Prop. 1 S. Statsbudsjettet. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013"

Transkript

1 Prop. S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 203 Statsbudsjettet

2

3 Innhold Hovedtrekk i budsjettpolitikken Den økonomiske politikken... Budsjettpolitikken... Hovedelementene i budsjettpolitikken... Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken... Veksten i statsbudsjettets utgifter. Lånetransaksjoner og finansieringsbehov... Skatter og avgifter... Kommuneøkonomien... Forslag til vedtak... Sammendrag av statsbudsjettet Hovedprioriteringer i statsbudsjettet... 8 Innledning... 8 Kommuneøkonomi... 9 Helse og omsorg Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap... 2 Samferdsel Forskning og høyere utdanning Et arbeidsliv for alle Klima og miljø Bistand Oppfølging av Kulturløftet En mer effektiv stat Oversikt over utgifter under de ulike departementene Innledning Utenriksdepartementet Kunnskapsdepartementet Kulturdepartementet... 3 Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeidsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet. 36 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet 39 Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet. 4 Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Ymse utgifter og inntekter Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter Innledning Oversikt over statsbudsjettets utgifter Oversikt over statsbudsjettets samlede utgifter Driftsutgifter (postene -29) Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Overføringer til andre (postene 50-89) Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99) Oversikt over statsbudsjettets inntekter Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter Statsbudsjettets driftsinntekter (postene -29) Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Overføringer fra andre (postene 50-89) Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99) Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Statens pensjonsfond Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov Folketrygdens utgifter og inntekter Folketrygdens utgifter Folketrygdens finansieringsbehov. 72

4 6 Bestillingsfullmakt, tilsagnsfullmakt og garantifullmakt Bestillings- og tilsagnsfullmakter Statlige garantier Gjennomføringen av inneværende års budsjett Anslag på regnskap Statsbudsjettets utgifter Statsbudsjettets inntekter Folketrygdens utgifter, inntekter og finansieringsbehov Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Statsregnskapet medregnet folketrygden for første halvår Statsbudsjettets utgifter og inntekter Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden Innledning Utgiftsveksten i perioden fordelt på formål Økonomistyring i staten Regelverket for økonomistyring i staten Direktoratet for økonomistyring Etatsstyring Statens konsernsystemer Videreutvikling av regelverket Grunnlag for gode beslutninger Flerårige budsjettkonsekvenser Bakgrunn Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser Nærmere om ulike bevilgningstyper Budsjettkonsekvenser Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene Forslag til vedtak om statsbudsjettet for budsjettåret Det kongelige hus... 4 Regjering... 4 Stortinget og underliggende institusjoner... 4 Høyesterett... 6 Utenriksdepartementet... 6 Kunnskapsdepartementet... 8 Kulturdepartementet Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeidsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet... 4 Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Ymse utgifter Statsbankene Statlig petroleumsvirksomhet Statens forretningsdrift Folketrygden Statens pensjonsfond utland... 6 Inntekter under departementene Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv Skatter og avgifter Renter og utbytte mv Folketrygden Statens pensjonsfond utland Statslånemidler Vedlegg Statsbudsjettet Vedlegg 2 Bevilgningsregnskapet Vedlegg 3 Virksomheter med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte forvaltningsorganer

5 Tabelloversikt Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner... 0 Tabell.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten... Tabell.3 Artsgruppering av statsbudsjettet 3 Tabell 4. Statsbudsjettets utgifter... 5 Tabell 4.2 Driftsutgifter (postene -29) Tabell 4.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Tabell 4.4 Overføringer til andre (postene 50-89) Tabell 4.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99) Tabell 4.6 Statsbudsjettets inntekter Tabell 4.7 Driftsinntekter (postene -29) Tabell 4.8 Renter, avskrivinger og avsetninger til investeringsformål i 203 for statens forretningsdrift. 58 Tabell 4.9 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49) Tabell 4.0 Overføringer fra andre (postene 50 89) Tabell 4. Utbytte fra statlig eide selskaper 6 Tabell 4.2 Tilbakebetalinger mv., utenom petroleumsvirksomheten (postene 90-99)... 6 Tabell 4.3 Utgifter til petroleumsvirksomheten Tabell 4.4 Inntekter fra petroleumsvirksomheten Tabell 4.5 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten Tabell 4.6 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter Tabell 4.7 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Tabell 5. Folketrygdens utgifter Tabell 5.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype Tabell 6. Oversikt over bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter 73 Tabell 7. Statsbudsjettets utgifter Tabell 7.2 Statsbudsjettets inntekter Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Tabell 8. Tabell 0. Tabell 0.2 Tabell 0.3 Tabell 0.4 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten... 8 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Statsbudsjettets utgifter Statsbudsjettets inntekter Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov Bevilgninger over statsbudsjettet i mrd. kroner fordelt på politikkområder i faste 202-priser (2004, 2008 og 202) og gjennomsnittlig årlig realvekst i prosent Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 203, utgifter Flerårige budsjettkonsekvenser etter utgiftsart , ekskl. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter , ekskl. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter , ekskl. skatter og avgifter, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok Vedlegg Tabell. Hovedtallene i statsbudsjettet for perioden Tabell.2 Samlede utgifter etter departement Tabell.3 Driftsutgifter (postene -29) etter departement Tabell.4 Nybygg, anlegg m.v. (postene 30-49) etter departement

