VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget vedleggshefte. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget vedleggshefte. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Møtet starter med befaring på Vennesla omsorgssenter kl SAKSKART Side Saker til behandling 23/12 12/ Årsrapport 2011 Vennesla kommune 2 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 23/12 Årsrapport 2011 Vennesla kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg og miljøutvalget /12 1 Levekårsutvalget /12 1 Plan og økonomiutvalget Kommunestyret

3 Vennesla kommune Årsrapport 2011

4 Årsrapport 2011 Side 2

5 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER DRIFTSREGNSKAPET Hovedoversikt driftsregnskapet Netto driftsresultat utvikling Pensjon Inntekts- og utgiftsutvikling INVESTERINGSREGNSKAPET KOMMUNEKASSENS FINANSIELLE STILLING Likviditet Kommunens fondskapital Kommunens gjeldsbelastning FINANSFORVALTNING Langsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer Gjeldsforvaltning DEL 3 BEFOLKNING FOLKETALLSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGER TATT I BRUK DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD ADMINISTRATIV HOVEDSTRUKTUR SYKEFRAVÆR LIKESTILLING DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING VIRKSOMHETSSTYRING I VENNESLA MEDARBEIDERUNDERSØKELSENE Resultater for kommunen samlet Resultater for det enkelte tjenesteområde BRUKERUNDERSØKELSER Helse og omsorgstjenestene Oppvekst LÆRINGSRESULTATER DEL 6 - RESULTATVURDERING/ AVVIKSANALYSE POLITISK STYRING OG KONTROLLENHETER RÅDMANNEN ORGANISASJONSSEKSJONEN ØKONOMISEKSJONEN SEKSJON FOR OPPVEKST SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR HELSE OG OMSORG SERVICETORGET PLAN OG UTBYGGING KVARSTEIN SKOLE HUNSFOSS SKOLE MOSEIDMOEN SKOLE VENNESLA SKOLE SAMKOM SKOLE EIKELAND SKOLE Årsrapport 2011 Side 3

6 SKARPENGLAND SKOLE VENNESLA UNGDOMSSKOLE VENNESLA VOKSENOPPLÆRINGSSENTER KULTURSKOLEN SOLSLETTA BARNEHAGE KLOKKERSTUA BARNEHAGE SMÅÅSANE BARNEHAGE ENHET FOR BARN OG FAMILIE ENHET FOR ARBEID, AKTIVITET OG FRITID HOVEDKJØKKENET VENNESLAHEIMEN OMSORGSSENTER HÆGELANDSHEIMEN OMSORGSSENTER ENHET FOR HJEMMETJENESTE OG REHABILITERING ENHET FOR PSYKISK HELSE NAV VENNESLA ENHET FOR PARK OG IDRETT ENHET FOR TEKNISK FORVALTNING Selvkostanalyse ENHET FOR BYGGFORVALTNING Årsrapport 2011 Side 4

7 DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Kommunens økonomi er ved årsskiftet under god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 12,4 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er høyere frie inntekter fra staten, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter innen barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter. Vennesla kommune har i 2011 et netto driftsresultat på ca. 39,1 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 4,9 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer har vi et netto driftsresultat på ca. 21,9 mill. kr. Og en resultatgrad på ca. 2,7 %. I forhold til regnskap for 2010 er dette en forbedring på ca. 5,1 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2011 redusert fra ca. 78 % til ca. 74 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2011 styrket med ca. 4,6 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 22,5 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 7,4 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Dette er positivt og helt nødvendig i forhold til de betydelige utfordringer kommunen står overfor når vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjennomgående karakteriseres som svært tilfredsstillende i de fleste enheter. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 3,2 mill. kr. Dette utgjør ca. 0,5 % i forhold til kommunens totale rammer. Vennesla kommune er en livskraftig kommune i sterk utvikling. Folketallet har i løpet av 2011 økt med 1,86 % til Kommunen er blant de kommuner i landsdelen som har sterkest befolkningsvekst. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2011 bidrar positivt til dette. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport 2011 Side 5

8 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER I denne delen av årsmeldingen gis en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for 2011 og en analyse av vår finansielle stilling ved årsskiftet. En har lagt vekt på å fremstille denne delen så enkelt og lettfattelig som mulig, og kun konsentrert seg om noen enkelte sentrale begreper Driftsregnskapet Hovedoversikt driftsregnskapet (tall i hele 1000 kr.) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik: Skatt på inntekt og formue Andre direkte eller indirekte skatter Rammetilskudd Eiendomsskatt Øvrige statstilskudd m.v Konsesjonskraft Momskompensasjon fra investeringer Øvrige driftsinntekter, eks. renter Sum driftsinntekter, eks. renter Driftsutgifter, eks. renter og avskr Avskrivinger Sum driftsutgifter, eks. renter Brutto driftsresultat Renteinntekter/utbytte Urealisert gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter Urealisert tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.transaksjoner Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetning til fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsrapport 2011 Side 6

