6. Prosedyrer og sikkerhets instrukser for laboratorier

Transkript

1 Prosedyrer og sikkerhetsinstrukser for laboratorier Kapittel 6 Dokument 1 Side 1 av 1 6. Prosedyrer og sikkerhets instrukser for laboratorier 6.1 Sikkerhetsinstruks for bygglaboratoriene 6.2 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene 6.3 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene 6.4 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriene 6.5 Sikkerhetsinstruks for bruk av radioaktive isotoper 6.6 Bruk av høyspentlaboratorium 6.7 Generelle sikkerhetsregler, maskiner 6.8 Sikkerhetsregler for bore- og fresemaskin 6.9 Sikkerhetsregler for boremaskin 6.10 Sikkerhetsregler for båndsag 6.11 Sikkerhetsregler for dreiebenk 6.12 Sikkerhetsregler for sveisebenk 6.13 Sikkerhetsregler for slipeutstyr 6.14 Kjemikalier; rutiner for anskaffelse, oppbevaring og avhending

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 1 av 9 HØGSKOLEN I NARVIK SIKKERHETSINSTRUKS FOR ELEKTROLABORATORIENE Alle studenter ved høgskolens elektrotekniske studieretninger plikter å være kjent med sikkerhetstiltak og generelle regler for bruk av elektrolaboratoriene. Før det gis adgang til laboratoriene må hver student skrive under på at han/hun har lest denne instruksen.

15 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 2 av 9 Innhold: VARSLING OG TILTAK VED BRANN... 3 VARSLING AV PERSONSKADE... 3 ORDENSREGLER... 4 FOREBYGGENDE TILTAK... 5 FAREMOMENTER VED ELEKTRISK STRØM... 6 FØRSTEHJELP VED PERSONSKADE GRUNNET ELEKTRISK STRØM GJENNOM KROPPEN... 7 BRUK AV HØYSPENNINGSLABORATORIET... 8 ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID... 8 Vedlegg: MUNN TIL MUNN METODEN... 9

16 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 3 av 9 VARSLING OG TILTAK VED BRANN Følgende skal gjøres dersom det oppstår brann (Se for øvrig branninstruks for HiN): - Utløs lokal brannalarm ved hjelp av oppsatte brannvarslere - Steng eventuelle åpne gasskraner - Varsle sentralbordet ved HiN (telefonnummer 9), eventuelt Brannvesenet (nødnummer (0)-110) - Lukk vinduer og dører - Sett vakter utenfor bygningen som kan veilede brannbiler (dersom Brannvesenet er varslet) - Begynn slukking hvis det er mulig - Benytt ikke heisen under rømming VARSLING AV PERSONSKADE Ved alvorlig skade på person skal det straks tilkalles lege, eventuelt ambulanse. Husk også å varsle sentralbordet ved HiN (telefonnummer 9)! Viktige telefonnummer: Øyeblikkelig hjelp: (0) 113 (medisinsk nødtelefon / ambulanse)

17 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 4 av 9 ORDENSREGLER Alle studenter må følge visse ordensregler i laboratoriene av hensyn til såvel personsikkerhet som vern av utstyr, trivsel og effektiv undervisning. Generelt gjelder: 1. Møt opp til fastsatt tid og følg de instrukser du får fra lærer og laboratorieingeniør. (Ved begynnelsen av et forsøk, hvor flere studenter deltar, gis det ofte en viktig fellesinformasjon. Dersom du kommer for sent kan du gå glipp av denne informasjonen.) 2. Yttertøy tas ikke med inn i laboratoriet, men henges på stativ ute pågangen. 3. Ha kun det utstyret som er nødvendig for øvelsen på bordet. Vesker og lignende plasseres på anviste steder eller på gulvet. 4. Plasser utstyret til øvelsen mest mulig oversiktlig og systematisk på bordet. 5. Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriene. 6. Lag ikke unødvendig støy som kan forstyrre medstudenter, lærer og laboratoriepersonale. 7. Rydd opp på bordet etter endt forsøk. Alle ledninger som er hentet i stativene henges tilbake. Utstyr som er satt frem må ikke fjernes fra bordet uten tillatelse fra laboratoriepersonalet. 8. Meld fra til laboratoriepersonalet om feil eller mangler som oppdages ved det utstyr som er satt frem.

18 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 5 av 9 FOREBYGGENDE TILTAK Sikkerheten i laboratoriene forutsetter våkenhet og kunnskap om potensielle farer. Hver student som bruker laboratoriene er medansvarlig for at ulykker og alvorlige uhell unngås, og bør merke seg følgende forebyggende tiltak: 1. Gjør deg kjent med hvor du kan bryte strømmen på det enkelte arbeidsbord, og hvor strømmen kan brytes for alle bordene (rød knapp ved døren). 2. Spør alltid lærer/laboratorieingeniør når du er usikker på hvordan utstyret skal brukes. 3. Vær sikker på at strømmen er utkoblet når du kobler eller fjerner elektriske kretser du arbeider med. 4. Ha strømmen utkoblet og instrumentene avslått når du ikke utfører målinger. Ha instrumentene på riktig målenivå og enhet. 5. Unngå berøring av spenningsførende deler med spenning over 50 V. (Ved spenning under 50 volt er berøring normalt ufarlig, men du kan få ubehagelige støt). 6. Unngå berøring av kondensatorer som har vært spenningssatt og som ikke er utladet. (Utladning gjennom kroppen kan gi farlige støt.) 7. Bruk aldri loddebolt uten stativ og la ikke en loddebolt stå på når du forlater den. 8. Unngå berøring av roterende deler av en maskin. Vær spesielt påpasselig i nærheten av roterende maskiner dersom du har langt hår, åpen jakke eller lignende.

19 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 6 av 9 FAREMOMENTER VED ELEKTRISK STRØM Elektrisk strøm gjennom kroppen kan være farlig. Det norske Produkt- og Elektrisitetstilsynet har derfor fått myndighet til å utarbeide og håndheve strenge forskrifter for elektrisk utstyr og elektriske anlegg. Sikkerhetskravene i disse forskriftene har sin selvfølgelige plass i undervisningen og må etterleves så langt det er mulig i laboratoriene. Virkningen på mennesker av likestrøm og vanlig 50 Hz vekselstrøm gjennom kroppen er omtrent lik. (Egentlig er Hz vekselstrøm farligst). Generelt er virkningen avhengig av strømstyrke og varighet. Strømmer på 0,5 til ca. 10 ma vil merkes som vibrasjon i huden eller smerte, men er normalt ufarlige. Strømmer på ca. 10 til 20 ma er meget smertefulle og kan medføre lammelse av muskler. Strømmer på ca. 15 til 40 ma kan medføre lammelse av muskler og pustevansker. (Sannsynligheten for pustevansker er avhengig av varighet og om strømmen passerer brystet). Vekselstrømmer over 30 til 40 ma, og likestrømmer over ca. 100 ma, kan i tillegg til lammelse av muskler medføre pustevansker og hjerteflimmer dersom de går gjennom brystet. (Sannsynlighet øker med strømstyrke og varighet og er noe forskjellig fra person til person). Det er i tillegg fare for forbrenninger og ettervirkninger. Generelt er en strøm gjennom kroppen gitt av spenningen og resistansen gjennom kroppen. Resistansen gjennom kroppen består som regel i hovedsak av overgangsresistans i hudoverflaten og er mye mindre ved våt hud enn ved tørr hud. Ved våt hud kan resistansen fra hand til hand komme ned i ca ohm. Det betyr at en spenning på 50 V kan gi en strøm på opptil 25 ma. Elektriske kortslutninger kan forårsake brann, varmestråling, trykkbølger, sterkt lys (fra lysbue), metallsprut og giftige gasser. Elektrisk strøm kan da være farlig for mennesker som er i nærheten, selv om de ikke utsettes for strømgjennomgang. Det er særlig risiko for brannskader, blending og sjokk.

20 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 7 av 9 FØRSTEHJELP VED PERSONSKADE GRUNNET ELEKTRISK STRØM GJENNOM KROPPEN Dersom en person er blitt utsatt for strøm gjennom kroppen slik at han/hun er lammet eller bevisstløs, er det viktig at det blir handlet raskt. Legg merke til punktene nedenfor. Det første en må gjøre er å koble ut spenningen/ frigjøre skadet person fra spenningsførende deler. Er hurtig utkobling av spenningen umulig, bør den som er skadet trekkes bort fra spenningsførende deler ved hjelp av isolerende hjelpemidler, eller ved å dra i vedkommendes klær. Undersøk om skadet person puster og har puls. Hvis ikke må det straks utføres kunstig åndedrett og eventuelt hjertekompresjon. (Se vedlegg om munn til munn metoden ). Ring ambulanse (nødnummer (0)-113) og meld fra til sentralbordet ved HiN. Dersom puls og pust ikke er tilbake etter noen minutter med munn til munn metoden og eventuell hjertekompresjon, bør den som er skadet straks transporteres til sykehus. Hjertekompresjon og kunstig åndedrett må fortsette under transporten. Dersom puls og pust er tilbake etter noen minutter med hjertekompresjon og munn til munn metoden, bør den som er skadet likevel bringes til lege. (Det kan være fare for ettervirkninger).

21 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 8 av 9 BRUK AV HØYSPENNINGSLABORATORIET I høyspenningslaboratoriet ved HiN, rom C3160, kan det opptre spenninger på opptil V. Det er derfor nødvendig med spesielle sikkerhetsrutiner som kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet. Legg merke til følgende: Alle forsøk som studentene skal gjennomføre i dette laboratoriet skal kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet/faglærer/laboratorieingeniør. Det skal alltid være minst 2 personer tilstede under forsøkene. Det skal ikke være personer inne i rom C3160 når anlegget er spenningssatt. De som utfører og kontrollerer forsøkene skal være i kontrollrommet, rom C3161. Anlegget skal være spenningsløst og jordet etter hvert forsøk. ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID Laboratorieøvelsene skal fortrinnsvis gjennomføres i de fastsatte timene i ordinær arbeidstid. Dersom det er behov for å arbeide utenom ordinær arbeidstid, spesielt i forbindelse med prosjekt- og hovedoppgaver, skal det søkes om tillatelse hos de ansvarlige laboratorieingeniører. Det er ikke tillatt å arbeide alene i elektrolaboratoriene etter kl. 16:00.

22 Sikkerhetsinstruks for elektrolaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.2 Side 9 av 9 Vedlegg: MUNN TIL MUNN METODEN Hvis pasienten ikke puster, er det viktig å begynne straks. Frie luftveier - fri luftpassasje til og fra lungene er første betingelse for at kunstig åndedrett skal bli effektivt. A. Sjekk pusten. Legg pasienten på rygg. Fjern synlige fremmedlegemer, tyggegummi, oppkast, blod. Bøy hodet bakover. Støtt hodet og trekk kjeven frem. Lytt og føl etter pust. B. Sjekk pulsen. Bruk pekefinger og langfinger til å føle på halspulsåren ved siden av strupehodet. C. Om pasienten ikke puster, men har puls, gi kraftig åndedrett ved munn- til -munn metoden. Klem nesen sammen mellom tommel og pekefinger på den handa som støtter hodet. Bøy hodet bakover og løft haka med to fingre på den andre handa. Trekk pusten dypt, gap høyt og press leppene dine fast om pasientens munn. Det er viktig med god tetning. Blås kraftig inn i 2 sekunder. Kontroller at brystkassen hever seg. D. Ta bort munnen din og la luften strømme ut av pasienten. Se at brystkassen senker seg igjen. Fortsett med nye innblåsninger, 10 ganger i minuttet. Fortsett til pasienten puster normalt eller legen kan overta ansvaret. Ikke avbryt kunstig åndedrett under transport til sykehus. Merker du motstand når du blåser inn i pasientens munn, og brystkassen ikke hever seg, eller at det kommer væske eller oppkast i pasientens munn mens du utfører kunstig åndedrett, skal du straks snu hodet hans til siden, rense ut munnen med en finger og raskt snu hodet hans tilbake, bøye nakken og fortsette innblåsninga. Pust ikke inn pasientens utåndingsluft, ellers kan det være fare for forgiftning av livredderen. Ved bruk av munn- til- munn metoden på små barn dekker du både munn og nese på barnet med din munn. Barnet har mindre lunger enn du, derfor må du stoppe hver innblåsning så snart du ser at brystkassen begynner å heve seg.

23 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 1 av 6 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Alle studenter ved Høgskolens maskintekniske studieretninger plikter å være kjent med sikkerhetstiltak og generelle regler for bruk av maskinlaboratoriene. Før det gis adgang til laboratoriene må hver student skrive under på at han/hun har lest denne instruksen. INNHOLD VARSLING OG TILTAK VED BRANN... 2 VARSLING VED PERSONSKADE... 2 ORDENSREGLER... 3 FOREBYGGENDE TILTAK... 4 BRUK AV GROVLABORATORIET OG SVEISELABORATORIET... 5 ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID... 5 Vedlegg: MUNN TIL MUNN METODEN... 6

24 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 2 av 6 VARSLING OG TILTAK VED BRANN Følgende skal gjøres dersom det oppstår brann (Se for øvrig branninstruks for HIN): - Utløs lokal brannalarm ved hjelp av oppsatte brannvarslere - Steng eventuelle åpne gasskraner - Varsle sentralbordet ved HIN (Telefonnummer 9), eventuelt Brannvesenet (Nødnummer 110) - Lukk vinduer og dører - Sett vakter utenfor bygningen som kan veilede brannmanskaper (dersom brannvesenet er varslet) - Begynn slukking hvis det er mulig - Benytt ikke heisen under rømning! VARSLING VED PERSONSKADE Ved alvorlig skade på person skal det straks tilkalles lege, eventuelt ambulanse. Husk også å varsle sentralbordet ved HIN (telefonnummer 9)! Viktig telefonnummer: Legevakt/Ambulanse: 113

25 ORDENSREGLER HMS-håndbok Dato: Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 3 av 6 Alle studenter må følge visse ordensregler i laboratoriene av hensyn til så vel personsikkerhet som vern av utstyr, trivsel og effektiv undervisning. Generelt gjelder: 1. Møt opp til fastsatt tid og følg de instrukser du får fra lærer og laboratorieingeniør. (Ved begynnelsen av et forsøk, hvor flere studenter deltar, gis det ofte en viktig fellesinformasjon. Dersom du kommer for sent kan du gå glipp av denne informasjonen. 2. Yttertøy tas ikke med inn i laboratoriet, men henges i garderobe ved inngangen til Grovlab. 3. Ha kun det utstyret som er nødvendig for øvelsen oversiktlig og systematisk på bordet. Ransler, bager og lignende plasseres på anviste steder eller på gulvet. 4. Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriene. 5. Lag ikke unødvendig støy som kan forstyrre medstudenter, lærer og laboratoriepersonale. 6. Rydd opp etter endt forsøk. Alt utstyr/verktøy som er hentet i skap legges tilbake. Utstyr som er satt frem må ikke fjernes uten tillatelse fra laboratoriepersonellet. 7. Meld fra til laboratoriepersonellet om feil eller mangler som oppdages ved det utstyret som brukes i øvelsen/forsøket.

26 FOREBYGGENDE TILTAK HMS-håndbok Dato: Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 4 av 6 Sikkerheten i laboratoriene forutsetter våkenhet og kunnskap om potensielle farer. Hver student som bruker laboratoriene er medansvarlig for at ulykker og alvorlige uhell unngås, og bør merke seg følgende forebyggende tiltak. 1. Gjør deg kjent med hvordan du kan bryte strømmen på den enkelte maskin/utstyr. 2. Gjør deg kjent med hvor brannslukningsapparater og førstehjelpsutstyr finnes. 3. Spør alltid faglærer/laboratoriepersonell når du er usikker på hvordan utstyr skal brukes. 4. Unngå berøring av roterende deler i en maskin. Vær spesielt påpasselig i nærheten av roterende maskiner dersom du har langt hår, åpen jakke eller lignende. 5. Ha strømmen utkoplet og instrumentene avslått når du ikke utfører målinger. Ha instrumentene innstilt på riktig målenivå og enhet. 6. Bruk vernebriller og hørselsvern ved sponbearbeiding. (Dreiing, fresing og sliping) 7. Ved sveising, bruk alltid sveisebriller evt. sveisemaske, lange sveisehansker og lærforkle. Vær oppmerksom på faren for solbrenthet på bare kroppsdeler. (Nakke/hals og armer) HIN erstatter ikke skade på klær som er skadet/brent under laboratorieøvelsen. 8. Før aktivitet som utvikler varme eller røyk foretas (støping, sveising osv.) skal laboratoriepersonell kontaktes slik at brannvarslingsanlegget midlertidig koples ut.

27 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 5 av 6 BRUK AV GROVLABORATORIET OG SVEISELABORATORIET I grovlaboratoriet og sveiselaboratoriet ved HIN finnes det utstyr, maskiner og roboter som kan være direkte livsfarlige for ukyndige personer. Legg merke til følgende: All bruk av verktøymaskiner og spesialutstyr skal kun gjøres av studenter som har praktisk/teknisk bakgrunn gjeldende dette utstyret. Hvis ikke skal laboratoriepersonellet støtte dette arbeidet. Det skal alltid være minst to personer tilstede under øvelsene. Ved bruk av industrirobot og CNC-styrte maskiner må en holde god avstand når de er i bevegelse. Programfeil kan f.eks føre til uforutsette bevegelser, og full stopp må derfor være aktivert før en beveger seg innenfor utstyrets arbeidsområde. ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID Laboratorieøvelsene skal fortrinnsvis gjennomføres i de fastsatte timene innenfor ordinær arbeidstid. Dersom det er behov for arbeid utover denne, spesielt i forbindelse med prosjektog hovedoppgaver, skal det søkes om tillatelse hos den ansvarlige laboratorieingeniør. Det er ikke tillatt å arbeide alene i maskinlaboratoriene etter kl

28 Sikkerhetsinstruks for maskinlaboratoriene Kapittel 6 Dokument 6.3 Side 6 av 6 Vedlegg: MUNN TIL MUNN METODEN Hvis pasienten ikke puster, er det viktig å begynne straks. Frie luftveier - fri luftpassasje til og fra lungene er første betingelse for at kunstig åndedrett skal bli effektivt. A. Sjekk pusten. Legg pasienten på rygg. Fjern synlige fremmedlegemer, tyggegummi, oppkast, blod. Bøy hodet bakover. Støtt hodet og trekk kjeven frem. Lytt og føl etter pust. B. Sjekk pulsen. Bruk pekefinger og langfinger til å føle på halspulsåren ved siden av strupehodet. C. Om pasienten ikke puster, men har puls, gi kraftig åndedrett ved munn- til -munn metoden. Klem nesen sammen mellom tommel og pekefinger på den handa som støtter hodet. Bøy hodet bakover og løft haka med to fingre på den andre handa. Trekk pusten dypt, gap høyt og press leppene dine fast om pasientens munn. Det er viktig med god tetning. Blås kraftig inn i 2 sekunder. Kontroller at brystkassen hever seg. D. Ta bort munnen din og la luften strømme ut av pasienten. Se at brystkassen senker seg igjen. Fortsett med nye innblåsninger, 10 ganger i minuttet. Fortsett til pasienten puster normalt eller legen kan overta ansvaret. Ikke avbryt kunstig åndedrett under transport til sykehus. Merker du motstand når du blåser inn i pasientens munn, og brystkassen ikke hever seg, eller at det kommer væske eller oppkast i pasientens munn mens du utfører kunstig åndedrett, skal du straks snu hodet hans til siden, rense ut munnen med en finger og raskt snu hodet hans tilbake, bøye nakken og fortsette innblåsninga. Pust ikke inn pasientens utåndingsluft, ellers kan det være fare for forgiftning av livredderen. Ved bruk av munn- til- munn metoden på små barn dekker du både munn og nese på barnet med din munn. Barnet har mindre lunger enn du, derfor må du stoppe hver innblåsning så snart du ser at brystkassen begynner å heve seg.

29 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 1 av 8 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Alle studenter ved Høgskolens miljøtekniske studieretninger plikter å være kjent med sikkerhetstiltak og generelle regler for bruk av laboratoriene. Før det gis adgang til laboratoriene må hver student skrive under på at han/hun har lest denne instruksen. Innhold: VARSLING VED PERSONSKADE... 2 ORDENSREGLER... 3 AVHENDING AV STOFFER... 4 FOREBYGGENDE TILTAK... 4 ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID... 5 SYMBOLER PÅ HELSE- OG BRANNFARE... 6 Vedlegg: Munn til munn metoden.. side 7

30 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 2 av 8 VARSLING OG TILTAK VED BRANN Følgende skal gjøres dersom det oppstår brann (Se for øvrig branninstruks for HIN): - Utløs lokal brannalarm ved hjelp av oppsatte brannvarslere - Varsle sentralbordet ved HIN (Telefonnummer 9), eventuelt Brannvesenet (Nødnummer (0)-110) - Lukk vinduer og dører - Sett vakter utenfor bygningen som kan veilede brannmannskaper (dersom brannvesenet er varslet) - Begynn slokking hvis det er mulig - Benytt ikke heisen under rømning! VARSLING VED PERSONSKADE Ved alvorlig skade på person skal det straks tilkalles lege, eventuelt ambulanse. Husk også å varsle sentralbordet ved HIN (telefonnummer 9)! Viktige telefonnumre: Medisinsk nødtelefon / Ambulanse: (0) 113 Giftinformasjon: (0) Brann: (0) 110

31 ORDENSREGLER HMS-håndbok Dato: Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 3 av 8 Alle studenter må følge visse ordensregler i laboratoriene av hensyn til så vel personsikkerhet som vern av utstyr, trivsel og effektiv undervisning. Generelt gjelder: 1. Møt opp til fastsatt tid og følg de instrukser du får fra lærer og laboratorieingeniør. Ved begynnelsen av et forsøk, hvor flere studenter deltar, gis det ofte viktig fellesinformasjon. Dersom du kommer for sent kan du gå glipp av denne informasjonen. 2. Yttertøy tas ikke med inn i laboratoriet, men henges i garderobe ved inngangen til laboratoriet. Skolevesker settes utenfor eller samles i et lite brukt hjørne av laben. 3. Pass på at hår og klær ikke kan komme bort i åpen ild eller roterende apparater. 4. Ildsfarlige stoffer må ikke brukes i laboratoriene mens gassflammer brenner. 5. Ha kun det utstyret som er nødvendig for øvelsen på bordet. 6. Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriene. 7. Lag ikke unødvendig støy som kan forstyrre medstudenter, lærer og laboratoriepersonale. Alle bevegelser skal være rolige og kontrollerte i laboratoriet. Se deg for så du ikke skumper borti en medarbeider som kanskje bærer et glass med etsende væske. Lek aldri med kjemikalier eller utstyr. 8. Følg nøye sikkerhetsreglene ved bruk av brann- og eksplosjonsfarlige stoffer. 9. Glassbiter eller kjemikalier som kommer på benk eller gulv fjernes med en gang. Ingen som kommer etterpå, kan vite om en våt flekk er syre eller vann. Knust glass skal kastes i egen beholder. Farlige kjemikalier samles i egne beholdere.

32 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 4 av Mange ulykker skjer ved at karet en starter en reaksjon i, sprekker under reaksjonen eller ved oppvarming. Se etter at alle kar som brukes er hele. 11. Når en skal forsyne seg fra en krukke eller kjemikalieflaske passer en på følgende: Se på etiketten at det er det stoffet du skal ha. Forsyn deg av flaska sett korka på og sett flaska på plass med det samme. La alltid teknikken være den at det stoffet du tar fra flaska/ krukka, ikke helles direkte over i det karet du skal bruke det i, men gå veien om en annen beholder først. Forsyn deg derfra til reaskjonskaret. Tørk alltid av eventuelt søl på utsiden av flaska. Tilsett alltid syrer til vann, aldri omvendt!!! Ved oppmåling av små mengder av kjemikalier brukes pinneus-ballong (syreballong). Labpersonalet orienterer om bruken av disse. 12. Søler en væske på hud, må en snarest skylle med kaldt vann for å lukke porene, deretter vaskes det med lunkent vann og såpe. Ved søl på klær bør disse skylles og vaskes grundig så snart som mulig. 13. Rydd opp etter endt forsøk AVHENDING AV STOFFER Stoffer som ikke løses opp i vann (fyrstikker, papir, metallstykker) skylles i vann og legges i metallsøppelboks. De fleste løsninger kan skylles ned i vasken, men en må da ha kaldt vann rennende slik at kjemikaliene blir sterkt fortynnet. Giftige løsninger, for eksempel tungmetaller og spesielt kvikksølvforbindelser, bør ikke helles i vasken, men i egen samlebeholder. Er du i tvil ta kontakt med labpersonalet. FOREBYGGENDE TILTAK

33 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 5 av 8 Sikkerheten i laboratoriene forutsetter våkenhet og kunnskap om potensielle farer. Hver student som bruker laboratoriene er medansvarlig for at ulykker og alvorlige uhell unngås, og bør merke seg følgende forebyggende tiltak. 1. Gjør deg kjent med hvor brannslokningsapparater, dusjer og førstehjelpsutstyr finnes. 2. Spør alltid faglærer/laboratoriepersonell når du er usikker på hvordan utstyr skal brukes. 3. All bruk av spesialutstyr skal kun gjøres av studenter som har praktisk/teknisk bakgrunn gjeldende dette utstyret. Hvis ikke skal laboratoriepersonellet støtte dette arbeidet. 4. Det er påbudt å bruke laboratoriefrakk og vernebriller/ansiktsskjerm hele tiden. HIN erstatter ikke skade på klær som blir skadet under laboratorieøvelsen. 5. Det er den enkeltes students ansvar å informere faglærer om en har sykdommer som kan gjøre laboratoriearbeid vanskelig. 6. Meld fra til laboratoriepersonalet om feil eller mangler som oppdages ved det utstyret som brukes i øvelsen/forsøket. 7. Det skal alltid være minst to personer tilstede under øvelsene. ARBEID UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID Laboratorieøvelsene skal fortrinnsvis gjennomføres i de fastsatte timene innenfor ordinær arbeidstid. Dersom det er behov for arbeid utover denne, spesielt i forbindelse med prosjekt- og hovedoppgaver, skal det søkes om tillatelse hos den ansvarlige laboratorieingeniør. Det er ikke tillatt å arbeide alene i laboratoriene etter kl

34 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 6 av 8 SYMBOLER PÅ HELSE- OG BRANNFARE Giftige kjemikalier Oksyderende kjemikalier Brannfarlige stoffer Etsende kjemikalier KE/01

35 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 7 av 8

36 Sikkerhetsinstruks for miljølaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.4 Side 8 av 8 Merker du motstand når du blåser inn i pasientens munn, og brystkassen ikke hever seg, eller at det kommer væske eller oppkast i pasientens munn mens du utfører kunstig åndedrett, skal du straks snu hodet hans til siden, rense ut munnen med en finger og raskt snu hodet hans tilbake, bøye nakken og fortsette innblåsninga. Pust ikke inn pasientens utåndingsluft, ellers kan det være fare for forgiftning av livredderen.

37 Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling Kapittel 6 Dokument 6.5 Side 1 av Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling Formål og omfang. Målet med disse retningslinjene er å legge til rette for en trygg arbeidsplass for de som arbeider med ioniserende stråling, og for kollegaene deres, ved at arbeidet blir utført etter myndighetenes krav. Ansvar. Direktøren ved Høgskolen i Narvik er ansvarlig for at lover og forskrifter innen industrielt strålevern er oppfylt. Strålevernsoppgavene ved Høgskolen i Narvik er delegert til tilsynshavende leder /strålevernsleder. Tilsynshavende leder skal være autorisert i industrielt strålevern og rapporterer direkte til direktør. Tilsynshavende leder er Aage Frantzen som bl.a. har følgende utdanning: - Elektronikktekniker, Narvik Tekniske Fagskole, Maskiningeniør, Narvik Tekniske fagskole, Sveiseutdanning; STI - Radiografikurs Level1 og 2, DnV, Nordtestsertifikat i Radiografi Level 2, Nordtestsertifikat i MT Level 2, Nordtestsertifikat i PT Level 2, Autorisasjon som Tilsynshavende leder; SIS 1997 Tilsynshavende leder har ansvaret for: - registrering av alle prosjekt som omfatter bruk av ioniserende stråling - at laboratoriet er i den stand regelverket krever - at rutinene tilfredsstiller regelverket - at de som er involvert i prosjektet har fått tilstrekkelig opplæring - å legge til rette slik at rutinene er lette å gjennomføre - det daglige strålevernet for de involverte Radiografene Radiografene som benyttes innenfor HiNs område skal minimum ha gjennomgått intern opplæring i strålevern for radiografer. Radiografer som benyttes utenfor Høgskolen i Narvik skal være autorisert i strålevern fra Statens Strålevern. Radiografer som utfører arbeid utenfor HiN skal fungere som

38 Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling Kapittel 6 Dokument 6.5 Side 2 av 4 tilsynshavende leder under arbeidet. Disse er ansvarlig for at gjeldende lover og forskrifter overholdes og rapporterer direkte til tilsynshavende leder ved HiN. Radiografene skal ha skriftlig fullmakt av tilsynshavende for å benytte HiNs radiografutstyr. Fullmakten er tidsbegrenset og må fornyes minst en gang i året. Arbeidsrutiner Lukket installasjon: 1. Radiografen skal kontrollere følgende før arbeidsstart: - at fullmakta for bruk av utstyret er i orden - at radiograf og assistent(er) har filmdosimeter - at måleinstrumenter fungerer (Geigertellere, pipere og lignende) - at alt utstyr fungerer - ved bruk av isotop, kontroller nødutstyr - under eksponeringa, se til at ikke uvedkommende kan komme innenfor området 2. Varm opp røntgenapparatet i henhold til instruks før eksponering. 3. Under oppvarminga, kontroller strålinga på utsida av rommet (ikke over 7.5 µsv/t). 4. Eksponeringa utføres i henhold til prosedyre. 5. Etter eksponering skal strålenivået kontrolleres. Ved bruk av isotop skal Geigerteller brukes for å kontrollere at kilden er på plass i beholderen. Åpen installasjon Ved radiografiarbeid i åpen installasjon skal det alltid være minst to personer tilstede. 1. Radiografen skal kontrollere følgende før arbeidet starter: - at sikkerhetsklareringa er i orden - at fullmakt for bruk av utstyret er i orden - at radiograf og assistent har filmdosimeter. Ved bruk av kilder over 1.0 mci skal alle ha dosimeter - at måleinstrumentene fungerer (Geigertellere, pipere og lignende). Minst en Geigerteller og en piper skal være tilgjengelig. - ved bruk av isotop, kontroller nødutstyr 2. Avsperr området hvor arbeidet skal foregå. - Avsperringa skjer med gule blinklys, plastband (gul og sort) og/eller tausperringer merket med varselskilt som angir strålingsfare. Hvis det er vanskelig å få til avsperring benytter en vakter. - Radiografen skal ha kontroll med hele risikoområdet. Strålenivået innenfor området skal ikke overstige 7,5µSv/t. - Arbeidere skal ikke oppholde seg innenfor dette området. 3. Røntgenapparatet varmes opp og en kontrollmåler grensen for risikoområdet.

39 Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling Kapittel 6 Dokument 6.5 Side 3 av 4 Strålenivået ved kontrollpult skal være lavere enn 20 µsv/t. 4. Eksponeringa utføres i henhold til prosedyre. 5. Etter eksponering skal strålenivået kontrolleres. Ved bruk av isotop skal Geigerteller brukes for å kontrollere at kilden er på plass i beholderen. Uhellsprosedyrer. Ved uhell under arbeid med utstyr som kan avgi radioaktiv stråling gjelder følgende: 1. Eventuell eksponering avsluttes øyeblikkelig hvis det lar seg gjøre. Hvis mulig må en få den akutte bestrålinga til å opphøre. 2. Dersom eksponeringa ikke kan avsluttes, må en sørge for at alle som befinner seg i nærheten fjerner seg slik at ingen oppholder seg i områder hvor strålinga overstiger 60µSv/t. Ved isotopuhell kan utstyret dras vekk etter sveiva. 3. Dersom det ikke lar seg gjøre å få sveivet inn isotopen, skal den skjermes på best mulig måte med blyhagl, jern eller betong. 4. Hvis situasjonen ikke raskt kommer under kontroll skal tilsynshavende leder for strålevern varsles umiddelbart. Tilsynshavende overtar da kommandoen og bestemmer hva som skal gjøres. 5. Følgende skal da varsles: Ledelse og verneorganisasjonen ved Høgskolen i Narvik. Ledelse og verneorganisasjonen ved bedriften der radiografiarbeidet foregår. Statens Strålevern på tlf eller (døgnvakt) Hvis uhellet har skjedd på offentlig sted, eller situasjonen tilsier det varsles politiet. 6. Dersom radiografen får kontroll raskt skal arbeidet stoppes og tilsynshavende leder varsles. Før arbeidet fortsetter må en finne årsaken til uhellet og gjøre tiltak for at det ikke skal skje igjen. 7. Etter at situasjonen er under kontroll skal en gjøre følgende: Beregn doseekvivalenten til personene som var involvert i uhellet. Dersom filmdosimeter ble benyttet sendes disse umiddelbart inn for avlesing. Ved doseekvivalenter over 100µSv skal vedkommende sendes til legeundersøkelse. Dersom det er ønske om det, sendes også andre med lavere dose til lege.

40 Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling Kapittel 6 Dokument 6.5 Side 4 av 4 8. Ledelsen ved HiN skal orienteres. Forsendelse av utstyr. Det er ikke adgang til å ta radioaktivt utstyr med seg som reisegods på offentlig transportmidler. Slikt utstyr skal sendes som fraktgods. Følgende regler gjelder: Fly: Dokumentet Shippers declaration for dangerous goods fylles ut. I tillegg kommer fraktbrev. Tog: fraktbrev for farlig gods fylles ut. Veitransport: Fraktbrev for farlig gods fylles ut. I tillegg må sertifikater for utstyret kunne legges fram. Transport i egen bil: Bilen skal merkes på begge sidene med standard skilt. I bilen skal det være et transportuhellskort hvor opplysninger om type isotop og aktivitet er beskrevet.

41 Bruk av høyspenningslaboratoriet Kapittel 6 Dokument 6.6 Side 1 av 1 Bruk av høyspenningslaboratoriet I høyspenningslaboratoriet ved HiN, rom C3160, kan det opptre spenninger på opptil V. Det er derfor nødvendig med spesielle sikkerhetsrutiner som kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet. Legg merke til følgende: Alle forsøk som studentene skal gjennomføre i dette laboratoriet skal kontrolleres av leder for elkraftlaboratoriet/faglærer/laboratorieingeniør. Det skal alltid være minst 2 personer tilstede under forsøkene. Det skal ikke være personer inne i rom C3160 når anlegget er spenningssatt. De som utfører og kontrollerer forsøkene skal være i kontrollrommet, rom C3161. Anlegget skal være spenningsløst og jordet etter hvert forsøk.

42 Generelle sikkerhetsregler for bruk av maskiner Kapittel 6 Dokument 6.7 Side 1 av 2 Generelle sikkerhetsregler for bruk av maskiner Viktig. Når du bruker elektriske maskiner skal grunnleggende forholdsregler følges for å redusere faren for brann, elektrisk sjokk og personlige skader. Les alle instruksjoner før du bruker maskinen. 1. Hold arbeidsområdet rent. 2. Se på din arbeidsplass. Bruk ikke maskinen i våte eller fuktige omgivelser. Arbeidsplassen må være godt belyst. Bruk ikke maskinen i nærheten av lett antennelige væsker. 3. Se opp for elektriske støt. 4. Hold barn borte fra maskinen. 5. Bruk riktig verktøy. Maskinen skal aldri brukes til andre ting enn den er konstruert for. 6. Bruk ikke makt. Maskinen arbeider bedre og tryggere uten for hard belastning.

43 Generelle sikkerhetsregler for bruk av maskiner Kapittel 6 Dokument 6.7 Side 2 av 2 7. Bruk riktig bekledning. Bruk aldri løssittende klær eller hengende smykker; disse kan sette seg fast i bevegelige deler. Bruk lue eller lignende dersom du har langt hår. 8. Bruk vernebriller. Bruk også støvmaske når det er påkrevet. 9. Støvavsug. Hvis maskinen er utstyrt med tilknytning for avsug skal dette brukes. 10. Ledninger. Dra aldri direkte i ledningen dersom du skal frakoble maskinen. 11. Sikring av arbeidsstykke. Bruk alltid tvinge eller skrustikke til å holde materialet, hvis dette er mulig. 12. Frakobling fra maskinen. Når maskinen ikke er i bruk skal den frakobles strømkilden. Den må alltid frakobles før vedlikehold av maskinen. 13. Unngå utilsiktet start av maskinen. Kontroller at bryteren er i av posisjon før du setter støpslet i kontakten.

44 Sikkerhetsregler for bore- og fresemaskin Kapittel 6 Dokument 6.8 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for bore - og fresemaskin - Fresing skal kun skje etter avtale med verkstedets personale. - Bruk klær med tettsittende armer eller brett dem opp. - Bruk øyevern. - La aldri håret henge løst. Bruk derfor alltid lue eller hårnett. - Hold aldri arbeidsstykket med hendene. Hvis boret hugger seg fast og arbeidsstykket begynner å rotere kan det bli alvorlige skader. - Fjern aldri det skarpe boresponet med bare hender. Bruk hansker eller sponkrok. - Tørk opp oljesøl på gulvet rundt maskinen. Vær oppmerksom på at oljen kan være allergi-fremmende. - Skru alltid arbeidsstykket fast, eller bruk borstikke, eller fresestikke. - Bruk riktig hastighet for bordiameter og materialtype.

45 Sikkerhetsregler for boremaskin Kapittel 6 Dokument 6.9 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for boremaskin - Bruk klær med tettsittende armer eller brett opp armene. - Bruk øyevern. - La aldri håret henge løst. Bruk derfor alltid lue eller hårnett. - Hold aldri arbeidsstykket med hendene. Hvis boret hugger seg fast og arbeidsstykket begynner å rotere kan du få alvorlige skader. - Fjern aldri det skarpe boresponet med bare hender. Bruk hansker eller sponkrok. - Skru alltid arbeidsstykket fast, eller bruk borstikke. - Bruk riktig hastighet for bordiameter og - materialtype.

46 Sikkerhetsregler for båndsag Kapittel 6 Dokument 6.10 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for båndsag - Juster bladstøtten slik at fri lengde blir kortest mulig. - Påse at vinkelanlegget og festemekanismen er godt festet. - Fest arbeidsstykket godt. - Velg riktig hastighet på bladet. - Hender og fingre skal ikke være i nærheten av arbeidsstykket når sagen startes. - Steng av kjølevæsken etter bruk. - Hovedbryteren låses og nøkkel henges i nøkkelskap, smie.

47 Sikkerhetsregler for dreiebenk Kapittel 6 Dokument 6.11 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for dreiebenk - Dreiing skal kun skje etter avtale med verkstedets personale. - Det skal brukes øyevern. - Langt hår og vide klær er ikke tillatt. Bruk egnet arbeidstøy og sikre langt løsthengende hår. - Juster stålholderen i senterhøyde. Spenn den godt fast. - Spenn arbeidsstykket godt fast. Fjern chuck-nøkkelen. - Om mulig skal det brukes pinolspiss for å støtte arbeidsstykket. - Sett benken i fri og drei arbeidsstykket rundt for å se om det kommer i konflikt med andre ting. Samtidig sjekkes det at stålholder og sleider ikke kolliderer med chuck i ytterområdet for din dreieopperasjon. - Velg riktig hastighet. Bruk tabeller. - Sveiv supporten til den står fritt. Sett igang benken og kontroller at alle ønskede funksjoner virker som de skal og riktig vei.

48 Sikkerhetsregler for sveiseverksted Kapittel 6 Dokument 6.12 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for sveiseverksted - Bruk alltid egnet arbeidstøy, tenk på brannfaren og faren for både større og mindre brannskader. - Bruk alltid sveiseskjerm eller briller. Husk faren for sveiseblink. - Bruk egnede arbeidshansker. - Sveis ikke med åpen skjorte eller med oppbrettete ermer. Du kan bli grovt solbrent. - Forsikre deg om at du har justert riktig strømstyrke og eventuell gass og/eller trådmating. - Husk sveiseavsug. Avsuget starter automatisk når sveisinga begynner. Klemma til avsuget må være i kontakt med sveisebord eller arbeidsstykke. - Skru av sveiseapparater etter bruk, steng gasskraner. - Det er strengt forbudt og forbundet med livsfare å blåse seg selv og klærne ren med oksygen (luft) fra sveiseapparater. Ved slike oksygenkonsentrasjoner selvantenner fett ved normal romtemperatur og det blir en eksplosjonsartet brann. Trykkluft er også forbudt.

49 Sikkerhetsregler for slipeutstyr Kapittel 6 Dokument 6.13 Side 1 av 1 Sikkerhetsregler for slipeutstyr - Det skal brukes øyevern. - Det skal brukes hørselvern. - Det skal brukes egnet åndedrettsvern. - Juster annleggsflatene slik at det er minst mulig avstand mellom slipeflaten og annleggsflaten. - Der det er slipebånd, påse at slipebåndet løper i senter. - Arbeidsstykket skal støttes mot maskinenes anleggsflater. Dette for å unngå at det "hugger" og at hender eller fingre blir dratt med inn i maskinen. - Der det er mulig må en bruke avsug. - Husk rengjøring.

50 Kjemikalier; rutiner for anskaffelse, oppbevaring, bruk og avhending Kapittel 6 Dokument 6.14 Side 1 av Kjemikalier, rutiner for anskaffelse, oppbevaring, bruk og avhending Rutiner for anskaffelse av kjemikalier FORMÅL Registrere anskaffelse og avhending av kjemikalier. BRUKER Bruker er her definert som faglig- og laboratoriepersonale samt hovedoppgavestudenter. ANSVAR Bruker er ansvarlig for å avklare kjemikaliebehov og leverandør. Labansvarlig ved den enkelte lab er ansvarlig for å bestille og ta i mot kjemikalier, undersøke om HMS-datablad fra valgt leverandør finnes i stoffkartoteket og evt. skaffe dette. Bruker skal i samarbeid med labansvarlig utføre en risikovurdering ved bruk av kjemikaliene. Mulige kjemikalierester og bi-/avfallsprodukter skal vurderes med tanke på avfallshandtering. Labansvarlig er ansvarlig for å registrere kjemikaliene og å merke kjemikaliebeholderne med mottaksdato og sette dem på riktig sted. Rutiner for oppbevaring, bruk og avhending av kjemikalier FORMÅL Sikre brukere, materiell og miljø mot uønskede hendelser, skader og senskader som følge av bruk av kjemikalier. ANSVAR Instituttleder har det overordnede ansvar for at: Det finns tilstrekkelig med verneutstyr tilpasset arbeidsoppgavene er tilgjengelig og blir benyttet. Bruker er kjent med eventuelle rutiner for levering/destruksjon av sluttprodukt/avfall. Det finnes tilstrekkelige og forskriftsmessige oppbevaringssteder. Labansvarlig ved den enkelte lab har ansvar for: Å få fraktet avfall til avfallsrom og plassert risikoavfall i låsbart spesialavfallsskap. Å påse at det holdes god orden på laboratoriet. Bruker er ansvarlig for å: Lese HMS-datablad før kjemikaliene tas i bruk. Håndtere farlige kjemikalier i henhold til rutiner. Benytte hensiktsmessige oppbevaringssteder.

51 Kjemikalier; rutiner for anskaffelse, oppbevaring, bruk og avhending Kapittel 6 Dokument 6.14 Side 2 av 3 Forlate laboratoriet i god orden. LAGERROM FOR KJEMIKALIER Kjemikalier oppbevares i låsbare lagerrom. Det finnes slike lagerrom på: Miljølaboratoriet (rom B3180) Treningsavdelingen ved sykepleierutdanningen (rom C5301) Adgangen til disse rommene skal være begrenset. Egne nøkler kvitteres ut i servicetorget. OPPBEVARING OG BRUK AV KJEMIKALIER Informasjon fra bl.a. stoffkartoteket skal brukes for å sikre at oppbevaring og håndtering av kjemikalier skjer på en forskriftsmessig måte. HMS-datablad for farlige kjemikalier skal oppbevares i papirutgave på det enkelte brukersted. Bruk av farlige kjemikalier skal planlegges slik at det blir minst mulig farlig avfall. Kjemikalier skal ikke oppbevares eller brukes i lokaler utformet for annen bruk. Demonstrasjoner i klasserom er dog tillatt. Farlige kjemikalier skal ikke lagres i åpne hyller eller på laboratorie-/arbeidsbenken. Kjemikalier skal hovedsakelig oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk. Restekanner med organiske løsemiddelrester skal oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk. Brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier som må oppbevares kjølig skal oppbevares i kjøleskap som er beregnet for dette. Bruk av farlige kjemikalier skal foregå i avtrekkskap. Absorpsjonsmidler må være tilgjengelige i tilfelle kjemikaliesøl. Kjemikalierester/-avfall skal oppbevares i tette egnede beholdere og innholdet merkes godt av bruker. Det skal gis melding til stoffkartotekansvarlig når kjemikaliet er oppbrukt eller levert til destruksjon. Kjemikalieavfall som enkelt kan destrueres miljøvennlig og forsvarlig på den enkelte enhet, skal ikke leveres inn, men destrueres lokalt. Organisk løsemiddelavfall. Organiske løsemidler som inneholder mindre enn 10 % vann skal helles på respektive restekanner. Gassflasker skal være solid festet, slik at de ikke kan velte. Utsiden av laboratoriedøren skal være merket med advarselsskilt for gassflasker. Transport av gassflasker skal kun skje når gassregulatoren er fjernet fra gassflasken.

52 Kjemikalier; rutiner for anskaffelse, oppbevaring, bruk og avhending Kapittel 6 Dokument 6.14 Side 3 av 3 AVHENDING Oppsamlingssted: På avfallsrom (rom E1190) finnes låst spesialavfallsskap for organiske løsemidler, kjemikalierester og risikoavfall. Nøkkel til skapet lånes ut i servicetorget. Rutiner: Organisk løsemiddelavfall. Labansvarlig sørger for at restekanner settes i spesialavfallskapet på avfallsrommet. Annet farlig avfall (f.eks. kjemikalierester): Labansvarlig sørger for sortering, pakking, merking og at avfallet plasseres i spesialavfallsskap på avfallsrom. YH datablad må følge med hvert stoff. Labansvarlig må påse at kjemikalieavfall blir fraktet til avfallsrommet på en trygg måte.