HELSEVITENSKAP MASTERGRAD I HELSEVITENSKAP

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSEVITENSKAP MASTERGRAD I HELSEVITENSKAP"

Transkript

1 SIDE 51 Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21. februar MASTERGRAD I INNLEDNING Masterstudiet er et samarbeid mellom Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Det medisinske fakultet (DMF). Studiet er oppdelt i obligatoriske fellesemner og valgfrie emner. Den obligatoriske delen av studiet besørges av SVT og gjennomføres ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH). Studentene kan deretter velge om de vil ta resten av studiet ved SVT eller ved DMF. De valgfrie emnene kan tas både ved SVT og DMF. Det vil til enhver tid foreligge en oversikt over godkjente valgfrie emner ved de ulike fakultetene. Målet med studiet er å gi studentene en innføring i ulik forskningsbasert kunnskap om helsevitenskap, samt å utvikle analytiske og kritiske ferdigheter som den enkelte kan benytte på de til enhver tid gjeldene helsevitenskapelige problemstillinger som er aktuelle. I tillegg er ambisjonen at studentene skal kunne erverve seg nok kunnskap til selv å kunne løfte fram og analysere nye problemstillinger ut i fra et helsevitenskapelig ståsted. Målet med de ulike fordypningsemnene ved SVT er å sette helse, helsearbeid og omsorg inn i et samfunnsvitenskapelig perspektiv ved å fokusere på samspillet mellom disse faktorene og det omliggende samfunn og dets kulturer. En innføring i helsetjenestens oppbygging og virkemåte vil være en forutsetning for å kunne forstå dette samspillet. Målet med de ulike fordypningsemnene ved DMF er å øke studentenes evne til å operasjonalisere og utforske kliniske og pasientnære problemstillinger. God klinisk praksis krever evaluering av og kunnskap om de tiltak som anvendes. En forståelse av de begrensninger og muligheter som ligger i klinisk forskning er en nødvendig forutsetning for evaluering og kunnskapsoppbygging i helsefaglige yrkesgrupper. Masterstudiet kvalifiserer for ulike arbeidsoppgaver innen: Forsknings- og utredningsarbeid Fagutvikling Undervisning Stillinger innen helseledelse, administrasjon og planlegging, både i privat- og offentlig sektor Ledelse innenfor helsesektoren MÅLGRUPPE Mastergrad i helsevitenskap er primært et tilbud til de som har fullført en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning (f.eks. innen sykepleie, ergoterapi, vernepleie, fysioterapi, radiografi, bioingeniør o.l.). Såfremt det er ledige studieplasser kan det også gis opptak til søkere med en fullført samfunnsvitenskapelig cand.mag.- eller bachelorgrad.

2 SIDE 52 OPPTAKSKRAV Søkerne fordeles i to opptaksgrupper, gruppe A og B. Søkere i gruppe A gis fortrinnsrett ved opptak. A) For søkere i gruppe A kreves en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning på 60 vekttall/180 studiepoeng. Søkere med en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning som gir en uttelling på mindre enn 60 vekttall/180 studiepoeng, må etterfylle med manglende vekttall/studiepoeng for å tilfredsstille opptakskravet på 60 vekttall/180 studiepoeng. B) For søkere i gruppe B kreves en samfunnsvitenskapelig cand.mag.- eller bachelorgrad. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Masterstudiet har som ambisjon å tilrettelegge for arbeidsformer som stimulerer til, og utvikler, studentenes kunnskapsnivå og refleksjonsgrad. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, prosjekt- og problembasert undervisning. Seminarform vil også bli brukt i en viss utstrekning. Undervisningen er i stor grad organisert i intensive blokkuker. Det betyr at emnene tilbys gjennomført over korte og arbeidsintensive perioder. I forbindelse med de obligatoriske emnene vil ISH legge til rette for kollokviegruppearbeid mellom blokkukene. Når det gjelder valgfrie fordypningsemner vil disse følge de ansvarlige institutters planer og dermed også arbeidsformer. STUDIETS OPPBYGGING, EMNEOVERSIKT Ved SVT-fakultetet består masterstudiet av 52,5 studiepoeng obligatoriske emner, 22,5 studiepoeng valgfrie emner og 45 studiepoeng masteroppgave. Ved DMF består masterstudiet av 45 studiepoeng obligatoriske emner, 30 studiepoeng valgfrie emner og 45 studiepoeng masteroppgave. Modell av masterstudiet vil se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester- HLS 3900/3901 Masteroppgave, 45 p /vår Valgfag, 15 sp HLS 3. semester- /høst Valgfag, Valgfag, 3005* 7,5 sp 7,5 sp Forsk- HLS 3003 nings- Vitenskapsteori og viten- Valgfag, 15 sp reden- forbe- HLS 3004 Kvalitative metoder 2. semester- /vår skapelig rapportering 7,5 Valgfag, 7,5 sp Valgfag, 7,5 sp minar de se- 7,5 sp sp 7,5 p 1. semester /høst HLS 3000 Helsevitenskapelig teori, 15 p HLS 3001 Forskningsmetodologi, 7,5 p *) Obligatorisk emne for studenter som tar samfunnsvitenskapelig variant. HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk, 7,5 p

3 SIDE 53 EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp Underv. Obligatoriske emner HLS 3000 Helsevitenskaplig teori 15 Høst HLS 3001 Forskningsmetodologi, forskningsetikk 7,5 Høst og forskningsdesign HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk 7,5 Vår HLS 3003 Vitenskapsteori og vitenskapelig rapportering 7,5 Vår HLS 3004 Kvalitative metoder 7,5 Vår HLS 3005 Forskningsforberedende seminar 7,5 Vår og høst HLS 3900 Masteroppgave i helsevitenskap/samfunnsvitenskapelig 45 Høst og vår variant HLS 3901 Masteroppgave i helsevitenskap/klinisk variant 45 Høst og vår Valgfrie emner HLS 3500* Medisinsk sosiologi I 7,5 * HLS 3501* Medisinsk sosiologi II 15 * HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I 7,5 Høst eller vår HLS 3503 Veiledet selvvalgt studium II 15 Høst eller vår HLS 3504 Aktuelle emner 7,5 Høst eller vår HLS 3551 Målemetoder i kliniske helsefag 7,5 Vår HLS 3552 Medisinsk statistikk, Del 1 7,5 Vår HLS 3553 Epidemiologi og pasientnær klinisk forskning 7,5 Høst HLS 3554 Palliasjon 7,5 Vår HLS 3555 Lidelser og dysfunksjon i bevegelsesapparatet 7,5 Høst SARB 3502* Helse- og sosialpolitikk I 7,5 * SARB 3503* Helse- og sosialpolitikk II 15 * SARB 3504* Organisasjon og organisering I 7,5 * SARB 3505* Organisasjon og organisering II 15 * SARB 3506* Funksjonshemming: teori, sosialpolitikk og hverdagsliv, I 7,5 * SARB 3507 Funksjonshemming: teori, sosialpolitikk og hverdagsliv, II 15 * SARB 3508* Kjønn, sosialt arbeid og helse 7,5 ** * Det blir arrangert minimum 3 valgfrie emner i året, og hvert emne vil normalt gå annethvert år eller oftere. Normalt skjer kunngjøring midtveis i semesteret før emnet skal gå. Emner med samme tittel undervises samtidig. ** Kurset er en fagspesifikk forlengelse av KULT 2202 Teorier om kjønn (7,5 studiepoeng) og tas sammen med denne. Kursene har til sammen 15 studiepoeng. Nærmere informasjon fås ved ISH. I tillegg er følgende emner godkjent fra andre institutt: PSYK 3501Helsepsykologi, 15 sp GEOG 3506 Geography, Health and Development, 7,5 sp SOS 3504 Velferd, ulikhet og integrering, 15 sp Se i studieplanen under hvert fag for informasjon om disse emnene.

4 SIDE 54 Forkunnskapskrav til de enkelte emner Alle studenter som tilfredsstiller opptakskravene til mastergrad i helsevitenskap kan gå opp til eksamen i de enkelte emnene i mastergraden, med unntak av HLS 3502, HLS 3503 og HLS 3900/3901. Studenter som tilfredsstiller opptakskravene til andre samfunnsvitenskapelige masterstudier kan avlegge eksamen i de valgfrie emnene HLS Ved behov for begrensninger av studenttallet, gis prioritet til masterstudenter i helsevitenskap. OBLIGATORISKE EMNER HLS 3000 Helsevitenskaplig teori (Theory and History of the Health Sciences) Studiepoeng: 15 Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og problembasert undervisning Vurderingsform: Skriftlig, 6 timer Emnet gir en innføring i ulike teorier som kan belyse helse og omsorg, inklusive velferdshistoriske utviklingstrekk ved helse- og omsorgsarbeid. Emnet har som ambisjon å fokusere på ulike perspektivers konsekvenser for kunnskapsframbringing. Emnet vil gjennom aktuell teori og nyere forskning eksemplifisere de ulike perspektivenes manifestasjon i praktisk liv med tanke på konstruksjon, innføring, valg og utforming av helserelaterte handlinger og tjenester. HLS 3001 Forskningsmetodologi, forskningsetikk og forskningsdesign (Research Methods, Research Ethics and Research Design) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en innføring i grunnleggende emner innen forskningsmetode. En tar opp spørsmål rundt utforming av problemstilling, sammenheng mellom problemstilling og forskningsdesign og presenterer ulike typer forskningsdesign. Emnet tar også opp sentrale forskningsetiske problemstillinger innen så vel medisinsk som samfunnsvitenskapelig forskning. HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk (Quantitative Methods and Statistics) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Innlevering av semesteroppgave 15. desember eller 15. juni Vurderingsform: Semesteroppgave

5 SIDE 55 Emnet gir en innføring i de viktigste framgangsmåter for innsamling og analyse av kvantitative data. Det behandler spørsmål rundt etablering av utvalg, målinger (herunder utforming av spørreskjema og laging av skalaer/indekser), eksperiment og surveydesign, kvantitativ dataanalyse og elementær statistisk bearbeiding. Det inngår øvinger i analyse av et kvantitativt materiale, og eksamen er en semesteroppgave der det foretas en enkel kvantitativ analyse av en selvvalgt problemstilling ut fra ett eller to datasett som er stilt til disposisjon. HLS 3003 Vitenskapsteori og vitenskapelig rapportering (Theory of Science and Scientific Writing) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og problembasert gruppeundervisning Innlevering av semesteroppgave 15. desember eller 15. juni Vurderingsform: Semesteroppgave som vurderes til bestått/ikke bestått Emnet gir en innføring i vitenskapsteori. Studentenes heterogene bakgrunn og erfaring vil benyttes til å synliggjøre ulike perspektiver og tilnærminger til helse, omsorg og sykdom, samt til helse- og omsorgstjenestene. Ved hjelp av problembasert gruppeundervisning, er målet å styrke forståelsen av helse, omsorg og sykdom på tvers av fag- og emneområder. Eksamen er en semesteroppgave, og arbeidet med denne skal fortrinnsvis også være ledd i arbeidet fram mot valg av tema for mastergradsoppgaven. HLS 3004 Kvalitative metoder (Qualitative Methods) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Eksamensoppgaven utleveres 20. april/20. okt. med innlevering 20. mai/20. nov. Vurderingsform: Individuell skriftlig oppgave Emnet gir en innføring i ulike kvalitative forskningsmetoder. Det legges særlig vekt på samtaleintervjuer og ulike former for observasjon, mens andre metoder presenteres mer summarisk (f.eks. analyse av dokumenter og tekster). Emnet behandler spørsmål knyttet til utvalg, datainnsamling, analysering og rapportering. Eksamensoppgaven består av å analysere et kvalitativt materiale. HLS 3005 Forskningsforberedende kurs (Research Preparation) Undervisningssemester 2 semester (vår og høst) Undervisningsform: Seminar, forelesninger og individuelle øvinger Målgruppe: Studenter som skriver masteroppgave tilknyttet ISH Vurderingsform: Prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgaven

6 SIDE 56 Før skriving av masteroppgaven deltar studentene på et obligatorisk forskningsforberedende oppgaveseminar. Seminarets hensikt er å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Selve seminaret er todelt, og inneholder i tillegg en skriftig prosjektbeskrivelse. Den første delen er en gjennomgang av hva som kreves av en prosjektbeskrivelse og vil bli arrangert i starten på hvert vårsemester. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. I den andre delen av seminaret, som arrangeres i høstsemesteret, skal hver student med bakgrunn i opplæringen i første del av seminaret, presentere en prosjektbeskrivelse. Denne skal inkludere teoretisk bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. I seminaret får studentene ulike roller der de skal øve sin kritiske evne både til å vurdere teoretisk grunnlag og gjennomførbarhet av de andres prosjekter. Dessuten vil det i seminaret også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse på forskningsforberedende kurs og prosjektbeskrivelse må være godkjent før innlevering av mastergradsoppgaven kan finne sted. HLS 3900 Masteroppgave i helsevitenskap (Master Thesis in Health Science) Studiepoeng: 45 Obligatorisk aktivitet: Alle eksamener til mastergrad i helsevitenskap skal være bestått. Masteroppgaven leveres uten bestemte frister, men en forbeholder seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering etter 15. mai i vårsemesteret og etter 1. november i høstsemesteret. Vurderingsform: Masteroppgaven, og en presentasjon av oppgaven i forelesningsform på ca. 30 minutter, samt en muntlig prøve. Forelesningen og den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på mastergradsoppgaven. Før skriving av masteroppgaven, deltar studentene på et obligatorisk oppgaveseminar. Oppgaveseminaret er et seminar for å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Seminaret vil bli arrangert i starten på hvert semester. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. Hver enkelt student skal presentere et essay med plan for mastergradsoppgaven. Denne skal inkludere bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. Dessuten vil det også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse ved masteroppgaveseminar må være godkjent før innlevering av masteroppgaven kan finne sted. Masteroppgaven er en vitenskapelig undersøkelse over et valgt tema. Studenten anbefales å knytte seg til forskningsprosjekter. Oppgaven kan skrives som en monografi eller en artikkelsamling (se retningslinjer i "Studieveiledning for mastergrad i helsevitenskap"). Instituttet oppnevner en av de fast vitenskapelig ansatte ved ISH eller samarbeidende enheter som veileder etter søknad fra studenten. Det anbefales å søke om veileder straks en har tema for oppgaven klart. Individuell veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet

7 SIDE 57 med mastergradsoppgaven. Den skal sikre at studenten tilføres nødvendige kunnskaper, og utgjør en nødvendig kvalitetssikring av arbeidsprosessen i henhold til forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet. Masteroppgaven er det siste emnet i det helsevitenskapelige mastergradsstudiet og studentene melder seg til eksamen ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap på skjema som fås ved instituttet eller Studentservice. Sammen med oppmelding innleveres 6 eksemplarer av mastergradsoppgaven Velges trykking på NTNU-trykk betaler instituttet utgiftene for trykking av 6 eksemplar. Velges andre løsninger må studenten selv bekoste trykking. Det må påregnes en periode på inntil 8 uker fra oppmelding og innlevering til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Dersom studenten leverer etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. HLS 3901 Masteroppgave i helsevitenskap (Master Thesis in Health Science) Studiepoeng: 45 Obligatorisk aktivitet: Vurderingsform: Alle eksamener til mastergrad i helsevitenskap skal være bestått. Masteroppgaven leveres uten bestemte frister, men en forbeholder seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering etter 15. mai i vårsemesteret og etter 1. november i høstsemesteret. Masteroppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på mastergradsoppgaven. Masteroppgaven ved DMF består av et obligatorisk masteroppgaveseminar og selve masteroppgaven. Oppgaveseminaret har som formål å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Seminaret vil bli arrangert en gang pr. år. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. Hver enkelt student skal til seminaret forberede og presentere et essay med plan for masteroppgaven. Denne skal inkludere bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. Dessuten vil det også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse ved masteroppgaveseminar må være godkjent før innlevering av masteroppgaven kan finne sted. Masteroppgaven ved DMF skal ha en klinisk orientert retning, hvor pasientnære problemstillinger står i fokus. Oppgaven skal ha en vitenskapelig oppbygging og funderes i gjeldende teori og litteratur innen de emner som arbeidet omhandler. Masteroppgaven bør orienteres mot pasientgrupper som helsefaglig personell arbeider med, eller arenaen hvor slik virksomhet utøves. Aktuelle fokusområder kan være vurdering av mekanismer og årsakssammenhenger, metoder, tiltak og intervensjoner eller klassifisering og kategorisering av pasientgrupper. Også praksisbeskrivelser og i noen grad formidlingsorienterte oppgaver vil kunne velges. Det vil være en fordel om oppgaven knytter seg til eksisterende forskningsmiljø og -prosjekt i helsefaglige forskning og utviklingsarbeid. Veileder oppnevnes etter søknad fra kandidaten. Veileder velges blant vitenskapelig ansatte ved DMF dersom oppgaven i hovedsak har en klinisk/medisinsk vinkling. Kandidaten skal velge tema for oppgaven og legge fram en detaljert forsøksprotokoll for godkjenning av veileder før arbeidet med mastergradsoppgaven starter. Det forutsettes at relevante

8 SIDE 58 metodeemner gjennomføres innen utgangen av 3. semester. Oppgaven kan innleveres som monografi eller artikkel med sammenskrivning. I begge tilfeller bør studenten dokumentere en utvidet teoretisk forståelse for metodiske tilnærminger innen valgte emne utover de valg som er gjort. VALGFRIE EMNER Fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap HLS 3500* Medisinsk sosiologi I (Medical Sociology I) Undervisningsform: Forelesning og gruppebaserte øvinger Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i medisinsk sosiologi. Vektlegginga vil blant annet rettes mot hvordan den medisinske vitenskapen har vært påvirket av, og selv bidratt til å påvirke, samtidens forestillinger om avvik og hjelpetrengenhet, psyke og soma, kvinnelighet og mannlighet. Pensum er på ca sider. HLS 3501* Medisinsk sosiologi II (Medical Sociology II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning og gruppebaserte øvinger Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering 1. desember eller 15. mai Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og valgfritt pensum, senest innen 1. nov. i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret Vurderingsform: Semesteroppgave (selvvalgt tema) Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i medisinsk sosiologi. Vektlegginga vil blant annet rettes mot hvordan den medisinske vitenskapen har vært påvirket av, og selv bidratt til å påvirke, samtidens forestillinger om avvik og hjelpetrengenhet, psyke og soma, kvinnelighet og mannlighet. Pensum er på ca sider, hvorav 250 sider er valgfritt. Valgfritt pensum skal godkjennes av veileder før innlevering av semesteroppgaven. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand) definert på samme måte som for mastergradsoppgaven. HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I (Supervised Research Report I) Undervisningssemester Ett semester (høst/vår) Undervisningsform: Individuell veiledning Forkunnskaper: Opptak på masterstudiet i helsevitenskap Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Frist for innlevering av søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder er 20. januar for vårsemesteret og 15. september

9 SIDE 59 HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I (Supervised Research Report I) for høstsemesteret Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven I samråd med instituttet og oppnevnte veileder kan studenter selv legge opp ett emne til mastergradsstudiet i helsevitenskap. Emnet legges normalt opp slik at det tematisk støtter opp om arbeidet med mastergradsoppgaven, og tas derfor normalt ikke i første semester av mastergradsstudiet. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av tema, og skal ha et omfang på ca. 10 sider (12 pkt times roman, 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som for mastergradsoppgaven). Studenten velger selv tema og legger opp et pensum på ca sider. Pensum skal ivareta hensyn både til bredde og dybde innenfor valgt tema. Selvvalgt pensum kan ikke være pensum på noen av de obligatoriske emnene i studiet. Instituttet oppnevner veileder, og både tema og pensum godkjennes etter anbefaling fra veileder. Muntlig eksamen knyttes primært til semesteroppgaven, men studenten kan også høres i hele pensum. HLS 3503 Veiledet selvvalgt studium II (Supervised Research Report II) Studiepoeng: 15 Undervisningssemester Ett semester (høst/vår) Undervisningsform: Individuell veiledning Forkunnskaper: Opptak på masterstudiet i helsevitenskap Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Frist for innlevering av søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder er 20. januar for vårsemesteret og 15. september for høstsemesteret. Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven I samråd med instituttet og oppnevnt veileder kan studenter selv legge opp ett emne til mastergraden i helsevitenskap. Emnet legges normalt opp slik at det tematisk støtter opp om arbeidet med mastergradsoppgaven, og tas derfor normalt ikke i første semester av mastergradsstudiet. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av tema, og skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, 1.5 linjeavstand definert på samme måte som for mastergradsoppgaven). Studenten velger selv tema og legger opp et pensum på ca sider. Pensum skal ivareta hensyn både til bredde og dybde innenfor valgt tema. Selvvalgt pensum kan ikke være pensum på noen av de obligatoriske emnene i studiet. Instituttet oppnevner veileder, og både tema og pensum godkjennes etter anbefaling fra veileder. Muntlig eksamen knyttes primært til semesteroppgaven, men studenten kan også høres i hele pensum. HLS 3504 Aktuelle emner (Current Issues) Undervisningsform: Seminar og forelesninger

10 SIDE 60 HLS 3504 Aktuelle emner (Current Issues) Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Semesteroppgave Helsevitenskap er som vitenskapelig forskningsfelt nytt og i kontinuerlig utvikling. Faget er tverrvitenskapelig og bryter dermed de tradisjonelle disiplingrensene når begreper skal utvikles og anvendes. Vi tilbyr med jevne mellomrom et emne som fokuserer mot bestemte problemstillinger og metoder som til enhver tid er i forskningsfeltes fokus. Tema for emnet og emneansvarlig vil derfor kunne variere. Tema kunngjøres ved oppslag på instituttet ved semesterstart. Undervisningsformen vil legge til rette for at studentene både får et innblikk i det aktuelle emnet, og inviteres til å bli deltaker i emnets vitenskapelig utvikling. Pensum er på ca sider. SARB 3502* Helse- og sosialpolitikk I (Health and Welfare Politics I) Undervisningsform: Forelesninger og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning innefor helse- og sosialpolitikk. Videre en oversikt over helse- og sosialpolitisk teori, fordelingspolitikk, ansvarsfordeling mellom offentlige og private aktører, og helse- og sosialtjenestens utvikling både nasjonalt og lokalt gjennom utviklingen av velferdsstaten og velferdskommunen. Hovedtyngden vil ligge på utviklingen i Norge i den senere tid, men også på velferdsstatens historiske røtter og et komparativt perspektiv på helse- og sosialpolitikk i andre land. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3503* Helse- og sosialpolitikk II (Health and Welfare Politics II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesninger, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Utlevering av oppgavetekst skjer fra instituttets ekspedisjonskontor onsdag i tredje blokkuke Vurderingsform: Semesteroppgave med oppgitt problemstilling Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning innefor helse- og sosialpolitikk. Videre en oversikt over helse- og sosialpolitisk teori, fordelingspolitikk, ansvarsfordeling mellom offentlige og private aktører, og helse- og sosialtjenestens utvikling både nasjonalt og lokalt gjennom utviklingen av velferdsstaten og velferdskommunen. Hovedtyngden vil ligge på utviklingen i Norge i den senere tid, men også på velferdsstatens historiske røtter og et komparativt perspektiv på helse- og sosialpolitikk i

11 SIDE 61 andre land. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som semesteroppgaven). Pensum er på ca sider. SARB 3504* Organisasjon og organisering I (Organizations and Organizing, I) Undervisningsform: Forelesning og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i organisasjonsteori. Emnet vil spesielt vektlegge organisasjonsteoretiske problemstillinger knyttet til helsevelferds- og omsorgsorganisering. Temaene vil kunne spenne fra drivkrefter og prosesser som profesjonalisering, klientifisering, privatisering, effektivisering og samordning, til ulike ideologier når det gjelder organisasjonsaktiviteter som administrasjon, styring, planlegging, evaluering og samarbeid. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3505* Organisasjon og organisering II (Organizations and Organizing, II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Utlevering av oppgavetekst skjer fra instituttets ekspedisjonskontor onsdag i tredje blokkuke Vurderingsform: Semesteroppgave med oppgitt problemstilling Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i organisasjonsteori. Emnet vil spesielt vektlegge organisasjonsteoretiske problemstillinger knyttet til helsevelferds- og omsorgsorganisering. Temaene vil kunne spenne fra drivkrefter og prosesser som profesjonalisering, klientifisering, privatisering, effektivisering og samordning, til ulike ideologier når det gjelder organisasjonsaktiviteter som administrasjon, styring, planlegging, evaluering og samarbeid. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman og 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som mastergradsoppgaven). Pensum er på ca sider. SARB 3506* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv I (Disability: Theory, Politics and Everyday Life I) Undervisningsform: Forelesning og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller

12 SIDE 62 SARB 3506* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv I (Disability: Theory, Politics and Everyday Life I) andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning rundt funksjonshemming. Vektlegginga vil blant annet knyttes til velferdspolitikk og hverdagsliv. Emnet gir en oversikt over ulike historiske, ideologiske og teoretiske perspektiv på funksjonshemming. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3507* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv II (Disability: Theory, Politics and Everyday Life II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum 1. november eller 15. april Vurderingsform: Semesteroppgave (selvvalgt emne) Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning rundt funksjonshemming. Vektlegginga vil blant annet knyttes til velferdspolitikk og hverdagsliv. Emnet gir en oversikt over ulike historiske, ideologiske og teoretiske perspektiv på funksjonshemming. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand) definert på samme måte som for mastergradsoppgaven. Pensum er på ca sider, hvorav 250 sider er valgfritt. Valgfritt pensum skal godkjennes av veileder før innlevering av semesteroppgaven. SARB 3508* Kjønn, sosialt arbeid og helse (Gender, Social Work and Health) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forkunnskaper: Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Forelesninger inntil 15 timer 3-årig sosial- eller helsefaglig høgskoleutdanning. Eksamen i KULT 2202 Teorier om kjønn må være bestått senest samme semester Emnet anbefales som fagspesifikk påbygning til KULT 2202 Teorier om kjønn (7,5 poeng), som tilbys av Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Den fagspesifikke delen organiseres av Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, og gir en oversikt over ulike forskningstemaer der kjønn antas å ha en spesiell relevans for sosialt arbeid og helsearbeid. Sammen med KULT 2202 kan emnet brukes som en valgfri del av mastergraden i sosialt arbeid og helsevitenskap.

13 SIDE 63 Fra Det medisinske fakultet: HLS 3551 Målemetoder i kliniske helsefag (Measurment methods in clinical helath care) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Innlevering av oppgaver Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebygging av sykdom Hovedmålsetningen med emnet er å gi kunnskap om vurdering av målemetodikk, hvordan mål velges og hvordan de vurderes (valideres). Emnet vil gi kunnskap på høyere nivå om målemetodikk fra biomedisinske målemetoder til måling av subjektive plager. Det vil bli fokusert på kvalitetssikring, feilkilde søkning (behandling), dokumentasjonsrutiner m.m. HLS 3552 Innføring i medisinsk statistikk del II (Introduction to medical statistics, part II) Undervisningssemester ½ semester (ultimo mars - primo juni) Undervisningsform: Forelesninger og øvinger Forkunnskapskrav: Medisinsk statistikk del I eller SV HLS 352 Obligatorisk aktivitet: Innlevering av oppgaver Vurderingsform: Muntlig eksamen Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Emnet består av deskriptiv og analytisk medisinsk statistikk med kategoriske variable, variansanalyse, enkel og multippel lineær regresjon, korrelasjon, overlevelsesanalyse og logistisk regresjon. HLS 3553 Epidemiologi og pasientnær klinisk forskning (Epidemiolgy) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesninger og øvinger Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Emnet skal gi kunnskap om studier av utbredelsesmønstre for sykdommer i humane befolkninger og faktorer som påvirker disse mønstrene. Det omfatter årsaksforståelse (etiologi) i medisinsk forskning og intervensjonsstudier i klinisk arbeid. Emnet vil gi en innføring i metode- og datagrunnlaget i epidemiologi og vil demonstrere anvendelse av

14 SIDE 64 metodene. Emnet omfatter også grunnleggende innføring i pasientnær klinisk forskning, det vil si gjennomføring, analyse og fortolkning av randomiserte studiedesign. HLS 3554 Palliasjon (Palliative care) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Målgruppe: Innlevering av oppgaver Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Studentene vil få oppdatert kunnskap om pasientgruppen, både pasienter med malign og ikke-malign sykdom. All undervisning vil bli gitt i et klinisk perspektiv. Emnet tar sikte på å øke kunnskap og ferdigheter innen palliasjon. Ved palliasjon menes behandling, pleie og omsorg for pasienter med en uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Undervisningen vil spesielt fokusere på diagnostikk, behandling, pleie og omsorg for den aktuelle pasientgruppen. HLS 355 Lidelser og dysfunksjon i bevegelsesapparatet (Pain and Dysfunction in the Musculoskeletal System) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Innlevering av oppgave Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar emnet for seg de vanligste lidelser og dysfunksjoner i bevegelsesapparatet, inkludert forekomst, risikofaktorer, årsaksforhold, behandling og muligheter for forebygging. Ulike teoretiske tilnærminger og forståelser av funksjon og dysfunksjon i bevegelsesapparatet presenteres og diskuteres. Det vil bli lagt vekt på å gi en oversikt over relevante måle- og evalueringsmetoder for anvendelse i forskningssammenheng, og det teoretiske fundament disse bygger på. VEKTTALLSREDUKSJON/OVERLAPPING SV HLS X/V99 SV HLS poeng SV HLS 302 SV HLS 317* 9 poeng SV HLS 303 SV HLS 319* 9 poeng SV HLS 311 SV HLS poeng SV HLS 305 SV HLS poeng SV HLS 313 SV HLS poeng SVHLS 330 SVHLS 350 HLS poeng SVHLS 330 SVHLS 353 HLS ,5 poeng

15 SIDE 65 SV HLS 300 SV HLS 345 MDHLS 373 HLS ,5 poeng SVFEL001 SV HLS 300 SV HLS 345 MDHLS 373 HLS poeng SV HLS 308 SV HLS 331 SVHLS 354 HLS ,5 poeng SV HLS 308 SV HLS poeng SVHLS 308 SVHLS 331 SVHLS 352 HLS ,5 poeng SVHLS 308 SVHLS 331 SVHLS 351 HLS ,5 poeng SV HLS 316 SV HLS 340 SVHLS 356 SARB poeng SVHLS 341 SVHLS 357 SARB poeng SVHLS 342 SVHLS 358 SARB poeng SV HLS 317 SVHLS 344 SVHLS 355 HLS poeng SVHLS 317 SVHLS 344 SVHLS 355 HLS ,5 poeng SV HLS 319 SV PSY poeng SV HLS 312 SV GEO poeng SV HLS 390 SV HLS 391 SVHLS 392/ MDHLS 393 HLS 3900 HLS poeng MDDRP 801 MDHLS 371 HLS poeng MDDRP 811 MDHLS 372 HLS ,5 poeng OVERGANGSORDNINGER Har tatt i Cand.polit. Har tatt i mastergrad Du mangler i mastergraden SV HLS 330 SVHLS 35, 353 HLS 3001, 3002, 3004, 3900/3901 og 30 studiepoeng valgfrie emner SV HLS 331 SVHLS 351, 352, 354 HLS 3000, 3003, 3900/3901, og 30 studiepoeng valgfrie emner SV HLS (30 studiepoeng valgfrie emner) SVHLS X, SVHLS , MDHLS (30 studiepoeng valgfrie emner) HLS og 3900/3901

SOSIALT ARBEID EMNEEKSAMENER MASTERGRAD I SOSIALT ARBEID

SOSIALT ARBEID EMNEEKSAMENER MASTERGRAD I SOSIALT ARBEID SIDE 229 Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 3. februar 2003. EMNEEKSAMENER MASTERGRAD I INNLEDNING Sosialt arbeid handler

Detaljer

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 25. februar 2004.

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 25. februar 2004. SIDE 308 Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 25. februar 2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid

Detaljer

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon

Emne Tittel Vekttall Underv. SV SA 005 Sosial- og velferdspolitikk I 2 H SV SA 007 Prosjektoppgave i helse- og sosialadministrasjon SIDE 185 Vedtatt i Kollegiet 10. mars 1993, med endringer vedtatt i Kollegiet senest 29. mars 2000 og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 12. desember 2000. EMNEEKSAMENER HOVEDFAG

Detaljer

Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005.

Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005. SIDE 109 Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005. MASTER I INNLEDNING Masterstudiet er et samarbeid mellom Fakultetet for

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14. januar 2009.

Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14. januar 2009. SIDE 170 Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14. januar 2009. MASTER I INNLEDNING Masterstudiet er et samarbeid mellom Fakultet for

Detaljer

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005.

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005. SIDE 429 Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 2. februar 2005. MASTERGRAD I INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Emne Tittel Vekttall Underv.

Emne Tittel Vekttall Underv. SIDE 194 SOSIALT ARBEID 626,$/7$5%(,' Vedtatt i Kollegiet 10. mars 1993, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14. desember 1999 og i Kollegiet 29. mars 2000.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Master i helsevitenskap

Master i helsevitenskap Master i helsevitenskap Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2017/2018. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 02.03.17. Fakta om studieprogrammet

Detaljer

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 111 Vedtatt i Styret ved NTNU 10. januar 2007 INNLEDNING Master i funksjonshemming og samfunn er et bredt, sammensatt og tverrfaglig felt. Studiet her har imidlertid en spissing mot en samfunnsvitenskapelig

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 421 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Master i klinisk helsevitenskap

Master i klinisk helsevitenskap Master i klinisk helsevitenskap - Studieretning Anvendt klinisk forskning - Studieretning Fedme og helse - Studieretning Smerte og palliasjon Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse , med endringer vedtatt senest

Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse , med endringer vedtatt senest SIDE 423 Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 03.01.2007, med endringer vedtatt senest 15.01.2010. BACHELOREMNE I VOKSNES LÆRING MASTER I VOKSNES LÆRING INNLEDNING Forskningsenheten

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 13. februar 2006.

Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 13. februar 2006. SIDE 383 Vedtatt i Styret 16. desember 2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 13. februar 2006. MASTER I INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 405 Vedtatt i Styret 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.01.09. MASTER I INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid handler om menneskelige,

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

HELSEVITENSKAP MASTERPROGRAM I HELSEVITENSKAP

HELSEVITENSKAP MASTERPROGRAM I HELSEVITENSKAP SIDE 155 Vedtatt i Styret ved NTNU 06.06.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 04.01.2011. MASTERPROGRAM I INNLEDING Helsevitenskap er studiet av menneskers

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

SOSIALT ARBEID. Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.01.2014.

SOSIALT ARBEID. Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.01.2014. SIDE 426 Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.01.2014. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om sosialt

Detaljer

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG SIDE 143 HOVEDFAG Studieplan godkjent av DMMH 19.08.1985 og vedtatt av UNIT/AVH 20.08. 1985, med endringer senest 24. mars 1998. INNLEDNING Hovedfagsstudiet i førskolepedagogikk er et avtalefestet samarbeidstiltak

Detaljer

MASTER I FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN

MASTER I FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 98 Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.012010. INNLEDNING Funksjonshemming og samfunn er et bredt, sammensatt

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato 19.04.2017. Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i sosiologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

MASTER I SOSIALT ARBEID

MASTER I SOSIALT ARBEID SIDE 354 Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.01.2010. INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid handler om menneskelige,

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i sosialt arbeid Utdanningen har som formål at kandidater skal ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til selvstendig

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015.

Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. SIDE 200 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING SIDE 457 Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 3. januar 2007, med endring 20. januar 2008. BACHELOREMNE I VOKSNES LÆRING MASTER I VOKSNES LÆRING INNLEDNING Forskningsenheten Voksne

Detaljer

MASTER I HELSEVITENSKAP

MASTER I HELSEVITENSKAP SIDE 141 Vedtatt i Styret ved NTNU 06.06.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.012010. INNLEDING Helsevitenskap er studiet av menneskers forståelse,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 04.01.2011.

Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 04.01.2011. SIDE 361 Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 04.01.2011. MASTERPROGRAM I INNLEDNING Hva er sosialt arbeid Sosialt arbeid handler

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 183 Vedtatt i Styret ved NTNU 6.6.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.1.2013. Studietilbud i helsevitenskap MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Master i bevegelsesvitenskap

Master i bevegelsesvitenskap Master i bevegelsesvitenskap Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2017/2018. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 07.03.17. Fakta om studieprogrammet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Språk, lesing, skriving utvikling og vansker (2017-2018) Studiepoeng: 30 Målgruppe Dette studiet gir innsikt i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring og betydningen av å disse

Detaljer

Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet

Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet 20 Studieplan for PhD-programmet i Tverrfaglige kulturstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet Vedtatt av Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet 17.12.2003 med justeringer vedtatt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 174 Vedtatt i Styret ved NTNU 6.6.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.1.2014. Studietilbud i helsevitenskap MASTERPROGRAM I EMNER I Kort om

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato 19.04.2017. Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i statsvitenskap er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i helsevitenskap Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Helse- og omsorgssektoren blir stadig stilt

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Vedtatt i Styret ved NTNU 6.6.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015.

Vedtatt i Styret ved NTNU 6.6.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. HELSEVITENSKAP SIDE 93 HELSEVITENSKAP Vedtatt i Styret ved NTNU 6.6.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud MASTERPROGRAM I HELSEVITENSKAP

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Midlertidig oversikt over emneendringer ved SVT-fakultetet Studieåret 2016/2017

Midlertidig oversikt over emneendringer ved SVT-fakultetet Studieåret 2016/2017 Midlertidig oversikt over emneendringer ved SVT-fakultetet Studieåret 2016/2017 Nye emner Emnekode Emnetittel SP Semester Merknad SARB3012 Internship 30 Høst Emne tilbys av GEO men veiledes av SARB3910

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMMET

BESKRIVELSE AV PROGRAMMET 197 STUDIEPLAN FOR PhD-PROGRAMMET I PSYKOLOGI Studieplanen er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), vedtatt i Styret ved NTNU

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning Ph.d.-utdanningen i tverrfaglig barneforskning har som formål å videreutvikle

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid

Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid Master Programme in Applied Social Sciences: Program option Social Work 120 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2017) Studiepoeng: 15 Målgruppe Et gjennomgående tema i emnet er utøvelse av sosialfaglig arbeid sett i relasjon til intensjonen om

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018 Vedtatt 24.04.17 av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Opptakskrav Hovedkravet for opptak er cand.psychol. eller mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern

Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Master Programme in Applied Social Sciences: Program option Child Care and Welfare 120 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN

MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN MASTERGRAD I FAGDIDAKTIKK STUDIERETNING NATURFAG STUDIEPLAN INNLEDNING Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til undervisning av naturfagene i skole og utdanning. Noe forenklet

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

MPA emne 1: STV-6330 Organisasjonsmodeller og prosesser i offentlig sektor. Navn Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Organisasjonsmodeller og prosesser i offentlig sektor. Emnekode og emnenivå

Detaljer