9 Tallene som står i budsjettkolonnen er budsjett inkludert endringer som er vedtatt i løpet av året. De obligatoriske hovedoversiktene i regnskapsheftet viser både opprinnelig og korrigert budsjett. Når det gjelder de frie inntektene, dvs. rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (ekskl. naturressursskatt) har vi fått ca. 3,5 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes høyere skatteinngang nasjonalt enn forutsatt i prognosene. Skatteinngangen i kommunen ble lavere enn budsjettert, og vi fikk en nedgang fra 2010 på 7,6 %. På grunn av den høye skatteinngangen i landet og inntektsutjevningen mellom kommunene fikk vi likevel en økning i de frie inntektene i forhold til budsjettet. Regnskapet viser 2,4 mill. kroner høyere momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Disse inntektene bestemmes utfra nivået på investeringsutgiftene. I følge regnskapsreglene skal minst 40 % av disse inntektene overføres til investeringsregnskapet. Vi ser av tabellen at øvrige driftsinntekter er betydelig høyere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold, bl.a. syke- og fødselspenger (ca. 24,5 mill. kr.), momskompensasjon-drift (ca. 7,2 mill. kr.), refusjon for gjesteelever i grunnskolen og for barn i barnehager (ca. 4,4 mill.), refusjon til voksenopplæringa (ca. 2,3 mill. kr). I tillegg er det ført ca. 7,8 mill. kroner i husleieinntekter. Årsaken til dette er at kommunen fakturerer husleie for boligstiftelsen, men videresender disse inntektene til boligstiftelsen. Nettoen for kommunen blir dermed null, og vil ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet. Dette blir gjort for å få momskompensasjon på utgiftene til leilighetene. Fylkesskattekontoret har godkjent denne ordningen. Økningen i øvrige driftsinntekter skyldes også at andre mottatte tilskudd og refusjoner er større enn budsjettert. Disse merinntektene vil i all hovedsak også medføre utgifter utover budsjettet. Dette ser vi også av tabellen ovenfor. Som nevnt ovenfor kan det meste av økningen i driftsutgifter knyttes til økningen i driftsinntekter. Eks. økte vikarutgifter som følge av syke- og fødselspermisjon, utgifter til private barnehager, og momsutgifter. Se for øvrig resultatenhetenes redegjørelse for ytterligere kommentarer. Kommunens pensjonskostnader ble ca. 2,3 mill. kr. lavere enn budsjettert. Det var prognoser fra pensjonsselskapene som ble lagt til grunn i budsjettet. Kommunen budsjetterer ikke med avskrivinger. Grunnen til det er at disse ikke har resultateffekt. Avskrivingene har likevel innvirkning på brutto driftsresultat. Kommunens netto finansutgifter er ca. 4,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak lavere urealisert avkastning på finanskapitalen enn budsjettert. Renter på den andelen av finanskapitalen vi har hatt i bankinnskudd er inkludert i regnskapsførte renteinntekter. Total svikt i avkastning på finanskapitalen utgjør dermed ca. 3,8 mill. kroner. Beløpet er dekket av bufferfondet. Netto driftsresultat er det beløp kommunen sitter igjen med når den ordinære driften og rente- og avdragsutgifter er betalt. Dette er det beløpet kommunen kan disponere til egenkapital ved investeringer eller avsetninger. I forhold til budsjettert netto driftsresultat viser regnskapet et positivt avvik på ca. 12,8 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. økte frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til private barnehager enn forventet, samt overskudd på selvkostområdene (vann, avløp og renovasjon). Selvkostområdene er omtalt spesielt under enhet for teknisk forvaltning. Etter finansiering av utgifter i investeringsregnskapet, samt avsetninger og bruk av avsetninger står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt regnskapsresultat) på ca. 12,4 mill. kr. Dette beløpet kan disponeres i Årsrapport 2011 Side 7

10 Oppsummert kan en si at det reelle regnskapsmessige mindreforbruket i hovedsak skyldes høyere frie inntekter, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter til barnehagesektoren og høyere refusjon og gebyrinntekter enn forutsatt Netto driftsresultat utvikling. (Tall i hele 1000 kr.) Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag, inkl. utbytte Avskrivinger Netto driftsresultat Resultatgrad 4,55-0,14 3,18 3,97 4,91 Netto driftsresultat har økt med ca. 9,5 mill. kr. fra 2010 til Denne økningen skyldes bl.a. gjennomførte innsparings- og effektiviseringstiltak i organisasjonen, beregnet til ca. 2,5 mill. kr. I tillegg skyldes det lavere netto utgifter til gjestebarn i grunnskolen (1,7 mill.) og høyere inntekter fra momskompensasjon fra investeringer (4,4 mill.) enn i Endringen i netto renter og avdrag skyldes nedgang i avkastning på finanskapitalen. Begrepet resultatgrad viser netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Altså hvor stor del av kommunens inntekter som kan brukes til investeringer og avsetninger. Gjennomsnittlig resultatgrad i Vest-Agder var i 2010 ca. 2,6 % mens tilsvarende tall for hele landet var 2,1 %. Sentrale myndigheter legger til grunn at kommunenes resultatgrad ikke bør være svakere enn 3 %. Fra og med 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Dette vil påvirke netto driftsresultat. Tar vi hensyn til momskompensasjonen blir netto driftsresultat som følger: (Tall i hele 1000 kr.) Netto driftsresultat Momskomp. fra investeringer Netto dr.res. korrigert for mva.komp Resultatgrad korrigert for mva.komp. 4,18-1,61 2,08 2,26 2,75 Vi ser at kommunens resultatgrad har variert noe de siste årene. Det dårlige resultatet i 2008 skyldes negativ finansavkastning som følge av finanskrisa. Dette snudde i 2009, og vi har hatt et forholdsvis stabilt og tilfredsstillende netto driftsresultat og resultatgrad de siste tre årene. Kommunen har en del midler på disposisjonsfond, og kan derfor tåle noen uforutsette forhold i driftseller investeringsregnskapet. Urolighetene i finansmarkedet i 2008 og i 2011 har vist hvor avhengig kommunen er av slik bufferkapital, og rådmannen mener at vi fremover må sørge for at det er tilstrekkelige midler på slikt fond Pensjon Etter 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjon og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i Årsrapport 2011 Side 8

11 driftsregnskapet med tilbakeføring igjen neste år eller over de neste 15 årene. Vennesla kommune har valgt å tilbakeføre premieavviket over de neste 15 år. Dette regelverket ble innført i Når reglene ble innført var tanken at kommunens premieavvik skulle bli negativt et år, og positivt et annet år, slik at det akkumulerte premieavviket ville ligge på ca. null. Disse forutsetningene har ikke slått til og siden ordningen ble innført har kommunens kostnader i regnskapet vært svært mye lavere enn det som faktisk er innbetalt i premie til pensjonsleverandørene. Ved utgangen av 2011 er Vennesla kommunes akkumulerte premieavvik (KLP og SPK) på ca. 18,8 mill. kroner. Prognosene fra KLP og Statens pensjonskasse (SPK) viser at kommunens premieavvik vil øke med 14,5 mill. kr. i Dette er meget bekymringsfullt, og kommunen burde hatt tilsvarende beløp avsatt på et eget pensjonsfond. Regnskapet fra 2011 viser et negativt premieavvik (dvs. utgiftsført i regnskapet) fra SPK, og positivt (inntektsført i regnskapet) fra KLP. Nettoen var kun ca. kr ,-, og effekten av dette regelverket på regnskapsresultatet i 2011 er dermed minimal. Vi vil i løpet av året legge frem en egen sak der denne problemstillingen blir belyst Inntekts- og utgiftsutvikling. I tabellen nedenfor har en vist prosentvis vekst i inntekter og utgifter de siste årene Skatt og rammetilskudd 5,22 6,60 10,06 18,85 23,46 Øvrige driftsinntekter 14,89 15,26 9,55 1,79-16,89 Driftsinntekter totalt 8,98 10,14 9,84 5,34 6,81 Driftsutgifter (eks. avskrivinger) 7,08 13,13 11,56 2,08 5,16 Den kraftige økningen i frie inntekter, og reduksjon i øvrige driftsinntekter fra 2010 til 2011skyldes i hovedsak innlemming av barnehagetilskuddene i rammetilskuddet. Vi ser av tabellen at kommunens inntekter har økt mer enn utgiftene de siste årene. Dette er meget positivt, og hovedårsaken er fokus på effektivisering og innsparing. Årsrapport 2011 Side 9

12 2.2. Investeringsregnskapet 2011 Beløp i 1000 kr. Regnskap 2011 Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Bet. avdrag på formidlingslån / ekstraord. avdrag Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 0 0 Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstert finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert 0 0 Av totalt finansieringsbehov er ca. 37,6 % finansiert ved hjelp av lånemidler. Tilsvarende tall i 2010 var 57,9 %. Hovedårsaken til denne nedgangen er at Øvrebøhallen finansieres ved forsikringsutbetaling og momskompensasjon. Ellers må det bemerkes at flere av investeringsprosjektene går over flere år, og at en derfor ikke automatisk kan sammenligne budsjett og regnskap for 2011 isolert sett. Det er budsjettert med utgifter til en del prosjekt som ikke er ferdigstilt i 2011, blant annet: forprosjekt jernbanebro, Åsvegen ventilasjon, Vennesla skole nødlys, Vennesla omsorgssenter sandsilo, Hægeland forprosjekt, omsorgsbolig demente forprosjekt, Skarpengland skole SD-anlegg rus/psykiatriboliger Se for øvrig egen note til regnskapet. Regnskapet viser følgende prosjekt med overskudd i forhold til regulert budsjett: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Biler og maskiner, teknisk 48 Sum 48 Årsrapport 2011 Side 10

13 I 2011 ble det skiftet ut en traktorgraver. Denne var rimeligere enn budsjettert, og prosjektet viser et overskudd på kr ,-. I forhold til regulert budsjett viser investeringsregnskapet følgende prosjekt med reell 1 overskridelse: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Diverse vann og avløpsprosjekt Moseidmoen skole 493 Nytt felt, Lomtjønn 18 Sum Regnskapet viser et overforbruk på diverse vann og avløpsprosjekt på nesten 8,1 mill. kroner. Av dette skyldes ca. 3,9 mill. forsert fremdrift på prosjekter. Dette beløpet foreslås dermed dekket inn ved reduksjon av budsjettet for Den reelle overskridelsen på VA-prosjektene skyldes: pumpehavari på Heisel. VA-anlegg i Lyngvegen og Ringvegen. Det var flere feil på nettet, og bl.a. kloakk fra blokka rant i elva. VA-anlegg på Snømyr. Her var det behov for mer sprengningsarbeid enn forutsatt. Merforbruket på Moseidmoen skole skyldes i all hovedsak tre forhold. Større utgifter ved boring av grunnvannsbrønner enn budsjettert. Noe større utgifter til tilbakeføring av uteområder. Prosjektet inkluderte rehabilitering av store deler av gammel bygningsmasse. Dette var noe mer omfattende enn forventet. Utgiftene til nytt felt på Lomtjønn er som følge av en avtale om at kommunen skal dekke 1/3 av utgiftene til opparbeidelse av Lomtjønnvegen (sak 57/09 i plan- og økonomiutvalget). Det har kommet noen nye krav etter at denne avtalen ble gjort, og prosjektet viser derfor en overskridelse på kr , Kommunekassens finansielle stilling. I dette kapitlet har en valgt å fokusere på tre begreper; likviditet, kommunens fondskapital og gjeldsbelastningen Likviditet Likviditetsgrad 1 er et uttrykk for kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgraden bør være større enn 1,5. Ved beregning av likviditetsgraden er det tatt hensyn til premieavvik på pensjon og kommunens finanskapital. På grunn av tidsforskyvning av investeringsprosjektene vil omløpsmidlene til enhver tid inneholde noen midler som gjelder ubrukte lånemidler. Siden disse midlene skal brukes til allerede vedtatte investeringsprosjekter vil det være mest riktig å trekke disse ut av beregningene når kommunens evne til å dekke betalingsforpliktelsene skal vurderes. Tabellen nedenfor viser likviditetsgraden med og uten å ta hensyn til ubrukte lånemidler Likviditetsgrad 1,28 1,25 1,08 1,32 1,21 Likviditetsgrad ekskl. ubrukte lån 0,93 0,80 0,81 0,94 0,97 1 Med reell overskridelse menes overskridelse som ikke skyldes forskyvning i framdriften i prosjektet. Årsrapport 2011 Side 11

14 Vi ser av dette at kommunens likviditet er dårligere enn anbefalt, og vi bør jobbe for å bedre likviditeten i årene som kommer Kommunens fondskapital (Tall i hele 1000 kr.) Utvikl. Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond = SUM Kommunens fondskapital kan i hovedsak deles inn i fire. Bundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte statstilskudd til investeringsformål. Ubundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som kan disponeres fritt til investeringsformål av kommunen. Bundne driftsfond midler avsatt i driftsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte øremerkede statstilskudd og gaver til særskilte formål. Disposisjonsfond midler avsatt i driftsregnskapet som kan disponeres fritt av kommunen. Av tabellen over ser vi at det har vært en økning i avsatte midler fra 2010 til Økningen i bundne investeringsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. I 2011 har vi satt av netto avdragsinntekter fra formidlingslånene på fond. Tidligere år har vi brukt slike midler til ekstraordinær nedbetaling av lån. Regnskapsforskriften åpner for muligheten til å sette av midlene på fond til bruk i år der kommunen får netto avdragsutgifter. Reduksjonen i de ubundne investeringsfondene skyldes i hovedsak bruk av det generelle ubundne investeringsfondet i forbindelse med byggingen av Hægeland oppvekstsenter. Beholdningen på dette fondet er ca. 4,9 mill. kr. pr De ubundne investeringsfondene inkluderer avsatte midler fra aksjesalget i Agder Energi AS. Økningen i bundne driftsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. Eks. tilskudd til etablering av ungdomsteam på NAV, tilskudd til forebyggende arbeid blant unge mødre, midler fra Agder Energi AS til tiltak langs Venneslafjorden og boligtilskudd fra Husbanken. Økningen i disposisjonsfond skyldes avsetning til verdireguleringsfond for å opprettholde realverdien på finanskapitalen, generelt disposisjonsfond samt avsetning av enkelte enheters overskudd fra I tillegg skyldes økningen i disposisjonsfond overføring av midler fra 2011 til Dette gjelder 1 mill. kr. til konsulentbistand i diverse planarbeid, utg. til politikeropplæring og konsulentarbeid i forhold til effektivisering av organisasjonen. Disse avsetningene er gjort i henhold til 2. tertialrapport. På grunn av dårlig finansavkastning har vi brukt ca. 3,8 mill. kroner av bufferfondet. Pr er beholdningen på bufferfondet ca. 7,45 mill. kroner. Dette er lavere enn hovedregelen i kommunens finansreglement, som sier 2 ganger en budsjettert normalavkastning, dvs. ca. 11 mill. kroner. Ut fra dette bør vi sette av en del det regnskapsmessige underforbruket i 2011 til dette fondet. Årsrapport 2011 Side 12

