27/13: Utdanningsmeldingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "27/13: Utdanningsmeldingen"

Transkript

1 Møtedato Saksbehandler Jens Uwe Korten Arkivreferanse - 27/13: Utdanningsmeldingen 1. Bakgrunn formål med utdanningsmeldingen Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over de generelle sidene ved utdanningsvirksomheten ved HiL og de spesifikke utfordringene som knyttes til disse, i et litt lengre tidsperspektiv. Meldingen beskriver hvordan utviklingen av de ulike studiene har vært og skisserer et grunnlag for vurdering av studieprogrammenes potensial. Utgangspunktet for vurderingene er en analyse av utviklingen de siste år basert på tall fra DBH. I tillegg brukes det handlingsplaner, årsrapporter, kvalitetsrapportene som studieadministrasjonen og avdelingene har laget, referater fra etatstyringsmøtene og offentlige utredninger om høyere utdanning. Det aller meste har vært forelagt styret tidligere. Det har blitt gjennomført samtaler enkeltvis med alle studiemiljø ved studieleder og dekan. Utkast til meldingen har på ulike stadier vært drøftet i ledermøtet. Ved å sammenstille analyser, vurderinger og planer ønsker jeg at styret får hjelp til å danne seg et bilde over utdanningsvirksomheten ved HiL, for dermed å kunne fatte gode beslutninger for utviklingen av studieporteføljen. Meldingen er et dynamisk dokument, der det viktigste målet antageligvis vil være å komme fram til en omforent forståelse om hva er situasjonen nå og hva er de viktigste utfordringene framover. Hvis vi lykkes med dette første skrittet, så kan meldingen forhåpentligvis være et godt grunnlag for drøfting av de strategiske beslutninger. 2. Prosess Utdanningsmelding legges framfor styret som drøftingssak den , samtidig med at styret gjennomfører dialogmøter med dekanene. Det er et ønske om at meldingen med eventuelle kommentarer fra styret sendes til avdelinger og studiemiljøer for innspill etter styremøtet. En revidert utdanningsmelding vil så bli presentert styret som vedtakssak den 28. mai Tidligere behandling Det vises til sak 61/12 der styret ble orientert om at det var igangsatt et arbeid med en utdanningsmelding for høgskolen, og videre til sak 68/12 (av desember 2012) hvor prorektor presenterte utdanningsmeldingen (første drøfting) og ba om tilbakemelding fra styret på den foreløpige skissen. Styret stilte seg positive til arbeidet og vedtok: Styret slutter seg til at det utarbeides en samlet utdanningsmelding for høgskolen. Struktur og innhold baseres på de innspill som fremkom i møtet. 1

2 4. Oppsummering / anbefaling fra direktøren Jeg viser til opplysninger om bakgrunn og videre prosess og slutter meg til forslaget om at meldingen legges frem som vedtakssak i neste møte. Kari Kjenndalen Direktør 5. Vedlegg Utdanningsmeldingen 2013, versjon per Oversikt over vedlegg/grunnlagsdokumenter tilgjengelig på minnepenn Minnepenn med vedlegg/grunnlagsdokumenter 2

3 Høgskolen i Lillehammer

4 1

5 Formål med utdanningsmeldingen Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over de generelle sidene ved utdanningsvirksomheten ved HiL og de spesifikke utfordringene som knyttes til disse, i et litt lengre tidsperspektiv. Meldingen beskriver hvordan utviklingen av de ulike studiene har vært og skisserer et grunnlag for vurdering av studieprogrammenes potensial. Utgangspunktet for vurderingene er en analyse av utviklingen de siste år basert på tall fra DBH. I tillegg brukes det handlingsplaner, årsrapporter, kvalitetsrapportene som studieadministrasjonen og avdelingene har laget, referater fra etatstyringsmøtene og offentlige utredninger om høyere utdanning. Det aller meste har vært forelagt styret tidligere. Det har blitt gjennomført samtaler enkeltvis med alle studiemiljø ved studieleder og dekan. Utkast til meldingen har på ulike stadier vært drøftet i ledermøtet. Ved å sammenstille analyser, vurderinger og planer ønsker jeg at styret får hjelp til å danne seg et bilde over utdanningsvirksomheten ved HiL, for dermed å kunne fatte gode beslutninger for utviklingen av studieporteføljen. Innledningsvis beskrives det overordnete perspektivet slik det framkommer i departementets tilstandsrapport, tilbakemeldingene til Høgskolen fra KDs etatsstyringsmøter og i høgskolens nylig vedtatte egen strategisk plan for perioden I andre kapitel oppsummeres resultatene fra studiekvalitetsarbeid de siste tre årene. Deretter gis det en kort vurdering av utvalgte områder ved de generelle sidene av utdanningsvirksomheten ved HiL, som utvikling i studietilbudene, utfordringer ved organisering og gjennomføring av eksamener ved HiL, vurdering av tiltak for å øke gjennomføring av utdanningene, erfaringene med strategi for internasjonalisering, refleksjon omkring høgskolepedagogisk kompetanseutvikling, samt en vurdering av resultatene etter oppfølgingen av ikt-strategien. I kapitel tre analyseres situasjonen for de ulike bachelor- og masterutdanninger ved HiL med utgangspunkt i seks perspektiver; studienes samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet, gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon, bærekraft (økonomi/faglig og pedagogisk kompetanse), internasjonalisering, arbeid med læringsutbyttebeskrivelser, etter- og videreutdanning. For å kunne vurdere studieprogrammenes bærekraft over tid har det blitt utviklet en prognosemodell i et samarbeid mellom økonomidirektøren og dekanene/kontorsjefene. Grunnlaget for modellen er at studiepoengene finansierer avdelingens utgifter til drift av studiene, inkludert forskningstiden til de ansatte. Utover inntektene fra studiepoengene er det ikke tatt med andre eksterne inntekter. Selv om de samme tallene har tidligere vært brukt i beregningen av langtidsbudsjettet er det nå gjort et forsøk på å bruke samme beregningsmåten ved alle avdelinger og studieprogrammer. Tallene baserer seg på prognoser og blir mer usikre lengre fram i tiden. Til og med 2014 er de imidlertid nokså nøyaktige, ettersom det bygger på studiepoeng fra I det fjerde kapitel vurderes høgskolens utdanningsprofil, drøftes spørsmål om den framtidige utvikling og det presenteres forventninger til etablering av utdanninger som regionale aktører har gitt uttrykk for. I det siste kapitelet gis en oppsummering og en anbefaling om prioriteringer framover. 2

6 Utdanningsmelding legges framfor styret som drøftingssak den , samtidig med at styret gjennomføre dialogmøter med dekanene. Det er et ønsket om at meldingen med eventuelle kommentarer fra styret sendes til avdelinger og studiemiljøer for innspill etter styremøtet. En revidert utdanningsmelding vil så bli presentert styret som vedtakssak den 28. mai Meldingen er med andre ord et dynamisk dokument, der det viktigste målet antageligvis vil være å komme fram til en omforent forståelse om hva er situasjonen nå og hva er de viktigste utfordringene framover. Hvis vi lykkes med dette første skrittet, så kan meldingen forhåpentligvis være et godt grunnlag for drøfting av de strategiske beslutninger. Mange har bidratt til dette arbeidet så langt, mange takk for det. Jeg ser fram til en fortsettelse av den konstruktive dialogen i det videre arbeid. Høgskolen i Lillehammer, Jens Uwe Korten prorektor 3

7 I. Innholdsfortegnelse Formål med utdanningsmeldingen...2 I. Overordnete føringer for utdanningsvirksomheten ved HiL...6 Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet...8 Gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon...8 Bærekraftige studiemiljøer (økonomi, faglig og pedagogisk kompetanse)...9 Internasjonalisering...9 Læringsutbytte...9 Etter- og videreutdanning (EVU)/fleksible studietilbud...9 II. Generelle sider ved HiLs utdanningsvirksomhet...11 Studiekvalitetsarbeid...11 Utvikling av studietilbudene fra 2008/09 til 12/ Eksamen...15 Gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon...16 Internasjonalisering...19 Høgskolepedagogisk kompetanse...20 Ikt 22 Toppidrettsstudenter...23 III. Avdelingenes studieportefølje...26 Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS)...27 Bachelor i barnevern...29 Bachelor i sosialt arbeid...31 Bachelor i vernepleie...33 Pedagogikk...36 Studiemiljø for veiledning...39 Masterutdanninger ved APS...40 PhD Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling...45 Oppsummering APS...46 Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV)...48 Bachelor i rettsvitenskap...48 Bachelor i psykologi...51 Bachelor i internasjonale studier med historie

8 Bachelor i idrett...57 Bachelor i kulturprosjektledelse...59 Film- og fjernsynsvitenskap...62 Filosofi...66 Oppsummering ASV...68 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap (ØKORG)...70 Års- og bachelorstudium i økonomi og administrasjon...70 Bachelor i organisasjon og ledelse...73 Reiselivsstudiene...75 Master i innovasjon og næringsutvikling/master i moderne forvaltning MPA (Bredde/Dybde)...78 PhD-området/INTOP...81 Oppsummering ØKORG...83 Avdeling for TV-fag (TVF)...85 Den norske filmskolen (Dnf)...91 Senter for livslang læring (SeLL)...95 Videre utvikling av utdanningsvirksomheten ved HiL Innspill fra regionale aktører Tydeliggjøring av høgskolens profil Fortsatt vekst i antall studenter? Oppsummering og anbefalinger

9 I. Overordnete føringer for utdanningsvirksomheten ved HiL Hvert år publiserer KD en tilstandsrapport om høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Rapporten gir et godt sammenligningsgrunnlag institusjonene imellom og plasserer den enkelte institusjonen i det norske utdanningslandskapet. Utover det nevnes det en rekke områder der sektoren samlet sett har et utviklingspotensial. I rapporten om Høyere utdanning i 2011 var 4 av de 8 områdene som KD fokuserte på som de viktigste områdene med utviklingspotensial direkte utdanningsrelaterte: bedre gjennomføring av utdanning (BA, MA, PhD) økt internasjonalt samarbeid økt Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet (ekstern finansierte studenter, fleksible studenter, innovasjon og nyskapning) mer kostnadseffektiv drift/studieportefølje (mange tilbud på 60 studiepoeng eller mindre, få kandidater pr. masterstudium) I rapporten om Høyere utdanning i 2012 var 2 av 6 områder med utviklingspotensial direkte utdanningsrelaterte: bedre gjennomføring av utdanning (BA, MA, PhD) økt Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet (ekstern finansierte studenter, fleksible studenter, innovasjon og nyskapning) I tillegg ble det laget egne styringsparametre på følgende tre områder: læringsutbytte samspill mellom forskning og utdanning robuste fagmiljø Disse områdene gjelder for hele sektoren og har høyest prioritet i KDs strategi i oppfølging av hver enkelt institusjon. KDs oppfølging av HiL er tydeligst i de årlige etatsstyringsmøtene der ledelsen i departementets høgskole- og universitetsavdeling møter styrerepresentanter og direktøren fra HiL. Her er oppfølgingspunktene som omtaler forhold i utdanningsvirksomheten: Etatsstyringsmøte 2010 HiL bør konsolidere og profilere studieportefølje i tråd med regionale og nasjonale behov. HiL er oppmerksom på at antall studiepoeng pr student kan forbedres, gjelder særlig masternivå. HiL bør satse på større fagmiljøer med robuste bachelorutdanninger som kjerne. Etatsstyringsmøte 2011 HiL må bli en mer synlig regional aktør HiL må sikre god studiekvalitet til tross for sterk økning i antall studenter. KD påpeker viktigheten av avtakernes perspektiver i arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. 6

10 KD er positiv til HiLs satsing på internasjonalisering KD ønsker at det styrkes fokus på studenter med nedsatt funksjonsevne i strategi- og handlingsplaner. Etatsstyringsmøte 2012 HiL må ha oppmerksomhet på rekruttering til de studiene som ikke rekrutterer godt nok. HiL må være bevisst utfordringen med å opprettholde høy kvalitet i utdanningene med økt studenttilstrømmingen Det forventes av HiL at det er stor oppmerksomhet om kvalitet og relevans i bachelorutdanningene. HiL må ha fortsatt stor oppmerksomhet på gjennomstrømming, spesielt i masterutdanningene. HiL bør videreutvikle det internasjonale arbeidet i tråd med vedtatt strategi. Det nevnes flere punkter der departementet er fornøyd med HiLs innsats, bla i forhold til HiLs tydeliggjøring av høgskolens utdanningsprofil. Viktig i denne sammenhengen er å analysere hvor det er sammenfall mellom beskrivelsen av utviklingspotensialet i hele sektoren (tilstandsrapportene) og tilbakemeldingen til HiL. Det viser seg at det er nokså stort sammenfall mellom de nasjonale utviklingsområdene og tilbakemeldingene fra KD til HiL. Grovt sett kan det sammenfattes i følgende 5 punkter 1 : 1. økt Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet (fleksible studier, avtaker involvering, entreprenørskap/innovasjon, relevans) 2. bedre gjennomføring på BA, MA og PhD, 3. mer kostnadseffektiv drift (robuste fagmiljøer, færre studier på 60 st.-poeng, flere studenter pr program) 4. økt internasjonalisering 5. fokus på læringsutbytte Strategisk plan Styret for høgskolen har i juni 2012 vedtatt en strategisk plan for perioden I denne planen formuleres det følgende virksomhetsmål i henhold til sektormål 1 2 : 1.1 Høgskolen skal tilby en studieportefølje på bachelor-, master- og PhD -nivå med hovedvekt på en medie- og samfunnsfaglig profil. Høgskolen skal også gi studietilbud forankret i regionale behov og tilby etter- og videreutdanning. Gitt de nødvendige rammebetingelser, er det et mål i planperioden å kunne utvikle nye studieprogrammer basert på den faglige profilen høgskolen har. 1.2 Høgskolen skal kjennetegnes av et kvalitativt godt faglig og pedagogisk læringsmiljø. Flere tilbud skal tilrettelegges som fleksible studier. 1.3 Høgskolens studietilbud skal være relevant for arbeidslivet og stimulere til entreprenørskap og innovasjon. 1 Listen er satt opp i prioritert rekkefølge på bakgrunn av hvor ofte tiltakene nevnes i sentrale dokumenter og sammenfatninger. 2 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 7

