Nils Brandt Geir Holm Gundersen DATO
|
|
- Lisbeth Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SINTEF Byggforsk P.O. Box 4760 Sluppen NO 7465 Trondheim Notat Sentralbord: Telefaks: [Institute telefax] sintef.no/byggforsk NO MVA E134 Strømsåstunnelen, vurdering traséalternativer SAKSBEHANDLER / FORFATTER Torun Rise Ida Soon Brøther Bergh BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Nils Brandt X Geir Holm Gundersen X DATO GRADERING Unrestricted 1 Bakgrunn SINTEF Byggforsk bistår Statens vegvesen Region sør i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for nytt parallelt tunnelløp for Strømsåstunnelen på E134 i Drammen. SINTEF har blitt forelagt to alternativer til ny tunneltrasé; nord (alternativ 8) og sør (alternativ 2) for eksisterende tunnel der SINTEF er bedt om å gjøre en ingeniørgeologisk vurdering. Foreliggende notat presenterer SINTEFs vurderinger knyttet til de to traséalternativene sett fra et ingeniørgeologisk ståsted. I hovedsak omfatter dette vurderinger knyttet til geologi, overdekning og nærliggende bebyggelse og infrastruktur. Videre gis det også en vurdering knyttet til tykkelse på pilar/avstand mellom eksisterende og nytt tunnelløp. En nærmere beskrivelse av området og prosjektet vil bli gitt i ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan som er under utarbeidelse med forventet ferdigstillelse i juni Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 15
2 2 Tunnelalternativer Eksisterende Strømsåstunnel er vist i figur 1. Bjørkelia Bangeløkka N Figur 1 Oversiktskart over området. Eksisterende Strømsåstunnel angitt med svart pil. I det videre omtales påhugg i øst som påhugg Bangeløkka og påhugg i vest som påhugg Bjørkelia. Den geometriske utformingen for de to alternativene er så langt ikke endelig bestemt. Både vertikalt og horisontalt er det flere forhold som vil være med på å avgjøre endelig trasé, deriblant også faktorer knyttet til andre forhold enn geologi/ingeniørgeologi. Alternativ 2 ligger sør for eksisterende tunnel, se figur 2. Grått i figuren angir ny tunneltrasé. Alternativ 8, vist i figur 3, ligger nord for eksisterende tunnel. Også her er ny tunneltrasé angitt med grått. 2 av 15
3 Figur 2 Skisse over alternativ 2, påhugg Bangeløkka. Figur 3 Skisse over alternativ 8, påhugg Bangeløkka. 3 av 15
4 3 Geologi Strømsåstunnelen er lokalisert i området nær grensen mot Drammenskalderaen som er et ovalt, sirkelformet bergartskompleks. Kalderagrensen representerer en forkastning der bevegelsen trolig har vært opp mot 1000 m. I figur 4 går kalderagrensen langs grensen mellom bergart 2 og 3. Innenfor kalderagrensen (nord for eksisterende tunnel) er hovedbergarten rombeporfyr, mens det utenfor kalderaen hovedsakelig er granitt i det området som er aktuelt for nytt løp til Strømsåstunnelen. I følge kart fra NGU ligger kalderagrensen på det minste med en avstand på ca. 10 m til eksisterende tunnel. Sør for eksisterende tunnel er det ved overflatekartlegging av NGU funnet områder med slam- og sandstein, men hovedsakelig vil et nytt tunnelløp sør for eksisterende drives i granitt. Berggrunnskart over området er vist i figur 4 med tilhørende fargeforklaring i tabell 1. N Figur 4 Berggrunnskart over området basert på overflatekartlegging ( Tabell 1 Tegnforklaring berggrunnskart ( Nr. Farge Bergart 1 Rosa Granitt. Overgangstype mellom grovkornet granitt med fenokrystaller i klynger og middels- til grovkornet granitt. 2 Lys lilla Rombeporfyr med tallrike, avlange, 1-2 cm store, rombeformete feltspatfenokrystaller og mindre mengder av noe mindre, uregelmessige feltspatfenokrystaller. Ca. 100 m mektig, (RP, -type). 3 Lys grønn Slamstein. Grå, i tynne lag, kalkholdig og med tynne lag av kalkstein med bruddstykker av sjøliljer og armføttinger. Amfibol- og epidotførende hornfels nær kontakt med dybbergarter. 4 Turkis Kalkstein. Finkornet, fossilførende, stedvis knolleaktig eller konglomeratisk, Steinsfjordformasjonen, ca. 150 m (et. 9). Kalkstein, grå, fossilførende, Braksøyformasjonen, ca. 30 m. 5 Grå Silt og leire 4 av 15
5 Eksisterende Strømsåstunnel er i hovedsak drevet i granitt. Ved påhugg Bangeløkka er det drevet i rombeporfyr. Ved å legge nytt løp sør for eksisterende (alternativ 2) antas det at ny tunnel også hovedsakelig vil drives i granitt. Erfaringene fra eksisterende Strømsåstunnel tilsier at denne granitten er relativt velegnet til å drive tunnel i. Det antas at leirholdige slepper i granitten kan påtreffes, og det kan i disse sonene bli behov for omfattende bergsikring. Videre er det observert ganger i bergmassen av diabas og syenittiske bergarter. Basert på erfaringer fra driving av eksisterende Strømsåstunnel samt erfaringer knyttet til Drammensgranitten, må det antas at det kan påtreffes svakhets- og forkastningssoner. Ved Frydenhaug (mot Bangeløkka) er det et område med oppknuste bergarter og liten bergoverdekning. Dette området ble undersøkt ved hjelp av kjerneboring og fjellkontrollboring i forbindelse med bygging av eksisterende tunnel. Alternativ 8, nord for eksisterende Strømsåstunnel, medfører at tunnelen drives nært og parallelt med kalderagrensen langs store deler av tunnellengden. Dette medfører større usikkerhet enn for alternativ 2 når det gjelder bergforholdene. Avhengig av hvor langt nord for eksisterende løp nytt løp legges, vil deler av det nye løpet kunne bli drevet i rombeporfyr (nord for kalderagrensen). Driving av nytt løp i nærhet til kalderaforkastningen vil kunne medføre økt behov for bergsikring og injeksjon. Det er i tidligere rapporter (utarbeidet i forbindelse med planlegging av eksisterende tunnel) lagt vekt på at det er ønskelig å unngå å drive tunnel gjennom og langs (nær) kalderagrensen. På nåværende tidspunkt har vi ikke grunnlag for å konkret kunne beskrive bergmassekvaliteten i sonen langs kalderagrensen. I flere tidligere rapporter er det beskrevet at kalderagrensen er vanskelig og observere i felt, noe som også ble bekreftet under SINTEFs befaring. Det er også tidligere utført kjerneboring gjennom kalderaen. Resultatene fra dette viser kun en svakhetssone av moderat karakter med bredde på et par desimeter. Det foreligger ikke informasjon om hvordan kalderagrensen faller nedover i dypet, noe som medfører usikkerhet knyttet til hvor kalderagrensen evt. vil påtreffe tunneltraseen. Det er ikke gjort noen omfattende vurderinger av løsmasseforholdene i området, men det er fra tidligere rapporter beskrevet områder med relativt store løsmassemektigheter og tilstedeværelse av kvikkleire. Langs og sør for eksisterende Strømsåstunnel er det hovedsakelig bart berg med stedvis tynt løsmassedekke. I området ved Frydenhaug og Bangeløkka er det påvist større løsmassemektigheter, stedvis over 25 m. Det er i forbindelse med planlegging av eksisterende Strømsåstunnel utført omfattende undersøkelser ved hjelp av fjellkontrollboring og noe kjerneboring. 5 av 15
6 N Figur 5 Løsmassekart over området ( Tabell 1 Tegnforklaring løsmassekart ( Nr. Farge Bergart 1 Rosa Bart fjell. Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. 2 Blå Hav- og fjordavsetning. Sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. 3 Lys blå Hav- og fjordavsetning og strandavsetning. Usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. 4 Grønn Morenemateriale. Usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe mer. 5 Lys brun Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. Områder hvor humusdekket ligger rett på berggrunnen. Mektigheten av humusdekket er vanligvis 0,2-0,5 m, men kan lokalt være tykkere. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. 6 Grå Fyllmasse (antropogent materiale). Løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet., vesentlig i urbane områder. 6 av 15
7 4 Nærhet til bebyggelse og infrastruktur Det fremtidige nye løpet av Strømsåstunnelen vil drives i områder med tett bebyggelse, dette gjelder særlig ved Bangeløkka (østre påhugg). Dette gjelder for begge alternativene. For alternativ 2, sør for eksisterende tunnel, er det lite bebyggelse langs tunneltraseen med unntak av nevnte område ved Bangeløkka. Ved Bjørkelia (vestre påhugg) er det også lite bebyggelse sør for eksisterende tunnel. For alternativ 8, nord for eksisterende tunnel, er det noe, men lite bebyggelse ved påhugg Bjørkelia. Ved påhugg Bangeløkka vil tunneltraseen drives i tettbebygde områder. For dette alternativet vil nærhet til bebyggelse langs traseen være avhengig av valgt avstand mellom eksisterende og nytt tunnelløp. SINTEF anbefaler å legge nytt løp slik at det kommer sør for de tettbebygde områdene, det vil si mellom bebyggelsen og eksisterende tunnelløp. Som følge av nærheten til bebyggelse og infrastruktur vil det i området ved Bangeløkka/Frydenhaug være nødvendig med restriksjoner i forbindelse med sprengningsarbeidene. Videre må det ved tunneldriving fra østre påhugg og vestover antas tyngre bergsikring for å ivareta tunnelstabiliteten samt mulige nødvendige tiltak slik som injeksjon for å hindre evt. grunnvannssenkninger og setningsproblematikk på overflaten. Nytt tunnelløp for Strømsåstunnelen vil måtte krysse under Vestfoldbanen. Basert på informasjon fra SVV ligger Vestfoldbanen på fylling med anslagsvis tykkelse 10m. Det er også opplyst om at bergoverdekningen i det aktuelle området er svært lav. Det må derfor utføres grundigere undersøkelser i dette området for å avklare om det er mulig og få tilstrekkelig bergoverdekning mellom ny tunnel og Vestfoldbanen. Det har tidligere vært gruvedrift i området. Det er ikke sett nærmere på disse men det anbefales at SVV undersøker plassering av eventuelle underjordsanlegg i området nærmere. 7 av 15
8 5 Overdekning Ideelt sett bør overdekning være minimum 1,5 ganger tunnelens diameter. I dette tilfellet, med tunnelprofil T9,5, vil dette innebære en overdekning på ca m. Dette er ikke realistisk å få til i selve påhuggsflata, men tunneltraseen bør planlegges slik at den så raskt som mulig kommer inn i områder hvor dette tilfredsstilles. Det er mulig og drive tunnel med overdekning lavere enn ca. 15 m, men dette vil kreve restriksjoner og skjerpede krav bl.a. knyttet til forsiktig sprengning og antatt omfattende bergsikring. Dette innebærer at tunneldrivingen må forventes å bli tids- og kostnadskrevende sammenlignet med tunneldriving der overdekningen er over 15m. Ved påhugg Bangeløkka vil trolig overdekningen være lav for begge de to traséalternativene. Her vil det være nødvendig å vurdere lengden og kostnader for betongkulvert opp mot tunnel i berg. SINTEF mener at man i påhuggsflaten vil kunne klare seg med 5 m overdekning av fast berg når forsiktighet utøves. Fra eksisterende Strømsåstunnel og sørover stiger terrenget jevnt oppover mot Konnerud (se figur 1). Dette innebærer at tunnelalternativ 2 i hovedsak vil gå ha god/tilstrekkelig overdekning. Unntaket er i påhuggsområdet ved Bangeløkka hvor overdekningen trolig vil være lav/svært lav. For alternativ 2 antas det at vertikalgeometrien vil bli omtrent lik eksisterende Strømsåstunnel. Fra eksisterende Strømsåstunnel og nordover er terrenget svært flatt. For tunnelalternativ 8 må det derfor forventes lav overdekning i store deler av, om ikke hele, tunneltraseen. Videre er det for alternativ 8 ønskelig at ny tunnel legges dypest mulig i forbindelse med kryssing av Vestfoldbanen. Det finnes begrensninger for hvor dypt dette er mulig, hovedsakelig knyttet til påkobling til øvrige kryss/veger, krav til stigning på veg samt krav til stigning/fall på nødforbindelser. Dette omtales ikke nærmere her. Men med bakgrunn i dette kan det antas at ny tunnel i henhold til alternativ 8 vil kunne komme noe lavere enn eksisterende Strømsåstunnel. 6 Oppsummering av trasévurderinger Som nevnt innledningsvis er det i hovedsak tre faktorer som anses som avgjørende i forbindelse med vurdering av de to tunnelalternativene; geologi, overdekning og nærliggende bebyggelse og infrastruktur. Når det gjelder geologi vil det for det sørlige alternativet (alternativ 2) kunne forventes at ny tunnel i større grad vil bli drevet i Drammensgranitt. I tillegg vil denne traseen ha større avstand til kalderagrensen. Det nordlige alternativet (alternativ 8) vil i større grad måtte drives i rombeporfyr, en bergart som antas å kunne gi noe større utfordringer i forbindelse med tunneldrivingen. Dette alternativet kan også ende opp med å bli drevet tilnærmet parallelt med og nært kalderagrensen, noe som trolig vil kunne gi behov for tyngre bergsikring i forbindelse med tunneldrivingen. For det sørlige alternativet (alternativ 2) vil man kunne oppnå større bergoverdekning. For beregninger rundt pilarbelastninger vises det til kapittel 7. For det nordlige alternativet (alternativet 8) forventes lav overdekning langs hele tunneltraseen. Generelt er det lite bebyggelse ved Bjørkelia, mens det ved Bangeløkka er tett bebyggelse. Ved valg av det nordlige alternativet (alternativ 8) vil man komme nærmere den tette bebyggelsen, men trolig kan man legge størstedelen av traseen sør for den tetteste bebyggelsen. For begge alternativer må det utføres nærmere undersøkelser for å sørge for at kryssing under Vestfoldbanen bli gjennomførbar. 8 av 15
9 7 Bergspenninger og pilarbelastning 7.1 Tykkelse pilar Det er ønskelig at horisontal avstand mellom nytt og eksisterende tunnelløp er av en slik karakter/tykkelse at det legger minst mulig restriksjoner på trafikkavviklingen i eksisterende tunnel når tunnelarbeidene utføres. På den annen side er det ikke ønskelig med for lang avstand da dette gir lengre og dermed mer tids- og kostnadskrevende nødforbindelser. Tommelfingerregelen for dimensjonering av utforming av tilliggende bergrom/tunnel er at avstanden mellom bergrom bør være 1,5-2 ganger bredden til tunnelen. I dette tilfellet med tunneltverrsnitt T9,5 vil det si ca m. Med en pilar på 20 m vil det trolig være mulig å holde eksisterende tunnelløp åpent med unntak av korte perioder med sprengningsaktivitet. Ulemper knyttet til stengning av tunnelen kan løses ved å stille krav til tunnelentreprenøren vedrørende tidspunkt for sprengning. Det vil sannsynligvis medføre en betydelig større pilartykkelse/tunnelavstand enn 20 m dersom sprengningsarbeidene skal utføres uten stengning av eksisterende løp ved salvesprengning. I det følgende er det gjort noen enkle beregninger for å illustrere valget av pilartykkelse. 7.2 Bergspenninger og antatt belastning pilar. Enkle beregninger Når det gjelder pilar mellom de to tunnelløpene antas det at det i hovedsak er vertikale bergspenninger som vil påvirke pilarbelastningen. Det er her gjort noen enkle beregninger av hvor stor overdekning/belastning en pilar kan tåle før bergmassen går i brudd. Det er i beregningene antatt at spenningstilstand i et gitt punkt i berget er entydig bestemt av vekten av de overliggende bergmassene, noe som gir en vertikalspenning (σ v ) som følger: σ v =ρ*g*h (hvor ρ=densitet, g=gravitasjon og h=overdekning) Som beskrevet i kapittel 4 kjenner man per i dag ikke den nøyaktige overdekningen. For å redusere restriksjoner knyttet til drivingen anbefales en overdekning på minimum 15 m. Basert på analyseverdier gjengitt i NGUs pukk-database fra Kobbervikdalen pukkverk som driver i Drammensgranitt, antas bergarten å ha en densitet (ρ) på 2,58 tonn/m 3. Erfaringstall fra laboratorieundersøkelser utført av SINTEF på rombeporfyr tilsier en densitet (ρ) på 2,7 tonn/m 3. Utgangpunktet for beregningene er at det kun er vertikale spenninger som virker i området. I dag fordeles disse spenningene rundt eksisterende tunnelløp, men ved bygging av et parallelt løp vil det oppstå en spenningsomlagring. Bakgrunnen for dette er at de spenningene som ble tatt opp av den bergmassen som nå fjernes, må overføres til gjenværende bergmasse. Ved bygging av nytt tunnelløp vil situasjonen bli som vist i prinsippskissen i figur 6. Det antas et tverrsnitt på 12 m for eksisterende tunnel og 12 m for planlagt ny tunnel, da det her er tatt høyde for teoretisk sprengningsprofil (normalprofil). 9 av 15
10 Videre er det ovenfor i kapittel 7.1 anbefalt en pilarbredde/tykkelse på 20 m. I det følgende legges dette til grunn, men det vil naturligvis være en sprengningspåkjent sone på hver side av pilaren. Dette kan kontrolleres med krav til sprengningsarbeidet. Figur 6 Prinsippskisse av situasjonen (NB: ikke i målestokk) ved bruk av metoden skattepliktig areal SINTEF har gjennom flere år gjennomført testing av enaksiell trykkfasthet, og har på bakgrunn av dette utarbeidet en database med verdier for ulike type bergarter. Basert på disse erfaringstallene er det her benyttet en enaksiell trykkfasthet (σ c ) for granitt på 166 MPa, og en enaksiell trykkfasthet for rombeporfyr på 162 MPa. Trykkfasthet testet på prøvestykker i laboratorium kan ikke direkte benyttes for å anslå trykkfasthet for bergmassen i in-situ forhold. Mange har forsøkt å finne en korrelasjon mellom disse verdiene, og ofte er en reduksjon til mellom 40 % og 60 % av målt verdi benyttet. Det er her valgt å benytte verdier tilsvarende 60 % av enaksiell trykkfasthet. I tillegg til dette tas det her hensyn til en sikkerhetsfaktor (f) på 1,5 basert på forholdet mellom trykkfasthet og pilarspenning σ p : Dette gir en tillatt pilarspenning på 66 MPa for granitt og 65 MPa for rombeporfyr. Maksimal overdekning/belastning for en pilar kan deretter beregnes ut ifra følgende formel: Hvor σ p er tillatt pilarspenning, A t er totalarealet som pilaren skal bære, A p er arealet av pilaren og σ v er vertikalspenningen Arealene er her beregnet for én meter tunnellengde, det vil si at A t er 32 m 2 og at A p er 20 m av 15
11 Formelen er dermed omregnet til: Denne formelen gir maksimal overdekning som en pilar som er 20 m bred skal tåle. I dette tilfellet gir beregningene en maksimal overdekning i granitt på 164 m og i rombeporfyr på 153 m. I praksis vil bergmassen nærmest tunnelrommene ofte være oppsprukket på grunn av sprengningsarbeider. Dette medfører at spenningene ofte reduseres langs tunnelprofilet. Det antas at pilaren vil være påvirket av utførte sprengningsarbeider slik at 1 m på hver side av pilaren ikke vil kunne ta opp noe last. Dette innebærer at det i de videre beregningene regnes med en pilarbredde på 18 m. Beregninger for 18 m bred pilar gir en maksimal tillatt overdekning på 148 m for granitt og 138 m for rombeporfyr. Dette betyr at nytt tunnelløp bør ha en overdekning på over 15 m og under 148 m i granitt og under 138 m i rombeporfyr. Skattepliktig areal-metoden tar ikke sikring inn i beregningen. Sikring av pilaren med bolter og sprøytebetong vil heve sikkerhetsfaktoren. Det forventes også horisontalspenninger i området. SINTEF kjenner ikke til at det er gjort bergspenningsmålinger i området, og har derfor ingen informasjon om horisontalspenningenes størrelsesorden. I dette tilfellet antas det at horisontalspenningene ikke vil være bestemmende for nødvendig bredde på pilar. 8 Kort om anleggstekniske forhold 8.1 Bakgrunn Norsk standard NS8141-1: A1:2013 omfatter vibrasjoner og støt med veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet. Vibrasjoner ved lave frekvenser er mer skadelige for byggverk enn vibrasjoner med høye frekvenser. Med bakgrunn i dette er standarden revidert (desember 2013) til å ta direkte hensyn til dette ved å benytte frekvensveid svingehastighet som vibrasjonsmål. Standarden beskriver at for tunneler og bergrom angis en grenseverdi for toppverdi av frekvensveid svingehastighet (ν f, tunnel ) på fast berg eller betongkonstruksjon i direkte kontakt med berget. I følge standarden er grenseverdiene for vibrasjoner i tunneler og bergrom avhengig av følgende faktorer: Bergets kvalitet Utført bergsikring Utført overflatesikring (ingen, nett, sprøytebetong, utstøping) Kvalitet på overflatesikring Tunnelens/bergrommets funksjon 11 av 15
12 8.2 Forventede rystelseskrav Det antas at det hovedsakelig vil være de sprengningsinduserte rystelsene som vil være dimensjonerende for hvor nært man vil kunne drive en ny tunnel med trafikken gående i det andre løpet. Hvor store rystelser eksisterende tunnelløp vil kunne tåle er avhengig av bergmassens kvalitet, mengde og kvalitet på utført sikring, andre installasjoner (kabelbruer osv.) samt tilstanden på disse. Standarden beskriver i kapittel 6 Vibrasjoner i tunneler og bergrom basisverdier for frekvensveid svingehastighet avhengig av bergkvalitet som vist i tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Basisverdier for frekvensveid svingehastighet avhengig av bergkvalitet A 1 (Tabell 5 i Norsk standard NS8141-1: A1:2013) Med bakgrunn i tilgjengelig informasjon fra driving av eksisterende Strømsåstunnel legges det til grunn gode bergforhold. I de videre beregningene benyttes likevel "godt berg, kun spredt bolting eller ingen forsterkning, eller uarmert sprøytebetong", dvs. ν f, tunnel på 25 mm/s for på denne måten å ta høyde for evt. usikkerheter knyttet til varierende berg- og sikringsforhold. 12 av 15
13 8.3 Beregning av ladningsmengde Beregningene bygger på veiledningen til NS8141-1: A1:2013. For direkte beregning av ladningsmengde fra toppverdi av frekvensveid svingehastighet benyttes følgende formel: Q = d 2 2/a hvor d= avstand fra sprengningssted til beregningspunkt (m) v f = toppverdien av frekvensveid svingehastighet (mm/s) K G = grunnkoeffisienten som avhenger av hvordan byggverket er plassert i forhold til sprengningen (leses av fra tabell) a= eksponent (leses av fra tabell) Som beskrevet tidligere i dette notatet (se kapittel 7.1) anbefales det en pilartykkelse på 20 m. Også her antas det at 1 m på hver side av pilaren vil være oppsprukket som følge av utførte sprengningsarbeider. I det videre benyttes derfor pilartykkelser på 18 m. Videre er det, basert på tabell 3, beskrevet at rystelsene ikke bør overstige 25 mm/s i eksisterende løp i forbindelse med sprengning av nytt løp, dvs. v f = 25 mm/s. Så tidlig i prosessen velger SINTEF i tillegg å gjøre beregninger basert på v f = 15 mm/s, dvs. antatt dårlig berg ref. tabell 3. Fra veiledningens tabell 1 settes K G til 200 (dvs. type byggverk er tunneler og bergrom). Fra veiledningens tabell 3 settes a til 1,24 (dvs. type byggverk er tunneler og bergrom). Dette gir følgende: 1) Q = /1,24 = 11,6 dvs. enhetsladning pr. forsinkelse er kalkulert til 11,6 kg 2) Q = /1,24 = 5,1 dvs. enhetsladning pr. forsinkelse er kalkulert til 5,1 kg Dette innebærer at det ved en pilartykkelse på 18 m (opprinnelig 20 m, men her er det altså tatt høyde for sprengningspåkjent berg 1 m på hver side av pilaren) kan benyttes enhetsladninger på maksimalt 11,6 kg. Dersom frekvensveid svingehastighet (ν f, tunnel ) settes til det strengeste kravet av de to på 15 mm/s kan det benyttes enhetsladninger på maksimalt 5,1 kg. Erfaringsmessig benyttes 5-8 kg i forbindelse med lading av et 5 m langt borhull. Dette avhenger selvfølgelig av type bergart, oppsprekking, tverrsnitt, krav til kontur osv. Som generell regel gjelder dette for sprengningsarbeider med full salvelengde uten noen form for restriksjoner. Dette innebærer at det for en pilartykkelse på 20 m i stor grad vil kunne utføres sprengningsarbeider på nytt løp uten at dette påvirker stabiliteten i eksisterende tunnel. For strengeste krav, dvs. dersom det antas dårlig berg, kan det bli behov for restriksjoner i forbindelse med sprengningsarbeidene med denne pilartykkelsen. Det gjøres oppmerksom på at beregningen ikke tar hensyn til installasjoner i tunnelen. I tillegg må det før byggestart gjøres nærmere vurderinger av de faktiske bergforhold samt undersøke krav i forhold til tunnelens tekniske installasjoner. Det må likevel forventes at trafikken må stenges når salvesprengning pågår. 13 av 15
14 I tillegg er samme formel benyttet for å vurdere hva pilartykkelsen (d) må være for at eksisterende tunnel ikke skal påvirkes av sprengningsarbeidene i forbindelse med bygging av nytt løp. Dette innebærer at ν f, tunnel = 0, men som en forenkling er det benyttet ν f = 1 for at beregningene skal bli gjennomførbare. Dette har SINTEF sett på som krav for at trafikken skal kunne gå uavbrutt. Som enhetsladning (Q) benyttes 8 kg. Dette er et snitt av beregningene utført ovenfor, i tillegg til at dette er erfaringstall fra tidligere prosjekter. For K G og a benyttes de samme verdiene som tidligere. Dette gir følgende: 8 = d 2 2/1,24 => d=196,1 m Det betyr, med bakgrunn i de grove forutsetningene som beskrevet ovenfor, at avstanden mellom eksisterende og nytt tunnelløp må være i størrelsesorden 200 m for at trafikk i eksisterende løp skal kunne gå kontinuerlig uten noen behov for stengning i byggeperioden. Dette framstår ikke som realistisk i dette prosjektet da det vil medføre svært lange nødforbindelser mellom de to tunnelløpene og at selve tunnelløpet vil bli betraktelig lengre enn med 20 m avstand mellom løpene. Det gjøres oppmerksom på at beregningene kun har tatt hensyn til bergforholdene og at installasjoner i eksisterende tunnel ikke er hensyntatt. Disse kan være med på å skjerpe kravet ytterligere, som medfører at avstanden økes. 8.4 Forventede tiltak i eksisterende tunnel og omkringliggende område Norsk standard for vibrasjoner og støt beskriver at det ved sprengning nær tunneler og bergrom skal utføres besiktigelse som omfatter et område som strekker seg minst 50 m fra sprengningsstedet. Dette innebærer at det før sprengningsarbeidene starter opp må gjennomføres en besiktigelse av bebyggelse og infrastruktur innenfor et område minimum 50 m fra planlagt nytt løp. Det er ikke uvanlig at området langs en planlagt tunneltrasé (influensområdet) settes til m fra senterlinje tunnel. Bebyggelse som faller innenfor dette området må besiktiges og tilstandsvurderes. Dette omtales ikke nærmere her. I tillegg må det utføres en visuell inspeksjon for å kartlegge tilstand og krav knyttet til eksisterende tunnel og i hvilken grad eksisterende installasjoner slik som vifter, kabelbruer osv. må sikres spesielt før sprengningsarbeidene starter. De oppgitte grenseverdiene tar ikke direkte hensyn til det tekniske utstyret i eksisterende tunnelløp. Dette må derfor avklares nærmere, men vil trolig kunne ivaretas ved sikring av teknisk utstyr før sprengningsarbeidene starter. Med bakgrunn i denne inspeksjonen må det vurderes om det er nødvendig å gjennomføre en mer grundig kartlegging og tilstandsvurdering av den eksisterende tunnelen. Trafikk i eksisterende tunnelløp må (dersom pilartykkelse på ca. 20 m velges) i god avstand til tunnelmunningen og god tid i forveien stanses før hver salve. Etterfølgende hver salve må det umiddelbart utføres en inspeksjon for å sjekke hvorvidt eller ikke utført sprengning har påført skade på tunnelen og dens tekniske utstyr. En slik inspeksjon bør også omfatte eventuell oppsprekking i sprøytebetongen. Dersom skade har funnet sted må disse utbedres før trafikk settes på tunnelen. 14 av 15
15
Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen
Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen.
NOTAT OPPDRAGSNUMMER/-NAVN 19271001 Teien OPPDRAGSGIVER Berge Sag og Trelast AS OPPDRAGSLEDER Fredrik Johannessen OPPRETTET AV Fredrik Johannessen NOTAT NR DATO TIL Per Olaf Berge FIRMA Berge Sag og Trelast
DetaljerVERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE
Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.20 2015-07-10 Foreløpig rapport 1.0 2015-10-16 Endelig rapport 2016-06-20 Revidert rapport 2 av 61 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn og hensikt... 6 1.2 Tunnelklasse
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen
DetaljerINGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET
Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår
DetaljerARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis
ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
Detaljer3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen
Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder
DetaljerRINGVEI VEST BYGGETRINN 2 SANDEIDE - LIAVATNET VURDERING AV FUNDAMENTERINGSFORHOLD OG RYSTELSESKRAV TIL BEBYGGELSE
NOTAT Oppdragsnr.: 5012717 Side: 1 av 3 Til: Fra: Statens Vegvesen Norconsult Dato: 28. mai 2010 Kopi til: Alex Lunde, Norconsult RINGVEI VEST BYGGETRINN 2 SANDEIDE - LIAVATNET VURDERING AV FUNDAMENTERINGSFORHOLD
DetaljerVår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost
Notat nr. IAS 2169-1 Dato: 9. desember 2016 Prosjekt Steinbrudd Øvre Granvin. Vurderinger knyttet til vibrasjoner i grunnen. Prosjektnr. 2169 Saksbehandler Geir Bertelsen Kontroll Antall sider 5 Arne Instanes
DetaljerDAMMENSVIKA INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER FASE 1
NOTAT Oppdrag Dammensvika -1350024452 Kunde ARCASA Notat nr. 1350024452 G-not-002 rev 1 Dato: 06.08.2018 Til ARCASA arkitekter Fra Eivind S. Berget Rambøll Norge AS Kopi Susanne Lund Johansen Rambøll Norge
DetaljerStatens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Lima Maria Simone v/ Berg og geoteknikk avdeling Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Simone Vår dato: 12.05.2017 Vår referanse: 10053-GEOT-1 Utbedring av Riksveg
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerGeoteknikk og geologi
Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan
DetaljerNS 8141 Vibrasjoner og støt Ny rystelsesstandard i praksis -erfaringer fra utprøving av standarden
NS 8141 Vibrasjoner og støt Ny rystelsesstandard i praksis -erfaringer fra utprøving av standarden Nils Ramstad, Multiconsult AS Medforfatter: Christian Madshus, NGI Den norske standarden for vibrasjoner
DetaljerLøvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold
Løvenstad Demenssenter Geologi og bergforhold August 2013 OPPDRAG Løvenstad demenssenter - prosjektering OPPDRAGSNUMMER 430940 (41) OPPDRAGSLEDER Gøril Viskjer Stoltenberg OPPRETTET AV Kenneth Haraldseth
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag
NOTAT OPPDRAG Harstadpakken bergteknikk, forskjæring Seljestad DOKUMENTKODE 712570-RIGberg-NOT-003 EMNE Ingeniørgeologisk notat som del av konkurransegrunnlaget TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen
DetaljerVår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
DetaljerNOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:
Til: Tschudi Kirkenes Fra: Norconsult AS Dato: 2012-09-25 Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) - Ingeniørgeologiske vurderinger av gjennomførbarhet av adkomsttunnel INNLEDNING I forbindelse med planlagt
DetaljerArkitektgruppen Cubus AS
1 TIL: KOPI TIL: Arkitektgruppen Cubus AS FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 13. november 2006 Doknr: 601220001-1 Tunnel Nyhavn /
DetaljerInnherred Samkommune. Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd. Grotter og sprengningsvibrasjoner
Innherred Samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Grotter og sprengningsvibrasjoner Innhold 1 Innledning 2 Bakgrunn 3 Beskrivelse av Kvernhusbekkgrottene 4 Vibrasjonsmålinger utført
DetaljerStatens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv
DetaljerVassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan
Til: Fra: Binde Eiendom AS v/ Jørgen Binde Norconsult v/kristian Aune Dato 2017-09-04 Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Orientering Binde Eiendom planlegger bygging av leilighetsbygg
DetaljerStatens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.
DetaljerNOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen
Statens vegvesen NOTAT-1 Til: Fra: Kopi: Vegavdelingen Tros v/ ariann Larsen arte Beate Øiesvold Sverre Barlindhaug Saksbehandler: arte Beate Øiesvold Kvalitetskontroll: Sverre Barlindhaug Vår dato: 15.04.2015
DetaljerPraktisk gjennomføring byggherrens erfaringer
Prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal Fagseminar Tunnelbygging i by Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Teknisk byggeleder Hlynur Gudmundsson E-post: hlynur.gudmundsson@vegvesen.no Nettside: www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6ost
DetaljerDet vurderes at det ikke er risiko for skred i løsmasser innenfor planområdet og i umiddelbar nærhet sett i forhold til de planlagte tiltakene.
TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: Viktoria Hus AS v/stein Willy Mellefos Børve og Borchsenius AS v/siv Wiersdalen GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111987n1 Prosjekt: 111505 Utarbeidet av: Eelco van Raaij
DetaljerTiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid
Rastarkalv Eiendom AS Tiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid Ådalsgrenda boligfelt Frei, Kristiansund kommune Oppdragsnr.: 5172917 Dokumentnr.: RIG01 Versjon: J01 2017-05-02 Oppdragsgiver:
DetaljerDet planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.
1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 24. november 2016 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for 3 Bygg
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen
DetaljerSkredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal
Til: Fra: Trones Gård v/mette Rostad Norconsult v/henning Tiarks Dato 2017-03-24 Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal Innholdsfortegnelse Bilag 1: 1. Innledning 1 Gjeldende retningslinjer 2
DetaljerEV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE
GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik
DetaljerNOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda
Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger
OPPDRAGSNUMMER 14317001 OPPDRAGSLEDER Knut Henrik Skaug DATO 09.04.2015 OPPDRAG HØGEVOLLSVEIEN 14 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TIL STOLT PROSJEKT AS V/ STIG HØIE NORDBØ KOPI TIL UTARBEIDET AV Lars Erik
DetaljerStatens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Flatekval Einar Vie Saksbehandler/innvalgsnr: Einar Vie +47 32214517 Vår dato: 17.1.2014 Vår referanse: Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer
DetaljerAnleggsdagene 2014 Viktige endringer i NS 8141 Vibrasjoner og støt
Anleggsdagene 2014 Viktige endringer i NS 8141 Vibrasjoner og støt Nils Ramstad Multiconsult AS NS 8141 Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk
DetaljerSIGMA H as Bergmekanikk
H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis
DetaljerVedlegg 3 Geoteknisk vurdering
Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering Geoteknisk notat 4. juni 2019 Prosjekt 16391 Råholt, boligfelt. Geoteknisk vurdering Laget av Guðjón Örn Laget av Versjon : B 1 Innledning VSO-Consulting har på oppdrag for
DetaljerStatens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.
DetaljerGeologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt
Geologi Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2011183741-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen
DetaljerSaneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit
FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-04-30 J01 2013-05-13 For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse
DetaljerNOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: 16.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
DetaljerFølgende grunnlagsmateriale er benyttet i forbindelse med den ingeniørgeologiske
NOTAT Oppdrag 1350021946 Kunde Arendal Eiendom KF Notat nr. G-not-01 Dato 14/05/2018 Til Fra Kopi Smari Stav Jørgen Fjæran Jon Øyvind Reme Arendal legevakt Ingeniørgeologisk vurdering for reguleringsplan
DetaljerM U L T I C O N S U L T
13-11. Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon
DetaljerR.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK 05.09.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om nye vann- og avløpsledninger fra Klæbu
DetaljerRasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet
DetaljerNotat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6
NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden
DetaljerInnledende ingeniørgeologisk vurderinger i forbindelse med reguleringsplan ved Dyrborg
NOTAT Oppdrag 1350020953 Kunde Trym bolig AS Notat nr. 1350020953 Geo-not-001 Dato 20.02.2017 Til Trym bolig AS v. Morten Fiskvik Fra Stein Vegar Rødseth Innledende ingeniørgeologisk vurderinger i forbindelse
DetaljerØVRE LIAN VEI AS NOTAT OM GEOLOGISKE OG GEOTEKNISKE FORHOLD ING. E.SØNSTERØD AS. 22. februar 2019 Skrevet av: Bernt Sønsterød
ØVRE LIAN VEI 21 NOTAT OM GEOLOGISKE OG GEOTEKNISKE FORHOLD TILTAKSHAVER: ØVRE LIAN VEI AS ING. E.SØNSTERØD AS 22. februar 2019 Skrevet av: Bernt Sønsterød ØVRE LIAN VEI 21 NOTAT OM GEOLOGISKE OG GEOTEKNISKE
DetaljerGrunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:
Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart NVE, Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred COWI AS,, Løkenåsveien
DetaljerKlar til utsendelse Bård Steinsland Frode S. Arnesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 611113-03-RIGberg-NOT- 003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Boliden Odda AS OPPDRAGSLEDER Bård Steinsland KONTAKTPERSON Arild Sveinsgjerd SAKSBEHANDLER Bård Steinsland
DetaljerRAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE
RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport bergskjæringer i Ersdalen DATO / REVISJON: 5. FEBRUAR 2016 / 00 DOKUMENTKODE:
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
DetaljerRAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK
NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK
DetaljerRapport. Kjernelogging Åsmundstad. Fv255 Skåbu-Vinstra. Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao. SINTEF Byggforsk Infrastruktur
SBF2012 A0285 - Åpen Rapport Kjernelogging Åsmundstad Fv255 Skåbu-Vinstra Forfattere Ida Soon Brøther Bergh Dawei Mao SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2012-11-12 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE
DetaljerOmkjøringsveg Jessheim sørøst
Ullensaker kommune Vurdering av områdestabilitet Dato: 2019-05-13 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Morgan Leervaag Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerE18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD
E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD 14.11 16 Dokumentnummer: Rap-003 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent
DetaljerGeoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
NOTAT Oppdrag 6110692 Kunde Hitra kommune Notat nr. Geo-not-004 Dato 2015-08-06 Til Fra Kontroll Kopi [Navn] Stein Heggstad Stein Vegar Rødseth Jostein Andersen Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerNOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning
NOTAT Oppdrag Dammensvika -1350024452 Kunde ARCASA Notat nr. 1350024452 G-not-001 Dato: 30.07.2018 Til ARCASA arkitekter Fra Synnøve Wiger Austefjord Rambøll Norge AS Kopi DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER
DetaljerStatens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Tore R. Johansen Agnes Haker Saksbehandler/telefon: Agnes Haker 95365985 Vår dato: 28.03.2017 Geologisk notat for Bussveien Fv.44 Kvadrat - Ruten Oppdrag: Bussveien
DetaljerNotat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune
Notat G-01 Åsveien bro, Vennesla Prosjekt: 2105 Til: Kopi: Vianova v/roar Bruun Dato: 05.03.2015 Utarbeidet av: LEF Kontrollert av: AEB 1. Innledning Geovita AS har fått i oppgave av ViaNova Kristiansand
DetaljerBergspenningsmålinger muligheter og begrensninger
2. 3. februar 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Anvendt bergmekanikk Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger Simon Alexander Hagen Rock Technician, Rock and Soil Mechanics Bergtekniker,
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Helene K Andersen Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi
DetaljerDATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE
DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Region sør NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TJØME Alternativ 11000 grunnundersøkelser Oppdrag nr: 1350013855 Rapport nr. 01 Dato: 15.02.2017 AVDELING
DetaljerBefaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.
Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune
DetaljerVurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen "Frøy Viking" Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO
SINTEF Ocean AS Postboks 4762 Sluppen NO-7465 Trondheim Notat Sentralbord:+47 46 41 50 00 Telefaks: +47 73 59 57 76 ocean@sintef.no www.sintef.no/ocean NO 937 357 370 MVA Vurderinger omkring skader i våtdekk
DetaljerMULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger
1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er
DetaljerBergoverdekning og bergkvalitet i forhold til bygging av tunnelen skal vurderes av Statens vegvesen og Nye Veier AS.
TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: Inger Johanne Werner Sivilarkitekt Gunnar Dale AS v/ Gunnar Dale GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 112141n1 Prosjekt: 111583 Utarbeidet av: Eelco van Raaij Kontrollert av:
Detaljer2. Utførte undersøkelser
2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:
DetaljerUTARBEIDET AV. Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR
GEOTEKNISK NOTAT SERSJANTEN 11 EIENDOM AS PRIVATEN OPPDRAG Sersjantveien 11 Eiendom AS Privaten boligområde OPPDRAGSNUMMER 51731001 UTARBEIDET AV Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR DATO
DetaljerUtarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER
DetaljerPROSJEKTLEDER. David Faukner Bendiksen OPPRETTET AV. Marianne Vandeskog Borge
KUNDE / PROSJEKT Wergeland utvikling AS Nyhaugveien boligutvikling PROSJEKTNUMMER 29262001 PROSJEKTLEDER David Faukner Bendiksen OPPRETTET AV Marianne Vandeskog Borge DATO KONTROLLERT AV Janne C. Rommetveit
DetaljerNOTAT Kvestadkollen, Porsgrunn kommune. Skredfarevurdering
NOTAT 14354001 Kvestadkollen, Porsgrunn kommune. Skredfarevurdering Notat nr.: RIG-01 21.09.2016 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Erling Lunde Kopi til: Ole Marius Gulbrandsen Sweco Norge AS Fra:
Detaljer1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT
SKIPTVET KOMMUNE HOLSTADÅSEN ØST BOLIGFELT BEFARINGSNOTAT ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Overordnet beskrivelse av
DetaljerGrunnvann i Frogn kommune
Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerStatens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Nidunn Sandvik Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 06.03.2013 Vår referanse: 2012/047131-011 Ingeniørgeologsik notat:vurdering
DetaljerFv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen
Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343
DetaljerKabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.
Til: Fra: Statnett Norconsult AS Dato 2018-08-31 Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby. 1 Innledning I forbindelse med høringer til konsesjonssøknad for kabeltunnel Sogn
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Jan K.G. Roh d e VURDERING AV TUNNELPÅHUGG/TRASEVALG FOR NY E18 - NY BAMBLETUNNEL
OPPDRAG E18 Langangen - Rugtvedt OPPDRAGSNUMMER 11906001 OPPDRAGSLEDER Anders Laeskogen Palm OPPRETTET AV Jan K.G. Rohde DATO VURDERING AV TUNNELPÅHUGG/TRASEVALG FOR NY E18 - NY BAMBLETUNNEL 1 Bakgrunn
DetaljerGjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:
2 GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: ü NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0), ü NS-EN 1997-1:2004
DetaljerRapport Geoteknisk rapport til reguleringsplan depot
BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Oppdragsnummer Filnavn 15570001 D01_015_rap_Geo 00001 Revisjon Dato Tekst Laget av Kontrollert av Godkjent av 01A 22.08.2018 Første leveranse NOJHOL NOHARN NOHARN
DetaljerIngeniørgeologisk prosjektering
Notat G-01 Sleveland, Egersund kommune Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: 2104 Til: Kopi: Vianova v/roar Bruun Dato: 13.08.2014 Utarbeidet av: LEF Kontrollert av: AEB 1. Innledning Geovita AS har
DetaljerNOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering
NOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering Notat nr.: 583641- Geo 02 rev 01 13.2.2013 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom Kopi til: Fra: Kine Wenberg Jacobsen Norge AS Djupvika.
DetaljerR.1606 Fagrabrekka separering
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1606 Fagrabrekka separering Dato: 26.02.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Avløpssystemet i Fagrabrekka skal separeres. I den forbindelse er det ønskelig
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss
DetaljerDette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...
NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen
DetaljerN o tat RIG-NOT -1-rev-0
MUL TICONSUL T N o tat RIG-NOT -1-rev-0 Oppdrag: Emne: Til: Kopi: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Øvre byåsen, Namsos - reguleringsplan Allskog v/eiien Kristin Moe Erling Romstad Arne Vik Arne
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,
DetaljerNytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder
Oktober 2014 Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder IIRIS TURUNEN-RINDEL STANDARD NORGE Nasjonale komiteer innen akustikk og vibrasjoner SN/K001 Komité for akustikk speilkomitè for ISO og CEN leder
DetaljerGeologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.
Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER
Beregnet til: Liv Svare Dokument type Notat Dato 19-06-2015 ØVRE SOLBERG -GJENBRUK AV MASSER 2 3 Ref. G-not-001-1350010552-Øvre Solberg Revisjon Dato 19.06.2015 Utført av Stein Heggstad og Endre Nerhus
DetaljerNOTAT Djupvika undersøkelser
NOTAT Notat nr.: 583641-Geo 01 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom AS Kopi til: Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS GEOTEKNISK VURDERING HYTTEFELT DJUPVIKA Innledning
DetaljerNorconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Frøya kommune Fra: Norconsult AS Dato: 2012-04-27 Ingeniørgeologisk befaring Nordhammervika I forbindelse med forprosjekt for Nordhammervika industriområde ble det gjennomført en ingeniørgeologisk
Detaljer