15 På det generelle disposisjonsfondet er pr ca. 27,5 mill. kroner. Av dette er ca. 5 mill. kr. vedtatt brukt til å finansiere investeringer, men på grunn av tidsforskyvning er ikke dette brukt i Ubrukte midler på fondet er dermed ca. 22,5 mill. kroner, og etter rådmannens oppfatning er dette en tilfredsstillende beholdning på det generelle fondet. I tillegg har enkelte enheter disposisjonsfond som kan benyttes til å dekke uforutsette hendelser eller ekstraordinære utgifter Kommunens gjeldsbelastning. I løpet av regnskapsåret 2011 har kommunen hatt følgende utvikling i gjeldsbelastningen: 2010 Lånegjeld pr Betalt avdrag Nye låneopptak = Lånegjeld pr Lån til videre utlån = Nettogjeld (investeringslån) Vi ser av ovennevnte tabell at kommunens lånegjeld har økt det siste året. Investeringslån pr var ca. 522,8 mill. kroner. Økningen i 2011 har dermed vært ca. 7,2 mill. kroner på disse lånene. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeldsbelastning i prosent av driftsinntektene. Her ser vi at gjelden har økt forholdsvis mindre enn kommunens driftsinntekter. Dette betyr at kommunen har en mindre andel av driftsinntektene bundet opp mot tilbakebetaling av lån Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. ekskl. form.lån 73,19 67,34 70,08 66,51 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. inkl. formidlingslån 80,63 74,93 77,87 73,97 Lånegjeld pr. innbygger, ekskl. form.lån Gjennomsnittet i Vest-Agder, inkludert formidlingslån var i 2010 på ca. 96,3 % og i landet på ca. 78,4 %. Ut fra dette ser vi at kommunen hadde lavere lånegjeld enn gjennomsnittet i Vest-Agder, og omtrent som landsgjennomsnittet pr Lånegjeld pr. innbygger er hentet fra kostra-rapporteringen. Det er her tatt hensyn til ubrukte lånemidler og lån til videre utlån. I 2010 var gjennomsnittet i Vest-Agder kr ,- og kr ,- i landet. Ifølge vedtatt økonomiplan forventer vi at gjeldsgraden øker til ca. 76 % i Vi ser da bort fra formidlingslån. Dette betyr at kommunen blir mer sårbar i forhold til svingninger i rentemarkedet, og som nevnt tidligere mener rådmannen at kommunen er helt avhengig av å ha midler på fond til å dekke uforutsette svingninger i økonomien Finansforvaltning I henhold til kommunens økonomireglement skal administrasjonen orientere kommunestyret om status på finansplasseringene til kommunen. Økonomireglementet skiller mellom kortsiktig- og langsiktig kapital. Den kortsiktige kapitalen består av midler som trengs til den daglige driften av kommunen samt midler som man har anledning til å plassere på et kortsiktig tidsperspektiv (inntil 1 år). Den langsiktige kapitalen består av midler som Årsrapport 2011 Side 13

16 kommunen har anledning til å plassere på et lengre tidsperspektiv. I tillegg til rådgiving fra Nordea, som er kommunens hovedbankforbindelse, har kommunen i 2011 hatt avtale om rådgiving vedrørende forvaltning av de langsiktige midlene med Grieg Investor (første halvår) og Gabler Wassum (andre halvår). Vennesla kommune har samarbeid om finansforvaltning med Songdalen, Søgne og Birkenes kommuner. Kommunens finansreglement ble oppdatert våren Langsiktige plasseringer Status pr var som følger: Aktivaklasse Fordeling Strategi Frihetsgrader Markedsverdi Avkastning Ref. indeks Diff. Aksjefond 23,6 % 25,0 % 15 % - 35 % ,30 % -15,50 % -7,80 % Obligasjonsfond 60,7 % 65,0 % 40 % - 75 % ,10 % 13,90 % -0,80 % Pengem.fond / bankinnsk. 15,8 % 10,0 % 0 % - 45 % ,70 % 2,40 % 1,30 % 100,0 % 100,0 % ,30 % 2,90 % -1,60 % 2011 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. En konsekvens av turbulensen i finansmarkedene og forventninger om lavere fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene har falt. Ved inngangen til 2011 var det forventninger om at renten skulle videre oppover. I stedet har vi sett at de lange rentene har falt betydelig i løpet av året. Fallet i de lange rentene førte til en svært hyggelig avkastning i norske statsobligasjoner. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. Norges Bank satte derfor ned styringsrenten til 1,75 % i desember for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. Som man ser av tabellen over hadde kommunen en avkastning på 1,3 % på de langsiktige plasseringene i Dette var 1,6 % -poeng lavere enn referanseindeksen. Referanseindeksen gir uttrykk for en gjennomsnittsavkastning i markedet. Det er aksjefondene og de globale obligasjonsfondene som har hatt lavere avkastning enn referansen Dette skyldes turbulensen i Europa, som er nevnt ovenfor. Porteføljen pr var ca. 138,2 mill. kroner, dette gir en økning på ca. 1,6 mill. siden Dette er 3,9 mill. kr. mindre enn forutsatt i budsjettet. I henhold til kommunens økonomireglement er denne mindreinntekten dekket av bufferfondet. Porteføljen skal i følge finansreglementet stresstestes med følgende parametere: + 2 %-poeng skift i rentekurven 20 % fall i globale aksjer 30 % fall i norske aksjer 10 % styrking av norske kroner Forutsatt dagens allokering vil en slik «worst-case situasjon» føre til et totalt verdifall på 16,3 mill. kr. Med allokering lik strategien er det potensielle verdifallet 17,3 mill. kr. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. Bufferfondets beholdning er pr ca. 7,4 mill. kr. Dette betyr at et i en slik situasjon må 8,9 mill. kr. dekkes av andre midler. Kommunens generelle disposisjonsfond vil kunne dekke dette, og det trenger dermed ikke gå direkte utover kommunens drift. Rådmannen er derfor av den oppfatning at kommunen har evne til å bære risikoen som finansreglementet gir. Til tross for dette vil rådmannen sterkt anbefale at det settes av midler til bufferfondet i forbindelse med disponering av regnskapsresultatet for 2011 slik at dette dekker minst to ganger årlig budsjettert normalavkastning (jfr. kommunens finansreglement) Kortsiktige plasseringer Kommunens kortsiktige midler er pr plassert i følgende bankinnskudd: Årsrapport 2011 Side 14

17 Produkt Bank Beløp Vilkår Binding Bankinnskudd Sparebanken pluss ,65 % Nei Bankinnskudd Sparebanken Sør ,75 % Nei Bankinnskudd Nordea øvrige dr.midler 3 mnd Nibor Bankavtale Vedtatt finansreglement åpner for at all ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål er plassert i bankinnskudd. Nibor er renten som bankene bruker når de låner penger seg i mellom. Pr var 3 mnd. Nibor 2,89 % Gjeldsforvaltning Status pr var som følger: Oversikt låneportefølje: Opptak av lån Utestående pr. Utestående pr Avdrag Renter og avdrag: Lånetype Aktuelt beløp Swap Korrigert fordeling Andel Fast % Flytende % Sum % Portefølje sammenlignet med strategi: Strategi Portefølje Status Durasjon 1-5 år 2,70 år ok Gjenstående løpetid 18,24 år ok Andel fast rente maks 70 % 62 % ok Andel flytende rente min 25 % 38 % ok Gjennomsnittsrente 4,22 % Markedsrente med lik durasjon som porteføljen 2,76 % 3- mnd nibor 2,89 % Endringer i porteføljen siden : Opptak av lån Investeringslån 20Kommunalbanken Opptak av lån Startlån 2011 Husbanken Når man tar hensyn til rentebytteavtalene (swapavtalene) er gjeldsporteføljens andel med fast- og flytende rente henholdsvis 62 og 38 %. Pr var denne fordelingen henholdsvis 77 og 23 %. Årsaken til økningen i flytende rente er at låneopptaket i 2011 ble gjort på flytende rente, samt at avtale om fast rente på et lån gikk ut i løpet av året. Fordelingen mellom fast og flytende rente er i tråd med finansreglementet. Årsrapport 2011 Side 15

18 I følge finansreglementet skal porteføljens gjennomsnittlige bindingstid (durasjon) være mellom 1 og 5 år. Pr er denne 2,70 år, og er dermed i henhold til reglementet. Pr var porteføljens durasjon 2,75 år. Porteføljens gjenstående løpetid er 18,24 år. Porteføljens gjennomsnittlige rente er på 4,22 %. Pr var denne 4,42 %. Porteføljens rente er noe høyere enn referanserenten som er på 2,76 %. Forutsatt lik durasjon som kommunens portefølje, indikerer dette at kommunen har noe dårligere rentebetingelser på sine lån. Dette skyldes bl.a. at de bundne rentene har høyere rente enn det markedet tilsa pr De lange rentene har falt betydelig i løpet av Det er kun i de tilfeller at man har hele porteføljen på flytende rente at det blir riktig å bruke nibor som referanserente. Vennesla kommune har gjort et strategisk valg som innebærer at en stor del av porteføljen til enhver tid skal være sikret med fast rente. Strategien vil over tid koste mer enn flytende rente, men vil samtidig være mer forutsigbar. Det var budsjettert med et opptak av startlån på 10 mill. kr. i Behovet for midler var mindre enn forventet, og det ble dermed bare tatt opp 5 mill. kr. i løpet av året. I følge finansforskriften skal kommunen vurdere hvilken betydning vesentlige endringer i markedet har for kommunen. For gjeldsporteføljen er det de løpende renteutgiftene og hvordan renteendringer påvirker kommunens renteutgifter som er av betydning. For å få en god oversikt over dette har vi sett på hvilken effekt 1 %-poeng renteøkning vil gi. En slik økning vil medføre ca. 2,3 mill. kroner i økte renteutgifter det første året. Det er den faktiske låneporteføljen pr som er lagt til grunn i beregningene, og det er ikke tatt hensyn til opptak av lån i Årsrapport 2011 Side 16

19 DEL 3 BEFOLKNING 3.1. Folketallsutvikling I nylig vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. Siste år økte folketallet med ca.1,85 %. Veksten kommer både ved tilflytting og fødsler Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Flyttinger Årstall Innbyggertall Folketilvekst Født Død Netto Inn ut Netto pr Kilde: SSB Årsrapport 2011 Side 17

20 3.3. Boliger tatt i bruk Boligbyggingen har hatt vist en jevn øning de siste årene, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i I 2011 ser vi igjen en økning. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsrapport 2011 Side 18

21 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD 4.1 Administrativ hovedstruktur Kommunens administrasjon er organisert etter resultatenhetsmodellen. Det medfører at det er to ledelsesnivå i kommunen: Et strategisk nivå som består av rådmann, økonomisjef, organisasjonssjef og tre kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, oppvekst, samt helse- og omsorg. Driftsnivået består av de ulike resultatenheter. Rådmannens lederteam skal bistå rådmannen i utvikling og samordning av enhetene, samt ivareta oppgaver innfor samfunnsutvikling. En resultatenhet er en selvstendig og avgrenset enhet hvor det er tydelig hvilke rammer (både for økonomi og tjenesteområde) den jobber innenfor. Det er per resultatenheter. For at organisasjonen skal fungere optimalt, er det etablert sterke og gode støttetjenester. Vennesla Kommune har ca ansatte fordelt på 769 årsverk. (PAI-statistikken fra KS for 2010). 4.2 Sykefravær Sykefraværet i Vennesla kommune viser for 2011 et fravær på 7,7 %. Totalfraværet i 2010 var på 7,4 mot 7,3 % i 2009 og 7,9 % i Vi ser altså en liten økning fra Det at sykefraværet viser en liten økning er svært beklagelig sett i lys av vår store innsats på området. Vi skal likevel glede oss over at tallene ligger godt under gjennomsnitt for primærkommunene. Dette tallet viser et sykefravær på 9,4 %. Vennesla har tidligere hatt en nedgang i fraværet i en periode hvor kommunesektoren generelt har hatt en oppgang i fraværet. Tall fra KS sentralt viser at kommunesektoren generelt (inkl. fylkeskommunene) har et relativt stabilt fravær de siste to årene. 9,2 % i 2010 og 9,1 % i (4.kv kv 2011) Vennesla kommune har satt som en målsetning at sykefraværet samlet sett skal under 6 %. Denne målsettingen jobber vi fortsatt ut i fra, og vil fortsatt iverksette tiltak innen de enheter som har de største utfordringene. Vi har utarbeidet egen handlingsplan for reduksjon av sykefravær. I forbindelse med iverksetting av system for virksomhetsstyring vil vi starte et arbeid med en differensiering av sykefraværet på de ulike sektorene i kommunen. 4.3 Likestilling I rådmannens ledergruppe er 4 av 6 kvinner og blant kommunens 26 enhetsledere er det 12 kvinner og 14 menn. Av totalt 32 ledere er det 16 menn og 16 kvinner. (pr ) Vennesla kommune har gjennom flere år arbeidet aktivt for å bidra til økt likestilling mellom kjønnene. Det er da svært gledelig at vi nå har oppnådd full likestilling blant kommunens ledere. Vi har nå 50 % ledere av hvert kjønn når vi ser rådmannens ledergruppe og enhetslederne under ett. Årsrapport 2011 Side 19

22 Vennesla Kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn, totalt og fordelt på yrkesgrupper. Kommunens tiltak for å bedre likestilling er bl.a.: Ansette søker fra det kjønn som er underrepresentert, under ellers like forhold. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er kvinne. Arbeide etter hovedavtalen 17 om likestilling. I forbindelse med lønnsforhandlinger er man bevisst på likestillingsaspektet. Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikke vestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav skal disse innkalles til intervju Gjennom IA-avtalen arbeider vi for å kunne tilrettelegge stillinger for personer med ulike funksjonshemminger. Årsrapport 2011 Side 20

23 DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING 5.1 Virksomhetsstyring i Vennesla Vi har de siste årene hatt fokus på å utvikle et hensiktsmessig verktøy for mål- og resultatstyring. Dette blir gjort for å sikre god politisk og administrativ styring av kommunen basert på mer enn rene økonomiske måltall. En modell for virksomhetsstyring innebærer systematisk innsamling og tolking av data på flere områder. Målet er at virksomhetsstyring skal bli både et styringsverktøy og et utviklingsverktøy der gode resultater oppnås gjennom aktivt og reelt samarbeid mellom mennesker. Videre skal virksomhetsstyring legge grunnlag for en systematisk dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal nås og hvordan. I februar 2012 ble det gjennomført medarbeider- og brukerundersøkelser. Resultatene fra disse er tatt inn i årsmeldingen for Kilde for tabellene som er presentert under er medarbeider- og brukerundersøkelser fra Bedre kommune, elev- og foreldreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet og læringsresultater fra Skoleporten. Resultatene presenteres i årsmeldingen for å gi et grunnlag for en politisk diskusjon som inneholder mer enn avvik mellom budsjett og regnskap. Det er å håpe at det som presenteres vil være med å danne grunnlaget for arbeidet med neste års budsjett og økonomiplanen for årene framover. Medarbeiderundersøkelsene og brukerundersøkelsene er også viktige redskaper i den løpende styringsdialogen mellom rådmannen og den enkelte enhetsleder. Det skal på alle enhetene pekes ut forbedringsområder som en skal ha særskilt fokus på utfra de resultatene undersøkelsene har avdekket. Nedenfor presenteres resultatene for medarbeiderundersøkelsen for kommunen samlet. Når det gjelder brukerundersøkelsene er det kun på utvalgte deler av kommunens virksomhet disse er gjennomført. Disse presenteres derfor for hvert av de aktuelle tjenesteområdene. 5.2 Medarbeiderundersøkelsene Det er nå 3. gang vi gjennomfører en medarbeiderundersøkelse som omfatter hele kommunen. Svarprosenten har gått litt opp for hver gang og vi er nå oppe i 76 %, landsgjennomsnittet er på 72 %. Resultatene viser at vi scorer på eller over landssnitt på alle dimensjonene. Ved sist måling i 2010 viste undersøkelsen at vi hadde store utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren. Dette er noe vi har jobbet aktivt med og det er da gledelig å kunne registrer at medarbeidertilfredsheten viser en betydelig bedring innen denne sektoren. Også innenfor NAV og barnetrinnet på skolene er det en gledelig forbedring. Nedenfor presenteres resultatene for kommunen samlet på alle de dimensjonene som undersøkelsen omfatter. Innenfor hver av disse dimensjonene er det flere konkrete spørsmål som er besvart. I tillegg presenteres snittet for alle dimensjonene totalt samt resultatene av et egent spørsmål som går hvordan man opplever kommunens organisasjonskultur. Deretter presenteres det samlede snittresultatet for hvert av tjenesteområdene innenfor kommunen Resultater for kommunen samlet Medarbeiderundersøkelsen 2012 sammenliknet med resultatene i 2008 og 2010 samt landsgjennomsnitt for kommunesektoren. Årsrapport 2011 Side 21

24 Dimensjoner: Landssnitt-2012 Organisering av arbeidet. 4,4 4,5 4,6 4,6 Innhold i jobben. 4,9 4,9 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,4 4,4 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene: 5,0 5,0 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling: 4,6 4,7 5,1 5,1 Nærmeste leder: 4,5 4,4 4,7 4,6 Overordnet ledelse: 3,7 3,9 4,2 3,9 Faglig og personlig utvikling: 4,1 4,2 4,4 4,3 Systemer for lønn og arbeidstidsordninger: 3,7 4,0 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass: 4,6 4,7 4,9 4,8 Helhetsvurdering: 4,5 4,5 4,7 4,6 SNITT TOTALT: 4,4 4,5 4,7 4,6 Organisasjonskultur: 4,7 4,8 4,9 Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår Resultater for det enkelte tjenesteområde. Medarbeiderundersøkelsen 2012 for det enkelte tjenesteområde sammenliknet med 2008 og Tjenesteområde: Administrasjon: 4,6 4,8 5,0 Skole ungdomstrinn: 4,5 4,7 4,7 Skole barnetrinn: 4,4 4,4 4,7 Byggforvaltning: 4,6 4,8 4,9 Kommunehelse: 4,5 4,5 4,6 Teknisk virksomhet: 4,2 4,6 4,7 Kultur: 4,7 4,5 4,2 Barnehage: 4,6 4,7 4,9 Sosialtjeneste NAV: 4,2 3,5 4,1 Pleie og omsorg hjemmetjeneste: 4,1 3,9 4,6 Pleie og omsorg institusjon: 4,2 4,3 4,5 Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse Skalaen går fra 1-6 der 6 er beste skår. 5.3 Brukerundersøkelser Helse og omsorgstjenestene Fram til og med 2011 var skalaen innen brukerunderundersøkelsene i hjemmetjenesten og fra 1-4 hvor 4 var beste skår. I 2012 er dette endret til en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best. Det fører til at vi ikke kan sammenligne tallene 2012 med årene før. Dette er en svakhet. Tallene vi sammenligner oss med nå i forhold til landsgjennomsnittet bygger kun på 6 kommuner. Det er ikke flere som har tatt undersøkelsen i år. Først neste år vil vi kunne se hva det reelle landsgjennomsnittet blir. Alt over 4,5 % er å anse som et godt resultat. Ut fra dette kan en si at tilfredsheten samlet sett er god ut fra de 102 svarene vi har fått (av et utvalg på 309 brukere). Årsrapport 2011 Side 22

25 Innen psykisk helse er den samme skala som i 2010 og tallene kan derfor sammenlignes med resultatet for Den totale tilfredsheten er lik forrige gang og litt over landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi litt variasjon i de enkelte måleparameterne. Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. I Vennesla var svarprosenten i år 25 % mot 22 % i Antall innkomne svar er 41 av 160 brukere. Selv om det er en økning ligger svarprosenten under kravet til statistisk pålitelighet og kan derfor bare brukes som en indikasjon på tilfredsheten. Hjemmetjenesten Brukerundersøkelse i 2012 Hjemmetjenesten totalt Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,2 5,3 Brukermedvirkning 5,0 4,8 Respektfull behandling 4,8 4,8 Tilgjengelighet 5,3 5,3 Informasjon 5,4 5,4 Snitt totalt 5,1 5,1 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Institusjon Brukerundersøkelse i beboere og pårørende på institusjon Institusjonstjeneste - beboere Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 5,0 5,2 Trivsel 5,3 5,4 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,9 5,8 Tilgjengelighet 5,0 5,0 Informasjon 4,9 5,2 Snitt totalt 5,1 5,2 Institusjonstjenesten - pårørende Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 4,7 4,3 Trivsel 5,0 4,8 Brukermedvirkning 4,5 4,2 Respektfull behandling 5,1 5,0 Tilgjengelighet 4,8 4,6 Informasjon 4,6 4,5 Snitt totalt 4,8 4,6 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Årsrapport 2011 Side 23

26 Psykisk helsevern Brukerundersøkelsen i psykisk helsetjenester - over 18 år Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet 2011 Informasjon 3,1 3,0 3,0 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,5 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,0 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,2 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,6 Resultat for brukeren 3,2 3,4 2,9 Generelt 3,8 3,6 3,4 Snitt totalt 3,4 3,4 3, Oppvekst Resultatene fra brukerundersøkelsene for barnehage viser at vi scorer på eller over landsnitt og at vi har en framgang på total score fra Dimensjonen for informasjon skiller seg ut negativt ved at det har vært en tilbakegang fra 2010 og at vi her har en score under landssnitt. Alle de kommunale barnehagene har hatt stort fokus på å gi god og tilstrekkelig informasjon, men undersøkelsen viser at det er nødvendig å fortsette å ha dette på dagsorden fremover. Elevundersøkelsene viser en at kommunen scorer under landssnitt både for 7. og 10. trinn. Sammenlignet med resultatet for 2010 viser fjorårets resultater at resultatene for 7. trinn gjennomgående er de samme, men at det rapporteres om mer mobbing i 2011 enn i Disse resultatene ble klare allerede i fjor vår og alle skolene måtte rapportere om årsakene til at tallene hadde steget. Skolene gikk etter dette inn med tiltak der de så at det var nødvendig. Vennesla kommune hadde høsten 2011 tilsyn på 9a i opplæringsloven og vi fikk gjennom dette satt ytterligere fokus på de regler og rutiner som skal tre i kraft både for å forbygge og sette inn tiltak mot mobbing. Oppvekstsjefen har vært på personalmøte på alle skolene for å presisere hva skolene er pliktige til å gjøre i forhold til elevene psykososial miljø. I tillegg til sine ordinære antimobbeprogrammer har alle skolene innført trivselsleder program. Dette programmet innebærer at det er noen elever som har et spesielt ansvar for ulike aktiviteter i friminuttene som alle kan være med på. Vennesla ungdomsskole har innført ART. Dette er en metode for at skolen helhetlig jobber med å innføre felles verdier. Skolen rapporterer at begge disse tiltakene ser ut til å ha god effekt. Samtidig viser tallene fra elevundersøkelsene at vi må fortsette å ha fokus på elevenes trivsel, og skolene skal i sine virksomhetsplaner beskrive hvilke tiltak de setter i for at trivselen skal bli så høy som mulig. Foreldreundersøkelsen for 2012 sammenlignet med landet for 2011 viser at Vennesla også her scorer noe dårligere enn landet for øvrig. Når vi sammenligner med foreldreundersøkelsen for 2010 ser vi at resultatene er forholdsvis like, men at foreldrene rapporterer om en kraftig forbedring på det fysiske miljøet. På dimensjonene informasjon og utviklings/konferansesamtaler ser vi en negativ trend i forhold til Dette indikerer at det arbeidet som nå pågår i skolene for å forbedre skolenes hjemmesider og å utarbeide gode maler for foreldresamtaler er nødvendig. Samtidig skal skolene jobbe med å involvere foreldrene mer i skolenes forebyggende arbeid i forhold til 9a i opplæringsloven. Det har i 2012 også vært gjennomført brukerundersøkelser for barnevern og helsestasjon. De resultatene som gjengis er imidlertid svært usikre både fordi svarprosenten er svært lav og fordi det er svært få kommuner som har gjennomført disse undersøkelsene slik at sammenligningsgrunnlaget er dårlig. Når det gjelder helsestasjon er det likevel verd å merke seg at resultatene for helsestasjonen viser en positiv fremgang på alle indikatorene. Årsrapport 2011 Side 24

27 Brukerundersøkelse barnehage Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet 2011 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,6 Fysisk miljø 4,8 5,2 4,6 Informasjon 4,7 4,4 4,6 Respektfull behandling 5,3 5,4 5,2 Resultat for brukerne 5,0 5,1 4,9 Tilgjengelighet 5,3 5,4 5,3 Trivsel 5,2 5,1 5,1 Generelt 5,2 5,2 5,1 Snitt totalt 5,0 5,1 4,9 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse Skalaen går fra 1-6, der 6 er beste skår. Vi sammenligner tallene med landsnitt fra 2011 fordi det er svært få kommuner som har gjennomført sine brukerundersøkelser til nå i Svarprosent i kommunale barnehager i Vennesla var 50 %. Elevundersøkelse 7. trinn Vennesla kommune sammenliknet perioder Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. trinn hvert år. Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Søylene viser resultater etter elevundersøkelsene de fem siste årene. Årsrapport 2011 Side 25

28 Elevundersøkelsen 7. trinn Sammenliknet med andre Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. trinn hvert år. Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Søylene viser resultatene for Vennesla kommune høsten 2011 sammenliknet geografisk. Elevundersøkelse 10. trinn Vennesla kommune Sammenliknet perioder Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 10. trinn hvert år. Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Søylene viser resultater etter elevundersøkelsene de fire siste årene. Årsrapport 2011 Side 26

29 Elevundersøkelse 10. trinn sammenliknet med andre. Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 10. trinn hvert år. Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Søylene viser resultater for elevundersøkelsene sammenlignet med snitte for fylket og landet. Årsrapport 2011 Side 27

30 Foreldreundersøkelsen, grunnskolen Kilde: Skoleporten Skalaen går fra 1 5 der 5 er beste skår. Svarprosent var 30 %. Barnevern brukerundersøkelse Vennesla Landet Brukermedvirkning 2,8 4,6 Informasjon 2,7 4,6 Respektfull behandling 2,8 4,8 Resultat for brukerne 2,6 4,4 Tilgjengelighet 3,6 4,8 Pålitelighet 3,1 5,0 Samarbeid 3,8 4,7 Generelt 2,7 4,5 Snitt totalt 3,0 4,7 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2011 og Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Svarprosent 19 %. Vi sammenligner tallene med landsnitt fra 2011 fordi det er svært få kommuner som har gjennomført sine brukerundersøkelser til nå i Årsrapport 2011 Side 28

31 Helsestasjon brukerundersøkelse Vennesla Landet Brukermedvirkning 4,1 4,4 4,6 Informasjon 4,4 4,6 4,8 Respektfull behandling 4,8 5,1 5,3 Resultat for brukerne 4,3 4,7 4,7 Tilgjengelighet 4,6 5,0 5,0 Pålitelighet og kompetanse 4,7 5,0 5,0 Samordning 4,1 4,3 4,7 Snitt totalt 4,4 4,7 4,9 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2011 og Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Svarprosent 29 %. Vi sammenligner tallene med landsnitt fra 2011 fordi det er svært få kommuner som har gjennomført sine brukerundersøkelser til nå i Læringsresultater Karakterstatistikken for 10. trinn de siste skoleårene viser at resultatene begge disse årene ligger under landsgjennomsnittet. Denne trenden finner en også hvis en går flere år tilbake i tid. Kommunen deltar nå i de 2 nasjonale satsingene Vurdering for læring og Ny Giv. I tillegg har vi Vennesla kommunes levekårsprosjekt «Likeverd og muligheter». Vi regner med at blant annet disse satsingene over tid vil gi utslag på elevenes læringsresultater. Nasjonale prøver for 5. trinn viser fremgang i lesing når vi sammenligner med oss selv, i forhold til landssnitt ligger vi noe over når det gjelder lesing. Det ble i 2011 ikke avholdt nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn. Nasjonale prøver for 8 trinn i 2011 viser en positiv utvikling sammenlignet med oss selv fra tidligere år, men resultatene ligger denne gangen noe under nasjonalt nivå i engelsk og lesing.. På bakgrunn av disse resultatene kreves det fremdeles en målrettet satsing på skoleutvikling i I tillegg til at den enkelte skole har egne satsingsområder, deltar alle skolene i ulike utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. Årsrapport 2011 Side 29

32 Eksamensresultater - utviklingen i kommunen Kilde: Skoleporten Dette er en sammenstilling over resultatene fra skriftlig og muntlig eksamen i Vennesla de tre siste årene. Eksamensresultater 2011 sammenliknet geografisk Årsrapport 2011 Side 30

33 Kilde: Skoleporten Søylene viser eksamensresultatene for Vennesla kommune 2011 sammenliknet med landet. Nasjonale prøver 5. trinn utviklingen i kommunen Kilde: Skoleporten Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Dette er en sammenstilling over resultatene over nasjonale prøver i Vennesla kommune de fire siste årene. Nasjonal prøve i Engelsk ble avlyst. Nasjonal prøver 5. trinn høsten 2011 sammenliknet geografisk Kilde: Skoleporten Søylene viser resultatene for Vennesla kommune høsten 2011 sammenliknet geografisk. Engelsk avlyst. Årsrapport 2011 Side 31

34 Nasjonale prøver 8. trinn utviklingen i kommunen Kilde: Skoleporten Dette er en sammenstilling over resultatene over nasjonale prøver i Vennesla kommune de fire siste årene. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest. Nasjonale prøver 8. trinn høsten 2011 sammenliknet geografisk Kilde: Skoleporten Søylene viser resultatene for Vennesla kommune høsten 2011 sammenliknet geografisk. Årsrapport 2011 Side 32

35 Nasjonale prøver 9. trinn utviklingen i kommunen Kilde: Skoleporten Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest. Nasjonale prøver på 9. trinn ble første gang gjennomført i Nasjonale prøver 9. trinn 2011 sammenliknet geografisk Kilde: Skoleporten Søylene viser resultatene for Vennesla kommune høsten 2011 sammenliknet geografisk. Årsrapport 2011 Side 33

Vennesla kommune Årsrapport 2011

Vennesla kommune  Årsrapport 2011 Vennesla kommune Årsrapport 2011 Årsrapport 2011 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 6 2.1. DRIFTSREGNSKAPET 2011... 6 2.1.1. Hovedoversikt

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 DEL 3 BEFOLKNING... 19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD...

DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 DEL 3 BEFOLKNING... 19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD... Årsrapport 2009 Side 2 Årsrapport 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 2.1. DRIFTSREGNSKAPET 2009...7 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet...7

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: FINANSRAPPORT FOR 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar finansrapport for 2016 til etterretning

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: FINANSRAPPORT FOR 2017 - ANDRE TERTIAL Rådmannens forslag til vedtak:. Kommunestyret tar finansrapport for

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Dato: 4.3.2019 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2018 Kart kommuner med svar Svar fra 249 kommuner (inkludert Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 1. Innledning KS har samlet inn finansielle hovedtall for 2018 fra kommuner

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret Kvinesdal kommune Finansrapportering 1. tertial 2015 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 200 2012/393 8507/2015 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet 19.05.2015 Kommunestyret 27.05.2015

Detaljer

V E N N E S L A K O M M U N E

V E N N E S L A K O M M U N E V E N N E S L A K O M M U N E Økonomiseksjonen Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, 09.11.2015 15/01122-10 / 210 2. tertialrapport

Detaljer

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet Årsregnskap 2009 -Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...3 DRIFTSREGNSKAP...3

Detaljer

RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012

RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012 RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2012 INNHOLDFORTEGNELSE -INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 -NØKKELTALL side 2 -LIKESTILLING side 3 -RÅDMANNENS 08.04.2013 KOMMENTAR side 7 INNHOLD -KOMMUNEREGNSKAPET INNHOLDFORTEGNELSE

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Overhalla kommune. Finansrapport 3. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Overhalla kommune. Finansrapport 3. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN Overhalla kommune Finansrapport 3. tertial 2018 I samarbeid med SpareBank 1 SMN 31.12.2018 1 Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet 1 1.1 Kortsiktig, aktiva 1 1.2 Langsiktig, aktiva

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/2800-1 Dato: 18.04.2016 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2015 Bakgrunn: Rapportering pr 31.12.2015 jfr. gjeldende finansreglement.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/3281-1 Dato: 04.06.2013 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 30.04.2013 Vedlegg: Sammendrag: Bakgrunn: Rapportering pr 30.04.2013 jf gjeldende

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/4707-1 Dato: 18.04.2017 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2016 Rapportering pr 31.12.2016 jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer