Fra veteranfriidrettens historie

Transkript

1 Fra veteranfriidrettens historie av Arne Sæther I de tre første utgavene av Årbok for friidrettshistorie har vi trykt Arne Sæthers føljetong om historien til veteranfriidretten, både i Norge og til dels internasjonalt. Tidsperioden er avgrenset til tida før 1971, en lang periode vi kan kalle «den spede starten» før veteranfriidretten egentlig kom i gang som institusjon i Norge. Den første delen tok for seg veteranfriidrettens begynnelse som institusjon med egne klasser, regler, mesterskap og til dels forskjellige øvelser. Den andre delen, trykt i 2015, omhandlet alle typer løpsøvelser, fra kortsprint og hekk til meter. I denne tredje og siste delen vil vi ta for oss tekniske øvelser for menn. Helt fra 1890-tallet finner vi en rekke gode resultater oppnådd av menn som i dag blir betegnet som veteraner. De fordeler seg på mange øvelser, men det er store variasjoner når det gjelder spennet i alder. For å begrense stoffet noe, har jeg valgt å begrense omtalen stort sett til utviklingen av «klasserekordene» opp gjennom årene, selv om disse ikke har vært offisielle i denne perioden. Gjennomgangen viser med andre ord hvordan rekordlistene ville ha sett ut. Når det gjelder øvelse for øvelse, vil artikkelen vise at kule og diskos sto særlig sterkt i tida før Ser vi på de hundre beste resultatene i statistikken for MV 35, på tidspunktet denne artikkelen ble skrevet, var hele 40 % av kuleresultatene og 47 % av diskosresultatene fra før Av hoppøvelsene sto stav overraskende mye sterkere enn lengde i perioden.

2 Høyde Utviklingen av nye stilarter i denne øvelsen var rivende i tida før Dette gjør det selvsagt ikke lett å vurdere, eller sammenlikne, resultater fra de forskjellige epokene. Selv i yngste klasse, MV 35, er det ingen noteringer på statistikken før 1946 (resultatgrense 1,70 meter). Da hoppet tjalvisten Erling W. Amberg (f. 1911) 1,80 meter, og denne rekorden ble tangert i 1948 av Olaf Seljesæther Svaar (f. 1909), Bergens Turnforening Seljesæther var da 39 år! Vi finner imidlertid ikke navnet til denne spenstige vestlendingen igjen i MV 40 eller eldre. Så kom en kjempeforbedring i 1951: den da 36 år gamle Erik Stai (f. 1915), IF Vestheim Norges første over 2 meter i høyde hoppet hele 1,93 m! Erik Stai la opp kort etter, men kom sterkt tilbake som 60-åring, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. I den neste 10-årsperioden var det bare Einar A, Sæter (f. 1917), som nå representerte IF Skarp, som kunne måle seg med tidligere resultater, da han hoppet 1,80 meter i 1952 så må vi fram til 1962, da en annen av våre beste høydehoppere gjennom tidene, Bjørn Thorkildsen (f. 1926), IF Hellas, tangerte Stais resultat (1,93 meter). Det sier mye om Stais prestasjon at den elegante dykkhopperen Thorkildsen «bare» klarte å tangere Stais resultat. Stai hoppet i alle år med saksestil. Fem år senere, i 1967, gjør Asbjørn Midtun (f. 1932), Svelgen Turn & IF, et meget sterkt resultat: 1,85 meter. Det skulle gå 28 år før klasserekorden ble slått! I MV 40 var det, betegnende nok, en langt mer beskjeden start: Einar Nilsen (f. 1908), Kristiansands IF, hoppet 1,66 meter i 1952, 44 år gammel. Nilsens notering sto som rekord i 14 år, til nevnte Thorkildsen forbedret den kraftig, til 1,85 meter. Samme år hoppet jevnaldrende Magnar Olden (f. 1926), Frol IL, 1,80 meter. Thorkildsen gav seg som 40-åring. Han var for øvrig også en meget god håndballspiller. MV 45-klassen var enda «tynnere» de første åra: Nevnte Einar A. Sæter, nå tilbake i Sunndal IL, hoppet 1,63 meter i 1964, og er den eneste med notering i klassen før I MV 50 finner vi også bare én notering i perioden: det er 1,45 m, oppnådd av Georg Karlsen (f. 1918), Torridal IL, i Stav Overraskende nok er dette én av de meste typiske veteranøvelsene. Det viser seg f.eks. at 15 av de 40 beste noteringene i MV 35 er fra 1969 og tidligere, og enda mer bemerkelsesverdig er det at nær 60 % av alle resultatene på alle tiderslisten er fra tida før 1980! Denne statistikken opererer med 3,00 meter som resultatgrense i MV 35, og vår oversikt starter derfor med denne minstehøyden.

3 Det første resultatet dukker opp i 1920: Jonas Solheim (f. 1885!), IL Viking hoppet 3,00 meter under et stevne i hjembyen Stavanger. I 1826 blir rekorden kraftig forbedret, da Robert Sjursen Rafto (f. 1891), IL Norrøna, presterte 3,22 meter. Dette var bestenotering til året etter krigen, da en annen bergenser, Wilhelm Carlsen (f. 1910), TIF Viking, satte en bemerkelsesverdig god klasserekord med 3,80 meter. Dette resultatet ble likevel stilt helt i skyggen da vår stavhoppstjerne Erling Kaas (f. 1915), IK Tjalve, satte nasjonal rekord med 4,27 meter i 1950! Dette var en rekord av internasjonalt format på den tida, og Kaas notering skulle bli stående i 45 år! Bare én veteran til passerte 4 meter i de neste 25 åra: Andreas Larsen-Nyhus (f. 1931), IF Hellas, hoppet 4,02 meter i Øvelsen hadde imidlertid mange utøvere, og vi nevner noen som skilte seg ut med sine resultater: Per Frivik (f. 1912), Svolvær IL (3,47 meter i 1948), Ola Grimsby (f. 1921), FIG Gjøvik (3,50 meter i 1959), Øivind Soltvedt (f. 1926), IL Norrøna (3,55 meter i 1962) og Håkon Taraldrud (f. 1934), NLHI, og Ola Lerfald (f. 1933), IL Dalebrand, som begge hoppet 3,80 meter i 1969 Lerfald for øvrig under en tikamp. I MV 40 skjedde noe av det samme, men ikke like «dramatisk»: Leif Vold (f. 1906), IF BFG, satte en solid klasserekord i 1946 med 3,40 meter. I åra som fulgte, ble det oppnådd flere gode resultater: Øivind Holst (f. 1908), Kirkenes IF (3,22 meter i 1948), Viggo Konrad Skaar (f. 1908), IL Skjalg (3,26 meter i 1949) og Egeberg-vinneren Bjarne Bryntesen (f. 1912), IF Sturla (3,23 meter i 1952). Men først i 1955 dukker igjen navnet Erling Kaas (f. 1915), IK Tjalve, opp med resultatet 3,65 meter markerer han seg igjen. Også denne klasserekorden får lang levetid men et par-tre andre fortjener å bli nevnt: tikjemperen Gunnar Erdahl-Aase (f. 1918), IL i BUL, hoppet 3,36 meter i 1958, Olaf Anundskaas (f. 1924), SK Snøgg, gjorde hele 3,50 meter i 1964, og Øivind Soltvedt (f. 1926), IL Norrøna, klarte 3,35 i MV 45-klassen har bare fire utøvere i perioden. Leif Leines (f. 1911), Askim IF, hoppet 3,00 meter i Hans notering ble slått av Steinar Thonhaugen (f. 1913), IF Sturla, som klarte 3,10 meter i Tre år senere dukket Erling Svennevik (f. 1918), Lyngdal IL (V-A) opp, med 2,95 meter. i stav Er det er navn å merke seg i veteranfriidretten er det Svennevik, som vi særlig skal komme tilbake til i forbindelse med kast. Klasserekorden i MV 45 havnet i 1970 hos Olaf Anundskaas (f. 1924), SK Snøgg, som hoppet 3,27 meter, en solid forbedring. I de eldre klassene hadde ingen deltatt før Lengde Overraskende nok er det langt mindre andel tidlige resultater her enn i stav. I MV 35 er resultatgrensen satt til 6 meter. Den første som overskred grensen var Jonas Solheim (f. 1885), IL Viking (Stavanger), da han hoppet 6,01 meter i Det skulle gå ni år før noen slo Solheim men da kom det til

4 gjengjeld et imponerende resultat, idet Olaf Olafsen (f. 1894) fra SK Odd (Skien), hoppet hele 6,77 meter! Det holder til 16. plass på alle tiders-statistikken foran mange meritterte lengdehoppere. Ingen var da heller i nærheten av denne noteringen før vår landslagskjempe Eugen Haugland (f. 1909), Haugesund IF, slo til med 6,85 meter på Bislett i 1947! Denne klasserekorden skulle bli stående i 33 år. Men vi skylder å nevne noen av dem som gjorde gode resultater etter Haugland: først en annen haugesundsutøver, Martin Bugge Nesset (f. 1909), med 6,65 meter i 1948, Lauritz Løvstad (f. 1915), Oslo Sporveiers IL med 6,41 meter i 1950, Kaare Strøm (f. 1915), IK Grane, med 6,48 meter året etter, Thor Moen (f. 1922), Tønsberg Turn, med 6,49 meter i 1957 før Trygve Stenerud (f. 1926), Ski IL, gjorde et alvorlig angrep på rekorden, og smelte til med 6,84 meter i Den siste i perioden med toppresultat var Ola M. Lerfald (f. 1933), IL Dalebrand, som tøyde seg til 6,73 meter i MV 40-klassen er «tynn» når det gjelder antall også i denne øvelsen, men det var et toppresultat allerede før krigen, da Olaf Olafsen (f. 1894), SK Odd, utmerket seg også i denne klassen da han hoppet hele 6,40 meter i Gode utøvere som Bjarne Bryntesen (5,95 meter i 1952) og Einar A. Sæter (6,22 meter i 1958) klarte ikke å straffe Olafsens bestenotering. Men så dukket tresfjordingen Jakob Rypdal (f. 1926) opp, og flyttet klasserekorden i 1966 til hele 6,62 meter. Det skulle ta over 20 år før denne rekorden ble slått, og av bare én utøver har klart det! Rypdal skulle markere seg meget sterkt som veteran senere. I MV 45 finner vi den eldste noteringen på Lauritz Løvstad, som gjorde 5,60 meter i Det er bare ett resultat til: Oslo Politis ILs Bjørn Langbakke (f. 1922), forbedret rekorden til 5,80 meter i Også MV 50 har bare to noteringer over resultatgrensen i statistikken: Einar A. Sæter noterte seg for 5,19 meter i 1969, og samme året hoppet Georg Karlsen 5,03 meter. I eldre klasser er ingen av resultatene på listene fra før Tresteg En øvelse med rike tradisjoner, og med flere toppresultater tidlig i perioden. Første notering er 12,77 meter fra 1921, oppnådd av Jonas Solheim (f. 1885), IL Viking. Åtte år senere, i 1929, blir bestenoteringen forbedret kraftig, til 13,40 meter. Det er trønderen Leif Lambine (f. 1894), SK Freidig, som står for den prestasjonen. Et annet godt resultat før krigen noterer vi på Olaf Ødegaard (f. 1901), Kongsberg IF. Men igjen er det haugesunderen Eugen Haugland (f. 1912) som viser sin kvalitet: under et stevne på Bislett i 1947 flytter han klasserekorden med godt over én meter til 14,55 m! En annen av våre store tresteghoppere gjennom tidene, Kaare Strøm (f. 1915), IK Grane, med 13,54 meter i 1950, må se langt etter å kopiere Haugland. Også Lauritz Løvstad (13,52 meter i 1951) og Einar A. Sæter, som da representerte IL i BUL (13,32

5 meter i 1953) er langt bak giganten fra Haugesund. Men Jakob Rypdal fra Tresfjord IL gjorde et alvorlig forsøk i 1964, og endte på flotte 14,44 meter. Året etter fikk vi et godt resultat til i MV 35: Agnar Ødeby (f. 1930), Enebakkneset IL, vartet opp med 13,46 meter. Men Haugland sto fortsatt som rekordholder i I MV 40 ser vi samme bilde som i lengde: bare fire noteringer i den perioden vi tar for oss her. Olaf Olafsen (f. 1894), SK Odd, hoppet 13,02 meter i Først 25 år senere blir dette resultatet overgått, da Einar A. Sæter, tilbake i Sunndal IL igjen, hoppet hele 13,58 meter, 44 år gammel. Men «bakfra» kom fenomenet Jakob Rypdal (f. 1926) fra Tresfjord IL, som under et stevne på nettopp Sunndalsøra i 1966 tøyde rekorden til hele 14,06 meter. I ettertid kan vi konstatere at Rypdals rekord holdt i 35 år. I MV 45 er Lauritz Løvstad eneste navn fra perioden, men resultatet hans, 12,54 meter fra 1960 (for øvrig oppnådd i København), er fortsatt det 8. beste resultatet i klassen. I eldre klasser finner vi ingen noteringer. Kastøvelsene For mange er veteranfriidrett synonymt med kast, øvelser som mange kan holde på med lenge, og som også får nye rekrutter fra andre øvelsesbakgrunner. I dag blir kastvektene lettere oppover i årsklassene, men i alle klasser ble det brukt seniorredskap i hele den perioden som omhandles her. For spyd snakker vi selvsagt om gammel spydtype, som ble brukt fram til Et annet poeng er at vektkast, hvor kun veteraner konkurrerer offisielt i Norge, ikke ble praktisert i perioden. Vektkast er en gammel øvelse som stammer fra slutten av 1800-tallet. Øvelsen forsvant i de fleste land like etter Men Einar Halvorsen (f. 1890), IL Viking, deltok i et stevne i Brooklyn i 1927, og kastet den 15,88 kg tunge vekta 12,06 meter. Halvorsen var da 37 år gammel. Dette er eneste eldre notering. Øvelsen ble tatt opp igjen på 1990-tallet, først som femte øvelse i kastfemkamp, senere også som individuell øvelse. Kule Kule har tradisjonelt vært en populær øvelse. Over 40 av de beste 100 resultatene i statistikken for MV 35 er oppnådd før Vi tar utgangspunkt i eldste resultat over 13 meter: Arne Eduardsen (f. 1896) Larvik Turn & IF, som støtte 13,14 meter i Året etter forbedret Johan Trandem (f. 1898), Skotterud IL, bestenoteringen til 13,35, men allerede i 1935 passeres 14- meteren: Johan Jacobsen (f. 1898), Jevnaker IF, støtte 14,06. Vossingen Martin Mølster (f. 1900) med 13,88 meter og Ivar Strøm (f. 1903), Oslo Sporveiers IL med 13,74 meter var i nærheten av rekordnoteringen, men det var Sigurd Dahle (f. 1905), IL i BUL, som slo Jacobsens rekord da han støtte 14,30 meter under et stevne i Stockholm under krigen (1944). Dahle er best kjent for sin norske rekord i kule sammenlagt med begge hender, i sin tid bare 30 centimeter fra verdensrekorden. Han ble også rikstrener i friidrett.

6 Neste forbedring i MV 35 kom i 1948, og nå var det en annen rekordholder i kule, Bjarne Thoresen (f. 1912), Askim IF, som presenterte seg: han støtte hele 15,04 meter i 1948, og smadret rekorden. Arthur Dybing (f. 1914), Haugesund IL, (14,86 meter i 1952) var den eneste som var i nærheten av Thoresens notering, før rekorden røk to ganger i løpet av en sesong: Bjarne Lunde (f. 1927), IF Ørnulf, økte til 15,19 meter, mens fauskeværingen Olaf Evjenth (f. 1926), SK Freidig, satte personlig rekord som 36-åring med 15,83 meter! Evjenth skulle også bli en ypperlig utøver i eldre veteranklasser. Hans resultat holder fortsatt til 11. plass på alle tiders-lista. I MV 40 starter vi med Johan Viken (f. 1896), NLHI, som støtte 13,30 meter i Den første forbedringen av dette kom i 1946, med 13,51 meter av Trond Kristiansen (f. 1906), IK Tjalve. Også denne klasserekorden ble slått av Sigurd Dahle, da han støtte 14,68 meter i 1946, og denne rekorden kom til å stå i 29 år! Vi nevner likevel noen gode resultater som ikke var rekorder: Arthur Dybing (14,08 meter i 1955), Harry Schong Nilsen (f. 12), IL Skjalg (14,39 i 1955), Olaf Evjenth (14,38 meter i 1967) mens Bjarne Lunde bare manglet 3 centimeter på å slå rekorden da han støtte 14,66 meter samme året! I MV45 var resultatene beskjedne fram til 1952, da Trond Kristensen støtte 12,71 meter. Harry Ingmann Nipe (f. 1912), Grimstad Turn & IF, støtte litt kortere (12,56 meter) fem år senere, men først i 1958 fikk rekorden et skikkelig puff da siddisen Harry Schong Nilsen dro skikkelig til med 13,85 meter og satte en rekord som ble stående i 21 år! Dybing var stadig med, men måtte nå nøye seg med 12,60 meter (1959). MV 50-klassen har få resultater fra denne perioden i statistikken, men et par gode: Trond Kristiansen var igjen den første med 12,70 meter i Så gikk det 13 år før en hittil ukjent veteran bokstavelig talt kom på banen: 53-årige Reidar Syversen (f. 1916), IL Stjørdals-Blink, støtte hele 13,50 meter et resultat ingen var i nærheten av på mange år. Syversen ble senere, i en periode, meget aktiv som veteran både nasjonalt og internasjonalt. I klassene MV 55 og eldre var det ingen noteringer med seniorredskap fra perioden. Diskos Dette er «adelsøvelsen» blant kasterne! Og tradisjonene er rike, hele 47 av de 100 beste på statistikken over MV 35 pr 2012 stammer fra tida før Og i motsetning til i kule, ble det oppnådd meget sterke resultater også før Vår rekordstatistikk begynner riktignok mer beskjedent, i 1922, med 39,81 meter ved Hans Hansen (f. 1887), SK Snøgg. Litt lenger kastet Halvor O. Dolva (f. 1898), Kongsberg IF, i 1933: 39,97 meter. Dolva var studentmester i diskos før krigen. Men to år senere kommer et resultat på høyt internasjonalt nivå (den gang): vår slegge- og diskoskjempe Harald Stenerud (f. 1897), TIF Viking, kastet hele 46,68 meter ved et stevne i Haugesund i september Stenerud var da 38 år, og resultatet var bare 52 centimeter kortere enn hans norske

7 rekord, satt i 1929 (47,20 meter)! Året etter kastet Knut Solid (f. 1899), IF Sturla, 44,46 meter, også et meget habilt resultat Solid var da 37 år. Det kom ytterligere noteringer mellom 40 og 42,5 meter før krigen og også under krigen ble det kastet langt: Ivar J. Marås (f. 1908), TIF Viking, greide 42,20 meter under et stevne i Stockholm i Etter 1945 lå resultatene på samme nivå, inntil Johan Nordby (f. 1913), Torshaug IF, med 47,64 meter i 1948 slettet den femten år gamle rekorden til Stenerud. Samme året kastet Sigurd Sollid (f. 1913), Lillehammer IF, gode 44,05 meter. Utover på 50-tallet noterte en rekke kastere seg for meter, best av disse var Gunnar Hanssen (f. 1915), Fauske IL, med 45,68 meter (1953) samme året som Kristian Johansen (f. 1916), IL Jutul, slo til med 48,82 meter og overtok klasserekorden. Den sto til 1960, da Reidar Hagen (f. 1923), Vinstra IL da 37 år gammel kastet 52,83 meter, mindre enn 2 meter kortere enn Stein Haugens dagjeldende norske rekord (54,68 meter)! De nærmeste fem årene fikk vi ingen oppsiktsvekkende resultater, men Roald Reisvang (f. 1930), IF Ørnulf (47,02 i 1965), og Arnulf Thanem (f. 1930), IK Tjalve, (47,52 i 1966) «hang godt med». Et nytt toppresultat fikk vi først i 1970, da nettopp Stein Haugen (f. 1933), IL i BUL, truet Hagens rekord med 51,54 meter. I motsetning til Hagen, kom Haugen til å bli en ivrig veteranutøver i flere tiår. Også i MV 40 lå bestenoteringene før krigen på rundt 40 meter (Arne Eduardsen (f. 1896). Larvik T&IF 39,59 meter i 1939). Tjalvisten Trond Kristiansen la på til 41,32 meter i De nærmeste årene ble det små økninger: Ivar J. Marås (42,31 meter i 1948), Johan Nordby (42,38 meter i 19 53), og Gunnar Hanssen (f. 1915), IL Malm Sulitjelma, 43,92 meter i 1955). Så, året etter, dukket Kristian Johansen opp igjen og ga rekorden et kraftig løft til 46,97 meter. Så holdt resultatene seg på det jevne, inntil Reidar Hagen i 1964 kastet 49,90 meter og den rekorden fikk stå i 16 år. Neste klasse, MV45, ble i mange år etter krigen toppet av Harald Stenerud, som kastet 40,30 meter i Den første som slo denne rekorden, var Sigurd Sollid (40,61 meter i 1958), men bare to år senere økte Gunnar Hanssen, nå for IL Trio Fauske, til 41,85 meter. Den som til sist sto igjen med klasserekorden, var Kristian Johansen, da han noterte seg for 42,47 meter i Rekorden skulle bli stående til slutten av 1970-tallet. Også i MV50 var det Harald Stenerud som ledet an, med 37,28 meter, oppnådd i Denne rekorden ble slått av numedølen Asle Lindås (f. 1908), Rollag IL, som kastet 39,54 meter i Lindås beholdt rekorden i ni år inntil Kristian Johansen tok bestenoteringen også i denne klassen med hele 43,00 meter i Et navn å merke seg i MV50-statistikken er for øvrig Olav Reppen. Etter beskjedne 31,79 meter i 1965 skulle Reppen mildt sagt komme til å sette spor etter seg i

8 veteranfriidretten! Og i MV55 finner vi nettopp Olav Reppen (f. 1911), Brønnøysund IL, med et knallsterkt resultat fra 1970: 39,74 meter 6 meter lenger enn nest beste resultat i perioden! I MV60 er det en annen som utmerker seg tidlig: Kristian Minge Nilsen (f. 1899), Turn & IL National, kastet 36,41 meter i 1960, og dette resultatet var suverent best i perioden. I MV65 og eldre var det ingen interessante noteringer før Slegge Litt uventet er det at dette er den kastøvelsen hvor en finner de eldste resultatene av godt merke: I 1922 kastet Henrik Michal Lund (f. 1884), TIF Viking, 38,63 meter. Året etter ble bestenoteringen tøyd til 40,36 meter av Carsten Carlsen (f. 1888), IF Ørnulf, og ytterligere noen centimeter, til 40,77 meter av Einar Halvorsen (f. 1890), IL Viking i Stavanger. Men så ble det sving eller rotasjon på sakene: i 1929 kastet Sjur Johnsen (f. 1891), SK Brann, hele 48,31 meter Johnsen var da 38 år gammel. Neste forbedring sto det også en bergenser bak, selveste Harald Stenerud som la på til 48,74 meter. Nettopp disse var gamle kombattanter: de hadde vekslet om å være best i Norge i slegge, og sto bak i alt åtte norske rekorder i øvelsen i perioden (Johnsen fem og Stenerud tre). Det var ellers forbausende mange gode sleggeveteraner før krigen: Johan Trandem (f. 1899), Skotterud IL med 46,73 meter (1936), Erik Huus (f. 1900), SK Brann med 46,66 meter (1936), og Thorleif Staalesen (f. 1902), Haugesund IL med 46,61 meter (1937). Etter krigen må vi helt fram til 1950 for å finne resultater i nærheten av klasserekorden. Dette året kastet Nordahl Nicolaysen (f. 1912), IL Fossekallen, 47,07 meter, og Hans Borch Jensen (f. 1914) fra Larvik Turn 46,21 meter. Litt nærmere kom Johan Nordby (f. 1913), Torshaug IF (47,21 i 1951), Olav Bye (f. 1914), Narvik IL (47,51 i 1952), Gunnar Trangsrud (f. 1915), IL Tønsbergkameratene (48,09 i 1952), Jakob Per Carlsen (bedre kjent som Jack Lillo, f. 1915), Torshaug IF (47,94 i 1954). Men først i 1956 ble Steneruds rekord slått: Birger Rønne (f. 1920), SK Falken, kastet 51,00 meter. Så skjer dette: Sverre Strandli (f. 1925), fra Brandval i Solør, satte sin norgesrekord nummer 21 som 37-åring med 63,88 meter! Strandli, som representerte Sarpsborg IL på dette tidspunktet, i 1962, hadde da forbedret seniorrekorden fra 50,39 meter (Stenerud, 1928) via to verdensrekordnoteringer (61,25 meter i 1952 og 62,36 meter året etter) til dette toppresultatet. Ingen kunne vente at denne klasserekorden skulle bli slått umiddelbart likevel sto den «bare» i 14 år. Som supplement fikk vi tre nye 50-meterskastere på slutten av perioden: Roald Reisvang (f. 1930), IF Ørnulf (50,22 meter i 67), Erik Sandnes (f. 1933), Snåsa IL (51,48 meter i 1968) og Hans Gjermhus (f. 1932), IK Tjalve (51,34 meter i 1969).

9 MV 40-klassen fikk også en «knallstart» i 1930-årene. Sjur Johnsen (f. 1891), SK Brann, satte en sterk klasserekord så tidlig som i 1932, med 48,23 meter. Denne rekorden ble stående i utrolige 36 år! Men en fortjener del å bli nevnt for gode resultater selv om de manglet en del på rekorden, her i kronologisk rekkefølge: Erling Waage (f. 1895), Haugesund IF (46,10 meter i 1936) Johan Trandem (f. 1899), fra Skotterud, representerte IF Torodd (45,05 meter i 1939) Nordahl Nicolaysen (f. 1912), IL Fossekallen (48,00 meter i 1953) Olav Bye (f. 1914), Narvik IL (45,09 meter i 1956) Gunnar Trangsrud (f. 1915), IF Tønsberg-kameratene (47,44 meter i 1958). Men så kom «han far sjøl» autodidakten fra Solør, Sverre Strandli. Som 43 åring kastet han 61,36 meter i 1968! Sverre var da faglærer ved yrkesskolen i Aust-Agder, og representerte Froland IL. I MV45 er det fem resultater som bør nevnes: bergenseren Sjur Johnsen (f. 1891), SK Brann, kastet 45,48 meter i 1936 en rekord som skulle bli stående i 21 år. Selv Stenerud (42,66 meter i 1946, riktignok 49 år gammel!) måtte melde pass. Thorleif Staalesen (f. 1902), Haugesund IL, var nær, med 44,20 meter i 1950, men ingen andre nærmet seg Johnsen før Nordahl Nicolaysen kastet hele 48,43 meter i 1957! Gunnar Trangsrud truet rekorden (47,54 meter i 1960), mens Olaf A. Spangen (f. 1917), IL Skjalg, kastet 45,38 meter i I MV50 sa Harald Stenerud med 42,19 meter (1947) litt «takk for sist» til Sjur Johnsen, som hadde 38,95 meter i Så fikk imidlertid Stenerud konkurranse fra en annen vestlending: Erling Waage (f. 1895), Haugesund IL, kastet flotte 44,09 meter i 1949, og denne norske bestenoteringen sto helt til 1962, da Nordahl Nicolaysen også her overtok klasserekorden med 45,06 meter. Denne rekorden var det ingen som rokket ved i perioden, bare Trangsrud var nær (43,84 meter i 1965). Waage tok derimot over «tronen» i MV 55, med sterke 44,88 meter i Faktisk var ingen i nærheten av Waages notering fram til 1971, og bare våre beste sleggekastere har i etterkant klart å tukte hans resultat. Og det skulle gå 46 år før den første klarte det! Waage er den dag i dag på 4. plass på rankingen imponerende! I de eldre klasser har vi bare noen få resultater i MV60, med Kristian Minge Nilsen (f. 1899), Turn & IL National, som bestemann med 36,81 meter 1960), foran Sjur Johnsen (36,11 meter fra 1951) og Werner Boyesen (f. 1900), Odds FIK (34,71 meter i 1960). Spyd Det eldste resultat i MV 35 på rankinglista over de 100 beste, er 55,58 meter, oppnådd av Tor Bergland (f. 1901), IL Skarphedin, i Etter en mindre forbedring i 1937 (56,32

10 meter) ved vossingen Martin Mølster (f. 1900), gjorde rekorden et kraftig hopp da vår olympiske bronsemedaljør fra 1928, Olav Sunde (f. 1903), IK Tjalve, kastet 64,00 meter i Denne rekorden ble stående i over 20 år. Bare Bjarne Bryntesen (f. 1912), IF Sturla og Michael Salomonsen (f. 1915), Bækkelaget SK (med henholdsvis 60,37 meter i 1947 og 58,57 meter i 1950) nærmet seg Sunde de nærmeste årene. Men i 1959 overtok Hans Øverland (f. 1924), Høybråten og Stovner IL, tronen med 65,72 meter. Men selv Øverlands notering holder bare til 10. plass på rankingen i dag. Vi nevner at i 1963 kastet tryslingen Einar Røberg (f. 1928), som da representerte Elverum IL, 58,25 meter. Både Øverland og Røberg skulle komme til å sette kraftige spor etter seg som veteranutøvere. Året etter kastet Jan Berg (f. 1926), Vikersund IF, fine 61,80 meter. Ingen andre passerte 58 meter i perioden. I MV40 finner vi tidlig et meget godt resultat: Alf Skaug (f. 1906), Snarøen SK, slengte spydet hele 58,97 meter under et stevne i Sandvika i Ingen skulle komme til å true denne rekorden på over 30 år! Nærmest i perioden fram til 1971 kom Sigurd Dahle (f. 1905), IL i BUL, med 56,07 meter i 1947, og Bjarne Bryntesen med 56,50 meter i Skaug fulgte opp med rekord også i MV45, da han noterte 51,33 meter i Frithjof Randen (f. 1908), Oslo Sporveiers IL, kastet 49,68 meter i 1954, og Bjarne Bryntesen var nær ved å ta Skaugs rekordnotering med 50,84 meter i Rekorden ble stående i 24 år. Vi nevner også et annet godt resultat i klassen: Alf Svartaas (f. 1913), Kopperå IL, med 47,40 meter i I MV 50 har vi én notering med seniorredskap fra før 1971: Ole Hvamb (f. 1918), Oslo Politis IL, kastet 39,52 meter i 1970.