Høring 1 - Ny Rammefordelingsmodell (RFM) svar fra Fakultet for Naturvitenskap og teknologi (NT)

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Notat Til: Kopi til: Fra: Roar Tobro Fakultet for naturvitenskap og teknologi Høring 1 - Ny Rammefordelingsmodell (RFM) svar fra Fakultet for Naturvitenskap og teknologi (NT) Fakultet for Naturvitenskap og teknologi har hatt en arbeidsgruppe bestående av prodekan Øyvind Weiby Gregersen (leder), instituttleder Kjetil Rasmussen (IBT), instituttleder Else-Berit Skagen (IBI) og instituttleder Hallstein Hemmer (FT) som har utarbeidet høringssvaret i samråd med dekan og ledergruppen for NT, der svaret er diskutert. Høringssvaret fra NT er bygget opp med svar på noen sentrale spørsmål først, deretter spesifikke svar på hvert av spørsmålene i blå ramme fra høringsdokumentet. Alle spørsmålene i ramme fra høringsdokumentet er klippet inn i høringssvaret nedenfor. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Susanna Maarit 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Brynhildsen Tlf: +47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Hvilken type hovedmodell: NT støtter at vi legger oss på en modelltype ala KD med en basiskomponent (historisk bestemt), en strategisk del og en insentivdel. Dette vil spare oss for mye arbeid og vanskelige diskusjoner i å definere parametere i en aktivitetsbasert modell uten at vi venter at resultatet blir særlig annerledes (potten er gitt). Modell for fordeling av midler fra fakultet til institutt: NT mener at RFM ikke direkte bør benyttes videre for fordeling av midler fra fakultet til institutt fordi det vil være nødvendig å utvikle fordelingsmodeller som bedre støtter opp om hvert enkelt fakultets egenart og strategi enn det som er mulig ved en felles RFM. Imidlertid bør hovedparameterne i insentivdelen i den sentrale RFM gjenspeiles i og støttes av parametere (KD parameterne for forskning og utdanning) som brukes i fakultetenes fordelingsmodeller. Er det momenter som ikke er tatt hensyn til i dagens basistildeling til fakultetene: NT mener at utgiftene til HMS-opplæring av studenter og ansatte og forsvarlig HMS-arbeid for eksperimentell forskning ikke er tatt godt nok inn i eksisterende IFM. Kravene til HMS-arbeid og opplæring har økt betydelig siden IFM ble innført. Pr i dag bruker NT ca 5 årsverk i stillinger og flere millioner kr på investeringer og innkjøp av tjenester pr år for å sikre forsvarlig drift av vår eksperimentelle undervisning og forskning.

3 3 av 7 Det er viktig at leiestedmodellen for laboratorieinfrastruktur følges opp slik at vår infrastruktur faktisk kan brukes på tvers av NTNU. NT støtter forslagene i høringsnotatet om at leiestedsystemet for infrastruktur følges opp slik at det blir et enhetlig system for prising og fakturering mellom enheter på tvers av NTNU. Økonomimodellen må ikke premiere opprettelse av mange små program/emner og heller ikke tillate duplisering av emner ved flere institutt. Der hvor NTNU har tatt på seg et nasjonalt ansvar for utdanning innen et smalt fagfelt, må dette justeres i økonomimodellen til det enkelte fakultet. NT savner automatiske modeller for å gi uttelling for delt undervisning innen enkeltemner mellom fakultet. Det bør være mulig å legge inn en parameter som beskriver faglæreres instituttilhørighet og andel av undervisningen slik at studiepoengproduksjonen premieres riktig fakultet og institutt. Hovedmodellen for eierskap til emner skal være at det instituttet som har disiplinfaglig ansvar som er emneansvarlig. Uttelling for dette arbeidet gis via studiepoengparameteren i insentivdelen av modellen. Å fase inn husleie i modellen er en god ide, men vi mener at inntektssiden av modellen fremdeles må justeres med antall ansatte, studenter og BOA ved fakultetet med jevne mellomrom (e.g. 3 år) slik som ved NTNU i dag. Aktiviteten bør regnes som en glidende middelverdi over f.eks. 3 år for å redusere effekten av tilfeldige svingninger i aktivitet. Dette vil da gi en justering av basiskomponenten i fakultetenes tildeling. Hvis ikke en slik justering gjøres vil i praksis fakultet som lykkes med å øke sin forsknings og undervisningsinnsats bli økonomisk straffet etter som det ikke virker trolig at intensivkomponenten i modellen fullt ut vil kunne kompensere for en slik aktivitetsøkning. Høringsnotatet beskriver ulike varianter for finansiering av fellesadministrasjonen, hvor to av disse helt eller delvis er resultatavhengige. Virksomheten ved NTNU er stor, stabil over lang tid og kostnadene er i all hovedsak knyttet til lønn og infrastruktur/arealer. Dette gjenspeiles også i aktiviteten i administrasjonen og behovet for forutsigbarhet er større også her enn behovet for å kunne endre seg raskt etter trender/endringer i et «marked». Administrasjonen støtter primærvirksomheten og bidrar derfor til resultatoppnåelse, men det er likevel begrenset i hvor stor grad administrasjonen kan påvirke resultatene direkte. Dersom modellen skal basere seg på insentiver er det en forutsetning at indikatorene som benyttes er sentrale for måloppnåelse og at resultatet kan påvirkes av den enkeltes innsats, hvilket vi mener blir

4 4 av 7 vanskelig dersom indikatorer for fellesadminstrasjonen skal være direkte knyttet til kjernevirksomheten. Dersom det skal utvikles egne indikatorer for finansiering av fellesadminstrasjonen forutsettes det at disse er betydelige for måloppnåelse, fremmer primærvirksomheten og ikke drar i en annen retning, noe som kan være vanskelig å få til. Basert på virksomhetens forutsigbarhet og behov for langsiktighet, mener vi også at dette skaper et merarbeid som er unødvendig, gjennom økt behov for datainnsamling og rapportering. Forbedring og utvikling av fellesadministrasjonen anbefales styrt gjennom andre mekanismer enn gjennom RFM. Ingen av de resultatbaserte modellene anbefales utredet videre. Et felles tjenestesenter hvor enhetene kjøper «tilleggs-tjenester» av fellesadministrasjonen, alternativt bygger opp egen kapasitet eller velger å kjøpe tjeneste eksternt, er lansert som en modell for å fremme samordning og kvalitet gjennom konkurranse. Hvilke oppgaver som best betjenes av et felles tjenestesenter er begrenset, og det anses som svært sannsynlig at enhetene i hovedsak vil bygge opp egne administrative tjenester, heller enn å kjøpe tilleggstjenester internt eller eksternt. I praksis betyr det at vi får en variant av i dag, men trolig med store variasjoner i hva som løses på hvilket nivå og hvordan. Risikoen for mindre enhetlige prosesser og kvalitet ansees å være større enn sannsynligheten for å oppnå økt tjenestekvalitet og effektivitet gjennom konkurranse med denne modellen og den anbefales ikke. En indirekte finansiering av fellesadministrasjonen gjennom kostnadsoverføring anses som unødvendig komplisert og «kunstig» uten at det vil føre til økt kvalitet. En endring i aktiviteten vil kunne håndteres enklere og presist nok gjennom dagens modell med en direkte tildeling basert på en prosentsats av tildelingen fra KD. Oppsummert anbefaler NT at fellesadministrasjonen finansieres ved at en fast prosentsats av NTNU s bevilgning avsettes til fellesadministrasjonen. NT mener mer presist at midler til administrasjonen bør ligge innen et definert prosentintervall av den totale virksomheten. Dette gir noe fleksibilitet slik at svingninger fra år til år ikke nødvendigvis betyr at administrasjonen skaleres opp eller ned. Hovedkostnaden til NTNU er daglig drift (lønn til fast ansatte). Dette bør i all hovedsak dekkes av basis og resultat. Følgen av dette er at den strategiske komponenten for NTNU ikke bør bli høyere enn i dag (15%). Den strategiske potten bør dels fordeles på sentralnivå, dels på fakultet og instituttnivå slik at strategisk handlekraft kobles til de ledelsesnivåene som har best kompetanse på utvikling av NTNU s ulike fagområder. Basis og resultat bør ligne på satsene til KD. Basis bør være den største komponenten for å ivareta langsiktigheten i fakultetenes forpliktelser mht lønn og utdanning.

5 5 av 7 Innen forskning overlapper insentivene fra KD i noen grad. NT mener imidlertid at KDs indikatorer innen både forskning og utdanning bør brukes i NTNUs interne rammefordelingsmodell fordi de samlet sett avspeiler forskningsaktiviteten til NTNU. NT mener at vi bør ha få indikatorer på institusjonsnivå, men at det på fakultetsnivå bør kunne bruke insentiver rettet mot for eksempel formidling, innovasjon og kunstnerisk virksomhet. Innen utdanning er indikatorene først og fremst kvantitative. NT mener at dette er fornuftig på NTNU-nivå. Imidlertid mener vi at kvalitative parameter kan brukes for fordeling av midler ved hvert fakultet. En mulighet kunne være å bruke rapporteringsgrad innen kvalitetssystemet for utdanning. Imidlertid mener vi at en slik parameter passer best på fakultetsnivå etter som det er instituttene (som har emneansvar) som må stimuleres til å bruke kvalitetssystemet riktig. Vekting av parametere i modellen: Balansen mellom utdanning og forskning i insentivkomponenten må diskuteres. Av fast vitenskapelig ansatte er det pr i dag en noe større andel enn 50% av tiden som går med til utdanning. Hvis man regner inn volumet av eksternfinansiert forskning er imidlertid forskning en betydelig større aktivitet ved NTNU enn det utdanning er. Totalt sett anbefaler vi at forskning og utdanning har like vekt i intensivkomponenten av modellen. ph.d.-produksjon og publisering bør være de tyngste parameterne en innen forskningsdelen av insentivmodellen. Studiepoengproduksjon bør være tyngst på studiesiden av insentivmodellen. NTNU bør i tillegg vurdere å ha andre satser enn KD for de ulike studieområdene. Det er viktig at vi har satser som gjenspeiler at utdanning av teknologer og naturvitere med gode eksperimentelle ferdigheter krever laboratorieinfrastruktur, ekstra lærerressurser og HMS-innsats som er svært kostnadsdrivende. For å ivareta NTNU s egenart som det nasjonale tyngdepunktet for slik utdanning må vår RFM gjøre det mulig å drive slik utdanning på en god måte. Kandidatproduksjonen er en utfordrende parameter for NTNU. Hvis det er vertsfakultetet til studieprogrammet som uteksaminerer kandidaten som skal få tildelt midler, så vil dette slå svært urettferdig ut. For eksempel ville NT da få uttelling for alle sivilingeniører med spesialisering i matematikk! I dag løses dette ved en årlig avregning mellom NT og IME. Et bedre system ville være å gi uttelling til det fakultetet som har instituttet der kandidaten gjør sin master/bacheloroppgave. NT anbefaler dette siste systemet, men går også inn for at kandidatproduksjon får vesentlig lavere vekt enn studiepoengproduksjon (e.g. 15 % av total vekt på utdanningsområdet). Studentutveksling bør ha lavest sats innen studieområdet, f.eks. 5% av total uttelling på studieområdet.

6 6 av 7 Vi må selv kunne påvirke parameteren direkte. E.g. ikke bruk fraksjon av de uteksaminerte som er i arbeid et år etter endt utdanning som en parameter fordi NTNU ikke rår over svingninger i arbeidsmarkedet. Parameterne må være lett målbare for å unngå kostnadsdrivende administrasjon av systemet. Parameterne må være direkte knyttet til primærvirksomheten og i tråd med NTNUs mål og strategi. Eventuelt rapproteringsgrad i kvalitetssystemet (emnerapporter og referansegrupperapporter), men dette bør ligge på fakultetsnivå etter som det er instituttene (fordi de har emneansvar) som særlig må motiveres til innsats. Nei, KDs parametere er tilstrekkelige. Flere parametere vil gjøre systemet mindre oversiktlig og svekker effekten av KD-parametrene. Vi mener at samarbeid med næringsliv og nyskapning er tilstrekkelig ivaretatt ved BOA-komponenten i KDmodellen. Imidlertid mener vi at kategorien studentutveksling bør utvides med kategoriene ekstern BScoppgave og ekstern MSc-oppgave. Nei, dette bør ligge på fakultetsnivå for å sikre at den sentrale modellen er enkel og vektlegger kjerneområdene utdanning og forskning.

7 7 av 7 Nei, dette bør ligge på fakultetsnivå. Eventuelle spesielle hensyn til fagområder bør anses som håndtert via basiskomponenten i modellen. Ja, fakultetene bør utvikle egne viderefordelingsmodeller som er i tråd med fakultetets egenart og strategi. Slike modeller bør understøtte parameterne i den sentrale rammefordelingsmodellen, men bør også kunne inneholde egne fakultetsspesifikke parametere. Nei, administrasjonens formål er å støtte kjernevirksomheten. Det er dermed ikke hensiktsmessig med egne resultatindikatorer. De samme parameterne bør videreføres eller understøttes i fakultetenes fordeling av ressurser til instituttene, men styrken til parameterne i fakultetets modell må bestemmes individuelt på hvert fakultet. Det bestemmes også lokalt ved hvert fakultet om det skal være ytterligere parametere som skal brukes for å støtte opp om fakultetets strategi og egenart.