6 Tabell.5 Tabell.6 Tabell.7 Tabell.8 Tabell.9 Overføringer til andre (postene 50-89) etter departement Utlån, gjeldsavdrag m.v. (postene 90-99) etter departement Skatter og avgifter i perioden Samlede inntekter i perioden Saldert budsjett 202, utgifter fordelt etter departement og grupper av postnummer Vedlegg 2 Tabell.0 Forslag for 203, utgifter fordelt etter departement og de forskjellige grupper av postnummer Tabell 2. Tabell 2.2 Vedlegg 3 Tabell 3. Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Utgifter og inntekter i bevilgningsregnskapet pr.. halvår Bevilgningsregnskapet for. halvår 20 og Utgifter og inntekter fordelt etter art Inntekter etter inntektskilde Forholdet mellom kontantbeholdning, påløpte kostnader og avsetninger pr Oversikt over nettobudsjetterte virksomheter Figuroversikt Figur 5. Antall mottakere av helserelaterte Figur 8. trygdeytelser og mottakere av disse ytelsene som andel av befolkningen i alderen 8-66 år, justert for dobbelttellinger. Tall ved utgangen av året Figur 8.2 Figur 8.3 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet og BNP-vekst for Fastlands-Norge. Regnskap Anslag på regnskap Årlig realvekst fordelt på politikkområder i perioden Statsbudsjettets utgifter i Oversikt over bokser Boks 4. Statsbudsjettets inndeling Boks 8. Datagrunnlaget for beregningene. 85

7 Prop. S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 203 Statsbudsjettet Tilråding fra Finansdepartementet 28. september 202, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Hovedtrekk i budsjettpolitikken. Den økonomiske politikken Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Regjeringen vil fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy yrkesdeltaking. Veksten i fastlandsøkonomien betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land. Disse inntektene kan imidlertid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken er det derfor avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet i fastlandsøkonomien, og både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil bygge videre på den norske samfunnsmodellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en velfungerende privat sektor. Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

8 8 Prop. S Budsjettpolitikken.2. Hovedelementene i budsjettpolitikken Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter. En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 20 og 202 er igjen bruken lavere enn forventet realavkastning av fondet. Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Veksten blant våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten stor. Norsk økonomi preges derimot av markert oppgang. For 202 og 203 sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien nå å bli høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 202 i mai i år. Utenom produksjonen av elektrisitet anslås aktiviteten i fastlandsøkonomien å øke med 3,4 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Medregnet kraftproduksjonen ligger det an til enda sterkere vekst i inneværende år på 3,7 pst. og 2,9 pst. neste år. Økonomien går inn i 203 med mindre ledig kapasitet enn det så ut til for et halvt år siden. Oppgangen understøttes av høy oljepris og lav rente. Sysselsettingen har vokst raskere enn ventet, og arbeidsledigheten er gått mer ned. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, godt over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Samtidig er prisstigningen lav, noe som trekker kjøpekraften opp. Lave renter og bedring i kjøpekraften bidrar til økt etterspørsel fra husholdningene. Både privat forbruk og boligpriser øker. I tillegg understøttes veksten av høy etterspørsel fra petroleumsnæringen. En sterk kronekurs bidrar i noen grad til å dempe presset i økonomien. Men mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen. Et høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Både kortsiktige og langsiktige hensyn taler for at vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken: Vi har tidligere brukt budsjettpolitikken for å motvirke tilbakeslag i norsk økonomi. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse og økende press i økonomien er det i tråd med retningslinjene for budsjettpolitikken å holde igjen i budsjettet, også når bruken av oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen. Mange eksportbedrifter sliter nå med svak etterspørsel, lavere priser, høye lønnskostnader og en sterk krone. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan vi bidra til å lette presset på konkurranseutsatt sektor. En aldrende befolkning gir store langsiktige utfordringer i form av høyere utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Ved å gå forsiktig fram i budsjettpolitikken bygger vi opp sikkerhetsmarginer til å kunne møte vanskeligere tider. Regjeringens vurdering er at budsjettpolitikken ikke må forsterke presset i økonomien ytterligere og gjøre det enda vanskeligere for konkurranseutsatte næringer. Økt press gir også fare for at lønnsveksten og stigningen i bolig- og eiendomspriser skyter fart. Regjeringen foreslår derfor et budsjett som virker om lag nøytralt på etterspørselen etter varer og tjenester i 203. Skatte- og avgiftsnivået holdes uendret.

9 Prop. S Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Regjeringen legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter fra 202 til 203 som følger veksten i trend-bnp for Fastlands-Norge. Forslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 25,3 mrd. kroner, som er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 203 utgjør underskuddet 3,3 pst. Avstanden til 4-prosentbanen er litt mindre enn i 20, men større enn anslått for 202. Målt i faste priser øker bruken av oljeinntekter med 5,3 mrd. kroner fra 202. budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 203 til 373 mrd. kroner. Anslaget er blant annet basert på en gjennomsnittlig oljepris i 203 på 625 kroner per fat. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på 24 mrd. kroner er trukket fra, anslås dermed til 250 mrd. kroner i 203. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 3 mrd. kroner, hvorav 24 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 380 mrd. kroner i 203. Det tilsvarer 2,7 pst. av BNP. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 203 anslås til mrd. kroner. Av dette er 4 28 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 488 mrd. kroner, fra en anslått kapital på mrd. kroner ved utgangen av 202. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens pensjonsfond Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 203 anslås til 23,7 mrd. kroner. Det oljekorrigerte

10 0 Prop. S Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner. Statsbudsjettets stilling Mrd. kroner Anslag på Saldert regnskap Gul bok budsjett A Statsbudsjettets inntekter i alt 237,5 278,0 34,4 A. Inntekter fra petroleumsvirksomhet 376,7 42,8 40,2 A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 860,8 865,2 93,2 B Statsbudsjettets utgifter i alt 006, 002,6 064,9 B. Utgifter til petroleumsvirksomhet 25,0 26,0 28,0 B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 98, 976,6 036,9 Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -20,2 -,3-23,7 + Overført fra Statens pensjonsfond utland 20,2,3 23,7 = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.-B.), overføres til Statens pensjonsfond utland 35,7 386,8 373,2 - Overført til statsbudsjettet 20,2,3 23,7 + Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 4,3 08,8 30,6 = Overskudd i Statens pensjonsfond 345,7 384,2 380, 3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet Overskudd 345,7 384,2 380, Kilde: Finansdepartementet.2.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigeres de faktiske utgiftene for utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer. I beregningene for 203 er det således korrigert for økte offentlige utgifter til veg mv. som følger av oppheving av momsfritak ved bygging og vedlikehold av offentlige veganlegg. Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departementer (Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene føres derfor også under disse departementenes kapitler. Samtidig inntektsføres en tilsvarende overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i en pris- og en volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5,7 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,3 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 202 til 203 anslås dermed til 2,4 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 202. Det tilsvarer om lag 23 mrd. kroner målt i 203-priser. I forhold til Saldert budsjett 202 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 2,3 pst.

