Prop. 1 S. Statsbudsjettet. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013"

Transkript

1 Prop. S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 203 Statsbudsjettet

2

3 Innhold Hovedtrekk i budsjettpolitikken Den økonomiske politikken... Budsjettpolitikken... Hovedelementene i budsjettpolitikken... Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken... Veksten i statsbudsjettets utgifter. Lånetransaksjoner og finansieringsbehov... Skatter og avgifter... Kommuneøkonomien... Forslag til vedtak... Sammendrag av statsbudsjettet Hovedprioriteringer i statsbudsjettet... 8 Innledning... 8 Kommuneøkonomi... 9 Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap... 2 Samferdsel Forskning og høyere utdanning Et arbeidsliv for alle Klima og miljø Bistand Oppfølging av Kulturløftet En mer effektiv stat Oversikt over utgifter under de ulike departementene Innledning Utenriksdepartementet Kunnskapsdepartementet Kulturdepartementet... 3 Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeidsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet. 36 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet 39 Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet. 4 Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Ymse utgifter og inntekter Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter Innledning Oversikt over statsbudsjettets utgifter Oversikt over statsbudsjettets samlede utgifter Driftsutgifter (postene -29) Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Overføringer til andre (postene 50-89) Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99) Oversikt over statsbudsjettets inntekter Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter Statsbudsjettets driftsinntekter (postene -29) Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Overføringer fra andre (postene 50-89) Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99) Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Statens pensjonsfond Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov Folketrygdens utgifter og inntekter Folketrygdens utgifter Folketrygdens finansieringsbehov. 72

4 6 Bestillingsfullmakt, tilsagnsfullmakt og garantifullmakt Bestillings- og tilsagnsfullmakter Statlige garantier Gjennomføringen av inneværende års budsjett Anslag på regnskap Statsbudsjettets utgifter Statsbudsjettets inntekter Folketrygdens utgifter, inntekter og finansieringsbehov Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Statsregnskapet medregnet folketrygden for første halvår Statsbudsjettets utgifter og inntekter Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden Innledning Utgiftsveksten i perioden fordelt på formål Økonomistyring i staten Regelverket for økonomistyring i staten Direktoratet for økonomistyring Etatsstyring Statens konsernsystemer Videreutvikling av regelverket Grunnlag for gode beslutninger Flerårige budsjettkonsekvenser Bakgrunn Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser Nærmere om ulike bevilgningstyper Budsjettkonsekvenser Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene Forslag til vedtak om statsbudsjettet for budsjettåret Det kongelige hus... 4 Regjering... 4 Stortinget og underliggende institusjoner... 4 Høyesterett... 6 Utenriksdepartementet... 6 Kunnskapsdepartementet... 8 Kulturdepartementet Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeidsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet... 4 Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Ymse utgifter Statsbankene Statlig petroleumsvirksomhet Statens forretningsdrift Folketrygden Statens pensjonsfond utland... 6 Inntekter under departementene Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Skatter og avgifter Renter og utbytte mv Folketrygden Statens pensjonsfond utland Statslånemidler Vedlegg Statsbudsjettet Vedlegg 2 Bevilgningsregnskapet Vedlegg 3 Virksomheter med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte forvaltningsorganer

5 Tabelloversikt Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner... 0 Tabell.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten... Tabell.3 Artsgruppering av statsbudsjettet 3 Tabell 4. Statsbudsjettets utgifter... 5 Tabell 4.2 Driftsutgifter (postene -29) Tabell 4.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Tabell 4.4 Overføringer til andre (postene 50-89) Tabell 4.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99) Tabell 4.6 Statsbudsjettets inntekter Tabell 4.7 Driftsinntekter (postene -29) Tabell 4.8 Renter, avskrivinger og avsetninger til investeringsformål i 203 for statens forretningsdrift. 58 Tabell 4.9 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Tabell 4.0 Overføringer fra andre (postene 50 89) Tabell 4. Utbytte fra statlig eide selskaper 6 Tabell 4.2 Tilbakebetalinger mv., utenom petroleumsvirksomheten (postene 90-99)... 6 Tabell 4.3 Utgifter til petroleumsvirksomheten Tabell 4.4 Inntekter fra petroleumsvirksomheten Tabell 4.5 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten Tabell 4.6 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter Tabell 4.7 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Tabell 5. Folketrygdens utgifter Tabell 5.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype Tabell 6. Oversikt over bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter 73 Tabell 7. Statsbudsjettets utgifter Tabell 7.2 Statsbudsjettets inntekter Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Tabell 8. Tabell 0. Tabell 0.2 Tabell 0.3 Tabell 0.4 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten... 8 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Statsbudsjettets utgifter Statsbudsjettets inntekter Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Bevilgninger over statsbudsjettet i mrd. kroner fordelt på politikkområder i faste 202-priser (2004, 2008 og 202) og gjennomsnittlig årlig realvekst i prosent Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 203, utgifter Flerårige budsjettkonsekvenser etter utgiftsart , ekskl. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter , ekskl. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter , ekskl. skatter og avgifter, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Vedlegg Tabell. Hovedtallene i statsbudsjettet for perioden Tabell.2 Samlede utgifter etter departement Tabell.3 Driftsutgifter (postene -29) etter departement Tabell.4 Nybygg, anlegg m.v. (postene 30-49) etter departement

6 Tabell.5 Tabell.6 Tabell.7 Tabell.8 Tabell.9 Overføringer til andre (postene 50-89) etter departement Utlån, gjeldsavdrag m.v. (postene 90-99) etter departement Skatter og avgifter i perioden Samlede inntekter i perioden Saldert budsjett 202, utgifter fordelt etter departement og grupper av postnummer Vedlegg 2 Tabell.0 Forslag for 203, utgifter fordelt etter departement og de forskjellige grupper av postnummer Tabell 2. Tabell 2.2 Vedlegg 3 Tabell 3. Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Utgifter og inntekter i bevilgningsregnskapet pr.. halvår Bevilgningsregnskapet for. halvår 20 og Utgifter og inntekter fordelt etter art Inntekter etter inntektskilde Forholdet mellom kontantbeholdning, påløpte kostnader og avsetninger pr Oversikt over nettobudsjetterte virksomheter Figuroversikt Figur 5. Antall mottakere av helserelaterte Figur 8. trygdeytelser og mottakere av disse ytelsene som andel av befolkningen i alderen 8-66 år, justert for dobbelttellinger. Tall ved utgangen av året Figur 8.2 Figur 8.3 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet og BNP-vekst for Fastlands-Norge. Regnskap Anslag på regnskap Årlig realvekst fordelt på politikkområder i perioden Statsbudsjettets utgifter i Oversikt over bokser Boks 4. Statsbudsjettets inndeling Boks 8. Datagrunnlaget for beregningene. 85

7 Prop. S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 203 Statsbudsjettet Tilråding fra Finansdepartementet 28. september 202, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Hovedtrekk i budsjettpolitikken. Den økonomiske politikken Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Regjeringen vil fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy yrkesdeltaking. Veksten i fastlandsøkonomien betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land. Disse inntektene kan imidlertid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken er det derfor avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet i fastlandsøkonomien, og både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil bygge videre på den norske samfunnsmodellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en velfungerende privat sektor. Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

8 8 Prop. S Budsjettpolitikken.2. Hovedelementene i budsjettpolitikken Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter. En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 20 og 202 er igjen bruken lavere enn forventet realavkastning av fondet. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Veksten blant våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten stor. Norsk økonomi preges derimot av markert oppgang. For 202 og 203 sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien nå å bli høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 202 i mai i år. Utenom produksjonen av elektrisitet anslås aktiviteten i fastlandsøkonomien å øke med 3,4 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Medregnet kraftproduksjonen ligger det an til enda sterkere vekst i inneværende år på 3,7 pst. og 2,9 pst. neste år. Økonomien går inn i 203 med mindre ledig kapasitet enn det så ut til for et halvt år siden. Oppgangen understøttes av høy oljepris og lav rente. Sysselsettingen har vokst raskere enn ventet, og arbeidsledigheten er gått mer ned. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, godt over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Samtidig er prisstigningen lav, noe som trekker kjøpekraften opp. Lave renter og bedring i kjøpekraften bidrar til økt etterspørsel fra husholdningene. Både privat forbruk og boligpriser øker. I tillegg understøttes veksten av høy etterspørsel fra petroleumsnæringen. En sterk kronekurs bidrar i noen grad til å dempe presset i økonomien. Men mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen. Et høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Både kortsiktige og langsiktige hensyn taler for at vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken: Vi har tidligere brukt budsjettpolitikken for å motvirke tilbakeslag i norsk økonomi. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse og økende press i økonomien er det i tråd med retningslinjene for budsjettpolitikken å holde igjen i budsjettet, også når bruken av oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen. Mange eksportbedrifter sliter nå med svak etterspørsel, lavere priser, høye lønnskostnader og en sterk krone. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan vi bidra til å lette presset på konkurranseutsatt sektor. En aldrende befolkning gir store langsiktige utfordringer i form av høyere utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Ved å gå forsiktig fram i budsjettpolitikken bygger vi opp sikkerhetsmarginer til å kunne møte vanskeligere tider. Regjeringens vurdering er at budsjettpolitikken ikke må forsterke presset i økonomien ytterligere og gjøre det enda vanskeligere for konkurranseutsatte næringer. Økt press gir også fare for at lønnsveksten og stigningen i bolig- og eiendomspriser skyter fart. Regjeringen foreslår derfor et budsjett som virker om lag nøytralt på etterspørselen etter varer og tjenester i 203. Skatte- og avgiftsnivået holdes uendret.

9 Prop. S Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Regjeringen legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter fra 202 til 203 som følger veksten i trend-bnp for Fastlands-Norge. Forslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 25,3 mrd. kroner, som er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 203 utgjør underskuddet 3,3 pst. Avstanden til 4-prosentbanen er litt mindre enn i 20, men større enn anslått for 202. Målt i faste priser øker bruken av oljeinntekter med 5,3 mrd. kroner fra 202. budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 203 til 373 mrd. kroner. Anslaget er blant annet basert på en gjennomsnittlig oljepris i 203 på 625 kroner per fat. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på 24 mrd. kroner er trukket fra, anslås dermed til 250 mrd. kroner i 203. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 3 mrd. kroner, hvorav 24 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 380 mrd. kroner i 203. Det tilsvarer 2,7 pst. av BNP. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 203 anslås til mrd. kroner. Av dette er 4 28 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 488 mrd. kroner, fra en anslått kapital på mrd. kroner ved utgangen av 202. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens pensjonsfond Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 203 anslås til 23,7 mrd. kroner. Det oljekorrigerte

10 0 Prop. S Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner. Statsbudsjettets stilling Mrd. kroner Anslag på Saldert regnskap Gul bok budsjett A Statsbudsjettets inntekter i alt 237,5 278,0 34,4 A. Inntekter fra petroleumsvirksomhet 376,7 42,8 40,2 A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 860,8 865,2 93,2 B Statsbudsjettets utgifter i alt 006, 002,6 064,9 B. Utgifter til petroleumsvirksomhet 25,0 26,0 28,0 B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 98, 976,6 036,9 Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -20,2 -,3-23,7 + Overført fra Statens pensjonsfond utland 20,2,3 23,7 = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.-B.), overføres til Statens pensjonsfond utland 35,7 386,8 373,2 - Overført til statsbudsjettet 20,2,3 23,7 + Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 4,3 08,8 30,6 = Overskudd i Statens pensjonsfond 345,7 384,2 380, 3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet Overskudd 345,7 384,2 380, Kilde: Finansdepartementet.2.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigeres de faktiske utgiftene for utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer. I beregningene for 203 er det således korrigert for økte offentlige utgifter til veg mv. som følger av oppheving av momsfritak ved bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg. Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departementer (Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene føres derfor også under disse departementenes kapitler. Samtidig inntektsføres en tilsvarende overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i en pris- og en volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5,7 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,3 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 202 til 203 anslås dermed til 2,4 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 202. Det tilsvarer om lag 23 mrd. kroner målt i 203-priser. I forhold til Saldert budsjett 202 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 2,3 pst.

11 Prop. S.2.4 Lånetransaksjoner og finansieringsbehov Statsbudsjettet gjøres opp i balanse med en tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Tilbakeføringen fra utenlandsdelen av fondet til statsbudsjettet anslås til 24 mrd. kroner i 203, som svarer til det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets netto finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet som anslås til 58,2 mrd. kroner. I statsbudsjettets brutto finansieringsbehov inngår også gjeldsavdrag som i 203 anslås til 66,5 mrd. kroner. Statens brutto finansieringsbehov i 203 anslås dermed til 24,7 mrd. kroner. Lånetransaksjoner består i hovedsak av utlån fra og avdrag på lån i Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Innovasjon Norge og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Økningen i utlån mv. fra Saldert budsjett 202 til Gul bok 203 skyldes i stor grad økte utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse med 5,8 mrd. kroner og utlån på 28,5 mrd. kroner under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS. Reduksjonen i tilbakebetalinger fra Saldert budsjett 202 til Gul bok 203 skyldes i hovedsak at Fondet for forskning og nyskaping ble avviklet og gjort om til ordinær utgiftsbevilging i 202. Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 203. Tabell.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten Mrd. kroner Saldert Anslag på Gul bok budsjett 202 regnskap Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet Utlån, aksjetegning mv. 95,5 08,2 43, - Tilbakebetalinger 53,4 55,4 84,9 - Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov -57,9-47, 58,2 + Gjeldsavdrag ,5 = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov -57,9-47, 24,7 Kilde: Finansdepartementet.2.5 Skatter og avgifter Skatte- og avgiftsanslagene for 203 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 202, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 203. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 856 mrd. kroner i 203, som er en økning på 48 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 202. Skatter på inntekt og formue er anslått til 252 mrd. kroner i 203, som er en økning på 4 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 202. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 203 er samlet anslått til 265 mrd. kroner. Det er en økning på 4 mrd. kroner, eller 5,4 pst., fra anslag på regnskap 202. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 236 mrd. kroner i 203. Det tilsvarer en økning på 7 mrd. kroner, eller 7,7 pst., fra anslag på regnskap 202. Deler av økningen i statens inntekter fra merverdiavgiften er knyttet til avviklingen av fritak for omsetning av tjenester til offentlige veg- og baneanlegg. Statens inntekter fra merverdiavgiften anslås å øke med 6 mrd. kroner i 203 som følge av avviklingen av vegfritaket. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 02 mrd. kroner i 203 som er en økning på 4 mrd. kroner, eller 3,6 pst., fra anslag på regnskap 202. Skatte- og avgiftsopplegget for 203 er nærmere omtalt i Prop. LS ( ) Skatter, avgifter og toll 203.

12 2 Prop. S Kommuneøkonomien Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunesektorens aktiviteter finansieres i hovedsak med skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Sektoren mottar også øremerkede tilskudd over statsbudsjettet, og har i tillegg inntekter fra blant annet gebyrer og statlige tilskudd under momskompensasjonsordningen. Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens budsjettforslag for 203 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, eller,8 pst. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 202 i Revidert nasjonalbudsjett 202. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak innenfor barnehage, barnevern, transport, skole, helse og omsorg..3 Forslag til vedtak De forslag til vedtak som legges fram i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgninger blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap Tilfeldige utgifter og kap Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 3.9. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 549 og 5603 omtales i avsnitt 4.3. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til fondet, og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 4.4. Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 4.5. Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt Sammendrag av statsbudsjettet Tabell.3 gir et sammendrag av Saldert budsjett 202, anslag på regnskap 202 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 203. Tabellen viser statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er inndelt i kategorier etter bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i fem kategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de største. Utgiftene er inndelt i seks kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter. Bevilgningstallene i tabell.3 er gruppert etter utgiftsart. Bevilgningene til de enkelte formålene kan derfor være fordelt på driftsutgifter, investeringer eller overføringer. For eksempel er ikke utgifter til administrasjon av bistand inkludert i posten bistand under utgiftsarten overføringer til private, men under driftsutgifter. På samme måte er utgifter til formål som veg eller jernbane fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt på forskjellige utgiftsarter, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til samme formål under andre utgiftsarter. Motsatt er det slik at tilskudd til statlige virksomheter på 50- og 70-poster budsjetteres som overføringer, selv om de benyttes til å finansiere statlige drifts- og investeringsutgifter. Tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For eksempel vil utgiftene til kap Tilfeldige utgifter reduseres i anslag på regnskap 202 blant annet som følge av tilleggsbevilgninger til reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra. mai 202. Bevilgningene på andre områder er økt, og bevilgningen på kap reduseres tilsvarende. Tallene i tabell.3 er nærmere forklart i kapittel 4. I tillegg er anslagene for renteutgifter og dagpenger oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 202. Renteutgiftene anslås nå å bli 0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 202, mens dagpengene anslås å gå ned med 0,2 mrd. kroner. Utover dette er det i anslag på regnskap 202 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som fremmes i andre halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av bevilgningen til tilfeldige utgifter.

13 Prop. S 3 Tabell.3 Artsgruppering av statsbudsjettet Mill. kroner Inntekter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Skatt på formue og inntekt Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift Merverdiavgift Tobakksavgift Avgift på bil, bensin mv Avgift på alkohol Elektrisitetsavgift Avgift på mineralolje og mineralske produkter Tollinntekter Dokumentavgift Andre avgifter Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Inntekter av statens forretningsdrift Renter av statens kapital Avskrivninger Tilbakeføring av midler fra GIEK 9 2 Salg av eiendom og utstyr mv. Avsetning til investeringsformål Sum statens forretningsdrift Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Renter og aksjeutbytte Renter fra statsbankene Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer Andre renteinntekter Aksjeutbytte, ekskl. utbytte fra Statoil ASA Sum renter og aksjeutbytte Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Andre inntekter Spilleoverskudd Norsk Tipping AS Rettsgebyr Inntekter under folketrygden

14 4 Prop. S Tabell.3 Artsgruppering fortsetter av statsbudsjettet Inntekter Mill. kroner Brønnøysundregistrene Statens innkrevingssentral Øvrige direktorater mv Tilfeldige inntekter Andre inntekter under departementene Sum andre inntekter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Petroleumsinntekter SDØE, driftsresultat SDØE, andre inntekter SDØE, overføringer fra Statens petroleumsforsikringsfond Skatt og avgift på utvinning av petroleum Aksjeutbytte fra Statoil ASA Sum petroleumsinntekter Statsbudsjettets inntekter (utenom overføring fra Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner) Mill. kroner Utgifter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Driftsutgifter (postene 0-29) Forsvaret Statens pensjonskasse mv Departementene og Statsministerens kontor Barne- og ungdomstiltak Rettsvesen Kriminalomsorg Utlendingsdirektoratet Politi og påtalemyndighet Arbeids- og velferdsetaten Statens vegvesen Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon Øvrige direktorater m.m Statens forretningsdrift

15 Prop. S 5 Tabell.3 fortsetter Mill. kroner Utgifter Tilfeldige utgifter, inkludert statlig lønnsoppgjør mv Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Investeringer (postene 30-49) Statens petroleumsvirksomhet Forsvaret Riksveganlegg Jernbaneverket Statsbygg Bygg utenfor husleieordningen Øvrige direktorater mv Andre investeringsbevilgninger Sum investeringer Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59) Saldert budsjett 202 Anslag på regnskap 202 Gul bok 203 Høyere utdanning Forskning Avsetning til utdanningsstøtte Fond innen kultur, media, billedkunst Overføring til Energifondet Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond Andre overføringer Sum overføring til andre statsregnskap Overføringer til kommunesektoren (postene 60-69) Saldert budsjett 202 Anslag på regnskap 202 Gul bok 203 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Bosetting av flyktninger, tiltak for innvandrere mv Ressurskrevende tjenester Tilskudd til nye omsorgsboliger, sykehjemsplasser og omsorgstjenester Tilskudd til regional utvikling Kompensasjon for merverdiavgift Andre tilskudd Sum overføring til kommunesektoren

16 6 Prop. S Tabell.3 fortsetter Utgifter Mill. kroner Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Overføringer til private (postene 70-89) Folketrygden, sykepenger Folketrygden, alderspensjoner Folketrygdens øvrige sosiale formål Folketrygden, helsetjenester Folketrygden, arbeidsliv Folketrygden, foreldrepenger Andre pensjoner Regionale helseforetak Barnetrygd Kontantstøtte Jordbruksavtalen Utviklingshjelp Kulturformål Sysselsettingstiltak Utdanningsstøtte Forskning Bolig, bomiljø og bygg Private skoler, folkehøgskoler og høgskoler Kjøp av transporttjenester EØS-finansieringsordningene Renter, innenlandsk statsgjeld Andre overføringer Sum overføring til private Statsbudsjettets utgifter (utenom overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner)

17 Prop. S 7 Tabell.3 fortsetter Lånetransaksjoner Mill. kroner Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Tilbakebetalinger Statsbankene Salg av aksjer Andre tilbakebetalinger Sum tilbakebetalinger Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Utlån og avdrag Avdrag innenlandsk statsgjeld Lån mv. til statsbankene Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, utlån Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging Andre lånetransaksjoner Sum utlån og avdrag Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Kilde: Finansdepartementet

18 8 Prop. S Hovedprioriteringer i statsbudsjettet 2. Innledning Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 203 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak føres videre. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft de senere årene. Fra 2005 til 202 har inntektene i sektoren økt reelt med 6 mrd. kroner, eller 2,7 pst. per år. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, eller,8 pst. Dette er høyere enn intervallet som ble varslet i Kommuneproposisjonen 203. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling, og ventetidene skal reduseres. Arbeidet med å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i behandlingen av pasienter på vel 2 pst. neste år. Innen utgangen av 205 skal heldøgns omsorgsplasser bygges eller fornyes. For 203 foreslås det tilsagn til 750 nye heldøgns plasser. Regjeringen følger opp satsingen på dagtilbud til personer med demens. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 4 uker fra. juli 203. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår å styrke barnehagesektoren med 764 mill. kroner i 203. Dette inkluderer nominelt uendret maksimalpris, økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager og kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Grunnopplæringen foreslås styrket med til sammen 483 mill. kroner. Regjeringen foreslår en forsøksordning for å få flere lærere på ungdomstrinnet, samt å innføre valgfag på 9. trinn. Landets samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre. 22. juli-kommisjonens rapport er viktig i Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av denne. Budsjettforslaget for 203 inneholder tiltak som kan knyttes til anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de anbefalingene som gjelder politiet. Det foreslås bevilgninger til å oppgradere og vedlikeholde politihelikopteret og til planlegging av et beredskapssenter for politiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og beredskapsdepartementet foreslås styrket. Regjeringen vil legge til rette for at nye redningshelikoptre skal kunne leveres som planlagt i perioden , med kontraktsinngåelse i 203. Vedlikehold av dagens redningshelikoptre styrkes og det foreslås bygging av ny helikopterhangar på Svalbard. Regjeringen vil også videreføre igangsatte tiltak og foreslår betydelige bevilgninger til arbeid med beredskap, særlig under Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Nasjonal transportplan (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 00 mrd. kroner høyere enn i den forrige planen. Bevilgningene til veg-, jernbane- og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kroner i 203. Dermed overoppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden både for veg og jernbane. Samlet bevilges,5 mrd. kroner mer i perioden enn planlagt. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Den nasjonale virkemiddelbruken forsterkes som varslet i klimamel

19 Prop. S 9 dingen. Blant tiltakene som foreslås er et nytt fond for klima og energi, CO 2 -håndtering, økt CO 2 avgift for petroleumsnæringen, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, tiltak mot avskoging i utviklingsland og sikring av naturmangfoldet. Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 204. Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn i boligmarkedet. I den nylig framlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme fra 5 til 20 mrd. kroner i 202. Dette høye nivået videreføres i 203. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 203 er: kommuneøkonomi helse og omsorg barn og unge samfunnssikkerhet og beredskap samferdsel forskning og høyere utdanning et arbeidsliv for alle klima og miljø bistand kulturløftet en mer effektiv stat 2.2 Kommuneøkonomi Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 202 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden var på 2,8 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten personer. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Rundt 9 pst. av de sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor. For at innbyggerne skal kunne tilbys tjenester av høy kvalitet, er det viktig at kommunesektoren forvalter ressursene på best mulig måte. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. I Kommuneproposisjonen 203 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 202 til 203 på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, tilsvarende en realvekst på,8 pst. Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed en realvekst i samlede inntekter som er høyere enn varslet i Kommuneproposisjonen 203. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 202 i Revidert nasjonalbudsjett 202. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for en fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak. Følgende kan tjene som eksempler. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med til sammen 435 mill. kroner for å dekke kommunenes merutgifter til nominell videreføring av maksimalpris i barnehage og til opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Øremerkede midler til det kommunale barnevernet foreslås økt med 205 mill. kroner i 203, i hovedsak til opprettelse av nye stillinger. Innen skolesektoren foreslår Regjeringen 57 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet. Videre foreslås kommunenes rammetilskudd økt med 72 mill. kroner til kulturskole i skolefritidsordningen og 66 mill. kroner til valgfag for elever på 9. trinn. Regjeringen foreslår at det innenfor rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på hhv. og 2 mrd. kroner i 203. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 262 mill. kroner. Innenfor helse- og omsorgssektoren foreslår Regjeringen blant annet ytterligere 270 mill. kroner til videre oppbygging av et øyeblikkelig hjelptilbud i kommunal regi, å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 00

20 20 Prop. S mill. kroner og å gi investeringstilskudd til ytterligere 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 2.3 Helse og omsorg Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres, og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år. Samlet foreslås det 950 mill. kroner mer til drift sammenlignet med Saldert budsjett 202, herunder 00 mill. kroner til særskilt innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Det foreslås i tillegg 40 mill. kroner i investeringslån til nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes. Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 205. For 203 foreslås det 88 mill. kroner til 750 nye heldøgns plasser, samtidig som det foreslås å øke maksimal anleggskostnad. Samlet øker tilsagnsrammen med 75 mill. kroner. Det foreslås å øke tilskuddet til kommunene for etablering av dagtilbud til personer med demens med 00 mill. kroner. Samhandlingsreformen ble satt i verk. januar 202 med et nytt lovverk og økonomiske virkemidler. Den nye fastlegeforskriften skal tre i kraft. januar 203. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Bevilgningene til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner. Til sammen foreslås det dermed å bevilge 40 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår å bevilge 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en gruppe blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag. Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 (20 202) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å bevilge 45 mill. kroner mer til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende. Regjeringen foreslår også en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til tilbud om tannhelsekontroll hvert annet år for eldre over 75 år. Tiltaket skal tre i kraft fra. juli Barn og unge Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Regjeringen prioriterer det kommunale barnevernet og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det foreslås å øremerke ytterligere 205 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med særskilte behov og vil medvirke til å gi utsatte barn og unge riktig hjelp til riktig tid. For å redusere saksbehandlingstiden foreslås det å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 20 mill. kroner. Flere behandlede saker i fylkesnemndene medfører økte utgifter til fri rettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 20 mill. kroner. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 4 uker fra. juli 203. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår en samlet styrking av barnehagesektoren på 764 mill. kroner i 203. Regjeringen har som mål at maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass skal være kroner, og vil videreføre maksimalprisen nominelt til dette målet er nådd. Nominell videreføring av maksimalprisen fra høsten 203 fører til økte utgifter på 273 mill. kroner. I tillegg kommer 63 mill. kroner til helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 202. De ikke-kommunale barnehagene skal ha gode driftsvilkår. Fra 200 til 202 har Regjeringen økt minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 85 pst. til 92 pst. av det kommunale barnehager mottar. Andelen foreslås nå økt ytterligere til 94 pst. Inkludert helårseffekten av opptrappingen av minimumstilskuddet i 202, tilsvarer dette en bevilgningsøkning på 99 mill. kroner. For å dekke helårsvirkningen av den økte etterspørselen etter flere barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten fra. august 202, foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 309 mill. kroner i 203. I tillegg foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner for å øke kompetansen til tilsatte i barnehagene. Regjeringen arbeider for en grunnopplæring av høy kvalitet, og foreslår en samlet styrking av grunnopplæringen på 483 mill. kroner. For at flere barn skal få et kulturskoletilbud, foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner til innføring av én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (.-4. trinn) fra høsten 203. For å gi god og tilpasset opplæring, mer praktisk og variert undervisning, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene, foreslår Regjeringen å bevilge 57 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ung

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009)

St.prp. nr. 1 (2008 2009) St.prp. nr. (28 29) FOR BUDSJETTÅRET 29 29 Innhold Hovedtrekk i finanspolitikken. 7. Den økonomiske politikken... 7.2 Budsjettpolitikken... 8.2. Hovedelementene i budsjettpolitikken... 8.2.2 Bruken av

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Statsbudsjettet Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008)

St.prp. nr. 1 (2007 2008) St.prp. nr. 1 (27 28) FOR BUDSJETTÅRET 28 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 3.9 Barne- og likestillings 1.1 Den økonomiske politikken... 7 departementet... 44 1.2 Budsjettpolitikken... 8 3.1

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 8 1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken...

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Statsbudsjettet medregnet folketrygden Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken.. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketr ygden (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketr ygden (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 St.prp. nr. 1 (24 25) FOR BUDSJETTERMINEN 25 Statsbudsjettet medregnet folketr ygden Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1 Hovedelementene

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Prop. 15 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 15 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 15 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Kommunal- og regionaldepartementet Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris

Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret,. januar 1 Anslag på oljeprisen er svært usikre 8 Prisen på råolje og anslag for prisutviklingen på ulike

Detaljer

1 Driftsutgifter, nedsettes med

1 Driftsutgifter, nedsettes med Vedtak 412 I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Utgifter: 21 Statsrådet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 1 500 fra kr 167 933 til kr 169 433 24 Regjeringsadvokaten: 1 Driftsutgifter,

Detaljer

Prop. 31 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 31 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 31 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kommunal- og regionaldepartementet Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Regjeringens budsjettforslag for 2005: Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Finansminister Per-Kristian Foss Lyse utsikter for norsk økonomi 6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet 6 Veksten

Detaljer

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss Budsjettet for 26 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Til dekket bord Veksten er høy Optimismen er stor, både i husholdningene og i bedriftene Renten er lav Antallet nyetableringer øker kraftig Også arbeidsmarkedet

Detaljer

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Kap. Post Formål 732 Regionale helseforetak 72

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Ny saldering av statsbudsjettet 2013

Ny saldering av statsbudsjettet 2013 Ny saldering av statsbudsjettet 2013 Prop. 29 S (2013-2014), Innst. 100 S (2013-2014) Tilhører sak Ny saldering av statsbudsjettet 2013 Vedtak 339 I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endringer:

Detaljer

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 1 S Tillegg 3. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 1 S Tillegg 3. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) () Finansdepartementet Prop. 1 S Tillegg 3 (2009-2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Tilråding

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken...

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Prop. 1 S Tillegg 1. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013

Prop. 1 S Tillegg 1. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Prop. 1 S Tillegg 1 (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Endring av Prop. 1 S (2012 2013) om statsbudsjettet 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet,

Detaljer

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.)

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Finansdepartementet Prop. 1 S Tillegg 3 (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010 (Saldering mv.) Tilråding

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Vedtak 430. I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Vedtak 430. I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer: Vedtak 430 I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 21 Statsrådet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 2 100 000 fra kr 161 449 000 til kr 163 549 000 41 Stortinget:

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2007

Revidert nasjonalbudsjett 2007 Revidert nasjonalbudsjett 27 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 27 Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur Nasjonalbudsjettet 27: Sterk vekst i BNP for Fastlands-Norge i tre år på rad 6 BNP

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

St.prp. nr. 18 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde

St.prp. nr. 18 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde St.prp. nr. 18 (2004 2005) Om endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 12. november 2004, godkjent

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2003

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2003 St.prp. nr. 1 (2002-2003) FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Statsbudsjettet medregnet folketrygden Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken... 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 8 1.3

Detaljer

Om endringer i statsbudsjettet 2006 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde

Om endringer i statsbudsjettet 2006 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde Kommunal- og regionaldepartementet St.prp. nr. 26 (2006 2007) Om endringer i statsbudsjettet 2006 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Statsbudsjettet 2015

Statsbudsjettet 2015 Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Møte med FM økonomirådgivere 07.10.2014 Melissa Laanela Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Statsbudsjettet medregnet folketrygden St.prp. nr. 1 (2000-2001) Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2014 Saldert budsjett 2015 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen)

Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen) Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet 2014 (transport- og kommunikasjonskomiteen) Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014), Innst. 13 S (2013-2014) Tilhører sak Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2013 og kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2013 og kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2013 og 2014. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2013 Saldert budsjett 2014 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen Nysaldert budsjett 2012 Saldert budsjett 2013

Detaljer

Bevilgningsreglementet

Bevilgningsreglementet 50 Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet Stortingets vedtak av 19. november 1959, med endringer av 31. mai 1974, 27. mai 1977, 19. desember 1978, 9. juni 1982, 20. desember 1983, 20. mars 1985,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-11/

Nr. Vår ref Dato F-11/ Rundskriv Alle landets kommuner/bydeler og fylkesmenn Nr. Vår ref Dato F-11/2010 201000479 16.03.2010 Skjønnsmidler til drift av barnehager 2010 1. INNLEDNING Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget,

Detaljer

Prop. 47 LS. Lov om opphevelse av lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv. og ny saldering av statsbudsjettet 2010

Prop. 47 LS. Lov om opphevelse av lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv. og ny saldering av statsbudsjettet 2010 Prop. 47 LS (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Lov om opphevelse av lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv. og Innhold 1 Gjennomføring

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med Vedtak 365 I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer: Kap. Post Kroner Utgifter 21 Statsrådet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 2 770 000 fra kr 158 700 000 til kr 161 470 000 24 Regjeringsadvokaten:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i kr. Øremerkede tilskudd Saldert budsjett 2015 RNB 2015 NB2016 Endr

Statlige overføringer til kommunesektoren i kr. Øremerkede tilskudd Saldert budsjett 2015 RNB 2015 NB2016 Endr Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. budsjett 2015 RNB 2015 NB2016 Endr 201516 Realvekst 2015 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Statsbudsjettet Finansminister Sigbjørn Johnsen Oslo Vest Rotary Klubb

Statsbudsjettet Finansminister Sigbjørn Johnsen Oslo Vest Rotary Klubb Statsbudsjettet 2012 Finansminister Sigbjørn Johnsen Oslo Vest Rotary Klubb 26.10.11 1 Et budsjett for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Budsjettet er tilpasset den økonomiske situasjonen

Detaljer

Prop. 29 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Prop. 29 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( ) Prop. 29 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 29 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken...

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Statsbudsjettet Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn

Statsbudsjettet Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn Statsbudsjettet 218 Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn Statssekretær Tore Vamraak (H), Samfunnsøkonomene, 24. oktober 217 Statsbudsjettet 218 God vekst i økonomien

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Vedtak 72. På statsbudsjettet for 2015 bevilges under: Kapnr. Post Formål Kroner Kroner. Utgifter. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Vedtak 72. På statsbudsjettet for 2015 bevilges under: Kapnr. Post Formål Kroner Kroner. Utgifter. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon Vedtak 72 På statsbudsjettet for 2015 bevilges under: Kapnr. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 456 Direktoratet for nødkommunikasjon 1 Driftsutgifter 679 621 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Per-Willy Amundsen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Prop. 34 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Prop. 34 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( ) Prop. 34 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 2 Prop. 34 S 2015 2016 Innhold 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken... 5 1.1 Hovedtall i budsjettet... 5 1.2 Utviklingen

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte. Finansminister Per-Kristian Foss Oslo 24. oktober 2002

Sparebankforeningens årsmøte. Finansminister Per-Kristian Foss Oslo 24. oktober 2002 Sparebankforeningens årsmøte Finansminister Per-Kristian Foss Oslo 24. oktober 2002 Husholdningenes gjelds- og rentebelastning Prosent 14 12 10 8 6 4 2 0 Rentebelastning (venstre akse) Gjeldsbelastning

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere Statsbudsjettet 2016 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 06.10.2015 Tiltakspakke for økt sysselsetting Engangstilskudd til kommunene på 500 mill. kr Vedlikehold

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2012

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2012 Meld. St. 1 (211 212) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 212 Meld. St. 1 (211 212) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 212 Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Prop. 9 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 9 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 9 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Tilråding fra Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2015 Saldert budsjett 2016 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Prop. 42 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Prop. 42 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( ) Prop. 42 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 42 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 2 Prop. 42 S 2012 2013 Innhold 1 Gjennomføring

Detaljer