HELSEVITENSKAP MASTERGRAD I HELSEVITENSKAP

Transkript

1 SIDE 51 Vedtatt i Styret 6. juni 2002, med endringer av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21. februar MASTERGRAD I INNLEDNING Masterstudiet er et samarbeid mellom Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) og Det medisinske fakultet (DMF). Studiet er oppdelt i obligatoriske fellesemner og valgfrie emner. Den obligatoriske delen av studiet besørges av SVT og gjennomføres ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH). Studentene kan deretter velge om de vil ta resten av studiet ved SVT eller ved DMF. De valgfrie emnene kan tas både ved SVT og DMF. Det vil til enhver tid foreligge en oversikt over godkjente valgfrie emner ved de ulike fakultetene. Målet med studiet er å gi studentene en innføring i ulik forskningsbasert kunnskap om helsevitenskap, samt å utvikle analytiske og kritiske ferdigheter som den enkelte kan benytte på de til enhver tid gjeldene helsevitenskapelige problemstillinger som er aktuelle. I tillegg er ambisjonen at studentene skal kunne erverve seg nok kunnskap til selv å kunne løfte fram og analysere nye problemstillinger ut i fra et helsevitenskapelig ståsted. Målet med de ulike fordypningsemnene ved SVT er å sette helse, helsearbeid og omsorg inn i et samfunnsvitenskapelig perspektiv ved å fokusere på samspillet mellom disse faktorene og det omliggende samfunn og dets kulturer. En innføring i helsetjenestens oppbygging og virkemåte vil være en forutsetning for å kunne forstå dette samspillet. Målet med de ulike fordypningsemnene ved DMF er å øke studentenes evne til å operasjonalisere og utforske kliniske og pasientnære problemstillinger. God klinisk praksis krever evaluering av og kunnskap om de tiltak som anvendes. En forståelse av de begrensninger og muligheter som ligger i klinisk forskning er en nødvendig forutsetning for evaluering og kunnskapsoppbygging i helsefaglige yrkesgrupper. Masterstudiet kvalifiserer for ulike arbeidsoppgaver innen: Forsknings- og utredningsarbeid Fagutvikling Undervisning Stillinger innen helseledelse, administrasjon og planlegging, både i privat- og offentlig sektor Ledelse innenfor helsesektoren MÅLGRUPPE Mastergrad i helsevitenskap er primært et tilbud til de som har fullført en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning (f.eks. innen sykepleie, ergoterapi, vernepleie, fysioterapi, radiografi, bioingeniør o.l.). Såfremt det er ledige studieplasser kan det også gis opptak til søkere med en fullført samfunnsvitenskapelig cand.mag.- eller bachelorgrad.

2 SIDE 52 OPPTAKSKRAV Søkerne fordeles i to opptaksgrupper, gruppe A og B. Søkere i gruppe A gis fortrinnsrett ved opptak. A) For søkere i gruppe A kreves en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning på 60 vekttall/180 studiepoeng. Søkere med en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning som gir en uttelling på mindre enn 60 vekttall/180 studiepoeng, må etterfylle med manglende vekttall/studiepoeng for å tilfredsstille opptakskravet på 60 vekttall/180 studiepoeng. B) For søkere i gruppe B kreves en samfunnsvitenskapelig cand.mag.- eller bachelorgrad. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Masterstudiet har som ambisjon å tilrettelegge for arbeidsformer som stimulerer til, og utvikler, studentenes kunnskapsnivå og refleksjonsgrad. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, prosjekt- og problembasert undervisning. Seminarform vil også bli brukt i en viss utstrekning. Undervisningen er i stor grad organisert i intensive blokkuker. Det betyr at emnene tilbys gjennomført over korte og arbeidsintensive perioder. I forbindelse med de obligatoriske emnene vil ISH legge til rette for kollokviegruppearbeid mellom blokkukene. Når det gjelder valgfrie fordypningsemner vil disse følge de ansvarlige institutters planer og dermed også arbeidsformer. STUDIETS OPPBYGGING, EMNEOVERSIKT Ved SVT-fakultetet består masterstudiet av 52,5 studiepoeng obligatoriske emner, 22,5 studiepoeng valgfrie emner og 45 studiepoeng masteroppgave. Ved DMF består masterstudiet av 45 studiepoeng obligatoriske emner, 30 studiepoeng valgfrie emner og 45 studiepoeng masteroppgave. Modell av masterstudiet vil se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester- HLS 3900/3901 Masteroppgave, 45 p /vår Valgfag, 15 sp HLS 3. semester- /høst Valgfag, Valgfag, 3005* 7,5 sp 7,5 sp Forsk- HLS 3003 nings- Vitenskapsteori og viten- Valgfag, 15 sp reden- forbe- HLS 3004 Kvalitative metoder 2. semester- /vår skapelig rapportering 7,5 Valgfag, 7,5 sp Valgfag, 7,5 sp minar de se- 7,5 sp sp 7,5 p 1. semester /høst HLS 3000 Helsevitenskapelig teori, 15 p HLS 3001 Forskningsmetodologi, 7,5 p *) Obligatorisk emne for studenter som tar samfunnsvitenskapelig variant. HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk, 7,5 p

3 SIDE 53 EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp Underv. Obligatoriske emner HLS 3000 Helsevitenskaplig teori 15 Høst HLS 3001 Forskningsmetodologi, forskningsetikk 7,5 Høst og forskningsdesign HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk 7,5 Vår HLS 3003 Vitenskapsteori og vitenskapelig rapportering 7,5 Vår HLS 3004 Kvalitative metoder 7,5 Vår HLS 3005 Forskningsforberedende seminar 7,5 Vår og høst HLS 3900 Masteroppgave i helsevitenskap/samfunnsvitenskapelig 45 Høst og vår variant HLS 3901 Masteroppgave i helsevitenskap/klinisk variant 45 Høst og vår Valgfrie emner HLS 3500* Medisinsk sosiologi I 7,5 * HLS 3501* Medisinsk sosiologi II 15 * HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I 7,5 Høst eller vår HLS 3503 Veiledet selvvalgt studium II 15 Høst eller vår HLS 3504 Aktuelle emner 7,5 Høst eller vår HLS 3551 Målemetoder i kliniske helsefag 7,5 Vår HLS 3552 Medisinsk statistikk, Del 1 7,5 Vår HLS 3553 Epidemiologi og pasientnær klinisk forskning 7,5 Høst HLS 3554 Palliasjon 7,5 Vår HLS 3555 Lidelser og dysfunksjon i bevegelsesapparatet 7,5 Høst SARB 3502* Helse- og sosialpolitikk I 7,5 * SARB 3503* Helse- og sosialpolitikk II 15 * SARB 3504* Organisasjon og organisering I 7,5 * SARB 3505* Organisasjon og organisering II 15 * SARB 3506* Funksjonshemming: teori, sosialpolitikk og hverdagsliv, I 7,5 * SARB 3507 Funksjonshemming: teori, sosialpolitikk og hverdagsliv, II 15 * SARB 3508* Kjønn, sosialt arbeid og helse 7,5 ** * Det blir arrangert minimum 3 valgfrie emner i året, og hvert emne vil normalt gå annethvert år eller oftere. Normalt skjer kunngjøring midtveis i semesteret før emnet skal gå. Emner med samme tittel undervises samtidig. ** Kurset er en fagspesifikk forlengelse av KULT 2202 Teorier om kjønn (7,5 studiepoeng) og tas sammen med denne. Kursene har til sammen 15 studiepoeng. Nærmere informasjon fås ved ISH. I tillegg er følgende emner godkjent fra andre institutt: PSYK 3501Helsepsykologi, 15 sp GEOG 3506 Geography, Health and Development, 7,5 sp SOS 3504 Velferd, ulikhet og integrering, 15 sp Se i studieplanen under hvert fag for informasjon om disse emnene.

4 SIDE 54 Forkunnskapskrav til de enkelte emner Alle studenter som tilfredsstiller opptakskravene til mastergrad i helsevitenskap kan gå opp til eksamen i de enkelte emnene i mastergraden, med unntak av HLS 3502, HLS 3503 og HLS 3900/3901. Studenter som tilfredsstiller opptakskravene til andre samfunnsvitenskapelige masterstudier kan avlegge eksamen i de valgfrie emnene HLS Ved behov for begrensninger av studenttallet, gis prioritet til masterstudenter i helsevitenskap. OBLIGATORISKE EMNER HLS 3000 Helsevitenskaplig teori (Theory and History of the Health Sciences) Studiepoeng: 15 Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og problembasert undervisning Vurderingsform: Skriftlig, 6 timer Emnet gir en innføring i ulike teorier som kan belyse helse og omsorg, inklusive velferdshistoriske utviklingstrekk ved helse- og omsorgsarbeid. Emnet har som ambisjon å fokusere på ulike perspektivers konsekvenser for kunnskapsframbringing. Emnet vil gjennom aktuell teori og nyere forskning eksemplifisere de ulike perspektivenes manifestasjon i praktisk liv med tanke på konstruksjon, innføring, valg og utforming av helserelaterte handlinger og tjenester. HLS 3001 Forskningsmetodologi, forskningsetikk og forskningsdesign (Research Methods, Research Ethics and Research Design) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en innføring i grunnleggende emner innen forskningsmetode. En tar opp spørsmål rundt utforming av problemstilling, sammenheng mellom problemstilling og forskningsdesign og presenterer ulike typer forskningsdesign. Emnet tar også opp sentrale forskningsetiske problemstillinger innen så vel medisinsk som samfunnsvitenskapelig forskning. HLS 3002 Kvantitative metoder og statistikk (Quantitative Methods and Statistics) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Innlevering av semesteroppgave 15. desember eller 15. juni Vurderingsform: Semesteroppgave

5 SIDE 55 Emnet gir en innføring i de viktigste framgangsmåter for innsamling og analyse av kvantitative data. Det behandler spørsmål rundt etablering av utvalg, målinger (herunder utforming av spørreskjema og laging av skalaer/indekser), eksperiment og surveydesign, kvantitativ dataanalyse og elementær statistisk bearbeiding. Det inngår øvinger i analyse av et kvantitativt materiale, og eksamen er en semesteroppgave der det foretas en enkel kvantitativ analyse av en selvvalgt problemstilling ut fra ett eller to datasett som er stilt til disposisjon. HLS 3003 Vitenskapsteori og vitenskapelig rapportering (Theory of Science and Scientific Writing) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, seminar og problembasert gruppeundervisning Innlevering av semesteroppgave 15. desember eller 15. juni Vurderingsform: Semesteroppgave som vurderes til bestått/ikke bestått Emnet gir en innføring i vitenskapsteori. Studentenes heterogene bakgrunn og erfaring vil benyttes til å synliggjøre ulike perspektiver og tilnærminger til helse, omsorg og sykdom, samt til helse- og omsorgstjenestene. Ved hjelp av problembasert gruppeundervisning, er målet å styrke forståelsen av helse, omsorg og sykdom på tvers av fag- og emneområder. Eksamen er en semesteroppgave, og arbeidet med denne skal fortrinnsvis også være ledd i arbeidet fram mot valg av tema for mastergradsoppgaven. HLS 3004 Kvalitative metoder (Qualitative Methods) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesning og øvinger Obligatorisk aktivitet: 2 godkjente øvinger Eksamensoppgaven utleveres 20. april/20. okt. med innlevering 20. mai/20. nov. Vurderingsform: Individuell skriftlig oppgave Emnet gir en innføring i ulike kvalitative forskningsmetoder. Det legges særlig vekt på samtaleintervjuer og ulike former for observasjon, mens andre metoder presenteres mer summarisk (f.eks. analyse av dokumenter og tekster). Emnet behandler spørsmål knyttet til utvalg, datainnsamling, analysering og rapportering. Eksamensoppgaven består av å analysere et kvalitativt materiale. HLS 3005 Forskningsforberedende kurs (Research Preparation) Undervisningssemester 2 semester (vår og høst) Undervisningsform: Seminar, forelesninger og individuelle øvinger Målgruppe: Studenter som skriver masteroppgave tilknyttet ISH Vurderingsform: Prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgaven

6 SIDE 56 Før skriving av masteroppgaven deltar studentene på et obligatorisk forskningsforberedende oppgaveseminar. Seminarets hensikt er å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Selve seminaret er todelt, og inneholder i tillegg en skriftig prosjektbeskrivelse. Den første delen er en gjennomgang av hva som kreves av en prosjektbeskrivelse og vil bli arrangert i starten på hvert vårsemester. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. I den andre delen av seminaret, som arrangeres i høstsemesteret, skal hver student med bakgrunn i opplæringen i første del av seminaret, presentere en prosjektbeskrivelse. Denne skal inkludere teoretisk bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. I seminaret får studentene ulike roller der de skal øve sin kritiske evne både til å vurdere teoretisk grunnlag og gjennomførbarhet av de andres prosjekter. Dessuten vil det i seminaret også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse på forskningsforberedende kurs og prosjektbeskrivelse må være godkjent før innlevering av mastergradsoppgaven kan finne sted. HLS 3900 Masteroppgave i helsevitenskap (Master Thesis in Health Science) Studiepoeng: 45 Obligatorisk aktivitet: Alle eksamener til mastergrad i helsevitenskap skal være bestått. Masteroppgaven leveres uten bestemte frister, men en forbeholder seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering etter 15. mai i vårsemesteret og etter 1. november i høstsemesteret. Vurderingsform: Masteroppgaven, og en presentasjon av oppgaven i forelesningsform på ca. 30 minutter, samt en muntlig prøve. Forelesningen og den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på mastergradsoppgaven. Før skriving av masteroppgaven, deltar studentene på et obligatorisk oppgaveseminar. Oppgaveseminaret er et seminar for å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Seminaret vil bli arrangert i starten på hvert semester. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. Hver enkelt student skal presentere et essay med plan for mastergradsoppgaven. Denne skal inkludere bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. Dessuten vil det også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse ved masteroppgaveseminar må være godkjent før innlevering av masteroppgaven kan finne sted. Masteroppgaven er en vitenskapelig undersøkelse over et valgt tema. Studenten anbefales å knytte seg til forskningsprosjekter. Oppgaven kan skrives som en monografi eller en artikkelsamling (se retningslinjer i "Studieveiledning for mastergrad i helsevitenskap"). Instituttet oppnevner en av de fast vitenskapelig ansatte ved ISH eller samarbeidende enheter som veileder etter søknad fra studenten. Det anbefales å søke om veileder straks en har tema for oppgaven klart. Individuell veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet

7 SIDE 57 med mastergradsoppgaven. Den skal sikre at studenten tilføres nødvendige kunnskaper, og utgjør en nødvendig kvalitetssikring av arbeidsprosessen i henhold til forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet. Masteroppgaven er det siste emnet i det helsevitenskapelige mastergradsstudiet og studentene melder seg til eksamen ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap på skjema som fås ved instituttet eller Studentservice. Sammen med oppmelding innleveres 6 eksemplarer av mastergradsoppgaven Velges trykking på NTNU-trykk betaler instituttet utgiftene for trykking av 6 eksemplar. Velges andre løsninger må studenten selv bekoste trykking. Det må påregnes en periode på inntil 8 uker fra oppmelding og innlevering til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Dersom studenten leverer etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. HLS 3901 Masteroppgave i helsevitenskap (Master Thesis in Health Science) Studiepoeng: 45 Obligatorisk aktivitet: Vurderingsform: Alle eksamener til mastergrad i helsevitenskap skal være bestått. Masteroppgaven leveres uten bestemte frister, men en forbeholder seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering etter 15. mai i vårsemesteret og etter 1. november i høstsemesteret. Masteroppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på mastergradsoppgaven. Masteroppgaven ved DMF består av et obligatorisk masteroppgaveseminar og selve masteroppgaven. Oppgaveseminaret har som formål å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Seminaret vil bli arrangert en gang pr. år. Fokus i seminaret vil være prosessen med å starte på oppgaven, formelle godkjenninger og praktiske råd, samt selve avslutningen av en oppgave. Hver enkelt student skal til seminaret forberede og presentere et essay med plan for masteroppgaven. Denne skal inkludere bakgrunn, problemstillinger, metoder og framdriftsplan for gjennomføringen. Dessuten vil det også bli fokusert på prosessuelle aspekter som f.eks: egne forventninger, hvordan bruke veilederen, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Deltakelse ved masteroppgaveseminar må være godkjent før innlevering av masteroppgaven kan finne sted. Masteroppgaven ved DMF skal ha en klinisk orientert retning, hvor pasientnære problemstillinger står i fokus. Oppgaven skal ha en vitenskapelig oppbygging og funderes i gjeldende teori og litteratur innen de emner som arbeidet omhandler. Masteroppgaven bør orienteres mot pasientgrupper som helsefaglig personell arbeider med, eller arenaen hvor slik virksomhet utøves. Aktuelle fokusområder kan være vurdering av mekanismer og årsakssammenhenger, metoder, tiltak og intervensjoner eller klassifisering og kategorisering av pasientgrupper. Også praksisbeskrivelser og i noen grad formidlingsorienterte oppgaver vil kunne velges. Det vil være en fordel om oppgaven knytter seg til eksisterende forskningsmiljø og -prosjekt i helsefaglige forskning og utviklingsarbeid. Veileder oppnevnes etter søknad fra kandidaten. Veileder velges blant vitenskapelig ansatte ved DMF dersom oppgaven i hovedsak har en klinisk/medisinsk vinkling. Kandidaten skal velge tema for oppgaven og legge fram en detaljert forsøksprotokoll for godkjenning av veileder før arbeidet med mastergradsoppgaven starter. Det forutsettes at relevante

8 SIDE 58 metodeemner gjennomføres innen utgangen av 3. semester. Oppgaven kan innleveres som monografi eller artikkel med sammenskrivning. I begge tilfeller bør studenten dokumentere en utvidet teoretisk forståelse for metodiske tilnærminger innen valgte emne utover de valg som er gjort. VALGFRIE EMNER Fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap HLS 3500* Medisinsk sosiologi I (Medical Sociology I) Undervisningsform: Forelesning og gruppebaserte øvinger Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i medisinsk sosiologi. Vektlegginga vil blant annet rettes mot hvordan den medisinske vitenskapen har vært påvirket av, og selv bidratt til å påvirke, samtidens forestillinger om avvik og hjelpetrengenhet, psyke og soma, kvinnelighet og mannlighet. Pensum er på ca sider. HLS 3501* Medisinsk sosiologi II (Medical Sociology II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning og gruppebaserte øvinger Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering 1. desember eller 15. mai Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og valgfritt pensum, senest innen 1. nov. i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret Vurderingsform: Semesteroppgave (selvvalgt tema) Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i medisinsk sosiologi. Vektlegginga vil blant annet rettes mot hvordan den medisinske vitenskapen har vært påvirket av, og selv bidratt til å påvirke, samtidens forestillinger om avvik og hjelpetrengenhet, psyke og soma, kvinnelighet og mannlighet. Pensum er på ca sider, hvorav 250 sider er valgfritt. Valgfritt pensum skal godkjennes av veileder før innlevering av semesteroppgaven. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand) definert på samme måte som for mastergradsoppgaven. HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I (Supervised Research Report I) Undervisningssemester Ett semester (høst/vår) Undervisningsform: Individuell veiledning Forkunnskaper: Opptak på masterstudiet i helsevitenskap Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Frist for innlevering av søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder er 20. januar for vårsemesteret og 15. september

9 SIDE 59 HLS 3502 Veiledet selvvalgt studium I (Supervised Research Report I) for høstsemesteret Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven I samråd med instituttet og oppnevnte veileder kan studenter selv legge opp ett emne til mastergradsstudiet i helsevitenskap. Emnet legges normalt opp slik at det tematisk støtter opp om arbeidet med mastergradsoppgaven, og tas derfor normalt ikke i første semester av mastergradsstudiet. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av tema, og skal ha et omfang på ca. 10 sider (12 pkt times roman, 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som for mastergradsoppgaven). Studenten velger selv tema og legger opp et pensum på ca sider. Pensum skal ivareta hensyn både til bredde og dybde innenfor valgt tema. Selvvalgt pensum kan ikke være pensum på noen av de obligatoriske emnene i studiet. Instituttet oppnevner veileder, og både tema og pensum godkjennes etter anbefaling fra veileder. Muntlig eksamen knyttes primært til semesteroppgaven, men studenten kan også høres i hele pensum. HLS 3503 Veiledet selvvalgt studium II (Supervised Research Report II) Studiepoeng: 15 Undervisningssemester Ett semester (høst/vår) Undervisningsform: Individuell veiledning Forkunnskaper: Opptak på masterstudiet i helsevitenskap Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Frist for innlevering av søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder er 20. januar for vårsemesteret og 15. september for høstsemesteret. Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven I samråd med instituttet og oppnevnt veileder kan studenter selv legge opp ett emne til mastergraden i helsevitenskap. Emnet legges normalt opp slik at det tematisk støtter opp om arbeidet med mastergradsoppgaven, og tas derfor normalt ikke i første semester av mastergradsstudiet. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av tema, og skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, 1.5 linjeavstand definert på samme måte som for mastergradsoppgaven). Studenten velger selv tema og legger opp et pensum på ca sider. Pensum skal ivareta hensyn både til bredde og dybde innenfor valgt tema. Selvvalgt pensum kan ikke være pensum på noen av de obligatoriske emnene i studiet. Instituttet oppnevner veileder, og både tema og pensum godkjennes etter anbefaling fra veileder. Muntlig eksamen knyttes primært til semesteroppgaven, men studenten kan også høres i hele pensum. HLS 3504 Aktuelle emner (Current Issues) Undervisningsform: Seminar og forelesninger

10 SIDE 60 HLS 3504 Aktuelle emner (Current Issues) Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Semesteroppgave Helsevitenskap er som vitenskapelig forskningsfelt nytt og i kontinuerlig utvikling. Faget er tverrvitenskapelig og bryter dermed de tradisjonelle disiplingrensene når begreper skal utvikles og anvendes. Vi tilbyr med jevne mellomrom et emne som fokuserer mot bestemte problemstillinger og metoder som til enhver tid er i forskningsfeltes fokus. Tema for emnet og emneansvarlig vil derfor kunne variere. Tema kunngjøres ved oppslag på instituttet ved semesterstart. Undervisningsformen vil legge til rette for at studentene både får et innblikk i det aktuelle emnet, og inviteres til å bli deltaker i emnets vitenskapelig utvikling. Pensum er på ca sider. SARB 3502* Helse- og sosialpolitikk I (Health and Welfare Politics I) Undervisningsform: Forelesninger og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning innefor helse- og sosialpolitikk. Videre en oversikt over helse- og sosialpolitisk teori, fordelingspolitikk, ansvarsfordeling mellom offentlige og private aktører, og helse- og sosialtjenestens utvikling både nasjonalt og lokalt gjennom utviklingen av velferdsstaten og velferdskommunen. Hovedtyngden vil ligge på utviklingen i Norge i den senere tid, men også på velferdsstatens historiske røtter og et komparativt perspektiv på helse- og sosialpolitikk i andre land. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3503* Helse- og sosialpolitikk II (Health and Welfare Politics II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesninger, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Utlevering av oppgavetekst skjer fra instituttets ekspedisjonskontor onsdag i tredje blokkuke Vurderingsform: Semesteroppgave med oppgitt problemstilling Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning innefor helse- og sosialpolitikk. Videre en oversikt over helse- og sosialpolitisk teori, fordelingspolitikk, ansvarsfordeling mellom offentlige og private aktører, og helse- og sosialtjenestens utvikling både nasjonalt og lokalt gjennom utviklingen av velferdsstaten og velferdskommunen. Hovedtyngden vil ligge på utviklingen i Norge i den senere tid, men også på velferdsstatens historiske røtter og et komparativt perspektiv på helse- og sosialpolitikk i

11 SIDE 61 andre land. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som semesteroppgaven). Pensum er på ca sider. SARB 3504* Organisasjon og organisering I (Organizations and Organizing, I) Undervisningsform: Forelesning og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i organisasjonsteori. Emnet vil spesielt vektlegge organisasjonsteoretiske problemstillinger knyttet til helsevelferds- og omsorgsorganisering. Temaene vil kunne spenne fra drivkrefter og prosesser som profesjonalisering, klientifisering, privatisering, effektivisering og samordning, til ulike ideologier når det gjelder organisasjonsaktiviteter som administrasjon, styring, planlegging, evaluering og samarbeid. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3505* Organisasjon og organisering II (Organizations and Organizing, II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Utlevering av oppgavetekst skjer fra instituttets ekspedisjonskontor onsdag i tredje blokkuke Vurderingsform: Semesteroppgave med oppgitt problemstilling Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i organisasjonsteori. Emnet vil spesielt vektlegge organisasjonsteoretiske problemstillinger knyttet til helsevelferds- og omsorgsorganisering. Temaene vil kunne spenne fra drivkrefter og prosesser som profesjonalisering, klientifisering, privatisering, effektivisering og samordning, til ulike ideologier når det gjelder organisasjonsaktiviteter som administrasjon, styring, planlegging, evaluering og samarbeid. Kurset vil ta opp aktuelle tema, og kan derfor variere fra gang til gang. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 15 sider (12 pkt times roman og 1.5 linjeavstand, definert på samme måte som mastergradsoppgaven). Pensum er på ca sider. SARB 3506* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv I (Disability: Theory, Politics and Everyday Life I) Undervisningsform: Forelesning og seminar Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller

12 SIDE 62 SARB 3506* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv I (Disability: Theory, Politics and Everyday Life I) andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning rundt funksjonshemming. Vektlegginga vil blant annet knyttes til velferdspolitikk og hverdagsliv. Emnet gir en oversikt over ulike historiske, ideologiske og teoretiske perspektiv på funksjonshemming. Pensum er på ca. 400 sider. SARB 3507* Funksjonshemming: teori, politikk og hverdagsliv II (Disability: Theory, Politics and Everyday Life II) Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Forelesning, seminar og skriving av oppgave Forkunnskaper: Som for opptak til masterstudiet i helsevitenskap eller andre samfunnsvitenskapelige mastergrader ved NTNU Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai Obligatorisk aktivitet: Godkjenning av tema og pensum 1. november eller 15. april Vurderingsform: Semesteroppgave (selvvalgt emne) Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning rundt funksjonshemming. Vektlegginga vil blant annet knyttes til velferdspolitikk og hverdagsliv. Emnet gir en oversikt over ulike historiske, ideologiske og teoretiske perspektiv på funksjonshemming. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca 15 sider (12 pkt times roman, og 1.5 linjeavstand) definert på samme måte som for mastergradsoppgaven. Pensum er på ca sider, hvorav 250 sider er valgfritt. Valgfritt pensum skal godkjennes av veileder før innlevering av semesteroppgaven. SARB 3508* Kjønn, sosialt arbeid og helse (Gender, Social Work and Health) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forkunnskaper: Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Forelesninger inntil 15 timer 3-årig sosial- eller helsefaglig høgskoleutdanning. Eksamen i KULT 2202 Teorier om kjønn må være bestått senest samme semester Emnet anbefales som fagspesifikk påbygning til KULT 2202 Teorier om kjønn (7,5 poeng), som tilbys av Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Den fagspesifikke delen organiseres av Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, og gir en oversikt over ulike forskningstemaer der kjønn antas å ha en spesiell relevans for sosialt arbeid og helsearbeid. Sammen med KULT 2202 kan emnet brukes som en valgfri del av mastergraden i sosialt arbeid og helsevitenskap.

13 SIDE 63 Fra Det medisinske fakultet: HLS 3551 Målemetoder i kliniske helsefag (Measurment methods in clinical helath care) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Innlevering av oppgaver Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebygging av sykdom Hovedmålsetningen med emnet er å gi kunnskap om vurdering av målemetodikk, hvordan mål velges og hvordan de vurderes (valideres). Emnet vil gi kunnskap på høyere nivå om målemetodikk fra biomedisinske målemetoder til måling av subjektive plager. Det vil bli fokusert på kvalitetssikring, feilkilde søkning (behandling), dokumentasjonsrutiner m.m. HLS 3552 Innføring i medisinsk statistikk del II (Introduction to medical statistics, part II) Undervisningssemester ½ semester (ultimo mars - primo juni) Undervisningsform: Forelesninger og øvinger Forkunnskapskrav: Medisinsk statistikk del I eller SV HLS 352 Obligatorisk aktivitet: Innlevering av oppgaver Vurderingsform: Muntlig eksamen Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Emnet består av deskriptiv og analytisk medisinsk statistikk med kategoriske variable, variansanalyse, enkel og multippel lineær regresjon, korrelasjon, overlevelsesanalyse og logistisk regresjon. HLS 3553 Epidemiologi og pasientnær klinisk forskning (Epidemiolgy) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesninger og øvinger Vurderingsform: Skriftlig, 4 timer Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Emnet skal gi kunnskap om studier av utbredelsesmønstre for sykdommer i humane befolkninger og faktorer som påvirker disse mønstrene. Det omfatter årsaksforståelse (etiologi) i medisinsk forskning og intervensjonsstudier i klinisk arbeid. Emnet vil gi en innføring i metode- og datagrunnlaget i epidemiologi og vil demonstrere anvendelse av

14 SIDE 64 metodene. Emnet omfatter også grunnleggende innføring i pasientnær klinisk forskning, det vil si gjennomføring, analyse og fortolkning av randomiserte studiedesign. HLS 3554 Palliasjon (Palliative care) Undervisningssemester Ett semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Målgruppe: Innlevering av oppgaver Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Studentene vil få oppdatert kunnskap om pasientgruppen, både pasienter med malign og ikke-malign sykdom. All undervisning vil bli gitt i et klinisk perspektiv. Emnet tar sikte på å øke kunnskap og ferdigheter innen palliasjon. Ved palliasjon menes behandling, pleie og omsorg for pasienter med en uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Undervisningen vil spesielt fokusere på diagnostikk, behandling, pleie og omsorg for den aktuelle pasientgruppen. HLS 355 Lidelser og dysfunksjon i bevegelsesapparatet (Pain and Dysfunction in the Musculoskeletal System) Undervisningssemester Ett semester (høst) Undervisningsform: Forelesninger, gruppearbeid og hjemmeoppgaver Vurderingsform: Innlevering av oppgave Målgruppe: Studenter som har en helsefaglig forståelse av sammenhengen mellom ytre og indre påvirkninger, og utbrudd og forebyggelse av sykdom Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar emnet for seg de vanligste lidelser og dysfunksjoner i bevegelsesapparatet, inkludert forekomst, risikofaktorer, årsaksforhold, behandling og muligheter for forebygging. Ulike teoretiske tilnærminger og forståelser av funksjon og dysfunksjon i bevegelsesapparatet presenteres og diskuteres. Det vil bli lagt vekt på å gi en oversikt over relevante måle- og evalueringsmetoder for anvendelse i forskningssammenheng, og det teoretiske fundament disse bygger på. VEKTTALLSREDUKSJON/OVERLAPPING SV HLS X/V99 SV HLS poeng SV HLS 302 SV HLS 317* 9 poeng SV HLS 303 SV HLS 319* 9 poeng SV HLS 311 SV HLS poeng SV HLS 305 SV HLS poeng SV HLS 313 SV HLS poeng SVHLS 330 SVHLS 350 HLS poeng SVHLS 330 SVHLS 353 HLS ,5 poeng

15 SIDE 65 SV HLS 300 SV HLS 345 MDHLS 373 HLS ,5 poeng SVFEL001 SV HLS 300 SV HLS 345 MDHLS 373 HLS poeng SV HLS 308 SV HLS 331 SVHLS 354 HLS ,5 poeng SV HLS 308 SV HLS poeng SVHLS 308 SVHLS 331 SVHLS 352 HLS ,5 poeng SVHLS 308 SVHLS 331 SVHLS 351 HLS ,5 poeng SV HLS 316 SV HLS 340 SVHLS 356 SARB poeng SVHLS 341 SVHLS 357 SARB poeng SVHLS 342 SVHLS 358 SARB poeng SV HLS 317 SVHLS 344 SVHLS 355 HLS poeng SVHLS 317 SVHLS 344 SVHLS 355 HLS ,5 poeng SV HLS 319 SV PSY poeng SV HLS 312 SV GEO poeng SV HLS 390 SV HLS 391 SVHLS 392/ MDHLS 393 HLS 3900 HLS poeng MDDRP 801 MDHLS 371 HLS poeng MDDRP 811 MDHLS 372 HLS ,5 poeng OVERGANGSORDNINGER Har tatt i Cand.polit. Har tatt i mastergrad Du mangler i mastergraden SV HLS 330 SVHLS 35, 353 HLS 3001, 3002, 3004, 3900/3901 og 30 studiepoeng valgfrie emner SV HLS 331 SVHLS 351, 352, 354 HLS 3000, 3003, 3900/3901, og 30 studiepoeng valgfrie emner SV HLS (30 studiepoeng valgfrie emner) SVHLS X, SVHLS , MDHLS (30 studiepoeng valgfrie emner) HLS og 3900/3901