11 Prop. S.2.4 Lånetransaksjoner og finansieringsbehov Statsbudsjettet gjøres opp i balanse med en tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Tilbakeføringen fra utenlandsdelen av fondet til statsbudsjettet anslås til 24 mrd. kroner i 203, som svarer til det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets netto finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet som anslås til 58,2 mrd. kroner. I statsbudsjettets brutto finansieringsbehov inngår også gjeldsavdrag som i 203 anslås til 66,5 mrd. kroner. Statens brutto finansieringsbehov i 203 anslås dermed til 24,7 mrd. kroner. Lånetransaksjoner består i hovedsak av utlån fra og avdrag på lån i Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Innovasjon Norge og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Økningen i utlån mv. fra Saldert budsjett 202 til Gul bok 203 skyldes i stor grad økte utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse med 5,8 mrd. kroner og utlån på 28,5 mrd. kroner under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS. Reduksjonen i tilbakebetalinger fra Saldert budsjett 202 til Gul bok 203 skyldes i hovedsak at Fondet for forskning og nyskaping ble avviklet og gjort om til ordinær utgiftsbevilging i 202. Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 203. Tabell.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten Mrd. kroner Saldert Anslag på Gul bok budsjett 202 regnskap Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet Utlån, aksjetegning mv. 95,5 08,2 43, - Tilbakebetalinger 53,4 55,4 84,9 - Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov -57,9-47, 58,2 + Gjeldsavdrag ,5 = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov -57,9-47, 24,7 Kilde: Finansdepartementet.2.5 Skatter og avgifter Skatte- og avgiftsanslagene for 203 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 202, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 203. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 856 mrd. kroner i 203, som er en økning på 48 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 202. Skatter på inntekt og formue er anslått til 252 mrd. kroner i 203, som er en økning på 4 mrd. kroner, eller 5,9 pst., fra anslag på regnskap 202. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 203 er samlet anslått til 265 mrd. kroner. Det er en økning på 4 mrd. kroner, eller 5,4 pst., fra anslag på regnskap 202. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 236 mrd. kroner i 203. Det tilsvarer en økning på 7 mrd. kroner, eller 7,7 pst., fra anslag på regnskap 202. Deler av økningen i statens inntekter fra merverdiavgiften er knyttet til avviklingen av fritak for omsetning av tjenester til offentlige veg- og baneanlegg. Statens inntekter fra merverdiavgiften anslås å øke med 6 mrd. kroner i 203 som følge av avviklingen av vegfritaket. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 02 mrd. kroner i 203 som er en økning på 4 mrd. kroner, eller 3,6 pst., fra anslag på regnskap 202. Skatte- og avgiftsopplegget for 203 er nærmere omtalt i Prop. LS ( ) Skatter, avgifter og toll 203.

12 2 Prop. S Kommuneøkonomien Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunesektorens aktiviteter finansieres i hovedsak med skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Sektoren mottar også øremerkede tilskudd over statsbudsjettet, og har i tillegg inntekter fra blant annet gebyrer og statlige tilskudd under momskompensasjonsordningen. Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens budsjettforslag for 203 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, eller,8 pst. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 202 i Revidert nasjonalbudsjett 202. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak innenfor barnehage, barnevern, transport, skole, helse og omsorg..3 Forslag til vedtak De forslag til vedtak som legges fram i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgninger blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap Tilfeldige utgifter og kap Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 3.9. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 549 og 5603 omtales i avsnitt 4.3. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til fondet, og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 4.4. Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 4.5. Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt Sammendrag av statsbudsjettet Tabell.3 gir et sammendrag av Saldert budsjett 202, anslag på regnskap 202 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 203. Tabellen viser statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er inndelt i kategorier etter bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i fem kategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de største. Utgiftene er inndelt i seks kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter. Bevilgningstallene i tabell.3 er gruppert etter utgiftsart. Bevilgningene til de enkelte formålene kan derfor være fordelt på driftsutgifter, investeringer eller overføringer. For eksempel er ikke utgifter til administrasjon av bistand inkludert i posten bistand under utgiftsarten overføringer til private, men under driftsutgifter. På samme måte er utgifter til formål som veg eller jernbane fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt på forskjellige utgiftsarter, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til samme formål under andre utgiftsarter. Motsatt er det slik at tilskudd til statlige virksomheter på 50- og 70-poster budsjetteres som overføringer, selv om de benyttes til å finansiere statlige drifts- og investeringsutgifter. Tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For eksempel vil utgiftene til kap Tilfeldige utgifter reduseres i anslag på regnskap 202 blant annet som følge av tilleggsbevilgninger til reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra. mai 202. Bevilgningene på andre områder er økt, og bevilgningen på kap reduseres tilsvarende. Tallene i tabell.3 er nærmere forklart i kapittel 4. I tillegg er anslagene for renteutgifter og dagpenger oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 202. Renteutgiftene anslås nå å bli 0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 202, mens dagpengene anslås å gå ned med 0,2 mrd. kroner. Utover dette er det i anslag på regnskap 202 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som fremmes i andre halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av bevilgningen til tilfeldige utgifter.

13 Prop. S 3 Tabell.3 Artsgruppering av statsbudsjettet Mill. kroner Inntekter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Skatt på formue og inntekt Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift Merverdiavgift Tobakksavgift Avgift på bil, bensin mv Avgift på alkohol Elektrisitetsavgift Avgift på mineralolje og mineralske produkter Tollinntekter Dokumentavgift Andre avgifter Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Inntekter av statens forretningsdrift Renter av statens kapital Avskrivninger Tilbakeføring av midler fra GIEK 9 2 Salg av eiendom og utstyr mv. Avsetning til investeringsformål Sum statens forretningsdrift Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Renter og aksjeutbytte Renter fra statsbankene Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer Andre renteinntekter Aksjeutbytte, ekskl. utbytte fra Statoil ASA Sum renter og aksjeutbytte Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Andre inntekter Spilleoverskudd Norsk Tipping AS Rettsgebyr Inntekter under folketrygden

14 4 Prop. S Tabell.3 Artsgruppering fortsetter av statsbudsjettet Inntekter Mill. kroner Brønnøysundregistrene Statens innkrevingssentral Øvrige direktorater mv Tilfeldige inntekter Andre inntekter under departementene Sum andre inntekter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Petroleumsinntekter SDØE, driftsresultat SDØE, andre inntekter SDØE, overføringer fra Statens petroleumsforsikringsfond Skatt og avgift på utvinning av petroleum Aksjeutbytte fra Statoil ASA Sum petroleumsinntekter Statsbudsjettets inntekter (utenom overføring fra Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner) Mill. kroner Utgifter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Driftsutgifter (postene 0-29) Forsvaret Statens pensjonskasse mv Departementene og Statsministerens kontor Barne- og ungdomstiltak Rettsvesen Kriminalomsorg Utlendingsdirektoratet Politi og påtalemyndighet Arbeids- og velferdsetaten Statens vegvesen Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon Øvrige direktorater m.m Statens forretningsdrift

15 Prop. S 5 Tabell.3 fortsetter Mill. kroner Utgifter Tilfeldige utgifter, inkludert statlig lønnsoppgjør mv Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Investeringer (postene 30-49) Statens petroleumsvirksomhet Forsvaret Riksveganlegg Jernbaneverket Statsbygg Bygg utenfor husleieordningen Øvrige direktorater mv Andre investeringsbevilgninger Sum investeringer Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59) Saldert budsjett 202 Anslag på regnskap 202 Gul bok 203 Høyere utdanning Forskning Avsetning til utdanningsstøtte Fond innen kultur, media, billedkunst Overføring til Energifondet Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond Andre overføringer Sum overføring til andre statsregnskap Overføringer til kommunesektoren (postene 60-69) Saldert budsjett 202 Anslag på regnskap 202 Gul bok 203 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Bosetting av flyktninger, tiltak for innvandrere mv Ressurskrevende tjenester Tilskudd til nye omsorgsboliger, sykehjemsplasser og omsorgstjenester Tilskudd til regional utvikling Kompensasjon for merverdiavgift Andre tilskudd Sum overføring til kommunesektoren

16 6 Prop. S Tabell.3 fortsetter Utgifter Mill. kroner Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Overføringer til private (postene 70-89) Folketrygden, sykepenger Folketrygden, alderspensjoner Folketrygdens øvrige sosiale formål Folketrygden, helsetjenester Folketrygden, arbeidsliv Folketrygden, foreldrepenger Andre pensjoner Regionale helseforetak Barnetrygd Kontantstøtte Jordbruksavtalen Utviklingshjelp Kulturformål Sysselsettingstiltak Utdanningsstøtte Forskning Bolig, bomiljø og bygg Private skoler, folkehøgskoler og høgskoler Kjøp av transporttjenester EØS-finansieringsordningene Renter, innenlandsk statsgjeld Andre overføringer Sum overføring til private Statsbudsjettets utgifter (utenom overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner)

17 Prop. S 7 Tabell.3 fortsetter Lånetransaksjoner Mill. kroner Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Tilbakebetalinger Statsbankene Salg av aksjer Andre tilbakebetalinger Sum tilbakebetalinger Saldert Anslag på budsjett regnskap Gul bok Utlån og avdrag Avdrag innenlandsk statsgjeld Lån mv. til statsbankene Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, utlån Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging Andre lånetransaksjoner Sum utlån og avdrag Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Kilde: Finansdepartementet

18 8 Prop. S Hovedprioriteringer i statsbudsjettet 2. Innledning Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Budsjettforslaget for 203 bidrar til å videreutvikle de offentlige velferdsordningene, og til et arbeidsliv der alle kan delta. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor flere sektorer. Det legges til rette for et velfungerende næringsliv og økt verdiskaping i hele landet. Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak føres videre. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft de senere årene. Fra 2005 til 202 har inntektene i sektoren økt reelt med 6 mrd. kroner, eller 2,7 pst. per år. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, eller,8 pst. Dette er høyere enn intervallet som ble varslet i Kommuneproposisjonen 203. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen prioriterer et godt helsetilbud og omsorg for eldre. Sykehusenes økonomi foreslås styrket. Flere pasienter skal få behandling, og ventetidene skal reduseres. Arbeidet med å heve kvaliteten og sikkerheten for pasientene føres videre. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i behandlingen av pasienter på vel 2 pst. neste år. Innen utgangen av 205 skal heldøgns omsorgsplasser bygges eller fornyes. For 203 foreslås det tilsagn til 750 nye heldøgns plasser. Regjeringen følger opp satsingen på dagtilbud til personer med demens. En trygg oppvekst og et godt utdanningstilbud er viktige mål for den norske velferdsstaten. Det foreslås økte bevilgninger til flere stillinger og økt kvalitet i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 4 uker fra. juli 203. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår å styrke barnehagesektoren med 764 mill. kroner i 203. Dette inkluderer nominelt uendret maksimalpris, økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager og kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Grunnopplæringen foreslås styrket med til sammen 483 mill. kroner. Regjeringen foreslår en forsøksordning for å få flere lærere på ungdomstrinnet, samt å innføre valgfag på 9. trinn. Landets samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre. 22. juli-kommisjonens rapport er viktig i Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding med en helhetlig oppfølging av denne. Budsjettforslaget for 203 inneholder tiltak som kan knyttes til anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. Det legges opp til å etablere en prosjektorganisasjon i Politidirektoratet som skal følge opp de anbefalingene som gjelder politiet. Det foreslås bevilgninger til å oppgradere og vedlikeholde politihelikopteret og til planlegging av et beredskapssenter for politiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og beredskapsdepartementet foreslås styrket. Regjeringen vil legge til rette for at nye redningshelikoptre skal kunne leveres som planlagt i perioden , med kontraktsinngåelse i 203. Vedlikehold av dagens redningshelikoptre styrkes og det foreslås bygging av ny helikopterhangar på Svalbard. Regjeringen vil også videreføre igangsatte tiltak og foreslår betydelige bevilgninger til arbeid med beredskap, særlig under Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Nasjonal transportplan (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 00 mrd. kroner høyere enn i den forrige planen. Bevilgningene til veg-, jernbane- og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kroner i 203. Dermed overoppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden både for veg og jernbane. Samlet bevilges,5 mrd. kroner mer i perioden enn planlagt. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Den nasjonale virkemiddelbruken forsterkes som varslet i klimamel

19 Prop. S 9 dingen. Blant tiltakene som foreslås er et nytt fond for klima og energi, CO 2 -håndtering, økt CO 2 avgift for petroleumsnæringen, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, tiltak mot avskoging i utviklingsland og sikring av naturmangfoldet. Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 204. Høye boligpriser har gjort det vanskelig for mange å komme inn i boligmarkedet. I den nylig framlagte bygningsmeldingen ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke Husbankens låneramme fra 5 til 20 mrd. kroner i 202. Dette høye nivået videreføres i 203. Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 203 er: kommuneøkonomi helse og omsorg barn og unge samfunnssikkerhet og beredskap samferdsel forskning og høyere utdanning et arbeidsliv for alle klima og miljø bistand kulturløftet en mer effektiv stat 2.2 Kommuneøkonomi Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Fra 2005 til 202 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden var på 2,8 pst. per år. I denne perioden økte sysselsettingen i kommunesektoren med nesten personer. Parallelt med sysselsettingsveksten har det vært en betydelig vekst i kommunesektorens investeringer. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør om lag 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Rundt 9 pst. av de sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor. For at innbyggerne skal kunne tilbys tjenester av høy kvalitet, er det viktig at kommunesektoren forvalter ressursene på best mulig måte. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. I Kommuneproposisjonen 203 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 202 til 203 på mellom 5¼ og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 203, tilsvarende en realvekst på,8 pst. Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed en realvekst i samlede inntekter som er høyere enn varslet i Kommuneproposisjonen 203. Av den samlede veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 202 i Revidert nasjonalbudsjett 202. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for en fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til tjenestetilbudet som veksten i frie inntekter gir grunnlag for, foreslås det enkelte særskilt prioriterte tiltak. Følgende kan tjene som eksempler. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med til sammen 435 mill. kroner for å dekke kommunenes merutgifter til nominell videreføring av maksimalpris i barnehage og til opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Øremerkede midler til det kommunale barnevernet foreslås økt med 205 mill. kroner i 203, i hovedsak til opprettelse av nye stillinger. Innen skolesektoren foreslår Regjeringen 57 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet. Videre foreslås kommunenes rammetilskudd økt med 72 mill. kroner til kulturskole i skolefritidsordningen og 66 mill. kroner til valgfag for elever på 9. trinn. Regjeringen foreslår at det innenfor rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på hhv. og 2 mrd. kroner i 203. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 262 mill. kroner. Innenfor helse- og omsorgssektoren foreslår Regjeringen blant annet ytterligere 270 mill. kroner til videre oppbygging av et øyeblikkelig hjelptilbud i kommunal regi, å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 00

20 20 Prop. S mill. kroner og å gi investeringstilskudd til ytterligere 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 2.3 Helse og omsorg Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres, og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år. Samlet foreslås det 950 mill. kroner mer til drift sammenlignet med Saldert budsjett 202, herunder 00 mill. kroner til særskilt innsats for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Det foreslås i tillegg 40 mill. kroner i investeringslån til nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes. Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 205. For 203 foreslås det 88 mill. kroner til 750 nye heldøgns plasser, samtidig som det foreslås å øke maksimal anleggskostnad. Samlet øker tilsagnsrammen med 75 mill. kroner. Det foreslås å øke tilskuddet til kommunene for etablering av dagtilbud til personer med demens med 00 mill. kroner. Samhandlingsreformen ble satt i verk. januar 202 med et nytt lovverk og økonomiske virkemidler. Den nye fastlegeforskriften skal tre i kraft. januar 203. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften. Bevilgningene til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kroner. Til sammen foreslås det dermed å bevilge 40 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Regjeringen foreslår å bevilge 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon for en gruppe blodfortynnende legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag. Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 (20 202) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Som en oppfølging av stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å bevilge 45 mill. kroner mer til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende. Regjeringen foreslår også en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til tilbud om tannhelsekontroll hvert annet år for eldre over 75 år. Tiltaket skal tre i kraft fra. juli Barn og unge Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Regjeringen prioriterer det kommunale barnevernet og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det foreslås å øremerke ytterligere 205 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med særskilte behov og vil medvirke til å gi utsatte barn og unge riktig hjelp til riktig tid. For å redusere saksbehandlingstiden foreslås det å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 20 mill. kroner. Flere behandlede saker i fylkesnemndene medfører økte utgifter til fri rettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 20 mill. kroner. Regjeringen vil bidra til at det etableres god kontakt mellom far og barn i første leveår, og foreslår at fedrekvoten utvides med to uker til 4 uker fra. juli 203. Den samlede foreldrepengeperioden utvides like mye. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår en samlet styrking av barnehagesektoren på 764 mill. kroner i 203. Regjeringen har som mål at maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass skal være kroner, og vil videreføre maksimalprisen nominelt til dette målet er nådd. Nominell videreføring av maksimalprisen fra høsten 203 fører til økte utgifter på 273 mill. kroner. I tillegg kommer 63 mill. kroner til helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 202. De ikke-kommunale barnehagene skal ha gode driftsvilkår. Fra 200 til 202 har Regjeringen økt minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 85 pst. til 92 pst. av det kommunale barnehager mottar. Andelen foreslås nå økt ytterligere til 94 pst. Inkludert helårseffekten av opptrappingen av minimumstilskuddet i 202, tilsvarer dette en bevilgningsøkning på 99 mill. kroner. For å dekke helårsvirkningen av den økte etterspørselen etter flere barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten fra. august 202, foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 309 mill. kroner i 203. I tillegg foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner for å øke kompetansen til tilsatte i barnehagene. Regjeringen arbeider for en grunnopplæring av høy kvalitet, og foreslår en samlet styrking av grunnopplæringen på 483 mill. kroner. For at flere barn skal få et kulturskoletilbud, foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner til innføring av én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (.-4. trinn) fra høsten 203. For å gi god og tilpasset opplæring, mer praktisk og variert undervisning, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene, foreslår Regjeringen å bevilge 57 mill. kroner til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med flere lærere på ung

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) For budsjettåret 2012 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Statsbudsjettet Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken...

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009)

St.prp. nr. 1 (2008 2009) St.prp. nr. (28 29) FOR BUDSJETTÅRET 29 29 Innhold Hovedtrekk i finanspolitikken. 7. Den økonomiske politikken... 7.2 Budsjettpolitikken... 8.2. Hovedelementene i budsjettpolitikken... 8.2.2 Bruken av

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008)

St.prp. nr. 1 (2007 2008) St.prp. nr. 1 (27 28) FOR BUDSJETTÅRET 28 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 3.9 Barne- og likestillings 1.1 Den økonomiske politikken... 7 departementet... 44 1.2 Budsjettpolitikken... 8 3.1

Detaljer

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Prop. 1 S. Statsbudsjettet. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Statsbudsjettet Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 8 1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken...

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Statsbudsjettet medregnet folketrygden Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken.. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketr ygden (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketr ygden (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 St.prp. nr. 1 (24 25) FOR BUDSJETTERMINEN 25 Statsbudsjettet medregnet folketr ygden Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1 Hovedelementene

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 1.1 Den økonomiske politikken... 7 1.2 Budsjettpolitikken... 7 1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken...

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002

St.prp. nr. 1. Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 St.prp. nr. 1 (2001-2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 Statsbudsjettet medregnet folketrygden St.prp. nr. 1 (2000-2001) Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2012 og 2013. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen Nysaldert budsjett 2012 Saldert budsjett 2013

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2014 Saldert budsjett 2015 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med Vedtak 365 I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer: Kap. Post Kroner Utgifter 21 Statsrådet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 2 770 000 fra kr 158 700 000 til kr 161 470 000 24 Regjeringsadvokaten:

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Statsbudsjettet Nasjonalbudsjett 2007

Statsbudsjettet Nasjonalbudsjett 2007 Til kommuner og fylkeskommuner Sammendrag Statsbudsjettet Nasjonalbudsjett 2007 (teksten er tatt inn i rundskrivet i den målform som fagdepartementene har nyttet i sine proposisjoner for 2007) Internettadresse:

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2016. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2015 Saldert budsjett 2016 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Statsbudsjettet Sør-Trøndelag

Statsbudsjettet Sør-Trøndelag Statsbudsjettet Sør-Trøndelag 7.oktober 2008 Hovedtall i budsjettet Kommuneopplegget for 2009 Reell inntektsvekst i 2009. i mrd. kroner Frie inntekter 4,7 Økt timetall i grunnskolen 0,6 Øremerkede tilskudd

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 595 441 149 441 744 439 252 706 Inntekter 1 090 868 1 089 582. uten merknad.

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 595 441 149 441 744 439 252 706 Inntekter 1 090 868 1 089 582. uten merknad. Finansdepartementet 1 Finansdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013 Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Veksten ute nærmer seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Statsbudsjettet 2016 Regjeringen la fram sitt forslag til Statsbudsjettet onsdag 7. oktober. Statsbudsjettet

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 500 587, 2412

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 500 587, 2412 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 500 587, 2412 Inntektskapitler: 3500 3587, 5312, 5615 5616 Særskilt vedlegg: H-2275

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet 1 Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Paul Chaffey, Statssekretær Haustkonferansen 2015, Bergen, 15. oktober 2015 Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med

Detaljer

Innst. S. nr. 83 (2000-2001)

Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innst. S. nr. 83 (2000-2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2000 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 23 (2000-2001)

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-17 27456/13 145 08.11.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-17 27456/13 145 08.11.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: FORMANNSKAPET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-17 27456/13 145 08.11.2013 STATSBUDSJETTET 2014 - TILLEGGSPROPOSISJON Når det refereres til Gul bok

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003)

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003) FOR BUDSJETTERMINEN 2003 Endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2003 under Nærings- og Tilråding fra Nærings- og av 8. november 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Innst. 136 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 16 S (2011 2012)

Innst. 136 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 16 S (2011 2012) Innst. 136 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 16 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2011 under Helse- og

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Fra: Rådmannen 14.10.2012. Gjennomgående målekart 2012 til 2015. (siste budsjett og økonomiplanrevisjon)

Fra: Rådmannen 14.10.2012. Gjennomgående målekart 2012 til 2015. (siste budsjett og økonomiplanrevisjon) Til: Formannskapet Fra: Rådmannen 14.10.2012 Budsjettnotat. Vedlegg 1: Vedlegg 2: budsjett 2013. Gjennomgående målekart 2012 til 2015. (siste budsjett og økonomiplanrevisjon) Oversikt over tildelinger

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Årsregnskap 2014 Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon... 3 2 Ledelseskommentarer... 4 2.1 Formål... 4 2.2 Bekreftelse... 4 2.3 Vurderinger av vesentlige

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Notatet vil inngå i saksfremlegget som legges til grunn for den politiske behandlingen.

Notatet vil inngå i saksfremlegget som legges til grunn for den politiske behandlingen. STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Notat Til: Kopi til: Fra: Gruppelederne Rådmannen Emne: Forslag til Handlings og økonomiplan 2014-2017. Informasjon om tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet 2014, konsekvenser

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 Oversendelse av nye retningslinjer for behandling av forslag om igangsetting

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Nr. 3 2012 Aktuell kommentar Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Av Ellen Aamodt, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen, Norges Bank Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer