Kunnskaps- og læringsplan for Boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 Kunnskaps- og læringsplan for Boligsosialt utviklingsprogram - Kunnskap blir det mer av - jo mer som deles

2 PLATTFORM for region øst arbeid med å bli en mer lærende organisasjon, Region øst utarbeidet i 2010 Plattform for vårt arbeid med å bli en mer lærende organisasjon. Plattformen trekker opp begrunnelser, mål, verdier og kjennetegn for regionkontorets utvikling som en mer lærende organisasjon. En sentral begrunnelse for plattformen er at kunnskap skal øke treffsikkerhet og kvalitet i produktene og møte kundenes behov. BEGRUNNELSER VERDIER KJENNETEGN STRATEGISK BASET KUNDEBASERT ÅPENHET LÆRENDE ORGANISA- SJONKULTUR KVALITETS- OG EFFEKTIVI- TETS BASERT SAMSPILL MANGFOLD SYSTEMATISK KUNNSKAPSGRUNNLAG ORGANISASJONS- OG MEDARBEIDER BASERT KUNNSKAPSPLANER OG LÆRINGSTILTAK HVERDAGSLÆRING KUNNSKAPSLEDELSE En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/ formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. David Garvin, Garvin, David A. 2000: Learning in action - A guide to putting the learning organization to work. Harvard Business School press. Boston, Massachusetts. 2

3 Innholdsfortegnelse DEL I Kunnskaps- og læringsplan for økt kompetanse og aktivitet Innledning 4 Læringstiltak for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring 5 Oversikt over læringstiltak 6 Utdyping av læringstiltakene 8 1. KUNNSKAPSGRUNNLAG/DOKUMENTASJON/RAPPORTERING 2. LÆRINGSARENAER/INFORMASJON/KOMMUNIKASJON 3. EVALUERING DEL II Kunnskapens rolle i Boligsosialt utviklingsprogram Praktisk og teoretisk kunnskap 12 Målgrupper for Kunnskaps- og læringsplanen 14 Begrepsoversikt 15 Foto: 3

4 DEL I Kunnskaps- og læringsplan for økt kompetanse og aktivitet Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er et tilbud til kommuner med store boligsosiale utfordringer for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området. I programmet legges det opp til et langsiktig og forpliktende samarbeid, basert på en samarbeidsavtale mellom og kommunen. Hovedmålet for Boligsosialt utviklingsprogram er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Kunnskaps- og læringsplanen bygger på region øst sin plattform for lærende organisasjon og programbeskrivelsen for Boligsosialt utviklingsprogram. Planen er en videreutvikling av Kunnskapsplanen for Kunnskaps- og læringsplanen til Boligsosialt utviklingsprogram skal bidra til at kommunene og oppnår: godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger økt kunnskapsdeling på læringsarenaer og gjennom annen informasjon og kommunikasjon Planen konkretiserer tiltak for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring i del I. Del II redegjør for kunnskapens rolle i programmet og begrepsforståelser. I tillegg til læringstiltakene beskrevet i planen vil region øst tilrettelegge for tematiske arbeidsmøter på bakgrunn av behov i kommunen. er primærmålgruppe for Kunnskaps- og læringsplanen, men også andre kommuner, samarbeidspartnere og er målgruppe for planen. Kommunene er involvert i utforming og gjennomføring av læringstiltakene. tilrettelegger for at tiltakene realiseres. Planen inneholder både ekstern og internt rettede læringstiltak som skal stimulere til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Målet er at programkommunene og gjennom utviklingsarbeid og dialog skaper et levende dokument og en solid plattform for videre læring. Planen vil derfor endres årlig. evaluering for læring og endret praksis Foto: 4

5 Læringstiltak for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring Kunnskapen som utvikles gjennom dialog og samarbeid med programkommunene og andre samarbeidspartnere, og den kunnskapen som utvikles internt i utgjør samlet sett et betydelig kunnskapsgrunnlag. Dette kunnskapsgrunnlaget er dels eksplisitt, dokumentert og skriftlig, men dialogen er avgjørende for også å fange opp den tause kunnskapen. Kunnskaps- og læringsplanen har tre kategorier læringstiltak: Kunnskapsgrunnlag Læringsarenaer Evaluering De tre kategoriene henger sammen og støtter opp om hverandre og inngår derfor i en helhet. Hver kategori vil ha læringstiltak av både intern og ekstern karakter. I figuren nedenfor illustreres noen eksempler på aktuelle læringstiltak i de ulike kategoriene. III. Evaluering Ulike typer evaluering: - Summativ/sluttevaluering - Formativ/følgeevaluering - Resultatevaluering - Prosessevaluering - helhetlig/tematisk avgrenset evaluering I. Kunnskapsgrunnlag Definere og bruke ulike kunnskapskilder: -Forskning og utvikling (FoU) - Statiskk - egen og andres - Eksempler på god praksis - Analyser, utredninger, undersøkelser - Bruk av rapportering II. Læringsarenaer/ Informasjon/Kommunikasjon Fysiske og digitale læringsarenaer: - Ulike møteplasser/samlinger/verksteder - Hverdagslæringstiltak - samarbeidstiltak - Kunnskapsportalen,.no, Sosiale medier etc. Figur 1: Oversikt over læringstiltakene 5

