Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012.

Transkript

1 Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for Rapporten omfatter følgende studier ved APS: BA Barnevern BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie deltid) BA Sosialt arbeid (Sosionom) Årsstudium/BA i Pedagogikk MA i Pedagogikk og MA i Spesialpedagogikk MA i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge + MA i Velferdsforvaltning Phd-studiet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) Videreutdanninger i Veiledning/rådgivning Rapporten omfatter ikke oppdragsstudier og videreutdanninger utover veiledningsstudiene. Imidlertid kan det her anføres at det også på videreutdanninger/oppdragsstudier på APS foregår et løpende evalueringsarbeid hvor plenumsevalueringer på samling og skriftlig tilbakemeldinger i form av questback er gjennomgående evalueringsformer. Gjennomgående er det god studenttilfredshet på våre videreutdanninger. Det er levert studielederrapporter på de ovennevnte studiene. Disse har på BA i Barnevern, Vernepleie og Sosialt arbeid vært lagt fram for studieutvalgene, mens dette ikke har vært gjort på BA i Pedagogikk og MA-studiene (se vurdering av studieutvalg på MA nedenfor). Dekanens rapport har vært drøftet i avdelingsstyret 3.april 2013 og synspunkter herfra er innarbeidet. Utviklingstrekk og trender Hovedkonklusjonen er at nøkkeltallene m.m. ikke gir spesiell grunn til uro for kvaliteten på noen av studiene ved APS. Søkertall Totalt sett er søkertallene ved avdelingen tilfredsstillende. På BA i Barnevern og Sosialt arbeid har vi en økning i totalt søkertall sammenlignet med 2012, men en liten nedgang i førsteprioritetssøkere. Dette kan skyldes naturlige variasjoner og samtidig er søkertallene på disse studiene er uansett høye. På BA Vernepleie fortsetter den positive trenden m.h.t. til totalt søkertall og søkningen her har stabilisert seg på et betydelig høyere nivå enn for årene Her synes det som om spesielle markedsføringstiltak de siste årene har bidratt positivt. Videre ser vi en markant og svært positiv utvikling i totalt søkertall og førsteprioritetssøkere på BA og Årsstudium i Pedagogikk. MA i Spesialpedagogikk rekrutterer fortsatt godt og søkertallene er her på samme nivå som i Søkertallene på MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge er fortsatt gode sammenlignet med de andre masterne, men her ser vi en viss nedgang i antallet søker/førsteprioritetssøker. Det er for tidlig å vurdere om dette er en trend og hva som er årsaken til dette. Imidlertid kan det her være en sammenheng med at MA i Sosial- og velferdsfag (tidligere Velferdsforvaltning) har en betydelig økning i søkertallene. Den sosialfaglige profilen er tydeliggjort i denne masteren og dette kan bety at flere velger å søke på MA i Sosial- og velferdsfag framfor MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge. Vi ser også en positiv og gledelig trend i forhold til økning i søkere/førsteprioritetssøkere på MA i

2 Pedagogikk. I 2011 og 2012 har det vært lagt ned et betydelig arbeid med utvikling av MAprogrammet på APS og også revisjon av fagplaner for hver enkelt master. Den positive utviklingen i søkertall på MA i Sosial- og velferdsfag og MA i Pedagogikk kan være en indikasjon på at dette arbeidet gir positive utslag. På Phd-programmet BUK er det p.t. tatt opp 9 studenter, mens ytterligere 4 er ansatt i stipendiatstilling og forventes tatt opp våren Ytterligere 3 stipendiatstillinger skal utlyses i nærmeste framtid. 2 av kandidatene forventes å disputere i løpet av Rekrutteringen av stipendiater vurderes som rimelig god og det er i ferd med å etablere seg et godt stipendiatmiljø i felleskontorer i Vest-Hove. Gjennomføringsprosent Gjennomføringsprosenten på BA-studiene er jevnt over stabil og tilfredsstillende. Her ligger BA-studiene i helse og sosialfag godt over 90 %. BA/Årsstudium i Pedagogikk ligger stabilt rett i underkant av 90%, noe som også må betegnes som tilfredsstillende. Gjennomføringsprosenten på MA-studiene er betydelig lavere, noe som i stor grad skyldes lav gjennomføring på masteroppgaven. Over tid ser vi at gjennomføringstallene her kan variere betydelig fra år til år. Dette kan ha sammenheng med at MA-tilbudene i stor grad gjennomføres på deltid og at slike svingninger kan være naturlig. MA i Spesialpedagogikk har fortsatt en høy gjennomføringsprosent på 81,3%, men dette er en nedgang fra 2011 hvor studiet hadde en svært høy gjennomføringsprosent på 90,7%. Videre ser vi en liten nedgang i gjennomføringsprosenten på MA i Pedagogikk, mens vi ser en positiv utvikling på MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge og MA i Sosial- og velferdsfag. Selv om det her er positiv utvikling på flere av MA-tilbudene, er dette et område som må forbedres. Her er det iverksatt endringer i 2012 som ventes å gi positive utslag på sikt. Dette gjelder blant annet endringer i studieplanene med tettere kobling mellom metodeundervisning og oppstart av arbeid med masteroppgave et tiltak. Videre iverksettes det i 2013 nye tiltak med oppgaveseminarer og forsterket veiledning på masteroppgaven som ventes å gi positive utslag over noe tid (se nærmere redegjørelse i senere pkt.). Generelt om studenttilfredshet Gjennomgående rapporteres det om god studenttilfredshet på studiene ved APS. På enkeltområder/emner hvor det beskrives utfordringer på bakgrunn av evalueringer, rapporterer studielederne om adekvate tiltak som planlegges satt inn. Årsstudium/BA i Pedagogikk, MA i Pedagogikk og MA i Spesialpedagogikk har i 2012 vært omfattet av HiLs studieprogramundersøkelse. Undersøkelsen bekrefter en generelt sett god studenttilfredshet ved disse studiene ved at sen svært stor andel av studentene vil anbefale studiet til andre. Her skiller deltidsstudiet i pedagogikk seg ut med en svært høy prosent (97,7 % svarer at de vil anbefale studiet til andre). Fagmiljøet har samtidig startet drøftinger om det i større grad bør stilles krav til studentene med utgangspunkt i at et relativt lavt ansvar vurderer at arbeidsbelastningen er for stor. Kvalitetsarbeidet på AHS Generelt er det undertegnedes hovedinntrykk er at det arbeides godt med kvalitetssikringen på alle våre studier. Det viktigste arbeidet skjer på studienivå og ikke avdelingsnivå.. Evalueringspraksis

3 Studieutvalg gjennomføres som en fast og systematisk ordning ved BA Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene). På Årsstudiet i pedagogikk er det gjennomført 1 studieutvalgsmøte og en klassens time i 2012 og det er avholdt 1 møte i studieutvalg for 2. og 3. år BA i Pedagogikk. På disse studiene er det fortsatt et forbedringspotensiale i forhold til å få «satt» studieutvalgene som en fast ordning med jevnlige møter og dette vil bli fulgt opp i En medvirkende årsak til dette er at det har vært lite kontinuitet i studielederrollen det siste året (3 studieledere) og at miljøet har vært underbemannet på grunn av vakanser og overopptak. Det er en allmenn oppfatning blant studielederne at studieutvalgene er nyttige og at de fungerer etter hensikten. Studielederrapportene viser at det er et bredt spekter av tema som behandles i utvalgene, fra rent faglige spørsmål, til organisering av undervisningen og til sosialt miljø, i tillegg til drøfting av evalueringer. På MA-studiene er det derimot betydelige utfordringer med å få studieutvalgene til å fungere. Kvalitetssystemet legger opp til at det skal være minst ett studieutvalg i løpet av studieåret på masterstudiene. Og for masterstudiene innen Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge og Velferdsforvaltning har man gjennomført dette ved å ha et evalueringsseminar i slutten av studieåret (juni). For juni 2012 ble dette seminaret tenkt gjennomført for siste gang (gammel struktur), men det ble avlyst fordi de studenttillitsvalgte meldte forfall. Det ble ikke gjennomført studieutvalg for masterstudiene innen Pedagogikk og Spesialpedagogikk våren Etter etableringen av MA-programmet høsten 2012 ble det bestemt at man skulle ha et felles studieutvalg på høsten og ett studieutvalg på våren (2013), sistnevnte er tenkt arrangert studievis. Felles studieutvalg ble gjennomført i november 2012 der hovedfokus var evaluering av nytt felles emne. Her deltok studenter fra 2 av masterstudiene. Bakgrunn for dårlig oppmøte knyttes av studielederne/fagansvarlige i stor grad til at studentene er deltidsstudenter. Det er valgt tillitsvalgte ved studiene, men det viser seg svært vanskelig å få disse til å møte på møter. På alle masterstudiene blir det gjennomført samtaler med studentene om evalueringer på samlingene, men på grunn av situasjonen er det vanskelig å involvere studentene i mer helhetlige evalueringer og drøftinger av tiltak. På Phd-utdanningen BUK er det også etablert studieutvalg som blant annet har drøftet resultatet fra evalueringer av emner og endringer i disse på bakgrunn av evalueringene. Det har vært avholdt 2 møter, men på 1 av møtene møtte ikke studentrepresentant. På våre videreutdanningsstudier (herunder Veiledningsstudiene) gjennomføres evalueringer og drøftinger med studentene på samlinger. På slike studier (deltid og av kort varighet) vurderes det ikke som hensiktsmessig å etablere studieutvalg, og ordningen med drøftinger i plenum synes å være tilfredsstillende. Evalueringsordninger Evalueringene gjøres på forskjellige måter og med forskjellig omfang, men alle studier har etablert et system for emneevaluering. Ved noen studier gjennomføres det rutinemessig evaluering av alle emner, mens noen velger ut spesielle emner som alternerende evalueres. Spørreskjemaer i Fronter ser ut til å være en gjennomgående evalueringsform, men studielederne vektlegger også direkte dialog/summativ evaluering, som enkeltstående tiltak eller i forbindelse med skjemaevaluering, som en hensiktsmessig evalueringsform. Studielederne vurderer evalueringspraksisen som tilfredsstillende og gjennomgående ser det ut til at de ikke har planer om større endringer i eget opplegg. Noen studieledere vektlegger imidlertid at det er behov for en tydeliggjøring av evalueringsarbeidet både m.h.t. synliggjøring av systemet og av resultater, ansvarsavklaring (herunder studentenes og de ansattes ansvarsfordeling) etc.

4 På BA Pedagogikk gir studieleder uttrykk for at fagmiljøet vurderer å redusere mangfoldet i evalueringsordninger på emnene og etablere en mer enhetlig praksis. Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene I tidligere rapporter har vi rapportert om utfordringer m.h.t. oppmøte engasjement fra studenttillitsvalgte på studieutvalgene og at studieutvalgene er for lærerstyrt. På BA Vernepleie er det gjennomført en ordning hvor studentene har ansvaret for innkalling, møteledelse og referat og det rapporteres om at denne ordningen fungerer og at aktiviteten og oppmøtet er godt. På BA Sosialt og Barnevern rapporteres det om at det er gjennomført drøftinger i studieutvalgene om rolleavklaring og saksinnhold (tidligere for mye info fra studieleder) og at det på denne bakgrunn er gjennomført endringer i saksinnhold og lærerrepresentasjon i studieutvalgene som ser ut til å virke positivt. Studielederne vektlegger at de bruker studieutvalgsmøtene til drøfting av evalueringsresultater og til rapportering av oppfølgingstiltak. Av rapportene framgår det i liten grad hvilke tiltak som er iverksatt med videre utvikling av Fronter som kanal for evalueringsresultater og oppfølging. Generelt ser det ut til at studieutvalgene i det store og hele er et viktig forum som bidrar til å sette kvalitetsarbeidet på dagsorden. Videre synes det som organiseringen med lærermøter på BA-studiene og på MA-programmet ut til å fungere godt og disse møtene brukes i stor grad til et kontinuerlig og systematisk utviklingsarbeid på studiene. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå På APS gjøres studiekvalitetsarbeidet i stor grad på studienivå og ut fra de særegne utfordringer det enkelte studium har. APS har gjennomgående god gjennomstrømning og studenttilfredshet på sine studier. De evalueringer og undersøkelser som har vært foretatt har i liten grad avdekket problemer som har krevd spesiell inngripen fra avdelingens side. Samtidig drøftes saker relevante for studiekvalitet løpende i avdelingens ledermøte. Avdelingsstyret involveres i kvalitetsarbeidet i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner i tillegg til drøftingene av årsrapport, studiekvalitetsrapport og handlingsplan. I 2012 har fagplanrevisjonsarbeidet for BSV-utdanningene og utforming av nytt masterprogram med revisjon av de respektive studiene vært viktige fellestema som har vært gjenstand for utvalgsarbeid, drøftinger i ledermøter og ikke minst behandling i avdelingsstyret. En spesiell side ved kvalitetsarbeidet på profesjonsstudiene er arbeidet med kvalitetssikring av praksis. Her brukes det betydelige ressurser i opplæring og oppfølging av eksterne praksisveiledere (blant annet et eget opplæringsprogram «Veiledning i praksis»-15 stp), individuell oppfølging av studentene ute på praksisstedene og utvikling av systemer for planlegging og evaluering av læringsprosessen på praksisstedene. APS har hatt 1 avviksmelding gjennom avvikssystemet ved HiL i Dette gjeldt et seminar på årsstudium/ba i Pedagogikk hvor det p.g.a. sykdom i personalet oppsto en situasjon med dårlig lærerdekning og dårlig informasjon til studentene. Det er i ettertid både gitt informasjon og beklagelse til de aktuelle studentene. Gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Gjennomførte tiltak:

5 Det arbeides kontinuerlig med utviklingstiltak og forbedring i undervisningsplanene både i lærermøtene og studieutvalgene ved de respektive studier. Rapportene fra de respektive studielederne viser at det på hvert enkelt studium er gjennomført og planlegges revisjoner og justeringer basert på evalueringene. Det vil føre for langt å redegjøre for alle disse her, men av større tiltak kan nevnes: Det er utviklet nye studie/fagplaner ved BA-studiene ved avdelingen som ble iverksatt fra høsten Dette arbeidet har vært basert på samfunnsmessige/politiske signaler, nye krav i kvalitetsrammeverket, tydeliggjøring av avdelingens (og HILs profil), vurderinger av praksisfeltets og studentenes behov (rekruttering) og ikke minst på evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Her er endringene størst på BA Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie hvor man i revisjonsarbeidet har vektlagt en tydeliggjøring av studienes profil og ikke minst en tydeliggjøring av helheten og sammenhengen i studiene. Implementeringen av disse fagplanene i form av undervisningsplaner vil gå over 3 år og har høyeste prioritet som tiltak framover. I denne forbindelse vil evaluering av nye emner har vært og vil bli prioritert i evalueringsarbeidet. Evalueringene fra høsten 2012 er positive og tyder på at både studenter og fagansatte så langt er svært fornøyd med endringene som er gjort. Våren 2012 kom en ny stortingsmelding om Velferdsstatens yrker som gir nye utfordringer for BSV-utdanningene. Her er vi i gang med drøftinger om oppfølging, og tema som fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) på tvers av studier og styrket samarbeid med praksisfeltet, er sentrale. En nærmere vurdering av konkrete tiltak for oppfølging vil stå sentralt framover parallelt med at meldinga følges opp av departementet. Her er det allerede etablert et SAK-prosjekt med HIG og HiHm som fokuserer på tverrprofesjonell samarbeidslæring på BA Sykepleie, Vernepleie og Ergoterapi, og vi er i gang med utvikling av et felles emne i 3. studieår på BSVutdanningene som fokuserer på TPS. Videre er det etablert et nytt samarbeidorgan med NAV i Oppland, som skal bidra til å styrke samarbeidet med praksisfeltet på dette NAV-området. Masterprogrammet i pedagogikk og sosialfag ble startet opp høsten 2012 og i den forbindelse er også nye emneplaner for fellesemner og nye studieplaner for hvert av MA-studiene iverksatt. Her er det også ansatt ny studieleder for MA-programmet og oppnevnt en lærergruppe knyttet til programmet. Høsten 2012 ble nytt fellesemne «Velferdsstaten: Utviklingstrekk, institusjoner og profesjoner», gjennomført for første gang. Det er lagt vekt på en grundig evaluering av dette gjennom drøfting i studieutvalg og lærermøte og det er gjennomført en quest-back-undersøkelse. Resultatene her er overveiende positive, bl.a. m.h.t. emnets relevans for de 4 masterstudiene. Allikevel pekes det fra studieleder på at det vil bli arbeidet med videre utvikling i forhold til indre sammenheng mellom samlingene, styrking av veiledningsressursen, skrivetrening for studentene og utvidelse av antall dager for hjemmeeksamen. På MA-programmet har man videre prioritert arbeid med å styrke gjennomstrømmingen på masteroppgaven og studienemnda ved HiL har nå vedtatt en ny fagplan hvor det etableres 2 obligatoriske oppgaveseminar, 1 frivillig oppfølgingsseminar og 80%-seminar. Dette innebærer økt fokus på milepæler og tilbakemeldinger underveis både fra lærere og medstudenter. På veiledningsstudiene har man hatt fokus på å forankre de ulike (mindre) studiene i nyetablert felles lærergruppe, bl.a. ved å utvikle et felles forskningsprosjekt med relevans for de respektive studiene. Dette arbeidet er i gang, men har vært hemmet av at miljøet har vært preget av flere langtidssykemeldinger og dermed personellmangel.

6 Det har vært arbeidet med styrking av virksomheten i studieutvalgene ved noen av våre studier i 2012 og her er det også flere positive erfaringer. Imidlertid er det her fortsatt forbedringspotensiale både når det gjelder struktur/forutsigbarhet og innhold, og dette arbeidet må ha fokus også i APS har arbeidet med rekruttering av egne BA-studenter til MA-studiene og det er indikasjoner på at dette har positiv effekt. På BSV-utdanningene har man arbeidet med å systematisere erfaringene med praksis i utlandet. Her har et utvalg vurdert dette og utvalget vil foreslå tiltak for økt kvalitet våren Det har vært arbeidet med å styrke bemanningen på pedagogikkstudiene med utgangspunkt i den sterke veksten, men her har det imidlertid oppstått nye utfordringer p.g.a. frafall og avgang i staben. Dette har medført utfordringer med gjennomføring av studiene og studiene er p.t. i for stor grad basert på timelærerressuser. Det er behov for en videre oppfølging av dette. På Phd-programmet BUK er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke opplegget rundt stipendiatene. Det gis trening i akademisk skriving som er gitt gjennom en skrivegruppe, det har vært gjennomført en seminarrekke hvor stipendiatene har fått legge fram sine prosjekter, etablert forskningsgrupper på sentrale temaer for doktorgradsprogrammet og kursplanene har vært utviklet og revidert på bakgrunn av evalueringer. Disse tiltakene videreføres og videreutvikles i Planlagte tiltak: For mer detaljerte tiltak knyttet til det enkelte studieprogram vises det til rapporter fra de respektive studielederne. Av større og mer gjennomgående tiltak nevnes her: På BA i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene) har videre implementering av nye fagplaner høyeste prioritet sammen med systematisk evaluering og drøftinger med studentene parallelt med implementeringen. På BSV-utdanningene er videre arbeidet med oppfølging av St.meld. 13 prioritert, herunder utvikle felles emne i 3. studieår, videreføre SAK-prosjekt med HiG og HiHm og videreutvikle samarbeidsformene med praksisfeltet. BA Pedagogikk skal fra studieåret 2012/13 flytte Ex.phil-emnet fra 3. til 2 studieår for å skape en bedre sammenheng i studiet. Videre arbeides det på BA Pedagogikk med å styrke praksisrettingen i emnene (på bakgrunn av studentevalueringer) og man vil vurdere praksis i andre deler av studiet enn i de spesialpedagogiske emnene. På MA-studiene har implementering av nytt opplegg for MA-oppgaven høyeste prioritet (se gjennomførte tiltak). Videreføre arbeidet med informasjon for å øke rekrutteringen fra egne BA-studier (og dermed øke andelen heltidsstudenter). Videreføre arbeidet med utvikling av studieutvalgene med vektlegging på møteplaner/forutsigbarhet i møtevirksomhet, avklaring av ansvarsdeling studieleder/tillitsvalgte, videreutvikling av innhold slik at dette oppleves meningsfullt av studentene og gode informasjonsrutiner for tilbakemelding på oppfølging av saker som tas opp av studentene. APS vil i 2013 bruke ledermøte/lederseminar til å utveksle erfaringer og utvikle felles rutiner for dette. Konkret vil vi vektlegge å styrke studieutvalgene på Årsstudium og BA i Pedagogikk. Videre vil vi fortsette arbeidet med å få på plass egnede arbeidsformer for studentenes medinnflytelse på MA-studiene (jfr tidligere vurdering av studieutvalgene). Pedagogikkstudiene og Veiledningsstudiene har en bemanningssituasjon som er utfordrende i forhold til å opprettholde tilstrekkelig kvalitet. Her vil vi utvikle en plan for

7 å styrke bemanningssituasjonen ved pedagogikkstudiene, herunder tilsette 2 nye fagpersoner høsten Videre vil vi tilsette i 1 vakant stilling ved Veiledningsstudiene så snart som mulig, samt omdisponere personell for å dekke opp vakans i deler av stilling nr. 2. HiL, Kjell Ivar Iversen Dekan