Vedlegg: VT 06/14 Tid: Tysdag 9. september, kl Stad: Tivoli, Det akademiske kvarter

Transkript

1 Vedlegg: VT 06/14 Tid: Tysdag 9. september, kl Stad: Tivoli, Det akademiske kvarter

2 Protokoll: VT 05/14 Tid: Tirsdag 6. mai klokken Sted: Tivoli, Det akademiske kvarter Protokoll VT 05/14 Side 1 av

3 5 Tilstede UiB: - SD: Håvard Øritsland Eggestøl, Astrid Hauge Rambøl. - BL: Susann Strømsvåg, Eivind Storm Olsen. - PSU: Lisa Marie Ovesen. - RS: Audun Syltevik. - HF: Mikkel Andreas Eriksen, Elise Pedersen. - LL: Njaal Neckelmann. HiB: Oda Susan Torp, Kristian F. Karlsen, Emilie Marlow, Andreas Olsbø, Hege Støfring (for Ida Austgulen) NHH: Edda Burheim (for Tobias W. Munter), Marte Nesheim (for Marte Stabbetorp), Jørund Thommasen Gjesvik. NLA: Lena Byrkjeland (forlot møtet 18.57), Morten Revheim (for Geir Lysholm Hagan). HDH: Sigrid Halvorsen 20 KHiB: BDH: BAS: MHB: SKA: stemmeberettigede, fra 5 institusjoner VT-AU: Tor Prestegard, Tommy Aarethun, Camilla Flataukan. SiB-styret: Audun Kjørstad, Jørgen Apeland, Arne Sandvik, Eivind Brandt, Sunniva Adam. Kulturstyret: Nicolai Gjellestad KK: Linnea Reitan Jensen, Anna Gjertsen (Ikke her), Julie Johansen. 30 Gjest: Kaia Protokoll VT 05/14 Side 2 av

4 Forslag til dagsorden VT 45/14 VT 46/14 VT 47/14 VT 48/14 VT 49/14 VT 50/14 Opprop Vedtakssak Godkjenning av innkalling, protokoll og dagsorden. Saker til eventuelt. Vedtakssak Orienteringer Orienteringssak Direktørpraten: Rune Fitje (SiB Barnehage) Orienteringssak Årsmelding 2013 for SiB Orienteringssak Velferdstinget sin finansieringsmodell Vedtakssak VT 51/14 Midler til fordeling for 2015 Vedtakssak VT 52/14 VT 53/14 VT 54/14 SiB sin strategi Diskusjonssak Eventuelt Orienterings-, diskusjons- eller vedtakssak Møtekritikk Orienterings- eller diskusjonssak 60 VT 45/14 Opprop Vedtakssak Protokoll VT 05/14 Side 3 av

5 Forslag til vedtak 45.1 AU: Møtet settes 65 Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas RESULTAT: 45.1 Forslaget vedtatt: Møtet settes 70 VT 46/14 Godkjenning av innkalling, protokoll og dagsorden. Saker til eventuelt. Vedtakssak Merknader til protokollen: Oppmøteliste føres med for- og etternavn. Forslag til vedtak AU: Velferdstinget godkjenner innkalling og dagsorden 46.2 AU: Velferdstinget godkjenner protokoll for VT 04/ Håvard: Foreslår å utsette sak 49 til neste møte, grunnet for sen utsendelse av vedlegg. Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas 80 RESULTAT: 46.3 Forslaget falt Forslaget vedtatt: Velferdstinget godkjenner innkalling og dagsorden 46.2 Forslaget vedtatt: Velferdstinget godkjenner protokoll for VT 04/14 85 VT 47/14 Orienteringer Orienteringssak Forslag til vedtak 47.1 AU: Velferdstinget godkjenner orienteringene til VT 05/14 90 Arbeidsutvalget sin innstilling Skal tas til orientering RESULTAT: 47.1 Forslaget vedtatt: Velferdstinget godkjenner orienteringene til VT 05/14 Protokoll VT 05/14 Side 4 av

6 VT 48/14 Direktørpraten: Rune Fitje (SiB Barnehage) Orienteringssak 95 Forslag til vedtak 48.1 AU: Velferdstinget tar presentasjonen til orientering Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas 100 RESULTAT: 48.1 Forslaget vedtatt: Velferdstinget tar presentasjonen til orientering. VT 49/14 Årsmelding 2013 for SiB Orienteringssak 105 Forslag til vedtak 49.1 AU: Velferdstinget tar presentasjonen til orientering. Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas RESULTAT: Forslaget vedtatt:. VT 50/14 Velferdstinget sin finansieringsmodell Vedtakssak Forslag til vedtak AU: Lønskostnadar til VT-AU skal gå dirke frå SiB, og ikkje løyvast av Velferdstinget. Fulltidslønna verv i VT-AU skal ha i årsløn i Løna skal deretter årleg justerast av SiB og fylga normal lønsutvikling AU: Det skal utbetalast feriepengar for arbeidet i Velferdstinget AU: Leiar av Velferdstinget skal vera løna på fulltid AU: Nestleiar av Velferdstinget skal vera løna på fulltid. Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas RESULTAT: Protokoll VT 05/14 Side 5 av

7 Forslaget falt 50.2 Forslaget ble ikke realitetsbehandlet 50.3 Forslaget ble ikke realitetsbehandlet 50.4 Forslaget ble ikke realitetsbehandlet VT 51/14 Midler til fordeling for 2015 Vedtakssak 130 Forslag til vedtak 51.1 AU: Velferdstinget vedtar ,- kr til fordeling i 2015 Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas 135 RESULTAT: 51.1 Forslaget vedtatt VT 52/14 SiB sin strategi Diskusjonssak 140 Forslag til endelig vedtak 52.1 AU: VT-AU tar diskusjonen til orientering. Arbeidsutvalget sin innstilling Vedtas RESULTAT: Forslaget ble ikke relitetsbehandlet VT 53/14 Eventuelt Orienterings-, diskusjons- eller vedtakssak Det var ingen eventuelt-saker. 150 VT 54/14 Møtekritikk Diskusjonssak Forslag til vedtak 54.1 Velferdstinget tar møtekritikken til orienteing Protokoll VT 05/14 Side 6 av

8 155 Arbeidsutvalget sin innstilling Tas til orientering. RESULTAT: 54.1 Ikke realitetsbehandlet Protokollfører 160 (sign.) Sindre R. Dueland Protokoll VT 05/14 Side 7 av

9 Kandidatskjema VT 06/14

10 Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) Det er førehandsmeldt ein kandidat til VT-AU. 1 Magnus Brekke Nygaard Navn Magnus Brekke Nygaard Din e-post magnus@fri24.com Ditt telefonnummer Institusjon UiB: Universitetet i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv AU-medlem med idrett og samferdsel som ansvarsområde Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Har bachelorgrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen. Er for tiden registrert som poststudent og tar et 15 poengs historiefag denne høsten. Har vært på utveklsing ved Masaryk Universitetet i Tsjekkia et halvt år som en del av graden. Organisasjonsbakgrunn Er med i FN-sambandet vest sin freelancegruppe og er med i arbeidsgruppen til Internasjonal uke som skal gjennomføres nå til høsten. Jobber som informasjon, fakultet- og velferdsansvarlig i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Er også leder for studentparlamentets PR- og debattkomité. Har jobbet som praktikant i FN-sambandet vest i en 50 % stilling våren Her var hovedarbeidsoppgaver å skrive en utfyllende rapport og å jobbe med informasjonsformidling for kontoret (arrangere debatter/rollespill, holde foredrag osv.). Før jeg begynte å studere var jeg lagfører for et radiorelelag i Sambandsbataljonen, Brigade Nord. Her var jeg også troppstillitsvalgt. Motivasjon Det siste året har jeg blitt veldig engasjert i studentpolitikken og har tatt steget fra å kommentere det som skjer til å bli aktiv i det som skjer. En av drivfaktorene bak at jeg stiller er også fordi jeg har lyst å være med å forbedre kollektivtilbudet i Bergen generelt og for studenter i Bergen spesielt. Etter 24 år som kollektivtreisende vet jeg hvor mangelfult tilbudet er. Det er også ganske lite logisk at en 18 åring med full jobb skal få reise så mye han/hun vil med bussen for bare 300 kroner, mens studneter som må ta opp lån for å finansiere tilværelsen må betale over 400 kroner for samme tilbud. Siden jeg jobber med studentpolitikk til dagen har jeg også en stor forutsetning for å sette meg inn i rollen og å disponere tid til vervet. Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 2 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

11 2 Magdalena Thorbjørnsen Navn Magdalena Thorbjørnsen Din e-post Ditt telefonnummer Institusjon UiB: Universitetet i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv VT-AU (Nestleder) Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Jeg har studert i tre år. Jeg har en bachelor i sammenliknende politikk, og går nå på poststudierett. Tar Admorg og historiefag. Organisasjonsbakgrunn Tidligere har jeg blant annet vært aktiv i Amnesty student Bergen og jeg er nå aktiv i Norsk folkehjelp solidaritetsungdom Bergen. Ellers har jeg jobbet for FN-sambandet Vest, og er også ansatt der denne høsten som freelancer. Jeg har vært med på veldig mye forskjellig gjennom disse organisasjonene. Jeg har holdt foredrag, arrangert foredrag, arrangert rollespill, vært med i møter, kurs, stått på stands, drevet kampanjer, osv.. Motivasjon Jeg er nå ferdig med en bachelor i sammenliknende politikk, og politikk er noe som opptar og interesserer meg. Jeg har hatt noen av de beste årene i livet som student, og er generelt svært fornøyd med velferdspolitikken. Tross det så kan man alltid se forbedringer, og det er svært viktig at det er organer representert av og for studenter som stadig jobber for å forbedre. I løpet av de første årene på UiB hadde jeg svært lite kjennskap til studentpolitikken, og ikke minst Velferdstinget. Det er mange studenter som ikke vet at det faktisk finnes organer som representerer dem og jobber for studentenes beste. Jeg synes det er enormt viktig at flere får mer kjennskap til studentpolitikken og vet at organisasjonene er tilstede, så jeg vil også være med på å gjøre det mer synlig for studentene! Selv har jeg fått mer kjennskap og interesse for dem dette året, og synes det ser utrolig spennende og lærerrikt ut å jobbe med. Jeg vil lære mer om hvordan studentpolitikken fungerer i praksis, og hvordan man jobber for å få gjennomslag for saker som kan gi betydningsfulle endringer. Jeg har dessuten lyst på erfaring innenfor et studentpolitisk organ for å få mer øvelse i politisk virksomhet og informasjonsarbeid. Jeg vil gjøre det jeg kan for å utføre jobben som nestleder best mulig, bidra med kreativitet og positivitet, være engasjert, og alltid være klar for nye utfordringer :-) Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 3 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

12 Kulturstyret 1 Det er førehandsmeldt fire kandidatar til Kulturstyret Birgitte Norsen Navn Birgitte Norsen Din e-post birgitte.norsen@gmail.com Ditt telefonnummer Institusjon KhiB: Kunst- og designhøgskolen i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv Medlem, Kulturstyret Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Jeg har en bachelor i kunsthistorie/middelalderstudier fra UiB ( ), og en bachelor i motedesign fra Columbia College Chicago ( ). Studieåret 2014/2015 tar jeg PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) ved KHiB, for å kunne undervise i kunstfag. Organisasjonsbakgrunn Jeg har vært klassetillitsvalgt på Vgs, tillitsvalgt og verneombud på arbeidsplass (ikke i full kapasitet siden arbeidsgiver ikke sendte meg på kurs), noen år som medlem i SU, og flere år som frivillig i studentmagasin (layoutansvarlig i Atrium, HF-magasinet). Ellers har jeg også jobbet på prosjekter som har vært veldig kulturrelatert: på teater som kostymemaker, som assisterende produsent på utendørsspel, produksjonsassistent for motedesigner. I tillegg jobbet med søm og design som skredder, og nåværende oppdrag som kursinstruktør gjennom Bergen Kommune for ungdommer som vil designe og sy klesplagg. Motivasjon Jeg er en systematisk og organisert person. Jeg har har vært omringet av kultur hele livet, og har sett og vært med på prosessen om å søke om midler til kulturarrangementer (hovedsaklig teaterrealatert). Det hadde vært veldig spennende å få lov til å oppleve den andre siden, å få lov til å gi bort midler! 2 Oda Sund Navn Oda sund Kontaktinformasjon Odakssund@gmail.com Institusjon UiB: Universitetet i Bergen Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 4 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

13 Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv Kulturstyret, medlem Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Samfunnsøkonomi ved UiB. Siste år av bachelor Organisasjonsbakgrunn Nestleder ved Hulen Bergen Økonomiansvarlig ved Spire Lokallag Bergen Motivasjon Min motivasjon for å stille til valg i Kulturstyret er å være en del av og bidra til kulturlivet i Bergen. 3 Mia Flatmoen Navn mia flatmoen Kontaktinformasjon Mia.flatmoen@gmail.com Institusjon UiB: Universitetet i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv styremedlem i kulturstyret Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Gått ett år på UiO, og har nå begynt førsteåret sosiologi på uib Organisasjonsbakgrunn Er med i fagutvalget på sosiologisk institutt på uib Motivasjon Har stor interesse for kulturliv 4 Mari Stockinger Navn Marianne Stockinger Kontaktinformasjon E-post: stock_marianne@hotmail.com Tlf: Institusjon Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 5 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

14 UiB: Universitetet i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv Kulturstyret Fast eller vara? Fast Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Interkulturell Forståelse (NLA) - Årsstudium Sosiologi - Bachelor (Pågående studie) Har vært student i totalt tre år. Organisasjonsbakgrunn Amnesty Student Bergen - Gruppeleder (Høsten ) Amnesty Student Bergen - Styremedlem (Høsten ) Amnesty Student Bergen - Sekundant (Høsten ) Hulen - Bar (Høsten Våren 2012) Hulen - DJ (Høsten 2013) Hulen - DJ-leder (Høsten ) Motivasjon Min motivasjon til å sitte i kulturstyret er fordi jeg ønsker å styrke og utvikle studentkulturens omfang og kvalitet. Ettersom jeg har vært en del av studentkulturen helt siden jeg flyttet til Bergen, har jeg sett hvor viktig det er at studentorganisasjoner eksisterer. Derfor vil jeg jobbe for at kulturtilbudene opprettholdes og vedlikeholdes, slik at de kan få underholdende, relevante og sosiale tilbud som student i Bergen. Velferdstingen bør velge meg som representant fordi jeg har organisasjonserfaring, er reflektert og kritisk, og jeg vil bidra med min kreative måte å jobbe/samarbeide på. Ordstyrar Det er førehandsmeldt ein kandidat til ordstyrar 1 Daniel Nygård Navn Daniel Nygård Din e-post dny050@gmail.com Ditt telefonnummer Institusjon UiB: Universitetet i Bergen Har du betalt semesteravgift dette semesteret? Ja Ønsket verv Ordstyrer for VT Fast eller vara? Fast Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 6 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

15 Student gjennom hele vervet? Ja Studiebakgrunn Bachelorgrad i Administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB ( ) Bachelorstudent i retorikk, UiB ( ) Organisasjonsbakgrunn Ordstyrer for SP-UiB h2013/v2014/h2014 Ordstyrer for VT v2014 Motivasjon Jeg tar gjerne et halv år til som ordstyrer for VT Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 7 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

16 Orienteringar: VT 06/14 Velferdstinget i Bergen

17 Tid: tysdag 9. september kl Stad: Tivoli, Det akademiske kvarter Velferdstinget sitt arbeidsutval (VT-AU), Kulturstyret og styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal orientera på alle møter i Velferdstinget. Andre organisasjonar og enkeltpersonar kan orientera om saker dei meiner er av interesse for Velferdstinget. Orienteringar Pliktar å orientera... 3 Velferdstinget sitt arbeidsutval (VT-AU)... 3 Kulturstyret (KS)... 5 Studentane i SiB-styret... 6 Vald av Velferdstinget... 6 Ankeutvalet for barnehagesaker... 6 Ankeutvalet for helsefondsaker... 6 Styringsgruppa for Karrieresenteret... 6 Kontrollkomitéen til Det akademiske kvarter... 6 Studentidrettsrådet... 6 Styret i Studentradioen i Bergen (SRiB)... 7 Styret i Studvest... 7 Ynskjer å orientera... 7 K7 Bulletin... 7 Det akademiske kvarter... 7 Studentersamfunnet i Bergen... 7 Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 2 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

18 Pliktar å orientera Dette er organ som pliktar å orientera til Velferdstinget jamfør Velferdstinget sine vedtekter. Velferdstinget sitt arbeidsutval (VT-AU) Tor Sumarferie Eg tok ut fire veker sumarferie, frå 30. juni til 25. juli. I ferien vart det arbeidd kring 30 timar, mest av di NSO publiserte sin Studentboligundersøkelsen 2014 som kom i feriens siste veke. Arbeidstid Orienterer VT om at eg p.t. har 200 timar avspasering frå vår og sumar. Slik eg ser det er det ikkje mogleg å ta desse timane ut innan året er omme. Innspel til partipolitiske program i høve fylkes- og kommunestyrevalet 2015 Me har invitert alle partia i Bergen til å høyra på kva studentane meiner er viktig opp mot fylkes- og kommunestyreval I skrivande stund har me hatt møte med Bergen arbeiderparti, samt at me skal senda skriftleg innspel til Bergen KrF og Bergen SP. Me ventar på svar frå dei resterande partia. Velferdsfrukostar Me har som mål å arrangera to velferdsfrukostar denne hausten. Den fyrste er planlagt til onsdag 24. september og kjem til å ha studentar og psykisk helse som tema. Me vonar mange VT-medlemmar møter opp på dette. Nattbuss i faddervekene Me fekk eit innspel frå Tine Blomfeldt (prosjektleiar i permisjon av SiB Rusførebyggande arbeid) om at det burde arbeidast med å få til kollektivtransport nattestid i faddervekene. Me lanserte denne idéen for Fylkesordføraren som meinte dette var ein god idé og sat oss i kontakt med Skyss. Etter mykje arbeid, og masing, gjekk Skyss med på å gjennomføra nattbuss i fadderveka som eit prøveprosjekt. Det vart satt opp nattbussar måndag-torsdag i dei to fyrste faddervekene (med start 11. august). Rutetabell m.m. kan sjåast i fotnoten. 1 Me er svært nøgd med at me fekk gjennomslag for eit prøveprosjekt, og kjem no til å byrja dialogen med Skyss om å vidareføra og utvida tilbodet til neste år. SiB sin strategi og strategiarbeid Me har halde innlegg på SiB sitt strategiseminar og spelt inn kva studentane meier er viktig basert på diskusjonen som var på VT 05/14. Vidare vart me invitert av SiB Helse og rettleiing til å halda eit innlegg på deira seminar òg. Bustadkampanje Me har hausten 2014 lansert ein bustadkampanje beståande av fire ulike motiv frå Bergen som syner studentar som ikkje har fått studentbustad. Desse kan sjåast på lenkja i fotnoten. 2 I tillegg til å publisera bileta i sosiale medium har me òg sendt dei til KUF, partileiarane samt kunnskapministeren ilag med eit skriv om kvifor det er viktig å byggja fleire studentbustadar. Det vart òg trykt opp ein del promomateriell som skal nyttast utover haust og vår Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 3 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