11 1.4 Internasjonale perspektiver skal prege utdanningene og læringsmiljøet ved høgskolen i tråd med vedtatt internasjonal strategi. Det skal legges bedre til rette for internasjonal mobilitet og utvikles obligatoriske emner på engelsk som del av gradsstudiene ved HiL. Med unntak av pkt. 3 i KDs prioriteringer om kostnadseffektiv drift og robuste fagmiljøer er samtlige av KDs punkter gjenstand for virksomhetsmålene i HiLs strategiske plan. Ettersom det nevnes robuste fagmiljøer i den overordnete målformulering i strategisk plan 3 er også dette punktet i varetatt. I tillegg til punktene fra KDs liste fokuserer HiLs strategiske plan på viktigheten av et godt faglig og pedagogisk læringsmiljø. Utfra denne analysen bør følgende seks områder være sentrale i den videre utvikling av studietilbudene ved HiL: 1. Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet 2. Gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon 3. Bærekraftige studiemiljøer (økonomi, faglig og pedagogisk kompetanse) 4. Internasjonalisering 5. Læringsutbytte 6. Etter- og videreutdanning (EVU)/fleksible studietilbud Disse områdene bør være retningsgivende for studiemiljøene. I del 3 av utdanningsmeldingen vil områdene bli lagt til grunn i analysen av dagens studietilbud og i vurdering av studienes utviklingspotensial. Samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet Med samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet menes at studienes beskrivelser av læringsutbytte reflekterer samfunnets behov og utviklingstrender. Det forventes at studies innhold er relevant og at studiemiljøet kjenner godt til arbeids- og næringslivet som studiet utdanner til, samt at det finnes formelle møteplasser mellom studiemiljøet og potensielle avtakere. Innovasjons- og entreprenørielle perspektiver skal være en del av utdanningen, der det er hensiktsmessig. Et annet perspektiv på samfunnsorientering/samfunnsrelevans/samarbeid med arbeidslivet er tilrettelegging av utdanning som fleksible studier, der det er ønskelig, og utvikling av EVUstudier innenfor fagporteføljen, gjerne med mulighet for ekstern finansiering. Gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon Dette kravet gjelder først og fremst den gjennomsnittlige gjennomføringstiden av kandidatstudiet, både bachelor, master og PhD-studiet i forhold til normert tid. Ved HiL er det hovedsakelig masterstudiene som har en spesiell utfordring på dette området. De aller fleste masterstudenter er pr i dag deltidsstudenter. Men selv under forutsetningen at studietiden er doblet, altså 4 år for en deltidsmaster, er det fremdeles mange studenter som bruker mer tid og 3 Overordnet mål: Høgskolen i Lillehammer skal fremstå som et attraktiv og profilert lærested med konkurransedyktige og robuste fagmiljøer, kjent for høy studie- og forskningskvalitet 8

12 forsinkelsen er særlig knyttet til masteroppgaven. Så langt har vi ikke noen erfaringer med egne PhD-studenter. Bærekraftige studiemiljøer (økonomi, faglig og pedagogisk kompetanse) I dette punktet settes det søkelys både på økonomi, faglig og pedagogisk kompetanse i hvert studiemiljø. Vi har valgt hvert studiemiljø som grunnenhet. Grunnspørsmålet er om studiet rekrutterer tilstrekkelig mange studenter over tid for å kunne etablere, vedlikeholde og utvikle et robust fagmiljø. Et godt faglig læringsmiljø forutsetter at det er finnes kompetanse på høyt nivå i den faglige staben, som kjennetegnes av god undervisning, forskning og formidling. Et godt fagmiljø må være tilstrekkelig robust, både i forhold til antall ansatte og fordeling av spisskompetanse innenfor fagfeltet. Et godt pedagogisk læringsmiljø forutsetter at alle fagansatte har høgskolepedagogisk grunnkompetanse og at alle har muligheten til å utvikle sin pedagogiske kompetanse. Ut over dette er det ønskelig at det i alle studiemiljøer finnes fagspesifikk pedagogisk kompetanse på høyt nivå og at det er rom for pedagogiske utviklingsprosjekter innenfor relevante faglige områder eller utfordringer. Internasjonalisering Internasjonaliseringen handler om tre forhold: Utenlandske studenters mulighet til å studere ved HiL, HiL-studentenes mulighet til å studere utenlands som en del av sitt gradsstudium, og Omfanget av internasjonale perspektiver i hvert enkelt studium. Læringsutbytte Med innføring av kvalifikasjonsrammeverket er det ikke lenger læringsmålene som er styrende for innhold i studiene og valg av læringsformer, men læringsutbyttebeskrivelene, dvs. det som studentene faktisk har tilegnet seg i løpet av studiet med hensyn til kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap. Forandringen av det pedagogiske fokuset vil potensielt ha betydning for valg av læringsformer, utvalg av tema, samarbeid med eksterne miljøer, tilrettelegging for internasjonalisering, spesifikke kompetanseområder som for eksempel akademisk skriving, digital fagkompetanse, arbeidskrav, eksamens- og vurderingsformer, osv. Etter- og videreutdanning (EVU)/fleksible studietilbud Høgskolen skal ifølge UH-loven tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde 4. Dette perspektivet har blitt aktualisert ytterlige gjennom KDs målsetning om økt fleksibilisering av utdanningstilbudene. I tillegg til utdanningstilbud tilrettelagt som fjernundervisning og/eller desentralisert utdanning skjer det en fleksibilisering av den ordinære campusundervisningen. Det kan være bruk av digitale læringsplattformer, forelesninger som 4 Lov om universiteter og høyskoler, 1-3. ledd i) 9

13 tilpasses podcast 5 for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som tilgjengeliggjøres på nettet. I enkelte fag organiseres dessuten utdanningstilbudet i undervisningsbolker på campus, noe som gjør at det kan fungere på samme måte som fjernundervisning med samlinger. Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping, jf. Sektormål 3. I 2012 er institusjonene bedt om å rapportere på fleksibel utdanning som kvalitativt styringsparameter. Institusjonene må nå rapportere om mål, tiltak og resultater. Det er hensiktsmessig å beskrive fleksibel utdanning, digitalisering og bruk av ny teknologi knyttet til tre ulike parametre: 1. Kvalitet/ utvikling i campusstudiene 2. Tilgjengelighet utenfor campus 3. Fagsamarbeid på tvers av ulike campus eller samarbeid koblet til SAK. 6 I vurderingen av høgskolens studieportefølje vil vi også se om det er utviklet EVU tilbud/fleksible studier innen de ulike virkeområdene. 5 Podcast er lyd eller videopptak som kan lastes ned via nettet. 6 fra notat om Plattform for fleksibel høyere utdanning, KD april

14 II. Generelle sider ved HiLs utdanningsvirksomhet Høgskolen har organisert sin utdanningsvirksomhet på følgende måte. Dekanene har det faglige og administrative ansvar for utdanningene. Nesten alle bachelor- og masterstudier har egne studieledere som har det daglige faglige og administrative oppfølgingsansvar, delegert fra dekan. Studielederne leder studiemiljøet og organiserer studieutvalgene, et formelt utvalg der studenttillitsvalgte møter studielederen og andre faglig ansatte fra studiemiljøet. Studieadministrasjonen som er organisert på institusjonsnivå med studiedirektøren som leder, organiserer administrativ støtte i forhold til utdanningsvirksomheten med et særskilt ansvar for bl.a. opptak, eksamen, klagesaker, kvalitetssystem, studieplaner, markedsføring, kommunikasjon til studentene (bl.a. Fronter), internasjonalt kontor og studentveiledning. Prorektor for utdanning og kvalitetsutvikling har et overordnet ansvar for utviklingen av høgskolens studieportefølje og leder bl.a. studienemda, internasjonalt utvalg og førstelektorutvalget. Studiekvalitetsarbeid HiL har et kvalitetssystem som beskriver hvordan det er lagt til rette for kvalitetssikring og - utvikling av utdanningene 7. Kvalitetssystemet er bygget opp slik at tilbakemeldinger på studiekvalitet og iverksetting av tiltak hovedsakelig skjer på studienivå. En gang i året rapporteres det om studiekvalitet fra studielederne til dekanene og fra dekanene til høgskolens ledelse og styret. I tillegg rapporterer ulike råd og utvalg om studiekvalitet til ledelsen. Den årlige kvalitetsrapport presenteres for styret på junimøtet. Med utgangspunkt i kvalitetsrapportene til styret for 2010, 2011 og 2012 kan det bl.a. sies at gjennomføringen av emneevalueringene og oppfølging av disse fungerer etter hensikten, rapporteringen i de ulike ledd og nivåer fungerer, kvalitetsarbeidet er en integrert del av høgskolens samlede informasjons- og styringssystemer. (NB: Stemmer dette med første kulepunkt under. Kjell Magne mener nok at kulepunktet under Ser man på de mer kritiske anmerkninger i rapporten er det en del gjengangere, som f.eks. Det er fremdeles nødvendig å forankre kvalitetsarbeidet bedre i ledelseskulturen, slik at det utøves reell kvalitetsledelse og at KS-systemet er en sentral del av høgskolens OLS (Organisering, ledelse og styring). Det er fortsatt nødvendig med et ekstra fokus på behandling av avviksmeldinger og forbedringsforslag, særlig i støttefunksjonene og i lys av læringsmiljøundersøkelsen. Det er ønskelig at også enheter som yter viktige støttefunksjoner (IKT, drift, bibliotek, studieadministrasjon) rapporterer og setter opp handlingsplaner etter samme syklus som fagavdelingene. 7 Se Prinsippdokument og retningslinjer for kvalitetsutvikling ved HiL (link) 11

15 Det er institusjonalisert en god praksis når det gjelder studentenes formelle rolle i kvalitetsarbeidet i studieutvalgene, i avdelingsstyrene, i studienemnda og læringsmiljøutvalget. Det er imidlertid alvorlig at studenttillitsvalgte i betydelig grad ikke skjøtter sin rolle og sitt ansvar i dette arbeidet. Det er i denne sammenheng et problem at mange studenter ikke anser at deres tilbakemeldinger blir hensyntatt. Gjennomføring av emneevalueringer og oppfølging av evalueringene fungerer i overveiende grad etter hensikten, men det er mer å hente på studentenes medvirkning (erfaringsoverføring fra tidligere prosess innenfor studieprogrammet, planlegging av kommende evalueringsopplegg, drøfting og vurdering av evalueringsresultatene, prioritering av tiltak). Det er hovedsakelig 4 områder der rapportene peker på forbedringsforslag: 1) Oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag. 2) Manglende tilstedeværelse av studenttillitsvalgte i styrer og utvalg. 3) Manglende behandling av studieledernes kvalitetsrapporter i utvalg og avdelingsstyrer. 4) Større involvering av studenter i oppfølging av evalueringer. Styret gjorde følgende vedtak i behandling av årsrapportene for kvalitetsarbeid: Styret vedtok (2010): Styret tar årsrapporten til etterretning og ber avdelingene opprettholde et høyt fokus på kvalitetsutvikling av studieprogrammene i sine handlingsplaner og tiltak. Styret ber også om at avdelingene i møtene med ledelsen redegjør for hvordan det på avdelingsnivå arbeides med studiekvalitet og læringsmiljø generelt, og eksplisitt hvordan avdelingsledelse vil følge opp problemområder. Styret vedtok (2011): Styret tar årsrapporten til etterretning og ber avdelingene fortsatt gi arbeidet med kvalitetsutvikling av studieprogrammene stor oppmerksomhet i sine handlingsplaner og tiltak. Styret ber om at ledelsen spesielt følger opp områder der læringsmiljøundersøkelsen har avdekket utfordringer innenfor støttefunksjonene, og i forhold til studentenes medvirkning til utvikling av læringsmiljøet generelt og studieporteføljen spesielt. Styret vedtok (2012): Styret tar årsrapporten til etterretning og ber avdelinger og enheter om å prioritere arbeidet slik det oppsummeres i de overordnede konklusjoner og tiltakspunkter i rapporten. Arbeidet med kvalitetsutvikling av studieprogrammene må fortsatt få stor oppmerksomhet i fagavdelingenes handlingsplaner og tiltak. Utvikling av studietilbudene fra 2008/09 til 12/ gjennomsnitt 8 opptakstallene 12

16 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap Årsstudium i idrett Årsstudium i juss avsluttet Årsstudium i kulturprosjektledelse Årsstudium i kunsthistorie avsluttet Årsstudium i pedagogikk Årsstudium i pedagogikk, deltid Årsstudium i psykologi Årsstudium i reiseliv Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier Årsstudium i sosiologi avsluttet Årsstudium i økonomi og administrasjon Bachelor i barnevern Bachelor i dokumentarfilmproduksjon/fjernsynsregi Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Bachelor i flerkameraproduksjon/fjernsynsteknikk Bachelor i idrett Bachelor i internasjonale studier m. historie Bachelor i juss Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i pedagogikk Bachelor i produksjons- og prosjektledelse Bachelor i psykologi Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i samtidshistorie avsluttet Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i sosiologi avsluttet Bachelor i vernepleie Bachelor i vernepleie, deltid ny Bachelor i økonomi og administrasjon

17 Master i film- og fjernsynsvitenskap Master i fjernsynsproduksjon Master i innovasjon og næringsutvikling Master i moderne forvaltning (MPA), breddemaster Master i moderne forvaltning (MPA), dybdemaster Master i pedagogikk Master i sosialfagligarbeid med barn og unge Master i spesialpedagogikk Master i velferdsforvaltning /master i sosial- og velferdsfag PHD-Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling ny PHD-Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor 4 ny Filmskolens 7 linjer Oversikt over utvikling av opptakstallene for studietilbudene (ÅE, BA, MA, PhD) fra 08/09 til 2012/13 med faktiske opptakstall. Oversikten viser at opptakstallene for studiene har økt med 16 % i løpet av 5 år. Perioden er kjennetegnet av stor grad av kontinuitet i studietilbudet. Det har blitt avsluttet to bachelorstudier (sosiologi, samtidshistorie) og 3 årsenheter (sosiologi, kunsthistorie og juss). To bachelor (pedagogikk, produksjons- og prosjektledelse) og to doktorgradsprogrammer ble startet. Årsenhet i idrett og pedagogikk, bachelor i pedagogikk, juss, økonomi/administrasjon, markedsføring/ledelse av turismeopplevelser og master i spesialpedagogikk har hatt en markant framgang i opptakstallene i perioden, mens bachelor i dokumenter og mastrene innen fjernsynsproduksjon og public administration, dybde, hadde en markant tilbakegang. Ellers er opptakstallene overraskende stabile. Økningen i antall studenter som er tatt opp i 2012 sett i forhold til gjennomsnittet i perioden har vært på 4 %. Eksaminering av kandidater: gjennomsnitt Forandring * * * % *) Inklusive filmskolens kandidater som rapporterer kandidater hvert andre år. 40 i 2008, 42 i 2010 og 42 i 2012 I samme tidsrom har utvikling i antall kandidater (bachelor og master) vært markant høyere i samme tidsrom, 54 % flere i 2012 sammenlignet med 2008, og 25 % flere i 2012 sammenlignet med gjennomsnittet for perioden. Ingen annen statlig høgskole eller universitet har hatt en lignende økning i denne perioden. Antall kandidater for hele sektoren har i tilsvarende periode økt med 14 % (fra i 2008 til i 2012). 14

18 Eksamen Sammenhengen mellom læringsutbytte og bruk av vurderingsordninger, og variasjon i vurderingsordninger er viktige faglige føringer som følger av kvalitetsreformen. Høgskolens vekst i og sektorens manglende evne til å tilpasse seg samfunnets krav om digitalisering gir særlig to store utfordringer knyttet til området eksamen ved HiL: Organisering av eksamen sentral/desentral eksamensadministrasjon Hensiktsmessige eksamensformer Digitalisering av eksamen Organisering av eksamen sentral/desentral eksamensadministrasjon Siste års vekst innebærer at det for studieåret 2012/2013 er registrert 497 ordinære enkelteksamener for gradsstudier, årsstudium og EVU. Studenter med stryk eller gyldig fravær tilbys ny eksamen i påfølgende semester. Totalt arrangeres det nærmere 750 eksamener med ca karaktervedtak pr. studieår dersom man summerer ordinær og ny eksamen. Bare avlønning av eksamensvakter og innkjøp av eksamensmateriell koster ca. 2,5 millioner pr. år. Når vi legger til lønnsutgifter for faglige og administrative årsverk, samt bruk av eksterne sensorer, blir kostnadene betydelige. Dagens budsjettmodell innebærer at det ikke er noen direkte sammenheng mellom administrative utgifter til eksamen og inntekter knyttet til studieproduksjon. Ser man på inntektssiden vil all studiepoengproduksjon forutsette at det er gjennomført en eksamen. Studieadministrasjonen får en fast bevilgning uavhengig av hvor mange eksamener som blir arrangert. Ved HiL har vi organisert eksamensgjennomføring i et sentralisert eksamensteam som løser de fleste driftsoppgavene knyttet til eksamen. Dette med unntak av produksjonene i film og TVfagene og vurdering i PhD- programmene. Årlig arrangeres det ca. 750 eksamener med ca karaktervedtak. Etter hvert som høgskolen har utviklet seg i bredden og dybden, og ikke minst sett i lys av en betydelig vekst i antall studenter og ansatte ser vi tegn til at avstanden mellom fag og eksamensadministrasjon har blitt for stor. Sentralisert eksamensadministrasjon med de rammer og ressurser som er gitt, medfører en standardisert gjennomføring av eksamen. Eksamen skjer i et gjennomregulert landskap og dette stiller krav til at aktørene kjenner rollen og regelverket. Samtidig er det svært ulike behov fra de fagansatte, noe som også stiller krav til god utøvelse av skjønn i studieadministrasjonen. Det er i dag for få medarbeidere i eksamensteamet til at saksbehandlere kan knyttes til en konkret fagavdeling, og det er lite handlingsrom for å bedrive skreddersøm for de ulike fagmiljøene. En desentralisert eksamensadministrasjon er likevel ikke uten videre veien å gå ved HiL på kort sikt. Både økonomiske faktorer og forholdet til den øvrige studieadministrasjonen tilsier en sentralisert administrasjon. Digital eksamen Vurderingsordningene må sees i sammenheng med de læringsutbyttebeskrivelser som er nedfelt i kvalifikasjonsrammeverket og studiene. Her kan økt grad av digitalisering bidra til bedre sammenheng mellom læringsmål og vurderingsordning, som igjen vil gi bedre og mer relevant 15

19 læring. I tillegg er det en noe smalere tilnærming der man ser på hvordan den tradisjonelle skoleeksamen kan gjennomføres i en digital verdikjede. Hovedutfordringen er at digitaliseringen av samfunnet ikke gjenspeiles i høyere utdanning. Det er ikke samsvar mellom den digitale standarden som elevene er vant med fra grunnskole og videregående opplæring, og den standarden man møter som student i høyere utdanning. På samme måte er det et misforhold når studentene går fra høyere utdanning og ut i arbeidslivet. Det beste eksempelet på dette misforholdet er når eksamen gjennomføres med penn og papir. En god sammenheng mellom fagdidaktikk, IKT og studieadministrasjon vil være avgjørende for å lykkes med digitalisering. Det vil være behov for å få ned antallet skriftlige eksamener med tilsyn dersom man skal klare å bygge opp nok kapasitet til å gjennomføre denne typen eksamen i et digitalt format. Gjennom godkjenning av studieplaner har Studienemnda en viktig rolle for å fremme dette arbeidet på institusjonsnivå. Revisjonene av studieplanene etter innføringen av kvalifikasjonsrammeverket har imidlertid i liten grad tatt opp i seg sammenhenger mellom læringsutbytte og bruk av vurderingsordninger i en digital kontekst. Det som må gjøres ligger i skjæringspunktet mellom studieadministrasjon, IT og fag. Foreløpig er det ingenting som tyder på at digitaliseringen vil medføre besparelser, heller tvert i mot. 9 Det vil blant annet kreve en kritisk gjennomgang av hvordan vurderingsordningene brukes, og store investeringer i nødvendig infrastruktur og kompetanse. Oppsummert er det behov for å utvikle en plan for en god eksamensorganisering og gjennomføring i et samarbeid mellom avdelingene og studieadministrasjonen. se hvordan eksamensgjennomføring kan digitaliseres hensiktsmessig, Gjennomføring av studiene/kandidatproduksjon En overordnet målsetting for utdanningsvirksomheten er at studenter gjennomfører sine studier innenfor normert tid. Dette gir forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring av utdanningene og har stor økonomisk betydning for avdelingene. For å måle studentenes gjennomføringsgrad har det blitt utviklet et parameter som tar hensyn til om studentene studerer på hel- eller deltid. Med utgangspunkt i studentenes inngåtte utdanningsplaner, rapporteres antall planlagte studiepoeng (planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår), og antall gjennomførte studiepoeng (antall beståtte studiepoeng i samme kalenderår). Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng summert uavhengig av når de startet på studiet. En student som slutter etter at hun er registrert, godtatt studieplan/utdanningsplan og betalt semesteravgift, men uten å ha tatt studiepoeng, tas med i data for antall planlagte studiepoeng. I tabellen nedenfor er det angitt studiegjennomføring i henhold til utdanningsplan, angitt i prosent. Gjennomføringsprosenten for studenter ved HiL samlet sett ligger litt under gjennomsnittet for statlige høgskoler og over gjennomsnittet for universiteter i Norge Rapport fra NTNU: viser at f.eks BI i 2012 brukte millioner kroner til digitalisering av eksamen. 16

20 HiL samlet 86,3 86,5 86,9 88,2 Statlige høgskoler 87,5 86,8 88,1 87,8 Universiteter 83 83,3 84,1 83,2 Når tallene for HiL brytes ned på avdelingsnivå er bildet slik: APS 89,6 91,1 88,6 90,2 ASV 79,3 78,9 85,7 86 TVF 86,8 85, ,5 ØKORG ,5 87,2 Dnf Ved de fleste bachelorstudier er gjennomføringen godt over gjennomsnittet. Ved årsstudier er det gjennomgående litt lavere, den største utfordring er imidlertid gjennomføring ved masterstudiene: Innovasjon og næringsutvikling 61,9 62,5 75,4 67,7 Public administration (bredde) 61,4 82,7 71,9 49,2 Public administration (dybde) 76,1 64,8 67,4 72,7 Sosialfaglig arbeid blant barn og unge 67,5 69, ,4 Sosial og velferdsfag 42,4 79, ,4 Pedagogikk 63, ,1 55,1 Spesialpedagogikk 86,3 70,9 90,7 81,3 Film- og fjernsynsvitenskap 86,2 76,3 66,7 61,4 Gjennomføringsprosenten i henhold til utdanningsplan bør sees i sammenheng med kandidatproduksjon på studiet, strykprosent og antall studiepoeng per student for å gi et mer fullstendig bilde av gjennomføringsgraden. 11 En ny rapport i DBH gir også en oversikt over gjennomføringsgraden på normert tid. 10 Høgskolen i Lillehammer er en av svært få institusjoner hvor studentene godkjenner sine utdanningsplaner en gang i året. De fleste institusjoner har opplegg der dette gjøres en gang hvert semester. Dette gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. 11 DBH vil f.o.m. rapporteringen vår 2013 muliggjøre statistikk som viser frafall fra 1. til 2. studieår i bachelor- og masterstudier. 17

21 Snitt inst. type Snitt sektor Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid(%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid(%) I høsten 2009 ble utfordringene med lav gjennomføring på masterstudiene drøftet på masterforum, et forum der studielederne/dekaner, studieadministrasjonen og prorektor møtes. Hovedutfordringen er studentenes gjennomføringsgrad mot slutten av studiet, når masteroppgaven skal skrives. Gjennomføringen av emnene følger stort sett det som er avtalt i utdanningsplanen. Innsatsen skulle derfor konsentreres om forhold rundt masteroppgaven. Resultatet av drøftingene i masterforum ble følgende tiltaksplan: Område Tiltak Ansvar Informasjon til Studieplan: Studieleder studenten o Beskrive milepæler, vise til kritiske faser, (søker) virkelighetsorientere studenten. (Studieplanen er også markedsføringen av studiet) Krav til studenten Tilbud til studenten Administrative tiltak Handlingsplan Prosjektskisse: o Større krav. Godkjennes av studieleder eller en oppnevnt komité. Veiledningskontrakt Ressurser til veiledning: o Vurdere å øke ressurser til veiledning. Seminar: o Arrangeres i forbindelse med prosjektskissen. o Tilbud om tilknytning til pågående forskningsprosjekt. o Arrangeres underveis som en del av skriveprosessen. Kartlegge studentene: o Enklere å følge opp studentene. Kan fort se hvem som er på vei til å falle ut. Mål på antall uteksaminerte kandidater. Studieleder Studieleder/ dekan (ressurser) Avd.adm. Studieleder/dekan Etter tre år er det vanskelig å se noen større forbedringer så langt med unntak av masterstudiet i spesialpedagogikk. Ved APS ble det høsten 2012 satt ned en ny arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å vurdere nye tiltak for å øke gjennomføringen av masterstudier. Foreløpig har dette resultert i en sterkere strukturering av masteroppgaveløpet med obligatoriske seminarer. Ressursen til den økte seminarbruken tas fra muntlig eksamen, som blir tatt bort i det nye opplegget. Endringen innføres fra og med kullet som startet på masterstudiene høsten

22 Internasjonalisering Utdanningsmelding 2013 Den behandlet styret en strategi for internasjonalisering ved HiL med en tidsperiode fra Med denne strategien for internasjonalisering ønsker Høgskolen i Lillehammer å styrke internasjonale perspektiver ved alle utdanninger og i forskningen ved institusjonen. En hovedmålsetting er å gi alle studenter og ansatte mulighet til å utvikle en framtidsrettet kompetanse som møter dagens og morgendagens utfordringer i et samfunn som mer og mer preges av internasjonalisering og globalisering. Det ble definert følgende overordnete mål for internasjonaliseringen: Internasjonale perspektiver skal være en integrert del av HiLs kjernevirksomhet som undervisning, forskning og formidling. De skal kommer til uttrykk i strategiske planer på institusjonsnivå og i handlingsplaner for avdelinger, seksjoner og utvalg. Internasjonaliseringsperspektiver skal være en sentral dimensjon i alle utdanningene ved HiL. Forskningen ved HiL skal rettes mot internasjonale forhold der det er naturlig og skal ellers også ha også internasjonal forskning som referanse. Formidlingsaktiviteten ved HiL skal legges til rette for internasjonal distribusjon der det er naturlig. Ansatte og studenter ved HiL skal få anledning til å utvikle internasjonale perspektiver i henhold til sine fag og studier. Det skal legges til rette for at høgskolen er et attraktivt studiested også for utenlandske studenter. HiL har de siste årene hatt en jevn ubalanse i innreisende og utreisende studenter, med ca. 40 inn og 120 ut. Årsaken til denne ubalansen er: manglende studietilbud på engelsk (HiL har ingen BA, MA el. PhD-tilbud på engelsk, ei heller årsenheter på engelsk), skjev fordeling av eksisterende emnetilbud på engelsk (størstedelen av tilbudet går i vårsemesteret), uforutsigbarhet i engelsk studietilbud (engelske emner opprettes og legges ned, fra ett år til et annet og fra et semester til et annet en kortsiktig tenkning som gjør det utfordrende å rekruttere internasjonale studenter). I strategien for internasjonalisering defineres det følgende mål i avsnittet om utdanningsvirksomhet ved HiL for perioden fram mot 2015: a) 20 % av HiLs heltidsstudenter skal studere minst et semester i utlandet i 2020 (mål fra Bologna-erklæringen). b) 5 % av HiLs heltidsstudenter skal være utenlandske studenter i c) Bachelorstudier ved HiL skal tilby 30 sp på engelsk i d) Masterstudier skal tilby minst et emne på engelsk innen e) Det skal utvikles minst to felles masterstudier med utenlandske samarbeidsinstitusjoner innen f) Alle høgskolens studenter lærer å uttrykke seg i et akademisk engelsk, både muntlig og skriftlig. Resultatene så langt er at: Til a) Per 2012 har 17 % av gradsstudentene ved HiL et utenlandsopphold i løpet av studietiden. I 2010 hadde hele 19 % et utenlandsopphold. Årsaken til at prosentsatsen har gått noe ned er at HiLs studentmasse øker, mens antall som reiser på utveksling/praksisopphold i utlandet har holdt seg noenlunde konstant. Med 17 % er HiL likevel den fjerde beste statlige høgskolene i Norge på utreisende studenter. 19

23 Til b) Per 2012 har HiL 3200 heltidsstudenter (5 % = 160). Gitt at dagens boligkapasitet og internasjonalt kontors bemanning forblir uforandret er det verken ønskelig eller mulig å nå dette 5 % - målet, innen Til c) Per 2012/2013 er det kun BA i internasjonale studier med historie og BA i pedagogikk som tilbyr 30 SP på engelsk. ØKORG s samlede engelske studietilbud per akademiske år beløper seg også til 30 SP totalt. I tillegg tilbyr TVF/FFV et 15 SP emne i Video Production. Til d) Per 2012/2013 er det ingen MA-studier ved HiL som tilbyr undervisning på engelsk. Til e) Per i dag er det enkelte initiativer i flere fagmiljøer men ingen konkrete planer som tar sikte på felles masterstudier med utenlandske samarbeidsinstitusjoner innen Til f) Per 2012/2013 er det bare BA i internasjonale studier med historie som har dette som et eksplisitt mål for læringsutbytte. Internasjonalt utvalg (IU) lyste i september/oktober 2012 ut inntil til opprettelsen av strategiske, langsiktige samarbeidsavtaler med utenlandske partneruniversiteter. Bakgrunnen for utlysningen var Høgskolens behov for å etablere strategiske hovedsamarbeidspartnere, der langsiktige, robuste samarbeidsavtaler (5-10 års perspektiv) - som inkluderer både studie og forskningssamarbeid og som er forankret/kan forankres i flere fagmiljø, gjerne på tvers av avdelinger - ligger til grunn. Målet med utlysningen er at samtlige avdelinger ved HiL har minst en strategisk partner innen utgangen av Internasjonalt kontor gir grundig veiledning til alle HiL-studenter som ønsker å studere ved partnerinstitusjoner. Internasjonalt utvalg ved HiL har vedtatt at 45 % av mobilitetsmidlene fra KD skal føres tilbake til fagmiljøene øremerket driftstøtte av engelske emner(ca (sum vil variere med mobilitetstall)). Midlene vil fordeles på bakgrunn av engelskspråklige undervisningstilbud ved den enkelte avdeling. Potten vil deles i forhold til antall studietilbud (15 sp) på engelsk som tilbys i inneværende akademiske år. Internasjonalt kontor utførte denne jobben i 2011 og fulgte opp i 2012, ved å lage ny engelsk web for Høgskolen: Høgskolepedagogisk kompetanse Minst halvparten av arbeidstiden til de vitenskapelig ansatte ved HiL er viet undervisnings- og andre utdanningsrelaterte oppgaver. For å garantere tilstrekkelig basiskompetanse i høgskolepedagogikk er det et krav om at samtlige ansatte har gjennomført et høgskolepedagogisk kurs på minimum 15 st. eller tilsvarende. Ved HiL er det utviklet et slikt emnet i samarbeid med HiG og HiHm, som tilbys en gang i året. Emnet er faglig organisert av det høgskolepedagogiske forumet som er satt sammen av de tre prorektorene og en pedagog fra hver høgskole. Ved HiL er det et vilkår ved ansettelsen av personal i vitenskapelige stillinger eller i rene undervisningsstillinger at den nyansatte gjennomføre kurs i høgskolepedagogikk innen tre år etter ansettelsen. Det har vært vanskelig å finne ut om det finnes en systematisk oppfølging av kravet om høgskolepedagogikk. Det anbefales at en slik systematisk oppfølging settes i verk så rask som mulig, enten i regi av personalseksjonen eller tillagt dekanatet ved de ulike avdelingene. 20

24 En arbeidsgruppe, nedsatt av utdanningsutvalget i UHR har definert det grunnleggende kompetansebehov innen høgskolepedagogikk slik: Skal den pedagogiske kvalifiseringen for undervisning i universitet og høgskoler kunne sies å være relevant, så må det stilles krav til at dette må være en kvalifisering som er kontekstrettet i forhold til det å gå inn i en lærerfunksjon rettet mot universitets- og høgskolestudier. Arbeidsgruppa har laget en beskrivelse av hvilket innhold som bør ligge i en universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Innholdet er formulert som et sett med læringsutbyttebeskrivelser og kan dermed også være retningsgivende for innhold i universitets- og høgskolerettet praktisk-pedagogisk utdanning: Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er å kunne: - planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning på en måte som fremmer studenters læring, individuelt og i samarbeid med andre - anvende begreper, modeller og teori som har relevans for læring i høyere utdanning - begrunne eget lærings- og kunnskapssyn relatert til pedagogisk teori - velge og begrunne hensiktsmessige læringsaktiviteter, undervisnings- og vurderingsmetoder i forhold faglige mål og utdanningsprogram - vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning - bruke tilbakemelding fra studenter og kolleger til å utvikle undervisning - analysere og videreutvikle emne- og programplaner - kjenne til aktuelle styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning. Kvalitetssikikring av den pedagogiske basiskompetansen er en sak, en annen er å legge til rette for og motivere til pedagogisk utviklingsarbeid i tilknytning til utvikling av studietilbudene ved HiL. Dette er del av dekanenes ansvar og ofte delegert til studielederne. Det finnes ingen dokumentasjon i hvilken grad den høgskolepedagogiske dialogen finner sted i de ulike studiemiljøene, på fagmøter, i kollegeveiledningssamtaler og lignende. Som en del av research til denne meldingen har alle studielederne og dekanen blitt spurt om hvordan det formelle og uformelle høgskolepedagogiske arbeid finner sted i de ulike fagmiljøene. Det er gjengitt som en del av gjennomgangen i del 3. Generelt er inntrykket at det er stor forskjell i hvordan fagpedagogiske temaer og utfordringer tas opp og diskuteres i studiemiljøene og hvordan det tas tak i når det fra studentenes side klages på kvaliteten i det pedagogiske opplegget. Det finnes ulike kulturer for pedagogiske samtaler i HiLs studiemiljøer. For noen år siden ble det gjennomført et institusjonelt tiltak for å stimulere til fagspesifikk, høgskolepedagogisk utviklingsarbeid på et høyere nivå ved å etablere førstelektorprogrammet. Programmet har definert to hovedmål: bidra til å styrke den institusjonelle kompetansen i utviklingsarbeid, med særlig vekt på utviklingsarbeid som er pedagogisk relevant i henhold til høgskolens studietilbud, bidra til individuell kompetanseutvikling som en alternativ karrierevei til doktorgradsprogram og tradisjonell akademisk merittering. Deltakerne i programmet gjennomfører et eller flere utviklingsprosjekter under veiledning og deltar på kurs tilsvarende nivå 3 i kvalifikasjonsrammeverket (phd-nivået) med et omfang på tilsvarende 30 sp. Kvalifiseringen tar utgangspunkt i den alternative karrierevei. Pr. i dag har programmet 12 deltakere, de fleste fra APS. Den første stipendiaten avslutter kvalifiseringen i løpet av våren Så langt har prosjektene som førstelektorstipendiatene utfører bidratt til en rekke forandringer i høgskolens studietilbud og har slik sett påvirket den videre utviklingen på en positiv måte. 21

25 Det er en målsetting om at alle studiemiljø på sikt har i hvert fall en førstelektor eller dosent, som vil kunne utøve et spesielt ansvar for det pedagogiske utviklingsarbeid i miljøet. Ikt I desember 2010 behandlet styret en ikt-strategi for høgskolen. Strategien formulerte følgende perspektiver som er relevante for utdanningsvirksomheten for ikt-utviklingen ved HiL: Høgskolen i Lillehammer skal til enhver tid har en hensiktsmessig infrastruktur og tilstrekkelig kompetanse i bruk av ikt i undervisning, forskning, administrasjon og formidling, som er på høyde med de mest fremgangsrike høgskoler og universiteter i Norge. Det digitale læringsmiljø ved HiL skal være godt utviklet ved alle studier, slik at studentene kan tilegne seg fagspesifikk digital kompetanse som del av sin digitale dannelse. Det skal være lett å delta på de digitale læringsarenaene både som campusstudent og som fleksibel student. Siden 2010 har den digitale utviklingen innen høyere utdanning gått videre. Det har blitt større og større forskjell mellom utdanningsinstitusjonene med tanke på, i hvilken grad det tilrettelegges for bruk av ikt i undervisning. HiL har så langt ikke kommet nærmere målet om å være på høyden med de mest framgangsrike høgskoler og universiteter i Norge. En nasjonal monitor om den digitale tilstanden i høyere utdanning kom i 2011 fram til følgende konklusjon: Undersøkelsen Digital Tilstand 2011 viser en økning i bruk av digitale verktøy og medier i norsk høyere utdanning fra 2008 til Samtidig er det bare små endringer i hvordan utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for bruk av teknologi. Studentene forventer mer fleksibel tilrettelegging av utdanningene, større variasjon og de tar selv initiativet til teknologibruk som fremmer samarbeid og samhandling. Studentenes forventninger og ønsker blir bare delvis imøtekommet. Studentene forventer at det brukes teknologi i utdanningene. Forventningene kommer blant annet til uttrykk gjennom ønsker om mer fleksibel tilrettelegging av studietilbudene og muligheter for å kunne kommunisere med fagansatte gjennom nettmøter og sosiale medier. Mange av dem forventer også at forelesninger tas opp og legges ut på nett og at pensumlitteraturen gjøres digitalt tilgjengelig. Studentene gir uttrykk for at digitale verktøy og medier er viktige hjelpemidler i deres studiehverdag, og utdanningstilbud der teknologi tas i bruk foretrekkes av flertallet. Studentene vektlegger også at bruk av teknologi gir legitimitet til utdanningen. 12 Den generelle situasjonen ved HiL samsvarer godt med hovedkonklusjonene: det er små forandringer i hvordan det tilrettelegges og studentene forventer med fleksibilisering. Siden 2011 er det gjort en stor innsats i å forbedre det trådløse nettet ved HiL, særlig i de områder der studenter er brukere. Tilgangen er nå vesentlig bedre enn før. IKT-strategiens tre mål for utdanningsvirksomheten ved HiL er fortsatt svært relevante. De ble i 2010 formulert slik 13 : Monitoren viser for øvrig at ved institusjoner der en ikt-strategi er forankret i styret er kvaliteten i ikt-infrastuktur høyere, ikt-kompetansen blant ansatte og studenter er bedre og det er en mer variert bruk av ikt-verktøy i utdanning og forskning sammenlignet med institusjoner der en slik forankring ikke er tilstede. 22

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Næringslivsseminar 8. november 2012 Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Høgskolens samfunnsoppdrag Utdanning Tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2013

Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte.

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte. MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndas møte 14. mars 2012 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 23.03.2012 08:05 Referat fra studienemndsmøte 14. mars 2012 (kl 09.00-11.30,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:10 torsdag 4.11.011 Sted: N-405, HiL Faste medlemmer som møtte: Marthe Bonnerud Jens Uwe Korten Fredrik Torgersen ST FA ST Catrine Bexrud til 14:50 ST Læringsmiljøutvalget HiL

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013

Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 22.3.2013 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201)

Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndsmøte 3. mai 2010 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 12.05.2010 10:29 Referat fra studienemndsmøte 3. mai 08.30-11.00 (Ø-201) Tilstede:

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Marte Myre Linberg Hege Kristin Haaland Stephen Dobson Ingrid Grimsmo Jørgensen

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. desember 2012 Kl. 10.00-14.45

Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. desember 2012 Kl. 10.00-14.45 Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. desember 2012 Kl. 10.00-14.45 Tilstede: Styreleder Bente Ohnstad Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Jan Grund Styremedlem Peter Nicolai

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse

Høgskolen i Lillehammer. Årsrapport 2009. rett,, helse n, økono. ss,reiseliv. mi,, led. hels, ledelse. dr, helse. idrett. ledelse Høgskolen i Lillehammer Årsrapport 2009 jjuss,reiseliv, ss,reiseliv ss, v film film, lm, id idrett, rett,, helse h n, økono økonomi ko mi mi,, led ledelse else,, ssamfunn else amfun amfunn ivv, film m,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Protokoll fra møte i Høgskolestyret 30. oktober 2012 Kl. 11.45-15.45

Protokoll fra møte i Høgskolestyret 30. oktober 2012 Kl. 11.45-15.45 Protokoll fra møte i Høgskolestyret 30. oktober 2012 Kl. 11.45-15.45 Tilstede: Styreleder Bente Ohnstad Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Jan Grund Styremedlem Peter Nicolai

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Saksliste: SU-sak 77/11 Årsrapport til Styret om kvalitetsarbeid 2010-2011 Kvalifikasjonsrammeverket nye læringsmål i studieplaner

Saksliste: SU-sak 77/11 Årsrapport til Styret om kvalitetsarbeid 2010-2011 Kvalifikasjonsrammeverket nye læringsmål i studieplaner STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 8/11 fra møte tirsdag 30. november 2011 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Truls Raastad (SFP), Ola Fosnæs (vara SCP), Jorunn Sundgot-Borgen (SIM), Gunnar Breivik (SKS), Tommy

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012

Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012 Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012 Til høgskolestyrets møte 12. juni 2012 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 16.4.2012 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans?

Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Utdanning for arbeidsliv: Hvordan skaffe kandidater med god kvalitet og høy relevans? Har vi god nok dialog mellom utdanning og arbeidsliv? K. Atakan Professor, Institutt for geovitenskap Universitetet

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer