Ny i folkehøgskolen Side 4-6. Forskning på folkehøgskolen Side Min veg til tru Side 12-13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny i folkehøgskolen Side 4-6. Forskning på folkehøgskolen Side 10-11. Min veg til tru Side 12-13"

Transkript

1 Nr årgang Ny i folkehøgskolen Side 4-6 Forskning på folkehøgskolen Side Min veg til tru Side 12-13

2 andakt Anne Kristine Bakken Hovtun, lærer og internatleder, Fredly folkehøgskole innhold Høst Ordet vekker mange assosiasjoner i meg. Først og fremst dukker farger fram: Røde, gule, oransje og en mengde ulike grønnfarger. Det har nok sammenheng med hva jeg ser ut av vinduet. Naturen er spesielt fargesprakende nå. Høsten betyr også innhøsting av goder som finnes i hage, skog og mark. Det er ei travel tid med godsaker som skal bearbeides og nytes nå og i mørketida. Alt er gratis for den som vil bøye seg ned. Jeg liker høsten og jeg kjenner lite til det vemodet som mange snakker om. Nå blir det innekos med stearinlys, peisvarme, bøker og strikketøy. Vekslingen i årstidene gir en fin variasjon som jeg setter stor pris på. Rettelse: I forrige nummer av Kristen Folkehøgskole ble Anne Kristine Bakken Hovtun omtalt som timelærer på Fredly folkehøgskole. Det er feil. Hun er timelærer og internatleder på FORSIDEBILDE: Kristin Blindheim, Borgund og Solveig Lia, Nordfjord var to av deltagerne på kurset Ny i folkehøgskolen som ble arrangert på Sunnmøre folkehøgskule i sommer. Andakt Redaksjonelt Ny i folkehøgskolen Forsvar for folkehøgskolen Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne Rapport overlevert statsråden Min veg til tru Høsten betyr også en ny mulighet til å bli kjent med nye ungdommer. Etter mange år i folkehøgskolen blir det aldri rutine i å møtes og å skilles. Hvert skoleår gir nye oppgaver og utfordringer. Elevene er ulike på mange måter og de gjør at dagene blir fargerike. Jesus sa da til disiplene: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Matteus 9, Dette arbeidet får vi lov til å stå i. Mange ganger er vi nok mer såmenn enn innhøstere. Men å være arbeider i Guds vingård innebærer også at vi av og til blir vitne til at unge mennesker blir høstet inn og forvandlet. Det er i sannhet et privilegium. Fredly, og de som husker tilbake, vet også at hun har vært i styret for NKF. Vii må bare beklage det som har skjedd. Red. Internasjonalt utvalg Skolefolk i oljeland Syng livet, sanger Innspill og utspill Nytt fra NKF Plukk og mixx Avskjedsselskap for Leon Det nye styret i NKF FOTO: Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag LEON HAUGSBØ (leder), Sunnfjord HILDE MARIA ESPELID (nestleder), Sunnmøre EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun SOLVEIG ROGNSTAD, Øytun REIDUN BORØY, Viken Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, JON ILSENG informasjonsrådgiver, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, redaksjonelt Internatet som læringsarena I disse dager har Skoleutviklingsutvalget i NKF gleden av å sende skolene heftet Byggesteiner: Internatliv i folkehøgskolen. Utvalget regner med at heftet blir til nytte og glede i det sosialpedagogiske arbeidet på internatet. Korridormøter, internattimer, husgrupper navnene varierer, og praksisen varierer også. Felles for disse samlingene er det at internatet er en læringsarena og at opplegget der krever pedagogisk og praktisk planlegging. Internatet er ett sted der skolen kan arbeide med sitt allmenndannende siktemål. Utgangspunktet for dette heftet om pedagogiske tiltak i internatet, er det lovpålagte kravet om at skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet ( 2,b). Dette bærer i seg minst tre aspekter: 1. planer) at skolen bør legge pedagogiske planer for internatet 2. avklaring) at skolen bør ha klart for seg hva den mener med begrepet internatet, hva det omfatter og hvilken pedagogisk tilnærming skolen skal ha 3. integrering) at skolen har tenkt gjennom hva det vil si at internatet er integrert i læringsprogrammet Med andre ord, skolen bør ha flere konkrete oppfatninger om den sosiale læringsarenaen enn bare den at elevene gjennom å bo sammen skal utvikle et fellesskap. Det er ikke bare linjefag, fellesfag og valgfag som krever pedagogiske planer og opplegg. Skolen bør også ha en klar målsetting for det sosialpedagogiske arbeidet på internatet (som også omfatter matsalen, fellesrommene, skoleturene, osv.) Spørsmålet blir hvilke ferdigheter vil skolen fremme gjennom internatet som læringsarena. Hva vil skolen at elevene skal lære gjennom å leve sammen på internatet? Gjennom å spise sammen? Gjennom å reise sammen? Gjennom å planlegge aktiviteter sammen? Hvor mye skal lærerplanlegges? Hvor mye skal elevene selv få ansvar for medvirkning)? Skoleutviklingsutvalget er glad for å kunne dele heftet med skolene. Vi ønsker oss også tilbakemeldinger og forslag til nye opplegg. ODD HADDAL NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3

3 Ny i folkehøgskolen - kurs på Sunnmøre folkehøgskule Med forventning og spenning i blikket Hopp i havet Nordfjord folkehøgskule med hele sju nyansatte. Programmet var en fin blanding av inne- og uteaktiviteter og startet med Bli-kjent-aktiviteter. Det var informasjon om NKF og den kristne folkehøgskolen - rørsla - som det også blir kalt, ved daglig leder i NKF, Tor Grønvik, og en egen bolk om hva det vil si å arbeide i den kristne folkehøgskolen ved professor ved Norsk Lærerakademi, Njål Skrunes. Og: Det var praktiske programposter rettet mot undervisningenen, og det var utflukter og sosiale happenings. Ny lærere med blikket rettet mot nye oppgaver. Eivind Eikli Hiorth, Lundheim i ferd med å bli kjent med Sture Vareide på Rønningen. Pedagogisk konsulent i NKF, Odd Haddal. I flere år har kurset Ny i folkehøgskolen blitt arrangert med meget variert deltagerantall, faktisk så lavt en gang at kurset ble avlyst. Derfor var det ekstra gledelig å kunne arrangere et rekordstort kurs med over 30 deltagere. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Det er NKFs Skoleutviklingsutvalg som står bak planlegging og gjennomføring med pedagogisk konsulent Odd Haddal og medlemmene Morten Serkland og Jan-Einar Roos som kursansvarlige, i samarbeid med organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal. Kurset ble holdt på Sunnmøre folkehøgskule, som for et par år siden kunne flytte inn det gamle SAS-hotellet i Ulsteinvik, vakkert beliggende på Varleite, på en åshøyde mellom Hareid og Ulsteinvik om lag fem kilometer utenfor Ulsteinvik sentrum. Fjorten skoler var representert på kurset og flest deltagere hadde - At det har vært intense dager, er ikke til å legge skjul på, forteller Odd Haddal. - Men det har vært virkelig oppmuntrende også å møte en så positiv og motivert gruppe med nye folkehøgskolemedarbeidere. Vi opplever for tiden en meget sterk søkning til folkehøgskolene og derfor er det også godt å se at rekrutteringen på lærersiden også er meget bra. - Årets kurs er det største noensinne? - Vi har drevet med kurs for nyansatte siden engang på 1990-tallet, og har hatt skiftende deltagelse. Men vi har sett nytteverdien og har hatt troen på at slike kurs har noe for seg. Derfor er det i år morsomt å oppleve så mange deltagere, kanskje enda morsommere å se hvor engasjerte og målrettet de er i forhold til sitt arbeid. De fleste her har så vidt jeg vet selv bakgrunn som elever i folkehøgskolen, så på en måte vet de nok hva de går til. - Hva er det viktigste med kurset? - Folkehøgskolen er et spesielt skoleslag, så det er viktig å skolere de nye lærerne for dette skoleslaget. Folkehøgskolepedagogikk er noe som ikke er nedtegnet på noe papir, og mange lærere må lage sine egne opplegg. Møtet mellom mennesker er noe av det viktigste i folkehøgskolen. Det er elevene som er i sentrum, ikke fagene. Matlaging og bespisning ute i det fri. Arbeidet i folkehøgskolen handler mye om å ta ting som det kommer, være fleksibel og tillate seg å kjenne på kroppen at her er det nye utfordringer. Hvordan takler jeg dem? Ifolkehøgskolens læringsprogam har man lagt vekt på tre hovedområder: Faglig, personlig og sosial vekst og læring. At alle tre elementene er viktige hver for seg er en kjensgjerning, men de henger også meget nøye sammen og danner et frodig vekstgrunnlag for all livsutfoldelse. På et kurs for nyansatte i folkehøgskolen, ville det være utenkelig uten en ren aktivitetsdag der man ble satt til å mestre ulike utfordringer. En av kursdagene ble derfor brukt til teambuilding og en utflukt til en øy utenfor Ulsteinvik. Deltakerne ble delt i grupper og utfordret på følgende måte: Hver gruppe fikk 350 kroner som de selv skulle handle mat for og senere tilberede og spise gruppevise middager på en øy. De fikk vite at de ville ha tilgang på grill. Det ble lagt til rette for å hoppe i sjøen fra ulike høydeplatåer på en fjellhammer på en annen øy i nærheten. De som ville, kunne bruke våtdrakt. FOTO: ARVID KOPPERDAL Deltakerne gikk i gang med oppgavene med lyst og stort engasjement. Det ble laget mange kreative middagsmåltider og deltakerne storkoste seg i det fine sommerværet. Hoppingen innebar nok å sprenge grenser for noen av deltakerne, men etterpå var alle fornøyde og stolte! Hovedpoenget med disse utfordringene var å kjenne på kroppen noen av de aktiviteter og føleleser elevene våre møter i løpet av et folkehøgskoleår. ARVID KOPPERDAL KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5

4 Ny i folkehøgskolen - kurs på Sunnmøre folkehøgskule Læringsglede Øysten Berg Slettahjell er ny musikklærer på Rødde folkehøgskole i år. I sommer deltok han på kurset Ny i folkehøgskolen som ble arrangert på Sunnmøre folkehøgskule i Ulsteinvik. - Det var det nyttig å treffe andre i samme situasjon, forteller han, der en fikk brynt sine tanker om fag, jobb og utfordringer. Noen av deltagerne på kurset hadde allerede vært lærere i ett og to år, så det å høre hvilke erfaringer de har gjort kom også godt med. - Hvordan syntes du programmet var lagt opp? - Innholdsmessig var det meget bra, særlig fordi det også ble viet god tid til det historiske perspektiv, vise sammenhengen og i hvilken tradisjon vi står i, slik at vi kan manøvrere ut fra det. Vi fikk en grundig gjennomgåelse av hva kristen skole er. Noen syntes det var tungt stoff, men effekten av det var meget bra, det var store og lange diskusjoner etter dette. Det å være kristen lærer på en kristen skole er flott å få belyst. - Hva med lokalitetene? - Sunnmøre er en fantastisk flott folkehøgskole. Den fremstår jo fremdeles som et hotell, det var god mat, flotte fasiliteter, utmerket som kurssted. - Hva med lengden på kurset? - Før jeg meldte meg på, syntes jeg fire dager hørtes lenge ut, men det var egentlig flott å få såpass god tid. Etter hvert ble vi jo godt kjent med hverandre og hadde mange fine samtaler, ikke bare i grupper, men også to og to. Likevel savnet jeg tid i plenum slik at vi fikk høre hva folk tenker om det som tidligere var blitt drøftet. - Ingenting annet du savner? - Jeg har et forslag: Vi har nå gjort ting sammen, vi er blitt kjent med hverandre. Vi burde også komme sammen igjen i løpet av skoleåret og delt erfaringer vi har gjort i denne tiden. Det burde skoleutviklingsutvalget se på, synes jeg. Øystein Berg Slettahjell og Kristin Blindheim Mye informasjon og engasjerende debatter Kristin Blindheim er nyansatt lærer på Borgund Folkehøgskole på linja Australia - Backpack. Selv har hun gått på Molde folkehøgskole (som den gang het Rauma). - Hvordan opplevde du kurset? - Dette kurset kom godt med, medgir hun. Ikke minst fordi det kom i starten av skoleåret før møtet med elevene. Kanskje særlig nyttig for oss som er helt nye lærere i år. Kurset var jo også for de som har vært ansatt inntil to år. Det er enormt mye å sette seg inn i. Nå har jeg vært på skolen noen uker, og likevel går jeg rundt og spør kollegaer om både det ene og andre. - Hva med programmet? - Det ble masse informasjon på kort tid, så det var ganske hektisk, for vi hadde program fra morgen til kveld. Når det ikke var noe organisert program, ble vi sittende og diskutere utover kvelden. - Så fire dager var ikke for lang tid? - Selv om dette kurset bare ga oss et lite innblikk i hva folkehøgskolearbeid er, ville det med et kortere kurs blitt enda mer overflatisk. Dessuten fikk vi tid til å bli kjent med hverandre. Det synes jeg var veldig viktig, for da fikk vi også snakket mye sammen. - Så alt i alt er du fornøyd? - Ja, det var mye bra, men også noe tungt stoff. Noen syntes dét var det beste, for da fikk de jobbet litt med tankegangen rundt hva det vil si å arbeide i folkehøgskolen. Selv satte jeg pris på blandingen av inne- og uteaktiviteter. Vi hadde en flott tur til Borgarøy, nydelig vær, god mat, og ideinput om hva en kan gjøre sammen med elevene. På overflaten virker enkelte av oppleggene i folkehøgskolen som overfladisk og useriøs lek, noe som voksne mennesker ikke bør drive med på en skole. Spesielt ikke om skolen skal være en forsvarlig danningsarena. TEKST: ODD HADDAL Pedagogikk konsulent, NKF For Grundtvig er kjærligheten en kraft til læring. Han sier at Lysten driver Værket, at man må elske det man vil forstå. Først når man blir glad i noe, så blir man klok på det: Og han har aldrig levet, som klog på det er blevet, han først ej havde kær. Forenklet sagt: Hjertet først, hodet så. Opplevelsen engasjerer hjertet, refleksjonen engasjerer hodet. Slik kan vi se folkehøgskolens mange opplegg. Opplevelsene forsvarer sin plass når de bygger på kjærlighet og glede. Gleden ved å lære er viktig. Veldig viktig. Den er det sterkeste limet som får læringen til å feste seg. Læringsglede er et begrep vi hører for lite om. Vi har hørt mye om læringstrykk. Vi har hørt veldig mye om læringsmål og om læringsintensitet. En kort stund hørte vi også om læringsmuskler (et uttrykk som ikke lenger er i vanlig bruk). Alle disse elementene er sentrale deler i alle seriøse pedagogiske opplegg, virker det som. Disse begrepene kan i stor grad utmyntes i konkrete mål. Men hva med læringsglede? Læringsgleden er ikke bare knyttet til berusende opplevelser på snowboard eller et engasjerende møte med bøkenes verden. Den er også knyttet til å forstå, å yte, å kunne, være til nytte, gjøre noe meningsfullt, og å se sammenhenger. Hva om folkehøgskole skaper assosiasjoner om et sted der elevene opplever gleden ved å lære? Hva om vi tenkte motkulturelt slik at glede ikke er det motsatte av faglig tyngde og seriøs allmenndanning? Hva om folkehøgskolens pedagogiske opplegg egentlig bygger på læringsgleden? En slags parallell til folkehøgskolen er førskolen. Den er også en danningsarena. Barna utforsker sin verden og prøver å finne sin plass i den. De prøver nye aktiviteter, opplever mestring og mistak, lærer seg å samarbeide og dele, de spiser sammen og blir slitne sammen og sinte på hverandre. Hva er drivkraften i denne læringen? Nysgjerrighet. Bekreftelse. Undring. Øvelse. Metoden er leken, gleden ved å engasjere seg i det som de ennå ikke vet er læring. Ut fra sin alder og sine forutsetninger opplever førskolebarna en sosial og personlig danningsprosess. Forskning om førskolen viser at når ny kunnskap festes til tidligere kunnskap i hjernen, er det engasjement, glede og lek som er selve limet. Folkehøgskolen kaller seg et sted der erfaringslæringen står sterkt. Da skal vi heller ikke legge skjul på at erfaringen og opplevelsen er sentrale elementer i skolens pedagogiske opplegg. De er kjernen i mye av det folkehøgskolen driver med. Hos førskolebarna er leken en måte å utfordre og utforske både seg selv og verden på. Leken kan være altoppslukende og reell. Den er et middel til danning, ikke et mål i seg selv. Hos elevene i folkehøgskolen er opplevelsen og erfaringen også en måte å utfordre og utforske både seg selv og verden på. De er midler til danning. I folkehøgskolen festes ny kunnskap til eksisterende kunnskap gjennom engasjement og glede. Gleden og Lysten driver læringen, og det er et kjennemerke ved folkehøgskolen. En tidlig danningsarena som har mange likhetstrekk med folkehøgskolen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7

5 Forskningsrapporten: «Som en sang i sin net - som et eneste sollyst minne» Ny forskningsrapport om elevers forhold til folkehøgskolen er overrakt statsråd i Kunnskapsdepartementet, Kristin Halvorsen. Forsker Agneta Knutas og professor Geir Karlsen ved Lærerutdanningen, NTNU, Trondheim. ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Danning står sentralt i folkehøgskolen og er et overordnet begrep. Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk læring er utbytte av et folkehøgskoleår. I tillegg har folkehøgskoleåret betydning for den kvalitative gjennomføring av høyere studier. Evnen til debatt og refleksjoner vil være styrket og folkehøgskolen gir økt mestringsforventning til å gjennomføre utfordringer og studier. Dette er noen av resultatene i forskningsrapporten Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne. Elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten er utarbeidet av NTNU i Trondheim og legges fram i disse dager. Forskerne ved NTNU har levert en interessant og lesbar forskningsrapport hvor en har forsket på effekten av et folkehøgskoleår og en forståelse av danningsbegrepet som ligger til grunn for folkehøgskolenes virksomhet og prinsipper. Rapporten peker på at sentrale begreper i folkehøgskolen har vært og er livsopplysning og folkeopplysning. Folkehøgskolen er opprettet av folket til forskjell fra andre skoleformer som er opprettet av staten - det er derfor ikke bare fag og vitenskap som er utgangspunktet, men hva folket har trang til og hva folket kan ta i mot. Troen på det frie individet, forbundet med samtale og vekselvirkning er sterk! Møtet mellom mennesker gir mulighet til å bli menneske. Forskerne stiller seg kritisk til at utdanning, også i Norge kobles opp mot begrepsbruk som hører hjemme i en økonomisk kontekst. De viser til at det på 1990-tallet er kommet begreper fra det økonomiske feltet inn og brukt i debatten om skolens rolle og bidrag til samfunnet. Utdanning skal lede til at Norge kan konkurrere på det nasjonale markedet. Norge skal kunne beholde og øke sin økonomiske tilvekst. Dette resulterer i en lineær og rasjonell tenkning som ensidig vektlegger det å nå mål og oppnå resultater. Et annet problem er også at begrepene danning og demokrati, til tross for at de nevnes i statlige dokumenter, ikke synes å være til stede i den forstand at de blir problematisert i relasjon til læreres oppdrag og utdanning. Kompetansebegrepet og kunnskap knyttes i samfunnet hovedsakelig opp mot nytteverdi. I folkehøgskolen derimot er kompetanse tenkt å forklare det enkelte individs evne til å handle og ta hånd om sitt liv. Folkehøgskolen er å forstå som en praksis hvor mennesker gis en mulighet til å få utfordringer i møte med andre. Elevene blir utfordret i både det sosiale og det faglige. Refleksjon og innsikt over livets muligheter og individets ønsker er sentrale elementer i et folkehøgskoleår. Læringen skjer i en bestemt tidsperiode, på et gitt sted og i et fast miljø hvor en har til hensikt å gi elever plass til personlig vekst under pedagogiske og didaktiske betingelser. Folkehøgskoleråret er et frirom i utdanningssystemet med alternative pedagogiske arbeidsmåter hvor det enkelte menneskets livserfaringer, kunnskaper og behov er utgangspunkt for læringsprosessen. Rapporten slår fast at det faglige og sosiale er sentrale begreper i folkehøgskolen. Sosialiseringen foregår ved å tilhøre og lære seg å forstå spillereglene for deltakelse som samfunnsaktør. I tillegg har danning en moralsk kvalitet som strekker seg utover sosialiseringen. Danning innebærer også sjelelig og åndelig utvikling. I tillegg til den teoretiske gjennomgangen av danningsbegrepet, har NTNU-forskerne sett på danning via innsamlede data og intervjuer. Statistikkinnsamling er foretatt og bearbeidet etter spørreundersøkelse blant fem årskull elever ved fem utvalgte folkehøgskoler, fokusintervjuer gjennomført på jubileumsstevner ved de samme skolene, en spørreundersøkelse til alle landets folkehøgskolerektorer og registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Svarprosenten har vært på 42 % av en populasjon på De statistiske dataene sier at det er fire tydelige kjennetegn ved folkehøgskolen: Faglig læring, sosialt engasje- FAKTA Initiativ til forskning på folkehøgskolen ble tatt høsten Prosjektet er gjennomført i perioden 1. januar august 2010 ved Lærerutdanning ved NTNU. Prosjektet er utarbeidet av professor Geir Karlsen og gjennomført i samarbeid med Ove Haugaløkken, Agneta Knutas, Trond Solhaug og Dagrun Astrid Aarø Engen. Referansegruppe har bestått av Marit Holm Byre, Eivind Elstad, Bernt Gustavsson, Leon Haugsbø, Bjarne Kvam, Mildrid Nesheim, Odd Arild Netland, Roger Spidsberg og Nina Volckmar. Statistikkinnsamling er foretatt og bearbeidet etter spørreundersøkelse blant 5 årskull elever ved fem utvalgte folkehøgskoler, fokusintervjuer gjennomført på jubileumsstevner ved de samme skolene, en spørreundersøkelse til alle landets folkehøgskolerektorer og registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Svarprosenten har vært på 42 % av en populasjon på Forskningen er støttet av Kunnskapsdepartementet og Folkehøgskolerådet. Agneta Knutas og leder i Folkehøgskolerådet Lars Sigve Meling. ment, demokratisk deltakelse og festlig samvær. Alle de fire elementene er kilder til danning. Danningen er den prosessen som skjer i den enkelte når opplevelser og erfaringer bearbeides, sorteres og integreres. Prosessen foregår hele tida på folkehøgskolen og fortsetter når ny læring tangerer opplevelser fra folkehøgskoleåret. Forskjellen mellom de enkelte elevkullene er liten og forskerne påpeker en forbausende stabilitet i hvordan elevene vektlegger kjennetegn ved skolen. Rapporten sier også at på bakgrunn av et stort utvalg og relativt høye gjennomsnittsskårer på mange utsagn i spørreskjemaet, så kan man dra slutningen at data viser at personlig modning, selvverd og mestringsforventning, sosial læring og til en viss grad kan forberedelse til høyere utdanning kan ses som viktig utbytte av folkehøgskolene. Ett av forskningsspørsmålene har vært å se om elever som har gått et år på folkehøgskole bruker mindre tid i høyere utdanning enn andre studenter. Studien gir bare svake indikasjoner på at så er tilfelle. Intervjudata kan imidlertid tyde på at folkehøgskoleåret har betydning for den kvalitative gjennomføring av høyere studier, evnen til debatt og refleksjoner vil være styrket og folkehøgskolen gir økt mestringsforventning til å gjennomføre utfordringer og studier. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9

6 Forskning på folkehøgskolen Rapport overlevert statsråden Fredag 27. august var den offisielle overleveringen av forskningsrapporten som NTNU i Trondheim har laget om folkehøgskolen. Professor Geir Karlsen og forsker Agneta Knutas hadde tatt veien til Oslo og statsråd Kristin Halvorsen for selv å kunne overrekke rapporten egenhendig. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør - Jeg må si vi ble litt overrasket, begynte Geir Karlsen, for vi antok det var mye mer forskning å bygge på når vi startet opp dette prosjektet. Nærmere 11 prosent av årets ungdomskull går på folkehøgskole, og det er et stort antall. Det er derfor merkelig at folkehøgskolen ikke har hatt større fokus også i forskningssammenheng, sa han videre, og vi lar ham fortsette med sine egne ord: - Det å forske på folkehøgskolen har gitt oss muligheten til å løfte fram andre perspektiver på skole enn de som preger utdanningsdebatten. Folkehøgskolen er Norges og Nordens bidrag til verdenspedagogikken. Dette er et viktig argument for forskning på folkehøgskolen, for dermed å kunne løfte fram et annet pedagogisk syn og et annet skolesystem. Å dekke hele dette store feltet, har vært umulig, ikke minst med de begrensede midler vi har hatt til rådighet. Derfor har vi forsøkt å koble oss på annen forskningslitteratur om folkehøgskolen som har vært gjort i Norden, spesielt i Sverige. Vårt anliggende har vært: Hvordan vurderer elevene sitt forhold til folkehøgskolen i ettertid. Utvalget har vært fem folkehøgskoler og fem årskull (30, 10, 5, 2 og årets elever). Vi hadde et håp om at vi kunne si noe tydeligere om utviklingstrekk mellom de ulike årskullene, men det viste seg å være forskningsmessig krevende fordi vi fikk for lite svar. Dette ville vært veldig interessant, for en av de klare forskjellene her er at de som gikk ut for 30 år siden var 16 år, mens årets elever var 19 år. Et av de spørsmålene Folkehøgskolerådet var spesielt interessert i, var om det fører til bedre gjennomstrømming i utdannings- systemet når man har gått på folkehøgskole. Fører det til at de gjør sikrere utdanningsvalg og fører det til at de gjennomfører utdanning på mer normert tid enn ellers? Kanskje til skuffelse for oppdragsgiveren kan vi ikke si det sikkert. Det er mulig at det er en svak tendens i den retningen, men vi kan ikke si det er en sammenheng. Hva var det vi fant? Hva er de sentrale funnene? Jo, tre ting: Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk deltagelse. Gjennom denne forskningen ønsket vi et mer presist språk når det gjelder spørsmål om danning og demokrati, og vi mener at i utdanningsdebatten i Norge i dag er dette lite belyst. Dette kan være et alternativ til det økonomiske språket omkring utdanning. Presentasjon av funnene ved Agneta Knutas - Det har i mange år vært fokus på skolen, og spørsmålet vi ofte stiller oss er om vi skal satse på kunnskap eller holdninger. Men er det noen motsetning? spurte Agneta Knutas. - For å lære seg å lese, skrive og regne må en også lære seg grundighet, utholdenhet, orden, ærlighet og selvkritikk. Utdanning skal bidra til å danne neste generasjon, sa hun videre og stilte så spørsmålet: - Hvordan gjør vi det? Og svaret hun kom med var at dannelse trenger både kunnskapsinnføring og utfordringer, det handler om tenkemåte og ideologier. I folkehøgskolen skjer det i samtale og i møte mellom mennesker. Hva sier elevene, spurte hun: - Jo, at lærerne i folkehøgskolen tar seg tid til samtale, og engasjementet bygger på den demokratiske dialog. Møte mellom mennesker skjer i den hensikt å vokse og utvikle sin kreativitet. Dannelse innebærer at en ikke avfinner seg med å være formatert. Elevene har lært å reflektere og ta ansvar til fellesskapets beste. Kunnskap blir for mange et våpen mot vane og den skjebne de er født inn i. Det er folkehøgskolens fellesskap elevene har fått oppleve som utfordringer. Dette bidrar til at de kjenner på ansvar og tillit, for det er viktig og mulig å ta ansvar for et samfunn som de lever i. Hun dvelte litt ved ordet kompetanse. Folkehøgskolens kompetanse er å være en institusjon for fellesskap, der sosial kapital dyrkes og hvor man legger en byggestein til demokrati for neste generasjon, mente hun og avsluttet med at elevene vender stadig tilbake til folkehøgskolen som et minisamfunn. Livet pågår der. Statsråd i Kunnskapsdepartementet, Kristin Halvorsen, har mottatt rapporten fra professor ved NTNU, Geir Karlsen. Ved overrekkelsen av rapporten sa statsråd Kristin Halvorsen: - Jeg gleder meg til å lese denne rapporten, og håper dette blir et innlegg i den skolepolitiske debatten som kan rette opp balansen mellom kunnskapsfokuset og danningselementet. Med dette var det gjort. Hva som nå gjenstår er å håpe at rapporten vil bli lest og brukt i den skolepolitiske sammenheng. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11

7 Min veg til tru - Kva lærte du om kristendom? - Eg lærde aldri noko om kristendom som barn. Første gong eg høyrde noko, var på ungdomsskulen i historietimane. Det var noko utlendingane trudde på og ikkje vi i Kina. - Du har jobba som guide i fleire år. Snakka gjestane dine om trua si? - Dei aller fleste av mine gjestar har vore frå vestlege land. Men sjeldan eller aldri snakka nokon om trua si med meg. Ingen spurde heller om kyrkjer og kristendom i her i Shanghai. Og min jobb var å svare på spørsmål og vise fram byen min. Det var svært lite kultututveksling. Kanskje vestlege folk legg trua frå seg heime når dei skal ut å reise? Skuleåret var Sherry (hennar eigentlege namn er Liu Yi) frå Shanghai, elev på Sunnfjord Folkehøgskule. Søndag 14. mars i år vart Sherry døypt i Førde kyrkje. Sherry på skuletur til Egyp. Det var ein stor festdag både for kyrkja, folkehøgskulen og for Sherry. Det var Thomasmesse om kvelden med nesten full kyrkje og program ved elevar, skulen, tilsette i kyrkja og vener av Sherry. TEKST/FOTO: HALVARD A. MØGSTER Sunnfjord folkehøgskule Gudstenesta varde over halvannan time, men vi la ikkje merke til tida. Det var som om Herren sjølv kom og helsa på oss. Ein dag full av glede, velsigning og håp. Vi let Sherry sjølv få svare på nokre spørsmål og fortelje litt om sin store dag og sin veg til kristen tru: - Fortel oss litt om di barndoms- og ungdomstid i Shanghai! - Eg vaks opp som eit bortskjemd barn i ein eittbarns familie. Det meste sentrerte seg om meg og mi framtid. Alt i barnehagen starta førebuinga til det vaksne livet. Alt eg var med på var retta inn mot det å gjere det godt som vaksen. Gjere det godt på testar, lære språk, få god jobb og på den måten sikre livet og framtida. Lite tid til å vere barn og ungdom. - Kva tid og korleis fekk du interesse for kristendom? - I seks år har eg vore guide for ei reisegruppe frå Sunnfjord. Under mitt første møte med dei i Shanghai hadde dei morgonord i bussen og eg fekk kontakt med nokon som sa dei var kristne. Dette var spennande. Eg ville lære meir, mykje meir! Skulen ordna stipend og skuleplass for meg. Nokre av gjestane har også støtta opphaldet mitt her økonomisk. Det første eg gjorde då eg kom til Førde, var å oppsøkje kyrkja og delta på gudsteneste. Eg lærde å be, synge salmar, lytte til forkynning, tenne lys og vere saman med andre kristne. Eg forstod ikkje så mykje, men kjende heile tida at dette var rett og godt for meg. Trur det var Herren sjølv som velsigna og hjelpte meg. - Kvifor ville du bli kristen? - Eg ville komme nær Gud og Guds Ande. Bli ein del av Guds familie. Eg trur Gud alltid har elska meg, men eg har ikkje visst om det. Ingen fortalde meg det. Mine vener i Kina spør kva som har skjedd med meg, og kvifor eg er blitt kristen. Dei forstår meg ikkje. Dei er veldig overraska og seier eg er blitt forandra. Dei har rett, eg er blitt forandra, er blitt eit Guds barn, blitt kristen. - Korleis har det vore å vere elev på Sunnfjord Folkehøgskule? - Heilt fantastisk! Maten, internatet, nye vener, undervisninga, elevane, dei tilsette, grupper, klassen, elevkveldane og alle turane. Alt er heilt nytt for meg. At ein skule kan vere slik, forstår vi ikkje i Kina. Men eg veit det. For eg har vore her! Dette har vore eit år fylt av glede! Når den tid kjem, skal mine barn få gå på denne skulen. - Korleis kan du verne om trua di når du kjem heim? - Eg vil aldri miste trua mi!! Gud trur på meg, og det er ein garanti for at det vil halde. Han veit at eg er hans barn og vil nok ta godt vare på meg, også heime i Kina. Han vil aldri gå frå meg. Sherry på båttur - Korleis kan trua vere ein del av vår reisebagasje? - Vi kan be. Vi kan hjelpe dei vi møter. Vise Guds kjærleik i møte med andre. Gud sende sine disiplar ut i verda for å fortelje om hans frelse. No sender han meg ut i verda på same måten. Trua mi vil alltid vere ein del av min bagasje når eg er på reise frå no av. - Korleis opplevde du dåpsdagen din søndag 14. mars? - Eg tenkte det heile skulle skje like enkelt som vanleg barnedåp. Man då dagen kom, ante det meg at dette vart noko heilt anna. Eg vart veldig nervøs. Så kjende eg Guds velsigning fylle heile meg. Elevane kom og gratulerte meg, folk smilte og yngste meg velkommen og lukke til. Eg fekk gåver og helsingar. Skulen laga til stor dåpsfest med program og gjestar. Til og med styret for skulen var der og yngste meg lukke til. At elevane viste så stor glede på mine vegne var veldig fint. Eg vakna nervøs om morgonen og gjekk til sengs velsigna om kvelden. - Kva kan fadrane dine gjere for deg framover? - Dei kan hjelpe meg med trusutvikling. Dei kan be for meg. Halde kontakten. Bruke e-post. Skrive brev. Komme på besøk til Shanghai! Ja, og eg vil alltid be for mine fadrar og dei som hjelpte meg til tru. - Korleis vil du finne andre kristne i Shanghai? - Eg vil leite opp kyrkjer og vitje dei. Eg vil søkje etter andre som trur. Eg har alt funne ein slektning som er kristen! Ja, og så vil eg dele trua mi med andre. Det eg har funne og fått, er for verdfullt til berre å gøyme og gløyme. Eg ynskjer å dele det med andre. Det gler eg meg til. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13

8 Skolefolk i oljeland Gjør det du kan med det du er TEKST: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekretær i folkehøgskolen Pedagogikk for de rike (PfR) har snart rullet og gått i fire år. Prosjektet ble startet for å sette i gang prosesser for å motivere til å tenke bredere om nord/sør-tematikken i folkehøgskolen, - hvem vi og de andre er og hvordan vi kan fungere og samhandle bedre i våre møter med hverandre. I løpet av denne fireårsperioden har det i samarbeid med skolene og samarbeidsorganisasjoner blitt utviklet mange spennende underprosjekter som: Teaterstykkene Skal vi handle? og Tampa PfR hefte med bakgrunnsstoff og øvelser Den globale fredsskole Bærekraftig folkehøgskole Gjør det du kan - med det du er - der du er! PfR fyller fire Globalt medborgerskap Flerkulturell deltagelse i folkehøgskolen - For å nevne noen. På årets Internasjonale seminar november i Melsomvik vil det bli en storsamling hvor erfaringer og verktøy fra PfR deles. Alle som har vært med av skoler, enkeltpersoner og organisasjoner som Fredslaget, Idébanken, OD og Læringssentre vil bli invitert til denne evalueringen og happeningen. Det blir et spennende møtepunkt hvor vi sammen også kommer til å stake ut den videre kursen for PfR. Ser frem til å møte noen fra din folkehøgskole! Internasjonalt seminar 25 og 26. november Erfaringssamling Den Globale Fredsskole 26 og 27. november Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik, Tønsberg Program kommer: Påmelding: Edgar Fredriksen og Odd Arild Netland kappsykler i ett minutt. Odd Arild vant. Stavanger er Norges oljehovedstad. Annethvert år arrangeres en stor internasjonal konferanse og messe i Stavanger med deltakere. I løpet av fem dager legges det igjen ufattelige 700 millioner i oljebyen. Solborg Folkehøgskole ligger 400 meter fra messeområdet og preges disse dagene av arrangementet. TEKST: KJELL KONSTALI Solborg folkehøgskole Mange vil sikkert spørre seg hvordan det i det hele tatt går an å arrangere en konferanse hovedsakelig basert på fossile energikilder så lenge oljelekkasjen i Mexicogolfen er så friskt i minne. Svaret er enkelt. Etterspørselen etter denne type energi vil være stor i mange år framover. Dessuten handler en stadig større del av ONS om fornybar energi. ONS-konferansen har i år som tema Energy for more people. I perioden 1990 til 2050 øker jordens befolkning med 50 %. Det blir derfor stadig viktigere å tilby renere og mindre miljøskadelige former for energi. Statsminister Jens Stoltenberg som åpnet konferansen, trakk i sin åpningstale fram Norges satsing på karbonfangst, innsatsen for å hindre avskoging (naturens egen lagringsplass for karbon) og Norges bidrag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Stoltenberg understreket også viktigheten av å satse på alternative energikilder for å kunne nå målet om utslippskutt. Konferansen har også fokus på den skjeve fordelingen Kjell Konstali på den canadiske standen og prøver ferdigheter i ishockey. av energi i verden i dag. FN-general Kandeh Yumkella mener at Norge må ta en ledende rolle for at verdens fattigste skal få økt tilgang til energi. Yumkella vokste selv opp i Sierra Leone, og leste som student sine bøker under lyset av et stearinlys. Han mener at vi ikke får et land ut av fattigdom uten å sørge for at de har tilgang til elektrisitet. Verden trenger derfor en energirevolusjon. Siste konferansedag er viet skoleungdommer og studenter. Her er fokuset den skjeve fordelingen i verden. Kaizers Orchestra underholdt er stort publikum, og bandet gav hele artisthonoraret til bygging av skoler i kriserammede Rwanda. Energiregionen Stavanger er derfor blitt en viktig møteplass for alle som er opptatt av energi. Med 1200 utstillere og konferansedeltakere fra hele verden er ONS blitt en happening og et møtepunkt som er unikt. ONS 2010 En av verdens viktigste messer og konferanser for petroleumsbransjen Utstilling og festival for publikum Arrangeres i år fra august Arrangert annethvert år siden 1974 ONS står for Offshore Northern Seas Deltakere fra rundt 100 nasjoner 1351 selskaper fra 32 land viser hva de har å by på Kong Harald er Oljemessens høye beskytter Solborg Folkehøgskole tjente kr på oljemessen, kr på parkering og kr på overnatting. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15

9 Syng Livet-songar «Falt meg aldri inn» Sven Sæther, Rektor ved Borgund folkehøgskole. Syng Livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale eit par songar frå boka. Denne gongen er det Sven Minnefondstipendiater på åpningsfesten på Sagavoll folkehøgskole For 40 år siden fikk Daniel Kondo stipend fra Minnefondet av 8. mai 1970 for å gå på Sagavoll folkehøgskole. Det var første året som det ble delt ut stipend fra Minnefondet. I år fikk hans yngste datter det samme stipendiet for å gå på samme skole. Dette er det siste året som Minnefondet deler ut stipend. Dermed er ringen sluttet. Første og siste stipend til familien Kondo fra Japan. Sammen med sin kone Mie kom Daniel til Norge for blant annet å delta på åpningsfesten på Sagavoll der Signe altså i år er elev. Etter teologisk embetseksamen, som Daniel tok i Norge på slutten av 1970-tallet, bodde familien i Norge i noen år, før de dro tilbake til Japan, hvor han har fungert som prest i 30 år. Besøket i Norge var et møte med mange gode minner og et møte med mange gode venner som han ikke hadde sett på mange år. Wågen Sæther, rektor ved Borgund folkehøgskole, som skriv. I gravferda til Gustav Lorentzen no i vår, song Marit Voldsæter Gustav si omsetting av ein Tom Paxton song frå 60-tallet. Dermed kom den med i syng livet som ein av dei siste songane i den nye utgåva. Falt meg aldri inn på side 205 handlar om avbrot og å bli ståande igjen, om at alle trådar ikkje vart sluttførte. Vi søkjer å følgje elevane fram til den sorgfulle, men gode avskilsfesten i mai etter eit fullstendig og ferdig folkehøgskuleår. Då er det gode smil og tårer på kinn og vi reiser frå kvarandre i fred. Fram dit kan vi ha bruk for songar om livet så sårbart og avbrote som det kan vere av og til. Om dei dagane då vi ikkje hadde føringa sjølve eller visste kor vi skulle hen. Den andre songen som skal fram i lyset her, stod i førre utgåva, men den har kanskje ikkje blitt så mykje brukt. Danskane har ein aktuell diktarprest med stort nedslagsfelt i Johannes Møllehave. Den einaste songen vi har med av han i boka vår står på side 522, Nåden er din dagligdag. Dette er ei perle av ein song om nåde. Nåden er kvardagen som binder oss til livet. Syng livet! Stafettpinnen går vidare til Marit Holm Byre, inspektør ved Bakketun folkehøgskole. Mie, Signe og Daniel Kondo på åpningsfest på Sagavoll folkehøgskole. På benken foran Asbjørn Knutsen, Sagavoll og den kristne folkehøgskolens grunnlegger. innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule SYNNØVE SANDNES TJORA Ferdig formulert Eg er utanfor. Kan kikke bort på dei. Når eg går forbi, ser dei berre tvers gjennom meg som om eg var luft. Er visst heilt uinteressant. Med andre ord; eg har permisjon, og trillar berre anonymt gjennom tunet med barnevogn i år. Eg har kvilepuls i september. Eg søv heime kvar natt. Eg har tid til å - tja, det meste av det eg vil. Likevel: Eg var på bedehuset på ein av mine mange frikveldar i haust. Ho som tala, brukte ein tekst frå Kolossarbrevet som utgangspunkt. - Folkehøgskule! tenkte eg. Sjølv om eg hadde fri... Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Kol.2,2 Paulus kjende visst ikkje kyrkjelyden i Kolossæ som han skreiv dette til. Eg kjenner ikkje elevane i år - men det kjennest godt å ønskje det same for elevane i år som eg ønskjer kvart år - sjølv om eg er utanfor. Og det kjennest godt å finne ei så presis skildring av kva kristen folkehøgskule kan vere i Bibelen. For det er jo akkurat dette eg ønskjer kristen folkehøgskule skal vere! Mot, kjærleik og innsikt i kva Gud har å gi oss gjennom Jesus. Finne nytt mot til å gå laus på livet med alle utfordringane det gir oss. Kjenne at opplevingar og arbeidsoppgåver knytter oss saman. Erfare kven Gud er. Vi finn ein fiks ferdig formulert folkehøgskulevisjon i Kolossarbrevet, signert Paulus. Det vel slik at vi alle, på kvar våre skular, må arbeide for å finne fokus og formuleringar. Men Paulus var tidleg ute! No hadde vel ikkje Paulus høyrd om folkehøgskule, seier du - dette er vel noko allment, noko alle har behov for. Ja, akkurat. Det er det som er det fine. Det alle treng, kan folkehøgskulen bidra med. Eg er utanfor. Eg kviler. Men det var godt å merke at pulsen gjekk litt opp denne kvelden. Ein har vel berre godt av å kjenne at pulsen slår. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16 SIDE 17

10 Nytt fra PLUKK OG MIXX Mange gode medlemstilbud for NKF-medlemmer TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF NKF har eget medlemsstipend. Stipendregler og søknadsskjema finnes i kapittel 12 i NKF-handboka på nettet: NKF og NF har en samarbeidsavtale med Utdanningsforbundet som gjør at NKF-medlemmer har tilgang til Utdanningsforbundets medlemstilbud og forsikringsavtaler som er inngått med forsikringsselskapet Tryg (tidligere Trygg Vesta). Tilbudene gjelder for både pedagogiske medlemmer og IKV-medlemmer. Blant de mest brukte tilbudene er reiseforsikringen, innboforsikringen, Esso-kortet og bankkortet Unique. Les om disse og andre tilbud på Utdanningsforbundets hjemmeside: Julie Strand Olsen Ny medarbeider på informasjonskontoret Noen har sikkert registrert en ny stemme i telefonen når de ringer til informasjonskontoret nå etter ferien. En dag i uka skal Julie Strand Nilsen betjene resepsjonen. Hennes oppgaver der er å svare på telefoner, hente og sende post, svare på e-poster, ta imot bestillinger av informasjonsmateriell og ansvar for kantine og kjøkken. Ved siden av denne jobben går hun på Utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo. Hun er 20 år, kommer fra Brønnøysund og var i fjor elev på Rønningen folkehøgskole. Julie Strand Olsen Arbeidsveiledning på programmet under distriktsmøtet i Nord-Vest Dag Rakli, pensjonert høgskolelektor og veileder fra Diakonhjemmet, utfordret ansatte på de seks kristne folkehøgskolene på Nord-Vestlandet til å ta i bruk arbeidsveiledning i sin jobb på folkehøgskolen. Han oppfordret også til bruk av trosfortellinger/livsfortellinger, - både i mindre personalgrupper og i samtaler med elever. Deltakerne på distriktsmøtet fikk selv erfare bruken av trosfortellinger. Forsamlingen ble delt i grupper på tre og tre, og alle delte en trosfortelling, en situasjon/erfaring i gruppene. Mange uttrykte at dette var en ny og spennende erfaring. Håpet er at denne introduksjonen kan bidra til at trosfortellinger/livsfortellinger tas i bruk på en egnet måte, som en del av folkehøgskolens opplegg, og slik bidra til god og meningsfull refleksjon og personlig utvikling blant ansatte og elever. Lokale lønnsforhandlinger på folkehøgskolene I årets lønnsoppgjør på HSH-området ble det avsatt en pott til lokale lønnsforhandlinger, slik: 0,85 % gis med virkningsdato 1. august 2010 og 0,25 % gis med virkningsdato 1.januar Informasjon om spesielle føringer for forhandlingene og om at lønnstillegg kommer i tillegg til ny minstelønn finnes på NKFs hjemmeside: Klikk deg inn på Mer om lønn og arbeidsvilkår. NKF har utarbeidet en Huskeliste knyttet til lokale forhandlinger 2010 som ble presentert for de tillitsvalgte på tillitsvalgtkonferansen i slutten av september. Vi håper og tror dette notat vil være til hjelp for lokallagene i årets lokale lønnsforhandlinger. Forhandlingene skal være avsluttet innen 15. november BJERKELY FOLKEHØGSKOLE Tegneserielinje Bjerkely Folkehøgskole er størst på foto i landet. De tilbyr åtte linje generelt; foto, art, foto classic, foto digital, global image, birkebeiner, sport extrem og tegneserie. Hvor sistnevnte utmerker seg i stor grad. En folkehøgskole med tegneserielinje fantes rett og slett ikke i Norge før Bjerkely tilbød det for ett år siden. Eddie Jensen fra Tønsberg er elev på Bjerkely og har som mål å kunne leve av å tegne. - Det er dette jeg gjør og dette jeg kan, sier han til Glomdalen. - Om jeg så må leve på gata, legger han til. Utover høsten og vinteren skal han levere tegneseriestriper til Pepper. Samt lage sitt eget tegneseriehefte med en sammenhengende historie. (Glomdalen). MOLDE FOLKEHØGSKOLE Gir bort skiftertaket Aukra kommune hadde ikkje råd. Men kyrkjelyden fant råd og sikra skifertak på kyrkelydhuset. For dei som jobbar for nytt kyrkeylydshus var det som ein velsigning å få tilgang på stein som gjorde det mogleg å legge skifertak. Ved Molde folkehøgskole skulle dei skifte tak, man fant det for kostbart å legge ny skifer. Vi fekk den gamle skiferen, om vi tok den ned på dugnad. Vi var ikkeje tung å be, fortel Kartan Rød, leiar i byggenemnda. (Romsdals Budstikke). SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Eplefest Norsk Eplefest har mange tradisjonar allereie, og ein av dei er årets epletavle. Det er elever ved lina kunst, inspirasjon og design på Sagavoll Folkehøgskole som kvart år lager kunstverket av eple. Det er veldig annleis å jobbe med eple, fortel Thea Lunde og Mari Reiten, som er to av kunstnerane. (Bø blad). FREDLY FOLKEHØGSKOLE Fikk lærelysten tilbake - Det er vanskelig å forklare hva som skjer med deg på en folkehøyskole, du må nesten ha opplevd det. Men det er noe med at du blir akseptert som den du er. Du tør å være deg selv, du kan godt gå uten sminke en dag eller ha en dårlig hårdag. du tør å være deg selv. Samtidig har du en tenkepause fra livet generelt, og du kan finne ut hva du har lyst til å holde på med. Noen ganger var det faktisk litt befriende å dra hjem på ferie, sier Ina Semundseth. Noe negativt kan hun likevel ikke peke på med folkehøyskoleoppholdet. - Det var vare positivt. Ina Karlsen opplever i dag at året har gitt henne større livserfaring. - Jeg havet i ulike situasjoner og synes jeg har fått et større innblitt i verden. Det eneste negative jeg kan komme på, er at rykter fort oppstår når så mange unge er samlet på ett sted. Men det lærer du å håndtere. (Adresseavisen). HØGTUN Slo de fleste gutta I høst begynte hun på Høgtun folkehøgskole. Lørdag 4. september var Malene Haugkøy beste kvinne i Torvikbukt 6 topper. 19-åringen fra Kyrkjebø i Sogn og Fjordane brukte 3 timer og 15 minutter på å komme seg til topps på de seks utvalgt toppene i Gjemnes. Tiden er knallsterk. Totalt holdt det til fjerdeplass av 22 deltakere som konkurrerte på tid. Haukøy var den eneste jenta som gjennomførte 22 kilometer i kupert og krevende terreng. Det var ingen sensasjon at Haukøy skulle gjøre det bra. Jenta fra sogn har to bronsemedaljer fra EM i skialpinisme i Ei flott løype i vakker natur, sa gulljenta etter at siste topp var i mål. (Tidens Krav). NORDHORDLAND 80 turer til Israel Nylig i høst reiste Harry Wiig-Andersen på sin tur nummer 80 til Israel. Med seg har han en ny gruppe nordmenn som skal få oppleve en av de store jødiske høytidene - Løvhyttefesten. Over tusen nordmenn fra hele Norge er på vei til høytiden, og Wiig-Andersen sier at det å være i Israel under Løvhyttefesten er en av de største opplevelsene en kan få i Israel. Wiig-Andersen var rektor ved Nordhordlannd folkehøgskule i 39 år og har reist med grupper til Israel siden Skolen, for øvrig den eneste kristne folkehøgskolen i Hordaland, reiser med hele skolen til Israel hvert år, en gruppe på rundt 160 elever. Israelsturen er et av skolens høydepunkter, hvor elevene bruker flere uker i forberedelse og etterarbeid. Selve turen varer i 3-4 uker, noe som gjør at elevene få god tid til å bli kjent med landet. (Norge i dag). KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 18 SIDE 19

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Aktuelt ved skolestart

Aktuelt ved skolestart Til NKFs tillitsvalgte Rundskriv L 13 2013 Oslo, 8. august 2013 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Til lokallagsleder Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Handlingsplan 2009 2010 - drøfting i lokallagene Under kommende landsmøte på Hurdal Verk folkehøgskole 2.-5. juni 2009 skal det vedtas handlingsplan

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell K15 I dag er starten på resten av livet www.t-dagen.no Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen trus pplæringsdagen i Fjell Eg trur på Gud Fader... Velkomen heim! Innimellom kan foreldre vere ei utfordring!

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Til lokallagsleder Rundskriv L 17-2003 Oslo, 29. september 2003 J.nr. 303.03/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det årlige kurset

Detaljer