19 Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Følgde opp RNB. Som de sikkert fekk med dykk var det ingen store studentsigrar i dette budsjettet. Statsbudsjettet 2015 Me har forsøkt å jobba opp mot regjeringa for å få fram dei viktige studentsakene i satsbudsjettet. Me har lagt fokus på finansiering av SPH og studentbustadar, m.a., gjennom lesarinnlegg og arbeid mot storting, kommune og andre aktørar. I media Me har hatt ein del mediaoppslag kring studentbustadar og bustadmangel. Alle mediaoppslaga til Velferdstinget kan sjåast på nett: Budsjett og økonomi Velferdstinget har eit trangt budsjett for året P.t. har ein kroner att i frie budsjettmidlar ut året. Dette er inkludert dei kring kronene som me overførte frå Bergenstudentenprosjektet. I tillegg har me fått ei uføresett utgift på kring kr for husleige hjå UiB. For framtida skal denne utgifta dekkast av SiB, om det er ei utgift som faktisk skal belastast VT, og det er forståing for at me kan gå over budsjett grunna dette. Om det er ytterlegare spørsmål om økonomi kan desse stillast munnleg på møtet. Faddervakter Eg har gått tre faddervakter. Tilbakemeldingane frå Politi, faddervakter, vaktselskap og andre er at årets fadderveke har gått svært roleg for seg og alle er svært nøgd med gjennomføringa. Representasjon Har deltatt på Samfunnet sitt opningsmøte, Velferdstinget i Trondheim sitt oppstartsseminar, SP-HiB sin sumaravslutning, SP-UiB sin sumaravslutning og rådgjevinga sin 40-års-markering. Stands Me har stått på stand på UiB, NHH, HiB og BI i semesterstarten. Fyrstkomande torsdag skal me på HiB sitt studenttorg. Frukostmøte om studentbustadar Husbanken arrangerte i vår frukostmøte om studentbustadar. Me deltok i debatten om korleis og kvar ein skal byggja studentbustadar. SHoT 2014 Onsdag 3. september legg ein fram den nye SHoT-undersøkinga. SHoT (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) tar temperaturen på korleis studentane i Noreg, og i kvar einskild samskipnad har det. Til dette møte har me invitert Hege Råkil, direktør for SiB Helse og rettleiing, til dette møte for å regjera for resultata i denne. Studentboligundersøkelsen 2014 Kvart år kunngjer NSO sin studentboligundersøkelse som samlar inn data frå all samskipnadane. Undersøkinga kan lesast i fotnoten. 3 I undersøkinga kjem det fram at SiB har 13,3 % dekningsgrad, og har 4040,5 HE. 3 Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 4 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

20 Møter med SiB Me har møter med SiB når dette trengs. Nytt treningssenter på Kronstad SiB opna nytt treningssenter på Kronstad 7. august. Eg hadde diverre ikkje høve til å delta av di eg var i Oslo for å møta NSO og ViN. NSO, ViN og VT Bergen Med nytt arbeidsutvalg i NSO har dei tatt initiativ til betre og tettare dialog med Velferdstinga. Me har hatt eit fellesmøte med ViN og NSO. Vidare ser me føre oss at det blir arbeidd tettare mot NSO enn tidelegare. Bergen Brannvesen Me har hatt god dialog med Bergen Brannvesen i semesterstarten. Det resulterte i fleire medieoppslag på NRK. Me skal fortsetja denne dialogen. Tommy Tommy trakk seg frå VT-AU med verknad fyrste juli av di han vart vald til leiar av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Camilla Ingenting utover det over. Kulturstyret (KS) Tildelinger Budsjett Omsøkt Tildelt hittil 2014 Rest Musikk/Scene kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Pol/et/rel/sol kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Fagmiljø kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Tidsskrift kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr 1 000,00 Prosjekt kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Vi har nå rett over kr igjen med 8 resterende søknader i skrivende stund, så vi ligger godt an til en god fordeling av pengene i år. Vi fikk behandlet 10 søknader på møte 05/14. Suppleringsvalg Vi gjennomfører et suppleringsvalg på møte 06/14 i Velferdstinget der vi skal fylle plassene etter at tre medlemmer av kulturstyret har trukket seg fra sine verv. I skrivende stund har vi fire meldte kandidater til disse posisjonene og regner med å få fylt plassene ved suppleringsvalget. Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 5 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

21 Høringskonferanse Premiss: Kultur, regional kulturplan for Hordaland Sammen med leder og administrativ leder på Det Akademiske Kvarter deltok leder og nestleder i Kulturstyret på Hordaland Fylkeskommunes høringskonferanse om deres kulturplan. Under konferansen sammenfattet vi et innlegg som Khiem, leder på Det Akademiske Kvarter, fremførte under konferansen. Hovedmålet vårt var å fremme studentkultur og vise gevinsten av den for fylkeskommunen for å bli mer inkludert i planene deres. Sammen vil vi skrive et høringssvar til fylkeskommunen innen fristen 29. september. Vedtektsendringer Vi har i kulturstyret behandlet intensjonen ved en vedtektsendring, og et konkret forslag er utarbeidet der vi vil fremme sak om vedtektsendringer på møtet til Velferdstinget i oktober. Mvh. Nicolai Gjellestad Leder, Kulturstyret Studentane i SiB-styret Grunna sommar og sol er det lite å melde frå studentane i SiB-styret i skrivande stund. Torsdag 7. august opna leiar for SP-HiB det nye treningssenteret i Bjørnsons gate. Rettsaka om Grønneviksøren tek til torsdag 4. september. Neste styremøte i SiB finn stad måndag 15. september. Audun Kjørstad Vald av Velferdstinget Dette er tillitsvalde som Velferdstinget har valdt, og som det er ynskjeleg at orienterer. Ankeutvalet for barnehagesaker Det har ikkje vore møte i ankeutvalet -Tor Ankeutvalet for helsefondsaker Det har ikkje vore møte i ankeutvalet - Tor Styringsgruppa for Karrieresenteret Det har ikke vært møte i Styringsgruppen siden forrige oppdatering. Mvh Annika Rødeseike Kontrollkomitéen til Det akademiske kvarter Ikkje sendt inn orientering Studentidrettsrådet Ikkje sendt inn orientering. Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 6 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

22 Styret i Studentradioen i Bergen (SRiB) Det er ikkje blitt avhalde noko styremøte i Studentradioen i august. Venleg helsing Mikkel von der Fehr Myhre og Hogne Ulla Styret i Studvest Styret i Studvest har enno ikkje hatt sitt første styremøte i haust. Sidan sist er Sesilie Bjørdal tilsett som fotoredaktør. Gerd Tjeldflåt Ynskjer å orientera Dette er organisasjonar i Bergen som av eige ynskjer orienterer til Velferdstinget K7 Bulletin Ikkje sendt inn orientering. Det akademiske kvarter Det Akademiske Kvarter fortsetter en god vår med en god semesterstart. Gjennomføringen av Fadderuken har gått smertefritt, og den etterfølgende Studentkampen har vært til stor glede for både de frivillige og våre gjester. Vi forventer et godt høstsemester på Kvarteret. Økonomisk sett er tilstanden stabil, og pilene peker fortsatt oppover uten indikasjon på stagnering. Vi ser an til å nå budsjettert overskudd ved slutten av året. Spesielt positivt er utviklingen av matsalget som har økt med nesten 30 % siden fjoråret, som allerede var et rekordår for matsalg med en dobling fra Kulturhøsten 2014 ser også an til å være fullspekket med kvalitetsarrangement med stor bredde. Våre faste arrangører og samarbeidspartnere har gjort et godt stykke arbeid med deres program og vi ser fram til å følge opp arrangementene videre. Vi jobber også for tiden med innspill til partiprogrammene for lokalpartiene i Bergen, for å få større fokus på studentkulturen som et viktig segment i Bergens kulturliv. Vi håper VT, KS og studentpolitikerne følger opp dette arbeidet med sine respektive innfallsvinkler. Fokus på studentene og studentbyen Bergen må være med i alle lokalpartienes program. Utover dette er det intet av betydning å melde til VT. Undertegnede kommer ikke til å orientere muntlig. Khiem Tran, Daglig leder for Det Akademiske Kvarter Studentersamfunnet i Bergen Ikkje sendt inn orientering. Velferdstinget i Bergen Studentsenteret, Parkveien Bergen Side 7 av 7 Telefon: post@vtbergen.no vtbergen.no

23 Forord Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010 Truls Nedregård, TNS Gallup Rune Olsen, SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus

24

25 Forord Undersøkelsen kartlegger studentenes helse- og trivselssituasjon i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. Prosjektet er, med gitte forutsetninger, godkjent av den regionale forskningsetiske komité for medisin og helsefag ved UiO, med hjemmel i helseforskningslovens 10. Det er tidligere gjennomført lignende slike undersøkelser på Universitetet i Oslo i 2003 og 2005 (HELT). SiT har gjennomført tilsvarende undersøkelser blant norske studenter i 2004 og 2007, samt blant internasjonale studenter i 2009 (HoT). Målgruppen er heltidsstudenter med norsk statsborgerskap som er under 35 år og tilknyttet SiB, SiO, SiS, SiT, SiTel, SOPP eller SiF. Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 11. oktober til 8. november E-post med lenker til skjema ble sendt til tilfeldig utvalgte studenter, fordelt på studieinstitusjoner, fakultet og avdelinger. Svarandelen ble til slutt 23% og datagrunnlaget omfatter svar fra 6053 studenter. Se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av datainnsamlingen og svarandelene. Svarprosent totalt og per samskipnad Samskipnad Utsendt Godkjente inn Svarandel SiO SiB SiT SiS SOPP SiTel SIF TOTAL Undersøkelsen ble initiert av SiB, SiO og SiT. En overordnet styringsgruppe for prosjektet ble etablert med de tre lederne av studenthelsetjenestene/velferdsenhetene som medlemmer (Hege Råkil, Marit Eskeland og Anders Stenvig), samt en studentrepresentant fra hver samskipnad (Erik Nyman-Apelseth, Even Hagen og Kine Nilsen Myre). TNS Gallup ble valgt som utfører av undersøkelsen, og en prosjektgruppe ble etablert bestående av Merete Liisberg fra SiB og Jenny Bremer fra SiT, i tillegg til de to undertegnede. Andre samskipnader ble invitert til å delta, og SiS, SiTel, SOPP og SIF responderte positivt på dette. Rapporten dokumenterer hovedresultatene fra undersøkelsen. Det er også utarbeidet egne grafikksett med nedbrytning av hovedresultater på strataene (studieinstitusjoner, fakultet, avdelinger). Oppdragsgiverne har gitt innspill til skjema, samt spørsmål og hypoteser ifm rapporteringen. Det endelige ansvaret for data bearbeidingen og rapporteringen av undersøkelsen har likevel de to undertegnede. Trondheim, 31. januar 2011 Oslo, 31. januar 2011 Truls Nedregård, avd.leder, TNS Gallup Rune Olsen, psykologspesialist, SiO

26 TNS Gallup/SiO/SiB/SiT/SiS/SOPP/SiTel/SiF Grafisk produksjon: Tapir Uttrykk,

27 Forkortelser HELT HoT SHoT Helse- og trivsel blant studenter. Brukt som forkortelse på SiOs undersøkelser i 2003 og Helse- og trivselsundersøkelse. Brukt som forkortelse på SiTs undersøkelser i 2004, 2007 og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Brukt som forkortelse på den foreliggende undersøkelsen. SiB SIF SiO SiS SiT SiTel SOPP Studentsamskipnaden i Bergen Studentsamskipnaden i Finnmark Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Stavanger Studentsamskipnaden i Trondheim Studentsamskipnaden i Telemark Studentsamskipnaden i Oppland Hovedresultatene er brutt ned på studieinstitusjoner og/eller grupper av slike: Studieinstitusjoner/hovedgrupper av studieinstitusjoner Forkortelse Omfatter Antall intervju UiO Universitetet i Oslo 1469 UiB Universitetet i Bergen 443 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 933 UiS Universitetet i Stavanger 511 H.O Vitenskapelige høgskoler i Oslo (Arkitektur- og designhøgskolen, 395 Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole, Det teologiske Menighetsfakultet, Kunsthøgskolen i Oslo) og BI H.B Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Betanien diakonale høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole 480 H.T Høgskolen i Sør-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole 649 H.S Diakonhjemmet Høgskole Rogaland, Misjonshøgskolen i Stavanger og BI 125 HiL/G Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik 590 HiT Høgskolen i Telemark 386 HiF Høgskolen i Finnmark 72 Det ble også sendt skjema til 37 studenter på Kunstskolen i Rogaland. Kun 1 student besvarte. Skjemaet var ufullstendig utfyllt og ble derfor utelatt. SHoT

28 4 SHoT 2010

29 Innhold Hovedkonklusjon og sammendrag Forhold på studiestedet Tilfredshet med studiebyen Skifte av studieprogram Deltakelse i fadderordning Opplevelse av mottaket på nåværende studieprogram Deltakelse i frivillig studentengasjement Tilhørighetsfølelse på studieprogrammet Oppfatning av studiet som meningsfullt Tilfredshet med forhold på studieprogrammet Vurdering av de faglige ansatte ved lærestedet Forhold som kan oppleves å påvirke studiet negativt Uønsket seksuell oppmerksomhet Studieferdigheter Studieprogresjon Vurdering av egne studieferdigheter Oppfatning av tid brukt på studiet Sentrale forklaringer på lav egenrapportert studiemestring Stryk Eksamensangst Redsel for muntlige fremlegg Bruk av prestasjonsfremmende medikament på studiet Sosiale forhold Nære venner Sosial- og emosjonell ensomhet Vurdering av tidsbruk på dataspill og sosiale medier Vurdering av tidsbruk på kulturelle og sosiale aktiviteter Boligsituasjon Boform Kjennskap til alarm og rømningsveier Trivsel med boforholdene Økonomi Inntekt Økonomisk robusthet SHoT

30 6. Fysisk helse Vurdering av egen fysisk helse Fysiske plager og konsekvenser for studieaktiviteter Bruk av medikamenter Trening og mosjon Vekt BMI Tannlegebesøk Hvordan studentene har det Livskvalitet Psykiske symptomplager Seksuell legning og åpenhet Belastende livshendelser Sentrale forklaringer på psykiske symptomplager Tobakk og rus Røyk Snus Alkohol Risikoatferd knyttet til alkohol Holdning til alkoholbruk i studentmiljøet Illegale rusmilder Vedlegg 1. Metode og svarandel Målgruppe og utvalg Datainnsamlingsmetode Hovedbolker i spørreskjema Svarandel Vekting av data Vedlegg 2. Utvalgsbeskrivelse Vedlegg 3. AUDIT Vedlegg 4. Spørreskjema Kilder/litteratur SHoT 2010

31 Hovedkonklusjon og sammendrag Undersøkelsens hovedformål er å kartlegge studentenes helse, trivsels- og psykososiale situasjon. Dette er et spørsmål om forutsetningene for og rammebetingelsene rundt læring. Målgruppen er norske heltidsstudenter under 35 år tilknyttet sju samskipnader. Hovedkonklusjon De aller fleste studentene trives. De føler seg godt mottatt på lærestedene og finner seg til rette i studentmiljøet. Mange rapporterer at de opplever mestring i studiehverdagen og at studielivet er meningsfullt. Studenter knytter nære vennskapsbånd i studietiden. Det sosiale nettverket har stor betydning for studenters mestring og trivsel på studiet. Fadderordningen spiller en sentral rolle i inngangen til studielivet. Blant studentene er det om lag 10 15% som sliter på ulike områder. Lav studiemestring, redusert livskvalitet og ensomhetsfølelse står sentralt. Studentene rapporterer flere psykiske symptomplager enn befolkningen for øvrig, også sammenlignet mot samme aldersgruppe. Som ellers i befolkningen gjelder dette flere kvinner enn menn. Årsakssammenhengene er komplekse og kan ikke tilskrives isolerte særtrekk eller aspekter ved studietilværelsen. Undersøkelsen viser at flere kvinnelige studenter føler seg mindre kompetente og mestrende på studiet sammenlignet med mannlige studenter. Samtidig har de like god studiegjennomføringsevne som menn. Menn er mer sårbare enn kvinner på det sosiale området. Færre studenter røyker, mens flere bruker snus. Studentene drikker mye alkohol. Generelt registreres ikke økning i alkoholkonsumet hos studentene mot tidligere sammenlignbare studier. Undersøkelsen viser at psykososiale forhold har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Ensomhetfølelse, manglende tilhørighet og lav livskvalitet påvirker studieprogresjon og opplevelsen av mestring. Oppsummering Tilfredsheten med studiebyene totalt sett er høy, og få er misfornøyde. Den er høyest i Trondheim og Bergen. Studentmiljøet oppfattes stort sett som godt, men det er betydelige forskjeller mellom de enkelte samskipnadsområdene. Det oppfattes som best i SiT, fulgt av SiB, SOPP og SiTel. Deretter følger SiO og SiF, mens tilfredsheten er lavest i SiS. Studentmiljøet er en helt sentral faktor for studentenes vurdering av studiebyen totalt sett. 3/4 av studentene deltok helt eller delvis på fadderordning da de startet studiene. Deltakelse i fadder ordningen er en sentral faktor for det sosiale læringsmiljøet, tilhørighet og tilfredsheten med studentmiljøet. Andelen som deltok fullt ut i fadderordningen er høyest på NTNU og UiB, og nesten like høy i gruppene av høgskoler i de to byene. SHoT

32 En klar majoritet av studentene opplevde mottaket på studieprogrammet som godt. Tilbake - meld ingene er mest positive blant studenter tilknyttet SiT, SOPP og SiB, og klart minst positive blant studentene tilknyttet SiS. De andre samskipnadsområdene ligger i en mellomposisjon. Det er en klar positiv sammenheng mellom full deltakelse i fadderprogram og opplevelsen av å bli godt mottatt på studieprogrammet. 2/3 av studentene sier at de føler stor tilhørighet på nåværende studieprogram, mens 14% i liten grad gjør det. SiO og SiS ligger lavest, mens SiT ligger høyest. Studentene opplever i meget stor grad studiet de går på som meningsfullt. Det gjelder på tvers av samskipnadene. Arbeidspress og konsentrasjonsvansker oppleves ofte som et problem hos nesten hver 5. student, mens mange opplever dette av og til. Om lag en av ti sier at uklare forventninger til dem som studenter ofte påvirker studiet negativt, mens fire av ti erfarer dette av og til. Kvinner rapporterer i større grad enn menn at arbeidspress ofte påvirker studiet negativt. Også på andre områder er tendensen at kvinner i større grad enn menn opplever negativ påvirkning. Mobbing forekommer i meget liten grad både i forhold til ansatte og medstudenter. Om lag 1 av 100 studenter har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på nåværende lære sted. Dette dreier seg i hovedsak om ubehagelig seksuell verbal oppmerksomhet og/eller tilsvarende fysisk. Svært få har blitt utsatt for seksuell trakassering eller direkte overgrep. 82% av studentene som har tilbakelagt minst ett semester ved universitet eller høgskole har fulgt normert progresjon i studiet. Det er relativt lite variasjon mellom samskipnadsområder og studieinstitusjoner/-grupper. Det er en positiv sammenheng mellom gjennomføringsevne på studiet og hhv. tilhørighetsfølelse på studieprogrammet og i hvilken grad en opplever det nåværende studiet som meningsfullt. Det er en opphopning av manglende gjennomføringsevne blant noen studenter. De som tidligere ikke har gjennomført studiet på normert tid følger også i mindre grad normert progresjon i inneværende semester. Andelen med lav egenrapportert studiemestring blant studentene er 13%. Hver 5. student har høy mestring. Lav egenrapportert studiemestring er klart mer utbredt blant kvinner enn menn, og er synkende med studieansiennitet. Andelen som faktisk følger normert studieprogresjon varierer lite med kjønn. At kvinner i større grad rapporterer lav studiemestring synes derfor ikke å ha noen konsekvenser for gjennomføringsevnen. 8 SHoT 2010

33 Det er likevel en klar sammenheng mellom egenrapportert lav studiemestring og manglende gjennomføringsevne blant begge kjønn. Gjennomføringsevnen blant kvinner er imidlertid litt høyere enn blant menn for de som rapporterer lav eller middels mestringsnivå. 19% av studentene tilhører en idealgruppe med høy mestringsfølelse og stor gjennomføringsevne. Få studenter (3%) tilhører den motsatte kategorien, med både lav studiemestringsfølelse og manglende gjennomføringsevne. De fleste befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Nesten halvparten av studentene mener at de bruker for lite tid på studiet. Forskjellene mellom kjønn og studieinstitusjoner er relativt små, men det er sammenheng mellom lang studieansiennitet og en oppfatning om at det brukes for mye tid på studiet. Både de som mener de bruker for lite tid og de som synes de bruker for mye er overrepresentert blant de som rapporterer lav studiemestring. Dårlig livskvalitet er den mest sentrale forklaringsvariabelen for lav studiemestring. Eksamensangst og redsel for muntlige framlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger er også viktige faktorer for lav studiemestring. Psykiske symptomplager øker også sannsynligheten for å ha lav egenrapportert studiemestring vesentlig. Også psykososiale faktorer knyttet til studiene og studielivet bidrar til lav en følelse av studiemestring. Det er en klar sammenheng mellom egenrapportert studiemestring og andelen som har strøket flere ganger. Blant de med lav eller middels studiemestring er sammenhengen med stryk klart sterkere blant menn enn kvinner. Kvinner oppgir i større grad enn menn lav studiemestring. På samme tid så stryker de sjeldnere enn menn til eksamen. Hver 10. student har mye eksamensangst. Andelen som har mye eksamensangst er dobbelt så høy blant kvinner som menn. Omfanget av eksamensangst blant kvinner synker med økt studieansiennitet. Det en klar sammenheng mellom mye eksamensangst og mange stryk. 15% av studentene kjenner mye redsel for muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger. Dette har en klar negativ effekt på studentenes opplevde studiemestring. Om lag 4 av 10 studenter har litt redsel for muntlige fremlegg. Andelen som har mye redsel for muntlige fremlegg er dobbelt så høy blant kvinner som menn, og den synker først etter lang studieansiennitet. Den har fortsatt et betydelig omfang (12%) blant de som har studert i mer enn 4 år. Andelen som verken har problemer med eksamensangst eller redsel for muntlige fremlegg er 39% blant kvinner og 58% blant menn. Andelen blant menn som enten har mye redsel for muntlige fremlegg og/eller har mye eksamensangst er 15%. Tilsvarende for kvinner er 28%. Kjønnsforskjellene er store. SHoT

34 Om lag 2/3 har etablert nære vennskap på studiestedet. Studiestedet er en sentral og viktig sosialiseringsarena hvor hovedvekten av studenter etablerer nære og fortrolige vennerelasjoner. Fadderordningen synes å være helt sentral mht. etablering av nære vennskapsbånd på studiestedet. Hver 20. student rapporterer sosialt ensomhet, mens 12% er emosjonelt ensomme. En betydelig gruppe blant studentene (15%) er sosialt og/eller emosjonelt ensomme. Omfanget av sosial ensomhet er større blant menn enn kvinner. Dette samsvarer med kjønnsforskjellene knyttet til antall fortrolige venner generelt. Kjønnsforskjellen er enda tydeligere når det gjelder emosjonell ensomhetsfølelse, der 17% av menn er emosjonelt ensomme mot 7% av kvinnene. Det er en sammenheng mellom andelen sosialt ensomme og deltakelse i fadderordningen, mens emosjonell ensomhet synes å være mer løsrevet fra dette. Økonomisk forutsigbarhet og trygghet er en viktig rammebetingelse for studentene. Totalt er om lag 3 av 10 studenter i en økonomisk sårbar situasjon. Lønnsinntekt i seg selv er ikke mest sentralt, men hvordan den økonomiske situasjonen er ift økonomiske forpliktelser, å klare løpende utgifter og eventuelle uforutsette regninger. Den økonomiske situasjonen blant studentene synes ikke å være forverret sammenlignet med tidligere undersøkelser. 7 av 10 studenter sier at de er ved god eller svært god fysisk helse. Om lag hver 20. student oppfatter den fysiske helsen som dårlig. 4% av studentene mottar hjelp eller tilrettelegging på studiet. Lærestedene synes i stor grad å møte og ivareta behovene for tilrettelegging blant studentene. 22% av studentene er misfornøyde med utseende/kropp. Dobbelt så mange normalvektige kvinner er misfornøyde med utseende/kropp som normalvektige menn. Overvektige kvinner er i lang større grad misfornøyd med dette enn overvektige menn. De alle fleste studentene opplever egen livskvalitet som god, selv om mange kunne ønske seg forbedringer på enkeltområder. 13% av studentene rapporterer dårlig livskvalitet. Forekomsten av dårlig egenrapportert livskvalitet er avvikende høy blant de eldste og ferskeste studentene. Blant single studenter er det nesten dobbelt så mange som rapporterer lav livskvalitet sammenlignet med andre. Det er en klar sammenheng mellom lav egenrapportert livskvalitet og gjennomføringsevne. De med dårlig livskvalitet følger i mindre grad enn andre normert progresjon, og andelen som har strøket flere ganger synker med økende livskvalitet. 14% av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Referanser til andre under søkelser blant studenter de siste 10 årene tyder ikke på noen vesentlige endringer i symptomomfanget. Forekomsten av symptomplager blant studenter er klart høyere blant kvinner enn menn. Dette er i samsvar med befolkningsundersøkelser. 10 SHoT 2010

35 Studentene er spurt om følelsesmessige problemer har påvirket gjennomføringen av studiet. 22% sier at det av og til eller ofte har skjedd. For begge kjønn er det en sterk sammenheng med omfanget av psykiske symptomplager. 72% av menn med alvorlige symptomplager og 69% av kvinner med tilsvarende plager sier at følelsesmessige problem ofte har påvirket gjennomføringen av studiet. Det er bare om lag 1/3 av de med alvorlige psykiske symptomplager som har søkt hjelp det siste året. I tillegg har en tilsvarende andel i denne gruppen vurdert det. Et estimat tilsier et potensielt udekt behandlingsbehov for psykiske plager blant 9% av studentene. Dårlig livskvalitet er den mest sentrale forklaringsvariabelen for psykiske symptomplager, slik det også var for lav studiemestring. Sosial ensomhet, som gjelder for 5% av studentene, og misnøye med eget selvbilde (selvfølelsesproblematikk) er de nest viktigste enkeltfaktorene mht. psykiske symptomplager. Andre sentrale forhold for psykiske symptomplager er knyttet til seksuell legning, overgrep, mobbing, lav studiemestring, familiens holdning til eget livsvalg og eksamensangst. Andelen som røyker blant studentene fortsetter å synke, mens andelen faste snusere øker. Andelen som drikker alkohol flere ganger per uke er 16% blant studentene. Denne andelen er lavere utenfor universitetsbyene, noe som trolig både har sammenheng med serveringstilbud og spesielle forhold knyttet til studentmiljøene. Andelen som drikker alkohol flere ganger per uke er høyere i SiO, SiB og SiT enn i de andre samskipnadsområdene. Studentene i Stavanger drikker klart mindre omfang alkohol enn studentene i de andre universitetsbyene. Menn drikker oftere enn kvinner, og dette gjelder systematisk på tvers av samskipnadene. Vi ser en indikasjon på at studenter tilegner seg et nytt drikkemønster over studieperioden, men de eldste studentene drikker mindre. Enslige studenter drikker i klart større grad enn andre flere ganger ukentlig. 17% av studentene har et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer. 43% har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Undersøkelsen bekrefter tidligere funn om at risikoatferd knyttet til alkohol er mer utbredt i Trondheim enn i Oslo. Det synes å være små endringer i risikoatferd knyttet til alkohol siden målingene på UiO i 2005 og i Trondheim i SHoT

36 Det er en sammenheng mellom alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol og dårlig livskvalitet blant studentene. Det er også slik at andelen med dårlig livskvalitet er relativt høy blant de uten risikoatferd knyttet til alkohol. Dette har sammenheng med at livskvalitet i stor grad er knyttet til sosiale forhold og ensomhet. Blant de med lav livskvalitet rapporterer hele 25% sosial ensomhet og 33% emosjonell ensomhet. Blant kvinner er det en sammenheng mellom alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol og psykiske symptomplager. Denne sammenhengen finner vi ikke blant menn. Det er en sammenheng mellom alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol og lav studiemestring og gjennomføringsevne. En stor del av studentene gir uttrykk for et ønske om begrensninger når det gjelder alkohol i til knytning til de sosiale arenaer studentene befinner seg. Bildet er likevel sammensatt, da det samtidig tyder på en stor toleranse for et høyt alkoholkonsum. 12 SHoT 2010

37 1. Forhold på studiestedet Dette kapitlet beskriver studentenes tilfredshet med studiebyen, samt andre forhold på studiestedet. Tilfredshet med studiebyen Studentene er spurt om hvor fornøyde de er med byen de studerer i totalt sett, og om deres tilfredshet med ulike forhold i studiebyen.tabellen nedenfor viser tilfredsheten med studentbyen totalt sett. Om lag ½ er ganske fornøyde og ¼ er meget fornøyde med byen de studerer i. Det er få som er direkte misfornøyde. Tilfredshet med studiebyen totalt sett (kolonneprosent og gjennomsnitt 1 ), totalt og per samskipnad Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Verken/eller Ganske fornøyd Meget fornøyd Gj.snitt Tilfredsheten med studiebyen er noe høyere i universitetsbyene enn andre steder. Av tabellen fremgår at den er høyest i Trondheim og Bergen, mens tilfredsheten er lavest i Stavanger. Merk at SiS har to studiebyer: Stavanger og Sandnes, (Diakonhjemmet høgskole ligger i sistnevnte.) Selv om det er noen underliggende forskjeller (særlig knyttet til vurderingen av uteliv og boligtilbudet), påvirker ikke dette totaltallene for SiS. Nedbrytinger på slike undergrupper er dokumentert i en egen grafikkrapport. En signifikanstest 2 viser at samskipnadsområdene kan inndeles i 4 etter tilfredshetsnivå: SiT høyest, SiB nest høyest, Oslo og Lillehammer/Gjøvik på neste nivå, og Stavanger, Telemark og Finnmark lavest. Dette kan henge sammen med flere forhold. Studiebyene har i ulik grad profilert seg som eller har et renommé som studentby. Studentlivet vil prege byene på forskjellige vis og studiebytradisjonene er ulike. Disse forholdene kan virke sammen og skape de forskjellene som gjenspeiles i studentenes tilbakemeldinger. Som vist i neste tabell er det en liten tendens til at kvinner er mer fornøyde med studiebyen enn menn. De eldste studentene er mindre fornøyde enn yngre, men dette varierer noe mellom samskipnader og forskjellene er generelt ikke store. 1 Gjennomsnittlig tilfredshet på skala Den opprinnelige skalaen går fra 1: Meget misfornøyd til 5: Meget fornøyd. I omskaleringen er 1 gitt verdien 0, 2 verdien 25, 3 verdien 50, 4 verdien 75 og 5 verdien Alle signifikanstester er gjennomført med ANOVA, Tukey og Tukey s-b. Signifikansnivå (alpha)=,05. SHoT

38 Tilfredshet med studiebyen totalt sett (gjennomsnitt), totalt og i undergrupper per samskipnadsområde Kjønn Alder (år) Studieansiennitet (semestre) M K Total SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Neste tabell viser at innflyttere er mer fornøyde med studiebyen totalt sett, og at studenter med omsorg for barn er noe mindre fornøyde enn studenter uten slikt omsorgsansvar. Hvis man er innflytter kan man tenke seg at studiebyen i større grad er et resultat av et bevisst valg. Innflyttede studenter har gjerne ikke et sosialt nettverk i studiebyen og må derfor være mer sosialt aktive for å skaffe seg en kontaktflate av venner og kjente. De vil også kanskje ta studiebyens tilbud i bruk i større grad, ut fra samme motivasjon. Det er ingen systematisk sammenheng mellom sivilstatus og oppfatning av studiebyen. Tilfredshet med studiebyen totalt sett (gjennomsnitt), totalt og i undergrupper per samskipnadsområde Innflytter Sivilstatus Daglig (eller delt) omsorg for barn Ja Nei Gift/ Samboer Kjæreste, Singel Ja Nei partner bor alene Total SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Som vist nedenfor så avviker universitetsbyene positivt fra andre når det gjelder vurderingen av kollektiv-, kultur- og utelivstilbud, mens de avviker negativt mht. boligtilbudet. Det er naturlig at byene har et bredere tilbud mht. kultur, underholdning og uteliv, som appellerer til flere studenter. Samtidig vil det i byene være knapphet på utleieboliger og flere som konkurrerer om tilgjengelige hybler og leiligheter. Boligsituasjonen må antas å være mindre presset for studentene utenfor de store byene. Blant studentene totalt sett er tilfredsheten høyest med kulturtilbudet og lavest med boligtilbudet. Utenfor universitetsbyene er det kollektivtilbudet studentene er minst fornøyde med. 14 SHoT 2010