosjektplanen, s. 17). Prosjektplanen presiserer at målstyringen skal foregå i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet bryter ned de langsiktige målene (fra kommuneplanen) og konkretiserer kommunens strategi (Prosjektplanen, s. 22). Rapportering av måloppnåelse tilbake til politikerne skjer gjennom årsmeldingen og tertialrapportene. Dette er en meget klar og god tankegang. 5.3 Resultatene I evalueringen er alle styringsdokumentene for 2007 gjennomgått. Handlingsprogrammet for har ingen mål som tilfredsstiller kravene i Prosjektplanen. De politiske målene det refereres direkte til i dokumentet, er målene i kommuneplanen. Det er vedtatt 16 mål i kommuneplanen. Flere av disse består av flere delmål. Til sammen er det ca. 40 mål i kommuneplanen. Rådmannen skriver i handlingsprogrammet at disse målene skal legges til grunn for planleggingen. Det er ikke enkelt. Målene i kommuneplanen er så uklare at det er umulig å legge dem til grunn for konkrete planer. Ett av målene er å gjøre Dikternes by synlig gjennom ulike institusjoner og arrangementer. Når er et slikt mål nådd? Det er umulig å avgjøre. Det er likevel en del målstyring i handlingsprogrammet, men da på et mer uklart eller indirekte politisk grunnlag. Rådmannen er opptatt av full barnehagedekning. Han foreslår å bygge ut tilbudet i tråd med den vedtatte barnehageplanen. Barnehageplanen er en god og konkret oppskrift på å skaffe full barnehagedekning i Grimstad, samtidig som man sørger for kvalitet i tilbudet og likebehandling av private og kommunale barnehager. Rådmannen er opptatt av trivsel på arbeidsplassen (gjennomfører medarbeiderundersøkelser), og han bygger planen på befolkningsprognoser (sikre dekning for tjenester når folketallet øker). Han forteller hvordan kommunens kostnader er i forhold til andre kommuner (KOSTRAtall) innenfor de viktigste tjenestene. Det er viktig. Alt i alt virker beskrivelsen av tjenestene til å gi et ganske balansert bilde av virksomheten. Handlingsprogrammet for 2007 inneholder mål for driften i hver enkelt driftsenhet. Disse målene spriker veldig fra enhet til enhet. Én skole er opptatt av årlige prøver i basisfag på alle 22

23 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen trinn (Fevik skole), mens basisfagene andre steder ikke nevnes (Fjære skole). Det er vanskelig å se i handlingsprogrammet hvilke felles mål som gjelder for skoledriften i kommunen. Rådmannens ledergruppe opplyser i intervjuene at det er mer målstyring enn det som kommer fram i handlingsprogrammet. Overordnete sektorplaner legges til grunn, selv om det ikke beskrives i handlingsprogrammet. Det settes mål for driften gjennom lederavtalene med hver enkelt enhetsleder. Samtidig har kommunen bevisst ønsket å gi enhetslederne lov til å sette sitt særpreg på enheten sin gjennom å lage egne mål. En gjenomgående svakhet med målstyringen er at politikerne ikke får vite hvor langt unna målene er. Handlingsprogrammet forteller ikke hvilke resultater kommunen hadde sist år (2005). Dokumentet handler primært om å saldere budsjettet. Planleggingshorisonten er kort. Dokumentet handler nesten bare om budsjettet for kommende år (2007). Budsjettrammene for er stort sett de samme. Årsmeldingen for 2007 er like uklart koblet til politiske mål som handlingsprogrammet. Et tydelig politisk mål, er full barnehagedekning. Det målet ble ikke nådd i Det sto 120 barn på venteliste høsten Årsmeldingen handler mest om å forklare avvik mellom budsjett og regnskap i Årsmeldingen gir en del interessante opplysninger om virksomheten. Vi får vite hvordan sykefraværet har utviklet seg. Vi får vite hvilke investeringsprosjekter som er ferdige. Det står mye interessant i rapportene fra hver enhetsleder. Det er samtidig mange viktige opplysninger som burde fått større plass i årsmeldingen. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen og resultatene på nasjonale prøver i grunnskolen nevnes, men de konkrete tallene presenteres ikke. De må søkes fram på hjemmesiden på Internett. Årsmeldingen inneholder ingen KOSTRAanalyse. Kommunen har en gjennomgang av KOSTRA tall i handlingsprogrammet. Tertialmeldingene til kommunestyret er en naturlig anledning for å melde resultater i løpet av året. Det ble ikke gjort i Regnskapsrapporten som ble laget pr , inneholder i alle fall kun økonomistoff (avviksforklaringer og forslag til budsjettendringer). Handlingsprogrammene for og er heller ikke slik de skulle være etter Prosjektplanen fra Dokumentene har endret seg svært lite fra I handlingsprogrammet for 2009 er det vedlagt et utkast til styringsmål for kommunen. Det er foreslått 17 felles mål for hele kommunen. Variablene er konkrete og temaene er viktige. Det skal lages mål for blant annet medarbeidertilfredshet, brukertilfredshet, sykefravær, antall digitale tjenester og behandlingstid på klagesaker. Dette er et skritt i riktig retning. Opplegget får ikke betydning for Foreløpig mangler det måltall for de ulike målevariablene, og målene legges ikke fram for politisk behandling. De er foreløpig vedlagt til orientering. Målene skal behandles politisk i forbindelse med handlingsprogrammet for Det skal samtidig lages måltall for hver enkelt driftsenhet. 5.4 Kommunens egenvurdering Kontroll og rapportering var et av temaene på evalueringskonferansen Deltakerne på konferansen var ikke spesielt godt fornøyd med nåsituasjonen innenfor dette temaet. Gjennomsnittlig resultat ble 5,2. Det var det nest laveste resultatet i undersøkelsen. Følgende påstander ble framsatt om dette temaet i spørreskjemaet: Tjenestetilbudet er tilfredsstillende omtalt og spesifisert i budsjett og rapporter. R

24 Det er samsvar mellom budsjetter og aktiviteter. Budsjettene gir en tilstrekkelig oversikt over kostnader pr. tjeneste. Informasjon om resultatene i kommunen er tilgjengelig for alle innbyggerne. Resultatene på alle påstandene framgår av figuren under. Kontroll og rapportering. Nåsituasjon og ønsket situasjon. Gjennomsnittsskår. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Info om resultater tilgjengelig for innb Tjenestetilbudet tilfredsstillende omtalt i budsjetter Budsjettene gir tilstrekkelig oversikt over kostnad pr. Samsvar mellom budsjetter og aktiviteter Nå 5,5 5,1 5,1 4,9 Ønsket 8,2 8,1 8,3 8,4 Forslag fra evalueringskonferansen Tema Forslag Kontroll rapportering Definere optimalt tjenestenivå Koordinerende ledd for servicenivå og ressursbruk i grunnskolen Synliggjøre prioriterte oppgaver Ta i bruk nytt styringssystem (rapportere mål og resultater) Utarbeide tjenestebeskrivelser /definere tjenestenivå Tilrettelegge rapporteringen både for ansatte og innbyggere 5.5 Forslag til forbedringer Tiltak nr. 4: Lage måltall i handlingsprogrammet for hvert år i planperioden. Målene som er lagt fram i Grimstad er foreløpig ikke særlig knyttet til politikerne. Foreløpig virker dette som et opplegg for å hjelpe rådmannen til å styre enhetslederne sine. Opplegget med målene er heller ikke konkret nok. Det er viktig med konkrete ambisjoner for hvert år i planperioden. Samtidig må det gjøres klart hvor langt unna målene er. Dette gjøres slik i Larvik kommune: 24

25 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Tema Sykefravær Nasjonale prøver 8. trinn Hva som måles Legemeldt fravær i % av alle avtalte dagsverk Snitt alle prøver 8. trinn (matte, norsk og engelsk) Resultat 2008 Mål 2009 Mål 2010 Mål 2011 Mål ,6 7,0 6,5 6,0 6,0 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 Tiltak nr. 5: Knytte handlingsprogrammet klarere til kommuneplanen. Kommuneplanen må få mer konkrete mål. Den kan med fordel utformes som en økonomiplan for de neste årene. Den trenger bare å ha mål for de aller viktigste tingene, de tingene kommunen må forbedre på lang sikt. Oppegård har en ganske konkret kommuneplan. Tiltak nr. 6: Knytte budsjettet klarere til målene. I dag budsjetterer Grimstad kommune enheter (ansvar), mens de politiske målene og prioriteringene gjelder tjenester. En alternativ metode vil være å vedta budsjettet etter tjeneste og overlate den interne styringen (fordeling til enhetene) til rådmannen. Det er fullt mulig å bygge opp kommunebudsjettet etter KOSTRAs tjenestekontoplan. Da kan budsjettet sammenlignes direkte med egne KOSTRA tall og andre kommuner. Røyken kommune budsjetterer på denne måten. R

26 6 Mål nr. 4: Gode tjenester 6.1 Konklusjon Våre målinger tyder på at Grimstad kommune leverer gode tjenester. Målingene er usikre. Det er positivt at kommunen gjennomfører brukerundersøkelser. Kommunen ligger etter når det gjelder bruken av Internett. 6.2 Målene Kommunens organisasjon og fokus skal ytterligere orienteres mot kvalitet, service og medvirkning i tjenesteproduksjonen og gi økt verdi for brukerne. Det var ett av hovedmålene fra prosjektplanen for omorganiseringen. Prosjektplanen nevner tre tiltak for å oppnå målet: Gjennomføre brukerundersøkelser i de største tjenestene (i løpet av 2005) Utarbeide serviceerklæringer for alle tjenestene (i løpet av 2005) Servicesenteret skal behandle 80 % av alle henvendelser til kommunen (i løpet av 2006) 6.3 Resultatene Det er ikke lett å måle kvaliteten av de kommunale tjenestene. Det er stor uenighet om hva som er god kvalitet. Det mangler dessuten pålitelige målinger. Vi har valgt disse målingene: Resultater på nasjonale prøver i grunnskolen på 8. trinn 2008 Barnehagedekningen blant barn 1 5 år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i vanlige byggesaker Andelen ansatte med fagutdanning i pleie og omsorg Grimstad har gode resultater på tre av disse fire målingene. Resultatene på nasjonale prøver i grunnskolen er ganske gode. Prøvene på 8. trinn er de mest interessante. Ved årets nasjonale prøver var to av tre ungdomsskoler i Grimstad blant den beste halvparten av landets ungdomsskoler. Gjennomsnittlig rang var 419 av ca. 900 skoler. Rangeringen er gjort i forhold til gjennomsnittlig karakter på de tre avholdte prøvene (norsk lesing, engelsk og matte). Skolene i Grimstad hadde disse resultatene: Kommune Skole Totalt Rang Grimstad Fjære skole 3, Grimstad Holviga skole 3, Grimstad Grimstad ungdomsskole 3, Figur 7: Resultater på nasjonale prøver i Grunnskolen i Grimstad Kilde: AGENDA/Utdanningsdirektoratet. Grimstad kommer godt ut når det gjelder barnehager, byggesak og kompetanse i pleietjenesten. Barnehagedekningen er 79 %, 5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Det er ikke så nøye, så lenge Grimstad har tilnærmet full dekning (to reelle søkere på venteliste høsten 2008). 26

27 Grimstad kommune Evaluering av organisasjonen Gjennomsnittlig saksbehandlingstiden for vanlige byggesaker var 23 dager i 2007, ifølge kommunens rapport til staten (KOSTRA tallene). Det er 12 dager kortere enn gjennomsnittet for landet. Dessverre er kommunens rapport til staten feil. Kommuneadministrasjonen vet ikke hva som er det riktige tallet. Hele 84 % av de ansatte i pleie og omsorg i Grimstad har fagutdanning. Det er 14 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i norske kommuner. Grimstad kommer også godt ut om man sammenligner med lignende kommuner (kommunegruppe 8) eller kommunene i Aust Agder. Tallene framgår av figuren under. Kvalitet i tjenestene i Grimstad og andre kommuner Grimstad 07 Gruppe 8 07 Aust-Agder 07 Landet Barnehagedekning 1-5 år Saksbehandlingstid byggesaker Ansatte med fagutdanning PLO Figur 8: Kvalitetsmål for tjenestene i Grimstad og andre kommuner. Kilde: KOSTRA/SSB. Internett er den viktigste informasjonskanal for både offentlige og private tjenesteytere i dagens samfunn. Bruken av Internett er ikke kommet langt i Grimstad kommune. Grimstad er en av de kommunene som er kommet kortest i Norge med å ta Internett i bruk som informasjonskilde og plattform for saksbehandling. AGENDA baserer sin vurdering på analysen av kommunale nettsider på Norge.no høsten På Norge.no får Grimstad 38 av 100 poeng for hjemmesiden sin. Det er bare 55 av 430 kommuner som får lavere karakter. Blant de 42 kommunene med over innbyggere er det bare Haugesund som kommer dårligere ut enn Grimstad. Hjemmesiden får 29 av 100 poeng for tilgjengelighet. Siden fungerer dårlig for brukere med spesielle tekniske behov. Siden får 47 av 100 poeng for brukertilpasning. Den er ganske lett å bruke for folk flest. Siden får 40 av 100 poeng for nyttig innhold. Kommunen er flink til å informere om organisering og tjenester, men mangler avanserte tjenester som chatting, bestilling av dokumenter på nett, innsending av elektroniske skjema og debattforum. Grimstad kommune planlegger å innføre en mer moderne Internett portal med svært moderne løsninger for elektronisk saksbehandling. Framdriften på dette prosjektet er uviss. Det er et stort og komplisert prosjekt i regi av IKT Agder AS. R

28 Det er laget serviceerklæringer for en del tjenester. Det gjelder helse, sosial og teknisk. Dokumentene er ikke publisert på nettet. I informasjonen om tjenestene på Internett står det svært lite om kvaliteten på tjenesten. Informasjonen er mer tjenestebeskrivelser. Det står hva tjenesten består i, hvilke regler som gjelder, hvor tjenesten leveres og hvem som er kontaktperson. Det ligger ved søknadsskjemaer. Grimstad kommune har gjennomført 13 brukerundersøkelser etter Følgende undersøkelser er gjennomført: Tabell 1: Brukerundersøkelser gjennomført i Grimstad etter Kilde: kommunen. Tjeneste Barnehager 1 1 Grunnskoleforeldre Grunnskoleelever Sosial 1 1 Byggesak 1 Psykisk helse 1 1 Sykehjem 1 1 SUM Brukerundersøkelsene er gjort etter malen fra KS Effektiviseringsnettverk. Det sikrer en god faglig standard på undersøkelsene og muligheter for å sammenligne med andre kommuner. Brukerundersøkelsene legges fram for utvalgene i kommunestyret når de foreligger. Kommunen har en politikk om å offentliggjøre resultater for hver driftsenhet på hjemmesiden når de er gjennomført. I ettertid er undersøkelsene vanskelig tilgjengelig. De må søkes fram fra kommunens elektroniske arkiv. Søkeordet Brukerundersøkelse får bare fram fire undersøkelser. Enkelte kommuner har gitt brukerundersøkelsene og andre undersøkelser et eget menypunkt på hjemmesiden. Det er en mer brukervennlig løsning. Dessverre ser det ut til at Grimstad kommune har satt for lave krav til svarprosenten i undersøkelsene sine. AGENDA har sett nærmere på to av undersøkelsene: sosialkontoret 2007 og byggesak Svarprosenten var 30 % innen byggesak og 16 % i sosialtjenesten. Etter AGENDAs mening har de to brukerundersøkelsene liten verdi. Svarprosentene er alt for lave til at undersøkelsene kan si noe om hva alle brukerne av tjenestene mener. Hva mener de 84 prosentene av de spurte sosialklientene som ikke har svart? Er det de fornøyde som svarer? Det har kommunen ingen kontroll over. Det er ingen grunn til å tro at det er et tilfeldig utvalg som svarer. Generalisering på grunnlag av utvalgsundersøkelser forutsetter tilfeldige utvalg. Det betyr at man har et tilfeldig utvalg der alle har svart. Dette er svært vanskelig å få til. Etter AGENDAs mening bør svarprosenten i brukerundersøkelser i alle fall være over 50 %. Det offentlige servicesenteret (OSS) er ikke blitt den sentrale service leverandøren som Prosjektplanen forutsatte. Målet var at 80 % av henvendelsene skulle behandles av OSS. Dette har ikke skjedd. Senteret tar en mye mindre andel av sakene. Det er ikke gjort målinger som viser hvor stor del av henvendelsene som besvares endelig av OSS. I intervjuer blir det sagt at mange oppgaver som skulle behandles av OSS, er tatt tilbake til enhetene. Problemet skyldes både manglende kapasitet på OSS, manglende kompetanse og uklarheter i oppgavefordelingen 28

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget Møtedato: 19.03.2009 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 13:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - OVERHALLA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget

MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 11.06.09 Møtested: Edvarda Møtetid: 10:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon 37 25

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse

OVERORDNET ANALYSE HOLMESTRAND KOMMUNE. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Holmestrand kommune... 4 4.1 Produktivitet... 4 4.2 Oppfølging av vedtak... 5 4.3... 5 4.4 Måloppnåelse...

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling Årsrapport 2013 Plan, byggesak og oppmåling 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Plan byggesak oppmåling Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR LEGEVAKT OG LEGETJENESTER 2011

VIRKSOMHETSPLAN FOR LEGEVAKT OG LEGETJENESTER 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR LEGEVAKT OG LEGETJENESTER HOVEDMÅL DELMÅL Legevakta skal gi øyeblikkelig hjelp til alle som oppholder seg i Steinkjer kommune, som har sykdommer eller skader av en slik karakter at

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer