Rådmannens innledning

Transkript

1 Rådmannens innledning Kommunens årsrapport beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Asker kommune gjennom året De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til at Asker kommune har hatt et stort fokus på tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser. Det har vært et overordnet mål å opprettholde et økonomisk handlingsrom og frigjøre ressurser til prioriterte områder. Selv om 2011 har vært et turbulent år, med tap på finansforvaltningen, fikk Asker kommune også dette året et positivt netto driftsresultat. Nytt styringssystem med fokus på balansert målstyring som styringsverktøy ble implementert fra I handlingsprogrammet for 2011 ble det vedtatt totalt 79 måleindikatorer fordelt på ett gjennomgående og fem unike målekart for tjenesteområdene. Årsrapporten for 2011 er tilpasset dette og er således annerledes i oppbyggingen enn tidligere årsrapporter. Lokaldemokrati Sentralt i styringsdialogen mellom de folkevalgte og administrasjonen står arbeidet med kommuneplanen, handlingsprogrammet og alle enkeltsaker som legges frem for politisk behandling. Rådmannen opplever at dialogen mellom folkevalgte og administrasjon er god og har bidratt til klare styringssignaler å arbeide etter. Kommunestyret behandlet til sammen 136 saker i Formannskapet behandlet 217 saker. I tillegg til de tre fagkomiteene Oppvekst, Helse og omsorg og Teknisk, kultur og fritid, har også Asker kommune en rekke politiske råd og utvalg. Det ble i 2011 gjennomført kommuneog fylkestingsvalg. Etter valget ble det foretatt noen endringer i den politiske utvalgsstrukturen i Asker kommune. Noen mindre utvalg ble lagt ned, økonomi og eierutvalget ble slått sammen til utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og plan og næringsutvalget endret navn til utvalg for plan, samferdsel og næring. Brukermedvirkning Dialogen med brukerne spiller en viktig rolle i utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Ved hver virksomhet i kommunen er det etablert brukerråd som rådgivende organer for virksomhetslederne. Brukerrådene utgjør dermed også sentrale organer for medvirkning og representasjon. Brukerundersøkelsene er en del av grunnlaget for måling av resultater gjennom balansert målstyring, og inngår i målekartene. I 2011 har det vært gjennomført totalt 24 brukerundersøkelser innenfor tilnærmet alle virksomheter, samt elevundersøkelser blant elevene i grunnskolen. Det ble også gjennomført en innbyggerundersøkelse i 2011 og en nærmiljøkonferanse i Landøyasonen. For å sikre særskilte gruppers medvirkning i de politiske beslutningsprosessene er det etablert politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. Asker kommune har tre slike kommunale råd, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Innvandrerrådet. 1

2 I tillegg har en rekke foreninger og lag organisert seg i paraplyorganisasjoner eller såkalte fellesråd. Disse ivaretar medlemmenes felles interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Tjenesteutvikling I handlingsprogrammet for og i budsjettet for 2011 var det i driftsbudsjettet lagt opp til både styrking og videreføring av prioriterte tiltak innenfor tjenesteområdene. Det ble tilført midler til økt kvalitet i barnehage og skole, til gratis leksehjelp og til å øke lærertettheten i grunnskolen. Barne- og familieenheten ble etablert som egen virksomhet fra Enheten skal samordne tjenester og tiltak for barn og unge slik at hjelp og støtte gis i en helhetlig tiltakskjede nær tjenestemottakeren. For å avhjelpe situasjonen med for lav kapasitet innenfor eldreomsorgen inntil de nye plassene står klare på Gullhella og Nesbru i 2014/2015, ble det etablert 14 midlertidige plasser ved GodtHaab i Bærum i Videre vedtok kommunestyret å kjøpe Søndre Borgen sykehjem og å etablere totalt 56 nye plasser der i løpet av Asker kommune deltar i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram og etablerte i 2011 en programorganisasjon for å lede det interne arbeidet. Arbeidet skal bidra til utarbeidelsen av en boligsosial handlingsplan og et helhetlig boligsosialt arbeid i Asker kommune var frivillighetens år. Asker kommune legger til rette for frivillighet på mange ulike måter. Hasselbakken frivilighetssentral ble ferdigstilt i 2011, og det ble etablert en egen stilling som frivillighetskoordinator. Spesielle satsingsområder Læring og fornyelse er begreper som preger mye av de spesielle satsingsområdene for Asker kommune i Kompetansesenteret ble besluttet videreutviklet til Asker kommunes Kunnskapssenter som skal bidra til å ivareta helhet og samordning av kompetanseutvikling i Asker kommune. I 2011 ble det etablert et eget lederutviklingsprogram i samarbeid med Handelshøyskolen BI. I alt 247 ledere deltar i programmet, som hadde oppstart våren 2011 og som ferdigstilles høsten I 2011 ble det etablert en egen forsknings-, opplærings- og utviklingsenhet (FOU-enhet) i Helse og omsorg. Enheten skal bidra til å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene innenfor tjenestene i Helse og omsorg, og bidra til effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. Andre spesielle satsingsområder i 2011 har foruten implementering av gjennomgående målekart for Asker kommune og individuelle målekart for tjenesteområdene, vært implementeringen av ISO om samfunnsansvar og utarbeidelse av Asker kommunes anskaffelsesstrategi. Økonomisk drift og investeringer Asker kommune fikk et netto driftsresultat for 2011 på 90,8 mill kroner eller 2,7 prosent. Resultatet for tjenesteområdene viser at driften har vært under god kontroll og at planlagte aktiviteter har vært gjennomført i henhold til vedtatte budsjettrammer. Det ble gjennomført betydelige investeringer i Asker kommune i 2011, totalt ble det investert for 555 mill kroner. Av større investeringsprosjekter kan nevnes: Bondi skole, kontorer ved Askertun, Bondiparken flyktningeboliger, pumpestasjon og VA anlegg Søndre Nesøya, ny gang- og sykkelvei langs Semsveien og Gamle Drammensvei, ny gangbro over Bondivann, garderober, tribuner og kunstgress Føyka stadion og diverse VAR investeringer. 2

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning Årsberetningen Økonomiske resultater Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Resultater for tjenesteområdene Investeringer Balansen Økonomiske perspektiver for HP-perioden Pågående rettstvister Etisk standard Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering Revisors beretning Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Styring Styringssystemet Styringsverktøy Internkontroll og kvalitetsledelse Eierstyring Fokusområde Samfunn Måloppnåelse Befolkningsutvikling Arealplanlegging Tettstedsutvikling Næringsutvikling Miljø Fokusområde Medvirkning Måloppnåelse Råd og utvalg for medvirkning Kommune- og fylkestingsvalget Fokusområde Brukere Måloppnåelse Brukerdialog Fokusområde Medarbeidere Måloppnåelse Medarbeiderundersøkelsen

4 8.3 Utvikling i sykefraværet Medvirkning og medbestemmelse Kompetanse Livsfasepolitikk Alderssammensetning Årsverksutvikling Tariffoppgjør og lønn Fokusområde Økonomi Måloppnåelse Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen Fokusområde Læring og fornyelse Måloppnåelse Kompetanseutvikling Forskning og utvikling Velferdsteknologi Kvalitetsledelse Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Sentrale utfordringer Økonomi Tjenesteområde Oppvekst Sentrale utfordringer Måloppnåelse Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Helse og omsorg Sentrale utfordringer Måloppnåelse Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Sentrale utfordringer Måloppnåelse Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Teknikk og miljø Sentrale utfordringer Måloppnåelse Nøkkeltall Økonomi

5 16 Tjenesteområde Eiendom Sentrale utfordringer Måloppnåelse Nøkkeltall Økonomi

6 1 Årsberetningen Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Det vises for øvrig til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til at Asker kommune har hatt et stort fokus på tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser. Budsjettdebattene har vært preget av et overordnet mål om å opprettholde det økonomiske handlingsrommet som kommunen har opparbeidet seg siste to år. Resultatet for 2011 viser at driften på tjenesteområdene er under god kontroll, og at planlagte aktiviteter gjennomføres i henhold til vedtatte budsjettrammer. Tjenesteområdene viser samlet et mindreforbruk på 17,6 mill kroner. Når det gjelder finansforvaltningen har 2011 vært et turbulent år, med til dels store svingninger fra måned til måned. Resultatet endte med et akkumulert tap på 34,9 mill kroner i DRIFTSREGNSKAP 2011 tall i 1000 kr Regnskap Reg. budsjett Avvik Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Økonomiske resultater Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 90,8 mill kroner, noe som er 48,3 mill kroner dårligere enn budsjettert. I prosent av driftsinntektene er dette et netto driftsresultat på 2,7 prosent. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3-5 prosent av driftsinntektene. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2010 og 2009 et netto driftsresultat på henholdsvis 7,5 prosent og 9,1 prosent. Svikten i finansinntekter er hovedårsaken til at netto driftsresultat er svakere enn budsjettert. I tillegg har det vært noe høyere gjennomsnittlig rentenivå i 2011 enn budsjettert. Kommunens låneportefølje har blitt restrukturert med henblikk på å konvertere en større andel lån til fastrentelån. Dette gir bedre forutsigbarhet og lavere risiko, men kan bidra til noe høyere renteutgifter på kort sikt. Netto driftsresultatet uten effekten av avkastning på langsiktig likviditet ligger på 3,4 prosent. Negativ avkastning fra energifondet isolert sett var på 27,4 mill kroner. På grunn av manglende positiv avkastning er årets avsetning til realverdifond i sin helhet dekket fra bufferfondet. Avsetning til realverdifondet er beregnet i forhold til konsumprisindeksen på 0,15 prosent (15. desember 2010 til 15. desember 2011). 6

7 1.2 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2011 Kommunens driftsinntekter økte med 9,5 prosent fra 2010 til 2011, mens driftsutgiftene økte med 9,7 prosent i samme periode. Til sammenligning økte driftsinntektene 5,7 prosent og driftsutgiftene med 4,2 prosent i Skatt- og rammetilskudd (frie inntekter) ble til sammen på 2,5 mrd kroner og det er 66,7 mill kroner (2,7 prosent) høyere enn regulert budsjett. Skatt- og rammetilskudd økte med hele 509 mill kroner fra 2010 til 2011, og dette skyldes at barnehagene fra og med 2011 ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Skatteinngangen isolert økte med 1,1 prosent fra 2010 til Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 152,2 prosent mot 145,6 prosent i 2010, og dette innebærer en økt skatteutjevning for Asker kommune. Finansutgiftene økte med 43,3 mill kroner fra 2010 til Justert for tap på finansforvaltningen på 34,9 mill kroner har rente- og avdragsutgiftene isolert sett økt med 8,4 mill kroner. Betalte avdrag på 98,9 mill kroner er innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Finansinntektene ble redusert fra 147,9 mill kroner i 2010 til 38 mill kroner i Reduksjonen skyldes i sin helhet manglende avkastning på kommunens langsiktige kapital til forvaltning. Lønn og sosiale utgifter, korrigert for sykelønnsrefusjoner, økte med 13,2 prosent fra 2010 til På grunn av at hovedoppgjøret for 2010 hadde mange virkningstidstidspunkter for iverksettelse ble det et etterslep på pensjonsbelastningene. Pensjonsutgiftene i 2011 ble således vesentlig høyere på grunn av underrapportering i Det har i tillegg vært en økning i både bruken av overtid og timelønn, samt at antall årsverk har økt med 6,2 prosent fra 30. desember 2010 til 30. desember Resultater for tjenesteområdene Samlet mindreforbruk på tjenesteområdene var i 2011 på 17,6 mill kroner. Innenfor dette resultatet er det enkelte større forskjeller mellom tjenesteområdene og virksomhetene. Mindreforbruket innen administrasjon og ledelse skyldes i all hovedsak et etterslep i planlagte ansettelser. Merforbruket innen helse og omsorg ansees ikke som vesentlig og det kan synes som om tilførte nye budsjettmidler i 2010, videreført i 2011, har vært tilstrekkelig. Mindreforbruket på Eiendom er hovedsakelig knyttet til forsinkelser på planlagte utbedringsarbeider. Tjenesteområdenes resultater er nærmere kommentert i årsrapporten. Tjenesteområde Mer / Tall i 1000 kr mindreforbruk Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid 886 Teknikk og miljø Eiendom Sum tjenesteområdene Det er avsatt betydelig beløp til fond og som dermed overføres til driftsregnskapet påfølgende år. Avsetningene føres som utgifter i regnskapet for 2011, og knytter seg blant annet til ubrukte øremerkede tilskudd. Tabellen viser overført beløp per tjenesteområde. 7

8 Tjenesteområde Avsetning Tall i 1000 kr til fond Administrasjon og ledelse 1454 Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom 24 Sum tjenesteområdene Innenfor oppvekst er det hovedsakelig ubrukt øremerket statstilskudd og kompetansemidler til barnehager som avsettes til fond. I tillegg avsettes det øremerket statstilskudd til voksenopplæringen som skal benyttes over en tre-årsperiode. Innenfor grunnskolen avsettes øremerkede tilskudd til lærerbøker, demoskoler, pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving. Innenfor helse og omsorg er hoveddelen av det overførte beløpet knyttet til sosialavdelingen (ubrukte tilskudd fra Husbanken). Diagrammet viser tjenesteområdenes andel av de totale brutto driftsutgiftene i 2011, eksklusive sentrale føringer. Tjenesteområdenes andel av brutto driftsutgifter Kultur, frivillighet og fritid 5 % Teknikk og miljø 9 % Eiendom 6 % Adm og ledelse 6 % Helse og omsorg 32 % Oppvekst 42 % 1.4 Investeringer Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler på 555,5 mill kroner. Dette er 173 mill kroner lavere enn regulert budsjett. Etterslepet i gjennomføringen av investeringer er redusert i Det er likevel mange prosjekt som ikke er igangsatt eller som ligger etter opprinnelig fremdriftsplan. Utlånene har vært betydelig lavere enn budsjettert. Salgsinntekter og tilskudd viser en merinntekt på 42,9 mill kroner. Dette skyldes hovedsakelig avvikling av Asker eiendomsutvikling AS som var budsjettert gjennomført først i 2012, samt mersalg av eiendom. Mottatte tilskudd har på sin side vært lavere enn budsjettert. Etterslep i investeringer har medført lavere inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon. Dette har igjen ført til lavere overføring fra drift til investering enn budsjettert. 8

9 Mindreforbruk og merinntekter har ført til mindre bruk av lån og fond enn budsjettert. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. 1.5 Balansen Balansen Tall i 1000 kr Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld kortsiktig Gjeld langsiktig Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på i overkant av 1,6 mrd kroner i Det meste av dette er bundet opp i anleggsobligasjoner holdt til forfall og i energifondets midler, og er således ikke likvide. Ubrukte lånemidler er redusert fra 92 mill kroner i 2010 til 58 mill kroner i Arbeidskapitalen korrigert for energifond, anleggsobligasjoner holdt til forfall og ubrukte lånemidler er 284 mill kroner eller 8,3 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette er noe lavt i forhold til generelle måltall som antyder prosent. En anser imidlertid at plassering i anleggsobligasjoner holdt til forfall sammen med noen dagers trekk på kassekreditt gir bedre avkastning enn om midlene plasseres i bank. Likviditeten anses å være på et akseptabelt nivå. Egenkapitalen har økt med 228 mill kroner fra 2010 til Fondsmidlene utgjør 1,541 mrd kroner, en økning på 103 mill kroner fra Av fondsmidlene utgjør energifondene 1,149 mrd kroner, mens 126,6 mill kroner er bundne fondsmidler. Den langsiktige gjelden har økt med 169,4 mill kroner fra Kommunens pensjonsforpliktelse er redusert med 33 mill kroner så økningen skyldes i sin helhet at nye låneopptak er høyere enn nedbetalte avdrag. Av kommunens låneportefølje på 3,450 mrd kroner, er 62 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2011 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 4,17 prosent. 1.6 Økonomiske perspektiver for HP-perioden I Statsbudsjettet for 2012 har Regjeringen lagt opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5 mrd kroner, hvorav 3,75 mrd kroner er frie inntekter. Lønns- og prisvekst kommer i tillegg til denne økningen. Lønns- og prisvekst for kommunesektoren er anslått til 3,25 prosent, hvorav lønnsveksten er anslått til 4 prosent. I 2012 overføres 5,6 mrd kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene knyttet til samhandlingsreformen og overføringen av oppgaver til kommunene. For Asker kommune utgjør overføringen ca 60 mill kroner. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for økonomisk handlingsfrihet og utviklingen av tjenestetilbudet. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og skatteinntektene ligger på 145,5 prosent av dette. Ved utarbeidelsen av handlingsprogrammet er det lagt til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,7 prosent i 2012, for perioden

10 2015 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst på 4,8 prosent per år. Prognoser utarbeidet av KS viser at kommunesektoren vil få en utgiftsvekst som overstiger inntektsveksten og som vil gi et begrenset handlingsrom i tiden fremover. Kommunesektorens utfordringer ligger i økte demografikostnader med økt antall eldre og økt arbeidsinnvandring, økt gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg øker etterspørselen og behovet for offentlige tjenester. I dette perspektivet er Askers utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til større økonomisk handlingsrom. 1.7 Pågående rettstvister BPA Nesøya AS har stevnet Asker kommune for voldgiftsretten med et krav pålydende 13,7 mill kroner. Av dette beløpet er 2,1 mill kroner betalt i Resterende beløp er omstridt. 1.8 Etisk standard Asker kommune følger regelverket for offentlige anskaffelser og stiller obligatoriske og tilpassede krav til leverandører og leveranser. Krav til ryddighet i økonomiske forhold, fungerende kvalitetssystemer og internkontroll, etterlevelse av HMS regelverk og tiltak mot sosial dumping er eksempler på slike krav. Ny anskaffelsesstrategi for Asker kommune ble vedtatt i 2011 og denne skal bidra til at kommunens etiske retningslinjer blir ivaretatt i alle anskaffelsesprosesser. Asker kommune tilstreber også å holde en høy etisk standard i sine finansplasseringer. Kommunens forvaltning er underlagt de samme etiske retningslinjer som gjelder for Statens Pensjonsfond utland. ISO-standard Samfunnsansvar ble implementert som en veiledende standard i Asker kommune i Likestilling Det var i utgangen av ,77 årsverk kvinner og 683,87 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,93 prosent og for menn 24,07 prosent. Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Gjennomsnittstall for kommunesektoren som helhet er ca. 77 prosent kvinner og 23 prosent menn.ordeling mellom kvinner og menn på kommunenivå: Kvinner 75,30 % 75,60 % 75,93 % Menn 24,70 % 24,40 % 24,07 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % *Tabellen viser andel årsverk, ikke med i utvalget er ansatte i fødselspermisjon, hel ulønnet permisjon, lærlinger og timelønnede. Kilde: HRM kommunens lønns- og personalsystem Menn innenfor tjenesteområdet oppvekst er fortsatt et prioritert område. Andelen menn totalt innenfor tjenesteområdet oppvekst gikk likevel litt ned fra ca. 20 prosent i 2010 til 19,2 prosent i Nedgang i andel menn i skole/sfo gikk ned fra 23,79 prosent i 2010 til 22,4 prosent, og i barnehagene fra 13,32 prosent i til 12,84 prosent i Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå: Kvinner 62,00 % 65,52 % 65,50 % Menn 38,00 % 34,48 % 34,50 % Totalt 100,00 % 100,00 % 100,00 % *Tall for 2010 inkl. konstituerte virksomhetsledere. Kilde: HRM kommunens lønns- og personalsystem 10

11 Fordeling mellom kvinner og menn på rådmannens ledergruppe: 2011 Kvinner 50,00 % Menn 50,00 % Totalt 100,00 % *Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet. Kilde: HRM kommunens lønns- og personalsystem 1.10 Tiltak for å hindre diskriminering Asker kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskapning. Asker kommune har utarbeidet egen rapport om likestilling. Asker Lars Bjerke Rådmann 11

12 2 Revisors beretning

13 13 Årsrapport 2011 Asker kommune

14 14 Årsrapport 2011 Asker kommune

15 3 Organisering 3.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ, og behandlet i 2011 totalt 136 saker. Formannskapet (11 medlemmer) behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandlet i 2011 totalt 217 saker. Asker kommune har videre tre komiteer som er saksforberedende organer til kommunestyret. Komiteene har i utgangspunktet ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet, men avgir innstillinger i saker som avgjøres av kommunestyret. Komité Oppvekst behandlet i 2011 totalt 41 saker, komité Helse og omsorg behandlet 35 saker, og komité Teknisk, kultur og fritid behandlet til sammen 30 saker. Det ble i 2011 foretatt noen endringer i den politiske strukturen i Asker kommune, jf. sak 50/11 som ble behandlet av kommunestyret 24. mai Endringene innebærer blant annet at landbruksutvalget, boligutvalget, kontaktutvalget, barnevernutvalget og kontrollutvalget for alkoholsaker ble lagt ned som utvalg. Videre endret plan- og næringsutvalget navn til Utvalg for plan, samferdsel og næring, mens økonomiutvalget og eierutvalget ble slått sammen til Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring. Det ble samtidig vedtatt nye reglementer for alle politiske organer og utvalg. Spørsmålet om hvorvidt innvandrerrådet skulle videreføres i ny valgperiode ble vurdert i forbindelse med valgkomiteens arbeid etter konstituering av nytt kommunestyre. Kommunestyret vedtok 8. november 2011 (sak 101/11) å videreføre innvandrerrådet med samme medlemmer og mandat som tidligere. 15

16 Samtidig ble det vedtatt at innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ledergruppe består av fire direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmakter innenfor sine ansvarsområder. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer at virksomhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Ved utgangen av 2011 var det 58 virksomheter i Asker kommune. Kommunens oppgaver er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenes ansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner består av avdelingene Forvaltning og utvikling, Økonomiavdelingen og HRavdelingen. I tillegg inngår Servicetorgenheten inkludert IKTavdelingen, Politisk sekretariat og Internservice. 16

17 4 Styring 4.1 Styringssystemet Kommunestyret vedtok 22. juni 2010 sak om revidering av styringssystemet i Asker kommune (sak 52/10), og nytt styringssystem ble implementert fra Revideringen innebærer videreutvikling av balansert målstyring som styringsverktøy, herunder utvikling av målekart. Revideringen innebærer videre etablering av et fireårshjul som viser når i kommunestyreperioden de ulike planprosessene foregår, og at det sikres en sterkere sammenheng i kommunens plandokumenter fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. Plansystemet og årshjulet utgjør de to hovedelementene i styringssystemet. Plansystemet Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Kommuneplanen er kommunens viktigste strategiske styringsdokument, og inneholder overordnede målsetninger og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Planen utarbeides for en periode på 12 år, men revideres hvert fjerde år. Kommunestyret behandlet 21. juni 2011 (sak 126/11) skisse til kommunal planstrategi for Asker kommune Planstrategien setter fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling av kommunen, og gir dermed viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Endelig versjon av planstrategien behandles av kommunestyret våren Handlingsprogrammet inneholder strategiske mål og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode, samt budsjett for kommende år. Når kommunestyret har vedtatt handlingsprogrammet, følges dette opp 17

18 gjennom de enkelte virksomheters virksomhetsplaner. Årshjulet Som en del av styringssystemet gjennomføres det hvert år en rekke prosesser og aktiviteter. Disse er satt inn i et årshjul som viser når på året de ulike prosessene foregår. Enkelte aktiviteter finner bare sted hvert fjerde år, og kommunen har derfor i tillegg et fireårshjul. Alle ledelsesprosessene er bygget opp rundt de fire elementene Planlegge Utføre Følge opp Forbedre, og utgjør dermed et viktig verktøy for læring og fornyelse. 4.2 Styringsverktøy Asker kommune benytter flere styringsverktøy for å støtte opp under ledelse av virksomheten. De mest sentrale styringsverktøyene er: Balansert målstyring (BMS) Felles ledelsessystem AskerDialogen samt god styring og oppfølging av kommunens virksomheter. BMS er basert på tydelige mål og systematisk måling av resultater over tid, og er dermed et viktig verktøy for å sikre kontinuerlig læring og forbedring. Balansert målstyring Balansert målstyring (BMS) er et styrings- og rapporteringsverktøy som skal sikre politisk styring og kontroll, 18

19 Kommunestyret vedtok i forbindelse med Handlingsprogram totalt 79 mål fordelt på følgende målekart: Felles gjennomgående målekart for Asker kommune Unikt målekart for tjenesteområde Oppvekst Unikt målekart for tjenesteområde Helse og omsorg Unikt målekart for tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart for tjenesteområde Teknikk og miljø Unikt målekart for tjenesteområde Eiendomsforvaltning Felles ledelsessystem og AskerDialogen Asker kommune har et gjennomgående felles system for kvalitetsledelse som er ISO-sertifisert på standardene kvalitetsledelse (9001), ytre miljø (14001) og informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. Felles ledelsessystem følges opp gjennom Ledelsens gjennomgang både på virksomhetsnivå og kommunenivå. I tillegg følges forbedringsprosessene opp gjennom de årlige interne og eksterne revisjonene. Avviks- og forbedringssystemet AskerDialogen ivaretar kontinuerlige forbedringer. Avvik, forbedringsforslag og positive tiltak meldes inn i AskerDialogen fra både innbyggere og ansatte. I tillegg legges funn fra tilsyn og revisjoner inn i systemet for oppfølging. 4.3 Internkontroll og kvalitetsledelse Rådmannen skal, som utøvende organ i henhold til kommuneloven 23, sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (med kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. ISO-sertifiseringene forutsetter at internkontrolltiltak som følger av lover og forskrifter, kommunale vedtak og rutiner, samt krav innenfor sertifiseringene, er beskrevet i Felles ledelsessystem og følges i praksis. Rådmannens viktigste kontrollaktivitet er å sikre mål- og resultatstyring. Dette skjer i linjen ut fra en definert organisasjonsstruktur med klare fullmakter og ansvarsområder. Det ble høsten 2011 ansatt en controller med ansvar for å følge opp internkontrollen på systemnivå på vegne av rådmannen. Figuren nedenfor illustrer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune ble i 2011 vurdert til å være mellom nivå tre og fire. 19

20 Revisjoner Som en del av ISO-sertifiseringene gjennomføres det interne og eksterne revisjoner både på rådmannsnivå og virksomhetsnivå. Interne revisjoner besluttes av rådmannen. Kommunen har for tiden avtale med Det Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av ledelsessystemet. Det ble i 2011 gjennomført 22 interne revisjoner i Asker kommune. Det Norske Veritas gjennomførte høsten 2011 revisjon ved 19 virksomheter. Den eksterne revisjonen avdekket ingen kritiske avvik, 53 enkeltstående avvik, 72 observasjoner, 22 forbedringsmuligheter og 12 positive tiltak. ROS-analyser De fleste virksomhetene har i 2011 gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for tjenesteytingen, samt for informasjonssikkerhet og miljø. Rådmannen følger opp virksomhetenes arbeid med ROS-analyser som en del av lederdialogen mellom virksomhetslederne og rådmannen/direktørene. Kommunen har i samarbeid med Bærum kommune gjennomført felles ROSanalyse for samfunnssikkerhet og beredskap i Eierstyring I forbindelse med ny valgperiode vedtok kommunestyret at formannskapets underutvalg, utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring, skal følge opp de selskapene kommunen har eierinteresser i, på samme måte som eierutvalget gjorde det i forrige valgperiode. Eierutvalget/eierstyringsutvalget har behandlet flere strategiske eiersaker i 2011 som er fulgt opp med politiske vedtak i kommunen. Dette gjelder oppløsning/avvikling av Asker Utvikling AS, virksomhetsoverdragelse av deler av Bærum Vann AS til Asker og Bærum Vannverk IKS, og omgjøring av Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) til et interkommunalt selskap (IKS). Utvalget har også behandlet kommunerevisjonens sak om Selskapskontroll Utvalget har særskilt behandlet økonomien i selskapene Bråset Bo- og behandlingsenter IKS og Asker og Bærum brannvesen IKS, da dette ville få betydelig budsjettmessige konsekvenser for kommunen. 20

21 Eierutvalget/eierstyringsutvalget har også behandlet saker som er fulgt opp med vedtak i selskapenes egne organer. Det er saker vedrørende ordinære generalforsamlinger og representantskapsmøter i selskapene, samt innbemanning av styrene i de interkommunale selskapene i forbindelse med ny valgperiode. Asker kommune gikk 31. desember 2011 formelt ut av selskapet IKA Kongsberg IKS. Eierdagen ble avholdt 24. mai Kommunestyret fikk her anledning til å holde seg orientert om de selskapene kommunen har eierinteresser i. 21

22 5 Fokusområde Samfunn 5.1 Måloppnåelse Indikatorkode S.1.1 Indikator Resultat 2011 Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. (Innbyggerundersøkelse) 4,80 S.1.2 Opplevelse av gode møteplasser. (Innbyggerundersøkelse) 4,50 S.2.1 S.3.1 S.3.2 S.3.3 Alle saker vedrørende bolig og næringstiltak er behandlet innenfor gjeldende tidsfrister. (Statistikk Plan og bygg) Miljøsertifisering (grønt kontor/grønt flagg) av alle kommunens virksomheter. (Telling) Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 8 prosent pr. år ifht 2007-nivå, jf. Energi- og klimaplanen. (Beregning) Reduksjon av kommunalt energiforbruk med 3 prosent pr. m2 pr. år ifht 2007-nivå, jf. Energi- og klimaplanen. (Statistikk Eiendomsforvaltningen) 6,97 % 9 23 % 2,91 % Resultatene innenfor fokusområde Samfunn er gjennomgående gode. Resultatene for de enkelte indikatorene er nærmere beskrevet under de aktuelle delkapitlene nedenfor. Resultatet for indikator S.2.1 er grundig omtalt under tjenesteområde Teknikk og miljø, mens resultatene for indikatorene S.1.1 og S.1.2 er omtalt under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. 5.2 Befolkningsutvikling Antallet innbyggere i Asker økte med 661 personer fra 1. januar 2010 til 1. januar 2011, noe som tilsvarer en vekst på 1,2 prosent. Tilsvarende tall for perioden viser en vekst på 1163 personer eller 2,1 prosent. Det var innbyggere i Asker per 1. januar Den gjennomsnittlige årlige prosentvise veksten fra 2008 til 2012 har vært på 1,6 prosent. I gjeldende kommuneplan lå det til grunn en årlig befolkningsvekst på 0,9 prosent. Befolkningsveksten i Asker de siste årene har vært høyere enn de fleste befolkningsprognosene som er gjort for kommunen. Dette gjelder både Statistisk sentralbyrås (SSB) tre alternative prognoser, og andre prognoser gjennomført av Akershus fylkeskommune og Asker kommune selv. Avviket er ikke stort, men overstiger selv de høyeste prognosene. De nyeste prognosene fra SSB har blitt skalert opp i forhold til foregående år, som følge av at befolkningsveksten i og rundt Oslo har vært kraftigere enn tidligere forutsatt. Dette kan i sin helhet knyttes til en økt innvandring, spesielt fra land innenfor EU. Dette er også en trend vi ser i Asker. Det er stor usikkerhet knyttet til innvandring som faktor, da den påvirkes av både nasjonal politikk og internasjonale økonomiske forhold. 22

23 SSBs høy-alternativ SSBs middel-alternativ SSBs lav-alternativ Reelle tall *Kilde: SSB 2011 Boligbyggingen i Asker kommune har vært relativt stabil de siste fem årene, og har ligget innenfor rammene av gjeldende kommuneplan. Befolkningsveksten har imidlertid vært vesentlig høyere enn forventet med en slik boligbygging. Det er flere mulige forklaringer på dette. For det første er det en stor boligreserve i eksisterende boligmasse, som følge av at små husholdninger (seniorer, der barna har flyttet ut) besitter store boliger. Disse erstattes normalt av en større husholdning (barnefamilie). Denne effekten får større betydning med den boligsammensetningen Asker har, med mange eneboliger og få leiligheter. For det andre er det en stor boligreserve i eksisterende boligmasse, som følge av at det er mange sekundærboliger (sokkel-/hybelleiligheter) i kommunen som gir rom for et utleiemarked. Det faktum at en stor andel av tilflyttingen skjer av folk med innvandrerbakgrunn fra Europa (arbeidsinnvandring), støtter en slik forklaring. Denne gruppen opererer i stor grad i leiemarkedet. Begge disse forholdene har generelt vært underfokusert i arbeidet med befolkningsframskrivinger og befolkningsprognoser. Befolkningsprognosene viser at gjennomsnittsalderen i Asker vil øke i årene fremover. Andelen eldre over 67 år vil øke betydelig de 10 neste årene, og vil fortsette også i neste 10- årsperiode. Samtidig vil andelen eldre over 80 år øke kraftig. Denne utviklingen omtales ofte som eldrebølgen, og er en konsekvens av store barnekull på tallet. 23

24 67 79 år 80 år eller eldre total befolkning Dagens situasjon Faktisk vekst Prosentvis vekst situasjon i Faktisk vekst Prosentvis vekst situasjon i Innvandrerbefolkningen (definert som innvandrere og barn født av innvandrere) i Asker har økt med 37 prosent de siste fem årene, og utgjorde per 1. januar 2011 totalt 8358 personer. Dette utgjør en andel på 15,1 prosent av Askers befolkning mot 11,7 prosent i Innvandrerbefolkningen i Asker er svært sammensatt. Et flertall på 56,8 prosent har bakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia), mens 27,5 prosent har bakgrunn fra Asia. De øvrige har bakgrunn fra Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania. År Totalt andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Prosent Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Prosentvis fordeling mellom innvandrergruppene Europa unntatt Tyrkia Øvrige verden ,7 55,6 44, ,6 56,1 43, ,6 56,4 43, ,2 56,5 43, ,1 56,8 43,2 *Kilde: SSB 2012 Kommunestyret fattet i 2011 vedtak om bosetting av 40 flyktninger og 10 enslige mindreårige barn. Totalt ble 44 flyktninger og 10 enslige mindreårige barn bosatt, i tillegg til 15 personer som ble bosatt som familiegjenforente. 5.3 Arealplanlegging Asker kommune er arealplanmyndighet og har ansvaret for arealplanleggingen i kommunen. Staten og Akershus fylkeskommune har ansvaret for transportplanleggingen, både kollektivtransporten og den overordnede veiutbyggingen. Staten har initiert et omfattende plansamarbeid mellom Oslo og Akershus, slik at hovedstadsregionen for første gang skal få en helhetlig samordnet areal og transportplan (ATP). Planstrategi og planprogram for dette planarbeidet ble utarbeidet i fjor. Asker kommune er representert i planarbeidet ved ordfører som sitter i styringsgruppen. Kommuneplanen styrer arealutviklingen i Asker basert på prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging. Det tilrettelegges for en mer konsentrert utbygging omkring knutepunktene (jernbanestasjoner/bussterminaler/hutig båtstopp). Dette harmonerer i Asker godt med vår tettstedsstrategi med hovedfokus på Asker sentrum, Heggedal, Vollen, Holmen (og etter hvert Dikemark), samt ulike nærsentra. Kommunedelplanarbeidet for Holmen Slependen pågikk gjennom hele 2011, med flere runder overfor vegvesen og fylkesmann som har nedlagt innsigelser til ulike forhold i planforslaget. Planforslaget har vært gjennom en rekke bearbeidinger siste året. Den mest omfattende endring er implementeringen 24

25 av en 8-felts E18 gjennom hele planområdet, dette som en konsekvens av at vegvesenet fremmet innsigelse til rushtidsbom på Fekjan. En viktig milepæl for E18-prosessen var også kommunestyrets vedtak om planprogram for E18 gjennom det sentrale Asker. Kommunens E18 utvalg har fokusert på nødvendigheten av en samlet planlegging og gjennomføring av ny E18 gjennom hele vestområdet, fra Lysaker til Drengsrud. Nå er de formelle planprosesser for E18 gjennom både Asker og Bærum igang. E18 utvalget har derfor kunnet fokusere mer mot gjennomføring, og i dialog med bl.a E18 utvalget i Bærum, Akershus fylkeskommune og Akershusbenken på Stortinget, rettes innsatsen mot den pågående revisjon av Oslopakke 3 og neste revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP ). Ad hoc-utvalget for Spikkestadkorridoren avsluttet sitt arbeid i 2011, etter et godt samarbeid mellom Asker og Røyken kommuner som bl.a. resulterte i en nasjonal og regional satsing på Spikkestadbanen. Bl.a. har Akershus fylkesting og Jernbaneverket nå bevilget 430 millioner kroner til opprusting av Heggedal stasjon og kollektivknutepunkt, slik at «landets farligste jernbaneovergang» kan nedlegges, og at bedret frekvens, kapasitet, tilgjengelighet og regularitet på banen sikres. Ny ruteplan sikrer halvtimes frekvens på banen, men dessverre er reisetiden lenger enn i dagens ruteplan. På arealsiden ser man nå resultatet av kommunens bevisste tilrettelegging for arbeidsintensiv næringsvirksomhet rundt Asker. Aibel overtok første byggetrinn i sitt store næringsbygg på Kraglund i november, på Drengsrud er Kongsberg Gruppen og National Oilwell i full gang med sine kontorbygg. I løpet av få år vil det være etablert rundt 2000 nye arbeidsplasser rundt Asker sentrum. Ved Holmenkrysset er Gjerdrums nyanlegg ferdigstilt. Ved Slependkrysset endte en langvarig dragkamp med fylkesmannen med at møbelvarehuset Living om halvannet år kan fylle fraflyttende næringslokaler. Man ser et mønster der arbeidsintensiv næringsvirksomhet søker seg mot jernbaneknutepunkter, spesielt Asker stasjon, mens mindre kollektivnære næringsområder gradvis transformeres til mer plasskrevende aktivitet. Kommunens største handelsaktør, Sektor, som eier/driver både Trekanten og Holmen senter, benyttet fjoråret til å konsolidere situasjonen på Holmen. Holmensenteret har da også vist distriktets høyeste omsetningsvekst siste året. Boligbyggingen skjer i stor utstrekning i gangavstand til kollektivsystemet. For tiden pågår den mest omfattende boligbyggingen rundt Asker sentrum, og i aksen sørover mot Bondibroen. Over 400 leiligheter var i produksjon rundt sentrum i 2011, og regulering av ytterligere 70 boliger ble igangsatt. Forslag til reguleringsplan for Landåsjordet ble av bygningsrådet utsatt i påvente av nærmere avklaringer knyttet til bl.a. framtidig E18-trasé og event. ny skole øst for Asker sentrum. I Heggedal sentrum satte man spaden i jorda for de første 100 leilighetene, samtidig som de første av over 50 leiligheter i Rødsåsen ble innflyttet. I Vollen har boligproduksjonen de senere år vært lavere enn forventet, ca. 50 leiligheter ble ferdigstilt i sentrumsområdet i 2011, men ytterligere rundt 90 leiligheter/familieboliger ble satt i produksjon. På Billingstad/Slependen ble det ferdigstilt rundt 100 leiligheter i fjor, mens rundt 70 leiligheter er under produksjon. Åstad-feltet ble ferdigstilt, mens Lundekroken fortsatt er under utbygging. På Nesøya er utbyggingen av DnBområdet, og nabofeltet, Ridder Flemmingsvei, i all hovedsak ferdigstilt med til sammen rundt 200 boliger, fordelt på både leiligheter og familieboliger. En privat gruppe med grunneiere fremmet i 2011 forslag til ny reguleringsplan for Brønnøya, i den hensikt å åpne for større grad av 25

26 boligbebyggelse på øya. Planarbeidet skjer parallelt med det pågående registreringsarbeidet av status for eksisterende bebyggelse. Det pågikk i 2011 kun et begrenset antall reguleringsarbeider til boligformål, utover feltene rundt Asker sentrum. Som sykkelby har kommunen et stadig fokus på trafikksikkerhet og gang- /sykkelveier. I 2011 var en rekke større anlegg under gjennomføring, bl.a. langs Slemmestadveien, Røykenveien, Gml. Drammensvei, Semsveien, Konglungveien og på Nesøya. Flere anlegg ble ferdigstilt. For andre viktige traséer, så som f.eks. Røykenveien og Slemmestadveien inn mot Røyken grense, har det pågått reguleringsarbeider. Det arbeides stadig med bedre tilrettelegging av friområder, ferdsel og turstier. I dialog med grunneierne fant man tilslutt en løsning på ferdselen langs stranda på Konglungen. Det pågår et større arbeide i dialog med grunneierne for å bedre ferdselsmulighetene langs fjorden også på Landøya og Mellom-Nes. Etter et nært samarbeid mellom skiklubbene og kommunen ble søknad om igangsetting av reguleringsarbeid for et skianlegg på Solli i fjor sendt Miljøverndepartementet via fylkesmannen. Departementet har som kjent nylig godkjent at slikt arbeid kan igangsettes. For øvrig pågår, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, et kontinuerlig arbeid med å forbedre kommunens kulturminnebase. Også kartbasen over biologisk mangfold ressursene forbedres. Likeledes arbeides det med å bede oversikten over fare- og risikoutsatte områder. 5.4 Tettstedsutvikling Asker kommune har i mange år hatt et sterkt fokus på tettstedsutvikling. Det ble i 2011 lagt ned et betydelig arbeid i så måte. I Asker sentrum ble det avholdt to viktige arkitektkonkurranser. Byplankonkurransen for Føyka/Elvely danner utgangspunkt for utviklingen av den nye bydelen vest for Askerelva. Konkurransen ble arrangert som en begrenset konkurranse, der 5 prekvalifiserte arkitektteam leverte hvert sitt forslag. Konkurransen ble vunnet av Dark arkitektur, i samarbeid med Adept arkitekter fra København, med planforslaget «In the loop». Den nedsatte styringsgruppen for planlegging av Føyka/Elvely har bestemt seg for å legge «in the loop» til grunn for den videre planleggingen. «In the loop» Asker torg har etter hvert vist seg å ikke fungere som den aktive møteplass og sosiale arena som man planla for 20 år siden. Det ble derfor utlyst en egen åpen arkitektkonkurranse høsten 2011 i den hensikt å få idéer til rehabilitering/ombygging av torget. Det kom inn 15 forslag og konkurransejuryen 26

27 kåret forslaget «Midtpunkt», utarbeidet av Superunion architects fra Oslo, som vinner. «Midtpunkt» For øvrig er opprustingen av Askerelva pekt på som et svært viktig tiltak i den videre utviklingen av sentrum, og det første store prosjektet i denne sammenheng er Askerdammen. Utbyggingen av dette park- og vassdragsprosjektet har pågått i hele Også Galleri Trafo er utpekt som en viktig identitetsskaper i sentrum. Arbeidet med å sikre Trafo som en kulturinstitusjon av nasjonal betydning skjer i samarbeid med både kulturlivet og gårdeier. Rammene for en spennende tettstedsutvikling i Heggedal er for lengst lagt. I 2011 ble arbeidet med å detaljutforme selve kollektivterminalen, jernbaneanleggene og driften av Spikkestadlinjen. For å sikre en best mulig tilpasset gangbru over sporområdet, utlyste Jernbaneverket en egen arkitektkonkurranse for tiltaket. Høsten 2011 ble det fremmet søknad om byggetillatelse for rundt 100 leiligheter på Heggodden, og det er satt i gang detaljprosjektering også av selve sentrumstomta. Vollen er i prinsippet ferdig planlagt. Stedet har vært arena for anleggsvirksomhet og utbygging i mange år. Med ferdigstillelsen av de to store nærings- og boligbyggene i sentrum, er sluttstrek satt for de store tiltakene i selve sentrumskjernen. Anleggsvirksomheten knyttet til Maudbukta og Oslofjordmuséet vil imidlertid fortsatt prege omgivelsene en stund. Med ny eier av Vollen Handelssted dukket også prosjektet «Maud returns home» opp. Tandberg Eiendom ønsker å legge Maud i Vollenbukta. Utviklingen av Holmen ligger et stykke fram i tid. Utformingen av tettstedet har imidlertid vekket stor debatt i tilknytning til det pågående kommunedelplanarbeidet, med stort fokus både på veisystem og trafikk, strandsone og bygningsdimensjoner. Det forutsettes at veisystem og trafikk finner sin løsning i forbindelse med den videre tettstedsutviklingen. I forslag til kommunedelplan er det satt av tomt til ny svømmehall ved Holmenskjæret («Domen-tomta»), men det legges opp til at Landøya skole skal rehabiliteres på dagens tomt. Dikemark ble i 2011 ytterligere nedbygget som sykehus. Deler av bygningsmassen er leid ut til ulike virksomheter. Oslo kommune, Ullevål sykehus og Asker kommune har inngått avtale om å utarbeide en teknisk/økonomisk analyse som kan danne grunnlag for framtidige mulighetsstudier for Dikemark. Asker kommune ga konsesjon til salg av et eksisterende boligfelt fra Oslo kommune til privat utbygger med henblikk på oppgradering av de nedslitte boligene for salg i markedet. 27

28 Kommuneplanen definerer i tillegg en rekke nærsentra. Et av disse, Vakås, nærmer seg sin fullføring ved at nærsenteret nå er supplert med leiligheter og barnehage i Bjørndalen. Det pågikk i 2011 konkrete arealplanarbeider for Vettre nærsenter og for Borgen nærsenter. 5.5 Næringsutvikling Det var i 2010 en god tilvekst av arbeidsplasser i de fleste av kommunene i nærheten av Oslo. Handels-, serviceog byggebransjen økte igjen etter en lavkonjunktur i Asker fikk også en vekst i antall arbeidsplasser tilknyttet olje- og gassbransjen, noe som blant annet resulterte i økt innpendling fra Oslo og Bærum. Totalt pendlet personer daglig ut av kommunen i 2011, mens daglig pendlet inn til kommunen. til Asker fra Asker Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder *Kilde: SSB 2012 Gode utsikter for olje- og gassbransjen har medført økt aktivitet og rekruttering av nye medarbeidere til disse store kunnskapsbedriftene. Det har også forsterket seg en utvikling hvor Asker sentrum velges som sted for lokalisering for de internasjonalt rettede bedriftene med kort vei til flytoget. Antall arbeidsplasser i Asker Antall nye arbeidsplasser ( netto) Etableringsfrekvens (nye foretak pr innbyggere) Asker 2008 Asker 2009 Asker 2010 Bærum Asker og Bærum gjennomførte etablererveiledning og næringskurs for omkring 200 personer gjennom året. Kunstneren som egen bedrift var et nytt tilbud som ble gjennomført som et pilotprosjekt med støtte fra Akershus fylkeskommune. Evalueringen så langt viser at kulturnæringene er fornøyd med kursene hvor det bevisstgjøres på markedsorientering, lønnsomhet og planlegging. Etablering av en internasjonal skole med IB-linje (International Baccalaureate) er et tiltak som de internasjonalt rettede bedrifter deltar i arbeidet med. Et interimstyre med medlemmer fra næringslivet ble etablert høsten Det ble i 2011 gjennomført en undersøkelse blant sentrale bedrifter i Asker knyttet til rammebetingelser og attraktivitet. Resultatene viser at bedriftene er generelt fornøyd med den tilretteleggingen som gjøres av kommunen, og de næringsarealer som er tilgjengelig for deres behov og utvikling. Det ble i 2011 etablert et tettere samarbeid mellom næringslivet og skolene gjennom Gründercamp for alle elever på 8. trinn og oppstart av piloten INNBLIKK. For mer informasjon om disse prosjektene vises det til kapittel om tjenesteområde Oppvekst. 5.6 Miljø Riktig forvaltning av vår felles natur og ressurser er nødvendig for å sikre våre etterkommere de samme muligheter som vi selv har i dag. Asker kommune har et ansvar for å legge til rette for en bærekraftig forvaltning, og gjennom egen drift lede an i en slik utvikling. Kommunen opprettet i 2008 et lokalt klimapanel som en viktig kunnskapsarena og pådriver for kommunens energi- og klimaarbeid. Panelets medlemmer var valgt for 28