03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI"

Transkript

1 03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI Hva sier partiene? 9 Flisproduksjon 23 kjører på Gass 26

2 INNHOLD Norsk Bioenergi - hva nå?...4 Portrett: Nikolai Astrup...6 Hva sier partiene?...9 Hva er viktig for næringa?...12 Årsmelding Grot er ikke planken...23 Flis er ferskvare...24 Statlig tilskudd til energiflis...25 Avfallsinnsamling med egetprodusert drivstoff...26 Biogasskjøperen...28 Biogass - effektivt, men dyrt klimatiltak...29 Det gikk på engelsk og norsk...30 Forsk mer på fotosyntesen...32 Nobios nye styre...34 Ny styreleder i Nobio...34 BIOENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening Roald Amundsensgate Oslo Telefon: E-post: Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, Nobio Erik Nilssen, Bioenergi AS Hrefna Johannesdottir, Nobio Annonser: Tlf: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energiverkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer.

3 HVA SIER PARTIENE? 9 FLISPROduKSjON 23 KjøRER På GASS 26 Inge Til høsten har partiene kanskje tenkt mer på hva de vil med grønn industri? Kan en heftig vår bli til en skapende høst? Olav Fure Daglig leder Det går mot sommer etter en ganske så heftig vår. Vindkastene har stort sett ikke direkte truffet Nobio eller bioenerginæring en. Men, det har stormet rundt næringen og verdikjeden vi er en del av. Går det dårlig for andre deler av verdikjeden, er det høyst sannsynlig et signal om at det også vil medføre problemer for bioenerginæringen. Og vi vet at mange av våre medlemmer ikke har alt for mye å gå på. Noen lyspunkter har det imidlertid vært. Mest omtalt og trolig med mest potensiale er Avinors engasjement for å avklare mulighetene for bruk av biodrivstoff om noen år. De har kommet fram til at biodrivstoff for fly vil kunne være konkurransedyktig engang mellom 2020 og Med de volumene det kan komme til å kreve, er det bare tiden og veien, som man sier. Utfordringen er at det krever en betydelig industriell satsing. Viken Skog satser også stort. De kom ikke i mål med et kjøp av Tofte, noe som neppe overrasker. Södras pris- og markedsambisjoner var nok ikke lette å møte. Men, Viken kjører videre på det som må være landets største industrireisingsprosjekt; Follum. Her skal det bygges en framtidsrettet, moderne bio-basert industriplattform med tre bein å stå på: «Sagbruk», «Treforedling» og «Biodrivstoff». Investeringene dette krever er meget store og mange ting kan sikkert gå bra. Men, skal vi ha en grønn industriplattform i Norge, er slike investeringer og slik satsing nødvendig. For Avinor vil Follum om få år kunne være en av flere produsenter av jetfuel. Mange satser også lokalt. Gårdsvarme, nærvarme og punktvarme bygges fortsatt i brukbart tempo. Mange har langsiktige salgsavtaler på plass før investeringsbeslutningen tas og har dermed oversiktlige betingelser. Fjernvarme-sektoren preges derimot av en avventende holdning, skepsis vil noen si. Enova sier støtten som gis skal kompensere for lave el-priser. Selskapene er uenig og dermed blir det få investeringsbeslutninger i den sektoren. Biodrivstoff ble lovet et løft i Klimaforliket i fjor. Innblandingen av biodrivstoff i diesel og bensin skulle øke fra dagens 3,5% til 5% når bærekraftkriterier foreligger. Deretter skulle økningen fortsette mot 10% i Allerede i februar brøt Miljøverndepartementet dette løftet. Innblandingspåbudet blir stående på 3,5%. Hvor lenge vet ikke vi. Det er mange forhold som endres til høst en. Partiene har tenkt mer på hva de vil med grønn industri og nye politikere vil kanskje tenke annerledes? Hvem vet? Du finner info om hva partiene mener annet sted i Magasinet Bioenergi. Vi ønsker uansett alle våre lesere en riktig god sommer! Redaksjon: Astri Kløvstad (redaktør) Tlf: Line Venn Tlf: Johs Bjørndal Tlf: Grafisk design: Cecilie Cappelen Grandt Tlf: Judith Pløen Tlf: Trykk: Format: mm Trykt på Arctic Volume 100g (omslag 150g) Berkley Oldstyle Book 9,3/11,5 Forsiden: Demonstrasjon av flising på Kilemoen flisterminal ved Hønefoss. Foto: Astri Kløvstad 03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 8 13 BIOENERGI

4 Kommentar Norsk bioenergi hva nå? Jeg takker for anledningen til å kunne komme med noen refleksjoner/ideer etter at jeg nå er ferdig med min periode som styreleder i Nobio etter ha hatt denne rollen de 4 siste årene. Kommentar av Per Arne Karlsen, styreleder Nobio Først vil jeg takke mine kolleger i styret for et utmerket samarbeid i disse årene, og ikke minst en entusiastisk og innsatsvillig administrasjon. Nobio og hele bioenergiområdet har i denne perioden gjennomgått betydelige endringer både på markedssiden og med hensyn til rammebetingelser. Innenfor den delen av bransjen som produserer og leverer energi i form av varme var det en positiv utvikling fram til ca 2008/09. De siste årene har man imidlertid for fullt merket effekten av finanskrisen med påfølgende resesjon i Europa. Dette har gradvis slått inn i det norske markedet. Konsekvensen har vært lavere energipriser, tregere utbyggingstakt av nye boliger og industri, samt tøffere konkurranse fra andre energikilder. Miljøaspektet har i denne forbindelse blitt mindre viktig. Dette samtidig med at myndighetene har innført rammebetingelser som i liten grad favoriserer bioenergi. Vi har fått innføringen av grønne sertifikater som favoriserer el og nye bygningsdirektiv som bidrar til lavere energiforbruk. Sistnevnte er det vanskelig å være uenig i, men det må stilles spørsmål med den samfunnsmessige lønnsomheten ved enkelte av disse direktivene. I sum har dette medført at mange nye miljøvennlige bio-prosjekter har blitt utsatt eller stanset for godt. Finanskrisen og lavere etterspørsel etter papir har også hatt store negative virkninger for skognæringen. Nedleggelse av produksjonskapasitet har medført prispress og avsetningsproblemer, noe som indirekte påvirker bioenergien også. På drivstoffsiden har det i første rekke vært usikkerhet rundt rammebetingelser og avgiftspolitikk som har dominert, og bransjen har i denne perioden blitt satt flere år tilbake i utviklingen. Her skjer det imidlertid mye spennende både på teknologi- og markedssiden, så det er lov å håpe på en positiv utvikling på sikt. Biogass er også et spennende fremtidig område. I første rekke gjennom ressurser som avfall og fra landbruket, men også skognæringen bør kunne finne et marked her. Markedene i Europa og Norden vil imidlertid være preget av resesjon ennå noen år, så det blir en tøff kamp om markedsandeler internasjonalt og nasjonalt. Resesjonen har også medført at det er mest fokus på arbeidsplasser og nasjonale underskudd, slik at miljøfokuset har havnet mer i bakevja. Miljøfokuset og oppmerksomheten rundt klimaproblemene vil nok komme sterkere tilbake om noen år, så det gjelder å ha en «overlevelesstrategi» fram til dette skjer. Hvordan kan så Nobio og bransjen(e) jobbe for å endre denne situasjonen i positiv retning de nærmeste årene? Det synes sikkert litt spesielt å komme med råd om dette når man selv har hatt et ansvar de siste 4 årene, men jeg vil allikevel tillate meg å komme med noen tanker. Det viktigste for Nobio og medlemmene er å få mest mulig gjennomslag for sitt syn. Her bør vi imidlertid stikke fingeren i jorda og innse at vi er en meget liten organisasjon med begrensede ressurser. Administrasjonen jobber iherdig, men realiteten er at det er andre miljøer og organisasjoner som har mer muskler og gjennomslagskraft enn Nobio. Her kan nevnes både olje- og el-sektoren, samt industrien og boligutbyggerne. Varmesegmentet innen bioenergi møter sterk konkurranse fra andre energitilbydere, enten i form av direkte el til oppvarming eller i form av stadig mer populære varmepumpeløsninger. Utbyggerne har også fokus på egne/lokale løsninger, og ser på vannbåren varme som en ekstra kostnad AVTROPPENDE: Per Arne Karlsen på sitt siste oppdrag som styreleder i Nobio, på talerstolen under den nordisk-baltiske konferansen i vår. I denne artikkelen deler han sine tanker om foreningen og næringas utfordringer. Foto: Astri Kløvstad som fordyrer prosjektene. Myndighetene har også et sterkt fokus på energieffektive løsninger. Dette nærmest uansett krav til lønnsomhet i byggets levetid. Sol og geotermi vil være konkurrenter til bio. På drivstoffsiden ser det ikke ut som fossile ressurser tar slutt så raskt som vi trodde for 5-10 år siden, og med den avhengighet Norge har av oljesektoren, er det krevende å nå fram med fornybaralternativer som ikke er konkurransedyktige på pris, såfremt ikke miljøgevinsten premieres. For at Nobio og Nobios medlemmer skal få større gjennomslag, bør vi nok tenke helt nytt, og søke større allianser for å bli mer synlige. Vi må enda sterkere tydeliggjøre våre største utfordringer og søke etter partnere som har sammenfallende interesse som oss og fronte disse sakene i fellesskap. Vi finner ikke en partner som er enig med 4 BioEnergi 03/13

5 Kommentar Nobio i alle saker, så det vil være ulike allianser på ulike områder. For 5-6 år siden trodde mange at oppstrømssiden av bioenergisektoren også ville investere nedstrøms i varmesentraler og distribusjon mot eksterne kunder. Med noen få unntak, er ikke dette tilfelle i dag. Varmeprodusentene (og de største kjøperne av biobrensel) er i hovedsak større og mellomstore energiselskaper som ikke har oppstrøms eierinteresser. Dette medfører et tydelig skille mellom selgere og kjøpere av brenselet. I fellesskap ønsker man å gjøre bioenergi til et konkurransedyktig alternativ, men man har en iboende interessemotsetning som det er vikitg å være klar over. Innen varmesegmentet er mange av Nobios større medlemmer på nedstrømssiden også medlemmer av Fjernvarmeforeningen. Dette er gjerne større fjernvarmeselskaper som benytter ulike energikilder til sin varmeprodukson (bio/vp/gass, avfall m.m.). Ofte er Fjernvarmeforeningen hovedorganisasjonen for disse, mens Nobio dekker kun en del av interessefeltet. Sannsynligvis vil et enda tettere samarbeid (fusjon?) mellom Fjernvarmeforeningen og den delen av Nobio som produserer varme være et middel for å få større påvirkningskraft i energipolitikken overfor markedet. Her må fokus være på miljøvennlig vannbåren varme, enten det er produsert via skogsvirke, avfall, biogass eller overskudds-el. I dette bildet bør man også søke et tettere samarbeid med el-sektoren (Energi Norge) for å kunne utnytte samspillet mellom el og varme, både i perioder med overskudd av el (med tilhørende lave priser), samt å kunne se det termiske systemet og el-systemet i sammenheng både med hensyn til forsyningssikkerhet og unngå parallelle investeringer i infrastruktur. Til sammen lager vi en større kake, noe som vil kunne gagne alle aktørene. På drivstoffsiden vil det i første rekke være det fossile segmentet som vil være hovedkonkurrenten. Her bør man fokusere på et tettere samarbeid med de andre fornybarleverandørene. Jeg tenker i første rekke på el-bil sektoren og etter hvert hydrogensektoren. Hydrogen er fortsatt en umoden teknologi for kjøretøy, men når man ser på utviklingen i Europa og hos bilprodusentene vil det kunne skje mye her på lengre sikt. Kanskje burde også disse organisasjonene (bio/el/hydrogen) fusjonere? Hva blir det så igjen av Nobio? Grunntanken bør være at alle med interesse for bioenergi bør være medlem av Nobio, men hvor skal Nobio s tyngdepunkt ligge? Utgangspunktet for Nobio har vært å samle flest mulig bioenergiaktører i alle ledd av verdikjeden, fra skogen til sluttbrukeren. Dette er en positiv tanke, men det har nok også svekket vår gjennomslagskraft på en del områder. Etter mitt syn, bør Nobio ha sin basis og tyngdepunkt i ressurssiden, og ha som målsetning å utvikle bioenergimarkedet både i volum og i styrket lønnsomhet. Anvendelse av bioressurser til energiformål vil bli mer og mer viktig for aktørene i skognæringen, treindustrien (og landbruket) etter hvert som de tradisjonelle markedene opplever stagnasjon. Nobio bør derfor i større grad enn i dag være ressurseiernes organisasjon. Det er disse miljøene som bør ta et større ansvar og eierskap til Nobio og se bioenergimarkedet som et viktig marked og i sammenheng med sine øvrige markeder. Nobio bør allikevel ha en tett kobling og samarbeid med markedsmiljøene, både innen varme- og drivstoffsegmentet, og ikke minst overfor forskningsmiljøene. Denne strukturen vil sette økt fokus på aktørenes rammebetingelser, samt kunne bidra til mer satsing innenfor produkt-, prosess og teknologiområdene. Kun gjennom nye strukturer og et tett samarbeid mellom de ulike interesseorganisasjonene som jobber for en fornybar fremtid, vil vi ha muligheter for å bli nok synlige i energi- og miljødebatten til å ha en viktig rolle i morgendagens fornybare Norge. Jeg vil ønske Nobio lykke til i årene som kommer, og har stor tro på at flere og flere etter hvert vil se på bioenergien som den beste, billigste og raskeste løsningen for klimautfordringene og en fornybar fremtid. Nobio vil gjerne høre lesernes mening om organisasjonens struktur og arbeid. Kommenter gjerne denne artikkelen på Nobios nettsider, JUSKURS KJØP OG SALG AV BIOVARME 10. september, Oslo Kurset gir en grundig innføring i de rettslige forhold knyttet til salg av varme til offentlige og private kunder, herunder risikostyring og risikofordeling i kontraktsforholdet. Særlige regler gjelder for offentlige oppdragsgivere ved kjøp av varme, herunder krav til anskaffelsesprosess og utvelgelse av leverandør. I «Veien til Biovarme» har Nobio utarbeidet standardmaler for bruk. Disse vil bli gjennomgått. Målgruppen for kurset er leverandører og innkjøpere av varme i privat og offentlig virksomhet. Hovedmomenter for kurset Kjøp og salg av biovarme - Risikofordeling i kontraktsforholdet Et samarbeid mellom - Salg til offentlige kunder og forholdet til anskaffelsesregelverket - Innføring og bruk av standardmaler for salg av varme Kl i Bygdøy allé 2 (gamle Hydro-bygget) Foredragsholdere er advokatene Espen Bakken og Merete Kristensen, Arntzen de Besche Advokatfirma. Mer informasjon og online påmelding på Nobios hjemmeside, BioEnergi 03/13 5

6 Portrettet Vil ha ny bioenergistrategi Som eneste parti har Høyre programfestet at det bør utarbeides en ny bioenergistrategi. Partiets miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup vil gjerne forklare hvorfor det er nødvendig. Tekst: Johs. Bjørndal Tegning: Knut Høihjelle Fordi økt bruk av bioenergi både er et viktig klimatiltak og god næringsutvikling. Det er god høyrepolitikk å ta naturressursene i bruk for å skape verdier. Og det er et stort potensiale i skogen både for verdiskaping og karbonbinding. Skogens rolle er undervurdert i klimapolitikken, både som karbonbinder og leverandør av klimanøytral energi. Vi ønsker økt fokus på det og er klare på at skogens verdi er størst om den brukes, ikke om den råtner på rot. Men det viser seg jo at selv ikke massiv investeringsstøtte har vært tilstrekkelig til å gjøre bioenergi til noen lønnsom virksomhet i Norge. Kan vi virkelig forvente at en ny regjering vil øke den offentlige innsatsen ytterligere? Vi snakker ikke om permanente støtteordninger, men om at nye næringer trenger hjertestartere. Det kan være i form av avgiftsfritak, etableringsstøtte og ikke minst mer bevisst bruk av offentlige innkjøp. Der det offentlige går foran og etablerer en etterspørsel med et visst volum kan det skapes det grunnlag for produksjon som også er konkurransedyktig i markedet. Målet er jo å etablere produksjon av for eksempel biodrivstoff eller pellets som står på egne bein. Men vi må akseptere at dette tar noe tid. Derfor vil vi arbeide for mer forutsigbare rammebetingelser. Biodieselsaken er jo et skoleeksempel på hvordan det ikke skal gjøres, bare måneder etter at statsråden åpnet et nytt anlegg med brask og bram treffes vedtak som stenger dørene igjen. En ny regjering vil legge stor vekt på å gi næringslivet bedre og mer forutsigbare betingelser. Vi vil dessuten øke avkastningen fra miljøteknologifondet fra 2 til 4%, dette vil gi 2000 millioner kroner tilgjengelig hvert år for utvikling av miljøvennlig teknologi. Men heller ikke en borgerlig regjering kan vel garantere avgiftsfritak på alle typer biodrivstoff i all framtid? Nei, det kan ingen ansvarlige politikere gjøre. Men dagens regjering har sagt at avgiften på fornybare drivstoff skal vurderes igjen i Dette gir i realiteten bare forutsigbare rammer i to år, noe som selvsagt er altfor lite til å kunne ta investeringsbeslutninger. Vi har foreslått å forlenge avgiftsfritaket til Regjeringen varslet at det såkalte innblandingspåbudet skulle trappes opp fra 3,5 til 5%, men da proposisjonen ble lagt fram var dette «glemt». Vil Høyre ta initiativ til at en slik opptrapping kan komme likevel? EU s fornybardirektiv krever 10 % fornybart drivstoff innen 2020 og dette kan gjennomføres på flere måter. Det er viktig at det vi blander inn faktisk er karbonnøytralt og ikke framstilles på en måte som går på bekostning av matproduksjon eller bidrar til økte klimautslipp. En annen vei er jo å øke omsetningen av 100% biodrivstoff eller satse mer på elbiler. Sannsynligvis vil en kombinasjon av løsninger være nødvendig for å innfri målene. Bioenergien i Norge konkurrerer i mange tilfeller med el. Det er vel ikke særlig sannsynlig at en regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet vil øke elavgiften? Nei, det kommer ikke til å skje. Derimot kommer vi til å se nøye på hvordan den elektriske kraften brukes. Det ser ut til at vi nå går inn i en ganske lang periode med kraftoverskudd. Men ingen er tjent med at strømprisen faller til bunns. Utfasingen av fossil oppvarming innen 2020 vil føre til noe økt strømforbruk i form av varmepumper. Men viktigere er det at vi vil styrke overføringsnettet til utlandet. Her har dagens olje- og energiminister redusert ambisjonene fra 7000 til 3000 MW, vi vil helt klart ha dette opp igjen. I Europa pågår nå en kraftig utbygging av fornybar energi i form av sol og vind. Denne produksjonen er naturligvis væravhengig og dessuten vanskelig å lagre. Målet må være at den norske vannkraften kan fungere som nord- Europas batteri, men det er langt fram dit. Jeg synes for øvrig at bioenergibransjen bør være litt mer forsiktig med å snakke ned strøm. Jeg har selv en varmepumpe basert på jordvarme, den yter 4 kw for hver kw som puttes inn. Ingen skal fortelle meg at dette er en dårlig løsning og at jeg burde brukt pellets i stedet. I arbeidet med å begrense bruken av fossile energikilder er det absolutt rom for begge deler. Jeg tror for øvrig at det vedtatte forbudet mot fossil oppvarming fra 2020 vil skape et betydelig marked for bioolje, som jo kan tas i bruk med små konverteringskostnader for husholdninger som allerede har oljefyr. Her må bransjen kjenne sin besøkelsestid. Nikolai Astrup er 35 år, har sittet på Stortinget siden 2009 og ble i fjor valgt som leder i Oslo Høyre. Han sitter i energi- og miljøkomitèen og har markert seg som partiets miljøpolitiske talsmann. Nå har han tatt en liten pause fra stortingssesjonens hektiske innspurt for å møte Bioenergi. Hvordan er det egentlig å være stortingsrepresentant i opposisjon i perioder med flertallsregjering? Det er ganske frustrerende, siden alt vi foreslår blir stemt ned, selv forslag som regjeringen er enig i blir nedstemt. Ofte blir de da senere foreslått av regjeringen selv, gjerne da presentert som «satsinger». Men slik fungerer demokratiet og det må vi finne oss i, det er uansett spennende og utrolig lærerikt å sitte på Stortinget. Og så er vi jo her fordi vi ønsker å påvirke samfunnet i 6 BioEnergi 03/13

7 BioEnergi 03/13 7

8 Portrettet den retningen vi mener er riktig. Jeg håper jo muligheten for det blir bedre til høsten. Hva med den mye omtalte todelingen av norsk økonomi, med en oljesektor som går så det suser og en fastlandsindustri som får stadig større problemer. Det er vel ikke Høyres politikk å bremse oljeaktiviteten? Vi har påpekt denne todelingen lenge og vi stemte for regjeringens forslag om å flytte noe skattebelastning fra fastlandsindustrien over på oljesektoren. Men det er langt fra nok og det som definitivt er vår politikk og som vi kommer til å sette i gang med umiddelbart om vi kommer i regjering er å redusere beskatningen på arbeidende kapital, som er fordoblet siden Det er helt feil å betale formueskatt for traktorer og industribygg uansett om man tjener penger der eller ikke. Vi vil trappe ned formueskatten og etter hvert fjerne den helt. I første omgang vil vi halvere satsen og øke bunnfradraget til 25 millioner kroner. Da vil alle små og mellomstore bedrifter slippe denne belastningen samtidig som vi unngår at de rikeste blir nullskatteytere. Høyre har vel tradisjonelt hatt mer omsorg for de selvstendig næringsdrivende enn for miljøet. Men du mener sikkert at folk som er opptatt av miljøet også trygt kan stemme på partiet? Ja, som miljøpolitisk talsmann føler jeg det som mitt ansvar at Høyre har en ambisiøs og forpliktende miljøpolitikk. Og det har vi. Gjennom to klimaforlik har vi nå presset regjeringen til å skjerpe klimapolitikken betydelig. Høyre tok også initiativet til Norges internasjonale skogsatsing i Også innenfor klassisk naturvern er vi ambisiøse. Vi vil ha fortgang i opprydning av miljøgifter i norske fjorder og havner og vi vil som nevnt ha mer penger til frivillig skogvern. Det er god konservativ politikk å forvalte ressursene slik at de kommer framtidige generasjoner til gode. Dette perspektivet gjelder ikke minst klodens naturressurser. Sjur Lindebrække (Høyre-formann , red.anm.) fremhevet allerede på 60-tallet at miljøvern er et område der konservativ politikk virkelig kommer til sin rett. Og det er vel ingen som Nikolai Astrup er formann i Oslo Høyre og synes en av hovedstadens største kvaliteter er «å kunne leve et urbant liv i naturen». Foto: nyebilder.no påstår at Børge Brende gjorde noen dårlig jobb som miljøvernminister. Det er vel ikke utenkelig å følge i hans fotspor? Du er nok fullt klar over at slikt ikke er opp til meg å avgjøre. Kan vi virkelig regne med at en ny borgerlig regjering vil føre en mer ambisiøs klimapolitikk enn den rødgrønne har gjort? Ja. Regjeringen har lagt fram to klimameldinger, begge ble slaktet av miljøbevegelsen fordi de var lite konkrete og forpliktende. Vi har bidratt til kraftige forbedringer i klimaforlikene i 2007 og Selv Fremskrittspartiet har større ambisjoner enn regjeringen. Og det som er vedtatt i klimaforlikene er heller ikke fulgt opp. Vi venter fortsatt på strategien for biogass, på nye støtteordninger for utfasing av fyring med fossil olje og på styrking av forskningssentrene for miljøvennlig energi. Det er rett og slett for lite samsvar mellom det som sies om alvoret i klimautfordringene og det som faktisk blir gjort. Høyre har også programfestet at partiet vil styrke arbeidet med frivillig vern av skog. Det er vel dårlig klimapolitikk å la mer skog råtne på rot? Vern er virkemiddelet der hvor spesielle naturverdier og rikt biologisk mangfold trenger beskyttelse. Som du vet er vi nå i en situasjon der mange skogeiere har tilbudt gode arealer for vern, men bevilgningene har vært for små til å gjennomføre det. Vi ønsker å øke innsatsen for å ta unna dette tragisk store etterslepet. Skogbruket er i en vanskelig situasjon og jeg skjønner godt at tilbudet av areal for frivillig vern øker. Vi bør bruke denne situasjonen til å få ryddet opp, verne det som trenger vern og gi bedre mulighet for å drive det som ikke skal vernes. Nikolai Astrup forteller at alle med hans etternavn er i slekt, de er etterkommere etter den danske fogden Niels Astrup som innvandret fra Danmark til Vestlandet på 1600-tallet. Mange av hans etterkommere ble prester, forteller Astrup. Men en ble altså maler, Nikolai Astrups navnebror er bestefarens tremenning. Jeg har arvet navnet, men ikke et snev av de kunstneriske evnene, sier han muntert. Dagens Nikolai Astrup har ikke vokst opp i Jølster, men derimot på beste vestkant i Oslo, rett ved inngangen til Sørkedalen og dermed Nordmarka. Da unge Astrup hadde trådt ut av barneskoene gikk han et par år på skole i Sveits og studerte deretter politikk i London. Fra 2001 til 2008 var han redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva. Som politiker har han foruten på miljø markert seg som en ivrig EU-tilhenger og forkjemper for alternative behandlingsmetoder for tunge heroinmisbrukere. Privat er han nettopp blitt tobarnsfar, yngstemann er bare tre måneder. Jeg er altfor lite hjemme, men nå er det heldigvis snart ferie, sier han. Men ferien blir ikke veldig lang, allerede fra midten av juli er det fullt kjør fram til valget 9. september, som Astrup håper og tror vil resultere i regjeringsskifte. 8 BioEnergi 03/13

9 Stortingsvalg Hva sier partiene? Bioenergistrategien regjeringen la fram i 2008 har en målsetning om 28 TWh bioenergi til energiformål innen Dagens nivå er ca. 17 TWh og det er dermed langt igjen. Det ble lovet effektive virkemidler for biodrivstoff og bruk av bioenergi. I dag rapporterer bransjen at virkemidlene ikke er tilstrekkelige for å nå målene. Magasinet Bioenergi har stilt følgende spørsmål til partiene i anledning Stortingsvalget: 1. Bioenergi er en sentral del av et fremtidig fornybart energisystem hvor behov et for energifleksibilitet vil bli større. Bioenergi er også en viktig del av den grønne verdikjeden og er en del av verdiskapningen basert på biomasse. I dag er denne verdikjeden under kraftig press. Støtter dere Bioenergistrategiens målsetning om 28 TWh i 2020 og hvilke tiltak vil dere i så fall foreslå for at målsetningen nås? AP 1) Regjeringens bioenergistrategi setter et mål på 14 TWh innen For å nå dette målet gir vi støtte gjennom Enova, Trebasert Innovasjonsprogram og bioenergiprogrammet. Bioenergiprogrammet har siden oppstarten gitt støtte til en produksjonskapasitet tilsvarende 208 GWh, og budjsettet er økt fra 22 millioner kroner i 2005 til 55 millioner i Envoa har i perioden 2001 til 2011 støttet prosjekter som til sammen gir 5,5 TWh levert varme fra bioenergi og avfall. Vi har også styrket forskninginnsatsen på området blant annet gjennom opprettelsen av et Forskningssenter for miljøvennlig energiteknologi innen området bioenergi. FRP 1) FrP vil stimulere til en mer fleksibel energiforsyning, hvor Norge blir mindre sårbar for variasjoner i nedbør og temperatur. Store norske skogsressurser tilsier at bioenergi bør være en viktig del av vår energiforsyning. FrP mener energipolitikken primært bør legge til grunn en teknologinøytral tilnærming, og er derfor skeptisk til å sette konkrete måltall for den enkelte energiteknologi. Vi vil gjennom generelle rammer som avskrivningsregler og infrastrukturutbygging stimulere utbygging av både fornybar kraft og varme. FrP vil samtidig stimulere til god bruk av bioenergi i fjernvarmemarkedet, samt en bedre utvikling av nærvarmessektoren. H 1) Høyre vil utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi som vil sikre et langt høyere nivå på bioenergi og biogass enn i dag. Viktige tiltak for å sikre økt bruk av bioenergi vil være avgiftsomlegging og støtte gjennom klimateknologifondet. KRF 1) Ja. Se KrFs forslag til tiltak i svarene til spm 2-5. MDG 1) Vi ønsker å øke bruken av biomasse for energiformål vesentlig, samtidig som det er viktig for oss å se dette i sammenheng med karbonlagring i skogen, naturmangfold og matproduksjon. Vi trenger derfor å utrede potensialet bedre før vi kan komme med et konkret mål. Vi vil: - Utrede hvor mye trevirke fra ny hogst det er ønskelig å bruke til energiformål. - Etablere et eget program for økt produksjon og bruk av biogass og utnytting hogstavfall som energiressurs. - Øke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjødsel vesentlig. - Støtte produksjon av biogass og utbygging av infrastruktur for levering av raffinert biogass til busstransport. - Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon. - Doble støtten til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME), som også omfatter sentre som forsker på bioenergi. SP 1) Den rødgrønne regjeringen har satt et mål på om 14 twh ny bioenergi innen Vi har brukt, og vil fortsatt bruke, et mangfold av virkemidler rettet mot hele verdikjeden for å realisere målet. Senterpartiet vil gi investeringsstøtte til varme- og bioenergi og fortsette utbyggingen av fjernvarme og gi støtte til flisproduksjon. SV 1) Ja, SV vil øke fra dagens ca. 17 TWh til minst 28 TWh innen For å nå målet vil vi både skru opp avgiftene på all fossil energibruk stadig kraftigere. Vi må også innføre bedre støtteordninger til så vel næringsutvikling som eiere av boliger og bygg. Reguleringer som forbud mot fossil fyring fra 2020 og krav om lavutslippsbygg i 2015 og nær nullutslippsbygg i 2020 er også viktig for å nå målet. Målene må følges opp med gode forskrifter og konkrete planer som mobiliserer til innsats. V 1) Ja, venstre støtter Bioenergistrategiens målsetning. For å nå disse målene vil Venstre utarbeide en nasjonal strategi for produksjon av biogass og øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. Venstre vil øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg. Fra 2020 vil Venstre at alle nybygg for storfe og svinehold skal planlegges og bygges for biogassproduksjon og fra samme tid skal 30 % av husdyrgjødselen gå til biogassproduksjon. Venstre vil også gjeninnføre avgiftsfritaket for biodiesel. 2. Norge har et unikt ressursgrunnlag for bærekraftig produksjon av 2. generasjons biodrivstoff fra skogen. Avinor viser i dag interesse for å tilrettelegge for bruk av biodrivstoff i luftfarten. Skal dette være økonomisk gjennomførbart forutsetter det at dette skjer i et samspill med annen biodrivstoffproduksjon. Hva vil dere gjøre for å lage stabile rammebetingelser i framtiden for produsenter av 2.generasjons biodrivstoff? AP 2) Vi vil fortsette forskningsinnsatsen på området. Gjennom tiltakspakkene for skogsindustrien har vi også støttet en slik utvikling. Vi vil fortsette økningen i omsettingskravet for biodrivstoff så framt bærekraftskriteriene er gode. FRP 2) FrP vil stimulere til bruk av alternativt drivstoff, og mener regjeringens vingling i avgiftspolitikken har medført tillitsbrudd mellom myndigheter og investorer/grundere. FrP vil fortsette å BioEnergi 03/13 9

10 Stortingsvalg Fremskrittspartiet jobbe for at miljøvennlig drivstoff har avgiftsfordeler i markedet, samt stimulere ytterligere til Forskning og utvikling gjennom ordninger som Grønt teknologifond og Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi. H 2) Høyre vil ha en forutsigbar omlegging av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som gjør det mer lønnsomt å velge biodrivstoff, samt biler som kan bruke disse. Høyre gikk mot innføringen av veibruksavgift for biodiesel. Høyre vil dessuten trappe opp bevilgningene til miljøteknologifondet og legge til grunn samme avkastning som for Statens pensjonsfond utland. Det vil gjøre nesten dobbelt så store beløp tilgjengelig for støtte til klimavennlige teknologier, blant annet teknologi for 2. generasjons biodrivstoff, enn det regjeringen legger opp til. KRF 2) KrF mener biodrivstoff er en veldig god løsning for å redusere klimagassutslippene fra mobile kilder, og da i særdeleshet fly, tungtrafikk og skipsfart. Så lenge biodrivstoff er dyrere å produsere enn fossile alternativer, er det behov for politiske reguleringer og insentiver for å introdusere biodrivstoff i markedet, i alle fall i en overgangsperiode. KrF vil øke omsetningspåbudet for biodrivstoff, videreføre avgiftsfritaket for alternative drivstoff frem til 2020, etablere gode støtteordninger for utvikling og produksjon av 2. generasjons biodrivstoff, gjennomgå bil og drivstoffavgiftene med formål å gjøre miljøvennlige løsninger mer lønnsomme, og stille strengere krav til valg av klimavennlige løsninger i offentlige virksomheter og offentlige anbud. MDG 2) Vi vil føre en næringspolitikk som aktivt fremmer de sektorene og teknologiene vi mener er gunstige for samfunnet, og fornybar energi kommer innunder disse. Da det så lang ikke finnes andre karbonnøytrale alternative drivstoff for flytrafikk enn biodrivstoff, er det naturlig for oss å fremme produksjonen av dette. SP 2) Senterpartiet har programfestet at vi vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, annengenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi. Derfor ser vi på virkemidler som spenner fra investeringsstøtte i forbindelse med realisering av større produksjonsanlegg, for å få annengenerasjons biodrivstoff fra pilot til industri. Vi ser også innblandingspåbudet som en viktig virkemiddel, for å sikre et stabilt marked. SV 2) Vi vil ta flere politiske grep. Når det tas nye steg i den grønne omleggingen av drivstoffavgiftene, vil SV ha langsiktige fordeler for 2. generasjons biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftkriterier. Det statlige klima- og energifondet som nå trappes opp fra 35 til 50 mrd. kroner, skal også bidra til å bygge ut fullskala produksjonskjeder som bør ha stor betydning for produsenter av 2. generasjons drivstoff basert på vårt grønne gull skogressursene. V 2) Venstre vil øke bevilgningene til ny teknologi for å fremme 2. generasjons biodrivstoff blant annet gjennom å styrke Enovas støtteordninger for bioenergi og biogass og vil forenkle mulighetene for bygging av biovarmeanlegg som tilleggsnæring på landbrukseiendommer finansiert med egen tømmerkapital. 3. I klimameldingen heter det at omsetningspåbudet for biodrivstoff skal økes til 5% når det foreligger tilfredsstillende bærekraftskriterier og deretter en videre økning mot 10% fram mot Hva vil dere gjøre for å bidra til at denne målsetningen oppnås? AP 3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærkraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5 %. FRP 3) Fremskrittspartiet vil stimulere til økt bruk av sertifisert, bærekraftig biodrivstoff gjennom avgiftslette. Det er ikke et selvstendig mål om størst mulig biodrivstoffbruk uavhengig av hvor drivstoffet kommer fra. Samtidig vil FrP bidra til å utvikle nye markeder for norsk tømmer. FrPs tilnærming her er langsiktig, hvor målet er forskning for utvikling av flytende drivstoff fra treforedlingsindustrien. Når slik produksjon foreligger på en kostnadseffektiv måte vil vi vurdere å støtte omsetningspåbud. H 3) Høyre vil støtte en overgang til en mer miljøvennlig bilpark og mer klimavennlige drivstoff gjennom en avgiftsomlegging som vil gjøre blant annet biodrivstoff relativt sett billigere enn fossile drivstoff gjennom økt vekt på CO 2 i avgiftsgrunnlaget. Høyre mener at det må bli mer lønnsomt å velge biler med lave eller ingen netto CO 2 -utslipp og klimanøytrale drivstoff. KRF 3) KrF er svært kritisk til regjeringens politikk for alternative drivstoff og biodrivstoff de siste åtte årene. Stadig endring av rammevilkår og mangel på forutsigbarhet har sparket beina under de fleste forsøk på å produsere biodrivstoff i Norge, og den varslede biogasstrategien ligger fortsatt på vent. Innføringen av halv veibruksavgift på biodrivstoff hadde fatale konsekvenser for flere produsenter. KrF har nylig fremmet forslag i Stortinget om å videreføre dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020, å gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene med formål å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, å innføre krav om at alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2022, og å innføre krav om at alle nye kommunale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer går på CO 2 -fritt eller CO 2 -nøytralt drivstoff innen utgangen av KrF mener omsetnings påbudet for biodrivstoff snarest bør økes til 5 prosent. MDG 3) Vi vil øke etterspørselen etter biodrivstoff, gjennom å legge om til økt bruk av blant annet biogass i kollektivtransporten, og innføre en støtteordning for omlegging til mer miljøvennlige drivstoff i skip, ferger og fiskeflåten. Vi vil at staten skal bidra med den nødvendige støtten til ombygging og infrastruktur for å få dette til. Samtidig vil vi gjøre flere tiltak for å redusere lønnsomheten av fossile drivstoff. Vi vil blant annet prøve ut et system der prisen på fossile drivstoff økes, og inntektene fra dette fordeles jevnt til hele befolkningen, et såkalt fee and dividendsystem. Dette vil øke prisen på fossile drivstoff, til fordel for alternativene strøm, hydrogen og biodrivstoff. SP 3) Vi er opptatt av å få et internasjonalt rammeverk som sikrer at biodrivstoffet som importeres og brukes i Norge, er etisk produsert, og gir reelle klimakutt. Derfor følger vi utviklingen av bærekraftskriteriene tett. Vi er opptatt av å få et rammeverk som ikke går på bekostning av matproduksjon, som ikke fortrenger sankere fra landet de har levd av, og 10 BioEnergi 03/13

11 Stortingsvalg som ikke går på bekostning av biodiversitet og regnskog. Dette er en forutsetning for å øke innblandingen. SV 3) SV vil trappe opp til 5% når vi er trygge nok på bærekraftkriteriene. Og vi skal videre opp til 10% innen 2020, både gjennom å øke andelen til lavinnblanding og ta i bruk høyinnblandet drivstoff og biogass i stor skala. V 3) For å sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for bioenergi vil Venstre øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til 10% innen 2020, og har fremmet forslag om dette på Stortinget. 4. Det gis vesentlig høyere tilskudd til ny fornybar kraftproduksjon som er innlemmet i sertifikatmarkedet enn til varmemarkedet. En måte å kompensere for dette på kan være å innføre en innmatingstariff til varmemarkedet. Dette er gjennomført med suksess i blant annet Tyskland. Er dette et forslag dere kan støtte? AP 4) Vi vil legge til rette for utvikling av fjernvarme i Norge. Det gjøres gjennom planretningslinjer og reguleringen av fjernvarmesektoren. Regjeringen er i gang med en gjennomgang av reguleringen av fjernvarmebransjen. Vi ser ikke behovet i dag for en ny støtteordning for denne sektoren. FRP 4) Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle ulike teknologier i samme marked, slik at de beste prosjektene vinner frem. FrP er åpne for å diskutere ulike måter hvor varmemarkedet kan få sin form for stimulans tilsvarende det kraftsektoren har gjennom et grønt sertifikatmarked. Hvilken løsning man til slutt velger blir en pragmatisk sak. H 4) Det er et forslag Høyre vil vurdere. KRF 4) KrF har ikke tatt stilling til spørsmålet om innmatingstariff i varmemarkedet, men vi avviser ikke at det kan være et aktuelt virkemiddel. MDG 4) Dette er ikke tatt stilling til i vårt program, men er i god overensstemmelse med vår politikk. Det er derfor et interessant tiltak som vi ønsker å se nærmere på. SP 4) Senterpartiet vil bruke et mangfold av virkemidler for å satse på bioenergi og annen fornybar energi. Ved valg av virkemiddel er det viktig at de skal være tilstrekkelige for å utløse utbygging, ikke nødvendigvis at de er like uavhengig av energitype. Vi har valgt to ulike virkemiddelapparat for varme og fornybar elektrisitetsproduksjon. Det er ikke planer om innføre en ny ordning nå. SV 4) SV har programfestet bedre støtteordninger for grønn varme, og om innmatingstariff er den beste veien til målet, så gjør vi det. V 4) Venstre har foreslått et særskilt program under Enova for å kompensere i denne forskjellsbehandlingen, og dette er derfor et forsalg som Venstre vil vurdere. 5. I klimaforliket er det enighet om utfasing av bruk av fossil fyringsolje til oppvarming innen Hvilke tiltak vil dere foreslå for å sikre at denne utfasingen gjennomføres etter planen? AP 5) Enova har etablert nye varmeprogrammer som bidrar til konvertering av oljekjeler til fornybar energi. Allerede i klimameldingen, St.meld. nr. 34 ( ) foreslo regjeringen å forby oljekjeler i nye bygg og å vurdere et forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg. I klimaforliket fra 2011 ble det vedtatt å forby bruk av fossil olje til grunnlast i bygninger. Fra 1. juli 2010 ble det innført krav om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygninger større enn 500 kvadratmeter skal baseres på andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Bestemmelsen ble gjennomført i Kommunal- og regionaldepartementets tekniske forskrift.en del av strategien var å styrke forskningen på området, blant annet er det opprettet et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen feltet bioenergi. FRP 5) Fremskrittspartiet er skeptisk til forbud mot oljefyring, fordi de representerte en del av helheten i vår energiinfrastruktur. CO 2 -messig er oljefyring mindre skadelig enn import av tysk kullkraft. FrPs løsning var å stimulere til bruk av biobasert fyringsolje. Nå som en utfasing er vedtatt, mener vi det viktig å sørge for gode støtteordninger til de som må skifte ut oljefyren. På et generelt nivå, er FrP tilhengere av å bruke gulrot fremfor pisk, for eksempel ønsker vi å gi skatteincentiver til ENØK-tiltak. H 5)Høyre vil sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygg innen 2018 og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, øke mineraloljeavgiften og gi husholdningene gode støtteordninger for overgang til mer miljøvennlig oppvarming KRF 5) KrF mener man må komme raskt i gang med tiltak dersom utfasingen skal gå etter planen. Enovas nye støtteordning til utskifting av oljekjel med et fornybart alternativ er en god start. I tillegg til dette må avgiften på fyringsolje økes gradvis i kommende statsbudsjetter. MDG 5) Vi ønsker en rekke tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp, noe som blant annet innebærer å sørge for at fossil fyringsolje fases ut. Vi ønsker at energirådgivningstjenesten fra Enova skal være gratis og desentralisert, slik at alle kan få hjelp til å bytte til andre varmekilder. SP 5) I klimameldingen varslet regjeringen at det skal innføres forbud med oljefyr innen Å gjøre forbudet godt kjent er et virkemiddel i seg selv, det gir alle som pusser opp eller investerer i nye energiløsninger muligheten til å velge å bytte ut oljefyren sin i tide. Samtidig har vi innført Enova-støtte for å bytte ut oljefyren med fornybar oppvarming. SV 5) Vi vil gradvis øke CO 2 -avgiften på all fossil energibruk. Enova har nå lansert støtteordninger for utskifting av oljefyr. Muligens må den økes ytterligere for å fremme overgang til for eks. pelletsovn eller grønn fjernvarme. Samtidig må vi gjennom krav og insentiver sørge for at «alle blir med» i spleiselaget når infrastruktur for fjernvarme og lokale fleksible energisystemer bygges ut. V 5) Venstre vil forby fossil oppvarming fra 2020 og utfase fossil oppvarming i offentlig bygg innen Venstre vil også øke avgiften på fyringsolje i påvente av forbudet. BioEnergi 03/13 11

12 Stortingsvalg Hva er viktig for næringa? Magasinet Bioenergi har spurt noen av aktørene i bioenerginæringa om hvilke rammebetingelser de mener er viktigst for bransjen. Her følger svar fra to av dem. Einar Stuve, Oplandske Bioenergi AS: Øk forbruksavgiften på strøm for enkelte sektorer Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at klimautfordringen er en av vår tids største trusler. Alle stortingspartiene er enige om at bioenergi er en del av den fornybare fremtiden. Den største utfordringen som bioenergibransjen står overfor er lave elpriser. Billig elkraft fører til tap for mange fjernvarmeleverandører der det er konsesjon og energiloven regulerer pris til kunde. Oplandske sine kunder er i liten grad knyttet opp mot energiloven, men kundene blir ikke fornøyd dersom bioenergi ikke er konkurransedyktig på pris. Nye prosjekter realiseres ikke dersom elkraft prises lavt. Oplandske ble utkonkurrert av et lokalt e-verk etter å ha prosjektert og utviklet et konsept for prosessdamp til ei mølle kombinert med leveranse av varme til kommunale brukere. Det lokale E-verket gikk til mølla og garantere en meget lav kraftpris i fem år. Dette førte til at kunden som ønsket å benytte prosessdamp fra flis fortsetter med elkraft. Vi bygger nå et rent biovarme anlegg der, og det vil ikke bli aktuelt å tilby prosessdamp om fem år basert på flis. Økonomien i dette prosjektet lå i å kunne bygge et stort, integrert anlegg for begge kundene. Norsk vannkraft er en fantastisk ressurs som det er riktig å utnytte. Vannkraft er en høyverdig energikilde som ikke bør brukes til stasjonær oppvarming. Hvilke tiltak kan politikerne så gjennomføre for å unngå et vedvarende press på strømprisen? Et tiltak som gir umiddelbar effekt er å øke forbruksavgiften på strøm. En slik avgiftsøkning kan i stor grad målrettes mot de sektorer som tåler en avgiftsøkning og skjerme sektorer eller grupper innen en sektor som er sensitive for økte kostnader. Dersom kostnaden ved å bruke elkraft øker, vil samfunnet øke sine investeringer i energieffektivisering og øke etterspørselen etter alternativ oppvarming som biovarme. Kraftforbruket vil gå ned på grunn av mindre etterspørsel når avgiftsnivå øker. I tillegg vil vi få stadig ny produksjonskapasitet inn i elkraftmarkedet på grunn av grønne sertifikater og økt årsproduksjon på grunn av et våtere klima. Dette vil føre til lav spotpris. Dette er imidlertid ikke et problem men en mulighet nasjonen Norge kan utnytte. Vi har allerede en kraftkrevende industri som kan utnytte vår vannkraft til industriprosesser verden er avhengig av og som alternativt drives med strøm produsert på fossile energibærere. Kraftkrevende industri kan øke sin produksjon dersom rammebetingelsene legges til rette. Norsk olje og gassnæring bruker store mengder elkraft produsert lokalt på plattformene med ineffektive generatorer. CO 2 -utslippene fra denne sektoren er skyhøye. Der det er praktisk mulig bør det stilles krav om elektrifisering av nye felt, alternativt kan alle i bransjen ilegges CO 2 -avgift som bidrar til å elektrifisere nye utbygginger. Videre bør det satses på å bygge overføringskapasitet slik at norsk elkraft kan bidra til å stabilisere vind og solkraft i Norden og på kontinentet. Det mangler ikke på alternative bruksområder for elkraft fra fornybar energi. Etter en gjennomgang av alle partiprogrammene er det kun De grønne som sier at de vil øke forbruksavgiften på strøm. Det er tverrpolitisk enighet om de store målene i klimapolitikken, men de aller fleste peker på positive virkemiddel som økt forskning eller investeringstilskudd. Det er ingen av de større partiene som tør være så konkrete at de nevner forbruksavgiften. En avgift som vil føre til høyere energipris og dermed øke insentivet for både energieffektivisering og mer bruk av andre fornybare energikilder som biovarme der det er mulig. De politiske partiene bør utfordres på hvorfor de ikke bruker forbruksavgiften på strøm som et virkemiddel i klimapolitikken. 12 BioEnergi 03/13

13 Stortingsvalg Ole Lauglo, Nord Energi AS: Trenger ny prisnedskrivingsordning Hele bioenergibransjen sliter med å komme opp i anstendig marsjfart, det vil si å oppnå kritisk volum ift. kostnadseffektiv og lønnsom drift. Årsaken til dette er kort fortalt at elektrisk kraft fortsatt er for billig her på berget. Den lave kraftprisen gjør at konvertering fra panelovner til vannbåren varme går tregt. Og den vrir konkurransen fra bioenergiløsninger til varmepumper. Noe av bakgrunnen for de lave kraftprisene de siste to årene er lavkonjunkturen som rir Europa. Den får ikke norske myndigheter gjort stort med, alene. Men myndighetene har så visst bidratt kraftig til å senke kraftprisene, de også: Det norsksvenske sertifikatsystemet for produksjon av ny, fornybar elektrisk kraft, gjør at det kommer store mengder ny vindkraft inn på markedet, særlig på svensk side av kjølen. Og markedets lov er enkel: Når tilbudet stiger, går prisen ned. Det var neppe myndighetenes intensjon, men faktum er at el-sertifikatene bidrar sterkt negativt til bioenergiens videre utvikling! Bioenergibransjen har pekt på denne sammenhengen i lang tid, og nå er det på tide at også myndighetene ser den. Avtalen med svenskene om el-sertifikatordningen lar seg neppe reforhandle, men den må kompenseres gjennom en ny, løpende og langsiktig prisnedskrivingsordning for fornybar varmeproduksjon! Kommer dette på plass, vil de spede støtteordningene som fins i dag (driftsstøtte til flisproduksjon og en viss investeringsstøtte til etablering av nye bioenergianlegg) kunne fases ut. Men inntil videre er det tvingende nødvendig at disse beholdes og styrkes. Den siste endringen i investeringsstøtteordningen for nærvarmeanlegg er dessverre et eksempel på det motsatte: Enova har nylig redusert diskonteringsrenta i sin tilskuddsberegningsmodell fra 8% til 4,8%. Årsaken er oppgitt å være at dette er den gjennomsnittlige oppnådde kapitalavkastningen i varmebransjen. Endringen fører til at investeringsstøtten til nye nærvarmeanlegg blir sterkt redusert, og i mange tilfeller faller bort. Vi antar at alle, herunder både myndighetene og bransjen selv, raskt kan bli enige om at en så lav avkastning som under 5% ikke er bærekraftig i lengden. Ingen vil over tid hive penger inn i en bransje som er preget av stor risiko, og som ikke kaster mer av seg enn det. Men hva gjør en? Jo, en bruker altså den lave historiske inntjeninga i bransjen til å senke støttenivået. Hva oppnår en da, mon tro? Sjølsagt at framtidig inntjening går ytterligere ned. Og hva skjer da med veksttakten? La oss være ærlige og slå fast at de erklærte målene for ny fornybar varmeproduksjon innen 2020 nås IKKE med dagens kombinasjon av energipriser og støtteordninger. Langt ifra! Dersom myndighetene mener at energiomlegging og klimapolitikk er mindre viktig nå enn da målene ble satt, får en være ærlige på det og senke målene! Hvis en mener at dette er minst like viktig og gyldig i dag, må en tilpasse gjeldende støtteordninger og etablere nye prisnedskrivingsordninger slik at målene faktisk KAN nås! COWI tilbyr helhetlige løsninger innen bioenergi COWI er et stort rådgivende ingeniørselskap som blant annet tilbyr tjenester innen bioenergi. Vi har spesialkompetanse innen biobrensel, fremstilling av biodrivstoff samt styring og gjennomføring av bioenergiprosjekter. Ta kontakt med oss - Vi forteller gjerne mer. BioEnergi 03/13 13

3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%.

3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%. HVA SIER PARTIENE? Bioenergistrategien regjeringen la fram i 2008 har en målsetning om 28 TWh bioenergi til energiformål innen 2020. Dagens nivå er ca. 17 TWh og det er dermed langt igjen. Det ble lovet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer