ÅRSPLAN FOR NYBERGSUND-, SØRE TRYSIL-, ØSTBY BARNEHAGER

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR NYBERGSUND-, SØRE TRYSIL-, ØSTBY BARNEHAGER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING Organisering og ansvarsfordeling 3 Barnegruppene 3 Personalet 3 Utgangspunkt for utarbeidelse av årsplan 4 Planlegging og dokumentasjon 4 Skriftlig informasjon 5 Annen aktuell informasjon 5 Taushetsplikt 5 PRAKTISK INFORMASJON Dagsrytmen 5 Bringing og henting 5 Fravær 6 Sykdom 6 Måltider 6 Bursdagsfeiring i barnehagen 6 Forsikring 6 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Lov om barnehager og rammeplanen 7 Oppvekstmodellen for Trysil kommune 7 Sosial kompetanse 8 Hjerteprogrammet- du er verdifull 8 Barns trivsel voksnes ansvar 8 Språkstimulering i barnehagene i Trysil kommune- et satsningsområde Leseplan for Trysil kommune 9 INNHOLD OG MÅL I NYBERGSUND-, SØRE TRYSIL- OG ØSTBY BARNEHAGER Omsorg 9 Lek 10 Læring 10 Sosial kompetanse 10 Språklig kompetanse 11 Barnehagen som kulturarena 12 Barns medvirkning 12 Fagområdene 12 Inndeling og organisering 14 Overgang mellom barnehage og skole 14 SAMARBEID Foreldresamarbeid 14 Samarbeidsutvalg 15 Samarbeid med helsestasjon 15 Samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 15 Samarbeid med barneverntjenesten 15 Tverrfaglig team 15 AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET Høst AKTIVITETSPLAN FOR BARNEHAGEÅRET Vår BARNEHAGERUTE

3 INNLEDNING Velkommen til et nytt barnehageår! Nybergsund barnehage tlf Søre Trysil barnehage mobil Østby barnehage mobil Organisering og ansvarsfordeling Det er felles styrer for Nybergsund-, Søre Trysil- og Østby barnehager. Det er styrer som har det overordnede pedagogiske og administrative ansvaret for barnehagene, men det er de pedagogiske lederne på den enkelte avdeling som har ansvar for det daglige pedagogiske arbeidet og samarbeid med barnas foreldre. Jfr barnehageloven med forskrifter og merknader Styrer har kontor på Nybergsund barnehage, men vil være jevnlig innom barnehagene i Søre Trysil og på Østby. Barnegruppene Fra 1. august 2014 er det: - 17 barn i Nybergsund barnehage, hvorav 1 barn under 3 år. - 9 barn i Søre Trysil barnehage, hvorav 2 barn under 3 år. -14 barn i Østby barnehage, hvorav 2 barn under 3 år. Siden det varier om barna har 3, 4 eller 5 dagers plass i barnehagen vil det være ulikt hvor mange og hvem som er i barnehagen de enkelte dagene. Personalet Styrer for Nybergsund-, Søre Trysil- og Østby barnehager; Ellen Berg Avdeling Nybergsund: pedagogisk leder; Anja Kristin Stenseth barne- og ungdomsarbeidere; Mona Brateggen og Kate Kristiansen assistenter; Marit Grønland lærling: Tore Nerli Avdeling Søre Trysil: pedagogisk leder; Tonje Iren Solvang barne- og ungdomsarbeider; Solvor Gjerdset og Kate Kristiansen assistent; Gerda te Walvaart. Avdeling Østby: pedagogisk ledere; Elin Ramberg og Bjørg Edith Enger barne- og ungdomsarbeider; Bea Bekkelund assistent; Gunn Enger 3

4 Utgangspunkt for utarbeidelse av årsplan Nybergsund-, Søre Trysil og Østby barnehager er som alle andre barnehager underlagt barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Trysil kommune har en egen oppvekstmodell som ble vedtatt mai I barnehagen foregår det en kontinuerlig vurderingsprosess som er med og danner grunnlag for videre planer. Vurderingen blir gjort av personalet i det daglige arbeidet i barnehagen ved å observere barnas trivsel og utvikling. Det blir også tatt hensyn til foreldrenes tilbakemeldinger; i hente- og bringe situasjoner ogforeldresamtaler. Med utgangspunkt i barnehageloven, rammeplan, oppvekstmodellen, vurderinger og tilbakemeldinger er det utarbeidet en felles årsplan for Nybergsund-, Søre Trysil- og Østby barnehager. Vi har også laget en aktivitetsplan (side 16 og 17) som gir en oversikt over tema, målsettinger, tiltak og aktiviteter i løpet av barnehageåret Barnehagens aktiviteter og tema knyttes ofte opp til årstidene. Vi har i barnehagen noen faste tradisjoner hvert år, en selvfølge her er jul og påske. Målet for aktivitetene er å skape glede og forventning hos barna i forkant, la barna få delta i forberedelsene og skape samhold i barnegruppa. Rammeplan gir rom for lokale tilpasninger i den enkelte barnehage. De daglige aktivitetene vil derfor ikke være like, men være tilpasset den enkelte barnegruppe. Det blir utarbeidet månedsplaner som beskriver innhold og aktiviteter i den enkelte barnehage. Planlegging og dokumentasjon Planlegging av barnehagens innhold blir gjort på planleggingsdager, personalmøter og pedagogiske ledermøter. I planene blir det tatt hensyn til observasjoner gjort av personalet, ønsker fra barn og foreldre, og barnehagens menneskelige og materielle ressurser. Barnehagens dokumentasjon er en synliggjøring av det som blir gjort i barnehagen. Arbeidet i våre barnehager blir dokumentert gjennom månedsbrev, foto-montasjer som henger i barnehagen, utstillinger, barnas permer og tavle/oppslag i garderobe. Det vil variere litt fra barnehage til barnehage hvordan og hvor mye dokumentasjonen som blir gjort. Dette både i forhold til personalets kapasitet, aktiviteter (rolige eller aktive perioder) og foreldrenes ønsker. Skriftlig informasjon I tillegg til årsplan så blir det sendt ut månedsplan der det blir gitt informasjon om planer for kommende måned. Denne blir sendt til alle foreldre på e-post. For beskjeder som er korte og gjelder alle så kan det bli satt opp lapp på ytterdør eller tavle i garderobe. Det vil ellers bli sendt ut aktuell informasjon ved behov. 4

5 Annen aktuell informasjon Det finnes også aktuell informasjon og dokumenter om barnehagene i Trysil på kommunens hjemmeside : barn og unge barnehage. «Lek gir læring» Barnehagene i Trysil skal sammen med barnehager i Sør-Østerdal og Våler i gang med et kvalitetsutviklingsprosjekt som heter «Lek gir læring». Prosjektet har oppstart august 2014 og avsluttes i august 2017, og omfatter ca 500 ansatte og ca 1800 barn. Prosjektets hovedmål er: «Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena». Prosjektet skal organiseres av det interkommunale barnehagenettverket og gjennomføres i den enkelte kommune og barnehage. Det vil komme mer informasjon om prosjektet etter hvert. Taushetsplikt Alle som utfører arbeid i barnehagen har taushetsplikt etter de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven 13 til 13 f. Taushetsplikten innebærer at medarbeiderne plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid får vite om noens personlige forhold. PRAKTISK INFORMASJON Dagsrytmen Dagsrytmen er en systematisering av barnehagehverdagen. Dagsrytmen varierer mellom rolige og mer aktive perioder, og mellom voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. De dager hvor vi er på tur eller driver med andre store oppgaver vil vi ikke følge dagsrytmen slavisk. Kl 0700 Barnehagen åpner Frilek Kl 0830 Frokost Frilek/organiserte aktiviteter Samlingsstund Ca kl 1130 Formiddagsmat Påkledning/utelek Ca kl 1500 Ettermiddagsmat Kl 1645 Barnehagen stenger Bringing og henting Barnehagens åpningstid er kl , bringing og henting skal forgå innenfor denne tiden. Gi oss beskjed dersom det er noen andre som skal hente barnet i barnehagen. Om morgen prøver vi så langt det er mulig å møte alle barn i garderoben, men det kan skje at personalet er opptatt med noen av barna som allerede har kommet, i slike tilfeller ber vi om at den som bringer barnet følger barnet inn. Ved henting på ettermiddagen kan det være hektisk særlig dersom flere blir hentet samtidig, forsikre deg om at personalet har registrert at du har hentet barnet ditt. 5

6 Fravær Er barnet sykt, skal ha en fridag eller kommer barnet i barnehagen senere enn kl 0930, vil vi ha beskjed om dette på grunn av aktiviteter og spontane turer. Sykdom Noen ganger vil du kanskje være i tvil om barnet ditt kan gå i barnehagen eller ikke? Barnet må ha god allmenntilstand dvs. normal appetitt, feberfri og ork til å være med i gruppefellesskapet både inne og ute! Det er utarbeidet en brosjyre (august 2011) Informasjon om barnehagens retningslinjer i forhold til barns helse og sykdom - som er ment å være til hjelp dersom man er usikker. Ring gjerne barnehagen og rådfør deg dersom du er i tvil. Måltider I barnehagen følger vi Sosial- og helsedirektoratet sine «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen». Vi ordner mat til formiddagsmaten, som oftest er dette brød med variert pålegg. Minst en dag annenhver uke lager vi varmmat der vi varierer mellom kjøtt, fisk, kylling og supper. Som tilbehør kan det være brød, poteter, ris, pasta og grønnsaker. I barnehagen har vi også barn med ulike matintoleranser/allergier som vi må ta hensyn til. Ved å bruke erstatninger og alternative ingredienser har vi som mål å lage tilsvarende mat så langt det er mulig til de som har allergier og intoleranse som til resten av barnegruppa. Barna får melk til alle måltider, i tillegg tilbys vann til noen av måltidene. Barna får frukt i etterkant av et av måltidene. Barna må ha med egen matpakke fra hjemme til frokost og ettermiddagsmat. Bursdagsfeiring i barnehagen Vi feirer barnas bursdag i barnehagen med bursdagskrone, sang og noe ekstra å spise. Barna får sjøl være med å bestemme hva de vil spise utfra en bursdagsmeny. Vi har vært bevisst på at det de kan velge mellom skal være sunnere ved blant annet å kunne tilby barna frukt og grønnsaker også i bursdagsmenyen. Forsikring Trysil kommune har tegnet forsikringer for skole- og barnehagebarn i Gjensidige forsikring. Dette er en ulykkesforsikring som dekker ulykkesskade dvs. skade på kroppen forårsaket ved en plutselig og uforutsett ytre fysisk begivenhet (ulykkestilfelle). Forsikringen gjelder i barnehagen i oppholdstiden, og på vei til og fra hjem og barnehage. 6

7 Lov om barnehager og rammeplanen OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Loven og rammeplanen gir oss mål og rammer til barnehagens innhold og oppgaver. Dette er altså våre arbeidsdokumenter, samtidig som de gir informasjon om barnehagens innhold til omgivelsene. Barnehagelovens 1 Formål er: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) Oppvekstmodellen for Trysil kommune Oppvekstmodellen for Trysil kommune skal legges til grunn for det byggende barne- og ungdomsarbeidet i kommunen. Alle virksomheter som arbeider med barn og unge skal ha oppvekstmodellen og dens mål inn i sine virksomhetsplaner. Overordnet målsetting: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. TRYSIL KOMMUNES OPPVEKSTMODELL Beskrivelse av tilrettelegging og tiltak vi gjør i barnehagen innenfor områdene i oppvekstmodellen er nærmere beskrevet i avsnittene om: lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena (side i årsplan) 7

8 Sosial kompetanse I løpet av høsten 2014 tar vi i bruk en ny «Rutinehåndbok for arbeid med sosial kompetanse i barnehagene i Trysil». Den inneholder en forebyggende del, og en del som sier noe om hva en gjør dersom problematferd og mobbing oppstår. I forebyggingen tar vi blant annet i bruk «Hjerteprogrammet» som et verktøy. HJERTEPROGRAMMET du er verdifull Hjerteprogrammet bygger på rammeplanens fagområder «Etikk, religion og filosofi» og «Nærmiljø og samfunn». Å være sosialt kompetent defineres som kunsten å omgås andre. Hjerteprogrammet skal prege alle dagene i barnehagen, men én dag i uka holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da har vi hjertesamling hvor vi setter fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan vi snakker til hverandre og hvem man er som person. Hjerteprogrammet deles inn i ferdigheter som er relatert til tre faser JEG, DU og VI. Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelsen i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv, og alle barna er nødvendige for helheten. Vi ønsker å gi barna positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale «kjøreregler» i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barns trivsel voksnes ansvar Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonene mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen uttrykker at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing og sier videre at sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. I arbeidet med å motvirke mobbing bruker de kommunale barnehagene i Trysil veilederen Barns trivsel voksnes ansvar» forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen, denne er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Oppvekstmodellen Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune omtaler også mobbing og at alle barn skal ha en venn; noen å snakke med, være sammen med og leke med. Dette er et satsningsområde for de kommunale barnehagene i Trysil kommune. 8

9 Språkstimulering i barnehagene i Trysil kommune - et satsningsområde : I desember 2009 ble det i drift- og forvaltningsutvalget sak 09/74 vedtatt at barnehagene skal satse spesielt på språkstimulering i perioden Denne perioden er snart over, men vi kommer fortsatt til å ha fokus på språkstimulering siden dette er en viktig del av «Leseplan for Trysil kommune» som gjelder både barnehage og skole. Leseplan for Trysil kommune Trysil kommune har utarbeidet en egen leseplan for barnehage og grunnskolen. Denne planen inneholder blant annet forslag på tiltak og aktiviteter som stimulerer språkopplæringen på barnehagebarn. INNHOLD OG MÅL I NYBERGSUND-, SØRE TRYSIL- OG ØSTBY BARNEHAGER Vi har laget oss en hovedmålsetning i barnehagen. Den lyder som følgende: Trygge og glade barn i lek og utvikling For å kunne nå denne målsettingen er vi avhengig av å bygge barnehagens innhold på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene i rammeplanen viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Vi vil i barnehagen gi barna varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter, i et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. 9

10 Lek Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Lek er barnets viktigste aktivitet og uttrykksform, og den har en fundamental betydning for en sunn personlighetsutvikling. Gjennom leken skaffer barna seg erfaringer og læring. I leken lærer de seg regler for samhandling og konfliktløsing, og de utvikler sosial handlingsdyktighet. Barna lærer å vise omsorg og toleranse for hverandre. Gjennom leken får de intellektuelle og sosiale utfordringer. Barn skal få tid til å være barn og leke både ute og inne. De må få tid til å sette i gang lek på eget initiativ, uorganisert fra voksnes side, og selv få bestemme innhold og lekens utvikling. Vi voksne skal tilrettelegge, inspirere og være støttende i barnas lek. Læring Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Vi skal i barnehagen styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene knyttes både til formelle og uformelle læringssituasjoner. Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) 10

11 Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Utvikling av sosiale ferdigheter skjer i lek, i samspillet mellom barn og voksne, i samspillet mellom barn, i rutinesituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. I alle disse situasjonene utvikles viktige egenskaper som empati, kreativitet, åpenhet, selvhevdelse og sosiale handlingsmåter. De voksne må være; oppmerksomme og nære, gode modeller og gi barna god tid til å kommunisere og samhandle. Vi må være tilstede slik at vi kan gi ros for ønsket handling, og eventuell korrigering på uønsket handling. Ved å variere mellom; organiserte og frie aktiviteter, små og store grupper og med å være i barnehagen og dra på turer, vil barna få varierte erfaringer og impulser både i og utenfor barnehagen. På denne måten gir vi barna forskjellige situasjoner de må forholde seg til, og dermed varierte arenaer for å styrke sin sosiale kompetanse. Sosial kompetanse vil alltid være en del av arbeidet vårt i barnehagen. Vår oppgave som voksne er å tilrettelegge og skape gode forutsetninger for at utviklingen av den sosiale kompetansen blir positiv. Vi ønsker å skape et mest mulig positivt sosialt miljø i barnehagen. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre, og vil også være med på å forebygge og stoppe mobbing. Forebygging av mobbing er også omtalt i årsplan på s 8 «Barns trivsel voksnes ansvar». Språklig kompetanse Førskolealder er en svært viktig periode for barnas språkutvikling. Språket hjelper barna til å etablere og opprettholde kontakt med andre barn og voksne, samtidig som det er et viktig redskap for tankevirksomheten. Det er derfor viktig at alle barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for seg selv. Gjennom aktiv bruk av språket fremmes barnets totale utvikling. Å tilegne seg lese- og skriveferdigheter er en langvarig prosess som starter lenge før den formelle skrive- og leseopplæringen. Et felles kjennetegn for tidlige lesere er at barna har fått mange og varierte erfaringer med skriftspråket i tidlig alder. Språk læres ved å bli brukt. Det er derfor svært viktig at vi legger til rette for et rikt språkmiljø i barnehagen både formelt og uformelt. Den daglige samtalen blir viktig. Vi voksne vil fokusere på å prate mye med barna, bruke språket aktivt i både dagligdagse gjøremål og organiserte aktiviteter. I samlingsstund legger vi spesielt til rette for bruk av språket; vi prater med hverandre, leser, synger og bruker rim og regler. Barna skal også møte skriftspråket i barnehagen. Dette gjør vi konkret ved at vi voksne involverer barna i situasjoner der vi skriver ned ting barna har sagt og gjort, og vi legger til rette for at de barna som har interesse av det skal få se og skrive bokstaver. 11

12 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4.ledd) I barnehageloven forstås kultur som; kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Vi vil i barnehagen formidle kultur gjennom bøker, sang & musikk og kreativ virksomhet. Vi vil i barnehagen legge til rette så barna får bruke sin fantasi, kreative tenking og skaperglede. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3 Barn rett til medvirkning) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personal og foreldre. Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd Det er i alt sju fagområder som dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Noen eksempler på hva fagområdene kan inneholde er; 1. Kommunikasjon, språk og tekst - videreutvikle begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd - barna skal få bruke språket sitt til å uttrykke følelser og ønsker, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. - lytte til lyder og rytme i språket og få kjennskap til symboler som tallsiffer og bokstaver. - bli kjent med bøker og sanger - se også i eget avsnitt om språklig kompetanse 12

13 2. Kropp, bevegelse og helse - få positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring - videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. - få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv året rundt - få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. 3. Kunst, kultur og kreativitet - la barna få bruke sin fantasi, kreativitet og skaperglede - la barna få uttrykke seg gjennom musikk, sang, dans og drama. 4. Natur, miljø og teknikk - oppleve glede ved å ferdes i naturen - få varierte opplevelser og aktiviteter året rundt 5. Etikk, religion og filosofi - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet - få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner 6. Nærmiljø og samfunn - bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet 7. Antall, rom og form - få oppleve gleden over å utforske og leke med tall, former og mønster. - få erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Fagområdene finner vi igjen i både formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehage hverdagen. Rammeplanen sier ikke noe om hvor dypt man skal gå inn i hvert av områdene, hver barnehage har derfor stor frihet til å velge sitt eget innhold, mål og arbeidsmåter. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. 13

14 Inndeling og organisering Det skjer mye med et barn i løpet av tida det går i barnehagen, og det er derfor viktig at hvert enkelt barn får oppgaver og utfordringer som er tilpasset den enkelte. I barnehagen benytter vi ofte aldersinndelte grupper i for eksempel samlinger, på temagrupper og på turer for at barna skal få et best mulig tilbud i forhold til alder og modenhet. Overgang mellom barnehage og skole Barna som går siste året i barnehagen har en egen førskolegruppe. I disse gruppene jobbes det blant annet med sosiale, språklige og motoriske ferdigheter. Det er utarbeidet en plan som heter «Overgang fra barnehage til grunnskole i Trysil» der hovedmålet er å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og skape en god overgang for alle barn i Trysil når de begynner på skolen. Det har blitt utarbeidet et hefte som heter «Dette er meg» som er en informasjon om skolestarteren, dette blir levert fra barnehage til skole etter at foreldrene har gitt samtykke til det. SAMARBEID Foreldresamarbeid Vi i barnehagen er her for barna deres, og for at barna skal få det beste ut av barnehageoppholdet, ser vi det som viktig at vi har et godt samarbeid med foreldrene. Barnehageloven understreker også at barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse med barnas hjem. Vi har som mål i barnehagen å gi foreldrene god informasjon og ha en åpen og trygg kommunikasjon. Vi ønsker også å gi foreldrene påvirkningsmuligheter i forhold til hva vi jobber med i barnehagen. Vi ønsker at vi hver morgen skal ta i mot hvert enkelt barn på en slik måte at det føler seg velkommen i barnehagen. Vi prøver så langt vi kan å møte hver enkelt i garderoben, men det kan skje at personalet er opptatt med barn som allerede har kommet, og ikke har mulighet til å komme ut i garderoben. Vi ønsker at foreldrene gir oss informasjon som kan være av betydning for barnets dag i barnehagen. Når barna blir hentet, er målet å fortelle litt om hvordan dagen har gått. Det er ikke alltid like mye tid til dette hvis flere barn blir hentet samtidig. Spør hvis det er noe dere lurer på Pedagogisk leder tilbyr to foreldresamtaler hvert barnehageår. Foreldresamtaler er en toveis samtale der pedagogisk leder og foreldre utveksler informasjon om barnet. I etterkant har pedagogisk leder ansvar for å informere resten av personalet om relevante opplysninger/informasjon som berører barnet og dets opphold i barnehagen. Vi har foreldremøte tidlig på høsten der det blir informert om barnehagen og hva vi jobber med, det vil bli vurdert underveis om det er behov for flere foreldremøter i løpet av barnehageåret. Vi ønsker at foreldrene tar kontakt med oss dersom de har saker de ønsker å ta opp, og at de kommer med innspill og kommentarer til det som blir sagt. 14

15 Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget består av; 2 foreldrerepresentanter, 2 representanter fra ansatte og 1 politisk valgt medlem. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. (Barnehageloven 4, og veileder for samarbeidsutvalgene ved kommunale barnehager i Trysil kommune av ) Samarbeid med helsestasjon Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Helsestasjon bidrar med råd og veiledning knyttet til barn og helse. Helsestasjonen gjennomfører 4 års kontroll i barnehagen. Helsesøster og fysioterapeut kommer til barnehagen for å gjøre aktiviteter sammen med barna. Helsesøster har også en egen samtale med foreldre. I etterkant av 4-års kontrollen får foreldrene en skriftlig tilbakemelding fra helsestasjon. Samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT kan gi råd og veiledning til personalet på generelt grunnlag. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Samarbeid med barneverntjenesten Alle ansatte i barnehager er i Barnhagelovens 22 pålagt opplysningsplikt til barnevernet. Barnevernets oppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Tverrfaglig team Barnehagestyrerne har flere tverrfaglige møter i løpet av barnehageåret sammen med personale fra helsestasjon, PPT og barneverntjenesten der aktuelle problemstillinger som berører barn i førskolealder kan drøftes. 15

16 Aktivitetsplan for høsten 2014 i Nybergsund, Søre Trysil og Østby barnehager August September Oktober November Desember Kommunale vedtak og føringer Sentral veiledere og retningslinjer som benyttes Hovedmålsetting Tema Fagområder i rammeplan som har ekstra fokus i temaperioden Målsettinger i temaperioden Aktiviteter og tiltak Meg og familien min Uke Brannvernuke uke 38 *Nærmiljø og samfunn *Kropp, bevegelse og helse *bli bedre kjent med hverandre *lære navn og betegnelser på familiemedlemmer (mor, far, bror, søster) *få kjennskap til begrepene eldre og yngre. *bli kjent med Eldar og Vanja i brannvernuka *snakke om familien *lage hus med bilder av barnet og familien *telling og sortering *hjerteprogrammet *bruke undervisningsopplegget «Eldar og Vanja» i brannvernopplæringen Oppvekstmodellen for Trysil kommune Kommunal leseplan for Trysil kommune Overgang fra barnehage til grunnskole i Trysil Håndbok for sosial kompetanse (klar i løpet av høsten 2014) Språk i barnehagen mye mer enn bare prat Barns trivsel- voksnes ansvar Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Trygge og glade barn i lek og utvikling Høsten uke Turer og mat ute *Natur, miljø og teknikk *Nærmiljø og samfunn *kropp, bevegelse og helse *se hva som skjer om høsten *bli kjent i nærmiljøet og naturen rundt oss *turer i skog og mark *plukke sopp og bær og lage noe av det *lage mat på bålet * samle naturmateriell og lage et naturbilde Foreldresamarbeid foreldremøte foreldresamtaler Alf Prøysen 100 år uke *Kommunikasjon, språk og tekst *Kunst, kultur og kreativitet *få kjennskap til Alf Prøysen, og noen av sangene og fortellingene han har skrevet *lytte til bøker *høre på sanger og lære noen av dem *dramatisering Advent og jul Uke *Etikk, religion og filosofi *Kunst, kultur og kreativitet *bli kjent med hvorfor vi feirer jul, og få delta på tradisjonelle juleaktiviteter *adventsstund *lage julegaver og julepynt *luciafeiring *nissefest *julegudstjenste *julesanger Gjennom hele året vil vi følge med på forandringer som skjer ute i naturen gjennom de forskjellige årstidene. Barna skal få mulighet til å bli nysgjerrige og undre seg over endringer som skjer i naturen i løpet av året. Det vil også være perioder der temaer overlapper hverandre fra en periode til en annen. Dette kommer fram av informasjon i månedsplaner og referater. 16

17 Aktivitetsplan for vår 2015 i Nybergsund, Søre Trysil og Østby barnehager Kommunale vedtak og føringer Sentrale veiledere og retningslinjer som benyttes Hovedmålsetting Tema Fagområder i rammeplan som har ekstra fokus i temaperioden Målsettinger i temaperioden Januar Februar Mars April Mai Juni Oppvekstmodellen for Trysil kommune Kommunal leseplan for Trysil kommune Overgang fra barnehage til grunnskole i Trysil Håndbok for sosial kompetanse (klar i løpet av høsten 2014) Antall, rom og form uke 2-5 Samer uke 4-6 * Antall, rom og form *Kunst kultur og kreativitet * lære om farger og former. *bli kjent med tall og enkle matematiske begreper *lære om mengder og størrelser *få kjennskap til samer og noe av deres kultur Språk i barnehagen mye mer enn bare prat Barns trivsel- voksnes ansvar Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Trygge og glade barn i lek og utvikling Kropp og bevegelse Uke 6-10 *Kropp bevegelse og helse *bli glade i å bevege seg/bruke kroppen *få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. *få mulighet til å videreutvikle kroppsbeherskel se, grov-, og finmotorikk. Påske uke *Kunst kultur og kreativitet *Etikk, religion og filosofi *bli kjent med påskehøytiden og tradisjoner Kunst og kultur uke15-18 *Kunst kultur og kreativitet * skal få bruke sin kreativitet *skal få mulighet til å prøve forskjellig formingsmat eriell Vår -det spirer og gror uke *Natur, miljø og teknikk. *Nærmiljø og samfunn *bli bedre kjent i nærmiljøet og naturen rundt oss *få kjennskap til og lære navn på de vanligste dyr-, fugle- og blomsterartene i barnehagens nærmiljø. Aktiviteter og tiltak * telling og antall *leke med form og mønster *sammenligne og sortere *finne likheter og ulikheter *bruke materiell og ha aktiviteter beskrevet i «aktiv læring» *markere den samiske nasjonaldagen 6.2 * røris *lek i snø *ski og aking * bruke materiell og ha aktiviteter beskrevet i «aktiv læring» *lese bøker *synge sanger *lage påskepynt *maling *forming med forskjellig materialer *ut på tur *fotografere *gjøre enkle forsøk * så frø *ringmerking av fugleunger Foreldresamarbeid foreldre samtaler sommeravslutning 17

18 TRYSIL KOMMUNE Barnehagene BARNEHAGERUTE 2014/2015 ( ) AUG SEPT OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUNI JULI Planleggingsdager torsdag 14. fredag 15. De som følger skoleruta: Oppstart mandag 19. Høstferie for de som følger skoleruta fredag 14. Siste dag for skoleruta mandag 22. Siste dag for helår tirsd.24. kl *) Fridager torsdag 1. Planleggingsdag Planleggingsdag fredag 2. Oppstart for alle: mandag 5. Vinter ferie for de som følger skole ruta Påskeferie 30. mars -6.april Stengt i fbm. påsken: Fridager: fredag 1. torsdag 14. Planleggingsdag fredag 15. Fridag: mandag 25. Siste dag for de som følger skolerute: fredag 19. Stengt uke 29, 30 og 31. *)Alle de kommunale barnehagene i Trysil har stengt 3 uker i juli, samt romjul og påskeuka. Administrasjonen er i sak PS 10/96 gitt fullmakt til å vurdere og eventuelt slå sammen barnehagedrift i høytider/ferier og andre perioder med få barn. 18