PROSJEKT BRYGGEN. Rapport fra istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården - pilotprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT BRYGGEN. Rapport fra istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården - pilotprosjekt 2002-2005"

Transkript

1 V E R D E N S K U L T U R M I N N E T B R Y G G E N I B E R G E N PROSJEKT BRYGGEN Rapport fra istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården - pilotprosjekt Einar Mørk, Stiftelsen Bryggen Bygning 4e. Oppmåling. Fasade mot passasjen. Atle Urheim, Arne Stavdal. Bergen 1947

2

3 Prosjekt Bryggen-rapport mai 2008

4 Hordaland fylkeskommune Trykkeriet Postboks Bergen Prosjekt Bryggen-rapport mai 2008

5 i Forord Det er en stor glede å få skrive forordet til denne rapporten fra Bryggen, som er den aller første i sitt slag i istandsettingsprogrammet Prosjekt Bryggen, PB. PB ble etablert i 2000 som et statlig finansiert istandsettingsprogram for verdensarvstedet Bryggen, med årlige tilskudd utbetalt fra Riksantikvaren. Målsettingen er å sette i stand alle de 38 bygningene på Bryggen som ikke allerede var restaurert før etableringen av prosjektet. Alle bygningene på verdensarvstedet er i privat eie. Den største eieren er Stiftelsen Bryggen, SB, som eier 35 av i alt 61 bygninger (www.stiftelsenbryggen.no). De øvrige 8 eierne er organisert i Bryggen Private Gårdeierforening, BPG, etablert som forening i Det kan leses mer om forvaltningen av verdensarvstedet på Hordaland fylkeskommunes nettside hvor også denne rapporten skal legges ut. Bygning 4e i Svensgården er den hittil første bygningen som er ferdig istandsatt i Prosjekt Bryggen, og den ble definert som et pilotprosjekt. Et generelt prinsipp kalt prosessuell restaurering ble nedfelt for istandsettingsprosjekter i PB-regi. Prinsippet innebærer utstrakt bruk av tradisjonelle håndverksteknikker og med materialkvaliteter som likner mest mulig på de originale på Bryggen. Det er primært materialteknisk og håndverksmessig kunnskap man ønsker å utvikle. Dette er en type kunnskap som ofte kalles håndbåren kunnskap, men som samtidig forutsetter refleksjon og at man setter ord på det man observerer og de tolkninger man gjør, og ikke minst argumenterer for de løsningene man faktisk velger. Det er alltid muligheter for mange tolkninger, og tilsvarende mange løsninger, og man kan argumentere godt eller dårlig for en løsning, men sjelden eller aldri påberope seg den hele og fulle sannhet. Man etterstreber størst mulig likhet i materialkvalitet og verktøyspor mellom nyerstattede bygningsdeler og originale deler. Derfor innebærer prosessen også en utvelgelse av trær på rot, som så følges via oppgangssagen, hvis det er den slags sagskur man skal bruke, eller til tørking og lagring, alternativt direkte inn til byggeplassen for skanting / telgjing i vått trevirke. Ved å gjøre bruk av tradisjonelt verktøy og tradisjonelle håndverksteknikker håper man på å gjenlære og å gjenutvikle kunnskap som er helt eller delvis glemt. Ofte har man bare bygningen med dens funksjoner, skader og verktøyspor som sikker kilde. I istandsettingsprosjekter som dette vil man i noen tilfeller måtte avveie mellom hensynet til materialautentisitet på den ene siden, og andre former for autentisitet på den andre, som for eksempel den som finnes i selve konstruksjonsmåten, og den som finnes i utførelsen. Man vil ofte fjerne moderne reparasjoner hvis man anser at de er dårlig utført med uhensiktsmessig eller uestetisk materialvalg. Likevel kan man alltid argumentere for at også disse elementene er en del av bygningens historikk, og dermed viktige for en helhetlig forståelse og lesbarhet. Man må også foreta valg av den fasen man ønsker å tilbakeføre bygningen til, og om hvor grundige reparasjoner man vil foreta. Et gjennområttent laftehjørne medfører stor utskifting av originalt materiale hvis den laftede konstruksjonen skal reetableres, men mindre hvis man velger å forsterke hjørnet med strategisk plasserte avstivere eller strekkfisker; som gjerne går under navnet opplengjere på Bryggen. Det er også lange tradisjoner på stedet for denne typen av reparasjon. Slike avveininger kan være ekstra vanskelige hvis en bygning har alvorlige, strukturelle skader, og samtidig har interiører o.a. som man ønsker å ta vare på. Det at mange av bygningene på Bryggen er uisolerte bygninger av lafteplank uten dekor eller inventar med spesiell bevaringsverdi, kan gjøre disse valgene noe enklere. Det er Einar Mørk, sjefsarkitekten i Stiftelsen Bryggen, som har vært prosjektleder for byggeprosjektet og forfatter for rapporten. Arkitekten har gjennom hele prosessen

6 ii samarbeidet tett med SBs tømrerstab og med teknisk tegner Elin Jensen, som i tillegg til å måle opp og tegne, fotograferer og dokumenterer og holder styr på et stort arkivmateriale. Rapporten legger vekt på dokumentasjon og på kunnskapsutvikling som er underveis, og er deskriptiv i formen. Det er et uttrykt ønske fra forfatterens side at leseren skal ha mulighet til å etterprøve påstander om funn og sammenhenger som måtte forekomme. Et anselig antall vedlegg som gjengir alt fra tegninger og skisser, foto, tømrerhåndbøker, til oppmålinger og regnskapsmessige erfaringstall, er derfor tatt med. Selve hovedteksten er på ca 50 sider og antall vedlegg er av disse er i A4-format, og er bundet inn sammen med rapporten. De øvrige, større formater er kopiert opp, brettet og lagt i bunke, og følger med papirversjonen av rapporten. Alle vedlegg legges dessuten ut som pdffiler sammen med rapporten på PBs nettside. I tillegg til vedleggene ligger et større appendix ved rapporten (Appendix 1). Dette er en rapport på 63 sider fra et oppsummeringsseminar om forsknings- og utviklingsarbeidene som ble gjennomført underveis i pilotprosjektet. Seminarrapporten gjengir diskusjoner som har pågått og fortsatt pågår i Prosjekt Bryggen. Den konkluderer på noe, men gir også mange nye spørsmål. Det er alle disse spørsmålene som lover godt for fremtidig kunnskapsutvikling i Prosjekt Bryggen. Bergen 8.mai 2008 Inger Marie Egenberg Leder for Prosjekt Bryggen

7 iii PROSJEKT BRYGGEN. Pilotprosjekt Istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården. Restaureringsrapport. INNHOLD: INNLEDNING.. s BYGNINGEN Kort beskrivelse av bygningen.. s Beliggenhet, sit.plan s Eier.s ORGANISERING AV BYGGESAKEN Prosjekt Bryggen. s Stiftelsen Bryggen...s Pilotprosjekter.. s FoU-gruppe...s Rapport fra FoU-arbeidet s Avtaler... s Aktører i byggesaken, personell... s Prosedyre. s DOKUMENTASJON, UNDERSØKELSER OG SØKNADER Dokumentasjon s Retninger... s Generelt. s Fotogrammetrisk opptak og uttegning av fasaden mot passasjen, s Manuell oppmåling M 1: s Manuell oppmåling M 1:20. s Sammenstilling av manuell og digital oppmåling av fasaden mot passasjen.. s Merking av bygningsdeler...s Systematisk fotografering s Film. s Dagbok fra tømrerarbeidet. s. 11.

8 iv Arkitektens dagbok.. s Materialutsnitt s Datomerking av nye bygningsdeler.. s D modell..s Oppbevaring av dokumentasjonsmaterialet s Forsknings- og utviklingsarbeidet. s Søknader i fht. lovverk m.m.. s Lov om kulturminner. Bygningen.. s Lov om kulturminner. Grunnen.. s Plan og bygningslov.s Nabovarsel.s ISTANDSETTING Mål og metode. s Antikvarisk målsetting..s Bygningsteknisk målsetning... s Valg av metode for istandsetting... s HMS... s Demontering av bygning s Arkeologisk utgravning av fundamentene... s Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen.. s Materialleveranser... s Provisorisk overdekning, trapp til Pütterstuen. s Midlertidig brannsikring... s Reparasjon av grunnmurer. s Plattformgulv. s Materialer. Bearbeiding... s Gjenreisning og reparasjon s Opplengjere.. s Saltimpregnering av veggtømmer. s Tilbakeføring av øvre omfar, loftsbjelker, sperreramme og sperretak s Gulvbjelkelag... s Gulv i 1 etasje.. s Glassfelt i gulv. s Ark og sutak. s Sutak og tekking.. s Loftsgulv... s Gavlvegger på loft... s. 39.

9 v Dører. s Renner og nedløp... s Ny kledning på baksiden s Festemidler...s Faser.. s Treplugger. s Brannsikring s Byggemøter. s TRADISJONSHÅNDVERK Verktøy. s Håndverksteknikker s TILRETTELEGGING FOR NY BRUK. s RESTARBEIDER... s FREMDRIFT Fremdrift... s Bemanning... s Tidsbruk s BYGGEKOSTNADER Timesatser s Samlete kostnader. Byggekostnader inkl. FoU-arbeider.. s Kostnader for FoU-arbeider.. s Byggekostnader ekskl. FoU-arbeider.. s Byggekostnader pr. m2..s Avvik fra kalkyle.. s. 48. SUMMARY. s. 48. VEDLEGGSLISTE. s. 50. APPENDIX 1. Bygning 4e. Arbeidsrapport fra et oppsummeringsseminar om forsknings- og utviklingsarbeidene.

10

11 INNLEDNING. I slutten av 1990-årene sto gårdeierne på Bryggen overfor store utfordringer: - Nær 2/3 av den urestaurerte bebyggelsen, 38 av 61 fredete bygninger, var i til dels svært dårlig forfatning. - Eiernes egenfinansiering av istandsetting og vedlikehold ble svakere og svakere. - Vedlikehold og istandsetting skulle utføres med tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk. Dette medførte økte kostnader og behov for økt kompetanse. For å møte disse utfordringene utredet og fremmet Stiftelsen Bryggen i 1999 et istandsettingsprosjekt for den urestaurerte bygningsmassen kalt Prosjekt Bryggen (PB). Prosjektet ble vedtatt i Stortinget og de første bevilgningene kom på plass i I oppstartingsfasen ble det besluttet å gjennomføre 2 pilotprosjekter. For å kunne realisere målsetningen om istandsetting av Bryggen med tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk var det nødvendig å innhente kunnskap om den tradisjonelle byggeskikken. Videre var det nødvendig å øke kunnskap og kompetanse hos hele fagstaben hos Stiftelsen Bryggen. Istandsetting av bygning 4e i Svensgården ( se sit.plan fig.3) er det 2 ndre pilotprosjektet i PB. Det 1 ste er istandsettingen av bygning 5e, litt lenger oppe i Svensgården. Istandsetting av bygninger på Bryggen er en krevende øvelse. Bebyggelsen har ofte svært store skader i alle ledd. Den står på tømrede bolverksfundamenter som igjen står på tykke kulturlag. Kulturlagene skal bevares, både som historiebok og som faktisk byggegrunn for den bestående bebyggelse. Mange bolverk er i sterk forvitring og grunnen setter seg. Gjennomføring av tverrfaglige forsknings- og utviklingsarbeider i pilotprosjektene i forkant av istandsettingsarbeidene har vist seg å være et godt grep. I pilotprosjektene er det utviklet mye nødvendig kunnskap om den tradisjonelle byggeskikken. Dette gjelder så vel handlingsbåren som teoretisk kunnskap. Gjennom overvåking av miljøet er det skapt innsikt i sammenhenger mellom ulike miljøparametre og endringer i bevaringstilstanden, som f.eks. grunnvannsendringer og setninger. Miljøovervåkningen har også økt forståelsen for sammenhengen mellom de ulike strata i bebyggelsen. Det kan være mange gode grunner til at det bør skrives relativt utførlige restaureringsrapporter fra istandsetting av Bryggen. Bryggen er et kulturminne med svært høy status. Dette medfører et krav om at alle inngrep skal være begrunnet og etterprøvbare. Det blir altså viktig å synliggjøre underlaget, beslutningene og hva som er gjort. Dernest er det viktig å dokumentere bygningene som vitenskapelig kildeverdi. Endelig er det viktig å dokumentere pilotprosjektene godt fordi disse produserer kunnskap og erfaringer som kan være interessante for fagmiljøet lokalt og nasjonalt. I hht. Verdensarvtraktaten skal forvaltningen av verdensarvstedene være fyrtårn i det nasjonale kulturminnevernet. Ressurstilgang og tidsrammer har gjort at rapporteringen fra FoU-arbeidene i bygning 4e ikke er lagt på et nivå for en vitenskapelig dokumentasjon, men snarere er gitt en form av arbeidsrapport. For istandsettings- og tilbakeføringsarbeidene er rapporteringen ikke gjort for detaljert for ikke å miste formidlingsverdi. Dette er i noen grad kompensert ved å henvise til vedlegg.

12 BYGNINGEN Kort beskrivelse av bygningen. Dette er en av Bryggens minste bygninger. Den er oppført som en tømret lagerbygning i 1 etasje med loft (uten svalgang mot passasjen), fig.1. 1 etasje består av en laftet tømmerkasse på ca 5 x 6 meter, b x l, med en vegghøyde på ca 3,3 m. Tømmerkassen er oppført i den tradisjonell byggeteknikk for Bryggen. Lafteplanken er laskhugget (klamphugget) og skanthugget til ca 3 tykkelse på tradisjonelt vis. Bygningen står på en grunn gråsteinsmur på underliggende kulturlag. Fig.1. Bygning 4e. Billedmontasje av fotos fra fasaden mot passasjen før istandsetting. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Bygningen var i svært dårlig forfatning. Store deler av tømmerkassen var sterkt råteskadet. Deler av nordveggen var erstattet med betong. På gulvet var det lagt ut et tykt lag med betong. Taket var før istandsetting erstattet med en provisorisk overdekning, uten loft. Ytterveggene sto uten utvendig kledning. Taket var tekket med bølgeblikk. For en nærmere beskrivelse av byggeskikk, - historie og teknisk status se pkt. 02. i rapport fra Oppsummeringsseminar for FoU-arbeider, appendix Beliggenhet. Bygningen ligger ca midt i bygningsrekken i nordre Svensgården, fig 3. Svensgårdens passasje, som er overbygget i store deler, åpnes her opp til et lite gløtt av himmel.

13 3 Fig.2. Bygning 4e, nordre Svensgården, Bryggen.. Fasade mot passasjen etter istandsetting. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Mørk, Fig. 3. Situasjonsplan over Bryggen. Bygning 4e i nordre Svensgården avmerket med et kryss.

14 Eier. Eier av bygningen er Vats A/S ORGANISERING AV BYGGESAKEN Prosjekt Bryggen. Bygningen er istandsatt i regi av Prosjekt Bryggen i tidsrommet Prosjekt Bryggen (PB) er et istandsettingsprogram for verdenskulturminnet Bryggen, som ble startet opp i Bryggen har store skader fra mangeårig forfall, fra perioden ca , da de fleste regnet med at området ville bli sanert. Også eksplosjonen på Bergen havn i 1944 og brannene i 1955 og 58 har satt sine spor i bebyggelsen. Målsettingen for Prosjekt Bryggen er å ruste opp bebyggelsen til et nivå som er i samsvar med områdets høye status, slik at skjøtselen kan fortsette med vanlig vedlikehold. Prosjektet ble startet opp og drevet i en forprosjektfase av Stiftelsen Bryggen. Prosjektet var fra 2000 ledet av Hordaland fylkeskommune (Hfk) ved sivilarkitekt Per Morten Ekerhovd. Prosjektleder i dag er konservator Phd. Inger Marie Egenberg som også er ansatt ved Hfk. Kostnadsrammen for PB er totalt 260 mil (1999). Prosjektet tilføres i dag midler hovedsakelig ved tilskudd over statsbudsjettet, med noe tilskudd fra Hordaland fylkeskommune Stiftelsen Bryggen. Stiftelsen Bryggen (SB) er en privat stiftelse med formål å bevare den gjenstående del av Bryggen. Etter en folkeaksjon for bevaring av Bryggen i 1962, ble først Bryggens Venner stiftet. Denne foreningen fikk raskt ca 1000 medlemmer. Bryggens Venner dannet så SB til å stå for den praktiske gjennomføringen av bevaringsarbeidet. SB eier i dag 35 av de 61 fredete bygningene i området. SB drifter i dag deler av området så som vedlikehold av sprinkleranlegg, renovasjon og renhold av fellesarealer, flagging, snømåking, arkiver, off. toaletter, besøkssenter o.l. Alle tiltak skal utføres i samråd med de antikvariske myndigheter. Inntektene fra utleie går uavkortet til stiftelsens arbeide med å bevare og drifte bebyggelsen. Stiftelsen har egen driftsavdeling, arkitektkontor og entreprenørdrift med snekkerverksted, lastebil, lager etc. Til driften av disse aktivitetene har den pr. i dag en stab av 1 direktør, 1 arkitekt, 1 regnskapsfører, 1 teknisk tegner, 7 håndverkere og 1 vaktmester. SB utfører i dag utrednings- og planleggingsoppgaver, driftsoppgaver og entreprenøroppgaver for PB, deriblandt istandsettingen av bygning 4e.

15 Pilotprosjekter. Riksantikvaren har lagt ned klare antikvarfaglige føringer for istandsettingsprosjektene i PB: Istandsetting skal utføres med tradisjonell håndverksteknikk og materialbruk. I de første årene i prosjektet var det derfor nødvendig med et betydelig forsknings- og utviklings-arbeide (FoU-arbeide) innen opprinnelig og eldre håndverksteknikker på Bryggen. De nedbrytende miljøfaktorene på Bryggen er ganske sterke. Spesielt er dette tilfelle for de tømrede bolverksfundamentene. Allikevel finner vi en god del godt bevart tømmer i bolverkene, som har ligget i jordkontakt. Her var det åpenbart sider ved byggeskikken og/eller bruk av bygningene som har hatt en positiv effekt på bevaringen. Pga. det spesielle samspillet mellom bygninger og kulturlag på Bryggen var det også en prioritert oppgave å få mer kunnskap om bevaringsforholdene i kulturlagene under bygningene. Det var naturlig å hente inn all denne kunnskapen gjennom de første istandsettings-prosjektene, i såkalte pilotprosjekter. Istandsetting av bygning 4e og 5e er slike pilotprosjekter. (Det ble også drevet et betydelig opplæringsarbeide gjennom istandsettingen av bygning 2c i søndre Bredsgården). I tillegg drives det et betydelig arbeide innen miljøovervåking over hele området FoU-gruppe. Ved istandsetting av bygning 4e engasjerte PB et tverrfaglig team av spesialister en FoU-gruppe. Fig.4. Bygning 4e. Fasade mot passasjen. Bygningsteknisk tilstand. Registrering av skader. Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk,

16 6 Oppgaven til de ulike spesialistene var å undersøke og gi faglige karakteristikker av følgende fagområder : Fundamentering med underliggende lag. Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU: Byggeskikk, bygningshistorie, bygningsteknisk tilstand. Materialbruk og produksjonsteknikker. Stiftelsen Bryggen: Trevirke: egenskaper, kvalitet, saltinnhold. Norsk Institutt for Skogforskning, NISK: Råteskader, råtesopper og mikroklima. Mycoteam A/S: Grunnforhold, grunnvann, forurensning i grunnen. Noteby A/S: Bevaringsforhold for kulturlag i grunnen. Nationalmuseet i København: Det ble lagt vekt på å identifisere de nedbrytende- og de konserverende faktorer i miljøet. Hovedutfordringen til FoU-gruppen var å gi faglige råd som ville gjøre det mulig å istandsette bygningen med tradisjonelle metoder slik at den ville forbli godt bevart i nye 300 år. Saltkonsentrasjoner i Svensg. IV e 16,0 14,0 12,0 NaCl-ekv. (%) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Bjelker Gulv C Gulv B Gulv A Laft, 1 m Sutak Fig.5. Undersøkelser av saltkonsentrasjoner i materialene i bygning IVe, Svensgården Bryggen. Bernt H.Øyen, Skogforsk Appendix 1, pkt. 04.

17 Rapport fra FoU-arbeidet. Appendixs Avtaler. Mai 2003 ble det holdt et oppsummerings-seminar for FoU-arbeidene hvor de ulike spesialister presenterte sine resultater og faglige råd for istandsettingen. Rapport fra seminaret: Pilotprosjekt Istandsetting av bygning 4e, nordre Svensgården. Arbeidsrapport fra et oppsummerings-seminar om forsknings. og utviklingsarbeidene. Stiftelsen Bryggen For istandsetting av bygning 4e er det gjort avtaler: - mellom PB og huseier Olav Thon, , om istandsetting av bygningen som pilotprosjekt i PB. - mellom PB og SB, , om utredning og utførelse av istandsettingsarbeidene.. - mellom SB og konsulenter og entreprenører om levering av varer og tjenester. PB og SB takker huseier for velvillighet ved bruken av bygning 4e til pilotprosjekt Aktører i byggesaken, personell. Hovedaktørene og deres representanter i byggesaken har vært: Prosjekteier: Prosjekt Bryggen. Representant P.M.Ekerhovd. Prosjektleder. Utredende konsulent og utførende entreprenør: Stiftelsen Bryggen. Huseier: Olav Thon. Representanter: E.Mørk Tom Gangstø. Representant: K.Hauge. Restaurerings-arkitekt. Tømrerformann. Eiendomsforvalter. SB som utredende konsulent har engasjert og honorert FoU-spesialistene under pkt SB har som utførende entreprenør engasjert følgende underentreprenører: Sprinklerarbeidet: Vestnorsk Sprinkler A/S. Entreprenør til riving av betong: Entreprenør Knut Paulsen A/S. Rørlegger: Olav Ytrearne A/S. SB har engasjert følgende konsulenter i HMS-arbeidet: Analyse av jordprøver: Hardanger Miljøsenter A/S. Evaluering av analyser av jordprøver og veiledning. Yrkeshygienikker Bente Moen fra X-lab A/S.

18 8 Prøvetaking og rådgivning vedr. asbestforurensning. Byggmester Markhus A/S. SB s egne folk i prosjektet har vært følgende: Arkitekt Einar Mørk Teknisk tegner Elin Jensen. Arb.formannn Tom Gangsstø. Tømrere Bjørn Systad Rasmus Nygaard Atle Østrem. Snekker Atle Østrem. Regnskap Gunn Wichstrøm. PB har engasjert KTB Engeneering A/S til et prøveprosjekt i oppmåling av fasaden mot passasjen ved fotogrammetrisk opptak. Olav Thon ved Kjetil Hauge har engasjert og honorert Bue Aluminium A/S for produksjon av glassparti i gulvet. Glassparti ble montert av SB Prosedyre. Istandsettingsarbeidet har fulgt følgende prosedyre: 1. Dokumentasjon og undersøkelser. 2. Planlegging og søknader. 3. Gjennomføring av byggearbeider. 4. Rapportering DOKUMENTASJON, UNDERSØKELSER OG SØKNADER Dokumentasjon Himmelretninger Faser. I det meste av dokumentasjonsmaterialet og i de følgende beskrivelser er det for enkelhets skyld brukt betegnelsen nord for retningen mot dråpefallet - mot Enhjørningsgården, øst for retningen mot Pütterstuen oppover passasjen, vest for retningen mot 4d nedover passasjen, syd for retningen på tvers av passasjen. Dokumentasjonen er utført før, - under og etter istandsetting: Før: Under: Etter: Oppmåling, foto, beskrivelser, analyser. Tømrer-dagbok. Foto, detaljoppmålinger. Foto, restaureringsrapport. Datomerking av nye bygningsdeler.

19 Fotogrammetrisk opptak og uttegning. Vedlegg 01. I 2000 ba KTB Engineering A/S om å få gjøre et prøveprosjekt med et fotogrammetrisk opptak med uttegning av en oppmålingstegning av en bygning på Bryggen. Vi valgte fasaden mot passasjen for bygning 4e som et prøveprosjekt. KTB tok digitale foto-opptak med fastpunkter og koblet bildene sammen til en 3D-modell med et dataprogram kalt Foto-G. En ingeniør ved KTB tegnet en projeksjon av fasaden på et vertikalplan ved å tegne direkte på bildet på dataskjermen. Rapport fra arbeidet er arkivert i Fellesarkivet på Bryggen. Det ble senere utarbeidet en tegning som viser forskjellene mellom den digitale oppmålingen av fasaden og den håndmålte oppmålingen. Vedlegg 12. Fig.6. Bygning 4e. Manuell oppmåling av fasade mot passasjen M 1:20, Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, Manuell oppmåling M 1:50. Vedlegg 02. I 2001 ble bygningen målt opp av SB ved E.Jensen i M 1:50 med x, y og z-akser i 90 graders vinkel til hverandre, satt ut med hvit tråd. Det ble målt opp plan av 1 etasje, tverrsnitt, langsnitt og fasade mot passasjen. Oppmålingen ble utført med målebånd og opptegning på stedet.

20 Manuell oppmåling M 1:20. Vedlegg Det viste seg nokså raskt at oppmålingen i M 1:50 ikke var tilfredsstillende for de bruksformål en hadde for oppmåling av bygningen før istandsetting. I 2002 ble derfor bygningen målt opp av SB ved E.Jensen i M 1:20. Også her ble satt ut aksekors i x, y og z-aksen med hvit tråd. Oppmålingen ble utført med målebånd og tommestokk og opptegnet på stedet. Det ble målt opp plan 1 etasje, tverrsnitt, langsnitt, fasademot passasjen og oppriss av alle innvendige vegger med detaljer som omfar veggtømmer, opplengjere o.l, fig.6. Koordinater fra GIS-systemet ble satt ut på nabobygninger av oppmålingsavdelingen ved Bergen kommune, og er satt av på oppmålingstegningene Sammenstilling av manuell oppmåling og uttegning av fotogrammetrisk opptak av fasaden mot passasjen. Vedlegg 12. Det ble laget en egen tegning som viser avvikene mellom den digitale og den manuelle oppmålingen. Avvikene var ikke store. Det var en del detaljer som ikke var tegnet inn i den digitale tegningen. Under opptegning av den digitale tegningen er det viktig at den som tolker fotografiene forstår det han ser. Fig.7. Bygning 4e. Merking av bygningsdeler før demontering. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Merking av bygningsdeler. Alle bygningsdeler, dvs. tømmerplank, listverk, opplengjere o.l, ble identifisert med et eget nummer, se vedl. 03. Delene ble merket med en kryssfinerbit og påtegnet nummer, se fig.7. Likeledes ble numrene notert på delene på oppmålingstegningene. Dette var nødvendig for å sikre at mest mulig av

21 11 bygningen ble bevart og gjenbrukt ved den spesielle metoden for istandsetting: demontering og istandsetting ved gjenreisning Systematisk fotografering Film. Alle flater, innvendig og utvendig, ble systematisk fotografert med farvefilm før demontering. Alle bilder er katalogisert med standpunktkart der alle opptak identifiseres, se kopi av fotojournal vedlegg 13. Alle bilder er digitalisert og lagt inn på egne foto-cd. Se også pkt om oppbvaring. Bygningen er filmet med et digitalt videokamera, type SONY Digital Handycam på SONY Mini DV tape, før restaurering. Underveis er gjort korte filmopptak fra alle hovedsekvenser i rivings/ demonterings- og restaureringsarbeidet Dagbok fra tømrerarbeidet. Vedlegg 14. SB s tømrere har ført dagbok fra istandsettingsarbeidet. I praksis har det vært ført dagbok en gang i uken. Retningslinjene for føringen har vært å føre inn type arbeide og omfang av det som er gjort, inkl. valg av spesielle løsninger og funn underveis. Føringen av tømrerdagbok fra bygning 5e og 4e er prøveprosjekter. Fig.8. Bygning 4e. Rektifisert foto av innside av vegg C, sett mot dråpefall. Merk at de nedre deler av veggen er erstattet av betong. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Arkitektens dagbok. Intensjonen var at arkitekten skulle føre en håndskrevet dagbok fra planlegging og gjennomføring av byggesaken. Dette ble i praksis ikke prioritert. Det foreligger en del notater fra arkitektens hånd fra gjenreisning og istandsetting.

22 Materialutsnitt. Der hvor det var nødvendig å fornye bygningsdeler, er det tatt materialutsnitt som er merket med delenes identitetsnummer. Dvs. der bygningsdeler som listverk, bjelker, lafteplank o.l. ble kassert og erstattet av en kopi, f.eks. pga. råteskade, er det tatt materialutsnitt av de eldre/originale delene se fig.9. Fig.9. Bygning 4e. Eksempler på utsnitt av materialer som blir fjernet eller fornyet. Øverst utsnitt av gulvbord fra gulv B m. treplugg for innfesting. Under er vist bolter for innfesting av opplengjere. Til venstre håndsmidd bolt m. mothaker., trolig fra gjenreisningen etter brannen i Til høyre gjenget bolt m. firkantet hode og firkantet mutter, ca I midten gjenget bolt med sekskantet hode og sekskantet mutter Datomerking av nye bygningsdele Fig.10. Stempling av fornyede bygningsdeler med årstall. Fra bygning 5e. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk Bruken av tradisjonell håndverksteknikk og materialbruk vil i et meget langsiktig perspektiv kunne skape vanskeligheter med å lese hva som ble fornyet og hva som fortsatt er originalt etter våre reparasjoner i tidsrommet For å løse denne problemstillingen er derfor alle bygningsdeler som ble fornyet eller montert nye i regi av PB, datomerket. Dette ble gjort ved å stanse årstallet for montering av bygningsdelen inn i overflaten.

23 D modell. Som et prøveprosjekt fikk Blom A/S et lite oppdrag i å skanne den ferdige bygningen, og levere en digital 3-D modell til PB. Forutsetningen var at 3-D modellen skulle kunne gi gode As build -tegninger. Prøveprosjektet mislyktes. Det viste seg vanskelig og få gode nok tegninger ut av punktskyene fra skanning Oppbevaring av dokumentasjonsmaterialet. Alle originaler for fotografier, filmer, tegninger vil bli lagret i: - Lokalhistorisk Arkiv Bergen (LAB) under - Bryggen, Svensgården, bygning 4e. Alle digitale saksdokumenter, som brev, møtereferater, rapporter o.l. vil bli lagret på en CD på samme sted. Det samme gjelder et sett av alle fotos, som er scannet og lagret digitalt på Foto-CD. Kopier av tegninger, fotos, filmer og sakspapirer er lagret i - Fellesarkivet på Bryggen c/o Stiftelsen Bryggen. Materialutsnitt er lagret i egne arkivbokser i Fellesarkivet på Bryggen. Fig.11. Bygning 4e. Fra FoU-arbeidene. Datering av bygningsdeler i fasaden mot passasjen. Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk

24 Forsknings- og utviklingsarbeidet. Appendix 1. Fordi istandsettingen av bygning 4e var et pilotprosjekt, ble det gjennomført forsknings- og utviklingsarbeider (FoU-arbeider) innen en rekke tema, som en del av utredningen av byggesaken: - Arkeologiske utgravninger av fundamenter og underliggende lag v. NIKU. - Byggeskikk, -historie og bygningsteknisk status. v. Stiftelsen Bryggen - Materialbruk og produksjonsteknikker. v. Stiftelsen Bryggen. - Kvalitet ved trevirke og saltinnhold. v. Skogforsk. - Mikroklima, råteskader og råtesopper. v. Mycoteam A/S. - Fundamenter og grunnforhold. v. Multiconsult A/S. - Bevaringsforhold for kulturlag i grunnen. v. Nationalmuseet i København. Konsulentene ga faglige karakteristikker av tilstanden for bygningen innenfor sitt fagområde. Hovedutfordringen var å gi faglige råd for en varig istandsetting, med tradisjonelle metoder. Resultatene ble lagt frem og drøftet i et såkalt oppsummeringsseminar i mai Rapporten fra FoU-arbeidene og oppsummeringsseminaret er gjengitt i appendix 1. Registrering av skader, se fig.12, er gjengitt i vedlegg Datering av deler av bygningen er gjengitt i vedlegg Fig.12. Bygning 4e. Registrering av skader i bakvegg mot dråpefallet, januar Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen og E.Mørk.

25 Søknader i fht. lovverk m.m Lov om kulturminner. Bygningen. Bygningen ble vedtaksfredet i For tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, må det derfor søkes om dispensasjon i fht. Kml. 15 a. Søknad ble sendt Hordaland fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren Dispensasjon ble gitt i brev av , vedlegg Lov om kulturminner. Grunnen. Grunnen under Middelalderbyen Bergen inkl. Bryggen er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Ved inngrep i grunnen må det søkes om dispensasjon til Riksantikvaren, distrikt Vest. Søknad til Riksantikvaren ble sendt Dispensasjon ble gitt i brev av , vedlegg Plan og bygningsloven. En anså ikke at det planlagte istandsettingsarbeidet var søknadspliktig etter gjeldende Plan og bygningslov fordi det i hovedsak var en reparasjon. I ettertid vil en kanskje kunne vurdert det slik at tilbakeføringen av arken vil kreve slik søknad i hht. lovens bokstav Nabovarsel. Det ble ikke sendt nabovarsel etter Plan og bygningslovens bestemmelser. Det ble imidlertid sendt et fyllestgjørende nabovarsel og orientering til eier av Enhjørningsgården, Gunnar Børs. Olav Thon Gruppen som er leietaker i Enhjørningsgården står bak Vats A/S som eier av nedre del av Svensgården og dermed av nabobygningene til 4e. SB var som eier av Pütterstuen, godt orientert om planene som utredende konsulent og entreprenør ISTANDSETTING Mål og metode Antikvarisk målsetting. Det var en uttalt antikvarisk målsetting, ved diskusjoner av prosjektet med PB og eier og ved planlegging og prosjektering, at reparasjonen tok sikte på en tilbakeføring av bygningen til en status før eksplosjonen i Mye tyder på at bygningen kan ha stått rel. intakt, dvs. slik oppmålingstegningene fra 1947 viser, frem til eksplosjonen. Se også appendix 1, pkt. 02 Den høyst provisoriske takkonstruksjonen, se fig.13, ble derfor ikke vurdert som bevaringsverdig, ei heller påstøpen på gulvet i betong og deler av bakveggen i betong mot dråpefallet.

26 16 Fig.13. Bygning 4e. Foto av provisorisk takkonstruksjon under demontering av tekking med bølgeblikk plater. Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, De bygningsarkeologiske undersøkelsene viste klart at bygning 4e, i likhet med de fleste bygninger på Bryggen er en sum av endringer. Etter mitt syn har vi en forpliktelse til å ta vare på mest mulig av det overleverte materialet fra ulike faser i bygningenes historie ved reparasjoner av verdenskulturminnet Bryggen: Det er originalmaterialene som er de optimale kulturbærere. Kopier vil alltid ha svakheter i fht. originaler. Likevel er det slik at vi som regel ikke tar vare på rent forfall eller dårlige provisoriske løsninger. Målsetningen om å bevare mest mulig av materialet er forsøkt gjennomført for reparasjonen av bygning 4e, selv om det kan være vanskelig å få øye på. Riksantikvaren la tidlig klare antikvarfaglige føringer for PB: Alle reparasjoner og vedlikehold skal utføres med tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk. Disse føringene er fulgt, så langt det har vært praktisk og økonomisk forsvarlig. Fig.14. Bygning 4e. Råteskadet nyere opplengjer på fasaden mot dråpefall. Innstøpt i betong i nedre del. Mrk. firkantet mutter på gjengestål. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen,

27 17 ( F.eks. er all lafteplank levert sagskåret med ca 1 cm overmål til skanting, dvs planhugging med bile (bred øks). En tradisjonell produksjon av lafteplank ved klamphugging, dvs. grov tilhugging, ville erfaringsmessig tatt lang tid, kostet uforholdsmessig mye og kunne påført tømrerne unødige muskel- og skjelettplager. Se også pkt og s. 26.) Der det har vært nødvendig å fornye bygningsdeler pga. skade har en søkt å kopiere delene nøyaktig så langt råd er mht. form, dimensjon, type material og kvalitet, samt produksjon og håndverksmessig bearbeiding. Dette gjelder også evt. impregnering med salt Bygningsteknisk målsetning. Målsettingen i PB er at bygningene skal settes i stand til et nivå der en kan fortsette skjøtselen med vanlig vedlikehold. På detaljnivå har det vært en bygningsteknisk målsetning at bygningen skal kunne tåle normale klima- og vektpåkjenninger, slik den var bygget. Dvs. at f.eks. tømmerkassen skal tåle trykkrefter, som oppstår ved normal bruk av loftet og fra vekten av takkonstruksjonen og fra strekkrefter som oppstår ved trykkbelastninger og skjevsetninger i grunnmuren. Denne målsetningen ble fraveket ved gjenoppbygging av gulvet. Pga. at massene under bjelkene var sterkt forurenset og at en gjerne ville vise frem restene av en mulig steinkjeller som et tidligere bygningskikt under massene, valgte vi å gjenoppbygge gulvbjelkene på puter av stein. Dette er også en byggemåte som har tradisjon i området. Den gir imidlertid ikke mulighet til å lagre skikkelig tunge varer på gulvet, slik som forholdet trolig var opprinnelig. Men den gir trolig en bedre lufting av bjelkelaget, noe som er viktig i hht. de mikro-klimatiske og biologiske undersøkelsene til Mycoteam under FoU-arbeidene, se app.1, pkt. 05. Fig.15. Bygning 4e. Arkeologisk utgravning av fundamenter. Gulvbjelker ligger på fyllmasser innenfor en tørrmurt, enkel ringmur i gråstein. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, (Den opprinnelige gulvkonstruksjonen var utført med bjelker som lå løst i reifer i et lag med fyllmasse. Bæringen av gulvet var altså separat fra grunnmur og tømmerkasse. At

28 18 gulvkonstruksjonen var bygget med et grovt 3 tykt lag plank, gulv C, på bjelker med et 2 lag gulvplank oppå, forsterker en hypotese om at bygningen var oppført for lagring av spesielt tunge varer, f.eks. tønner eller korn. En slik gulvkonstruksjon er trolig valgt fordi den gir en meget god vektfordeling på grunnen, fordi en vil lagre spesielt tunge varer og den belaster ikke bygningen ). Tekkingen har trolig fulgt den tradisjonelle oppbyggingen på Bryggen: Suet bordtak av grove bord med rekter og lekter og uglasserte teglpanner. Den tradisjonelle tekkingen ble fraveket ved at det på sutaket ble lagt et skikt med 4 mm oljeherdete sutaksplater med overlegg. Det ekstra tetteskiktet ble lagt inn fordi eier ytret ønske om en ny bruk av loftet Valg av metode for istandsetting. Frem til 2002 var nær alle bygninger på Bryggen restaurert in situ, dvs. de var restaurert slik som de sto uten demontering. Unntaket var de bygninger som ble demontert og gjenreist på annet sted for å realisere Bryggestredet. Å restaurere bygning 4e in situ hadde nok også latt seg gjøre, selv om det ville medført en del utfordringer. Vi valgte likevel å istandsette bygningen ved først å demontere og dernest reparere bit for bit ved gjenreisning. Det var flere grunner til valg av en slik metode: De bygningstekniske undersøkelser under FoU-arbeidene viste at bygningen var i en elendig forfatning: Fig.16. Bygning 4e. Råteskade i nov mot nordøst med tidligere provisoriske reparasjoner. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Fundamentene var dårlige. - Tømmerkassen hadde store skader i vegger og i hjørner. - Store deler av veggene måtte fornyes. - Takkonstruksjonen var erstattet av en provisorisk konstruksjon med en provisorisk tekking. Med en slik tilstand ville det faktisk være arbeidsbesparende og istandsette bygningen ved først å demontere den, i fht. å istandsette den slik den sto. Bl.a. vil en slik metode gi en rasjonell tilkomst til fundamenter og grunn. En gjenreisning og istandsetting av bygningen ledd for ledd ville dessutn gi oss en unik pedagogisk og kunnskapsmessig gevinst. Ved at istandsettingen fulgte den naturlige byggeprosessen fikk vi innsikt og opptrening i den opprinnelige byggeprosessen. Valg av metode er gjort ytterligere rede for i notat, vedlegg 32.

29 HMS. Det ble utarbeidet en egen HMS-plan for byggearbeidene, vedlegg 33. HMS-arbeidet tok særlig utgangspunkt i 3 problemområder: 01. Asbest. Etter eksplosjonen i 1944 var nær alle takene på Bryggen reparert med asbestholdige plater. Disse var tidligere fjernet på bygning 4e og erstattet med bølgeblikk. Det ble tatt prøver av sedimentert støv på bindbjelker for analyse av asbest. Resultatet var negativt, dvs. uten spor av asbestfiber. Det lå likevel biter av asbestholdig materiale igjen i konstruksjonene. Hele bygningen ble derfor forskriftsmessig sanert for asbest før demontering. Fig.17. Bygning 4e. HMS-tiltak. Støvsuging av lafteplank etter demontering. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Forurensning. 02. Støv. Erfaringsmessig samler det seg opp mye støv i bygningene på Bryggen. Det meste av det sedimenterte støvet ble fjernet under rengjøring for asbeststøv. Under demontering av sperr og veggtømmer kom det frem mere støv. Alle deler som skulle lagres ble systematisk og nøye støvsuget før transport til Christinegård. Der det var behov for det ble det under rivningen dusjet med vann tilsatt litt Zalo for å dempe støvet. Det ble brukt støvmasker etter behov. Som en del av en fast rutine ble det tidlig før rivning av gulver tatt prøver av grunnen ( gjennom prøvehull) for analyse av tungmetaller m.m. i grunnen. Etter rivning av flere lag gulv ble det tatt ytterligere prøver av grunnen for slike analyser. Alle prøver ble analysert for innhold av tungmetaller. Alle analyser viste høye verdier av bl.a. Arsen, Bly, Sink, Kvikksølv og PAHstoffer, ifht. SFT s normverdier. Det var spesielt viktig å avklare vernetiltak ved de arkeologiske utgravningene av fundamentene. Det var opprettet kontakt med yrkeshygienikker fra bedriftshelsetjenesten HMSgruppen og senere X-lab A/S som evaluerte analyseresultatene og ga råd for vernetiltak. SB hadde tidligere vært gjennom samme problematikk ved utgravningene i grunnen under bygning 5e, lenger oppe i passasjen.

30 20 Arsen: opp til 24 x normen* Kobber opp til 1,6 x normen Kvikksølv opp til 120 x normen Sink opp til 3,2 x normen Pyren opp til 24 x normen Benzopyren opp til 15 x normen Fluoranten opp til 22 x normen * SFT s norm. Tabell. Resultater fra Eurofin s analyser av 3 stk. prøver fra grunnen under 4e: Arsen opp til 20 x normen * Bly opp til 43 x normen Kadmium opp til 1,2 x normen Krom opp til 3,2 x normen Kvikksølv opp til 1,6 x normen Nikkel lavere enn normen Sink opp til 34 x normen Fluoren opp til 1,8 x normen Fluoranten opp til 260 x normen Pyren opp til 170 x normen Benzopyren opp til 17 x normen * SFT s norm. Tabell. Resultater fra Eurofin s analyser av prøver fra gulvbordene i 4e. Egen vaskebrakke var satt opp for utgravningen under 4e og 5e. Likeledes var montert en egen vaskerenne for avskylling av bjelker og bord fra grunnen, pluss avspyling av arbeidstøy og støvler. Ved utgravningene ble pålagt bruk av støvler og lange hansker, samt en del hygiene- og renholdstiltak for personellet Demontering av bygning. Fig.18. Bygning 4e. Demontering av tømmerkasse, vestre del. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen Som nevnt tidligere under dokumentasjon, ble alle bygningsdeler gitt et eget identitetsnummer, fig7 og 8. Dette var skrevet på små kryssfinerbiter og festet på bygnigsdelene. Numrene er gjengitt på et sett oppmålingstegninger. Før demontering av bygningen kunne starte ble en A-60 vegg, oppført med stålstendere Glava og gipsplater, som var satt opp på innsiden av gavlen mot Pütterstuen fjernet. Denne stammet fra den tiden

31 21 da Svensgården ble istandsatt og ominnredet ved Olav Thon på slutten av1980- tallet. Takverk og vegger ble demontert ved å løse delene fra hverandre. Stedvis var det nødvendig å kappe spiker og bolter. Enkelte deler, f.eks. tømmerplankene i novene, var så råtnet i stykker at de smuldret bort mellom fingrene. Hele demonteringen ned til påstøpen på gulvet ble utført av SB s tømrere. Fig.19. Bygning 4e. Etter demontering av takverk og tømmerkasse. Sett mot bakvegg. Merk gjenstående del av vegg i betong. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen, Fig.20. Bygning 4e. Fjerning av armert påstøp på gulvene med truck. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen,

32 22 De to lagene med påstøp ble fjernet av entreprenør Knut Paulsen A/S. Betongen ble saget opp i kvadrater på ca 1x1 meter, løftet opp og kjørt opp til en container i Bryggestredet med en gaffeltruck. Etter skraping og kosting ble lagene med gulvbord rengjort, merket og dokumentert, vedlegg 34,35,36. De delene som kunne tas opp hele ble spylt og transportert til lagring Arkeologisk utgravning av fundamentene. Oppmålingstegninger av fundamenter, vedlegg Fundamentene ble gravet ut arkeologisk, etter de samme metoder som for middelaldergravningene på branntomten fra 1955, under ledelse av NIKU ved Rory Dunlop, se egen rapportering, vedlegg 42. Firhugne gulvbjelker lå i reifer i en fyllmasse av stein, sand og leire, inne mellom grunnmurene, se fig.15. Selve gravearbeidet ble i stor grad utført av SB s tømrere og teknisk tegner som etterhvert har opparbeidet en god trening i slikt arbeide. R.Dunlop ledet arbeidet og foretok spesielle avgravninger, som f.eks. i dråpefallet, og av en del prøvehull. Teknisk tegner Elin Jensen sto for alt dokumentasjonsarbeide på stedet i form av foto og oppmåling. R.Dunlop har utført all rapportering. Fig.21. Bygning 4e. Undersøkelse og dokumentasjon av gulv B (2 ndre gulv ovenifra ). Foto Johan Mattsonn, Mycoteam, Det ble gravet stratigrafisk, dvs. de ulike skikt ble rengravet uavhengig av interne nivåforskjeller. Ved prøvehull fant en ut at det under fundamentene for 4e lå rester av en bygning som kan være en steinkjeller fra senmiddelalderen.

33 23 Pga. den relativt høye konsentrasjonene av tungmetaller i grunnen ble det besluttet at alle fundamenteringsmasser inne mellom gråsteinsmurene, oppå steinkjelleren, skulle fjernes. Rester av murer fra steinkjelleren og det brolagte gulv ble gravet helt rent. Alle masser fra utgravningene ble behandlet som spesialavfall og lagt i egen container. Dråpefallet ble utgravet og undersøkt spesielt med tanke på eldre/ opprinnelige dreneringssystemer, men uten positivt resultat. Fig.22. Bygning 4e. Arkeologisk utgravning av fundament. Foto tatt ovenifra og mot nord. Rød vegg er bakvegg i Enhjørningsgården. Enkel gråsteinsmur sees mot vest, nord og øst. Inne, mellom murer, er gravet ned til det som kan være rester av en steinkjeller fra senmiddelalderen. Et brolagt gulv rundt målestaven. Rester av en yttervegg i mur mot nord. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Jensen, Som resultat av at fundamenteringsmassene inne under gulvet i 4eble fjernet, ble nivået på grunnen senket en god del. Derved oppsto en fare for innflømming av vann med påfølgende fuktskader. Vi besluttet derfor å senke nivået i dråpefallet tilsvarende, slik at overflatevann vil dreneres naturlig nedover dråpefallet Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen Materialleveranser. All veggplank, bjelker og sperr til reparasjonene ble levert av Hordatre A/S i Hardanger ved Knut Nærnes. Alle bord til sutak og gulver m.m. ble levert av den restaurerte oppgangsagen i Herand i Hardanger Provisorisk overdekning, trapp til Pütterstuen. Byggearbeidene ville trolig gå over flere år. Fordi dette er en liten bygning, var det praktisk å bygge en overdekning i fht. nedbør. Det ble bygget et tak med fall mot Enhjørningsgården av masonitt-dragere på limtredragere, som sto på stolper i dråpefallet og på stolper i passasjen fremfor.

34 24 Ny lafteplank. Lokal leverandør Hordatre A/S. Bestilling til rep. av tømmerkassen ved Ve: Kvalitet: Vinterhugget furu. Årringsbredde maks 2 mm. - 3 mm. kan forekomme. 70% utmalming, litt kvist - bein material. Marg ca i senter av plank. Dimensjon: Rotende 8-11 (snitt på 10 ) Toppende 6-7. Tykkelse 11 cm Større bredder kan forekomme, Mengde: 200 lm a ca 4 m. 200 lm a ca 5 m. 800 lm a ca 5,5-7,5 m. Fig.23. Bygning 4e. Beskrivelse av kvalitet og dimensjoner for tømmer til reparasjon av tømmerkassen. Som for bygning 5e. Taket ble tekket med galvaniserte bølgeblikkplater, med innlegg av gjennomskinlige plastplater for å gi dagslys. Alle nedløp fra nabobygninger i Enhjørningsgården og nabobygninger mot vest i Svensgården ble koblet til en provisorisk samleledning som gikk mellom 4d og e og frem til et avløpsledning i Svensgårdens kisteveit. Det var videre hensiktsmessig å demontere trappen opp til 2 etasjes svalgang i bygning 5c, som fungerer som hovedinngang til Pütterstuen. Her ble montert en midlertidig trapp Midlertidig brannsikring. Sprinkleranlegget i bygningen ble demontert. Det ble montert et midlertidig sprinkleranlegg oppunder bjelkene i den provisoriske overdekningen. Anlegget var koblet til det faste anlegget i Svensgården og hadde således direkte varsling til brannvesenet. Det var hele tiden utplassert håndslukningsapparat i bygningen Reparasjon av grunnmurer. Gråsteinsmurene under tømmerkassen var trolig ikke profesjonelt utført. Omkvedet blant håndverkerne var at den må være bygget av tømrere! Den var oppført som en enkelvanget mur på restene av steinkjelleren. Murene mot øst og syd ble forsterket og bygget om. Muren under betongveggen mot nord ble bygget ny, se fig.24. Her var det hulter til bulter med rundstein og flatstein og tegl. Muren mot vest ble forsøkt bevart intakt uten annen inngrep en enkelte underpinninger og utskifting av knust stein.

35 25 Fig.24. Bygning 4e. Tilstanden for grunnmur og planlagt reparasjon. Stiftelsen Bryggen v. E.Mørk, E.Jensen, Alle reparasjoner ble utført i hht. oppmålingstegningene. Bygningen hadde opp gjennom årene opparbeidet et betydelig fall, fra vest mot øst. Dette fallet ble justert ved reparasjoner av murene slik at fallet fra vestgavl til østgavl ble redusert til ca 5 cm. Det ble utarbeidet en egen spesifikasjon for murerarbeidet av Multiconsult A/S mht. valg av stein for frostsikkerhet m.m. Ved reparasjonene ble det lagt ut plater for å beskytte brolegningen. Alt arbeidet med reparasjon av grunnmurene ble utført av SB håndverkere. Tilstanden for grunnmuren og planlagt reparasjon er vist i figur 24 og i vedlegg Plattformgulv. Ved oppstart av gjenreisning av tømmerkassen ble det bygget et provisorisk gulv/plattform på innsiden av murene Materialer. Bearbeiding. Til veggplank ble det brukt småfallent tømmer av varierende kvalitet etter egne undersøkelser og beskrivelser fra Skogforsk. Planken ble levert saget i tykkelse ca 10 cm og ble skanthugget på stedet til ca 8-7,5 cm tykkelse. Materialene hadde vært lufttørket i overdekket lager i Materialbanken på Kokstad i ca 12 mnd. En vil imidlertid finne litt varierende riving i overflaten etter skanthuggingen (sletthugging av sideflatene), se figur 25. Dette har i hovedsak med fuktighetsinnholdet, eller graden av ferskhet, i tømmeret å gjøre. Jo ferskere virke, jo mindre utriving av fibrene. Vanligvis vil det også være slik at jo ferskere virke, jo lettere går skanthuggingen. Ved skanthugging av tørt virke vil en vanligvis få en god del utrivning av fibrene etter øksehuggene.

36 26 Bygning 4e. Spor etter skanthugging av furuplank t-ca 10 cm til t-ca 7,5-8 cm. Innfelt i vegg i tømmerkasse. Foto Stiftelsen Bryggen, E.Mørk, 2004 Det er viktig å være oppmerksom på at den forenklede produksjonen av ny lafteplank til reparasjon av tømmerkassen ved bygning 4e ikke etterlater de karakteristiske og tradisjonelle sporene etter klamphuggingen (innhakk med cm avstand på hver side av rundstokken til ca grovtykkelse av planken). Vi finner allikevel noen nye plank, som er klamphugget i opptreningsøyemed, som har slike spor Gjenreisning og reparasjon. Gjenreisningen av tømmerkassen ble startet opp ved at en la opp de delene av de nederste omfarene som en hadde, og laget kopier. Alle syllstokker var i så dårlig forfatning at de måtte fornyes i sin helhet. Fig.26. Bygning 4e. Gjenreisning og reparasjon av tømmerkassen. De første omfar legges ut. Foto Stiftelsen Bryggen v. E.Jensen,

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

Rapport - Grønland. Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid. Helge Paulsen

Rapport - Grønland. Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid. Helge Paulsen Rapport - Grønland Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid Helge Paulsen Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 35-2011 Regionalavdeling - Fylkeskonservatoren

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune BambergBrygga AS Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan Restaureringsfondet Innherred samkomune Plan- og byggesak Søknad om Økonomisk støtte fra restaurerinesfondet Undertegnede er daglig leder

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014. Tokerud skole. Dokumentasjon og demontering av. OKK 00504 «Geologisk vegg»

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014. Tokerud skole. Dokumentasjon og demontering av. OKK 00504 «Geologisk vegg» Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014 Tokerud skole Dokumentasjon og demontering av OKK 00504 «Geologisk vegg». Oppdrag Dokumentasjon og demontering av «Geologisk vegg» Oppdragssted Tokerud skole.

Detaljer

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei.

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 2: Forslag til plassering av eventuelt nytt redskapshus. Bilde 3: Originalt søylefundament, bestående av stein lagt på

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm 1 Hjørnekonstruksjon 1. 45 mm profilerte bord utgjør en stabil veggkonstruksjon. 2. Skjult vindavstivning for optimal plassutnyttelse.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1926 SAMLET SAKSFREMSTILLING - VINDUSPROGRAMMET 2014 I RØROS KOMMUNE Arkiv: GID L 42 Arkivsaksnr.: 13/1926 Saksbehandler: Marit Gilleberg Saksnr. Utvalg

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern. Kommunenavn Gnr/ Bnr Gårdsnavn

SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern. Kommunenavn Gnr/ Bnr Gårdsnavn SØKNADSFRIST 1. DESEMBER SØKNAD NR. Enhet for regional utvikling www.stfk.no SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern 1. EIER Navn (Søker 1 pkt 11) Postadresse Telefonnr 2. OBJEKTET

Detaljer

Fattighuset. Kirkegt. 7, Holmestrand. Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune. Askeladden ID 87888-1

Fattighuset. Kirkegt. 7, Holmestrand. Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune. Askeladden ID 87888-1 Fattighuset Kirkegt. 7, Holmestrand Gbrnr.: 126 / 80 Holmestrand kommune Askeladden ID 87888-1 1 2 3 4 5 6 Skader oppdaget sommeren 2007 ved riving av betonggulv i 1. etasje. 7 Tilstandsrapport for 87888-1,

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning

Detaljer

Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014

Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014 Rapport: tiltak på freda bygninger London 2 og Hotellet 2012-2014 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2012 ble det søkt om penger til restaurering og vedlikehold av freda

Detaljer

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com Bruksanvisning Slik skal fremtiden bygges Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong Kan lastes ned på www.bewi.com Grunnarbeidet Grunnarbeidet Side 2 Fleksibel bredde Side 3 Fleksibel høyde Side 4 Bankett/såle

Detaljer

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Tilskudd til istandsetting av kulturminner Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Tilskudd til istandsetting av kulturminner Orientering om tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo Byantikvaren skal fordele kommunale tilskuddsmidler

Detaljer

Klage på byggestopp - Parkveien 61

Klage på byggestopp - Parkveien 61 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.09.2009 50616/2009 2009/4452 138/661 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/131 Planutvalget 06.10.2009 Klage på byggestopp - Parkveien 61 Saksopplysninger

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1 Objektinformasjon Askeladden ID 134528-1 Lokalitet Halden gamle politistasjon og fengsel - Torvet 4 Bruksnavn på eiendom TORGET Bygningens egenavn Politistasjon Bygningsart/bygningstype Politistasjon Kommunenr,

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 1 12 Tømrerarbeider 12.231 Bærende yttervegg 12.231.1 QK1.1224 UTLEKTING PÅ VEGG - INNVENDIG - AREAL Areal m 2 75,00 0,00 0,00 Formål : Plater Lokalisering: Innside yttervegg i kjeller, se figur A.2

Detaljer

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Mulighetsstudie Nylund skole - loft Stavanger Kommune Mulighetsstudie Nylund skole - loft Tilstandskontroll inkl. vurdering av mulig bruksendring 2015-08-18 J01 2015-08-18 For bruk RSt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt

Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt Lillehammer 12.03.2012 Ole J Holt Er alle gode råd dyre? Og hvordan kan bygningstiltakene finansieres? Valg av rådgiver avgjør prisen Kvaliteten til objektet Bytte eller reparere? Når er ting dårlige?

Detaljer

Santex hagestue 81 med Santex faste tak og med synlig takrenne

Santex hagestue 81 med Santex faste tak og med synlig takrenne Santex hagestue 81 med Santex faste tak og med synlig takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning for Santex hagestue 81, med

Detaljer

Bellgården. Fredet bygning, UNESCO. Prosjekt Bryggen under HFK. www.gamle3hus.no

Bellgården. Fredet bygning, UNESCO. Prosjekt Bryggen under HFK. www.gamle3hus.no Bellgården Fredet bygning, UNESCO. Prosjekt Bryggen under HFK Hvorfor demontere? Vi.S3.ø Vi.S2.ø Vi.S1.b V2.S8 V4.S8 12 Vi.St7 Vi.St8 Vi.R5 Vi.R2.b Vi.R2 Vi.R4 Vi.R3 Ustabil konstruksjon. Vi.Sp4 Vi.Sp3

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

Byggeanvisning for PRECUT garasjen.

Byggeanvisning for PRECUT garasjen. Byggeanvisning for PRECUT garasjen. Denne byggeanvisning beskriver en anbefalt metode for bygging av vår PRECUT garasje og er en supplerende anvisning til vår Monteringsanvisning. Følg Monteringsanvisningen

Detaljer

Santex hagestue 89 med Santex faste tak og med innbygd takrenne

Santex hagestue 89 med Santex faste tak og med innbygd takrenne Santex hagestue 89 med Santex faste tak og med innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning for Santex hagestue 89,

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 19. METALLARBEIDER Kapittelet omfatter følgende: - Hjørnebeslag - Rekkverk - Tak over inngangsparti - Trappenese i utvendig amfi Spesifikasjon PRISGRUNNLAG

Detaljer

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet Antikvariske prinsipp i fartøyvernet NFF Horten 23.11.2013 Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk historisk verdi Arkitekturhistorisk

Detaljer

Kvalitet lønner seg i lengden

Kvalitet lønner seg i lengden takrenner og nedløp Kvalitet lønner seg i lengden Takrenner, nedløp og annet tilbehør fra armat gir taket ekstra kvalitet og mange problemfrie år. All produksjon foregår med moderne maskiner i våre egne

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring.

Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Vikna kommune ved bygningsmyndigheten 1. desember 2014. Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Viser til brev fra Fylkeskonservator vedrørende søknad om fasadeendring

Detaljer

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013.