6 Oversikt over læringstiltak 1. KUNNSKAPSGRUNNLAG / RAPPORTERING / DOKUMENTASJON - Godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger Type læringstiltak Ansvar Målgrupper Tidsp. Programstatistikk, herunder,, KRD, Løpende videreutvikling av faktaark programråd, evaluator, samarbeidspartnere 2 Sammenfatning og,, KRD, 1. sep og oppfølging av de eksterne programråd, evaluator, 1. nov 3 foranalysene samarbeidspartnere s,, KRD, årsrapporter programråd, evaluator, samarbeidspartnere s samlede,, KRD, årsmelding for programmet programråd, evaluator, samarbeidspartnere Foto: 2 Samarbeidspartnere kan være andre statlige aktører, bruker-/frivillig og interesse organisasjoner 3 1. sept for pulje 2 og 1. nov for pulje 3 6

7 2. LÆRINGARENAER / INFORMASJON / KOMMUNIKASJON - Økt kunnskapsdeling på læringsarenaer og gjennom annen informasjon og kommunikasjon Type læringstiltak Ansvar Målgrupper Tidsp. Programsamlinger Politisk og administrativ ledelse i kommunene, programgruppene i kommunen og andre involvert i lokalt programarbeid 2 per år Programledersamlinger Samarbeidspartnere, evaluator, 3 per år Studietur Programlederne 4.kvartal Delta i internasjonale nettverk,, ev samarbeidspartnere, evaluator Etter behov Kurs i prosjektledelse 1. kv - deltakelse på kommunale arenaer Etter behov Interne faglunsjer om programarbeid Halvårlig Interne utviklingsdager på programsatsningen 2 gg per år Programkatalog, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator Årlig Andre kommuner Nettbasert informasjon Kommunene Programkommuner, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator Løpende Andre kommuner Øvrig informasjonsmateriell Programkommuner Løpende, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator Andre kommuner 7

8 3. EVALUERING- INTERN OG EKSTERN - Evaluering for læring og endret praksis Type læringstiltak Ansvar Målgrupper Tidsp. Intern evaluering av Løpende programdrift og prosesser Ekstern følgeevaluering, KRD, Løpende Kommunene Programråd, andre samarbeidspartnere Utdyping av læringstiltakene 1. KUNNSKAPSGRUNNLAG/DOKUMENTASJON/RAPPORTERING I Boligsosialt utviklingsprogram skal det utvikles et dokumentert kunnskapsgrunnlag på det boligsosiale området for programkommunene, for og for relevante samarbeidspartnere. I Boligsosialt utviklingsprogram vil dette være programstatistikk, annen statistikk, foranalysene, andre forskningsresultater og utredninger, rapportene og evalueringene fra Møreforsk, eksempler på god praksis, brukerundersøkelser med mer. Programstatistikk herunder videreutvikling av faktaark Hensikt: Faktaarkene brukes for å kunne sammenligne kommuner i programmet. Faktaarkene kan inngå som del av kunnskapsgrunnlaget for utvikling av programplan. Målgruppe:,, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere. Innhold: Presentasjon av utvalgt statistikk på relevante utviklingstrekk i befolkningen, boligmarked, kommunalt disponerte boliger, vanskeligstilte på boligmarkedet og virkemiddelbruk. Ansvar:. Sammenfatning og oppfølging av de eksterne foranalysene Hensikt: Formidle sammenfatning av sentrale funn i foranalysene herunder fellestrekk i utfordringer og anbefalinger til kommunene. Målgruppe:,, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere. Innhold: Gjennomgang av foranalysene og formidle resultater fra disse. Ansvar:. s årsrapporter Hensikt: Rapportene skal gi en årlig status for resultater, aktiviteter og framdrift i programmet i kommunene i henhold til s programbeskrivelse, samarbeidsavtalen og programplanen. Årsrapportene er sentral i læringen både for kommunene og for. Målgruppe:,, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere. Innhold: Rapporteringen vil relateres til programplanene. Ansvar:. 8

9 s samlede årsmelding for programmet Hensikt: Gi en årlig status for resultater og aktiviteter fra kommunenes og s utviklingsprogram. Målgruppe:,, KRD, programråd, evaluator, samarbeidspartnere. Innhold: Årsmeldingen baseres på kommunenes rapportering og s programbeskrivelse. Relateres til ekstern følgeevaluering. Ansvar:. 2. LÆRINGSARENAER/INFORMASJON/ KOMMUNIKASJON For å realisere kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring er det i Boligsosialt utviklingsprogram etablert læringsarenaer i form av møteplasser slik som programsamlinger og programlederforum. På læringsarenaene gis det tid og rom for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling gjennom refleksjon og dialog. Kommunene inviteres til å være med å sette dagsorden og planlegge gjennomføring av læringsarenaene. vil også jobbe for å tilrettelegge for digitale møteplasser i Boligsosialt utviklingsprogram i 2011 i regi av nye husbanken.no. Programsamlinger Hensikt: Sette boligsosialt arbeid på dagsorden i kommunen og hos sentrale samarbeidspartnere. Kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling i boligsosialt arbeid. Økt sektorovergripende læring i kommunene og mellom kommunene og og andre involverte samarbeidspartnere. Målgruppe: Politisk og administrativ ledelse i kommunene, programgruppene i kommunen og andre involvert i lokalt programarbeid, samarbeidspartnere, evaluator og. Programledersamlinger Hensikt: Styrke programlederne i arbeidet med lokalt boligsosialt utviklingsprogram. Målgruppe: Programlederne i kommunene,. Innhold: Programledersamlinger er arenaer for å få kunnskaps- og erfaringsdeling om utvikling og gjennomføring av lokalt programarbeid. Programledersamlingenes innhold tilrettelegges i samarbeid med kommunene. Ansvar: i samarbeid med programkommunene. Studietur Hensikt: Inspirasjon og faglig relevant påfyll. Målgruppe: Primært programkommunene. Vurderes om andre samarbeidspartnere skal delta. Innhold: Etter utfordringer kommunene beskriver i programplanene. Ansvar: i samarbeid med programkommunene. Delta i internasjonale nettverk sammen med programkommunene Hensikt: Kunnskapsinnhenting, erfaringsdeling og formidling om modeller og metoder i boligsosialt arbeid. Målgruppe: og. Innhold: Hente erfaringer fra andre land, formidle utredningsarbeid og gode eksempler fra Norge og ev inngå i samarbeidsprosjekter på regionalt/nasjonalt nivå gjennom deltakelse i internasjonale nettverk eks Habitact. Ansvar: i samarbeid med programkommunene. Innhold: Innholdet i samlingene vil være knyttet opp mot kommunenes programarbeid og være på boligsosialt arbeid i et helhetsperspektiv. Ansvar:. 9

10 Kurs i prosjektledelse Hensikt: Økt kompetanse i prosjektledelse som verktøy i programarbeid til deltakerkommunene. Målgruppe:. Herunder programlederne, programansvarlig, programgruppene. Foto: Innhold: Kurs i s prosjektutviklingsmodell (HPM). Ansvar: i samarbeid med eksterne tilretteleggere/instruktører og programkommunene. - deltakelse på kommunale arenaer Hensikt: Forankring av arbeidet i kommunen og. Styrket samarbeid og gjensidig forståelse for utfordringer og mål. Tilbakemeldinger fra deltakerkommunene til. Opprettholde fokus på programarbeidet i kommunen og kunnskapsutvikling. Målgruppe:. Det kan være programlederne, beslutningstakere, styringsgruppe eller arbeidsgruppe for programmet. Innhold: Delta på relevante samlinger /dialogmøter i kommunene etter kommunenes behov. Ansvar: i samarbeid med. Interne faglunsjer med tema programarbeid Hensikt: Kunnskapsdeling og utvikling, forankring og forståelse for programarbeidet. Stimulere til kunnskapsdeling og refleksjon internt i, slik at erfaringer fra programarbeidet kan integreres med annen aktivitet og andre produkter/tjenester i. Målgruppe: Regionkontoret Region øst. Innhold: Formidling og refleksjon om status og resultater i programarbeidet Aktuelle tema kan være knyttet både til enkeltkommuners prioriteringer (prosjekter), samarbeid på tvers, programmetodikk etc. Ansvar:. Interne utviklingsdager på programsatsningen Hensikt: Sikre kunnskapsutvikling og samordnet gjennomføring av Boligsosialt utviklingsprogram Målgruppe:. Innhold: Refleksjon og dialog i henhold til sentrale milepæler i programmet. Konkretisering av samarbeid om oppfølging av programkommunene. Ansvar:. Programkatalog Hensikt: Synliggjøre kommunenes nåværende arbeid/samarbeid og hovedområder for utvikling. Tilrettelegge for materiale som utgangspunkt for læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og ut til andre. Skape læring knyttet til de gode eksemplene i programmet. Målgruppe:,, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator, andre kommuner. Innhold: Samtlige kommuner som er med i programmet i 2011 tas inn i katalogen. Det utarbeides en felles struktur som kan inneholde kommunefakta, nåværende samarbeidsområder med, relaterte utviklings og sambeidsprosjekter i kommunen, regionalt samarbeid, definerte områder for utvikling, funn i foranalysen og mål for programarbeidet Kommunene bidrar med innhold til katalogen Ansvar: og. 10

11 Nettbasert informasjon Hensikt: Gjøre dokumentasjon, erfaringer og verktøy og oppdatert informasjon fra programarbeidet tilgjengelig for programkommuner, andre aktører i programmet og interessenter utenfor programmet ved bruk av internett. Målgrupper: Programkommuner,, KRD, samarbeidspartnere, programråd, evaluator, andre kommuner. Se for øvrig den omvendte pyramiden. Skriftlig informasjonsmateriell Hensikt: Informerer og dele kunnskap om programmet og kommunenes programarbeid. Målgruppe: Programkommuner,, KRD, samarbeidspartnere. Innhold: Informasjon om utviklingsprogrammet. Ansvar:. Innhold: Formidle erfaringer, resultater, verktøy og aktuell informasjon på egne programsider på www. husbanken.no. Tilrettelegge for dialogrom i nye.no i løpet av Ansvar:. 3. EVALUERING Evaluering gir grunnlag for refleksjon og læring, og for å justere praksis for økt måloppnåelse. En evaluering kan si oss: noe om hvor vi er noe om hvor vi skal noe om hva vi har oppnådd noe om hvordan vi har gjort det Læringshjulet illustrerer hvordan ulike former for evaluering gir en god mulighet til å lære av positive og negative erfaringer, måle resultater og hente fram erfaringer: Planlegge Korrigere Endre Utprøve Gjennomføre Figur 2: Læringshjulet Evaluere Reflektere 11

12 Intern evaluering av programdrift og prosesser Hensikt: Evaluere for å lære av erfaring og eventuelt endre/justere innretting og praksis. Målgruppe:. Innhold: Evaluere tiltakene i Kunnskaps- og læringsplanen og arbeidsprosesser og resultater i programmet for øvrig. Ansvar:. Ekstern følgeevaluering Hensikt: Følgevalueringen skal bidra til eventuell justering av programmets kurs og innretning. Målgruppe:, programkommunene, KRD, Programråd, andre samarbeidspartnere. Innhold: Følgeevalueringen skal evaluere erfaringer i fem programkommuner og evaluere programarbeidet som metodikk. Ansvar:. DEL II Kunnskapens rolle i Boligsosialt utviklingsprogram Praktisk og teoretisk kunnskap Det boligsosiale fagfeltet er bygget på ulike former for kunnskap både dokumentert, teoretisk, forskningsbasert kunnskap (såkalt eksplisitt kunnskap) og udokumentert, personlig og erfaringsbasert kunnskap (såkalt taus kunnskap). God læring og kunnskapsproduksjon avhenger av bevissthet om begge kunnskapsformene. Dette må fanges opp i de ulike læringstiltakene som skal gjennomføres og som beskrives i del II i denne planen. Læringstiltakene skal bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring for å endre praksis og implementere nye løsninger. Det vil være en gjensidig vekselvirkning mellom kunnskap som utvikles på ulike områder, slik vi har skissert nedenfor (jf. A-D) og i figur på neste side: A. Praktisk boligsosialt arbeid i kommunene: Kunnskap om hvordan kommunene rent praktisk organiserer og tilrettelegger sin boligsosiale satsing. Hva gjør kommunene og hvordan? B. Programlæring: Programlæring handler om læring på programnivå. Dette er kunnskap om bruk av programmetoden, som programorganisering og styring, programmets verktøy, prosesser og prosedyrer. C. Prosjektlæring: Kommunenes programarbeid vil omfatte delprosjekter. Kunnskap om kritiske faktorer på prosjektnivå vil knyttes til prosjektutvikling, planlegging, organisering og ledelse. D.Politikkrelevant kunnskap: Kunnskapsutvikling i Boligsosialt utviklingsprogram kan gi innspill til politikkutforming når det gjelder boligsosiale virkemidler, både lokalt i kommunene og nasjonalt. 4 For distinksjonen mellom eksplisitt og taus kunnskap, se f.eks. Nonaka, I., & Takeuchi, H. (1995). The knowledge-creating company: how Japanese companies create the dynamics of innovation. New York: Oxford University Press 12

13 D. Politikkrelevant kunnskap A. Praktisk boligsosialt arbeid kommune Kunnskapsutvikling i programmet C. Prosjektlæring B. Programlæring Figur 3: Kunnskapsutvikling i Boligsosialt utviklingsprogram en kombinasjon av praktisk boligsosialt arbeid, program- og prosjektlæring og politikkrelevant kunnskap. Kunnskapen rettes mot flere aktørnivåer: Individnivået, herunder programansvarlige og programlederne, men også andre programdeltagere, planleggere/andre saksbehandlere i kommunen Organisasjonsnivået, herunder kommunens og s ulike avdelinger og seksjoner Institusjonsnivået, kan være hele kommunene både politisk og administrativt som programeier 13

14 Målgrupper for Kunnskaps- og læringsplanen Kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling er to sider av samme sak. Derfor bygger denne planen på en gjensidig forpliktelse mellom alle deltagerne i programmet. Særlig gjelder dette i samarbeidet mellom Region øst og kommunene. Illustrasjonen Den omvendte pyramiden i figur nedenfor, understreker kommunenes sentrale rolle, men inkluderer også et mangfold av andre målgrupper. Pyramiden viser programmets nedenfra og oppperspektiv hvor kommunenes behov og utfordringer står øverst og er viktigst, og hvor kunnskapen som utvikles i kommunen skal formidles og deles med øvrige målgrupper og samarbeidspartnere. Kommunene har ansvaret for enkeltpersoner med boligsosiale utfordringer. Kommunene er viktigste kunde og samarbeidspartner. og andre samarbeidspartnere i kommuneprosjektene Andre kommuner Andre velferdsaktører som NAV, IMDI, Helseforetakene, fylkesmennene, Kriminalomsorgen, Barne- og ungdoms- og famileforvaltningen Region øst- hele organisjonen - øvringe regioner og strategikontoret KRD Kunnskapsdeling Figur 4: Oversikt over målgruppene for Kunnskapsplanen den omvendte pyramiden. 14

15 Begrepsoversikt Følgende begreper med definisjoner og forklaringer vil bli brukt: Begreper Definisjon/forklaringer og noen eksempler Kunnskaps-utvikling Ny eller etablert kunnskap som organisasjonen utvikler selv eller tilegner seg. Kunnskapen kan være taus, eksplisitt, eller en kombinasjon. Kunnskap utvikles i samspillet mellom eksplisitt kunnskap og taus kunnskap. Kunnskapsutvikling kan skje når medarbeidere aktivt innhenter og etterspør ekstern kunnskap og når man utnytter kunnskapen i organisasjonen og tar i bruk de ansattes kompetanse. Det er viktig å bygge videre på eksisterende kunnskap så vel som å utvikle ny kunnskap. Dette kan skje gjennom både formelle og uformelle læringsprosesser. Eksplisitt kunnskap Taus kunnskap Kunnskap som er formidlet og dokumentert, og som dermed lett kan deles. Ubevisst eller udokumentert kunnskap, som er innvevd i den enkeltes erfaring og praksis. Kunnskaps-deling Når taus og/eller eksplisitt kunnskap deles. Eksempler er formidling av kunnskap og erfaringsutveksling på ulike læringsarenaer. Når kunnskapsdeling skjer systematisk, legger den også et grunnlag for kunnskapsutvikling og læring. Læring Læring består av ulike prosesser og medfører en endring i holdning, forståelse og/eller atferd med bakgrunn i bruk av tilegnet kunnskap. Læring i organisasjoner skjer gjerne gjennom sosialt samspill av ulik karakter. Kunnskaps- og læringsplaner Det konkrete verktøyet som regionkontoret skal utvikle og iverksette med internt og eksternt rettede tiltak som skal styrke kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring. Disse tiltakene kalles læringstiltak. Læringstiltak Konkrete tiltak internt og eksternt rettet som skal bidra til å realisere og styrke kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring i organisasjonen. Tiltakene er tredelt: Kunnskapsgrunnlag, Læringsarenaer og Evaluering. Læringsarenaer Ulike fysiske og/eller digitale møteplasser, praksisfellesskap eller nettverk hvor hensikten er å lære. Interne og eksterne læringsarenaer er et sentralt læringstiltak. Hverdagslæring Læring som tilegnes gjennom erfaring og refleksjon knyttet til det daglige arbeidet og samspillet med kolleger. 15

16