Budsjett 2007 og Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2007 og Økonomiplan Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 1 av 63

2 1 Rådmannen sitt framlegg til vedtak Rådmannen sine kommentarar Samfunn Kommuneplanen, Rammer Prosessar Forventningar Styringsmodell for Kvam herad Drift og prioriteringar Nøkkeltal og tenester KOSTRA Disponert til tenesteproduksjon Administrasjon og informasjon Barnehage Skule Pleie- og omsorgstenesta Barnevern Sosialtenesta Kommunehelse: Bustader Plan- og oppmåling: Kultur og næring Brann Kommunale vegar Vatn, avlaup og renovasjon Kyrkje Brukarar Medarbeidarar Tilsette Medarbeidararundersøking Helse, miljø og sikkerheit (HMS) Ytre miljø Interne prosessar Sakshandsaming Kvalitetssystem Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Forvaltning, drift og vedlikehald Spesielle tema Innføring av skuleprosjektet driftsverknader Mottak av flyktningar Eigedomsskatt Veg Park FDV- kostnader Økonomi Økonomisk hovudoversikt Kvam herad Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringar Finansiell utvikling Budsjettskjema investering Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 2 av 63

3 4.1.7 Prosjekt - økonomiplanperioden Prosjektrammer og forbruk Prosjektfinansiering Økonomisk oversikt Driftsprosjekt Økonomisk oversikt Investeringsprosjekt Vedlegg Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 3 av 63

4 Budsjettdokument Budsjett 2007 og Øk. Plan (dette dok.) Saksdokument Budsjett og økonomiplan med framlegg til vedtak for Budsjett 2007 og Økonomiplan Vedlegg (elektronisk) Budsjett med detaljar og kommentarar Budsjett 2007 og Økonomiplan Elektroniske arkivdokument og grunnlags materiell Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 4 av 63

5 1 Rådmannen sitt framlegg til vedtak. 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna med maksimalsatsane. 2. Skattemargin Avsetnad til skattemargin er 9 % 3. Eigedomsskatt Eigedomsskatt for 2007 vert utlikna med 7 promille av takstverdien, jfr. Lov nr. 29 av 6. juni Nye låneopptak for 2007 Rådmannen får fullmakt til å inngå avtalar om opptak av nye obligasjonslån, sertifikatlån eller andre lån til finansiering av prosjekt etter kvart som dei vert vedtekne, samt å avtala nærare lånetidspunkt og lånevilkår, og underteikne lånekontraktar. 5. Refinansiering Rådmannen får fullmakt til å inngå avtalar om refinansiering av eksisterande lån, til å inngå avtale om lånetidspunkt og lånevilkår, samt underteikne lånekontraktar. Refinansiering av eksisterande lån skal ikkje medføre endring i den reelle avdragsplanen. 6. Trekkrett I følgje vedteken plasseringsstrategi for Kvam herad vert det vedteke å søkje fylkesmannen om løyve til å oppretthalde trekkrett i kontosystemet til Kvam herad. Trekkretten for 2007 skal vera på inntil 15 mill.kr. 7. Godtgjersle til politikarar (jfr. Reglement for arbeidsvilkår) Godtgjersle til ordførar vert sett til kr.. pr. år med verknad frå Møtegodtgjerdsle for Satsane vert som i Delegeringsreglement Budsjettet for 2007 er definert gjennom obligatoriske hovudoversikter for drift og investering. Rådmannen får fullmakt til å fordela ramma i samsvar med intensjonen i underliggjande dokumentet og tabellar. Prosjekt vert vedtekne i særskilde tabellar. 9. Justering av prosjekt i tid. Rådmannen får fullmakt til å justera budsjetta for prosjekt i høve til endringar i tid. 10. Avgiftsbudsjett og gebyr Avgiftsbudsjett og kommunale gebyr vert vedteke i samsvar med føresetnader i eiga sak. 11. Sosialhjelpssatsar Satsar for økonomisk sosialhjelp vert auka med 5% i samsvar med statlege føringar i forslag til statsbudsjett Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 5 av 63

6 12. Driftsbudsjett i Driftsbudsjettet vert vedteke i samsvar med tabellen nedanfor og underliggjande tabellar. A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT, INKL. PROSJEKT DRIFTSINNTEKTER Bud 10 Bud 09 Bud 08 Bud 07 LN03 Brukarbetalingar LN04 Andre sals- og leigeinntekter LN05 Overføringar med krav til motyting LN06 Rammetilskot frå staten LN07 Andre statlege overføringar LN08 Andre overføringar LN09 Skatt på inntekt og formue LN10 Eigendomsskatt LN11 Andre direkte og indirekte skattar LN12 Sum driftsinntekter B DRIFTSUTGIFTER LN14 Lønsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp av varer og tenester som inngår i kommunal tenesteproduksjon LN17 Kjøp av tenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon LN18 Overføringar LN19 Avskrivingar LN20 Fordelte utgifter LN21 Sum driftsutgifter C LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT D=B-C EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER LN25 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak LN26 Mottekne avdrag på lån LN27 Sum eksterne finansinntekter E LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter LN31 Utlån LN32 Sum eksterne finansutgifter F LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner G=E-F LN35 Motpost avskrivingar LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT I AVSETNINGAR LN38 Bruk av tidligare års regnskapsmessige mindreforbruk LN39 Bruk av disposisjonsfond LN40 Bruk av bundne fond LN42 Sum bruk av avsetningar J LN44 Overført til investeringsrekneskapet LN46 Avsetningar disposisjonsfond LN47 Avsetningar til bundne fond LN49 Sum avsetningar K LN51 Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 6 av 63

7 13. Investeringsbudsjettet for Investeringsbudsjettet vert vedteke i samsvar med tabellen nedanfor og underliggjande tabellar. B. Investeringsbudsjett INVESTERINGSINNTEKTER Bud10 Bud09 Bud08 Bud07 LN03 Sal av driftsmidler og fast eiendom LN04 Andre salsinntekter LN05 Refusjonar LN06 Statlege overføringar LN07 Andre overføringar LN09 Sum inntekter L INVESTERINGSUTGIFTER LN11 Lønsutgifter LN12 Sosiale utgifter LN13 Varer og tenester i kommunal eigenproduksjon LN15 Overføringar LN16 Renteutgifter og omkostningar LN18 Sum utgifter M FINANSUTGIFTER LN19 Avdragsutgifter LN20 Utlån LN21 Kjøp av aksjer og andeler LN22 Avsetningar til ubundne investeringsfond LN23 Avsetningar til bundne fond LN25 Sum finanstransaksjonar N LN26 Finanseringsbehov O=M+N-L FINANSIERING LN28 Bruk av lån LN29 Motteke avdrag på utlån Bruk av tidlegare års overskot LN31 Overføringar frå driftsrekneskapet LN32 Bruk av disposisjonsfond LN33 Bruk av ubundne investeringsfond LN34 Bruk av bundne fond LN36 Sum finansiering R LN38 Udekka/udisponert Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 7 av 63

8 14. Prosjekt Prosjekt vert vedteke i samsvar tabellen under. Tekst T.o.m Bud 2007 Bud 2008 Bud 2009 Bud 2010 Sum prosjktramme P15062 Turistveg Hardanger, ny oppstart P15063 KU og plan for Hansvågen P19061 NAV - for- og etableringsprosjekt P19071 Jondalstunnelen P60051 Skytebane Norheimsund / Øystese P60074 Vegplan Sum aktive driftsprosjekt K15071 Kjøp Geodata-utstyr K15101 Tomteareal Hardanger Fartøyvern K37071 Kjøp sykesignal Strandebarm P13052 IT-prosjekt PLO P13062 Breiband, fase P13071 IT-investeringar P13081 IT-investeringar P13091 IT-investeringar P15054 Grustak Øystese - tilrettelegging P50012 Tusenårsstaden P60011 Trafikksikring - tiltak P60022 Bustadfelt Norheimsund P60055 Bårehus Øystese P60056 Ny barnehage i Øystese P60057 Strandebarm idrettspark P60058 Fornyingsplan bilar/utstyr Teknisk P60064 Kryss Vikøy/Hegrehaugen P60071 Utviding Tørvikbygd barnehage P60072 Holmsund - sanitæranlegg og utforming P60073 Utbetring vegar P60081 Investeringar i Trafikksikringsplan P61065 Asfaltering av vegar, rest P90053 Kvammaskulen IKT-løysingar Sum aktive investeringsprosjekt P90070 Kvammaskulen - Forprosjekt P90071 Kvam ungdomsskule P90072 Strandebarm skule P90073 Strandebarm nærings- og idrettspark P90074 Norheimsund barneskule P90075 Tørvikbygd skule P90076 Øystese barneskule P90077 Ålvik skule P90078 Kvammaskulen - reserve Sum aktive skuleprosjekt P60062 Veg og VA Straumen - Sandven Nord P61011 Kloakkledning Lid P61012 VA-utbygging i Kvam P61043 Vidareutbygging VA på kvamskogen P61061 Vassverk Oma P61063 Avløp Vikøy og sanitæranlegg P61064 Ringleidning Sandven P61071 Reservevassforsyning P61072 Vassleidning Torpe P61073 Ny pumpestasjon P5, Tolo P61074 Separering og vatn Sundsvik og Norheim P61075 Digitale teikn VA P61076 Overvåkingsanlegg P61081 Utsleppsanering Evjo, Øystese P61082 VA-anlegg mot Eikedalen P61083 Oppgradering vassverk Kvamskogen P61084 Høgdebasseng og trykkaukestasjon Torpe P61091 Felles slamavskiljar Vikøy P61092 Sanering VA NHS sentrum P61101 Kloakksanering Kvam Sum aktive VA-prosjekt Sum aktive prosjekt Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 8 av 63

9 2 Rådmannen sine kommentarar 2.1 SAMFUNN Kommuneplanen, Kvam herad vart i 2006 utnemnd til beste kulturkommune i Hordaland. Vi kan vera stolt over det rike frivillige kulturtilbodet vi har i kommunen, støtta av ein kommune med eit mangfaldig kulturtilbod for barn, vaksne og eldre. I tillegg har Fylkeskommunen bidrege sterkt ved at Kabuso i Øystese vart opna i januar I årsmeldinga for 2005 viste vi til at det er trong for å drøfta visjonen for Kvam herad, om å vera den beste nærings- og bukommunen i Hordaland. Administrasjonen har konkretisert oppgåva gjennom formuleringa å bli eit skapande og spennande Kvam. Vi er overbevist om at det først og fremst er vidare satsing på kultur- og næringsprosjekt som er vegen å gå for å nå fram til auka folketal i Kvam, i tillegg til å stimulera til bustadbygging på vedtekne bustadfelt. Like viktig er å leggja til rette for å korta reisetida til Bergen gjennom bygging av Hardangertunnelen og Arnatunnelen. Kommuneplanen sine strategiar vert lagt til grunn for dei ulike tenestene, men det er nødvendig å ta fatt i tekstdelen for å redusera tal strategiar og få klarare operative mål. Kvam er alt ein god kommune å bu i. I styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtenesta i kommunane utgjeve av Sosial- og helsedirektoratet viser samanlikningstala når det gjeld levekårsproblem at Kvam får ein score på 3,9 ( 4,0 sist ) på ein skala frå 1 til 10. Ein verdi på 1 viser låg grad av problem, 10 viser at kommunen har store problem. Snittet på landsbasis er 5,4, i kommunar med folketal snitt på 5,4 og snittet i Hordaland er 4,4. Det er gledeleg at Kvam siste året har ein liten nedgang i levekårsproblem. Kommunen har som mål å halda oppe så gode tenester at vi får like låg score for komande år. Særleg utfordring for Kvam herad i 2007 og framover er knytta til reduksjon i arbeidsplassar i Ålvik. Det kan få konsekvensar for busetnad og folketalsutvikling både i Ålvik og i resten av heradet, dersom desse ikkje vert erstatta med alternative arbeidsplassar. Målsettinga må vera å få etablert ei felles kommunal/fylkeskommunal/statleg satsing for å leggja til rette for alternative næringar/arbeidsplassar. I høve til regionalt utviklingsprogram vert det satsa på utviding av skipsverftet på Omastrand. Det vert arbeidt for visningslokalitet i Fyksesundet, samstundes som også nye artar innanfor fiske- oppdrett vert prøvd ut i Hardangerfjorden. Kvam herad har gjennomført reiselivsanalyse som konkluderer med at det er gode moglegheiter for vidare vekst. Det vert peika på Norheimsund som maritimt senter, RV 7 som turistveg, betre serveringsstader, utvikle Kvamskogen og arbeide med badeland i Øystese. Skal vi lukkast, må det interne samarbeidet i kommunen utviklast, og vi må saman finna ut kva som er den rette vegen å gå inn i framtida. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 9 av 63

10 Vi vil føreslå at det også i 2007 vert sett av 2,0 mill kr. til fond for kulturhus. Statlege føringar for dei ulike tenesteområda er skrive om i det interne budsjettframlegget for einingane. Ved gjennomgang av formuleringar i statsbudsjettet for 2007 finn vi at desse i stor grad er i samsvar med heradet sine eigen strategiar for å skapa den beste Nærings- og bukommunen i Hordaland Rammer Statsbudsjettet for 2007 fører ikkje vidare dei auka skatteinntektene kommunane har fått i Skatteøyret vert redusert frå 13,3% til 12,6% i 2007, dermed vert skatteauken i budsjett 2007 berre 2,1 % frå 2006, mot ein prisvekst på 3,4 %. Skatt og rammetilskot for Kvam er likevel samla auka frå 265,4 mill. kroner til 279,9 mill. kroner. Prisjusterar vi desse inntektene i 2006 til 2007, vert den prisjusterte summen 274,4 mill. kroner. Realauken er difor 5,5 mill. kroner. Det er eit øyremerka tilskot på 1,2 mill. (framandspråklege elevar) som er gått inn i rammetilskotet i Auken i frie midlar i 2007 er difor 4,3 mill. kroner. Det sentrale lønsoppgjeret for kommunalt tilsette i 2006 vart tydeleg høgare enn denne auken. Summen på skjønstilskotet er om lag det same som i Vi legg fram eit budsjett som ikkje legg opp til å gjennomføra annan driftsauke enn nødvendige justeringar på enkelte driftspostar. Viktigaste strategiske tiltaket er å tilby barnehageplass til alle som søkjer. Den statleg satsing på auka barnehageplassar vert delvis kompensert gjennom auka foreldrebetaling og eingongstilskot også til nye plassar i mellombels bygg. Vidare legg vi opp til å følgja statleg prioriteringar i Tiltak mot fattigdom og integrering og inkludering, gjennom å følgja statleg auke i normeringa av sosialhjelpssatsar. Vi føreslår også å ta imot auke i øyremerka tilskot for å betra psykiatritilbodet i kommunen. Kunnskapsløftet i grunnskulen og Kompetanseløftet 2015 (nytt) i pleie og omsorg kjem med eigne øyremerka tilskot. Eventuell auka arbeidsgjevarkostnad ved sjukefråvær er budsjettert med 0,6 mill kroner. Budsjettframlegget for 2007 viser eit netto overskot på 5,6 mill. når vi ser bort frå inntektene knytt til momskompensasjonsordninga og VAR. Overskotet kjem frå auka kraftinntekter og utbytte. Ei normal investering skal gje ein lågare momskompensasjon. Ser vi bort frå dei ekstra inntektene, legg administrasjonen fram eit budsjett i balanse, utan driftsoverskot. På sikt bør vi ha eit resultat på ca. 15 mill. i netto overskot for å sikra eigenfinansiering i investeringsbudsjetta. Vi føreslår difor at vi i åra legg opp til vidare effektiviseringar og stillingskutt på til saman 6 mill kroner (omlag 2 mill årleg). Dersom behandlinga av Statsbudsjettet gjev nye inntekter, bør desse gå til auka overskot og avsetjingar til investeringane som Kvam herad skal gjennomføra. Vi har i budsjettframlegget ikkje teke omsyn til nedgangen i folketalet i Kvam, men endringane tilseier diverre at inntektene våre vil gå ned. For 2007 er rammetilskotet basert på folketalet pr I løpet av 2007 vert rammetilskotet justert på grunnlag av det reelle folketalet pr Nedgangen vil slå fullt ut med redusert rammetilskotet for Dette vert ei utfordring i samband med 2. tertial Dermed må ein halda fram med innstrammingar. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 10 av 63

11 2.1.3 Prosessar Behov for større overskot i driftsbudsjettet kan vi berre nå gjennom auka inntekter eller reduserte utgifter. Det må difor vera eit politisk ansvar å vurdera å innføre eigedomsskatt for heile kommunen. Kvam har eit større potensiale enn andre kommunar på same storleiken pga. dei 2500 hyttene vi kan skattleggje, sjå eige pkt. Likevel er det først og fremst gjennom driftstilpassingar at vi kan påverka vår eigen økonomi. Difor meiner vi det er nødvendig å halda fram ei kontinuerleg vurdering av ledige stillingar, med tanke på om arbeidsoppgåvene kan prioriterast ned eller om andre stillingar / IKTutvikling kan effektivisera desse. Føresetnaden for skulestrukturendringa er reduksjon av 16 lærarårsverk. Gjennom nybygging av Busdalen barnehage og evt. utbetring/utbygging av andre barnehagar legg vi til grunn at vi har store nok avdelingar til å gjennomføra Skimodellen, som medfører ei effektivisering på ca. 15% ressursbruk ( frå 18 barn pr. 3 vaksne til 28 barn pr. 4 vaksne) Det statlege programmet om nye omsorgshender må vi først og fremst prøva nå gjennom å etablera fleire lærlingestillingar for helsefagarbeidarar, og å oppjustera kompetansen på våre tilsette. I forslaget til 2007-budsjettet er det diverre ikkje funne plass til fleire lærlingestillingar Forventningar Sentrale forventningar: Overordna strategi for offentlege forvaltning er å styrkja og vidareutvikla velferdssamfunnet. Dette skal gjerast gjennom å satsa på fellesskapsløysingar. Det skal leggjast vekt på å redusera skilnaden i velferd for kvar enkelt. Regjeringa vil at vi skal leggja vekt på: Brukarorientering Open forvaltning Effektivisering Kvalitet Medverknad Eksterne forventningar: Forventningane i lokalsamfunnet til auke i 2007-budsjettet er mykje mindre enn dei innspela kommunenen fekk etter Soria Moria Størst forventning har Hardanger Kunstskule, som ønskjer at kommunen skal etablera 5 etablerarstipend årleg, kvart på kroner. Eining for utvikling føreslår å bruka kr til 3 etablerarstipend (a kr ) ved å nytta tilgjengelege midlar i konsulentbudsjettet. Vidare er det kome ynskje frå Hardingtonar om ny scene i idrettshallen i Norheimsund (oml ), frå skulane i Øystese om ekstra skiljevegg ved idrettshallen i Øystese (oml ). Kyrkjeleg fellesråd forventar vidare arbeid med regulering og ferdigstilling av gravplassar og bårehus i Øystese. Ingenting av dette er budsjettert. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 11 av 63

12 Interne forventningar: Frå einingane er det kome fram mange ønskjemål. Mange av desse er tekne med i det interne budsjettet, men dei aller fleste av desse innspela til 2007-budsjettet kan ikkje følgjast opp med budsjettauke. Imidlertid er det fleire tiltak som vert etablert gjennom omdisponeringar, t.d. innføring av multidose i pleie- og omsorg, som vert finansiert gjennom andre reduksjonar og fast 80 %- stilling som logoped gjennom omdisponeringar av ekstramidlar i barnehage og spesialpedagogiske midlar i skule. Eigne (kommunale) behov som ikkje er teke med. Auka grunnbemanning i pleie- og omsorg/ 8 lærlingest.(årleg 1,2 mill. kroner) 2. halvår 2007 = 0,5 mill. kr Auka vaktberedskap i branntenesta: = 0,25 mill kr Vaktberedskap i FDV = 0,25 mill kr Opprusting av Heradsstyresalen, som vi vil prøva å finansiera gjennom interne omprioriteringar =0 Sum: =1 mill. kr vert spennande for Kvam. Utbygginga i eldreomsorga er avslutta. Skuleutbygginga startar. Får vi gjennomslag for tunnel og kabel under Kvamskogen? Klarer vi, med litt betra økonomiske rammer, å gjennomføre dei prosessar vi har sett i gang? Har vi magemål til å setje av pengar til framtidige investeringar og behov framfor å bruke dei her og no til gode eller mindre gode føremål? Lukke til! Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 12 av 63

13 2.2 STYRINGSMODELL FOR KVAM HERAD Strategisk styring av Kvam herad tek utgangspunkt i vedteken kommuneplan Figuren under viser samanhengen mellom visjonen Den beste nærings- og bukommune i Hordaland og følgjande strategiske tema: Profilera Kvam. Regionsenter midt i Hordaland Bli ein del av arbeidsmarknaden og kulturlivet i Bergen Modellen byggjer på Balansert Målstyring (BMS). Tema vert vurderte ut frå fem perspektiv; samfunn, brukarar, interne prosessar, medarbeidarar og økonomi. Å få til balanse og samanheng mellom alle desse perspektiva er Beste nærings og bukommunen i Hordaland Tema Samfunn Profilera Kvam Stolte innbyggjarar med felles identitet Regionsenter midt i Hordaland Gode levekår med spennande og varierte tilbod Bli ein del av arb.mark. og kulturliv i Bergen, med høve til etablering Godt utvikla infrastruktur - internt og eksternt Brukarar 24-timarskommunen Heilskapleg satsing på kultur, næringsutvikling og bustadpolitikk Interne prosessar Auka samspel og samhandling Kontinuerlig utvikling av IT og prosedyrar som gjer oss skapande og effektive Utvikla strategiske samarbeidsformer (Vinn-vinn) Bruka politisk påverknadsarbeid som effektiv arbeidsreiskap Medarbeidarar Frå dei-kultur til vi-kultur Auka engasjement og involvering - felles ansvar Systematisk kompetanseutvikling for å rekruttera og behalda kompetent personell Økonomi Sikra frie ressursar for å gjennomføra strategi Styrkja økonomisk planarbeid, styringogkontroll Konkurransedyktig levering målsetjinga med BMS. Kjerneverdiane er: Engasjement Kompetanse Integritet Samspel (EKIS) Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 13 av 63

14 Det er fokus på alle dei strategiske måla, og det er utarbeidd ein del hovudaktivitetar for å nå dei, m.a.: Utarbeida omdømmeplan for kommunen. Gjennomføra prosessar for å fremja samspel og samhandling, og for å integrera vedteke etisk reglement og kjerneverdiane i dagleg arbeid Gjennomføra nyetablering av bibliotekteneste i Ålvik og Strandebarm Gjennomføra strategisk kompetanseplan Integrera datasystem og byggja ut IKT-infrastrukturen. Byggja ut vassboren energi til offentlege og private bygg Avklara og utvikla tilbod som gjer Kvam spennande og attraktiv Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 14 av 63

15 3 Drift og prioriteringar 3.1 NØKKELTAL OG TENESTER Budsjettet, som er presenter her, er eit utdrag frå planlagde aktivitetar i Kvam herad i perioden Det ville vera alt for omfattande å presentera alle planlagde aktivitetar i perioden i eitt dokument. Rådmannen legg difor i tillegg fram det interne budsjettet i elektronisk form. Det gjev eit fyldigare og meir detaljert bilete av aktivitet innanfor kvar eining. Alle dokument er å finna på både på saksarkivet og i arkivet til eininga Økonomi og organisasjon. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gjev informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemder. Kommunane rapporterer til SSB som utarbeidar desse statistikkane årleg. Heile materialet ligg på I KOSTRA kan du finna skilnader mellom Kvam herad og andre kommunar, og variasjonar frå år til år. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 15 av 63

16 3.1.1 KOSTRA Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Tekstforklaring Kvam Gruppe 11 Gj.snitt Hordaland Norge Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,0 0,9 2,8 2,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,0 1,7 4,2 3,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 206,4 168,9 140,1 162,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 45,2 18,1 14,9 21,7 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto dr.utg. pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutg., eks. funk. 170, 180 og Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 76,8 76,0 73,6 76,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,4 6,4 6,1 5,7 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,9 9,2 8,3 8,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 13,0 8,8 8,7 8,8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 70,6 69,4 70,6 69,5 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 55,1 90,3 82,2 89,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,0 14,8 15,7 14,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,2 4,6 4,6 4,5 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 4,6 4,0 3,5 3,7 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 12,0 12,6 6,9 8,3 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,2 0,6 0,4 0,7 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 11,6 12,4 13,9 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 13,3 14,4 15,8 15,1 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Årverk, antall biblioteksutlån per årsverk i folkebibliotek Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 16 av 63

17 Forklaring til KOSTRA-tabellen Tabellen over er teke med som ein illustrasjon på nøkkeltal, prioritering, dekningsgrad og produktivitet for viktige område i Kvam samanlikna med referansegruppe 11, kommunar i Hordaland og landsgjennomsnittet. Gruppe 11 er kommunar med same storleik og inntektsgrunnlag som Kvam. Generelt vil vi gjera samanlikningar på alle KOSTRA-tal i tillegg til opplista måle-indikatorar på einingane (sjå tekst under kap. Disponert til tenesteproduksjon Mål ). Dette er historiske tal bygd på rekneskapen for I det interne budsjettet ligg overslag / budsjetterte KOSTRA-tal, tal som ikkje er historisk korrekte. Dette er tal rekna ut i einingane. Netto driftsutgifter pr. innbyggjar vil endra seg når følgjande tre faktorar endrar seg: reell driftsutgift, prisstigning (nominell utgift) og innbyggjartal. I Kvam sitt tilfelle har vi ein nedgang i folketalet, slik at dersom ikkje driftsutgiftene fylgjer denne nedgangen, vil dei stiga pr. innbyggjar. Dette er ein av dei store utfordringane til kommunen. Driftsutgifta kan endra seg som følgje av at drifta vert meir effektiv og av at temaet er høgare eller lågare prioritert. Nøkkeltal må difor analyserast nærare, og sjåast i samanheng for å finna ut om det er ei positiv eller negativ utvikling for tenesteproduksjonen. Utviklinga seier heller ikkje noko om opplevd kvalitet. Kva viser overordna KOSTRA-tal for Kvam herad? Stort sett bruker Kvam meir, pr innbyggjar, innan dei fleste tenester enn landsgjennomsnitt og samanlikningsgruppa vår (gr. 11). Dette gjeld bl.a. kommunehelse og skule. Pleie og omsorg er ressursbruken pr. brukar lågare. Det same gjeld barnehage. Dette fortel noko om interne politiske prioriteringar. KOSTRA viser at Kvam herad har stor lånegjeld pr. innbyggjar. Dette vil auka ytterlegare når Kvam herad gjennomfører skule-utbygginga. Effekten av ei eventuell rente-auke kan verta den største utfordringa for Kvam herad i åra som kjem. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 17 av 63

18 3.2 DISPONERT TIL TENESTEPRODUKSJON Tabellen under er budsjettskjema 1B og viser korleis kostnader og inntekter er fordelte på grupper av funksjonar, og på grunnlag av vanlege inndelingar av kommunal tenesteproduksjon. Kommentarane under er knytta til desse områda, og ikkje til den interne organiseringa med ulike einingar i Kvam herad. Tema (i 1000 kr) Brutto utg Inntekt 2007 Netto utg Endring frå 2006 Endring i % Mva inv Netto endring frå 2006 ekskl mva inv. Endring eksk. Mva inv i % Administrasjon og fellesutgifter ,5 % ,9 % Barnehager ,9 % ,5 % Skule ,6 % ,3 % Pleie- og omsorgstenesta ,7 % ,9 % Barnevern ,0 % ,0 % Sosialtenesta ,7 % ,7 % Kommunehelse ,5 % ,5 % Bustader ,5 % ,7 % Plan og oppmåling ,2 % ,9 % Kultur og næring ,8 % ,3 % Brann ,4 % ,4 % Kommunale vegar ,1 % ,3 % Vatn avlaup og renovasjon ,0 % ,0 % Kyrkje ,7 % ,7 % Finans, skatt og rammetilskot ,7 % ,7 % Sum budsjettert på tenesteområda ,7 % ,7 % Det er tatt med endring frå 2006 til 2007 både inkl. og eksl. momskompensasjon til investeringar (Mva. inv). Dette grunna store beløp i momskompensasjon, i samband med investeringar, som ikkje skal inngå i ordinær drift og at tabellen inkl. mva investering. ikkje vil gje eit rett bilde at driftsnivået. Den store auke på Kultur og næring skuldast lån til Jondalstunellen (Prosjekt - P19071) Administrasjon og informasjon Tenestene knytt til økonomi og organisasjon er i hovudsak intern tenesteproduksjon og er omtala under interne prosessar. Kor er vi? Kvam har som mål å vera ein føregangskommune når det gjeld, informasjon på nett ( 24- timarskommunen), bibliotekteneste, elektronisk dokumenthandtering og integrasjon av ulike Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 18 av 63

19 system. Å nå og halda denne posisjonen krev engasjement, kompetanse, miljø for samarbeid og utvikling og nok ressursar. I 2005 fekk delt 8.plass mellom kommunale nettsider, i si kvalitetskåring. Vi låg på 1. plass for kriteria knytt til nyttig innhald, men skora noko lågare på brukartilpassing og tilgjenge. Bibliotektenesta er eit satsingsområde i Kvam. Nyetablerte bibliotek i Norheimsund og Øystese fungerer som gode møteplassar. Innbyggjarane vert møtte av engasjerte og kunnskapsrike tilsette som motiverer til auka leselyst, og som kan rettleie og yta informasjon innan andre tenesteområde. Valperioden er første periode med politikarar på nett. Kvam er ein av dei første kommunane i landet som kasta seg ut i eit slikt prosjekt, og det har vore ein del prøving og feiling. Selsvoldutvalet / heradsstyret si evaluering av ordninga viser at det er rett satsing, men det ligg utfordringar når det gjeld opplæring / informasjon, innhald og funksjonalitet. Kor vil vi? Gjennom aktivt informasjonsarbeid vil vi skapa kunnskap om aktivitetane våre, og ha fokus på å byggja eit godt omdøme. Satstinga på bibliotek vert ført vidare. Det er viktig for innbyggjarane våre, og er med å byggja opp om vårt strategiske mål Stolte innbyggjarar med felles identitet. Prioriterte oppgåver i 2007 vert: Arbeida vidare med effektivisering av interne prosessar for å frigjera ressursar til effektiv sakshandsaming og kvalitet på tenestene. Utarbeida Omdømeplan og delta i prosjekt knytt til Kunsthøgskulen i Bergen Identitetsbygging i eit geografisk avgrensa område Etablera informasjonsskriv direkte distribuert til innbyggjarane i Kvam Nyetablering av bibliotek i Ålvik Arbeida for utvida opningstid ved biblioteka. Leggja til rette for fleire brukarorienterte tenester nærast mogeleg brukaren (nettet, kundemottak rådhuset og biblioteka) Halda vedlike og utvikla vidare Leggja til rette for, og gjennomføra kommunestyre- og fylkestingsvalet til beste for innbyggjarane våre. Mål for 2007: auke i besøkstreff på med minst 10% minst 1 ny interaktiv teneste på utlånsauke på Kvam folkebibliotek med minst 3% produsere fire utgåver av informasjonsskriv (papir/ fulldistribusjon) etablera nytt bibliotek i Ålvik innan 1. mars 2007 gjennomføra førehandsrøysting på biblioteka i Norheimsund, Øystese og Ålvik Barnehage Kor er vi? Barnehagetilbodet i Kvam er godt og stettar langt på veg dei krava lover og føresegner stiller til barnehagedrifta i ein kommune. Gode medarbeidarar på alle plan er viktigaste forklaringa. Full barnehagedekning er eit mål. Med nye avdelingar i drift hausten 2006 og planar om Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 19 av 63

20 ytterlegare nye plassar i 2007 skulle vi vera ganske nær målet. Regjeringa har lova at det i 2007 vil verta innført ei særskilt tilskottsordning til etablering av permanente plassar i mellombels lokale. Regjeringa tek sikte på å innføre lovfesta rett til barnehageplass frå 1. januar 2009, noko som truleg vil stilla nye krav til heradet. Likevel meiner rådmannen vi ligg godt an til å nå dei nasjonale målsetjingane. Det er serleg i Norheimsund og Øystese det har vore ventelister. Truleg må ein her etablera fleire plassar. Kor vil vi? Eininga har ikkje utarbeidd eigen barnehageplan. Utviklingstiltak og arbeid med fysisk tilrettelegging for fleire barnehageplassar og betre kvalitet på eksisterande bygg er omtala i internt budsjett. Årsplan for barnehagen er også gjengitt i internt budsjett. Arbeidet med å implementere endringane i barnehagelova og nyskapinga Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen vil prega planarbeidet og arbeidet med kompetanseutvikling for dei tilsette. Rådmannen meiner at styring etter balansert målstyring langt på veg gjer ein eigen barnehageplan overflødig. Dei viktigaste problemstillingane ein slik plan måtte ta opp, kjem fram i dei målkarta eininga har utarbeidd. (Årsplan / strategikart er lagt fram i den interne årsmeldinga.) Barnehage i Øystese er framleis i arbeid. Reguleringsarbeidet møtte problemstillingar som har teke tid. Anbodsmateriell vert klart like etter nyttår Med vanleg byggetid vil barnehagen kunna stå ferdig sommaren Andre barnehagar (avdelingar, mellombels plassar) har vorte oppretta hausten For å kunna tilby alle søkjarar barnehageplass i 2007 vil ein oppretta mellombels plassar også ved Tolomarka barnehage. Rådmannen gjer framlegg om rehabilitering av barnehagen i Tørvikbygd i perioden. Det må og vurderast om det er trong for vidare utbygging av mellombels, evt. permanente plassar i Norheimsund og Vikøy. Kompetanseutvikling skal framleis prioriterast innan eininga. Det vert lagt opp til interne opplæringstiltak med eigne og innleidde lærarkrefter. Arbeidet med BMS og IKT skal halda fram i Rekruttering av pedagogisk personale vil truleg verta utfordrande i nær framtid. Aktivt arbeid med kompetanseutvikling er med å gjera barnehagane i Kvam til attraktive og gode arbeidsplassar. IKT-barnehage er no kome i gang og frå oktober 2006 må føresette søkje om barnehageplass ved bruk av nettet. Dette set nye krav til dei tilsette. Målet er å få ei enklare sakshandsaming og betre oversikt over barn i barnehagane og på ventelista. Så langt er eininga nøgd. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 20 av 63

21 KOSTRA-tala syner at talet på barn i barnehagen er svært likt andre kommunar. Heradet nyttar ikkje meir pengar til ekstra ressursar enn normalt. Mål for 2007: Ingen ventelister Skule. Kor er vi? Grunnskulen i Kvam er ein veldriven skule prega av desentralisert struktur (små skular) og høg ressursbruk samanlikna med andre kommunar (Jfr. KOSTRA). Klassedelingsreglane gjer at nedgangen i elevtal ikkje har gitt tilsvarande nedgang i klassetal og dermed redusert ressursbruk. Kor vil vi? Budsjettåret 2006 vart ikkje så prega av fysisk bygningsarbeid i samband med Kvammaskulen 2007 som tenkt. I 2007 vert det annleis. Nybygginga til Kvam ungdomsskule reknar vi med skal vera i produksjon omlag 1.april 07. Det er i gang arbeid med å finna ordningar for undervisninga i anleggstida. Framdrifta for resten av skuleprosjektet vil verta som vedteke i 2. tertialrapport Eininga legg opp til same aktivitetsnivå som i Nye lærebøker i samsvar med Kunnskapsløftet ser ein for seg dels ved prioriteringar innan midlar til lærebøker og læremiddel, dels ved bruk av fondsmidlar. Elevane ved Fykse skule vert flytt til Øystese frå aug. 07. Innsparinga (oml. 240, heilårsverknad 536 ) er innarbeidd i budsjettet. Det er ikkje frå rådmannen lagt inn flytting av ungdomsskuleelevane frå Ålvik hausten Det ville i så fall gitt ei innsparing på 297 for budsjettåret (745 på årsbasis). Tilpassingar til ny arbeidstidsavtale i samband med tariffoppgjeret 2006, må skje i løpet av inneverande skuleår. PPT har no tilsette i alle stillingane. Ei stilling som kommunelogoped (80%) er finansiert felles av einingane for skule og barnehage. Kontoret skal hjelpa skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Arbeidet skal skje både systemretta og i høve til enkeltelevar. Saman med helsesystrene og barnevernet er PPT med i eit arbeid for betre samordning av tenester for barn og unge. Målet er å få til ei meir samla teneste der fagfolk kan jobba smidig, som er lett tilgjengeleg og som vert opplevd som eit lågterskeltilbod. Her er det tilsett ein prosjektleiar som skal avklara arbeidsfelt og prioritera tiltak for å finna nye arbeidsmetodar og vinkling på arbeidet. Kunnskapsløftet med nye læreplanar vart innført i grunnskulen for 1. til 9. trinn hausten Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 21 av 63

