1. Sammendrag Om tilstandsrapporten Tilstandsrapportens oppbygging Tilstandsrapportens funksjon... 3

Transkript

1 Side 1 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

2 Innhold 1. Sammendrag Om tilstandsrapporten Tilstandsrapportens oppbygging Tilstandsrapportens funksjon Organisering og mål Organisering Voksenopplæring Grunnskoleopplæring for voksne Utviklingsmål for grunnskolen i Aure Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Frafall i videregående opplæring Tilpasset opplæring og spesialundervisning Skoleutvikling Vurdering for læring IKT-satsing «Smart Læring» Videreutdanning Skolen som lærende organisasjon System for oppfølging (internkontroll) Vurdering og grunnlag for videre arbeid Tilstanden Videre arbeid med kvalitetsutvikling i skolen Vedlegg Side 2 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

3 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for skoleåret 2015/2016 viser at elevene gjennomgående er fornøyd med opplæringstilbudet og læringsmiljøet. Videre framkommer det at Aureskolens elever avslutter grunnskolen med et læringsutbytte likt med landsgjennomsnittet. Sett under ett er resultatene på de nasjonale prøvene bedre på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Selv om resultatene varierer fra år til år, er dette en tendens vi har registrert over tid. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning har gjennom mange år vært høy i Aure. Her ligger vi godt over gjennomsnittet for både landet og fylke. Det har lenge vært en målsetting å snu denne utviklingen, men det har vist seg å vært svært vanskelig å få til. Hovedutfordringen vår er å sette inn tiltak tidlig slik at elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene tidligere. Dette vil gi alle elevene et bedre utgangspunkt for et bedre læringsutbytte og redusere andelen eleven som faller utenfor den ordinære opplæringen og må ha spesialundervisning. Dette krever målrettet arbeid basert på individ-, gruppe- og systemnivå på den enkelte skole og riktig faglig innretning og satsing fra skoleeier. 2. Om tilstandsrapporten 2.1. Tilstandsrapportens oppbygging Tilstandsrapporten for 2015/2016 er bygd opp med seks kapitler i tillegg til sammendraget. Dette kapitlet har til hensikt å vise hvilke sammenhenger dokumentet inngår i. I kapittel tre presenteres de viktigste nøkkeltall og resultater for Aureskolen forrige skoleår. I kapittel fem settes det fokus på spesialundervisning og tilpasset opplæring, mens en i kapittel seks ønsker å presentere de satsingsområdene som Aureskolen har for kvalitetsutvikling. I siste kapittel oppsummeres tilstanden og på bakgrunn av dette foreslås noen vurderinger og prioriteringer for videre kvalitetsutvikling av Aureskolen Tilstandsrapportens funksjon Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. opplæringsloven 13-10: ( ). Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata fråd esse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidas tein årleg rapport om tilsatnden i grunnskoleopplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleigar dvs. kommunestyret. Opplæringsloven Side 3 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

4 Tilstandsrapporten er bakoverskuende og inneholder resultater fra skoleåret 2015/2016. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for Analyse og kvalitetsvurdering Dialog og kvalitetsutvikling Strategiutvikling for videre kvalitetsarbeid Tilstandsrapporten inneholder både en kontroll- og utviklingsdimensjon. I kontrolldimensjonen vurderer skoleeier tilstanden mens utviklingsdimensjonen handler om den oppfølgingen som skjer på bakgrunn av vurderingene. Gjennom vurderingene av Aureskolens styrker og utfordringer etableres grunnlaget for prioritering av utviklingsområder i oppvekstplanens handlingsdel for det enkelte skoleår. Tilstandsrapporten har dermed en annen funksjon enn den skolebaserte vurderingen som skolene skal gjennomføre jevnlig, for eksempel ved hjelp av Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse som er skolenes interne refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering og grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Kravet til denne skolebaserte vurderingen følger forskrift til opplæringsloven 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleigaren har ansvar for å sjå til at vurderingane blir gjennomført etter føresetnadene Det er viktig å få til en god sammenheng mellom den skolebaserte vurderingen og skoleeiers ansvar for kontroll og oppfølging av skolene. Dette prøver vi å få til gjennom at det er fastsatt i årshjulet for skolene at de årlig skal gjennomføre en vurdering og analyse av egen virksomhet og resultater i forbindelse med de årlige dialogmøtene som rådmannen og enhetsleder gjennomfører ved hver skole. Disse samtalene mellom administrativ skoleeier og de ansatte ved skolene gjennomføres med to hoveddeler: Vurdering og analyse av skolens resultater Skolens og skoleeiers fokusområder Skoleeier utarbeider en rapport fra møtet som inneholder både skolens og skoleeiers vurderinger. Dette danner grunnlaget for den årlige tilstandsrapporten og for videre kvalitetsutvikling av Aureskolen. Det er en målsetting at også politisk skoleeier skal delta i dialogmøter med skolene. Side 4 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

5 3. Organisering og mål 3.1. Organisering Enhet skole Aure barne- og ungdomsskole Leira skole Nordlandet skole Straumsvik skole Sør-Tustna skole Aure voksenopplæring Trinn Antall elever Rektor Aure barne- og Mille Aarvåg ungdomsskole Leira skole Åsta Andreassen Nordlandet skole Gunn Sjøli Dromnes Straumsvik skole Helge Gjerde Sør-Tustna skole Kristi L. Gaarden Aure voksenopplæring 40 Angelina Nordgård (konst.) 3.2. Voksenopplæring Aure voksenopplæring gir opplæring på følgende lovpålagte områder: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne med rett og plikt (flyktninger og familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett og plikt (arbeidsinnvandrere). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven kap. 4A, mens opplæring i norsk og samfunnskunnskap reguleres av Introduksjonsloven Grunnskoleopplæring for voksne Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter til vanlig de fagene som en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. Side 5 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

6 Målgruppen for tilbudet er alle grupper voksne som har behov for å forsterke eller komplettere sine kunnskaper enten i enkeltfag eller i flere fag. Målet er at elevene skal få grunnskolekompetanse slik at de kan gå over i videregående opplæring. Alle som ønsker grunnskolekompetanse, må opp til avsluttende eksamen, både skriftlig og muntlig. Det er samme eksamen som 10.klasse på ungdomstrinnet. Selv om dette er et tilbud for alle voksne innbyggere i kommunen, er elevgrunnlaget pr i dag stort sett fra ikke vestlige land. Mange kommer med liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. Før elevene starter på grunnskolefagene gis de grunnleggende norskopplæring og i noen tilfeller alfabetisering. Behovet for opplæring og tett oppfølging med individuell tilrettelegging er stort, og ekstra stort når elevene kom til landet som voksne analfabeter. Inneværende skoleår er det 17 elever i grunnskoleopplæringen i kommunen Utviklingsmål for grunnskolen i Aure Utviklingsmålene for grunnskolen i Aure ble vedtatt av kommunestyret Målene skal legge føringer for de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Målene vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Utviklingsmålene består av to hovedmål som har sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skolen skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer «bryte» ned delmålene og definere sine «tegn på god praksis» innenfor valgte tiltak. Utviklingsmål 1: Sikre alle elever et godt læringsmiljø Delmål 1: Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring Tegn på god praksis: Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne Alle elever har et trygt ute- og innemiljø Skolen har nulltoleranse mot mobbing Side 6 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

7 Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner Alle elever har fysisk aktivitet hver dag Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådarbeidet Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper Lærerne er engasjert og til stede. Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning Skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: Skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse Skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte Skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap Skolens lærere har god og tydelig klasseledelse Alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak Alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling Alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis. Side 7 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

8 Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov Utviklingsmål 2: Sikre alle elever en god grunnopplæring Delmål 1: God grunnopplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag Tegn på god praksis: Å kunne lese - Skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - Elevene utvikles til funksjonelle lesere Å kunne regne - Skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - Skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen - Skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden Å kunne uttrykke seg muntlig - Skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger Å kunne uttrykke seg skriftlig Side 8 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

9 - Elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - Elevene arbeider både med språkets form og innhold Å kunne bruke digitale verktøy - Skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - Skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett. Delmål 2 God faglig måloppnåelse Tegn på god praksis: Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag Skolen har lokale læreplaner i alle fag Skolen har gode rutiner for faglig vurdering Delmål 3: Tilpasset opplæring Tegn på god praksis: Skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer Skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger Skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever Skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag. Side 9 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

10 4. Hovedområder og indikatorer 4.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Aure kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 58,2 59,0 61,9 61,7 62,0 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 93,3 91,7 96,7 91,4 93,7 Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 10 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

11 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet gikk ned med 28 elever i løpet av de fem siste årene. I samme periode ser vi at tallet på undervisningsårsverk har økt med 3,8 årsverk. Dette har sammenheng med bl.a. innføring av valgfag på ungdomstrinnet, økning i timetallet på mellomtrinnet og økt behov for norskopplæring for minoritetsspåklige elever. Andelen årstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning har vært for lav ved noen av skolene våre, men er nå på vei oppover. Det er grunn til å tro at de lokale rekrutteringstiltakene som ble innført i kommunen, har hatt en positiv virkning Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". I Opplæringsloven 8-2 står følgende: Side 11 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

12 "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er fagleg og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Hva som er "pedagogsik og tryggleiksmessig forsvarleg" er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presisterte imdilertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordninger påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsformer som brukes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderingen vil derfor kunne variere over tid. Aure kommune legger- som hovedregel - til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever og 30 elever i ungdomsskolen. Side 12 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

13 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fr a Skoleporten Side 13 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

14 Skoleeiers egenvurdering Tabellene over viser at Aure kommune har en høy lærertetthet.. Dette har dels sammenheng med at vi har flere små skoler, mange fremmedspråklige elever med rett til særskilt norskopplæring og en høy andel elever med spesialundervisning. Men dette er ikke hele forklaringen. Også på de største skolene er lærertettheten svært god, og selv om vi tar bort årstimer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, så ligger vi fortsatt høyt når det gjelder lærertetthet. Dette viser at det så langt har vært politisk vilje og økonomiske rammer til å sikre en god ressurstilgang til skolene i kommunen. Gjennom sentrale føringer ligger det en forventning om at en skal ha høyere lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette er muliggjort gjennom en bedre lærerdekning i barneskolen enn i ungdomsskolen. Regjeringen bevilget våren 2016 et ekstra lærerårsverk ørermerket tidlig innsats på småskoletrinnet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange Side 14 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

15 krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent Lokale mål Aure kommune har som mål å sikre alle elever et godt læringsmiljø. Side 15 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

16 7.trinn: Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

17 10.trinn: Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

18 Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærerne: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Både barnetrinnet og ungdomstrinnet ligger godt over gjennomsnittet for kommunegruppe 3, fylket og landet. Vurdering for læring: Denne indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i Vurdering for læring. Disse går ut på at elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Alle skolene i Aure kommune har i perioden høsten 2014 til våren 2016 deltatt i pulje 5 den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Resultatene viser at barnetrinnet ligger over gjennomsnittet for kommunegruppe 3 og likt med gjennomsnittet for fylket og landet, mens ungdomstrinnet ligger godt over alle gruppene det sammenlignes med. Dette kan tyde på at prinsippene i Vurdering for læring er i ferd med å bli implementert i skolene. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Den gode læringskulturen må utvikles gjennom en positiv forventning til at elevene skal få oppleve faglig mestring. Også her viser undersøkelsen gode resultater for skolene i Aure. Barnetrinnet ligger over gjennomsnittet for kommunegruppe 3 og likt med gjennomsnittet for fylket og landet, mens ungdomstrinnet ligger godt over alle gruppene det sammenlignes med. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Følelsen av mestring er svært viktig for å skape gode rammer for læring. Alle elever har rett til en opplæring som tar hensyn til, og tilpasser seg, elevenes forutsetninger og evner. Resultatene viser også her at ungdomsskolen ligger over gjennomsnittet for alle tre gruppene det sammenlignes med, mens barnetrinnet ligger likt med gjennomsnittet for fylket og landet, men over kommunegruppe 3. Elevdemokrati og medvirkning: indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i arbeidet med fagene og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Ungdomsskolen fortsetter den positive utviklingen fra i fjor på dette området og ligger også her godt over de andre gruppene det sammenlignes med. På barneskolen er dessverre resultatet dårligere enn for de andre gruppene, så her er det absolutt rom for forbedring. Mobbing: Dette er et område som det er svært viktig å følge tett opp. Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og som er rettet mot noen som ikke kan forsvare seg, og kan skje i form av fysisk plaging, utestenging eller erting. Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MMS, SMS, blogger, sosiale medier osv brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende og kan blant annet føre til store problem med depresjon, angst og lav selvfølelse. Temaet har fått sterkt fokus nasjonalt etter flere store saker som har fått tragisk utfall. I Aureskolen skal vi ha et kontinuerlig fokus på mobbing. Temaet skal tas opp jevnlig på rektormøter, personalmøter, foreldremøter osv. Dersom det er mistanke om mobbing eller skolen Side 18 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

19 får kjennskap til at det er mobbing, skal dette straks gripes tak i. PPT for ytre Nordmøre har i flere år hatt et spesiaelt fokus på mobbing, gjennom prosjektet «Ta Grep», etablering av et veiledningsteam og et kompetanseprogram om håndtering og forebygging av mobbing der alle skolene deltar. Skolene arbeider forebyggende blant annet gjennom å ha gode rutiner for inspeksjon i friminuttene og trivselstiltak gjennom skoleåret. Aure barne- og ungdomsskole starter opp prosjektet Trivselsledere inneværende skoleår. Alle skolene har lokale handlingsplaner mot mobbing og kommunen har utarbeidet felles rutiner for håndtering av saker som skal behandles etter Opplæringsloven 9a-3. Gjennomsnittsverdien for indikatoren mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt opplever mobbing. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de blir mobbet sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. Både barneskolen og ungdomsskolen viser gledelig lave resultater når det gjelder mobbing skoleåret 2015/ Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatoren Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. 7.trinn: Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

20 10.trinn: Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tallene både for barneskolen og ungdomsskolen er så lave at de er unntatt offentlighet Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 20 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

21 Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

22 Lokale mål Et av hovedmålene for grunnskolen i Aure er å gi alle elever en god grunnopplæring. Ambisjonen er at vi skal ha under 15 % av elevene på mestringsnivå 1 og over 20 % på mestringsnivå 3. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

23 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

24 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene ligger under landsgjennomsnittet for lesing, regning og engelsk. Når det gjelder regning har vi nådd målet om at over 20 % av elevene skal være på mestringsnivå 3 og det er svært positivt, men andelen elever på mestringsnivå 1 er for høy. Vi har ikke nådd de lokale målene om færre elever på mestringsnivå 1 og flere på mestringsnivå 3 i lesing og engelsk. Vi ser at flere elever ligger tett opp mot mestringsnivå 2 og 3. Utfordringen blir å løfte disse slik at de når høyere mestringsnivå. Det er naturlig at resultatene vil variere fra år til år når elevgrunnlaget er så lavt, men vi ser en tendens gjennom flere år som tyder på at resultatene er lavere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Selv om det er positivt at utviklingen går i riktig retning når elevene bedrer sine resultater i løpet av barneskolen, ønsker vi å sette inn tiltak for å sikre tidlig innsats. Dette kan gjøres blant annet gjennom å sikre en fortsatt høy lærertetthet på de laveste trinnene. Innføring av Ipad i undervisningen på småskoletrinnet er også et tiltak vi ønsker å sette inn. Vi starter med 1.trinn høsten 2016 og med kursing av alle ansatte på 1.-4.trinn. Planen er å fortsette med resten av småskoletrinnet dersom det bevilges penger til det i budsjettet for Målet med denne satsingen er først og fremst å styrke begynneropplæringen slik at elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene tidligere og å utjevne sosiale forskjeller slik det beskrives i Kapittel 5.2. Side 24 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

25 Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Side 25 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

26 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Det er en målsetting å få flere elever på de to høyeste mestringsnivåene og færre på de to laveste mestringsnivåene. Ambisjonen er under 15 % av elevene skal være på nivå 1 og 2 og over 25 % av elevene på nivå 4 og 5. Side 26 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

27 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

28 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

29 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

30 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene ligger over landsgjennomsnittet for lesing, regning og engelsk. Vi når ikke målsettingen om under 15 % av elevene på de to laveste mestringsnivåene, men er godt over 25 % på de to høyeste nivåene. Resultane for ungdomsskolen er samlet sett svært gode. Side 30 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

31 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 31 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

32 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Avgangselevene i Aure kommune skoleåret 2015/16 var oppe i skriftlig eksamen i matematikk og engelsk. I matematikk skriftlig eksamen ligger vi over kommunegruppe 3, men under Side 32 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

33 gjennomsnittet for fylket og landet. I engelsk skriftlig eksamen ligger vi godt over gjennomsnittet for kommunegruppe 3, fylket og landet. Når det gjelder standpunktvurdering ligger vi over de andre gruppene i både norsk skriftlig hovedmål, matematikk skriftlig og engelsk skriftlig. Standpunktkarakterene er bedre enn eksamenskarakterene Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal Side 33 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

34 Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoengene viser resultatet av opplæringen og er på den måten en god indikator på hvor grunnskolen i Aure kommune ligger sett i forhold til gjennomsnittet for landet og fylket. Skoleåret 2015/2016 ligger Aure over gjennomsnittet for kommunegruppe 3 og fylket, og likt med landsgjennomsnittet. Aure kommune har de siste årene ligget høyt når det gjelder grunnskolepoeng. Dette er en utvikling vi må si oss godt fornøyd med og som vi må prøve å videreføre Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 34 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

35 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Aure kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Aure kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 03 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 98,0 100,0 100,0 98,0 98,0 98,6 98,5 98,2 98,5 Møre og Romsdal fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser at 98 % av elevene som avsluttet grunnskolen våren 2015 er registrert i videregående opplæring. Temaet frafall i vderegående opplæring er et tema som mange er opptatt av både lokalt og nasjonalt. På landsbasis har frafallet over tid vært svært høyt og det ble derfor satt i gang et prosjekt som ble kalt Ny Giv som hadde som formål å bedre overgangen mellom grunnskole og videregående skole og redusere frafallet. Prosjektet er nå avsluttet, men det gjennomføres samarbeid mellom ungdomsskolene og videregående skole gjennom systemet IKO, som står for Identifisering Kartlegging Oppfølging. Prosjektet starter på 8. og 9.trinn i ungdomsskolen og videreføres i videregående skole for elever med svake karakterer eller høyt fravær eller en kombinasjon av dette. Aktuelle elever får tilbud om fokusgruppe, der også foreldre/foresatte er invitert til å delta. Målet er å hindre frafall ved å være i forkant i stedet for å reparere allerede oppståtte problem. Side 35 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

36 Oppføgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i arbeid eller opplæring. OT har også ansvar for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen for disse ungdommene. I tillegg til arbeidet gjennom IKO og samarbeidet med oppfølgingstjenesten, har ungdomsskolene iverksatt flere tiltak for å sikre en bedre overgang til videregående skole: Aure næringsforum i samarbeid med Aure barne- og ungdomsskole arrangerer hvert andre år yrkesmesse der det lokale næringslivet får mulighet til å presentere seg for elevene. De årene det ikke er yrkesmesse arrangerer Aure barne- og ungdomsskole utdanningsmesse, hvor de får besøk av de videregående skolene i distriktet og hvor både Sør-Tustna skole og Aure voksenopplæring blir invitert. Hver høst arrangerer Møre og Romsdal fylkeskommune en «karrieredag» i Kristiansund for ungdomsskoleelevene. Hospitering: Hver elev får to dager ved en videregående skole for å følge to programfag en hel dag. Elevene ved Sør-Tustna skole hospiterer begge dagene i Kristiansund og elevene ved Aure barneog ungdomsskole har en dag i Kristiansund og en dag ved Hemne videregående skole. Elevene velger et førsteønske for begge dagene. Elever som ønsker det kan få oppfølgende hospitering. Elever med spesielle behov får utvidet hospitering. Det gis også mulighet for å hospitere ved andre videregående skoler i fylket og i Sør-Trøndelag. Faget utdanningsvalg: Begge ungdomsskolene har faget utdanningsvalg på timeplanen, men organiseringen kan variere mellom skolene. Aure barne- og ungdomsskole har lagt Grundercampen til dette faget. Ved begge skolene har elevene på 9.trinn en ukes sammenhengende arbeidspraksis. Aure kommune har vedtatt en plan for overgangene som også inneholder rutiner for overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole Frafall i videregående opplæring Andel elever fullført i løpet av fem år, 2010-kullet Side 36 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

37 Skoleeiers egenvurdering Det er et mål at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre videregående opplæring. Tabellen over viser hvor stor del av elevene og lærlingene i Møre og Romsdal som har fullført og bestått Side 37 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

38 videregående opplæring i løpet av fem år. Gjennomsnittet for fylket når det gjelder 2010-kullet er 76 %. Dette er flere enn de som startet året før og det er bedre enn gjennomsnittet for landet. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Når en leser denne tabellen må en ta med i betrakning at kullene kan være små i enkelte kommuner og at resultater for enkeltelever kan bety mye for totalen. Dette gjør at tallene svinger mye fra år til år. Tabellen viser at Aure ligger over gjennomsnittet for landet og fylket, men et godt stykke bak de beste kommunen. Oppfølgingstjenesten i Fylkeskommunen oppgir følgende tendenser når det gjelder kommunene på Nordmøre: - Økning i antall ungdommer som er definert som syke - Godt samarbeid med NAV om tiltak og avklaring - Nedgang i antall elever på VG1 som har sluttet dette skoleåret - Alternative opplæringsarenaer som for ekesempel Levende Vågen er viktig å opprettholde - Frafallet fra Kristiansund vgs har gått ned. Ulike tiltak som makkergrupper, VIP, IKO og praksisbrev, sammen med godt tilrettelagt opplæring er tiltak som har båret frukter - God karriereveiledning, hospiteringsuker og studie- og yrkesmesser er viktige for å hindre feilvalg og unngå frafall. 5. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring gjelder alle elevene i grunnskolen. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I opplæringsloven står det at opplæringen «skal tilpasses evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.» Dette danner grunnlaget for tilpasset opplæring og skal gjennomsyre hele skolens virksomhet. Dette krever at alle sidene ved opplæringen, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt som mulig forsøke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen. En viss tilpassing av undervisningen må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i en tilpasning av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringen som blant annet kan omfatte avvik fra ett eller flere av kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringsloven 1-3 gir ikke elevene rett til tilpasset opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir eleven en individuell rettighet knyttet til spesialundervisning dersom eleven ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Side 38 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

39 Gjennom PPT for ytre Nordmøre har Aure kommune deltatt i et prosjekt som skulle se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT for ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet hadde navnet «Rett diagnose, men feil medisin?», med utgangspunkt i at det i eierkommunene var en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning. Prosjektet ønsket å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringen, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten både på spesialundervisningen og den tilpassede opplæringen i skolen. Gjennom dette prosjektet ble det satt søkelys på å forbedre kvaliteten både på enkeltvedtakene som blir fattet og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Det er etablert en veiledningsdatabase i PPT som skal sikre bedre kvalitet på det skriftlige materiellet knyttet til spesialundervisning. Diagrammet nedenfor viser andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i de fire kommunene som er eierkommuner til PPT for ytre Nordmøre. Enkeltvedtakene har gått gradvis ned i Averøy og Kristiansund med en liten økning skoleåret 2015/2016, mens det i Smøla kommune har vært lavt i hele perioden. I Aure har vi ikke hatt noen vesentlig reduksjon i enkeltvedtakene og det er vanskelig å peke på hvorfor den samme effekten ikke har skjedd i vår kommune. Det er ingen grunn til å tro at Aure kommune er svært mye annerledes enn andre kommuner. I diskusjonene rundt bruken av spesialundervisning og kvaliteten på denne, er det viktig å se på oppvekstsektoren samlet. Det må være en målsetting at barna det gjelder fanges opp og får hjelp så tidlig som mulig slik at vi unngår en opphopning av enkeltvedtak når elevene er kommet til mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Side 39 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

40 6. Skoleutvikling 6.1. Vurdering for læring Skoleåret deltok alle skolene i Aure kommune sammen med de andre kommunene i Nettverk Nordmøre i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Målet for deltakelsen er økt læringsutbytte for elevene gjennom å utvikle en vurderingskultur i alle skolene som har læring som mål og der fokuset rettes mot den formative vurderingen (underveisvurdering). Kommunene i nettverk Nordmøre hadde felles koordinator for satsingen, felles overordnet plan for arbeidet, felles rapportering og ikke minst samarbeid om gjennomføring av de ulike tiltakene. Utdanningsdirektoratet satte som krav at hver kommune hadde sin egen ressursperson i minimum 20 % stilling. I vår kommune hadde enhetsleder skole denne funksjonen. Ressurspersonene sammen med en av rektorene deltok på Utdanningsdirektoratets satsinger i Oslo og på nettverkssamlinger hos fylkesmannen og hadde som oppgave å formidle videre i egen kommune etterpå. Det ble opprettet en kommunal nettverksgruppe bestående av skoleledere og ressurslærere fra alle skolene. Strategiene i satsingen har vært arbeid i lærende nettverk og skolebasert kompetanseutvikling på den enkelte skole. I løpet av skoleåret 2015/2016 deltok alle lærerne i kommunen på to samlinger som hadde Side 40 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

41 Vurdering for læring som tema: Den ene i Kristiansund v/gordon Stobart (University of London) og den andre v/elin Kanck Lorentzen (Undine AS) her i Aure. Alle samlinger blir organisert som lærende møter der det blir lagt stor vekt på at alle deltakerne møter forberedt og der det legges opp til erfaringsutveksling og refleksjon mellom lærerne i tillegg til forelesninger. Selv om prosjektperioden for pulje 5 ble avsluttet våren 2016, har grunnskolen i Aure valgt å videreføre arbeidet med implementering av felles vurderingskultur og vurderingspraksis også inneværende skoleår da vi ser at dette arbeidet tar lang tid. Vi mener likevel at vi allerede nå kan se resultater av arbeidet med satsingen. Resultatene fra elevundersøkelsen når det gjelder Vurdering for læring har bedret seg mye både når det gjelder barnetrinnet og ungdomstrinnet. Målet med alt utviklingsarbeid i skolen er at det skal nå helt inn i klasserommene og det kan dette være en god indikasjon på. Vedlagt denne rapporten ligger noen praksisfortellinger fra skolene som viser hvordan det arbeides med satsingen IKT-satsing «Smart Læring» Det har de siste årene vært en stor utvikling innenfor IKT-området i grunnskolen både i forhold til utstyr og programvare. Alle lærere og assistenter har egen bærbar PC. Alle elever fra og med 7.trinn har egen bærbar PC på skolen. Det er også utviklet en fellesløsning med tynnklienter og felles server på rådhuset. Alle skolene er utstyrt med digitale tavler som i dag er blitt et nødvendig hjelpemiddel i undervisningen. Fronter har i flere år vært skolenes læringsplattform. Gjennom fellesprosjekt i IKT Orkidé oppvekst har grunnskolen innført felles plan for digital kompetanse for hele Nordmøre og gjennomført FEIDE-prosjektet. Gjennom dette regionale samarbeidet har også skolene etablert det skoleadministrative systemet Visma Flyt skole. Skoleåret 2015/2016 startet arbeide med å innføre Office 365 i alle skolene. Målet er at Office365 og Microsoft Classroom sammen med Visma Flyt skole skal erstatte læringsplattformen Fronter. Det planlegges å ta i bruk Ipad i undervisningen på 1.-4.trinn: I første omgang innføres det for elevene på 1.trinn, men det er svært ønskelig å utvide dette til også å omfatte de andre småskoletrinnene. Målet er å gjøre elevene til tidligere aktive skrivere og lesere gjennom å ta i bruk metoden «Å skrive seg til lesing med støtte av lyd (STL-metoden)» i leseopplæringen. Metoden baserer seg på at gode skrivere også blir gode lesere. Mange elever har ikke utviklet nødvendige motoriske ferdigheter til å skrive for hånd når de begynner på skolen og dette kan hemme leseopplæringen deres. Dette betyr ikke at elevene ikke skal lære seg å skrive for hånd, men at det kanskje kan være hensiktsmessig å vente med skriftformingen til elevenes motoriske ferdigheter er bedre utviklet. Et annet viktig mål er å utjevne ulikheter mellom elevene. Elevenes bakgrunn skal ikke være årsak til at talent ikke får utvikle seg. Internasjonal forskning og erfaringer fra tilsvarende satsinger viser positive resultater når det Side 41 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

42 gjelder effekten av nettbrett på skolenivå med økt læringsutbytte og at elevene knekker lesekoden tidligere. Studier som har undersøkt fremtidens kompetansebehov viser at teknologi spiller en viktig rolle for å utvikle kompetanse og ferdigheter og at den teknologiske utviklingen skjer stadig raskere. Da er det viktig at skolene klarer å holde tritt med denne utviklingen og at skoleeier prioriterer infrastruktur og tidsmessig utstyr og programvare Videreutdanning Skoleåret 2015/2016 hadde grunnskolen i Aure deltakere på videreutdanning på 30 studiepoeng i følgende fag/emner: 1. Matematikk: 1 lærer 2. Norsk - leseopplæring: 1 lærer 3. Engelsk 1 lærer 4. Skolelederutdanning 2 skoleledere 5. Rådgivning 1 lærer 6.4. Skolen som lærende organisasjon Det er nedfelt i en rekke styringsdokumenter at skolen skal være en lærende organisasjon. Skoleforskere viser til undersøkelser som konkluderer med at skoler som har et kollektivt orientert kultur gjør det bedre enn skoler som har en individuelt orientert kultur. Det må derfor legges til rette for samarbeid mellom ansatte på den enkelte skole og nettverk mellom skolene både i egen kommune og på tvers av kommuner. De store nasjonale satsingene som Aureskolen har deltatt i de senere årene har hatt skolebasert kompetanseutvikling og lærende nettverk som utviklingsstrategi. Skolene ble introdusert for arbeidsmåter som aksjonslæring, observasjon og kollegaveiledning, lærende møter og IGP. Det er viktig at det legges til rette for at disse arbeidsmåtene kan videreføres. Det er satt opp rektormøter en gang pr måned. Det legges stor vekt på partssamarbeid og hovedtillitsvalgt for Utdanningforbundet deltar på møtene. Det er viktig at disse møtene ikke blir rene informasjonsmøter, men at fokuset også her er på skoleutvikling. Side 42 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

43 Skolelederne sier at det legges til rette for både formelt og uformelt samarbeid mellom de ansatte. Det uformelle samarbeidet skjer i stor grad gjennom at lærerne samarbeider om undervisningen og stor grad av kollegalæring, kanskje særlig på IKT-området. Alle skoler har fastsatt møtetid for hele kollegiet og for de største skolene også for teamene. Det foregår også faglig samarbeid på tvers av skoler, for eksempel mellom de tre minste skolene. Minst en gang i året arrangeres felles kursdag for alle lærerne i kommunen der vi henter inn dyktige fagfolk innenfor de satsingsområdene vi har fastsatt. På disse samlingene legges det til rette for økter med erfaringsutveksling og refleksjon i grupper på tvers av skolene. Det er etablert en kommunal nettverksgruppe for skoleutvikling som består av skoleledere og ressurslærere fra alle skolene. Møtene i denne gruppen legges opp som lærende møter der deltakerne møter forberedt og er aktive bidragsytere. Denne gruppen skal sikre at alle skolene drar i samme retning og at vi deler ny kunnskap og erfaringer med hverandre. Den kommunale nettverksgruppa inngår i Oppvekstnettverk Nordmøre som har samlinger to ganger i året med fokus på at hele regionen drar i samme retning når det gjelder utvikling på oppvekstområdet. 7. System for oppfølging (internkontroll) Aure kommune bruker det digitale kvalitetsvurderingssystemet Compilo som ble innført i flere av kommunene i Orkidesamarbeidet for noen år tilbake. Dette innebærer en felles struktur og oppbygging av systemet. For skole inneholder systemet blant annet styrende dokumenter, årshjul, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetsvurdering, enkeltvedtak og gruppeorganisering. Videre finner en i systemet de nødvendige maler for enkeltvedtak, IOP og rapporteringer. Som et ledd i oppfølgingen for å sikre elvenes rettigheter, gjennomfører skolefaglig ansvarlig utviklingssamtaler med alle rektorene. Rådmann og skolefaglig ansvarlig gjennomfører dialogmøter på alle skolene en gang i året der skolene i forkant skal ha gjennomført en egenvurdering av virksomheten (resultater, måloppnåelse m.m.) som danne grunnlaget for drøftingene i møtet. Det utarbeides en rapport etter møtet som er en del av grunnlagsmaterialet for denne tilstandsrapporten. Side 43 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

44 8. Vurdering og grunnlag for videre arbeid 8.1. Tilstanden Denne rapporten inneholder flere målbare resultater. De fleste av disse er hentet gjennom den nasjonale verktøykassen skoleporten som Utdanningsdirektoratet har utviklet for å hjelpe skoleeiere og skoleledere til å finne et felles kriteriesett som skolen kan vurdere seg selv igjennom. Dette er et godt og nødvendig hjelpemiddel. Skolen skal være i kontinuerlig utvikling og trenger derfor å bli vurdert og å vurdere seg selv. Vi må likevel ikke glemme at det er andre viktige oppgaver som skolen også skal arbeide med, og som ikke er målbare. Skolens mandat er todelt. Den skal legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, og den skal utvikle elevens ferdigheter som gode samfunnsborgere som skal bidra til å utvikle fellesskapet. Aureskolens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte som er på eller over snittet for landet og fylket. De nasjonale prøvene viser gode resultater i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet, mens resultatene for barnetrinnet ligger under snittet for landet og fylket. Andelen elever som har vedtak om spesialundervisning er fremdeles for høyt. Elevundersøkelsen viser en klar forbedring på de aller fleste områdene fra tidligere år. Elevene uttrykker at de er fornøyd med opplæringstilbud og læringsmiljø og andelen elever som oppgir at de blir mobbet på skolen er lav Videre arbeid med kvalitetsutvikling i skolen Oppvekstsektoren i Aure deltar sammen med alle de andre kommunene på Nordmøre i et regionalt forprosjekt til Den gode oppveksteier 2040 der det denne høsten skal arbeides med å skape fremtidsbilder i alle barnehager og skoler. På bakgrunn av disse bildene vil kommunen lage sitt fremtidsbilde for oppvekstsektoren fram mot Disse kommunebildene vil i sin tur danne grunnlag for felles veivalg for oppvekstsektoren på Nordmøre. Denne langsiktige strategien vil danne grunnlag for arbeidet med kommunens oppvekstplan som vil ha en kortere tidshorisont. Dette planarbeidet er en prosess vi vil bruke lang tid på og som vil involvere mange både i og utenfor skole- og barnehageenheten i kommunen. En analyse av resultatene i denne rapporten fra forrige skoleår viser at Aureskolen gjør det bra på svært mange områder og det er viktig at dette gode arbeidet videreføres. Vi må derfor fortsette å satse på rekruttering av lærere med god og riktig kompetanse, på videreutdanning av lærere og ikke Side 44 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

45 minst på å utvikle hele organisasjonens kompetanse gjennom felles satsingsområder og skolebasert kompetanseutvikling. Analysen viser også at vi har et forbedringspotensiale særlig når det gjelder grunnleggende ferdigheter på småskoletrinnet og når det gjelder andelen elever med spesialundervisning. Derfor ønsker vi å satse litt ekstra på tidlig innsats blant annet gjennom å innføre Ipad som et viktig læremiddel på småskoletrinnet og ved å forsøke å opprettholde god lærerdekning på de laveste trinnene. Vi har stor tro på at dette vil gi elevene i grunnskolen i Aure en god start på skoleløpet som vil gi positive resultater. Side 45 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

46 9. Vedlegg Fire praksisfortellinger fra skolene om arbeidet med Vurdering for læring Praksisfortelling frå ungdomstrinnet Denne fortellinga tek utgangspunkt i ein norsktime på 9. trinn. Elevane hadde skrive ein tekst kor dei skulle nytte fire ulike litterære verkemiddel. Dette hadde vi gått nøye gjennom før dei skreiv teksten. Før denne timen hadde eg gått gjennom kvar enkelt tekst, og vurdert elevane på desse tre områda (som var formidla på førehand, i form av kriterieark elevane fekk utdelt): bruken av litterære verkemiddel, innhald og rettskriving. Kompetansemåla til oppgåva var: - «uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding» - «gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster.» Til slutt i vurderinga av oppgåva deira sto det: «samla karakter:». Ikkje noko meir. Elevane lurte sjølvsagt på kvar karakteren var. Oppdraget dei fekk denne timen var å gå gjennom kommentarane i teksten og dei konkrete spørsmåla eg stilte dei undervegs- og etter teksten. Heile undervisningsøkta gjekk med til dette undervisningsopplegget. Her måtte dei bruke ein blyant for å svare på spørsmål og korrigere teksten sin. Før dei fekk den endelege karakteren (på denne teksten) måtte dei få godkjent at dei hadde utført oppgåvene av meg som faglærar. Tidlegare har eg erfart at elevane stort sett berre ser på karakteren, og bryr seg lite om kommentarane undervegs- og etter teksten. Det eg opplevde i løpet av denne timen, var at elevane jobba godt med teksten sin og gjorde ein solid innsats for å korrigere/utvikle tekstane sine. Elevane såg ut til å synes denne måten er grei å jobbe på. På denne måten får dei moglegheit til å gå i djupna på kva dei gjorde bra og kva dei kan jobbe meir med. Tilbakemeldingane såg ut til å verke inn på elevane i større grad dei forsto tilbakemeldingane. Side 46 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

47 Erfaringane eg sitt att med etter denne undervisningsøkta, er at dette er noko eg kjem til å gjennomføre fleire gongar. Det krevjast grundig gjennomgang av fagstoffet på førehand og klare kriterier, slik at både lærar og elevar «snakkar same språk». Pynting til 17.mai. Torsdag før 17.mai skulle 4.klassen pynte noen vinduer så det skulle være fint under feiringen av nasjonaldagen. Dette tok mye lenger tid enn kontaktlærer hadde trodd, og da skoledagen nærmet seg slutten og klassen ennå ikke hadde hatt en bok på pulten, begynte elevene å spørre hverandre om de egentlig hadde lært noe i dag. Mens de hadde laget pynten hadde stemningen vært svært god, og praten gikk løst og fast om forskjellige temaer rundt feiring av 17.mai. Både lærer og alle elevene hadde vært delaktige i denne samtalen, og mange elever kom med egen kunnskap om dette. Lærer trakk seg litt unna for å observere elevene da de oppsummerte dagens lærdom: Hvorfor feirer vi 17.mai? Fordi landet fikk egen grunnlov i 1814, og hva er egentlig en grunnlov? Det er en samling av lover som skal gjelde for landet vårt. Disse reglene har blitt endret mange ganger etterpå, hvorfor det? Jo, f.eks. trafikkregler og regler rundt data og tv var ikke aktuelt i Hvordan var det før 1814? Da hadde Norge felles konge med Danmark. Fikk vi egen konge etter 1814? Nei, vi ble i union med Sverige, men hadde mye større frihet enn da vi var under Danmark. Hvor mange år er det siden 1814? , etter litt hoderegning kom de fra til 202 år. Hadde det ikke nylig vært et jubileum? Mer hoderegning, og så kom de fram til at det måtte ha vært 200- årsjubileum for to år siden. Hva er en nasjonalsang, og hva heter Norges nasjonalsang? Hvordan skal vi oppføre oss mens nasjonalsangen spilles, og hvordan skal vi bære flagget med ære? Elevene hadde gode svar på disse spørsmålene. Hvorfor er besteforeldre-generasjonen spesielt glad i 17. mai? Fordi de har opplevd krigen, og da var det ikke lov å feire 17. mai. Når var egentlig krigen? Hvor lenge siden er det? Hvor gamle var bestefar/bestemor da? Mange utregninger måtte til for å finne svar på dette. Min oldefar gjemte en radio i en hule under krigen, for tyskerne hadde bestemt at det var ulovlig å høre på radio, kunne en elev fortelle. Hele bygda kom til denne hula for å høre på radio. Nei, dette var MIN oldefar utbrøt en annen elev. Så viste det seg at disse elevene hadde samme oldefar, for de var tremenninger. Dermed fikk elevene også en runde med slektsledd mens vi pyntet. Elevenes konklusjon ble at det absolutt gikk an å lære mye uten å ha bøker på pulten. Side 47 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

48 Praksisfortelling fra småskoletrinnet Prinsipp 4: Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Under arbeid med prinsipp fire ble vi enige om å slå sammen klasse til en gruppe og klasse til en gruppe for å gjennomføre et på forhånd tilrettelagt stasjonsarbeid hvor bokstavforming på alle klassetrinn var hovedingrediensen. I første omgang ville vi kjøre stasjonsundervisningsgsøkta en gang, gjøre en underveisvurdering for så å legge en plan for videre arbeid. Hos 1.og 2.klasse hadde vi fire stasjoner. To lærerstyrte stasjoner og to stasjoner hvor elevene jobbet uten direkte kontakt med lærer. De hadde ca.15min.på hver post. Det var 4 elever på hver gruppe På første stasjon ble bokstaven Rr presentert av lærer. Etter å ha fått instruksjon øvde eleven på å skrive bokstaven på tavla. Det ble deretter foretatt egenvurdering. Allerede i 1.klasse viste elevene stor selvinnsikt. I egenvurderingen skulle eleven finne den bokstaven han var mest fornøyd med, fortelle hvorfor og deretter beskrive hvordan han ville utforme bokstaven senere for å få et resultat som viste framgang. Bokstaven som ble arbeidet med denne dagen var Rr På andre stasjon hadde de en formingsoppgave. Her var det klipping og farging av en rev På tredje stasjon øvde de på skrive Rr på ark På fjerde stasjon jobbet de på PC med å finne ord med Rr. Denne posten var lærerstyrt. Rektor var observatør og begge lærere ønsket kollegaveiledning. Lærer en ønsket observasjon på i hvilken grad hun fikk kontakt med elevene når hun forklarte. Hadde hun blikkontakt? Klarte hun å få alle med? Lærer to ønsket observasjon på hvordan hun ga tilbakemeldinger til elevene. Var tilbakemeldingene lærende, positive og framoverretta? I 1.og 2. klasse valgte de å avslutte arbeidsformen etter en dag. Både lærere og elever syntes det var en grei måte å jobbe på og de ville fortsette å bruke stasjonsundervisning som en av flere arbeidsmetoder når de fant det naturlig. Side 48 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016

49 I tredje og fjerde klasse ble de også inndelt i fire grupper. På disse trinnene ble det valgt både løkkeskrift og trykkskrift, tilpasset elevens kompetansenivå. Det var stort sprik i hvordan elevene behersket de forskjellige skriftformene så dette ble tilpasset hver enkelt. De fleste gruppene ble inndelt etter skrifttype. På ei gruppe var det blandet. Ingen av gruppene lot seg affisere av at de brukte forskjellige skrifttyper. På disse klassetrinnene hadde vi følgende oppgaver på de forskjellig stasjonene: På første stasjon hadde vi som i første og andre presentasjon av bokstaven, øving på tavle og egenvurdering. Også i denne gruppen viste de stor selvinnsikt og vilje til egenvurdering som ville øke deres kompetansenivå. Denne gruppen var lærerstyrt. På andre stasjon øvde de på å skrive bokstaven på ark. På tredje stasjon hadde de stillelesing. Her hadde lærer klargjort lesestoff som omhandlet kommende naturfag/samfunnsfagtime. På denne måten fikk de forkunnskaper om emnene de skulle gå nærmere inn på senere. På fjerde stasjon, som også var lærerstyrt, fikk de nivådifferensierte lesebøker med oppgaver de skulle svare skriftlig på. Disse bøkene ble med hjem og skulle leveres etter en uke sammen med besvarte oppgaver. Stasjonsundervisninga varte fra kl På elevsamtaler etter første stasjonsundervisningstime ble timen evaluert og det viste seg at elevene ønsket å fortsette og jobbe på denne måten. Her er noen av tilbakemeldingene fra elevene: Det var fint å jobbe med gruppa Jeg lærte at når man skriver o starter man på toppen Det var gøy at vi byttet poster Det var gøy at vi skrev fine bokstaver og at vi lærte Det artigste var å skrive på ark På lesegruppa satt alle stille og leste Side 49 av 52 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure skoleåret 2015/ oktober 2016