OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 21/08 Innhold Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 22/08 Ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune PS 23/08 Skoleskyss - Definisjon av trafikkfarlige eller ekstra byrdefulle skolestrekninger PS 24/08 Kulturskoleplan i Levanger PS 25/08 RS 01/08 Museumsarbeidet i Levanger kommune. Innhold, samhandling og organisering. Sluttrapport forstudie. Spørsmål fra Heidi Flaten (V) - ang nye lærebøker for elever ved 8-9 klasse ved Levanger skolene Vedlagt følger notat angående Estetikkutvalg Levanger kommune. Legges fram for driftskomiteen til drøfting Levanger, den 22. mai 2008 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 21/08 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll 2 av 80

3 Levanger kommune Sakspapir NY PLEIE- OG OMSORGSPLAN FOR LEVANGER KOMMUNE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Sende Arkivref: 2007/337 - /F00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /08 Levanger formannskap Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Hovedprinsippene i forslag til ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune for perioden , vedtas. 2. Kommunestyret tar stilling til lokalisering og valg av boform (institusjon eller omsorgsbolig type 3) ved hvert byggetrinn. 3. Behandlingen av forslag til fagplaner, eller andre tiltak er forankret i vedtakets pkt 1, og som gir varige økonomiske forpliktelser for kommunen, skal behandles av formannskapet/kommunestyret. Vedlegg: 1 Ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune forslag pr (eget hefte) 2 Tabell 1 (dagens tilbud lokalisering brukergrupper finansiering årsverk). 3 Komprimerte hovedpunkter fra høringsuttalelsene. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 4. Mandatet gitt 6 undergrupper av prosjektgruppen. 5. Faglig innspill fra 6 undergrupper, og enheten kultur. 6. Alle høringsuttalelser til planen (komprimerte hovedpunkter, og hele uttalelser). 7. Høringsutkast til ny pleie- og omsorgsplan. 8. Stortingsmelding nr. 25 ( ). 9. Kompetanseplan for felles helse av desember Diverse tabeller og dokumentasjoner. Saksopplysninger: Det ble fra rådmannens sin side i januar 2007 fremmet sak for Driftskomiteen om politisk behandling av behovet for utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune. Dette ut fra en situasjon med et økende overbelegg ved kommunens institusjoner, og press på tildeling av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Både på slutten av 2006, i 2007 og så langt i 2008 så er det gjennomført, eller bebudet gjennomført flere tilsynssaker, både rene systemtilsyn, og situasjonsbetingede hendelsestilsyn etter 3 av 80

4 varsling/klager fra ansatte, brukere eller pårørende med påstand om brudd på lov eller forskrift om krav til forvarlig bemanning, bistand og hjelp. Tilsynssak vedrørende overbelegg på Åsen Helsetun på slutten av året 2006 var en sterkt medvirkende grunn til at det ble tatt initiativ til å gjennomføre et så omfattende arbeid så raskt som mulig, med mål om utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune. Kommunen kunne ikke ha en situasjon med betydelig usikkerhet om den framtidige utviklingen for området, spesielt med tanke på en opplevelse av store kapasitetsproblemer. Arbeidet ble videre satt i gang ut fra krav om en nødvendig gjennomgang og planlegging som følge av Stortingsmelding nr. 25, om framtidas omsorgsutfordringer: "Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer". Stortingsmeldingen beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Uttalt hovedstrategi for å møte morgendagens omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss noen år til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring Levanger kommune er en av flere kommune som vil møte de demografiske utfordringer mye tidligere enn omkring år Driftskomiteen behandlet i møte den , under PS 05/07, sak om utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan i Levanger kommune. Det ble fattet slikt vedtak: 1. Det utarbeides ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune. 2. Driftskomiteen forutsetter at det ved oppnevningen av deltakere til arbeidsgruppen for utarbeidelse av planen sikres deltakelse av representanter for de ansatte og brukerne av tjenestene i kommunen. 3. Driftskomiteen er styringsgruppe for arbeidet med pleie- og omsorgsplanen. Det ble lagt fram ny sak for Driftskomiteen i møte , PS 13/07, om mandat for arbeidet med utarbeidelsen av ny pleie- og omsorgsplan Det ble fattet slikt vedtak: Forslaget til struktur og mandat for utarbeidelsen av den nye pleie- og omsorgsplanen i Levanger kommune godkjennes. Saken sendes kommunestyret til orientering. Ut fra behandlingen i Driftskomiteen som styringsgruppe, ble prosjektet med utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan organisert slik: Styringsgruppe: Driftskomiteen som styringsgruppe for prosjektgruppen, hvor styringsgruppen vedtok mandatet for prosjektgruppen. Styringsgruppen har vært rådgiver og støttespiller for prosjektansvarlig og prosjektleder i arbeidet med utarbeidelse av ny pleie- og 4 av 80

5 omsorgsplanen gjennom tilbakemeldinger til orienteringer og informasjon om det pågående arbeidet gitt i møter. Prosjektansvarlig: Kommunalsjef Øystein Sende har vært prosjektansvarlig. Prosjektleder: Elin Aune har vært prosjektleder for prosjektet. Prosjektgruppen har hatt følgende faste møtedeltakere: Prosjektleder Elin Aune Enhetsleder PO Nesset Frol Bodil Skotnes Avdelingsleder PO Sentrum Ytterøy Kristin H. Nøst Brukerrepresentant fra Eldres råd Annbjørg Wanderaas Brukerrepresentant fra Rådet for funksjonshemmede Steinar Mikalsen Avdelingsleder PO Nesset - Frol Rolf Inge Elvbakken Ansattrepresentant HTV Fagforbundet Berit Lyngen Ansattrepresentant HTV NSF Vebjørg Mosling Ansattrepresentant PO DS Irene Aaknes Utviklingskoordinator i rådmannens stab Øystein Lunnan Prosjektansvarlig Øystein Sende har i tillegg deltatt i flere møter i prosjektgruppen. Styringsgruppens vedtatte mandat for prosjektgruppen: Prosjektgruppen for utarbeidelse av den nye pleie- og omsorgsplanen må utarbeide en kartlegging og en status over de organiserte pleie- og omsorgstilbudene inkl. rehabilitering som gis for befolkningen i regi av både det offentlige, private og de frivillige i Levanger kommune. Både kapasitet, fysisk beliggenhet, kompetanse sammensetning og dagens bruk av ressurser og finansieringsordninger må kartlegges og gis en status. 1. Prosjektgruppen må foreta en kartlegging og en framskriving av den demografiske befolkningsutviklingen i kommunen, samt brukersammensetningen i dag og en forventet brukersammensetning for hvert 5. år fram mot år Utviklingstrekk etter 2020 kan også gis en status viss dette er av betydning for kommunens valg framover. 2. Prosjektgruppen må på bakgrunn av oversikt over status og befolkningsfremskriving, ha fokus på en fremskriving i antatt omsorgsbehov inkl. rehabilitering og antatt ressursbehov. Det må videre foretas en fremskriving av antatt rekrutteringsutfordringer i perioden ut fra antatt nødvendig kompetansesammensetning. 3. Prosjektgruppen bør benytte seg av brukerundersøkelser fra brukere av institusjonslignende tilbud, omsorgsboliger og hjemmetjeneste for øvrig. 4. Det er nødvendig at prosjektgruppen i sitt arbeide har fokus på å innrette planleggingen av framtidens pleie- og omsorgstilbud ut fra de vedtatte statlige føringer som følger av Stortingsmeldinger, handlingsplaner, lover, forskrifter og andre statlige styringsinstrumenter. Helseforetakets føringer og behandlings strategi må også hensyntas ved planleggingen. 5 av 80

6 5. Generelle utviklingstrender må gjennomgås og vurderes. Det samme gjelder resultatet av forskning og FOU-prosjekter i forhold til å anbefale de riktige strategier å følge for de framtidige tjenestetilbudet. Prosjektet bør i den forbindelse også benytte seg av faglige kompetente miljøer som RO i forhold til å gi innspillog synspunkter til prosjektgruppen vedrørende strategier og modellvalg. 6. Prosjektgruppen må også vurdere og gi anbefaleringer på organiseringen av de framtidige tilbudene inkl. lokalisering, forvaltning og drift av disse, samt ledelsesmessige utfordringer. Tjenesten må oppfattes å være en tjeneste for alle i hele kommunen og kunne gi en tjenestekvalitet som er lik. 7. Prosjektgruppen må også vurdere og hensynta andre planer for sektoren i sitt arbeide, og vektlegge føringer som følger av kommunens søknad om å være kvalitetskommune. Det bør være et mål ved utarbeidelsen av ny pleie- og omsorgsplan å styrke det kommunale samarbeidet med Verdal kommune slik at begge kommunene gjennom utstrakt samarbeid kan utnytte sine ressurser på en beste mulig måte i framtida. 8. Planen forventes å være nøktern, ressurseffektiv, realistisk og handlingsrettet. Arbeidsform: Prosjektgruppen oppnevnte senere 6 undergrupper, som ble gitt samme mandat som grunnlag for utarbeidelsen av innspill på 6 konkrete fagområder: Demens Onkologi/palliativ behandling Arbeid og aktivisering Legetjenestene Psykiatri Habilitering/rehabilitering I tillegg så har kulturenhet bidratt med eget innspill til planen, som ble presentert i eget møte for prosjektgruppen. Alle faglige innspill er vedlegg planen i sin helhet, inkl. mandatet gruppene ble gitt. Prosjektgruppen har siden mars 2007 til desember 2007 (med unntak av ferieperioden), stort sett møttes en dag pr. uke. På møtene har det vært innhentet dokumentasjon, gjennomført grundige analyser av dagens tjenester, og foretatt framskriving av behov for tjenester ut fra demografisk påregnelig utvikling. Det er mottatt faglige innspill fra ulike samarbeidspartnere, som representanter fra Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag, RO-senteret på Stjørdal, og enheten for kultur i Levanger kommune. Hele prosjektgruppen deltok også på et tilrettelagt fagmøte med ledelsen i pleie- og omsorg i Trondheim kommune. Enkelte medlemmer av prosjektgruppen deltok også på RO-seminar om pleie- og omsorg i Oslo. Alle de ulike innspill har vært til stor nytte for prosjektgruppen. Det har for prosjektgruppen vært en utfordring å dekke opp det vedtatte mandatet for selve arbeidet. Mandatet har vært en krevende ramme å forholde seg til. 6 av 80

7 Det ble lagt fram en formell orienteringssak om prosjektarbeidet i Driftskomiteen som styringsgruppe i møte den , under PS 38/07, om status for arbeidet med ny pleie- og omsorgsplan - sentrale problemstillinger i arbeidet. Det ble fattet slikt vedtak: Presentasjonen gitt i møte over prosjektgruppens pågående utredningsarbeid i forhold til vedtatt mandat for utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune tas til orientering. Driftskomiteen som styringsgruppe for PO planen behandlet i eget møte den sak om å legge utkast til ny pleie- og omsorgsplan ut på høring. Høringsfristen ble satt til 5. mars Utkast til plan ble deretter formelt sendt over til rådmannen for videre behandling. Det har vært rådmannen som formelt har lagt mottatt utkast til plan ut på høring, og som har mottatt og gjennomgått høringsuttalelsene. Det ble i forbindelse med høringen sendt ut høringsbrev vedlagt utkast til plan til de politiske partiene i Levanger kommunestyre, til fagforeningene i kommunen, til de berørte tjenester i kommunen, til eksterne samarbeidsparter, til aktuelle kompetansemiljøer i vårt område, til Helsetilsynet, til Samarbeidsutvalgene for PO i kommunen, Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, helselag, sanitetsforeninger, pensjonistforeninger, frivillige organisasjoner, lag og foreninger i Levanger osv. Det ble også avholdt flere høringsmøter med berørte og interesserte, hvor hovedelementene i planen ble gjennomgått og presentert, og det ble gitt anledning til å holde innlegg og stille spørsmål. Ved utløpet av forlenget høringsfrist, så ble det mottatt 33 høringsuttalelser. Dette var langt flere enn hva enn i utgangspunktet hadde trodd på forhånd. Alle høringsuttalelsene er grundig gjennomgått og diskutert i flere møter, og alle er vurdert med mål om å oppnå forbedringer av planen. Det vil føre for langt å kommentere alle mottatte innspill som ligger i høringsuttalelsene fram til politisk behandling. Det er gjort forsøk på en utarbeidelse av en slik uttømmende kommentardel i selve saksfremstillingen, men resultatet ble betydelig tap av oversikt, og en heller rotete og svært lang saksframstilling. Det er ved gjennomgangen av alle mottatte høringsuttalelser utarbeidet en komprimert oppsummering av alle synspunktene, og disse som følger som vedlegg til saken. Alle høringsuttalelser er i sin helhet tilgjengelig på kommunens hjemmeside i tilknytning til saken. Pleie- og omsorgstjenestene i Levanger kommune og landet forøvrig har over år gjennomgått mange og store reformer, som i ettertid har ført til betydelige endringer og omstruktureringer. Levanger kommune valgt å avvikling aldershjemmene og heller etablere omsorgsboliger. Noen av disse er utformet som bofellesskap eller bokollektiv. Dette sammen med et generelt ønske om å kunne bo i sin egen bolig så lenge som mulig, har ført til en betydelig økning i omfang av hjemmetjenester. 7 av 80

8 Bruken av sykehjemsplassene har også endret seg. Sykehjemmene mottar oftere enn før personer som tidligere ville vært på sykehus, og mange av plassene brukes til utrednings-/kortidsopphold med tanke på at brukeren skal tilbake til eget hjem eller annet varig botilbud etter oppholdet. Den begrensede ressurstilgangen i kommunen har kontinuerlig stilt store krav til både ansatte og ledelse. De tildelte økonomiske rammene skal holdes, samtidig som det også skal være lovmessige og faglig forsvarlige tjenester som ytes. Effektiviseringen har vært nødvendig, men den har også ført med seg at det ikke er noe å gå på, det er tatt ut det som kan tas ut innenfor rammen av gjeldende lovverk, krav til kvalitet, dagens organisering, tilgjengelige hjelpemidler og teknologiske utvikling. Det må skje teknologiske eller medisinske nyvinninger av stor betydning før at dagens bemanning ved pleie- og omsorg i Levanger skal kunne effektiviseres ytterligere. Mange eldre har god fysisk helse, de er aktive i lag og foreningsvirksomhet, de tar vare på egen helse, og mange er betydelige bidragsytere til et rikt og mangfoldig kulturliv i kommunen. Det er viktig å legge til rette for god aktivitet for denne gruppen, spesielt med tanke på forebygging av helsesvikt. Våre nye landsmenn (det flerkulturelle Levanger) vil etter hvert utgjøre en større del av brukerne, og av bemanningen i pleie og omsorg. Dette vil kreve ny kunnskap hos ledelse og ansatte. Kapasiteten og tilgjengeligheten av plasser med heldøgns omsorg (institusjon eller omsorgsbolig type 3), kvalitet, og kompetanse (bemanning og rekruttering) er 3 svært viktige hovedpunkter i planen. Forslag til tiltak på disse 3 områdene utgjør hovedprinsippene i planen, jfr. forslag til innstilling, vedtakets pkt. 1. Presentasjon av de viktigste endringer i utkast til ny PO planen fra høringsutkastet og fram til rådmannens forslag til politisk behandling i Driftskomiteen, Formannskapet, og Kommunestyret. Utkast til høringsdokument er tidligere behandlet i Forum for tillitsvalgte og i AMU. Utkast til ny pleie- og omsorgsplan er inndelt i kapittel. Det er gjort noen endringer i selve kapittelinndelingen mellom høringsutkastet og rådmannens forslag til endelig plan. Endringer i forhold til høringsdokumentet: Graden og omfanget av endringene innholdsmessig fra høringsutkastet til utkast til endelig plan kommenteres (med utgangspunkt i ny kapitelinndeling): 1 Innledning Innledningen er innholdmessig og redaksjonelt noe endret, slik at rammene for selve planen kommer noe mer tydelig frem. 2 Organisering Noen mindre redaksjonelle endringer. 8 av 80

9 2.1 Visjonen for pleie- og omsorgsdistriktene Noen mindre redaksjonelle endringer. 2.2 Integrerte tjenester er i stor grad gjennomført Noen mindre redaksjonelle endringer. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste 2.3 Samhandling internt/mellom enheter/med private aktører Noen mindre endringer. 2.4 Dagens tjenestetilbud Ingen endringer. 2.5 Bruker og tjenesteoversikt Ingen endringer. 2.6 Ressursforbruk i pleie og omsorg Ingen endringer. 2.7 Finansieringsordninger Noen mindre redaksjonelle endringer. 2.8 Kompetansesammensetningen i pleie- og omsorg pr Ingen endringer. 3 Demografiske utforringer Ingen endringer. 3.1 Demografiutviklingen i Levanger kommune Ingen endringer. 3.2 Det flerkulturelle Levanger Noen endringer. 4 Brukerundersøkelser Noen redaksjonelle endringer, samt lagt inn noe om brukerundersøkelsen for Statlige føringer Noen endringer. Lagt inn en forsterket henvisning til det kommunale ansvaret for å gi tjenester. Dette i tråd med høringsuttalelser. 5.1 Sentrale lover og forskrifter som angår tjenesten Oversikten over sentrale lover og forskrifter er ajourført og endret i tråd innspill fra høringsuttalelser 5.2 Andre statlige styringssystemer Ingen endringer. 5.3 Helseforetakets utfordringer Noen endringer. 9 av 80

10 6.1 Omsorgsbehovet for demente Det er gjort flere endringer. Framstillingen som sto i høringsdokumentet er en del redusert for å styrke fokuset på hovedpunktene. 6.2 Kreftbehandling og smertelindring Det er gjort flere endringer. Framstillingen som sto i høringsdokumentet er også en del redusert for å styrke fokuset på hovedpunktene. 6.3 Psykiatri Det er gjort flere endringer. Framstillingen som sto i høringsdokumentet er også redusert for å styrke fokuset på hovedpunktene. 6.4 Arbeid og aktivisering for mennesker med bistandsbehov Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer. 6.5 rehabilitering/habilitering Det er gjort flere endringer. Framstillingen som sto i høringsdokumentet er også redusert for å styrke fokuset på hovedpunktene. 6.6 Legetjenesten Det er gjort flere endringer. Framstillingen som sto i høringsdokumentet er også en del endret. 6.7 Institusjonsplasser/omsorgsbolig type 3 (med heldøgns bemanning) Det er gjort noen mindre endringer. 6.8 Ressurskrevende tjenester/brukere Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer. 6.9 Hjemmetjenester Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer Dag/aktivitetstilbud Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer Avlastningstiltak Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer Støttekontakt Det er gjort noen redaksjonelle endringer. Det er lagt inn et mindre offensivt forslag om regulering av godtgjøring Plass i institusjon utenom kommunen Ingen endringer Omsorgslønn Det er gjort noen mindre redaksjonelle endringer. Det er lagt inn et mindre offensivt forslag om regulering. 10 av 80

11 6.15 Individuell plan Det er gjort flere endringer, og styrket fokuset på individuell plan i tråd med høringsuttalelsene Kultur frivillige organisasjoner / organisert frivillighet Det er gjort noen endringer. 7.1 Kompetansebehov Noen mindre redaksjonelle endringer. 7.2 Rekruttere og beholde Noen mindre redaksjonelle endringer. 7.3 Organisering av de fremtidige tilbudene Noen endringer/tillegg. Hovedpunktene i rådmannens anbefalinger i planen: I selve høringsutkastet til ny pleie- og omsorgsplan, så er det av prosjektet i starten av planen laget et sammendrag av de viktigste og mest sentrale anbefalingene. Disse hovedanbefalingene er inndelt i områdene kapasitet, kvalitet og kompetanse. Hvert enkelt punkt i denne inndelingen kan være en vurderingssak, om det imøtekommer behovet for økt kapasitet, eller om det skal føre til bedre kvalitet. Rådmannen har i sine anbefaleringer fulgt den samme inndelingen. Det er i rådmannens forslag til tiltak/anbefalinger for flere område i planen, gjort endringer i høringsdokumentet. Disse endringene kan være av mer redaksjonell art som i det vesentlige ikke endrer betydningen. På noen områder i planen så er anbefalingene innholdmessig så mye endret, at det i hovedsak anbefales noen mindre, flere, eller andre tiltak enn de som er foreslått i selve høringsdokumentet. Kapasitet: Rådmannens anbefalinger for perioden Byggekomitee for utredning av 1. byggetrinn nedsettes i løpet av den demografisk utviklingen fører til behov for å øke bemanningen ved hjemmetjenesten med 3-4 årsverk årlig i planperioden , i snitt. Økes første gang fra det utredes og reserveres tomteområder til bygging av bofellesskap- /kollektiv for personer med svært omfattende tjenestebehov. Ledig tomt i Marknadsveien kan benyttes til dette formålet. Avklares i løpet av omsorgsbolig type 2 omgjøres til type 3 v/lbas før 2010, 11 av 80

12 2010 det legges fram sak om utbyggingen av 1. byggetrinn for politisk behandling i forbindelse med økonomiplan det utarbeides en egen opptrappingsplan for økt bemanning i pleie og omsorg som legges fram for politisk behandling i forbindelse med økonomiplan nye plasser (8x2+4) bygges for demente/mental svikt, senest innen år av de nye plassene i 1. byggetrinn bygges og organiseres for brukere med helt spesielle behov. det bygges/etableres nytt dag/aktivitetssenter for mennesker med demens og mental svikt. (Staupområdet vurderes som et spesielt godt egnet område). det nye dag/aktivitetssentret kombineres med nye plasser for avlastning/korttidsopphold/langtidsopphold for mennesker med demens og mental svikt. Det nye dagsentret spesielt tilrettelagt for demente tas i bruk senest innen omsorgsbolig type 2 omgjøres til type 3 v/lbas før nye plasser bygges for demente før år nye plasser bygges for demente før år 2025 Kvalitet: Rådmannens anbefalinger for perioden Det opprettes eget kvalitetsutvalg for PO enhetene innen utgangen av 2008, hvor kvalitetsutvalget skal utarbeide felles maler for alle vedtak og forberede innføring av samlevedtak før juni 2008 er tidligere inntaksprosedyrer endret ved at det er opprettet ett inntaksutvalg for hele kommunen, utstyrt med eget mandat, og med avklarte skrevne prosedyrer og kjøreregler for tildelingen av de tjenester for utvalget tas avgjørelser på. det oppnevnes kultur/aktivitetsansvarlig ved PO enhetene innen 2008, som får ansvar for å legge til rette for kulturaktiviteter (f eks aktivitørene, eller andre ansatte som er spesielt interessert). for å sikre god, koordinert saksbehandling som fører til gode samlevedtak, må tjenestene i kommunen bedre koordineres. Distrikt Sentrum-Ytterøy får ansvar for å starte et koordineringsarbeid, oppstart senest i løpet av utgangen av en saksbehandler får særlig kompetanse i forhold til å behandle vedtak etter Sosialtjenesteloven 4-a) om bruk av tvang, dette innen av 80

13 boligsosial handlingsplan rulleres før utgangen av 2008, og det utarbeides i den planen en oppdatering av kommunens antatte langsiktige behov for alle typer av boligformer ut fra sosiale forhold innenfor en tidshorisont på ca. 12 år innen året 2008 vurderes hensiktmessig organisering for fysio- /ergoterapitjenestene ved enheten Helse- og rehabilitering, i samarbeid med PO tjenestene og BAFA. innen året 2008 vurdere hensiktmessig organisering for psykiatritjenestene ved enheten Helse- og rehabilitering, i samarbeid med PO tjenestene og BAFA. 2009: dagens organisasjonsmodell evalueres innen utgangen av 2009 opprette stilling som koordinator i 2009, og som får ansvar for å koordinere utskriving av ferdigbehandlede pasienter som trenger videre oppfølging i pleie og omsorg/rehab. innen utgangen av 2009 gjennomføres nye rutiner i saksbehandlingen ved at det fattes samlevedtak der tjenestemottaker mottar mer enn en tjeneste det utarbeides kulturkalender ved alle enhetene innen Der er et mål at institusjonene gir et tilbud om kultur og aktivitetstiltak for brukerne hver dag hele uken. det utarbeides interne aktivitetsplaner ved alle enhetene der transport, aktiviteter og bespisning blir tre hovedtema, innen 2009 som hovedregel innføres en ordning der det foretas en faglig vurdering gjennom et utredningsopphold i institusjon før det tas stilling til om tjenester av stort og faglig krevende omfang kan etableres i egen heim hos brukeren. Etableres i løpet av det gjennomføres konkrete tiltak for å bedre sykehjemslegene-/tilsynslegene sine fysiske arbeidsforhold og behov for nødvendig teknisk og medisinteknisk utstyr ved institusjonene, innen utgangen av ansvarsforhold og rutiner mellom fastlegene og tilsynslegene avklares i en prosess med legene, innen utgangen av PO distriktene og enheten Helse- rehabilitering inngår forpliktende samhandlingsavtaler på ulike nivå om bla: deltakelse, opplæring og aktiv bruk av fagsystemene PROFIL (epj), IPLOS og SAMPRO, kartlegging av tjenestebehov hos brukere, bistand og veiledning, utarbeidelse og bruk av enkeltvedtak- /samlevedtak for å dokumentere tildelingen og omfanget av bestemte fysio- /ergoterapitjenester, deltakelse i samhandlingsmøter m.v. Innen Staupshaugen Verksted utreder mulighetene for aktivitetstilbud til flere brukergrupper (trafikkskadde, demente i tidlig stadium, mennesker med mental svikt). Dette innen innen året 2009 avklare ansvaret og behovet/omfanget av nødvendige psykiske helsetjenester til personer under 18 år (innenfor rammen av eksisterende ressurser), i samarbeid PO tjenestene og BAFA utvikle et nært samarbeid mellom kommunen og Demensforeningen i Levanger for å sikre god og tilgjengelig informasjon og veiledning til pårørende og brukere om demens, utviklingen av demens, og tilbud om hjelp og bistand som kan gis demente. Tiltak i verk i løpet av av 80

14 2010: innen utgangen av 2010 skal avlastningstilbudet for barn og unge vurderes i eget prosjekt der omfang og ulike tilbud evalueres. i løpet av 2010 startes et 3-årig forsøk som det søkes økonomisk støtte til hos Fylkesmannen eller andre eksterne instanser, om en tilsynslegetjeneste på samme måte som sykehjemslegetjenesten for alle brukerne av omsorgsbolig type 3 i kommunen. Viss dette vanskelig lar seg realisere, så prioriteres først og fremst omsorgsbolig type 3 på BBT, i forsøket det utarbeides en fagplan for kreftbehandling og smertelindring som angir forslag til effektiv organisering, hensiktsmessig lokalisering, bemanning, kompetanse og behovsorientert opptrapping av tilbudet. Dette innen utgangen av tjenestene for gi kreftbehandling og smertelindring (palliativ behandling) oppgraderes og utvides i kommunen i tråd med vedtak ved behandlingen av forslag til fagplan. Det er et uttalt mål å ha 5 7 spesialplasser for denne type tjenester, hvor spesialkompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten / institusjonene i kommunen mål om å opprette 6-8 døgnrehabiliteringsplasser på Skogn helsetun innen utgangen av Målgruppen er pasienter som faller utenom dagens tilbud i 2. linjetjenesten det utarbeides egen fagplan for rehabilitering/habilitering som angir forslag til effektiv organisering, bemanning, kompetanse og en behovsorientert opptrapping av tilbudet. Dette innen utgangen av etablere Koordinerende enhet som system i løpet av 2010 det utarbeides en fagplan for demensomsorgen innen utgangen av : innen 2011 skal ingen ansatte i turnus uønsket arbeide mer enn hver tredje helg. (for å kunne gjennomføre dette, kan det opprettes faste helgestillinger for studenter og fagarbeidere). mål om å opprette 6-8 døgnrehabiliteringsplasser på Skogn helsetun innen utgangen av Målgruppen er pasienter som faller utenom dagens tilbud i 2. linjetjenesten 2013: den enheten som tildeles ansvaret for driften av tjenestene i tilknytning til byggetrinn 1, får status som utredningsansvarlig enhet med spesiell kompetanse på demens. Kompetansen skal deles aktivt med hjemmetjenesten/institusjoner. Rådmannens anbefalinger av tiltak for mer kontinuerlig oppfølging: lederspennet for avdelingsledere og belastningen for støttesystemet rundt ledelsen må kontinuerlig vurderes ut fra hva som er akseptabel arbeidsbelastning for den enkelte leder og for de ansatte som også skal ha tilgang til ledelse for å utnytte kompetanse og økonomiske ressurser best mulig opprettholdes og videreutvikles integrert modell kultur/aktivitetsansvarlig har ansvar for å holde kontakt med frivillige lag og foreninger, organisasjoner, pårørendeforeninger og enkeltpersoner og sørge for at ansatte tar del i aktivitetene kulturtiltakene innen psykisk helsearbeid bør videreføres aktivitørbegrepet utvikles til å bli et aktivitets-/kulturbegrep. 14 av 80

15 aktivitørene pålegges et langt større ansvar for aktivitet og kultur i institusjonene. kultur og helseprosjektene Myskja og Askeladden videreutvikles og får en sentral plass i kultur og aktivitetstiltakene i pleie og omsorg. samarbeidet mellom Levanger kommune, Levanger videregående skole, HiNT videreutvikles for å styrke utdanning, videreutdanning og utvikling. Levanger kommune tar initiativ mot Nord-Trøndelag fylkeskommune for å søke regjeringen om oppretting av et nasjonalt kompetansesenter for musikk og helse, lokalisert til Levanger. den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste som brukeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med Individuell plan igangsettes når vilkårene for dette er tilstede og brukeren ønsker en individuell plan. Har tjenestemottaker behov for tjenester fra andre tjenesteytere, så har disse også en plikt til å samarbeide. individuell plan skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren. koordinator får et særlig ansvar om å koordinere individuelle planer. godtgjøringen til omsorgslønn må årlig reguleres i tråd med pris- og kostnadsutviklingen, og gapet opp til minstelønn for assistenter bør ikke øke. legedekning ved sykehjem følges opp i tråd med de premisser og vedtak som ble fattet av Driftskomiteen under behandling av sak PS 2007/039, i møte omfanget av bruken av omsorgslønn bør økes i årene framover for å gi tilbud til dem som ønsker å motta privat tjenesteyting, og for å gi en godtgjøring til de som tar på seg et særlig tyngende omsorgsarbeid distrikt sør skal fortsatt ha budsjett- og koordineringsansvaret for omsorgslønn. dagens praksis innen rusomsorgen videreføres for å sikre plass i institusjon utenfor kommunen, og samarbeid mellom pleie og omsorg og Helserehab er viktig for å kunne møte disse utfordringene. godtgjøringen til støttekontakter må årlig reguleres i tråd med pris- og kostnadsutviklingen, og gapet opp til minstelønn for assistenter bør ikke øke. distrikt Sentrum- Ytterøy skal fortsatt ha koordineringsansvaret for tildeling, oppfølging/veiledning av støttekontakter. ved behov må det på nytt opprettes en barnebolig, lokalisert nær en base dagens desentraliserte dag/aktivitetstilbud opprettholdes tjenesteytere som yter tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning skal årlig ha gjennomgang av aktuelt lovverk, miljøterapeuter i det enkelte arbeidslag har et særlig ansvar for dette. dagens ordning med matombringing fortsetter og videreutvikles i takt med den demografiske utviklingen det er viktig å vurdere behovet for, og iverksette tiltak i forhold til praktisk hjelp og tilrettelegging som gjør det mulig for tjenestemottaker å innta måltidene 15 av 80

16 det må være kontinuerlig fokus på rekruttering av frivillige transportører til matombringingen det settes av midler til innkjøp av nye trygghetsalarmer, og utskifting av gamle modeller enhetene fortsetter med egne ansvarlige for trygghetsalarmene, og etter hvert som antall trygghetsalarmer øker frigjøres de tilsvarende for pleieoppdrag. ansvarlig for trygghetsalarmene tildeles også et praktisk ansvar for leiebiler og telefoner ved enheten BPA-tjenesten tildeles etter søknad personer med omfattende tjenestebehov. arbeidsleder må være helt sentral i utvelgelse av assistent Levanger kommune skal fortsatt ha arbeidsgiveransvaret ved BPA ordningen dsammensatte tjenester i hjemmetjenesten vil kreve ytterligere økning, uten at dette kan tallfestes på nåværende tidspunkt oppgradering av omsorgsboliger fra gruppe 2 til 3 vil bety økt bemanning. Dette gjelder i første rekke LBAS og Holmegården. det må være en løpende vurdering om når økning i bemanning fører til deling av arbeidslag/grupper. det er viktig med store stillingsprosenter i hjemmetjenesten for å gi en bedre tjeneste. miljøarbeidertjenesten er en viktig tjeneste som må videreføres og videreutvikles. nødvendig at miljøarbeidere også gir tjenester til personer som bor utenfor omsorgsbasen/bofellesskapet. før tjenester av omfang som er større enn kr ,- etableres i egen heim, så skal Formannskapet orienteres om vedtaket. det avsettes og øremerkes budsjettmidler til ressurskrevende tjenester som må iverksettes på kort varsel. Ubrukte midler overføres fond, POOL. omsorgsbolig type 2 tilpasses og bemannes gradvis opp til omsorgsbolig type 3 i tråd med brukernes behov for omsorgsbolig type 3. Konkrete saker om slike endringer legges inn i den årlige rulleringen av økonomiplanen, og det enkelte årsbudsjett. framtidig bygging av omsorgsboliger i kommunal regi, skal være utbygging av omsorgsbolig type 3. nødvendig kompetanse innen fysio-/ergoterapifaget i tilknytning til rehabiliteringstilbudet på Skogn helsetun, bygges opp på Skogn helsetun., hvor spesialkompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten-/institusjonene i kommunen. syn og hørselskontakt opprettholdes som nå med ansvarlige ressurspersoner i hvert distrikt. Det må legges til rette for at de ansvarlige fagpersonene kan utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Tjenester til personer uten tjenester i pleie og omsorg ytes i hovedsak fra enheten Helserehab. Hensiktmessig organisering av ansvar og oppgaver vedrørende syn og hørselskontrakter vurderes ved behov. Staupshaugen Verksted videreutvikles som kommunens bærende enhet med ansvar for tilrettelegging av arbeid og aktivisering for mennesker med bistandsbehov 16 av 80

17 området rundt Staupshaugen Verkstad kan også være et alternativt tomteområde for utbygging av bofellesskap for personer med bistandsbehov, og for bygging av nye heldøgns omsorgsplasser inkl. dagtilbud til demente (byggetrinn 1). koordinator blir kommunens forlengede arm inn mot sykehuset, med ansvar om å holde god kontakt med helseforetaket koordinator vil frigjøre oppgaver som faller på avdelingslederne koordinator er kontaktperson for alle avdelingene ved distriktene, og vil ha spesielt ansvar for å koordinere tjenester for alvorlig syke, og rehabilitering/habilitering dagens praksis innen rusomsorgen videreføres for å sikre plass i institusjon utenfor kommunen, og samarbeid mellom pleie og omsorg og Helserehab er viktig for å kunne møte disse utfordringene. Kompetanse: Rådmannens forslag til tiltak for å styrke kompetanse og rekruttering: For å møte kravet om å skaffe mer betydelig mer kompetent arbeidskraft i planperioden i et alvorlig mye strammere arbeidsmarked, så må Levanger kommune framstå som en attraktiv arbeidsgiver for mange flere. Tiltak: livsfaseorientert personalpolitikk, jfr. personalpolitisk handlingplan. utarbeide retningslinjer for velkomst, presentasjon og oppfølging av nye medarbeidere innen 2009 det utarbeides en egen opptrappingsplan for økt bemanning i pleie og omsorg aktivt bruk av seniorpolitiske tiltak fra mai avvikle all uønsket deltid (jfr. ellers K-sak PS 08/07). systematisk satsning på faglige/tverrfaglige nettverksgrupper samarbeide tett med utdanningsinstitusjonene i regionen følge opp vedtatt opplæringsplan inkl. internopplæring og kompetanseheving. aktiv satsing på lærlinger i tråd med normen i KS nye faggrupper inn i pleie- og omsorg systematisk kvalifisering av våre nye landsmenn og kvinner mulighet for faglig og personlig utvikling Medarbeiderskapsprogrammet gjennomføres og utvikles lokalt aktiv rekrutteringspolitikk / attraktive arbeidsvilkår god ledelse og gode arbeidsplasser utprøvende på arbeidstidsorganisering positivt omdømme Vurdering: Driftskomiteen, som styringsgruppe for prosjektet med utarbeidelse av ny pleie- og omsorgsplan, har formelt overlevert høringsdokumentet til rådmannen for rådmannens gjennomføring av høring. Rådmannen valgte å sendte utkastet ut på høring, før rådmannen tok stilling til prosjektet sine forlag og anbefalinger og planens innhold. Prosjektgruppen som har utarbeidet planen fram til plandokumentet ble utsendt på høring, har gjort en viktig og svært god jobb. Prosjektleder Elin Aune har ledet gruppen og gruppens arbeid på en utmerket måte. 17 av 80

18 Rådmannen sin vurderinger er prosjektet i sin utarbeidelse av utkast til ny PO plan, har utført dette arbeidet i trå med det mandatet som ble gitt. Driftskomiteen som styringsgruppe har vært viktig for prosjektansvarlig og prosjektleder i gjennomføringen av arbeidet. Rådmannen som har ansvaret for at planen legges fram til politisk behandling. Planen skal på ordinær måte behandles formelt i Driftskomiteen. Den skal videre til Formannskapet, og med endelig behandling i kommunestyret. Høringsuttalelsene som er mottatt har på flere områder påvirket rådmannens forslag til endelig plan til politisk behandling. Som følge av rådmannens selvstendige vurdering av prosjektet sitt forslag til ny PO-plan, så har dette også medført noen mindre justeringer og endringer. Hovedprinsippene fra høringsutkastet ligger i hovedsak fast. Dette gjelder konkret behovet og omfanget av nødvendige kapasitetsøkninger i antall plasser med heldøgns omsorg og bemanning, konkrete kvalitetsforbedringsområder, og ikke minst nødvendige tiltak for å sikre seg tilgang til den omfattende kompetansen som er avdekket å være helt nødvendig å måtte skaffe i planperioden. Det vil også bli en krevende utfordring å følge opp planen ledelsemessig og administrativt, både med tanke på å utrede og iverksette fagplaner for flere fagområder, og utrede om det bør bygges nye omsorgsboliger type 3, eller institusjonsplasser. Det samme gjelder også i forhold til lokalisering av de enkeltstående byggetrinn, med byggetrinn 1 for bruk senest innen 2013 Det er flere gode alternativer til vurdering som tomteareal. I og med at utbygging skal skje fram til 2025, og vil gi over 50 nye plasser, så er det naturlig å se grundig på om det bør skje en gradvis utbygging på samme sted, eller om en skal ha delte utbygginger. Tiden må brukes fornuftig framover, det er mange fagplaner som må settes i bestilling, og mange tiltak som må planlegges fram mot en beslutning. Rådmannen har som følge av den forventede arbeidsbelastningen for ledelse og administrativt personell knyttet til oppfølgingen av alle delutredninger, fagplaner og tiltak i PO planen med den kvalitet som forventes, forskjøvet tidsmessige flere av de forslagene som ble fremmet av selve prosjektet. Rådmannens syn er at de tiltakene i planen som ved å realisere dem vil betyr økonomiske varige omkostninger for kommunen, må gå til politisk behandling i formannskap/kommunstyret. Fagplaner og andre tiltak vil komme tilbake igjen som egne saker for politisk behandling. Rådmannen vurderer det som sannsynlig at det vil skje diverse justeringer og endringer i forhold til de tiltak og anbefalinger som ligger inne forslag til ny pleie- og omsorgsplan når de enkelte fagplanene og de trinnvise utbyggingene tas til konkret behandling. 18 av 80

19 Rådmannen har på bakgrunn av dette i sitt forslag til innstilling, rådet til at en ved behandlingen av utkast til nye pleie- og omsorgsplan nå har mest fokus på hovedprinsippene i planen, og mindre på alle detaljene. Planen har en spesielt lang planhorisont, og det er derfor en særlig grunn til å anta at det vil være behov for justeringer ut over i planperioden. 19 av 80

20 Vedlegg 2: Tabell 1 (dagens tilbud lokalisering brukergrupper finansiering årsverk) Levanger kommune Dagens tilbud: lokalisering brukergrupper finansiering årsverk kompetanse - omsorgsplan Tabell 1: lagt inn Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører Arbeid og transport av eldre og uføre Ikke lovpålagt Distriktsovergripende med brukere fra hele kommunen Aktivisering og Dagtilbud Lov om sosiale tjenester (Forventes lovendring jf st.m25) Avlastning Lov om sosiale tjenester 4-2b Staupshaugen verksted =Lev,k ommune LBAS Frivillige DS Skogn helsetun DS Åsen helsetun DS-sentrum Ytterøy helsetun Avlastningsbolig for barn og unge Breidablikktunet Skogn helsetun Åsen helsetun Bruker grupper Voksne mennesker med bistandsbe hov Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre 7 plasser Personer eller familier Finans iering Levang er Komm une () + egenan del + egenan del + egenan del + egenan del Årsv. Kompetanse Merknad 15.5 (årsverk) stillinger Vernepleier Førskolelære re Aktivitør Hjelpepleiere Ufaglærte miljøarbeider e 2 av stillingene er sjåfører. 1 stilling som res enh leder. Dvs 12,5 st. i miljøet 2,47 årsverk Aktivitører Kjøper transport fra Staupshaugen verksted 0,75 årsverk Aktivitør 25% Sjåfør/miljøar b 50% 0,75 årsvark Aktivitør 25% Sjåfør/miljøar b 50% Deler sjåfør/miljøarbeider m/åsen Deler sjåfør miljøarbeider m/ Skogn 0,4 årsverk Fagarbeider Transport fra hjemmetjenestens ansatte Miljøterapeut er Miljøarbeider e Sykepleiere/v 20 av 80

21 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune Bofellesskap Bokollektiv og omsorgsbolig type 3 Lov om sosiale tjenester Ytterøy helsetun Besøksfamilier Avlastning i heimen Åsvegen 7 (sokkel på Skogn helsetun) Åsvegen 5 Breidablikktunet Verdandes vei/ Eplehagen Nordsivegen Marknadsvegen Levanger bo-og aktivitetssenter (LBAS) Ytterøy helsetun Okkenhaugvegen Bruker grupper med et særlig tyngende omsorgsbe hov. 6 beboere 5 beboere 40 beboere 4 beboere 4 beboere 10 beboere 6 beboere 10 beboere 2 beboere 4 beboere Finans iering Husleie + egenad el for praktis k bistand Årsv. Kompetanse Merknad 2,3 årsverk 7,4 årsverk ernepleiere/fa garbeider Barne/undom s-arbeidere 4 Hjelpepl.eiere med videreutdanni ng.i psykiatri, hjelpepleier og assistent Vernepleiere, hjelpepleiere og assistentter BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) Lov om sosiale tjenester 4-2a Hele kommunen Personer som har egne faste assistenter som han/hun rekrutterer og har lederansva r for + egenan del Staten gir tilskudd de 3-4 første årene 15,75 årsverk Ingen spesielle kompetansek rav Hjemme- Hele kommunen Alle + Sykepleier 20 personer mottar BPA 21 av 80

22 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune sykepleie Lov om helsetjenester i kommunene 2-1 og 1-3 Turnus dag/kveld Egen nattpatrulje som dekker fastlandet. Ytterøy har egen nattbemanning Praktisk bistand og opplæring/hjemmehjep/ Lov om sosiale tjenester Habilitering Ulike arenaer der brukerne oppholder seg Hele kommunen og privat Aktører i og utenfor kommunen som er nødvendig for å nå brukers mål (ind.plan) Institusjoner Lov om helsetjeneste i kommunene Åsen helsetun Skogn helsetun Breidablikktunet Ytterøy helsetun Bruker grupper Finans iering aldersgrup per egenan del Staten gir tilskudd til tunge brukere H + egenan del Barn og unge under 18år med medfødt funksjonsh emming, eller erhvervet funksjonshemming i forbindelse med sykdom/sk ade/lidelse 20 plasser 42 plasser (15 plasser til demente) 26 plasser (2 plasser for palliativ behandling og andre som er nødven dig i den enkelte sak 22 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Årsv. Kompetanse Merknad Vernepleier Hjelpepleier Omsorgsarbe ider Prioriteres i forhold til dagens bemanning innen de ulike tjenesteområder fra sak til sak Assistenter og fagarbeidere Kompetanse behov avhenger av brukers behov i den enkelte sak For tida kjøpes tjenester hos Mestrings og læringssenteret. Aktører har en opplevelse av stadig økende henvisning på antall barn/unge med svært omfattende behov for ulike kommunale tjenester

23 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune Individuell plan Lov om Pasientrettigheter Korttids-opphold Lov om helsetjeneste i kommunene Kultur og organisert frivillighet Bredablikktunet Skogn helsetun Åsen helsetun Ytterøy helsetun Åsen helsetun Bruker grupper ) 9 plasser Hjemmebo ende Diakoniet Pensjonist er Finans iering + egenan del Skogn helsetun Breidablikktunet Husorkestret Pensjonist er Saniteten og Rotary Ytterøy helsetun Saniteten Familie og venner Pårørende f. LBAS Nasjonalf. Pensjonist er Vennefor. Langtidopphold Lov om helsetjenesteri kommunen På alle Sjukeheimer + vederla gsbetal ing Miljøarbeid Hele kommunen Hjemmebo + 23 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Årsv. Kompetanse Merknad 39 korttidsplasser pr i hele kommunen Hjelper til med kveldsmaten en kveld/uke Middags-kjøring daglig Spiller en kveld/uke Middags-kjøring daglig Serverer lørdagskaffe Hver tirsdags ettermiddag Onsdager Bingo ukentlig samt månedlig hyggekveld Onsdag og fredag ukentlig Månedlig

24 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune Bruker grupper Finans iering Lov om sosiale tjenester ende egenan del Omsorgsbolig Lov om sosiale tjenester Omsorgslønn Lov om sosiale tjenester 4-2e Produksjons- kjøkken med matombr. Lov om sosiale tjenester Åsen: 30 Åsentunet OL-boliger Trygdebolig Ekne: 6 Smihaugen Skogn: 67 Holmegården Åsvegen Holosandlia Nesset: 50 Breidablikktunet Verdandes/Eplehagen Marknadsvegen Nordsivegen Sentrum: 67 LBAS Håkongt. Okkenhaugvegen Ytterøy: 13 Ytterøytunet LBBL LBBL Privat LBBL LBBL /LBBL LBBL Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre Hjemmebo ende eldre Mennesker med psykiske lidelser Hele kommunen Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsar beid LBAS Skogn helsetun Ytterøy helsetun Åsen helsetun, Frivillige, private og Leva-Fro Beboere på institusjon og hjemmebo ende Husleie Årsv. Kompetanse Merknad 35 personer mottar omsorgslønn + egenan del Kjøkkenperson ale Kokker med fagbrev og assistenter Kr.60,- pr. time pr.dato Varm middag og tørrmat leveres i heimen Ca porsjoner middag pr. år eller 210 pr, dag. I tillegg kommer 97 inst.plasser og kantinesalg på LBAS 24 av 80

25 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune Psykiatri/rus Psykisk helsetilbud Rehabilitering i institusjon Psykisk helsearb. Kid-kurs Grønn Omsorg/ Inn på Tunet Smørblomstv. HOMLA STARRIN Tjuddur n KONTAKTEN No 26/Akkarn No 46 Helsest. Rus Sakkariushuset Skogn helsetun og Breidablikktunet I tillegg tett samarbeid med Bjørnang Kastvollen og Meråker / Privat (+DNF) /Verdal med ansatte i pleie fysio/ergo i samarbeid med bruker, pårørende og andre aktører Privat Privat Privat Bruker grupper I hovedsak hjemmebo ende eldre, først og fremst etter sykehusop phold NAV + egenandel Finans iering kjøper tjenest er HR+dis tr DNF / Verdal/ NAV Årsv. Kompetanse Merknad Prioritering i forhold til eksisterende bemanning Ergo - og fysioterapi, sykepleiere og annet pleiepersonel l Råd/veil/støtte/oms/+ samarb. Helseforetak og teamsamarbeid m/nav Gruppe for psykosepasienter Miljøarbeider tjeneste Kurs i depresjons mestr. Arbeidstrening hjemmeboende Sosial trening/mestring Boliger m/miljøbase(rus) Friluftsgruppe for aktive Friluftsgruppe for funksjonshemmede Friluftsgruppe psykiatri Aktivitet/Møteplass Lavt. Aktivitet mot arbeid./skole(søk) Rehabilitering Rusmisbrukere Helsestasjonstilbud til rusmisbrukere Urinprøvetaking Rusmissbrukere. Det er ingen øremerkede institusjonsplasser til rehabilitering Ressurssituasjon organisering og tydeliggjøring opp mot samarbeidspartnere er langt fra tilfredsstillende i dag Støttekontakt Hele kommunen Hjemmebo Ca.60 Kr79,90 pr. time? Det er en stor 25 av 80

26 Tjenester og lovhjemmel Lokalisering Aktører =Lev,k ommune Lov om sosiale tjenester 4-2c Trygghetsalarm Hele kommunen og private Syn og hørsels - kontakter Bruker grupper Finans iering Årsv. Kompetanse Merknad ende personer har vedtak pr. 1.sept. Hjemmebo ende Hele kommunen Hjemmebo ende og beboere på institusjon, private og egenan del Deler av faste stillinger Deler av faste stillinger: Åsen: 2t/uke Skogn 60t/år (10t syn/50t hørsel) Ytterøy og Levanger 160t/år Syn - og hørselskonta kter utfordring å rekruttere nok personer 26 av 80

27 Vedlegg 3: Komprimerte hovedpunkter fra høringsuttalelsene. HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Fellesbrev - pårørende og innbyggere Høringsnr Allmennlegene i Levanger 2 Ansatte i Distrikt Sør - Åsen Helsetun Levanger og Verdal LOP (Landslaget for offentlige pensjonister) Kristelig Folkeparti i Levanger 5 He-Re Rus-psyk 6 Helse Nord-Trøndelag 7 He-Re kommunelege Lovgrunnlag og krav til kommunen. Vil gjøre kommunens ansvar tydeligere. Sikre god brukermedvirkning. Tydelig skille IP og samlevedtak.ønsker ledere på åremål. Bekymret for lav grunnbemanning og konsekvenser av dette. Ønsker Legeforeningens veiledende normer for legedekning på sykehjem,og innføre tilsynslegeordning for Omsorgsbolig gruppe 3. Etterlyser tiltak for forebygging av fysisk helse hos brukerne. Presiserer at nattevakt Åsen har ansvar også for bodel. Sykepleiere bør ikke brukessom vaskehjelp. Positiv til integrert modell.fleksibelt permisjonsregl og kompetansetiltak er nødvendig for god rekruttering. Utfordringene krever tiltak for forebygging. Fysisk aktivitet, sang og musikk for brukere og ansatte. Grønn terapi. Positiv til planen. Planen tar ikke nok høgde for økt krav til kvalitet og krav som en følge av økte forventninger i samfunnet.støtter det meste i planen. Ønsker tydeligere samhandling med private/frivillige. Forslag om stipend. Støtter lokalisering Staup for første utbygging. Foreslår endret navn til "Omsorgsplan"i tråd med stmeld nr 25. Ønsker bedre struktur i anbefalingene. Forutsetter økte ressurser til psyk helsearb.ønsker oppbemanning av kompetanse ift psyk i PO. Savner tydelig holdninger til RUS. Påpeker at flere delplaner trengs. Avklaring for psyk helsearb for under 18 år, løses administrativt. Noen konkrete rettinger. Koordinatorfunksjon er viktig for samhandling 1. og 2. linje. Basisavtalen inn som begrep.forbedringspotensiale individuell plan (IP). Peker på at sykeheim vil må tilby mer et behandling tilbud, og det krever endringer. Spesialenheter kan være interkommunale. God samhandling har rekrutteringseffekt. Nevner helsestasjon for eldre. Opptatt av utfordringer angående demens og pårørendekunnskap. Sats mer på forebygging og økt egenmestring. Bygg kultur for samhandling. Avklar innhold i KE (koordinerede enhet som system). Samarbeid med sykehus om rekruttering. Utgangspunkt i den enkeltes behov. Prosj.gruppen har lagrten nøktern, konkret plan men uten visjoner om hvor en vil med dette. 27 av 80

28 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Høringsnr He-Re Fysio-ergo 9 Kulturenheten 10 Fagforbundet i Levanger 11 Eldres råd i Levanger 12 Ekne Sanitetsforening 13 Savner tydelighet angående forebyggende, helsefremmende, tverrfaglig arbeid/samarbeid, brukermedvirkning og overordn strategi. Avklar KE. Støtter rehabavd på Skogn. Uenig i plan angående syn/hørselskont. Avlastning, viser til seinere utredning. Skill mellom off kulturansvar (Kulturlov hjemler rettighet) og frivilllig kulturinnsats. Kulturplan inn som referanse. Styrk kompetanse, både hos alle og ved spes komp.kulturell Spaserstokk. Støtter videreføring Myskja (Kultur og helse) Positiv til planen. Nevner spesialavdelinger, felles inntaksmøter, fortsatt samme kjøkkenstruktur som særlige områder. Omfattende planverk. Mangler forankring i økonomiplan. Nødvendig å prioritere mellom de ulike anbefalingene, ser med bekymring ift rekruttering, bør øke utdanningskapasitet. Vesentlig å rette opp underdekningen ift institusjonstilbudet, nødvendig å vurdere selve organiseringen av tjenestene, fokus på enhetlig organsiering, hevdes at for mye ressurser går med til samordning og informasjon. Økt kapsitet må ikke gå ut over de eksisterende tjenester (les: heldøgnsplasser vs. behov for hjemmebaserte tj). Framskynde oppgradering fra omsorgsbolig 2 til 3 på LBAS.Kapasitetsøkningen bør ha tydelige oversikter over bygge- og driftsutgifter og forslag til finansiering. Behov for tydelig oversikt over hva slags kompetanse og omfanget som er nødvendig i bemanningsplanen i forhold til pensjonering og budsjettmessige utfordringer med økt bemanning. Stedsvalg og areal for nybygging bør konkretiseres før politisk behandling av planen. Tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblematikk rus bør tas inn i planen. Kvalitet individuell plan innenfor dagens lovgivning, planen skal kunne lette samarbeidet mellom forvaltningsnivående, saksbehandlingsregler og enkeltvedtak. Omorgslønn og hjelpestønad for tilsyn og pleie bør slå sammen. Kulturtilbud må også gjelde helgene. Synspunkt på redigering og framstilling, struktur i planen. 28 av 80

29 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Høringsnr PO Distrikt Sør 14 Demensforeningen i Levanger 15 Solveig Bergstrøm-Terje Tansem 16 Viktig og omfattende planverk. Stort press også på hjemmebasert omsorg, nødvendig også med en prioritering av ressuser som yter personlig og praktisk bistand for hjemmeboende, spesielt viktig å styrke hjemmebasert omsorg før det kan skje opptrapping av flere heldøgns plasser. Fokus på ledersituasjonen og antall ansatte pr ledere (lederspenn), lederrekruttering. Utfordring i forhold til økt krav til dokumentasjon av den tjenesten som gis, saksbehandling av mange søknader med samlevedtak, fellesmaler og felles kompetanseheving som gir behov for mer saksbehandlingsressurer i tjenesten, må ta i bruk våre elektroniske systemer fullt ut og få vekk manuelle rutiner. Det er en meget omfattende tiltaksdel i planen som krever mye oppfølging og som nødvendiggjør en egen prosjektstilling under kommunalsjef helse for å klare å gjennomføre alle delplaner. Planen gir et godt inntrykk av pleie- og omsorgssituasjonen slik den er i dag, og har gode forslag, behov for snarlig styrking av eksitrende hjelpetilbud for demente, tilbudet må stå i forhold til økningen av antall demente, vurderingen av antall plasser uklart formulert, gjelder også begrepet mental svikt, Staupsområdet viktig som plassering for dagtilbud og for skjermede enheter for demente, anbefaler fagutvikling og forskning på dementområdet for å bedre tjenestetilbudet, og at Levanger kommunen kan bli en foregangskommune på området. Etterlyser i planen demensforeningens innspill om å opprette kommunalt demnens team med ansvarlig kontaktperson som er lett tilgjengelig. Nye botilbud for demente må utarbeides ut fra faglige kriterier. Behov for flere stillinger i demensomsorgen for å unngå en situsjon preget av "oppbevaring", og at det er viktig med god kompetanse og et kompetanseutviklingsprogram. Planen drøfter i mindre grad boliger for psykisk utviklingshemmede, forbausende at planen ikke drøfter denne boligproblematikken grundigere. Fornuftig at omsorgsbolig type 1 ikke anbefales videre. Mener at det er behov for flere med omsorgsbolig type 2, og ikke bare type 3 i forhold til godtfungerende psykisk utviklingshemmede. 29 av 80

30 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Høringsnr AP i Levanger 17 SV i Levanger 18 PO Distrikt Sentrum - Ytterøy 19 Skogn Pensjonistlag 20 Behov for flere omsorgsplasser nær sentrum, bekymret for at omsorgsbolig type 2 forsvinner. Utbygging ikke gå på bekostning av hjemmebasert oms., må foreta utbygging etter oppgradering av LBAS fra type 2 til type 3, nevner Holmegården, peker på Staup og Staupshaugen verksted som utbyggingsområder, etterspørre en vurdering av Åsen helsetun ift økt kapasitet. Foreslår at kulturenheten benyttes for gjennomføring av aktiviteter ved PO. Bør benytte IA avtalen vedr. mennesker i aktiv eller gradert sykemelding ift aktiviteter ved enhetene. Støtter forslaget om palliativ behandling, støtter også opprettelsen av en koordinatorstilling for 1. og 2. linjetjenesten + KE, bekymret for kommunens økonomi, vil se på hele organiseringen av tjenestetilbudet, anbefaler fortsatt sterk satsing på lærlinger, redusere / fjerne uønsket deltid, satsing på seniorpolitikk, motivering av egne ansatte, fremhever ressursen eldre innehar, foreslår godtgjøring for videreutdanning, øke avlønning i tråd med kompetanse og videreutdanning, retningslinjer for å ivareta lærlinger i kommunen, etablere tilbud til ufagl. og ass. for å tillegne seg fagbrev, god kontakt med utdanningsins. Generelt positiv til planen. For lite fokus på brukermedvirkning. Understreker betydning av IP og brukermedvirkning og koordinators rolle. Rollen må bli mer tydelig i planen. Stiller spørsmål ved integrert modell. Psykiatribasen må styrkes samtidig som komp styrkes i PO. Enig i satsing på demente, tilrettelegges skjermede enheter ved alle inst. ved behov. Påpeker at kvalitet også innebærer tjenester gitt til riktig tid. Positiv til planen. Ønsker dagens inst.struktur. Tilflytting av eldre til sentrum endrer behov, pos til alt 1 i kapasitet. Ønsker utbygg av inst i sentrum. Få samla boliger for funksjonshemma.(bshp). Avlastningskapasitet. Viktig at oppbemanning skjer og der behov er størst. Effektiviser gjennom bruk av IKT. Fokus på saksbehandling,ønsker kvalitetsutvstilling. Må jobbe med rekruttering og seniorpol. Positiv til intensjonene. Ønsker å være med i planl. av boliger. Ønsker effektiv drift med lite administrasjon. 30 av 80

31 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Høringsnr Senterpartiet i Levanger 21 SU (Samarbeidsutvalget Ytterøy) 22 Telepensjonistene 23 Venstre i Levanger 24 Ytterøy Helselag 25 Enige i store deler av planen. Utfordring i videre utbygging og effektiv bruk av ressurser. Positiv til Staup som lokalisering, alternativene er akseptable. Ønsker færre tjenesteytere pr mottager ved små grupper. Større still.andeler. Prioriter seniorpol. og godt arbeidsmiljø.vurder primærsykepleie. Positiv til satsing på kreftomsorg,rehab enhet, kompetanse (samarb HINT) og KE. IP kan omfatte alle aldersgrupper.positiv til oppgradering av omsorgslønn, avklare arbeidsforhold. Smidig legetjeneste vil være effektiv. Prioritering er nødvendig, peker på økonomisk utfordringer og egenandeler. Oppretthold dagens inst.struktur. Ytterøy Helsetun fyller en rolle i det totale tilbud. Rekruttering. Øk kapasiteten Ytterøy Helsetun med 1-2 plasser med små midler. Foreslår alt. 1 ift kapasitet i høringsutkastet. Positiv til demensenheter og KE. Aktivitet og dagtilbud. Bedre kvalitet krever økte ressurser ut over det planen anviser. Bedre samarbeid med frivillige organiasjoner. Positiv til Myskja. Peker på behovet for at brukerne kan få ha kjæledyr, behov for aktivitør. Positiv til rehabenhet.tverrfaglighet. Fysioterapeut på alle inst. Økt kompetanse gir bedre kvalitet. Slutter seg til de fleste sidene av planen. Peker på behov for brei informasjon og høring. Foreslår forlenget høringsfrist. Beklager at Kultur ikke med i PG,ensidig sammensetning av prosjektgruppa. Uklare mandat Arbeidsgruppene. Støtter vurderinger kapasitet, fokus sykeheimsplasser. Savner oversikt over avholdte tilsyn, og er i tvil om ønske om forbedringer er til stede. Savner bedre medisinske tjenester for eldre. Foreslår oversikt over helsetilstanden til eldre, og rapportering til pol nivå. Positiv til forslag om legetjenester i omsorgsbolig (som for sykehjem). Leser planen slik at det er på grensen til uforsvarlig kvalitet i dag (for lav grunnbemanning) Savner gjennomgang av lover, for mye fokus på lov om sos tjen. IP kan gjelde alle aldre og kan ikke sentraliseres. Kompetanse om lover og rettigheter må økes. Økt geriatrisk kompetanse for fastleger. Bekymret for økonomiske rammer. Dyrt å gjøre feil flere ganger. Peker på arbeidet til demensforeningen. Positiv til planen, spesielt ønske om demensteam, tilrettelagte plasser. Forslag om faste møter mellom demensteam/demensforening, økt kompetanse og samarb med frivillige, opprettelse av aktivitørtjeneste, plan over frivillig arbeid i demensomsorg. 31 av 80

32 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser Høringsnr HiNT Røstad 26 Rådet for funksjonshemmede 27 Sanitetsforeningene i Levanger 28 PO distrikt Nesset - Frol 29 NSF Levanger 30 Positiv til planen. IP er lovpålagt for brukere med sammensatte tjenester, og for alle aldre.ke. Uklart forhold mellom IP og samlevedtak. Brukermedvirkning. Må konkretisere tiltak for å sikre rekruttering.arbeidsmiljø er viktig Må konkretisere kompetansebehovet. Betydning av samarb med pårørende/familie er til dels fraværende,tydeliggjør formell kontakt. IP fungerer ikke godt nok, samlevedtak kan ikke erstatte IP. Støtter uttalelse fra Kultur. Omsorgslønn og støttekontgostgjøring må på et aksepabelt nivå. Turnus må ikke vanskeliggjøre brukerens behov for sosial deltagelse. Rådet er skeptisk til forslag om å orientere Formannskapet ved større saker pga stigmatisering. Positiv til BPA. Foreslår brukerutvalg for PO tjenestene. Støtter rehabplan. Positiv til oversiktene i planen. Savner visjoner. Bruk av friv lag og foreninger er viktig, senter for frivillighet kan være sentral og samarbeid utvikles videre. Påstand;opplæring ikke framtidsrettet og nytenkende. Flere faggrupper. Fokus generelt på forebygging, spesielt demens, spesielt overfor hjemmeboende. Samarb utvalg må bestå og utvikles videre. Kan frivillige bidra med stilling til aktivitør. Bør de være frivillig? Ansettelsesforhold viktig. Samarbeid med Hint. Påstand;kompetanse er lav og ensidig. Palliativ beh i egen heim bør styrkes. Viktig og omfattende planverk. Stort press på prioritering av ressuser som yter personlig og praktisk bistand for hjemmeboende, spesielt viktig i opptrapping. Fokus på ledersituasjonen og antall ansatte pr ledere, lederrekruttering. Utfordring i forhold til økt krav til dokumentasjon, saksbehandling med samlevedtak, fellesmaler og felles kompetanseheving som gir behov for mer saksbehandlingsressurer, må ta i bruk våre elektroniske systemer fullt ut og få vekk manuelle rutiner. Det er en meget omfattende tiltaksdel i planen som krever mye oppfølging og som nødvendiggjør en egen prosjektstilling under kommunalsjef helse for å gjennomføre alle delplaner.planen må ha et større fokus på unge (under 67 år) personer med omfattende bistandsbehov. Boligsosial handlingsplan og IP blir viktig. Positiv til planen. Ønsker skjerma enheter på alle sykehjem, tilsynslege i omsorgsbolig gr 3. Oppgradering av Omsorgsbolig gr 2 til gr. 3 må skje snarest. Skeptisk til utredning før tjeneste for ressurskrevende tjenester. Økt fokus på brukermedvirkning. 32 av 80

33 HØRINGUTTALELSER TIL PO PLANEN (FORKORTET) Instanser NFU-Norsk Forbund for utviklingsh - Levanger og Verdal Høringsnr 31 Samarbutv LBAS 32 Samarbutv BBT 33 Positiv til planen generelt. Spørsmål om hva med dem som ikke får tilbud Staupshaugen ( VO). Kultur og aktivitet er viktig, individ tilpassa tjenester, støttekontakt. Kompetanse om aldring og funksjonshemma.lag og foreninger kan være støttekontakter.viktig å se aktivitet og bolig i sammenheng. Positiv. Støtter gradvis utvidelse kapasitet, også 2-3 LBAS. Hjemmebasert omsorg må også styrkes. Egne tilbud til yngre syke. Kvalitet må stå sentralt, kvalitetsutviklerstilling.stikkord Verdighet. Ny kompetanse i spesialisert omsorg. Bekymret for rekruttering. Kontakt med utdanningsinst. er viktig. Beklager at det ikke er rom for økning i kvalitet. Savner tiltak forebygging, fysisk aktivitet, aktivitør.beklager at 3.sektor ikke er undergruppe i arbeidet. Fokus på utredning, diagnostikk og tidlige tiltak for demente. Verdige og gode forhold rundt livets slutt.flere yrkesgrupper må inn i tjenesten, ønsker mer fysioterapi/ergoterapi. Fast lege for institusjonen/omsorgsboligene. Ledere må være plassert på avdelingen de leder. Nevner spesielt samarbutv som kanal for frivillige. (Spørrende til om Senter for frivillighet kan fylle noe av dette?) 33 av 80

34 Levanger kommune Sakspapir SKOLESKYSS - DEFINISJON AV TRAFIKKFARLIGE ELLER EKSTRA BYRDEFULLE SKOLESTREKNINGER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /N06 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /08 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunens skoleskyssordning vedtatt i F-sak 26/05 av den opprettholdes. 2. En evt. endring av ordningen må ses i sammenheng med rulleringen av økonomiplanen. Vedlegg: 1 Trafikksikkerhetsutvalgets tilrådning i sak nr. TS 20/06 av den Gjeldende retningslinjer vedtatt i F-sak nr. 026/05 av den Fhv. retningslinjer vedtatt av Undervisningskomiteen den , jfr. sak nr. 046/01. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Veistrekningene som i dag iflg. vedtak i formannskapet, jfr. F-sak nr. 026/05, er definert som trafikkfarlige eller ekstra byrdefulle og kan gi grunnlag for innvilging av skoleskyss i definerte perioder når strekningen mellom heim og skole er under 2 km (1.klasse) og 4 km ( klasse) er som følger: Ekne/Tuv oppvekstsenter Ekne skole Strandkorsen: Ekne skole Øra Vestrumsbakkene Tuv skole Skjervesmarka Tuv skole Daling Fv. 112 Frol oppvekstsenter Ner-Heir Gangvei v/hegle Halsan skole Skolen Langåsdammen Markabygd Montesseriskole Skolen - Søraker Skolen - Trosetkrysset Skolen - Mobakkenkrysset Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Helårsskyss 1 4 klasse Vinterskyss klasse Helårsskyss klasse Vinterskyss klasse Helårsskyss 1 7 klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse 34 av 80

35 Mule skole Skolen Salthammer Nesheim/Elihu kr. gr.skole Alstadhaug krk Julsborg Okkenhaug skole Skolen - Reistaddammen Skolen Hojemsaunet Skolen - Gustad Skolen Munkrøstad Skolen Skogseth Skogn barne- og ungdomsskole SKOGN B/U Gilstadlia Skogn B/U Leinskorsen Ytterøy oppvekssenter Bjørvik nedre kryss Naustsvingen Osabakken Helårsskyss klasse Helårsskyss 1 7 klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Vinterskyss klasse Helårsskyss 1 4 Klasse Helårsskyss 1 4 klasse Helårsskyss 1 4 klasse Helårsskyss 1 4 klasse Vinterskyss klasse Åsen oppvekstsenter Åsen B/U E6 Fætten Helårsskyss kl Åsen B/U - Branndalen Helårsskyss 1 7 kl. Vinterskyss 8 10 klasse Åsen B/U - Voldkrysset Helårsskyss 1 4 klasse. Åsen B/U Jernb.underg. FV Helårsskyss 1 4 klasse 108 Åsen B/U Nordbygda Vinterskyss 1 4 klasse Rådmannen vil i sin saksutredning ta utgangspunkt i TS-utvalgets innstilling i saken. Utvalget ønsker å gå tilbake tilbake til retningslinjer av den , jfr. sak nr. 046/01, og da med kun få endringer. Det vises for øvrig til utvalgets saksutredning og innstilling som fremgår av vedlegg nr. 1, jfr. TS sak nr. 20/06 av den En eventuell endring/utvidelse av dagens skyssordning som har vært operativ i ca. 3 år vil utløse følgende nye strekninger hva angår skoleskyss: Ytterøy: Kv. 90 Erstad Jørstad ( Flatan ) helårsskyss fra klasse (ny) Åsen: Åsen B/U undergang Fv 108 Husbygrenda, Vinterskyss klasse. Åsen B/U Nordbygda, vinterskyss klasse. Skogn: Skogn B/U Korsbakken, Helårsskyss klasse. Skogn B/U Leinkorsen, Helårsskyss klasse. I tillegg ønskes innarbeidet en ny strekning som av utvalget er definert som uoversiktelig og av den grunn vurdert som trafikkfarlig: Okkenhaug: Okkenhaug oppvekstsenter langs Fv mot Buran. Trafikksikkerhetsutvalget foreslår også i tillegg og gå tilbake til retningslinjer fra 2001 med følgende endringer i forhold til det reglement som fremgår av vedlegg nr. 3 til saken: Vinterskyss vurderes på punkt 3, kolonne 3. Vinterskyss vurderes på punkt 4, kolonne 2 og 3. Punkt 6, kolonne 3 skjerpes til ja. 35 av 80

36 Vurdering: Rådmannen er av den mening at gjeldende skyssordning som ble vedtatt den i sak nr. 026/05 synes å fungere bra. En har tatt en runde med tjenesteenhetene for å få kartlagt klagefrekvensen de 3 siste år, og et antall klager på ca. 25 stk. totalt kan ikke sies å være særlig høyt når en ser på totalt antall brukere av skoleskyssordningen. Hver enkelt tjenesteenhet må evt. finne budsjettmessig dekning for en utvidelse av eksisterende skyssordning. En har fått beregninger på hva evt. endringer vil medføre av merkostnader og med utgangspunkt i en snittpris pr. år på kr ,- pr. elev, samt at dette vil utløse skyss for ca. 100 nye elever, vil dette utløse en årlig merkostnad for kommunen på totalt sett ca. kr ,-. På bakgrunn av en totalvurdring av saken der hovedkonklusjonen er at dagens skyssordning synes å fungere bra, samt det økte fokus på fysisk fostring i skolen som i samfunnet for øvrig, vil rådmannen tilrå at dagens skyssordning vedtatt i F-sak nr. 026/05 av den opprettholdes og videreføres. En evt. endring må ses i sammenheng med revisjon av kommunens økonomiplan. 36 av 80

37 37 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

38 38 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

39 39 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

40 40 av 80 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

41 Formannskapet sak 26/05 SKOLESKYSS - DEFINISJON AV TRAFIKKFARLIGE ELLER EKSTRA BYRDEFULLE SKOLEVEISTREKNINGER Saksansvarlig: Olav Skille Arkiv: K1- Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: FOR Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet OSK 020/05 Formannskapet OSK 026/ Formannskapet Forslag i møte: Ordføreren fremmet følgende forslag: Trafikksikkerhetsutvalgets forslag til nye regler for skoleskyss godkjennes. Eli Grevskott (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag: Mule oppvekstsenter: Skolen Salthammer: Helårsskyss klasse Avstemning: Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Grevskotts tilleggsforslag enstemmig vedtatt. FOR-026/05 Vedtak: Trafikksikkerhetsutvalgets forslag til nye regler for skoleskyss godkjennes med følgende tillegg: Mule oppvekstsenter: Skolen Salthammer: Helårsskyss klasse ^ Formannskapet Forslag i møte: Eli Grevskott (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag: Mule oppvekstsenter: Skolen Salthammer: Helårsskyss klasse Hilde Haugan Hynne (SP) fremmet følgende forslag: 41 av 80

42 Saken utsettes. Det gis en orientering i neste møte. Avstemning: Haugans forslag enstemmig vedtatt. FOR-020/05 VEDTAK: Saken utsettes. Det gis en orientering i neste møte. Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Trafikksikkerhetsutvalgets forslag til nye regler for skoleskyss godkjennes. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Sammenfatning av Nord-Trøndelag Fylkeskommunes veileder til det fylkeskommunale skyssreglementet. 2. Oversikt over trafikktetthet (årsdøgnstrafikk) på riks- og fylkesveien innen Levanger kommunes grenser. 3. Gjeldende reglement for behandling av sikringsskyss : Driftskomite Sak 15/03 - ENDRING AV VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR INNVILGING AV SKOLESKYSS FOR ELEVER - Levanger kommune Saksopplysninger: Trafikksikkerhetsutvalget har innstilt i utvalgets sak 02/05 der veistandard og trafikktetthet m.m. er slik at det bør opprettes sikringsskyss for elever som har under 2 km (1. klasse) eller 4 km ( klasse) gangavstand til skolen. De veistrekninger som er nevnt nedenfor ansees av Trafikksikkerhetsutvalger til å være av en slik standard at sikringsskyss vurderes nødvendig inntil veistandarden bedres. Vedtaket erstatter vedtak i Driftskomiteen i sak 15/03. Trafikksikkerhetsutvalgets sak 02/05: Høringsuttalelse, retningslinjer til skoleskyss Trafikksikkerhetsutvalgets forslag til innstilling: Saken sendes driftskomiteen for videre behandling. Trafikksikkerhetsutvalget har gjennomgått skysskoordinators vurderinger. I de objektive kriterier er det i vinterhalvåret sagt at enkelte strekninger behøver sikringsskyss fordi det er mørkt om morgenen. Det er like mye av at vegene blir smalere og mindre oversiktlige, vintervedlikeholdet er innskjerpet (dårligere), vedlikeholdet er på bilens premisser. I tillegg har de siste vintrene bestått i svært skiftende værtyper. Det er skolenes oppstart og slutt som bestemmer tidspunkt for når eleven befinner seg på vegene, elevene må ut derfor ut i all slags vær. Det er stort sett elever i klasse dette dreier seg om. Fysisk fostring skal ikke gå på sikkerheten løs. 42 av 80

43 Følgende endringer/tillegg er gjort på forslaget: Morgenskyss erstattes av vinterskyss innenfor samme tidsrom. I tillegg innarbeides noen nye strekninger som er uoversiktig og vurdert som trafikkfarlig. Ekne/Tuv oppvekstsenter: Ekne skole Strandkorsen: Vinterskyss klasse Ekne skole Øra Vinterskyss klasse Vestrumsbakkene Vinterskyss klasse Tuv skole Skjervesmarka Helårsskyss 1 4 klasse Tuv skole Daling Fv. 112 (NY) Vinterskyss klasse Skogn oppvekstsenter: SKOGN B/U Gilstadlia Skogn B/U Leinskorsen Helårsskyss 1 4 Klasse Helårsskyss 1 4 klasse Nesheim/Elihu kr. gr.skole: Alstadhaug krk Julsborg Helårsskyss 1 7 klasse Frol oppvekstsenter: Ner-Heir Gangvei v/hegle (NY) Helårsskyss klasse Åsen oppvekstsenter: Åsen B/U E6 Fætten Helårsskyss kl Helårsskyss 1 7 kl. Vinterskyss 8 10 klasse Åsen B/U - Branndalen Åsen B/U - Voldkrysset Helårsskyss 1 4 klasse. Åsen B/U Jernb.underg. FV 108 Helårsskyss 1 4 klasse Åsen B/U Nordbygda (NY) Vinterskyss 1 4 klasse Ytterøy oppvekssenter: Bjørvik nedre Helårsskyss 1 4 klasse 43 av 80

44 kryss Naustsvingen Osabakken Helårsskyss 1 4 klasse Vinterskyss klasse Okkenhaug skole: Skolen - Reistaddammen Vinterskyss klasse Skolen Hojemsaunet Vinterskyss klasse Skolen - Gustad Vinterskyss klasse Skolen Munkrøstad (NY) Vinterskyss klasse Skolen Skogseth (NY) Vinterskyss klasse Markabygd Montesseriskole: Skolen - Søraker Helårsskyss 1 7 klasse Skolen - Trosetkrysset Vinterskyss klasse Skolen - Mobakkenkrysset Vinterskyss klasse Halsan skole: Skolen Langåsdammen (NY) Vinterskyss klasse Vurdering: Spørsmål om fri skoleskyss krever grundig saksbehandling. Mengden av elever kom får skoleskyss i Levanger kommune er 869 elever våren Levanger kommune betaler kroner i skoleskyss skoleåret Sikringsskyssen som er kommunalt ansvar utgjør kr (10,8 %) Utviklingen i skoleskyss de 3 siste skoleår kan beregnes slik regnet etter 190 skoledager for alle elevene: (Her er statistiske middeltall brukt) elever millioner kroner Sikring: ca elever millioner kroner Sikring: ca elever millioner kroner Sikring: ca I den gamle skoleetaten var behandlingen av sikringsskyss ofte basert på gammel hevd, der barn fra enkelte områder var vant med å ha skoleskyss, selv om strekningen var under minimumsavstanden. Siden 2004 har en skjerpet inn praksis omkring sikringsskyss og det er foretatt kontrollmåling av avstander det avstand til skolen har vært dårlig dokumentert. Dette har gitt målbare resultater. Sikringsskyssen er et rent kommunalt ansvar, men blir inkludert i sonetaksten kommunen betaler til NT Fylkeskommune i det totale skyssoppgjøret. Når sikringsskyss blir innvilget ut fra trafikkfarlig eller ekstra byrdefull vei betaler kommunen bare sonetakst selv om strekningen må kjøres av drosje. Søknader om sikringsskyss ut fra disse kriterier må godkjennes av fylkets samferdselsmyndighet dersom kommunen skal betale soneskyss. Den 44 av 80

45 kommunale begrunnelsen må baseres i et politisk vedtak, eller uttalelse fra lege eller annet sakkyndig organ. Hvis søknaden avslås av NT fylke, må kommunen betale de reelle utgiftene. Dersom en kan få definert de veistrekninger i kommunen som kommunen anser som så farlige eller ekstra byrdefulle at elever med skysstrekning under 2 eller 4 km fra skolen bør få kommunal sikringsskyss, kan en etter skyssreglementet, innvilge slik sikringsskyss uten at en må behandle 205 saker om skoleskyss som enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det vil i så fall bare være i saker der foreldrene finner å anke avslag at ankeadgangen kommer til å bli brukt. En vil på denne måten kunne redusere antall søknader om sikringsskyss med den bedring i elevenes helsetilstand dette kan føre til som resultat av økt fysisk aktivitet. Et kommunalt vedtak som definerer de trafikkfarlige strekningene vil dermed forenkle saksgang både for foreldre og skoleadministrasjonen samtidig som en kan forvente en viss nedgang i antall søknader om sikringsskyss. Formannskapets vedtak i denne saken vil måtte erstatte de retningslinjene som ble vedtatt i Sak 15/03. Rådmannen slutter seg til trafikksikkerhetsutvalgets vurdering. 45 av 80

46 Undervisningskomité sak 46/01 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM FRI SKOLESKYSS Saksansvarlig: Else Marie Nilsen Arkiv: N06 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: UVK Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Undervisningskomité EMN 046/ Undervisningskomite Forslag i møte: Fra Jostein Trøite (SV): Resultatenhetslederne ved hver enkelt skole/oppvekstsenter er ansvarlig for å behandle søknader om skyss for elever med kortere enn 2 km i 1.årskull, og 4 km i årskull. Rådmannen er ankeinstans. Ordningen evalueres etter 1 år. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 7 mot 1 stemme.. UVK-046/01 Vedtak: Resultatenhetslederne ved hver enkelt skole/oppvekstsenter er ansvarlig for å behandle søknader om skyss for elever med kortere enn 2 km i 1.årskull, og 4 km i årskull. Rådmannen er ankeinstans. Vinterskyss er begrenset til perioden et år til påfølgende år. Vinterskyss kan etter søknad gis til elever på småskoletrinnet. Vinterskyss for elever bosatt i Høgberget kan etter søknad gis til elever i 2.årskull. Følgende retningslinjer gjelder for behandling av søknad om skyss for elever med kortere skolevei enn 2-4 km. De nye retningslinjene for behandling av søknader gjøres gjeldende fra Retningslinjer for behandling av søknad om fri skoleskyss for elever med 2-4 km skolevei. Forhold som kan utløse rett til fri skoleskyss 1. Europavei, riks- eller fylkesvei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau, 1. Småskole- Mellom- Ungdomsklasse trinn trinn trinn Ja Ja Ja Nei Merknad 46 av 80

47 2. Kommunevei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau 3. Europavei, riks og fylkesvei med fartsgrense fra 50 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau 4. Kommunevei med fartsgrense fra 5o km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau 5. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei med fartsgrense km/t uten gang- /sykkelvei, fortau eller lys 6. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei uten ordinær fotgjengerovergang 7. Krysser Europavei, riksvei eller fylkesvei i regulert gangfelt eller lyskryss 8. Kryssing av kommunevei og privat vei 9. Kryssing av usikret planovergang (jernbane) 10. Kryssing av lysregulert sikret planovergang 11. Skoleveien går langs vei som er spesielt belastet med tungtrafikk Ja Ja Nei Nei Ja Ja Vurderes Nei Ja Vurderes Vurderes Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Vurderes Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Vurderes Vurderes Nei Nei Merk : Retningslinjene er ikke absolutte. Søknader og vedtak om innvilgelse/avslag er enkeltvedtak etter Forvaltningsloven og skal vurderes enkeltvis. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Resultatenhetslederne ved hver enkelt skole/oppvekstsenter er ansvarlig for å behandle søknader om skyss for elever med kortere enn 2 km i 1.årskull, og 4 km i årskull. Rådmannen er ankeinstans. Vinterskyss er begrenset til perioden et år til påfølgende år. Vinterskyss kan etter søknad gis til elever på småskoletrinnet. Vinterskyss for elever bosatt i Høgberget kan etter søknad gis til elever i 2.årskull. 47 av 80

48 Følgende retningslinjer gjelder for behandling av søknad om skyss for elever med kortere skolevei enn 2-4 km. De nye retningslinjene for behandling av søknader gjøres gjeldende fra Retningslinjer for behandling av søknad om fri skoleskyss for elever med 2-4 km skolevei. Forhold som kan utløse rett til fri skoleskyss 1. Europavei, riks- eller fylkesvei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau, 1. klasse Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Ja Ja Ja Nei Merknad 2. Kommunevei med fartsgrense fra 70 km/t uten gang- /sykkelvei eller fortau Ja Ja Nei Nei 3. Europavei, riks og fylkesvei med fartsgrense fra 50 km/t uten gang-/sykkelvei eller fortau Ja Ja Vurderes Nei 4. Kommunevei med fartsgrense fra 5o km/t uten gang- /sykkelvei eller fortau Ja Vurderes Vurderes Nei 5. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei med fartsgrense km/t uten gang-/sykkelvei, fortau eller lys Ja Ja Ja Nei 6. Må krysse Europavei, riksvei eller fylkesvei uten ordinær fotgjengerovergang Ja Ja Vurderes Nei 7. Krysser Europavei, riksvei eller fylkesvei i regulert gangfelt eller lyskryss Nei Nei Nei Nei 8. Kryssing av kommunevei og privat vei Nei Nei Nei Nei 9. Kryssing av usikret planovergang (jernbane) Ja Ja Nei Nei 10. Kryssing av lysregulert sikret planovergang Nei Nei Nei Nei 11. Skoleveien går langs vei som Vurderes Vurderes Nei Nei 48 av 80

49 er spesielt belastet med tungtrafikk Merk : Retningslinjene er ikke absolutte. Søknader og vedtak om innvilgelse/avslag er enkeltvedtak etter Forvaltningsloven og skal vurderes enkeltvis. Vedlegg: 1. Skriv datert vedrørerende skyss for elever v/halsan skole fra rektor v/halsan skole. 2. Skriv datert vedrørerende skyss for elever v/halsan skole fra FAU v/halsan skole. 3. Datamaskinen måler opp skoleveien, Artikkel fra kommunal rapport, Bjørn Brox, Retningslinjer for behandling av søknad om fri skoleskyss for elever med kortere enn 2-4 km. vedlegg til HVU-sak 80/ Kostnadberegninger- legges fram i møtet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): HVU-sak 80/99 - Skoleskyss for elever med kortere skoleveg enn 2-4 km. Prinsipper og retningslinjer for søknadsbehandling. UVK-sak 05/01 - Skyssopplegg -vinter Opplæringslova m/forskrift Saksopplysninger: Elever i 1.årskull har krav på skyss dersom skoleveien er mer enn 2 km "fra dør til dør". Elever i årskull har krav på skyss dersom skoleveien er mer enn 4 km "fra dør til dør". Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstedet. I tillegg vil elever som har "særleg farleg eller vanskeleg skoleveg" ha krav på skyss uten hensyn til skoleveiens lengde. Dette siste tillegget forutsetter en vurdering i hvert enkelt tilfelle av hva som er "særleg farleg eller vanskeleg skoleveg". Behandling av søknader er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Foresatte har derfor ankerett dersom de får avslag på søknaden om fri skoleskyss. Pr var det innkommet 32 ankesaker, de fleste ble etter ny behandling oversendt Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag for endelig behandling. Ingen av ankene er imøtekommet av Statens Utdanningskontor. Hovedutvalg for undervisning behandlet i sak 80/99 retningslinjer for behandling av søknader om gratis skoleskyss. Som vedlegg til denne saken var det også en vurdering av ulike veistrekninger og hvorvidt en bør innvilge skyss for deler av året (vinterskyss). I sak 05/01 behandlet UVK retnigslinjer for vinterskyss. 49 av 80

50 Undervisningsetaten får hvert år ca 200 søknader fra foresatte om gratis skyss for elever som har kortere vei enn henholdsvis 2 og 4 km. Rektor ved den enkelte skole er ansvarlig for at den veilengden som oppgis er korrekt, og rektor skal gi sin vurdering av om skyss bør innvilges ut fra de kriteria som er satt. For skoleåret 2001/2002 har det pr kommet over 200 søknader om skyss for elever med kortere skolevei enn 2 og 4 km., av disse er ca 180 innvilget, inklusive 94 søknader om vinterskyss. Mange foresatte finner det urimelig at elever som fikk skyss i 1.klasse ikke skal få skyss i 2. klasse. Det er også flere som påpeker at de finner det vanskelig å forstå hvorfor elever i 2.-4.klasse fra Høgberget får vinterskyss når det er gangsti og fortau hele veistrekningen, mens elever fra andre områder ikke får innvilget skyss. Stjørdal kommune har ikke skyss for elever deler av året, dvs vinterskyss, mens Verdal kommune behandler noen få søknader om vinterskyss hvert år. Vurdering: Signalene fra andre kommuner tyder på at det blir stadig flere elever som har skoleskyss. En del av denne økningen skyldes sentralisering av skoler, men det også er en økning i antall søknader om skyss for elever med kortere skolevei enn 2 og 4 km. Dette gjelder også for Levanger. Vurdering av hva som er "særleg farleg eller vanskeleg skolevei" innebærer en stor grad av skjønn. Foresatte kan ha en helt annen vurdering enn saksbehandler på etaten. Det er ulik praksis i Levanger fra skole til skole i forhold til hvordan en søknad fra foresatte vurderes. Dette er ikke spesielt for Levanger, akkurat det samme skjer i andre kommuner, jfr Fredrikstad. Et avslag på en søknad krever en begrunnelse med vurdering i hvert enkelt tilfelle fra saksbehandler. Ved innføring av resultatenheter ser en det slik at retningslinjene og prinsippene for behandling av søknader om fri skoleskyss for elever med kortere enn 2-4 km skolevei må endres. Det bør også vurderes om en skal stramme inn noe på kriteria for å innvilge fri skyss. Også fagfolk utenfor skolen er bekymret for økningen i skoleskyss ut fra helsemessige årsaker. Levanger kommune har tilgang på digitale kart, og i Levanger bør en derfor kunne gjøre som foreslått i Fredrikstad. Den "slakken" eller usikkerheten som ligger i at kartene ikke måler høydeforskjeller, kan ivaretas ved at en kan legge til 1,75 % i forhold til den avstand det digitale kartet viser. Avstand i forhold til digitalt kart på 1980 meter vil da gi 2015 meter. Slik en vurderer det vil det være naturlig at resultatenhetsleder er ansvarlig for å innvilge/avslå skoleskyss, og skolesjefen blir ankeinstans. Enhetsleder blir da ansvarlig både for å kontrollere at den veilengden som oppgis er korrekt, og for å skrive vurdering og begrunnelse for innvilgelse/avslag. Dette forutsetter at en har klare retningslinjer for hvilke strekninger og hvilke forhold som skal gi rett til fri skyss, slik at en kan beregne omtrent hvor mange elever som ut fra lokale forhold vil få innvilget fri skoleskyss i budsjett-sammenheng. Kommunal skyss er gjenstand for individuell vurdering og skjønn. Hittil er skjønn brukt for ca 21,4% av samtlige elever som får skyss, eller vi må legge 27% til summen av elever som har rett til skoleskyss. For å få til et oversiktlig budsjettanslag for skyss foreslås at vi tar alle elever som har rett til skoleskyss og regner ut ordinær billettpris for disse ( fra 20 kr (1-2 soner) til 26 kr (3 soner)pr skoledag T/R). Felles utgangspunkt kan være 22 kr pr dag/elev. Avtalen med skysskaffer er billettpris minus 15 % for skoleskyss. Ved å bruke 100% som prisberegning og la de 15 % være enhetenes slingringsmonn for kommunal tilleggsskyss, vil skolene ha beregnbare størrelser for sin saksbehandling. Skyss ut over rammene må dekkes av enhetens øvrige budsjettramme. Vinterskyss kan innvilges tur/retur eller bare om morgenen i den mørkeste tiden. Tidsrommet kan være kortere etter rektors skjønn. Disse reglene gjøres 50 av 80

51 kjent for samtlige elever ved alle skoler og skal rutinemessig gjøres kjent for samtlige foreldre når elevene skrives inn til 1. klasse. Noen retningslinjer for behandling av søknader om skyss for elever med 2-4 km skolevei, kan leses ut av tidligere ankebehandling og avslag på ankene fra Statens utdanningskontor. 51 av 80

52 Levanger kommune Sakspapir KULTURSKOLEPLAN I LEVANGER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /08 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: 1 Kulturskoleplan i Levanger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Strategisk Kulturplan for Levanger Skapende læring regjeringens strategiplan for kunst og kultur i opplæringen Saksopplysninger: Kulturskolevirksomhet er hjemlet i Opplæringsloven, pgr 13: "Alle kommuner skal aleine eller i samband med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles" Kulturskolen i Levanger ble etablert som musikkskole i 1974, ble utvidet til å omfatte opplæring innenfor bilde, dans/ballett, drama/teater fra og med 1995 under navnet Musikk- og kulturskolen i Levanger. Kulturskolen i Levanger ble skolens navn i Forslaget til kulturskoleplan ( ) er en delplan som tar utgangspunkt i Strategisk Kulturplan for Levanger Hovedsatsningsområde i Kulturplanen er barn og ungdom. I pkt 6.2 står det at Levanger kommune skal utvikle Kulturskolen i tråd med nasjonale målsettinger. Under utfordringer for Kulturskolen i pkt 8.2 står det: Kommunestyret vedtok i desember 2002 at en i løpet av 3 år skulle ta sikte på å nå statens målsetting om at 30 % av grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud. En sterkt medvirkende årsak til at planen kommer nå er de nasjonale føringene som ligger i regjeringens strategiplan for kunst og kultur i opplæringen, Skapende læring fra juni 2007, der det som det første av 27 tiltak er å gjøre kulturskolen som ressurssenter. Under kap. 3.1, Tiltak som gjelder flere nivå innen opplæringen står det under tiltak 1: Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. I St.meld. nr. 39 ( ) Ej blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen, jmfr. Innst. S. nr. 131 ( ), oppfordres det til at kommunen, som eier av både kulturskole og grunnskole, bør utvikle kulturskolen til lokale ressurssenter for grunnskolen. Kulturskolen kan slik bli en kulturell drivkraft for alle grunnskolene i kommunen. Det er også ønskelig at kulturskolen skal bistå barnehager og videregående skoler i deres arbeid med kunstfaglig opplæring. På denne måten veves kulturskolens virksomhet inn i opplæringen på måter som gjør at alle barn får tilgang til den kunstfaglige kompetansen kulturskolen besitter. Dette gir også retning for kulturskolens muligheter som aktiv aktør i utviklingen av Den kulturelle skolesekken på lokalt nivå, i samarbeid med det frivillige kulturlivet og organisasjoner som fremmer arbeid med kunst og kultur i opplæringen. 52 av 80

53 Planen er utarbeidet av kulturskolerektor og kulturskolekollegiet, samt de fungerende enhetsledere for kultur i perioden februar 2007 til mai Samarbeidsutvalget for kulturskolen har også behandlet planen og gitt innspill og råd til innhold og formuleringer. Samarbeidsutvalget er sammensatt av 2 politikere fra Driftskomiteen, enhetsleder for kultur, skoleansvarlig representant, foreldrerepresentant, representant for frivillig kulturliv og ansattes representant. Planens innholder oversikt over nasjonale og lokale føringer, status, utfordringer, strategier og prioriterte tiltak innenfor de økonomiske gitte rammer for planperioden I vedlegg 2 er det gjort prioriteringer som viser hva som faglig og økonomisk må til for å nå målsettingen om 30 % grunnskoledeltakelse i løpet av 3 år. Det som er realistisk å oppnå i løpet av planperioden er beskrevet i 4-årig handlingsplan. Prioriterte tiltak i økonomiperioden (kap 7.11). Samarbeidspartnere Kulturskolen har formalisert samarbeid både med skoler, institusjoner, frivillige lag og organisasjoner, andre kulturskoler/kommuner og andre enheter og avdelinger internt i egen kommune. De siste 10 år har kulturskolen vært aktivt med i utviklingsarbeid innenfor kultur og helse gjennom samarbeid med barnehager, skoler, grupper for psykisk utviklingshemmede, HiNT og Habiliteringsteamet ved Sykehuset Levanger. I perioden fram til og med 2010 samarbeider kulturskolen og Frol Oppvekstsenter i det nasjonale utviklingsprosjektet KOM (Kreativt OppvekstMiljø), der ressurssentertanken er bærende. Kompetanse- og ressursutnytting Gjennom tettere samarbeid med barnehager, skoler og frivillig kulturliv kan en bedre utnytting av kulturskoleansattes kompetanse oppnås. Det bør legges tilrette for felles plan- og fagdager for kulturskoleansatte og deres samarbeidspartnere. Tilvekst av etterspurt kompetanse kan en oppnå gjennom felles kartlegging av ressursbehov og felles utlysninger. Vurdering: Sterke nasjonale føringer, både gjennom Stortingsmeldinger, Soria Moria-erklæringen, Kunnskapsløftet og strategiplanen Skapende læring viser at regjering og Storting ønsker å styrke kulturskolenes posisjon i opplæringen og i samfunnet forøvrig slik at de utvikles til å bli lokale kulturelle ressurssenter. Dette gjenspeiles også i kommunale planer og vedtak i Levanger. Kulturskolen er en sentral medspiller i gjennomføringen og videreutviklingen av Den kulturelle skolesekken og er en aktiv samarbeidspartner og kulturleverandør både i det offentlige skoleverket og i det frivillige kulturliv. Det anbefales at kulturskoleplanen vedtas og at det arbeides konstruktivt videre i de årlige revideringer av planen i retning av å nå lokal og nasjonal målsetting om at minimum 30 % av grunnskolens elever skal få et kulturskoletilbud. Det bør også, på sikt, tas høyde for at andre målgrupper skal få tilbud om opplæringstilbud og deltakelse i kulturskolens aktiviteter slik at den kan bli et kulturelt ressurssenter for alle innbyggerne i Levanger. 53 av 80

54 Levanger kommune Sakspapir MUSEUMSARBEIDET I LEVANGER KOMMUNE. INNHOLD, SAMHANDLING OG ORGANISERING. SLUTTRAPPORT FORSTUDIE. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /08 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sluttrapport for forstudiet Museumsarbeidet i Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering tas til etterretning. 2. Forstudiet videreføres i et forprosjekt. Forprosjektet skal bl.a. avklare følgende forhold: Ny museumsordning som klargjør kommunens rolle og ivaretar frivillige arbeid, samordning, kompetanseutvikling og ressursfordeling. Vurdere hva Levanger kommune bør ha av museumsvirksomhet i de ulike konsoliderte museene i Nord- Trøndelag. Synliggjøre framtidig satsning på museumsfeltet i Levanger, i hvilken grad nye områder skal løftes sterkere fram - også som del av den konsoliderte virksomheten. Kommunens rolle og synliggjøring av målet for sin museumspolitikk. Levanger som vertskommune for Falstadsenteret og dens rolle. Hvordan et samarbeid mellom museene og kommunen kan organiseres. 3. Det legges fram en egen sak høsten 2008 med forslag til mandat og organisering av forprosjektet. Vedlegg: 1 Museumsarbeidet i Levanger kommune. Innhold, samhandling og organisering. Sluttrapport forstudie. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategisk Kulturplan for Levanger kommune ( ) Saksopplysninger: Etter at det på midten av 1990-tallet ble laget en museumsplan Del I Målsettinger og Organisering, ble dette arbeidet ikke fulgt opp med Del II Faglig Museumsplan. Arbeidet med Del I resulterte i at stiftelsen Levanger Museum ble etablert. Etter at Levanger Museum ble konsolidert inn i Stiklestadmuseene, har de tidligere planene for organisering av museumsvirksomhet på Levanger gått ut på dato. Et arbeid med å vurdere innhold, samhandling og organisering av museumsarbeidet ble der for igangsatt. Etter drøftinger i arbeidsgruppen og med prosjektansvarlig ble mandatet for forstudien begrenset til følgende to punkter: 1. Gjennomgå og evaluere forutsetninger og status for dagens museumsordning i Levanger, mht. både til innhold og struktur (oppgaver/organisering). 2. Identifisere aktuelle museumsoppgaver i kommunen. En arbeidsgruppe med representanter fra SNK, Levanger Museum, de ubemannede museene (Bymuseet i Levanger, Skogn Museumslag, Åsen historie- og museumslag, Ytterøy Bygdetun og Rinnleirets Venner/Rinnleiret Museum) og Levanger kommune har gått gjennom virksomheten og organisering av de enkelte musene mht. bl.a.: Hovedområdet i dag Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse Hovedområde i framtida/utfordringer Organisering Økonomi 54 av 80

55 I tillegg er Falstadsenteret med i rapporten mht. sin museumsvirksomhet. I tillegg til å være et museum er Falstadsenteret et nasjonalt menneskerettighetssenter og minnested med vekt på undervisning, dokumentasjon og forskning på krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Forstudien gir en meget god oversikt over kommunens svært rike og varierende museumsflora. Det vises her til vedlagte forstudie. Arbeidsgruppen peker i sin forstudie på en del sentrale problemstilling/utfordringer mht. organisering av museumsvirksomheten i Levanger. Fra sammendraget er følgende hentet: Gjennomgangen viser en rik og variert museumsflora, helt avhengig av frivillige kulturarbeide, og med et betydelig behov for bedre samordning, økonomisk og faglig støtte. Den forventede faglige bistanden fra Levanger Museum (Stiklestadmuseene, avd Levanger) til de ubemannede museene etter konsolideringen, er ikke innfridd. Museumsektoren i Levanger har felles utfordringer i å skaffe midler og kompetanse til sitt arbeid med å sikre, vedlikeholde og formidle kunnskap om kulturarven de forvalter. De har også ulike utfordringer knyttet til formidling av spesielle historiske hendelser og kulturminner i det enkelte museums nærmiljø. Mht. til det videre arbeid pekes det i sammendraget på: Det videre arbeidet må avklare Levanger kommunes rolle og ansvar på museumssektoren, - peke på organisatoriske endringer som kan bedre samarbeid og samhandling mellom kommunen og museene og museene imellom, spesielt mellom de ubemannede museene og Stiklestadmuseene avd. Levanger. Det bør sees på oppgaver som naturlig kan tillegges de enkelte museene. Levanger museums nåværende organisasjonsform og navn må revurderes. Det bør etableres et samarbeidsforum for museums og kulturvernarbeidet i Levanger. De faste tilskudd til museumssektoren utgjorde i 2007 ca kr. Av dette utgjorde støtte til SNK/Levanger Museum kr ,-. I dag gir deltakelsen i det konsoliderte museet SELS/SNK til sammen kr ,- med de tilskudd staten og fylkeskommunen bidrar med. Hvis staten og fylkeskommunen skulle ha svart opp kommunens beløp (16 %) med maksimalt statlig og fylkeskommunalt driftstilskudd (60 % og 24 %), ville dette ha gitt et totalbeløp på kr ,-. Mht. kommunens utfordringer peker arbeidsgruppen på følgende (kap. 5.4 Levanger kommune utfordringer): Utforme og vedta mål for museumsarbeidet i kommunen Sørge for/bidra til at kulturarven blir tatt vare på og at kunnskap knyttet til denne blir formidlet. Sørge for/bidra til at de ubemannete museene (ikke-konsoliderte) får tilført ressurser og museumsfaglig bistand gjennom konsolideringen, evt. gjennom andre kanaler. Utvikle/etablere en organisasjon som ivaretar disse behovene. Få størst mulig effekt utav de midler som overføres til museumssektoren. Utvikle samarbeid med de enkelte museene om konkrete prosjektet med hensyn til sikring, bevaring, formidling og opplevelse. Nærere samarbeid kulturvernarbeidet og museene. Med bakgrunn i gjennomgang kommer arbeidsgruppen med følgende anbefaling i 8 punkt: Arbeidsgruppa tilrår at det nedsettes et nytt utvalg som viderefører arbeidet med en ny museumsstruktur i et forprosjekt. Noen av deltakerne for forstudiegruppa bør fortsette i den nye forprosjektgruppa. Forprosjektutvalget må legge fram forslag til en ny museumsordning som klargjør kommunens rolle og ivaretar frivillige arbeid, samordning, kompetanseutvikling og ressursfordeling. Det må vurderes hva Levanger kommune vil ha av sin museumsvirksomhet i de ulike konsoliderte museene i Nord-Trøndelag. Det videre arbeidet må synliggjøre framtidig satsning på museumsfeltet i Levanger, i hvilken grad nye områder skal løftes sterkere fram- også som del av den konsoliderte virksomheten. Levanger kommune må avklare sin rolle og synliggjøre målet for sin museumspolitikk. Falstadsenterets rolle og betydning for vertskommunen Levanger utredes, inkludert etablering av økonomisk samarbeidsavtale. Det opprettes et museumsråd med medlemmer fra museene og Levanger kommune for å styrke samarbeid og samhandling. Det settes i gang arbeid med sikte på å oppløses Stiftelsen Levanger Museum for lettere å få reorganisert museumsvirksomheten Navnet Levanger museum bør endres og gis et navn som samsvarer med virksomheten, f.eks. Levanger fotomuseum. Vurdering: Etter rådmannens vurderinger gir rapporten en god oversikt over museumsarbeidet i kommunen samt kulturminner gjennom nasjonalt register over fredede kulturminner ASKELADDEN, og bygninger SEFRAK-registeret. Gruppas arbeid er en god oppfølging av Strategisk Kulturplan og mange av de utfordringer forstudien tar opp er også utfordringer som framgår av Strategisk Kulturplan. 55 av 80

56 Som gruppa er inne på, må det videre arbeid også sees opp mot de konsoliderte museene Stiklestadmuseene(SELS)/SNK og KiNT (Kunst i Nord-Trøndelag). I dag er Levanger Museum konsolidert inn i SELS. I stiftelsesdokumentet for KiNT heter det bl.a. museets formål: Museet skal arbeide for å skape opplevelse, kjennskap og kritiske refleksjoner omkring: Visuell kunst, kunsthåndverk, foto og arkitektur i fortid og samtid. I og med at foto inngår i formålet for opprettelsen av KiNT, vil Levanger Museum måtte vurderes i denne sammenheng. En forutsetning for en slik tilknytning er selvsagt at KiNT får status som et konsolidert museum og dermed muligheter for finansiering av driften som ligger i dette konseptet. Se avsnitt ovenfor under saksopplysninger. Det bør også være et mål at de midler kommunen stiller til rådighet for de konsoliderte museene, må svares opp med tilsvarende midler fra staten og fylkeskommunen. Et minimum bør være at fordelingen mellom kommunen (40 %) og fylkeskommunen (60 %) blir gjennomført for både SELS/SNK og framtidig satsing innenfor KiNT. I de utfordringer som forstudien tar opp i forstudiet, er det spesielt to områder rådmannen ønsker å dvele litt ved Levanger Museum og de utfordringer det ligger i å sikre og formidle kunnskap om Levangers gateplan og trehusarkitektur, og sikre en aktiv bruk av den verneverdige bebyggelsen på Rinnleiret og et levende museum med hesten i fokus. Utfordringene mht. Levangers gateplan og trehusarkitektur faller klart innenfor KiNT sitt formål i stiftelsesdokumentet og burde kunne bli et satsingsområde for trehusbyen Levanger. Å bevare kanskje Nord- Europas best bevart kavalerileir som et levende museum, vil skape utfordringer, men vil også kunne bli et aktivum for Levanger som en kulturkommune. Det vises ellers til kap. 5.3 Utfordringer knyttet til de enkelte museene i rapporten hvor alle utfordringene er beskrevet nærmere. I det videre arbeid må Falstadsenterets plass i museumsvirksomheten vurderes nærmere. Her vil bl.a. spørsmålet om hvordan museumsvirksomheten kan bruke Falstadsenterets fagkompetanse og da spesielt formidlingskompetansen. Med den finansiering Falstadsenterets har, vil også økonomiske forventninger til kommunen måtte stå sentralt i det videre arbeid. Rådmannen er enig med arbeidsgruppa om at arbeidet må videreføres i et forprosjekt for å arbeide med en ny museumsstruktur, ivareta frivillig arbeid og den rolle kommunen må ta innenfor dette området. Pga. at det for tiden pågår en del prosjektarbeid ved kulturenheten, er det ikke mulig å starte opp et slikt arbeid før til høsten. Rådmannen vil derfor komme tilbake til en egen sak i DK om organisering og mandat for et slikt forprosjekt høsten Rådmannen slutter seg i det alt vesentlige til de anbefalinger arbeidsgruppen kommer med. De fleste av disse anbefalingen mener rådmannen kan innlemmes i et mandat for forprosjektet. Disse punktene kommenteres ikke videre. Det henvises her til rapporten for nærmere redegjørelse for begrunnelsen for videre utredning. Punktene framgår av innstillingens pkt. 2. Til de enkelte kulepunktene i arbeidsgruppas anbefaling har rådmannen følgende kommentarer: Kulepunkt 1: Dekkes opp av innstillingen. Kulepunkt 2: Dekkes opp av innstillingen. Kulepunkt 3: Dekkes opp av innstillingen. Kulepunkt 4: Dekkes opp av innstillingen. Kulepunkt 5: Dekkes opp av innstillingen. Kulepunkt 6: Dekkes delvis opp av innstillingen. Forprosjektet bør selv se nærmere på hvordan dette kan organiseres. Dette punktet må sees i sammenheng med den totale organiseringen av museumssektoren i Levanger kommune. Kulepunkt 7: En oppløsning av stiftelsen Levanger Museum må styre i stiftelsen selv ta initiativ til. Rådmannen finner det ikke riktig å sette i gang et slikt arbeid uten at de andre stifterne gir sin tilslutning. Et slikt arbeid er av erfaring ikke noe enkelt arbeid spesielt mht. stiftelsens eiendeler. Kulepunkt 8: Kommunen har ingen fullmakt til å endre stiftelsen Levanger Museum sitt navn. Rådmannen har forståelse for ønske om at dette blir endret slik at det er mer i tråd med museets ansvarsområde f.eks. Levanger Fotomuseum. Rådmannen vil henstille til styre i stiftelsen om å ta opp et eventuelt navnebytte mer i tråd med museets ansvarsområde. 56 av 80

57 Museumsarbeidet i Levanger kommune. Innhold, samhandling og organisering. Sluttrapport forstudie. Levanger kommune 2008 Innholdsfortegnelse 57 av 80

58 SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 2. MANDAT 3. GJENNOMFØRING 4. SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG 5. ANALYSE OG UTFORDRINGER 6. ANBEFALINGER 58 av 80

59 SAMMENDRAG. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter for SNK, Levanger museum, de ubemannede museene og Levanger kommune har gått gjennom både virksomheten og organiseringen av de enkelte museene. Dette har resultert i en samlet framstilling av dagens museums-virksomhet som omtaler: dagens oppgaver; om museet er av lokal/regional/nasjonal eller internasjonal interesse, framtidige oppgaver/planer, utfordringer, organisering, økonomi og anbefalinger for det videre arbeidet i henhold til forstudiets mandat. I tillegg til de fem selvstendige (ubemannete) museumslag/museer: Bymuseet i Levanger, Skogn Museumslag, Åsen historie- og museumslag, Ytterøy Bygdetun og Rinnleirets Venner/Rinnleiret Museum, har vi det bemannede museet, Levanger Museum, som er konsolidert inn i SELS (SNK). SNK har arbeidsgiveransvar og ansvar for drift og utvikling. Levanger Museum har videre et eierselskap med eget styre. Falstadsenteret er et nasjonalt menneskerettighetssenter, minnested og museum med vekt på undervisning, dokumentasjon og forskning på krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Gjennomgangen viser en rik og variert museumsflora, helt avhengig av frivillige kulturarbeide, og med et betydelig behov for bedre samordning, økonomisk og faglig støtte. Den forventede faglige bistanden fra Levanger Museum (Stiklestadmuseene, avd Levanger) til de ubemannede museene etter konsolideringen, er ikke innfridd. Museumsektoren i Levanger har felles utfordringer i å skaffe midler og kompetanse til sitt arbeid med å sikre, vedlikeholde og formidle kunnskap om kulturarven de forvalter. De har også ulike utfordringer knyttet til formidling av spesielle historiske hendelser og kulturminner i det enkelte museums nærmiljø. Det etterlyses en klarere museumspolitikk fra kommunens side. Det vil derfor være en hovedutfordring for Levanger kommune å klargjøre hva en vil, og foreslå alternative organisasjonsmodeller som ivaretar alle museenes behov for samarbeid, samordning og ressurstilgang på en bedre måte enn dagens modell. Kommunens faste tilskudd til museumssektoren utgjorde i 2007 ca kr. hvorav kr ,- til Levanger Museum (Stiklestadmuseene, avd Levanger). I tillegg kom kr ,- som ble tildelt etter søknad. Det videre arbeidet må avklare Levanger kommunes rolle og ansvar på museumssektoren, - peke på organisatoriske endringer som kan bedre samarbeid og samhandling mellom kommunen og museene og museene imellom, spesielt mellom de ubemannede museene og Stiklestadmuseene avd. Levanger. Det bør sees på oppgaver som naturlig kan tillegges de enkelte museene. Levanger museums nåværende organisasjonsform og navn må revurderes. Det bør etableres et samarbeidsforum for museums og kulturvernarbeidet i Levanger. 59 av 80

60 1. BAKGRUNN Definisjoner/oppgaver: Et museum er en ikke-komersiell, permanenet institusjon som tjener samfunnets og dets utvikling og som vender seg til allmennheten, samler inn, bevarer, formidler og stiller ut materiale om mennesket og dets miljø i studiemessig og stimulerende hensikt Definisjonen bygger på International Council og Museums.(ICOM), definisjon. ICOM er et rådgivende organ under UNESCO. I prinsippet har et museum fire hovedoppgaver: Innsamling av gjenstander av kulturhistorisk interesse Registrering og sikring av gjenstandsmaterialet Forskning på grunnlag av det innsamlete materialet Formidle kunnskap og innsikt som gjenstandsmaterialet gir Bakgrunn. Museene i Levanger er unge, bortsett fra Skogn museumslag/ammestua som har aner tilbake til 1920-tallet, er alle etablert i løpet av de siste 30 årene. Museene har oppstått nokså spontant på lokalt initiativ, bygget på frivillig interesse og innsats. Midt på 1990-tallet ble det laget en museumsplan, Del I - Målsettinger og Organisasjonsplan som i 1996 var bakgrunn for at de lokale museene, Levanger kommune og noen foreninger etablerte stiftelsen Levanger Museum. Forutsetningen var at når del I var på plass skulle det utarbeides en Del II - Faglig Museumsplan. Denne ble imidlertid aldri laget, her ligger kanskje noe av grunnen til dagens problemer. Stiftelsen var i utgangspunktet tenkt å være en paraplyorganisasjon som skulle bistå eierne/stifterne på det museumsfaglige området. I 2004 gikk Levanger museum inn i et nettverkssamarbeid, kalt konsolidering, med tre andre museer på Innherred under betegnelsen Stiklestadmuseene. Nyordningen kom i stand som en konsekvens av statlige endringer i tilskuddsordningen til museene som ble iverksatt like etter århundreskiftet. For å bli konsolidert måtte det tilføres midler til den nye driftsorganisasjonen, og derfor ble de ubemannede museene i kommunen stående utenfor. Falstadsentret valgte selv å ikke gå inn i en konsolideringsprosess. I Stortingsmeld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving varsler departementet om planer for en omlegging av den statlige museumsstøtten. Det uttrykte målet var å gjennomføre strukturtiltak som sikret et bedre plattform for samarbeid og samordning mellom museumsinstitusjonene og oppnå best mulig utnytting av tilgjengelige ressurser. Alle museer som i framtida ønsket å motta midler fra kulturdepartementet måtte inngå i et nasjonalt nettverk hvor det skulle stilles krav til det enkelte museums prioriteringer. Fra 2002 kom konsolideringsprosessen i gang og på slutten av 2007 var museer som mottok statlig støtte redusert fra ca. 340 til 97 konsoliderte enheter. I dag framstår museumssektoren i Levanger som nokså komplisert og uoversiktlig. Museumsplanen fra 1996 er ikke lenger i overensstemmelse med dagens realiteter. 60 av 80

61 Modellen med Levanger museum som en paraplyorganisasjon har aldri fungert særlig godt og konsolideringen har ikke gjort situasjonen til de ubemannete museene bedre. De fem museene som har valgt å står utenfor konsolideringer sliter med økonomi og mangel på museumsfaglig kompetanse. Etter drøftinger mellom de ubemannede museene og Levanger kommune ble det enighet om å nedsette ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Stiklestadmuseene avd. Levanger/SNK, de ubemannede museene og Levanger kommune for å vurdere vurdere behovet for endringer i museumssektoren i Levanger. 2. MANDAT. Etter drøfting i gruppa og med prosjektansvarlig ble man enig om at forstudiet skulle begrenses til følgende to punkter: 1. Gjennomgå og evaluere forutsetninger og status for dagens museumsordning i Levanger, mht. både til innhold og struktur (oppgaver/organisering). 2. Identifisere aktuelle museumsoppgaver i kommunen. 3. GJENNOMFØRING Gruppas sammensetning. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning. Arbeidsgruppas sammensetning Navn Rolle/representerer Odd Håpnes Arild E. Pettersen Per Steinar Raaen Kjellrun Støp/Annar Johansen Knut O. Torgersen Lars Forberg Kåre Flasnes/Rolf Vestvik Nils Torske Asbjørn Tingstad Prosjektleder, Levanger kommune Prosjektsekretær, Levanger kommune Prosjektmedlem, SNK Prosjektmedlem, Bymuseet i Levanger Prosjektmedlem, Skogn Museum og historielag Prosjektmedlem, Stiftelsen Ytterøy Bygdetun Prosjektmedlem, Rinnleiret museum Prosjektmedlem, Stiklestadmus., avd. Levanger Prosjektmedlem, LM, eiendomsavd Arbeid i gruppa. Arbeidsgruppa startet sitt arbeid i begynnelsen av oktober 2007 og har hatt fire møter. I tillegg til møtene har det vært en omfattende utveksling av skriftlig materiale. 61 av 80

62 3.3. Evaluering av arbeidet i forstudiet. Arbeidsgruppa har fungert godt. Det har vært en omfattende meningsutveksling og mange positive innspill fra deltakerne. Et visst problem kan det ha vært å samle representantene fra samtlige museer/institusjoner. 4. SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG Kulturminner/historie. Levanger er rik på kulturminner, det nasjonale registret over fredede kulturminner (ASKELADDEN) anfører 770 lokaliteter i Levanger, en lokalitet kan inneholde mange enkeltminner. SEFRAK-registeret inneholder opplysninger om 1239 bygninger fra før I tillegg kommer alle kulturminner fra nyere tid dvs. yngre enn Ingen av disse registrene er for tiden allment tilgjengelig. Fra forhistorisk tid er gravminnene mest tallrike men det finnes også tre bygdeborger Halsstein, Ratåsen og Digerberget. Videre er det flere forekomster av helleristninger, de største på Holtås og Slavlo men det finnes også en rekke mindre forekomster rundt om i kommunen. I fjellet er mange spor etter jernvinna fra eldre jernalder, det mest kjente på Heglesvollen i Frolfjellet som ble utgravd og undersøkt på 1980-tallet. I middelalderen var det minst syv kirkesteder i kommunen, en kort tid eksisterte også et kloster. I dag er fortsatt en av middelalderkirkene i bruk (Alstahaug) og klosterkirken på Munkeby er bevart som ruin. De øvrige middelalderkirkene er borte men vi kjenner til stedene hvor de har stått. I tillegg finnes det tradisjon om minst tre kirker som ikke kan dokumenteres. Fra nyere tid er det særlig bygninger som er bevart. Flere trønderlåner er fredet og vi finner en rekke karateristiske trøndertun omkring i kommunen. Det finnes også kulturminner knyttet til samferdsel, både til lands og til vanns som hulveier, broer, gamle veitraseer, brygger og kaianlegg. På Skånes er rester etter to skanser som var i bruk på 16- og 1700-talletdet. På Ytterøya er det mange spor etter gruvedrift, de eldste fra tidlig på 1600-tallet Langs Hoplavassdraget i Åsen fra Hoklinger til Hoplafjorden finner vi en rekke spor etter industri og energiproduksjon fra tiden omkring forrige århundreskifte. I løpet av 16- og 1700-tallet ble det etablert er rekke såkalte flomsager rundt om i bekker og åer i kommunen, men det er få spor etter dem i dag. Rinnleiret, kanskje den best bevarte kavalerileir i Nord-Europa, ble kjøpt av kommunen i 2004, og inneholder 21 fredede bygninger. Rinnleiret har næringsvirksomhet og vil bli et aktivum for Levanger kommune innenfor mange kulturområder. Verneplan for kulturmiljøer (Fylkesmann, fylkeskomm.) har utpekt fem områder i Levanger som spesielt verdifulle: Levanger sentrum, Alstadhaug, Ytterøy, Øvre Forra og Rinnleiret. 62 av 80

63 Levanger har vært markedsplass fra middelalderen av og fikk i 1836 byrettigheter. Levanger sentrum har en særpreget trehusbebyggelse fra forrige århundreskifte, og er med i Riksantikvarens liste over spesielt bevaringsverdige trebyer i Norge. Levanger sentrum er ramme for en av kommunens største faste kulturbegivenheter: Marsimartnan. En gammel martnadstradisjon som er tatt opp igjen i nyere tid. I 1984 opprettet Levanger kommune et fond for restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Grunnkapitalen i fondet er inntekter kommunen har fra salg av tomter i sentrumsområdet. Det kan søkes støtte til kvartalsfornying, utbedringstiltak for enkeltbygg og merkostnad ved spesiell tilpassing av nybygg Statusrapport fra de enkelte museene LEVANGER MUSEUM. (Stiklestadmuseene avd. Levanger/Levanger Museum, eiendomsselskapet.) A) Hovedområde i dag Stiklestadmuseene, avd. Levanger sitt spesialområde er fotobevaring, og avdelingen har fylkesansvaret for fotobevaring og fotohistorie i Nord-Trøndelag. Avdelingen tilbyr hjelp og bistand i alle fylkets kommuner til bevaring og forvaltning av fotografier og fotohistorisk materiale. Avdelingen forvalter flere store fotosamlinger med til sammen ca fotografier. Både Bjerkan- og Renbjør- samlingene inngår i dette. Renbjørsamlingen inkluderer noe av det mest omfattende og eldste fargefotomaterialet i landet. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse I første rekke et lokalt og regionalt foretak men i alle fall Renbjørsamlingen er av nasjonal verdi. Ved museet befinner seg også en av landets største samlinger av historisk fotografisk utstyr. Museet har også materiale som det er alene om å ha i hele verden. 63 av 80

64 C) Hovedområde i framtida/utfordringer Digitalisering og tilgjengeliggjøring av fotosamlingene og formidling av fotohistorie. Det vil være en utfordring å løse disse oppgavene tilfredsstillende med dagens bemanning/kompetanse. For å nå publikum på best mulige måte, må samlingene digitaliseres og gjøres tilgjengelige på nett. Det er stort behov for en person som har kompetanse innenfor formidling og data. Museet sitter på en av de største samlinger av historisk fotografisk utstyr i landet. Fotografiet som medium har vært med å sette sitt preg på det samfunn vi kjenner i dag. Museets samlinger er et godt utgangspunkt for å gi publikum informasjon om dét. Ambisjonen er å utnytte dette omfattende materialet til å gjøre museet og Levanger kjent som et betydningsfullt sted i fotohistorisk sammenheng, men det fordrer større bemanning. D) Organisering Stiftelsen Levanger museum ble opprettet i medhold av lov om stiftelser m.m. av 23. mai Ifølge stiftelsens vedtekter, som ble justert i forbindelse med konsolideringen av museumsstrukturen i Nord-Trøndelag i 2004, består stifterne av følgende: Levanger kommune Bymuseet i Levanger Skogn museumslag Ytterøy bygdetun Åsen museums- og historielag Den faglige virksomheten ved Levanger museum ble overført til den konsoliderte museumsenheten pr. 1. mai Siden da er stiftelsen Levanger museum videreført som et rent eiendomsselskap. Det er dermed stiftelsen som eier både bygningen i Gimleveien, samt alle fotografier og øvrig fotohistorisk materiale. Konsolideringen i søndre del av Nord-Trøndelag ble gjennomført ved at det ble opprettet et datterselskap under Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Datterselskapet kalles SELS BA, og består av følgende stiftere: SNK AS Stiftelsen Egge museum Stiftelsen Levanger museum Stjørdal museum KF. SNK AS og SELS BA utgjør dermed til sammen det konsoliderte museet i denne delen av fylket og benevnes Stiklestadmuseene. Alt driftsansvar i Stiklestadmuseene ble ved konsolideringen overført til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette betyr at SNK AS har personalansvar, økonomiansvar og øvrig driftsansvar ved alle fire enheter innenfor det konsoliderte museet. Dette gjelder dermed også for virksomheten ved Levanger museum, som etter konsolideringen benevnes som Stiklestadmuseene, avdeling Levanger. Avdelingen har to ansatte og flyttet i 2007 inn i nye og tidsmessige lokaler i Kirkegt. 11, Levanger. Avdelingen betaler husleie til Levanger kommune som eier disse lokalene. E) Økonomi 64 av 80

65 Virksomheten ved Stiklestadmuseene, avdeling Levanger finansieres i all hovedsak gjennom offentlige tilskudd fra staten, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune I tillegg til disse tilskuddene har avdelingen enkelte mindre inntektsposter. Dessuten gjøres det et betydelig frivillig arbeid ved avdelingen, anslått til ca 25 timer pr uke gjennom hele året. Denne innsatsen er ikke tallfestet og framkommer dermed heller ikke i noen budsjetter. Prosentvis fordeling mellom kommune, fylkeskommune og stat skal være 16% kommune 24% fylkeskommune og 60% stat. Fordeling av tilskudd mellom Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylke er regulert i en egen avtale. Tilskuddene for 2007 fordeler seg slik: Driftstilskudd Levanger kommune % Driftstilskudd fra staten % Driftstilskudd fra fylkeskommunen % Til sammen % Med utgangspunkt i kommunens bidrag for 2007 (NOK ) skulle dette utløse følgende tilskudd: Driftstilskudd Levanger kommune % Driftstilskudd fra staten % Driftstilskudd fra fylkeskommunen % Til sammen % BYMUSEET I LEVANGER. A) Hovedområder i dag. Bymuseet skal: være en aktiv bidragsyter til kulturlivet i Levanger skape forståelse for sammenhenger i kultur-og naturhistorien, og legge til rette for identitetsskapende virksomhet alene og sammen med andre i lokalmiljøet være en åpen og tilgjengelig kulturinstitusjon som legger vekt på samspill og samarbeid lokalt og regionalt. 65 av 80

66 Museet satser spesielt på fire områder: Embetsmannskultur og arbeiderkultur Martnas- og byhistorie. Handel og håndverk Skolebyen Levanger/skolemuseum Bilmuseet Hveding Auto B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. De fleste satsningsområdene er knyttet til lokal og regional kulturhistorie, men martnadshistorien har i tillegg internasjonale aspekter. Gatestrukturen og trehusarkitekturen i Levanger sentrum er av nasjonal interesse. C) Hovedområde i framtida/utfordringer. Museet vil fortsatt satse på de fire hovedområdene. Museet eier fem sentrale bygninger som er fredet eller verneverdige, og som krever betydelig vedlikehold. Men framfor alt vil Bymuseet i sterkere grad satse på en kvalitativt bedre formidling av kulturhistorien. De enkelte hovedområdene vil, hver for seg og samlet, sette fokus på Bymuseets arbeid med Levangers bykultur som enestående og eldst i fylket. De største utfordringene museet ser i tiden framover kan sammenfattes slik: Hvordam makte økonomisk og praktisk å ta vare på fredete og verneverdige bygninger? Konflikt mellom utleievirksomhet (økonomi) og museal virksomhet Hvordan kan vi opprettholde, eventuelt utvide, et høyt aktivitetsnivå basert på dugnad? Hvordan sørge for en kvalitativ bedre formidling av kulturhistorien? 66 av 80

67 Museet har også en stor utfordring i å sikre og formidle kunnskap og Levangers gateplan og trehusarkitektur D) Organisering. Bymuseet i Levanger er en frittstående medlemsorganisasjon (350 medl.) med et styre og 4 underutvalg organisert som prosjektgrupper. Bymuseet i Levanger eier seks bygninger og ca gjenstander E) Økonomi. Museets budsjettramme var siste år på omkring I tillegg utføres en dugnadsinnsats tilsvarende 2 ½ årsverk. Museet er avhengig av selv å skaffe midlene til å finansiere den daglig drift og museumsaktiviteten. Utleievirksomheten på Brusve og Dampskipsbrygga samt de tre martnadsarrangementene er Bymuseets hovedinntektskilder. Samtidig representerer utleievirksomheten en konflikt i forhold til disponeringen av bygningene til en utvidet museumsvirksomhet. Det gis noe tilskudd fra Levanger kommune etter søknad faste tilskudd er kr pr år til leie av Sjøgt 12 (Hveding Auto, Bilhistorisk Museum) SKOGN MUSEUMSLAG. A) Hovedområder i dag. Lagets formål er å ta vare på eiendelene som omfatter: Ammestua et fredet hus datert til år 1747 opprinnelig en del av Alstadhaug Prestegård, reist av bygdefolket etter kongelig påbud. Bygningen ble i tidsrommet tatt ned, lagret og reist opp på ny tomt ved Alvishaugen Samlingen av gamle møbler, redskap, utstyr og bilder som er oppbevart i Ammestua. Ta vare på og formidle lokalhistoria. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. 67 av 80

68 Lokalt museum som en del av det gamle kultstedet Alstadhaug, med prestegård, kirke, gravhauger og kulturlandskap. Dette kulturmiljøet er av riksantikvaren vurdert til å ha nasjonale verdier C) Hovedområde i framtida/utfordringer. Ammestua er bare en liten del av det spesielle kulturmiljøet ved Alstadhaug, som omfatter en rekke gravminner fra forhistorisk tid (en av dem blant de største i nord for Dovre), steinkirka fra 11-hundretallet, veitrasen fra middelalder/forhistorisk tid (allmannaveien/tjodgata), prestegårdstunet og kulturlandskapet. Trolig finner vi her det som kalles for kultkontinuitet dvs. at stedet som i før-kristen tid var bygdas religiøst og administrativt senter fortsatte å inneha denne funksjonen også etter religionsskiftet. Skogn Museumslag ønsker et utvidet samarbeid med kommunen for å profilere kulturmiljøet Alstadhaug. De mange ulike kulturminnene utgjør sammen med kulturlandskapet et helt spesielt kulturmiljø. Ressurser - nødvendig økonomiske og kompetansemessige - for fortsatt klare å vedlikeholde og ta vare på Ammestua og dens innhold. Fullføre registreringsarbeidet og videreutvikle presentasjons- og formidlingsmateriell for Ammestua som en levende del av Alstadhaug. D) Organisering. Skogn Museumslag er en medlemsorganisasjon med et styre på 5 medlemmer og rundt 50 medlemmer. Laget har røtter tilbake til 20-åra. Arbeid med nødvendig vedlikehold av huset, dokumentasjon og registrering av samlingen og produksjon av informasjonsmateriell er prioriterte oppgaver. E) Økonomi. Museumslagets virksomheten har i stor grad basert seg på medlemskontingent, noe som har betydd en inntekt på ca kr. i året. I tillegg kommer sponsormidler og tilskudd. Når det gjelder budsjett for 2007, ble dette i årsmøtet lagt frem i form av konkrete planer for det som bør gjøres og med en plan om hvordan midler til det som trengs kan skaffes fra offentlige og private sponsorer. Det ble kalkulert kroner som er nødvendig for drift og vedlikehold. Nødvendig arbeidsmengde for å få og holde utearealet, huset, informasjonsmaterialet og samlingen i stand, vil variere fra år til år, men kan forsiktig anslås til et årsverk RINNLEIRET MUSEUM/RINNLEIRETS VENNER A) Hovedområde i dag. Rinnleirets Venner har som mål: Ta vare på og formidle kunnskapen om den militærhistorie som er knytter til Rinnleiret. Ta ansvaret for driften av den museumssamling som er etablert i leiren, Rinnleiret Museum. Forvalte de fredede bygninger på en fornuftig/forsvarlig måte. Museet disponerer over en betydelig samling våpen, kjøretøyer, militært utstyr forøvrig, fotos, dokumenter, reglementer og en stor samling bøker. Trolig den største militærhistoriske gjenstandssamlingen nord for Trondheim. Her er egne utstillinger for 68 av 80

69 Tysklandsbrigaden, FN-troppene, Norske Kvinners sanitetsforening, Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13, Rinnleiret Kulturlandskap, Karolinerprosjektet. Museet har ikke åpent daglig, kun ved spesielle arrangementer. Dessuten tar vi imot grupper som bestiller omvisning, herunder skoleklasser. Målet er; snarest mulig, å ha faste åpningstider.. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal Museet disponerer en gjenstandssamling av interesse langt utover det lokale, men kanskje særlig er den autentiske bygningsmassen av internasjonale interesser. Rinnleiret er trolig den best bevarte kavalerileir i Nord-Europa. C) Hovedområde i framtida/utfordringer Den gamle offisersmessa er overdratt til Rinnleirets Venner. Bygningen er fredet. Dette er den bygning som var i dårligst forfatning av alle fredede bygg. Restaureringen er startet opp. Restaureringen vil være ferdig Totalkostnad 1,7 millioner kroner. Forutsetningen for at tiltaket kan gjennomføres er at det gis tilskudd fra Riksantikvaren og andre offentlige instanser. (Norsk Kulturminnefon, Levanger kommune m.fl.) Målet med restaureringen er å sikre/bevare bygningen som en del av det fredede anlegget. Det forutsettes at bygningen, så langt som mulig, tilbakeføres til den tilstanden den var i da den ble nyttet som offisersmesse. Da vil den i fremtiden bla. kunne brukes som møte og selskapslokale. Det ligger en meget stor utfordring i å ta vare på og i rimelig grad aktivisere 21 fredete bygninger. Å skaffe offentlige tilskudd til arbeidet være den viktigste oppgaven for museet de nærmeste år. Målet er å kunne skaffe midler til å lønne en fast museumsbestyrer, 1 årsverk. Betjening/omvisere i perioden mai-aug hvert år. 4 personer, hver med lønn i 4 måneder. Samtlige utstillinger må oppjusteres. Dessuten er det planer om en rekke nye utstillinger. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig, og tiltakene gjennomføres i den utstrekning det kan skaffes penger.det er en utfordring å finne en organisasjonsform som kan ta vare på og 69 av 80

70 formidle kunnskap om de store kulturhistoriske verdier som befinner seg på Rinnleiret. Det vurderes å etablere en stiftelse. D) Organisering Rinnleirets venner ble stiftet 20. april 1994 og har i dag 135 medlemmer. Medlemmene er spredt over hele landet. Dessuten er følgende organisasjoner/institusjoner registret som medlemmer: Verdal kommune Levanger kommune Tysklandsbrigadens Veteranforening i Nord-Trøndelag Tysklandsbrigadens Veteranforening, avd. Trøndelag Nord Trøndelag Motorhistoriske forening Forsvarets Pensjonistforening, avd Levanger - Verdal Rinnleiret museet er en frittstående institusjon, eiet og drevet av Rinnleirets Venner. Museet har imidlertid sterk tilknytning til Rustkammeret i Trondheim, og alle gjenstander stilt til disposisjon av forsvaret hører inn under Rustkammerets myndighetsområde. I 2004 besluttet Forsvaret å selge leiren til Levanger kommune. Levanger kommune overtok leiren fra 1. januar Ansvaret for å ta vare på de fredede bygninger på Rinnleiret ligger på Levanger kommune. Leiren er på 190da. Den har 49 bygninger og av disse er 21 fredet. Rinnleirets Venner har inngått avtale med kommunen om et samarbeide om dette vernearbeidet. Rinnleret Museum er medlem av Norges Museumsforbund. E) Økonomi Det økonomiske grunnlag for Rinnleiret Museums arbeid baseres på medlemskontingent, og på utleie av lokaler etter avtale med Levanger kommune. Dessuten noe inntekt fra omvisninger, og fra en del arrangementer. Museet drives uten noen form for offentlig støtte, og vi er avhengig av inntekter fra utleievirksomheten. I tillegg gjør medlemmene en betydelig frivillig innsats hvert år. (5-600 timer hvert år.) I 2006 lå driftsinntektene på ca kr. og utgiftene på ca YTTERØY BYGDETUN. A) Hovedområde i dag. Formålet er å ta vare på alle kulturhistoriske verdier som er på Ytterøya, men med hovedvekt på gårdsanlegget Øver-Bjørvika. Det er et unikt, komplett gårdsanlegg fra tidsperioden like etter den andre verdenskrig. Familien Nøvik eide og drev gården fra 1870 og til Per og Otto gikk bort i Alt innbo og løsøre har tilhørt familien, noe som skaper en unike atmosfære av autentisitet når en vandrer fra rom til rom i våningshuset fra av 80

71 Tunet er et typisk trøndersk firkanttun med de nødvendige bygninger omkring, godt vedlikeholdt og i funksjonell tilstand. Her er det godt mulig å vise fram hvordan de ulike arbeidsteknikker ble utført i en tid hvor naturalhusholdningen ennå ble holdt høyt i hevd. 2.etasje i driftsbygningen er pusset opp og gjort tilgjengelig. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. Museet er i første rekke av lokal interesse C) Hovedområde i framtida/utfordringer. I hovedsak det samme som i dag, men ønske om å utvide virksomheten til å omfatte kulturlandskapet og samferdselen til sjøs. Et aktivt bygdetun innenfor rammen av formålet og de gårdsmessige mulighetene. Vise de arbeidsteknikker som ble brukt på et gårdsbruk i tidsrommet etter 2.verdenskrig (Ysting, kornhandtering, høyberging, veving, jernarbeider. Muligheter til å ta vare på den bygningsmasse som vi dag har i Øver-Bjørvika, slik at formålet om et aktivt, levende bygdetun bedre kan realiseres. Tilrettelegge Berghaugen slik at kopper- og svovelkistida kan vises fram. Restaurere Jørstadsjøkaia og dermed bedre muligheten til å synliggjøre båttraffikken på Indre Trondheimsfjorden og den betydning den hadde for øya. Settes i stand til å ta vare på gjenstander av større historisk verdi, enten på egen grunn eller i samarbeid med andre. 71 av 80

72 D) Organisering Stiftelsen Ytterøy Bygdetun ble etablert i 1994 Den består av lag og foreninger med tilhold på øya og drives av et styre på 5 personer og et råd med 16 medlemmer. Formålet er å ta vare på alle kulturhistoriske verdier som er på Ytterøya, men med hovedvekt på gårdsanlegget Øver-Bjørvika. Stiftelsen ble opprettet av arvingene etter Per og Otto Nøvik. De eide Øver-Bjørvika og ville at gården skulle bli tatt vare på i den tilstand og ånd som de selv hadde drevet gården. E) Økonomi. Økonomien har vært positiv hele tiden, alt arbeid i forbindelse med drift og vedlikehold blir utført på dugnad ÅSEN MUSEUM - OG HISTORIELAG. A) Hovedområder i dag Mye av fokuset ligget på istandsettelse/utvidelse av bygningsmassen. Det har vært en stadig tilvekst av gjenstander, men i de siste år er det ikke drevet noe planmessig innsamlings-arbeid. Til jul de siste åtte årene har laget gitt ut en bygdekalender med eldre og nyere bilder fra Åsen. Det er foretatt større opprydding/rengjøringarbeid på Elvheim sist år, slik at det meste nå er gjennomgått. Det ble holdt en åpen dag her i sommer, med mange besøkende. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse I første rekke av lokal interesse, men fargeriet på Elvheim kan ved istandsetting og formidling få regional betydning. C) Hovedområde i framtida/utfordringer 72 av 80

73 Det er viktig for museums- og kulturvernarbeidet i Åsen at man får til et tettere samarbeid mellom Åsen Historienemnd og Åsen Museum og Historielag i åra som kommer. Den økonomiske sida ved vedlikeholdsarbeid av bygninger er en av de viktigste utfordringene. Selv om arbeidet baseres på dugnad, vil det kreve en del penger. Det samme gjelder Elvheim, hvor fargeribygningen vil være en prioritert oppgave. En annen utfordring er publikumsbesøk. Museumssamlingen er åpen på søndager i sommerhalvåret, men sist år var antallet besøkende lavt, Man må prøve å evaluere dette for å finne ut hvordan en kan gjøre seg mer attraktiv for publikum. På Elvheim ble det holdt åpen dag, såkalt "Elvheim-dag", sist sommer med et stort antall besøkende. Dette tas det sikte på å gjenta, men også her må man utvikle seg fra år til år. Besøkstallet viser at folk er nysgjerrige og interesserte, men det blir en utfordring å få med seg enkeltpersoner/grupper utenfor "historielagsrørsla" til videre drift og utvikling av stedet. Det er også en utfordring å utvikle og binde samme områdene langs Fossingelva, kanskje kan kulturminnene og den spesielle historien formidles ved hjelp av en kultursti. D) Organisering Åsen Museum og Historielag, stiftet i 1986, har bygdesamling i det gamle meieribygget og Fossums landhandel/snekkerverksted. I meieribygget er det dessuten møterom og et brannsikkert rom. Elvheim eies formelt av Åsen Museum og Historielag, men har eget styre. Kapital til kjøpet ble reist av Elvheim Bygdetun A/L. Forholdet mellom dette laget og Åsen Museum og Historielag er under utredning, og man regner med å komme til enighet på nyåret. E) Økonomi Virksomheten er basert på dugnadsarbeid FALSTADSENTERET. A) Hovedområde i dag Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, erindringskultur og menneskerettigheter. Virksomheten er delt inn i 3 hovedområder: undervisning, museum og formidling, samt forskning og utvikling. Målgrupper er elever i grunnskole og videregående opplæring, studenter ved høgskoler og universitet, ansatte i profesjonssektoren og voksne i livslang læring. 73 av 80

74 Fysisk består sentret av Falstadbygningen med museumsutstilling, undervisningslokaler, foredragssal, arealer for midlertidige utstillinger og bibliotek. Senteret har også moderne kjøkken, spisesal og overnattingsmuligheter for ca. 50 personer. Henrettelsesstedet og krigsgravplassen Falstadskogen ligger i gangavstand fra senteret. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse Falstadsenteret deltar i flere nasjonale og internasjonale nettverk som arbeider med lignende tema. C) Hovedområder i framtida/utfordringer Sentret vil fortsette arbeidet med undervisning, forskning og formidling av forskningsbasert kunnskap om krigen fangehistorie, erindringskultur og menneskerettigheter. Viktige oppgaver framover er beskrevet i strategiplan for og i Handlingsplan for Innen virksomhetsområdet forskning og utvikling blir viktige oppgaver å fortsette dokumentasjonsarbeidet og å følge opp nettverkssamarbeid med andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Som nasjonalt senter vil publikasjoner og formidling av ny kunnskap være nødvendig. Forskningsaktiviteten bør framover også knyttes til det pedagogiske arbeidet som skjer ved senteret. Innen undervisningsvirksomheten vil det bli utarbeidet nye undervisningsopplegg, og det gjenstår en del arbeid med å få videregående skoler og høgskolene til å bruke senterets undervisningstilbud. 74 av 80