22 Den vedtekne kompetanseutviklingsplanen for Kvam omfattar både sider ved Kvammaskulen 2007 (pedagogiske drøftingar mellom dei nye framtidige personalgruppene) og Kunnskapsløftet det nye læreplanverket og utvikling av lokale læreplanar. IKT-prosjektet under Kvammaskulen 2007 vert ført vidare i Røynslene så langt er gode. Vi forventar full effekt av tiltaket i Ordninga med såkalla "superbrukarar" må førast vidare, men er flytta frå prosjektet over på driftsbudsjettet med i alt 30% stilling (tre personar med 10% kvar). Målsetjinga for IKT-prosjektet er: bruka Extens i planlegginga av neste skuleår. bruka It s learning i arbeidet med elevane Kulturskulen har hatt ein tydeleg vekst i I samband med 1. tertialrapport 2006 vart det gjort vedtak som skal dekka inn vidare vekst ut vårhalvåret -07. Rådmannen legg ikkje opp til ytterlegare vekst hausten Administrasjonstida for rektor er auka med 20%. Vaksenopplæringa gjev opplæring på grunnskulen sitt område. Ein vesentleg del av aktiviteten har vore knytt til norskopplæring m.m. for framandspråklege. Dersom det vert færre nye elevar, reknar ein med at inntektene går ned. (sjå eige avsnitt om flyktningar.) For den spesialpedagogiske opplæringa er det ikkje lagt opp til endringar. SFO - inga endring i tilbodet. Foreldrebetalinga vert prisjustert i Ingen endringar i minste brukartal. KOSTRA- tala syner at nedgangen i elevtal i grunnskulen framleis ikkje har gitt nedgang i klassetal og dermed ikkje tilsvarande nedgang i kostnader til grunnskulen. Målet må vera gjennom strukturendringar i økonomiplanperioden å komma meir på nivå med samanlikningstala i KOSTRA. Skuleskyssen held fram på same nivået som tidlegare. Skuleadministrasjonen saman med skulane må i 2007 førebu den endringa som følgjer av endra skulestruktur i 2008 og Målet er nye /endra ordningar i god tid før skulestart i august Arbeidet må starta i Ei god ordning for skyss av elevar frå Fykse må på plass før skulestart Mål for 2007: Gjennomføra medarbeidarundersøking i budsjettåret. Kunnskapsløftet ført vidare i 2007 i samsvar med nasjonale satsingar. Måla karakterutviklinga i kvammaskulen med tanke på forbetra resultat. Føra vidare arbeidet med IKT-prosjektet slik at det vert ein integrert del av skulekvardagen, for undervisning og administrasjon. Færre elevar per datamaskin Pleie- og omsorgstenesta Kor er vi? Pleie- og omsorgstenesta har gjennomført 1. driftsåret i nye bygg. Målet om einerom til alle vart nådd i Rehabiliteringsavdelinga vart utvida med 2 Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 22 av 63

23 senger. Vi har no 75 plassar i institusjon, 110 omsorgsbustader og 57 trygdebustader. I 2. tertial 2005 og i 2006-budsjettet fekk eininga tilført til saman 7 nye årsverk til å styrkja grunnbemanninga. Samla sett er difor innsparinga (frå opprinneleg 15,1 årsverk) redusert til 8,1 årsverk. I 2006 har det i ein overgangsperiode vore nytta mykje ekstra ressursar for å klara flytteprosessane og koma i normal drift i nye bygg. Ved inngangen til 2007 er føresetnaden at dette ekstra forbruket ikkje er med i den godkjende stillingsramma. I % av det totale netto driftsbudsjettet for Kvam, brukar vi om lag tilsvarande som andre kommunar i kommunegruppe/hordaland. Vi har lågare brutto driftsutgift pr. heimetenestebrukar og pr. plass i institusjon. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbyggjar over 67 år og 80 år er lågare enn i samanlikningskommunane og vi har færre mottakarar av heimetenester til innbyggjarar over 67 år (strengare kriteria), men nyttar meir enn andre kommunar til aktivisering, som er førebyggjande arbeid. Vi har innført elektronisk datafangst gjennom dataprogrammet Gerica. Vi har hatt eit svært positivt samarbeid med Høgskulen i Bergen om etter- og vidareutdanning av leiarar og ulike fagpersonar. Vi har hatt ei negativ utvikling i sjukefråværet med auke frå 10,4% til 11,1% når vi samanliknar 3. kvartala i 2005 og Kor vil vi? Vi vil framleis arbeida for mest mogleg effektiv ressursbruk. Budsjettåret 2007 skal nyttast til: Gjennomføra elektronisk turnusarbeid, - vikarformidling og datafangst til lønsregistrering Fordela tildelte ressursar likt mellom arbeidsgruppene Utvida bruk av personleg assistentordning i budsjettforslaget er lagt inn ein auke med 1,85 nye årsverk (føring i statsbudsjettet 2007). Å styrkja kompetansen til å bruka Gerica til betre registrering (ved å bruka IPLOS - individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) for sakshandsaming, vedtak og relevant statistikk for lokal og statleg planlegging. Vi vil styrkja kompetansen til å nytta våre elektroniske HMS- og faglege kvalitetssystem. Vi vil arbeida med å innføre nye skiftordningar, og redusera tal små stillingar. (jfr. HSTvedtak om fleksible arbeidstidsordningar, m.m.) Vi vil halda fram systematisk kompetanseutvikling av tilsette i tråd med strategisk kompetanseplan og ny statleg plan for Kompetanseløftet 2015 i pleie og omsorgstenesta. Vi vil systematisk arbeida for lågaste moglege sjukefråvær Mål for 2007: Vi vil gjennomføra ny brukar- og medarbeidarundersøking på slutten av 2006 og måla: - om vi har forbetra oss på informasjon, respektfull behandling og brukarmedverknad i høve til førre undersøking. - om medarbeidarundersøking viser at vi har nådd forbetringsmåla som er å koma opp på same nivå som landsgjennomsnittet. Halda handlingplanen for eldre sitt mål om lik (50 %/50%) ressursfordeling til heimetenester og institusjonsdrift. Auka ressursbruken til rehabilitering i tråd med vedteken Rehabiliteringsplan. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 23 av 63

24 Færre tilsette i små stillingar ved slutten av året. Talet på tilsette utan fagutdanning skal gå ned. Nedgang i sjukefråværet Barnevern Kor er vi? Vi tek del i KS sitt effektiviseringsnettverk, med sikte på å utvikla gode tenester til reduserte kostnader. Vi har høge kostnader i barnevernstenesta samanlikna med andre kommunar, men har hatt ei ønskt utvikling siste året med færre born under kommunal omsorg. Det er eit hovudmål å styrkja familiane som får tenester frå barnevernet til å gje omsorg i heimen. Prosjektperioden for Kvam Voss familiesenter går ut i august 2007, og framtidig organisering er under vurdering. Helse og velferd har sett i gang prosessar for å samordna tenestene for barn og unge. Dette involverer spesielt helsestasjon-/helsesøstertenesta, barnevern og PP-tenesta. (Jfr. omtale under skule / PPT) Eininga legg vekt på brukarmedverknad i utviklinga av tenestetilbodet. I 2006 er det gjennomført brukarundersøkingar og medarbeidarundersøkingar. Kor vil vi? Vi ønskjer gjennomføra nødvendige innsparingar utan at dette går ut over kvaliteten på tenestetilbodet. Målet for samordningsarbeidet i eininga er å få til ei meir samla teneste der fagfolk kan jobba smidig, er lett tilgjengeleg og tenesta vert opplevd som lågterskeltilbod. Brukarmedverkad er avgjerande for å få til endringar hjå barn og unge. Dette vert spesielt fokusert i barnevernet. Mål for 2007: Færre barn plassert i fosterheim / institusjon Etablera ein samarbeidsmodell som legg til rette for samarbeid i saker som gjeld born i risikosona, for å kvalitetssikra arbeidet i tråd med prosjekt barn og unge. Gjennom deltaking i Effektiviseringsnettverket oppnå reduserte kostnader i barnevernstenesta utan at kvaliteten på tenesta går ned. Oppnå betre resultat på brukar- og medarbeidarundersøkingar i tråd med dei konkrete satsingsområda for barnevernet i Kvam Sosialtenesta Kor er vi? Også i sosialtenesta tek vi del i KS sitt effektiviseringsnettverk, med sikte på å utvikla gode tenester til reduserte kostnader. Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 24 av 63

25 Vi har høgare kostnader i sosialtenesta og fleire langtidsmottakarar pr. innbyggjar samanlikna med dei andre kommunane i nettverket. Vi har prioritert tiltaksarbeid for å gjera stønadsmottakarar meir sjølvhjelpne. I Kvam er det utarbeidd ulike faglege planar for helse- og velferdstenesta i kommunen, og det er fokusert på å gjennomføra, evt. evaluera desse. I brukarundersøkinga frå 2006 var tilbakemeldingane svært gode på det personlege møte med brukarane ( respektfull behandling og pålitelegheit) og at tilsette tek brukarane med på råd. Lang ventetid og dårlege venterom var område som tenesta må betra seg på er første året ordninga med introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Sentralt for sosialkontoret er den komande samlokaliseringa med NAV (tidl. A-etat og trygdekontoret). Fokus til no har vore kultur- og kompetansebygging, men på bakgrunn av møte med fylkesdirektøren vert det no fremja sak om at etableringa skal skje i siste kvartal av Ein tek sikte på at samlokaliseringa omfattar tilsette som arbeider med økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgjeving, koordinering av arbeid med flyktningar, støttekontakt/avlastning, transportordninga for funksjonshemma, samt behandling og tiltaksarbeid for personar med rusproblem. Kor vil vi? Vi ønskjer gjennomføra nødvendige innsparingar utan at dette går ut over kvaliteten på tenestetilbodet. Fokus skal vera tiltaksarbeid (jfr. føremålet med NAV-etableringa) og gjeldsrådgjeving. Særleg viktig er det at introduksjonsprogrammet etter 2 år medfører at flyktningane vert integrert i arbeidslivet. I tråd med Rusmiddelplanen skal det leggjast vekt på å få eit breiare spekter av hjelpetiltaka for menneske med rusproblem. Brukarmedverknad skal utviklast, m.a. gjennom systematiske møte med brukarorganisasjonane for å få innspel om kva dei meiner er viktig arbeid for Kvam herad. Mål for 2007: Tiltaksarbeidet i sosialtenesta skal gjera fleire stønadsmottakar og flyktningar sjølvhjelpne. Eininga skal følgja opp fagleg planar og evaluera desse. Alle som har trong for og rett på tverrfagleg hjelpetilbod skal få tilbod og få utarbeidd/oppdatert individuell plan. Møte med brukarorganisasjonane to gonger i året. Brukarmedverknad skal vert opplevd betre gjennom involvering Kommunehelse: Kor er vi? Kvam har høge netto driftsutgifter til helseteneste pr. innbyggjar. Det inneber gode kurative lege- og fysioterpitenestester, men også med stor vekt på det førebyggjande helsearbeidet. Vi meiner dette er medverkande til at Kvam herad har gode måltall på indikatoren for levekårsproblem (låge verdiar, sjå innleiinga). Kvam herad Budsjett og økonomiplan Side 25 av 63