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Under årets restaureringsarbeid ved Snekkevik skole ble det fokusere på tre hovedfelt:

Under årets restaureringsarbeid ved Snekkevik skole ble det fokusere på tre hovedfelt: RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA RAPPORT FOR 2008 FORUTSETNINER Under årets restaureringsarbeid ved Snekkevik skole ble det fokusere på tre hovedfelt: - Siste strøk med maling av begge langsider;

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord 4. Takdetaljer BYTT AKKURAT SOM PROFFEN Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord SELVBYGGERSERVICE 2 Forkantbord 02-1 Fest forkantbordene,

Detaljer

GROM HESTEHUS 14 m2 modell (Varenummer 80200) (23.10 2008)

GROM HESTEHUS 14 m2 modell (Varenummer 80200) (23.10 2008) GROM HUS MONTERINGSANVISNING Org. 90 249 16 MVA Fredheimveien 20 B 107 Oslo GROM HESTEHUS 14 m2 modell (Varenummer 0200) (23.10 200) Les denne monteringsanvisning, gjerne flere ganger. Få med deg tipsene

Detaljer

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen:

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen: RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006 Takrenner og takkasser Reparasjon av takkasser og takrenner ble utført på slutten av 2005. Frontbordene i takkassen er skiftet ut i sin helhet,

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Lister: 3 stk på 110 cm og 1 stk på 102 cm. 4 stk på 42 cm og 2 stk på 52 cm. 5 stk bord på 53 cm til front.

Lister: 3 stk på 110 cm og 1 stk på 102 cm. 4 stk på 42 cm og 2 stk på 52 cm. 5 stk bord på 53 cm til front. Bygging av enkelt bur Materialer: En finérplate (vannfast) størrelse: 122 x 244 cm, tykkelse 12 mm. Denne sages opp etter de angitte mål, og da vil en ha tak, golv, bakvegg og to sidevegger. Så trenger

Detaljer

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 255 67 71 225 66 73 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 3 fase strømledning fra stolpe 25 mm i ytre diameter kapasitet skal stå på ledningen Stuevindu 3x6 ruter

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S M e l l o m i l a 4 0, 7 0 1 8 T R O N D H E I M www.restaureringsverkstad.no Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin,

Detaljer

S T O R E N O R S K E S P I T S B E R G E N K U L K O M P A N I A S RESTAURERING 2010-2011

S T O R E N O R S K E S P I T S B E R G E N K U L K O M P A N I A S RESTAURERING 2010-2011 S T O R E N O R S K E S P I T S B E R G E N K U L K O M P A N I A S VINKELSTASJONEN I ENDALEN RESTAURERING 2010-2011 EVALUERINGSSRAPPORT VINKELSTASJONEN I ENDALEN INNLEDNING Ved etableringen av Gruve 5

Detaljer

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016 Av Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt er et entreprenørselskap heleid av Selvaag Gruppen. Rehabilitering av tidligere

Detaljer

S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger

S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger S amarbeid M uligheter I nnfallsvinkler L øsninger Norsk Kulturminnefond ved avdelingsarkitekt Sophie Gjesdahl Noach S amarbeid Nigarden i Skjerdal, Aurland. Foto: Sophie Gjesdahl Noach Nigarden i Skjerdal,

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning Oppdragsgiver: Hå Kommune Oppdrag: 528940 Forsterkede Boliger på Varhaug Del: Dato: 2013-04-25 Skrevet av: Tove Steine Kvalitetskontroll: Helge Kyllingstad ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Generell informasjon. Rammedeler. Bunnprofil under U1 og U2. Bunnprofil topp T1 og T2. Bærebjelke A og B (uten merking): Sidekant med skjøtestykke AB.

Generell informasjon. Rammedeler. Bunnprofil under U1 og U2. Bunnprofil topp T1 og T2. Bærebjelke A og B (uten merking): Sidekant med skjøtestykke AB. 1 Generell informasjon Frictionboard er enkelt å sette sammen. Det kan gjøres av en person, men da anbefaler vi å montere sammen rammen stående, i rett posisjon. Alle delene kan festes sammen med skralle,

Detaljer

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum.

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum. 7.1. Beitski og sval - Analogi av bur på Rauland JUUL RESTAURERING Bilde 19) Bur ved Rauland. Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt

Detaljer

file://\\fil1\ephortedok$\prod\2011\10\14\345061.html

file://\\fil1\ephortedok$\prod\2011\10\14\345061.html S knad om st tte til restaurering, att Hilde R stad Page 1 of 2 Fra: Rolf Kaasten[rolfkaas@start.no] Mottatt: 13.10.2011 20:57:16 Til: mottak Levanger Tittel: S knad om st tte til restaurering, att Hilde

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 1. Undertak BYTT AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 2 Undertak 02-1 Når du skal legge et tak, kommer du ofte til vanskelige områder som sjelden er beskrevet andre steder. Det er her vi hjelper deg å

Detaljer

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 post@telemark-hyttebygg.no Velkommen til Telemark Hyttebygg AS Telemark Hyttebygg AS tilbyr flotte hytter i både bindingsverk, stav, stavlaft og handlaft. Dette

Detaljer

Tilstandsrapport Vinje skole

Tilstandsrapport Vinje skole 1 2015 Tilstandsrapport Vinje skole Byggmester Ellen Giskås Inderøy 11.05.2015 2 Innhold: 1 Sammendrag. 2. Innledning. 3. Overordnet. 3.b Oversiktsbilder. 4. De enkelte bygningsdelene 5 Tekking, takkonstruksjon

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no Plate på mark fundament Kombinert løsning ved at det etableres en ringmur på tomten med støpt gulv i hele bygget. Ringmuren fylles opp med masse og komprimeres. www.ranahytta.no Plate på mark fundament

Detaljer

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul 12.03.2011 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og hvordan

Detaljer

BUENHUS. Vi produserer hytter, hus, garasjer og andre småhus som er annerledes og har en form og stil som harmonerer med norsk natur.

BUENHUS. Vi produserer hytter, hus, garasjer og andre småhus som er annerledes og har en form og stil som harmonerer med norsk natur. BUENHUS 2014 BUENHUS Vi produserer hytter, hus, garasjer og andre småhus som er annerledes og har en form og stil som harmonerer med norsk natur. I løpet av 40 år har vi funnet vårt særpreg ved å kombinere

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

GROM HUS 14 m2 modell

GROM HUS 14 m2 modell GROM HUS MONTERINGSANVISNING Org. 980 249 816 MVA Fredheimveien 20 B 1087 Oslo GROM HUS 14 m2 modell Les denne monteringsanvisning, gjerne flere ganger. Få med deg tipsene og det som kan gjøre at du sprer

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Særemne nr. 54 TAKTEKKING Til Antikvarisk håndverk/bygningsavdelingen/tømrer Tekking av tak er på museer et fagfelt

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

1! I ' SØKNADOM TILSKUDDTIL VERNEVERDIGEKULTURMINNERI VESTFOLD. Søknadsendestil: VESTFOLDFYLKESKOMMUNE,SvendFoynsgate9, 3126 TØNSBERG.

1! I ' SØKNADOM TILSKUDDTIL VERNEVERDIGEKULTURMINNERI VESTFOLD. Søknadsendestil: VESTFOLDFYLKESKOMMUNE,SvendFoynsgate9, 3126 TØNSBERG. VESWOLD FYLKESKOMMUNE 1! I ()en(--).? ift1; ;Opixlert pr januar 2009 Søknadssieema ' SØKNADOM TILSKUDDTIL VERNEVERDIGEKULTURMINNERI VESTFOLD SØKNADSFRIST:1. oktober Søknadsendestil: VESTFOLDFYLKESKOMMUNE,SvendFoynsgate9,

Detaljer

Fartøyvernets ABC. Gratangen 2-4. november 2012. Nils Marius Johansen

Fartøyvernets ABC. Gratangen 2-4. november 2012. Nils Marius Johansen Fartøyvernets ABC Gratangen 2-4. november 2012 Nils Marius Johansen Fartøyvernet i Norge Defineres som bevaring av flytende fartøy gjennom bruk Fartøyvern fra 1960 årene. Eksempelvis Skonnerten Svanen,

Detaljer

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER EGIL NORLI A/S GRESSVIK BRUK 7 BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER BYGNINGSHISTORISK TILSTANDSRAPPORT MED FORSLAG TIL UTBEDRINGSMÅTE OG KOSTNADER Egil Norli August 2014 Generell innledning. Denne rapporten tar

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011

NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 NOTAT fra møte og befaring på Halsnøy kloster 20. november 2011 Formålet med møtet/befaringen var å se på arbeidene om var gjort i 2011 samt å se på løsninger for bl.a. portrom, innkledning av V3 g korsgangen.

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006 NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no Monteringsanvisning Jackon våtrom V Å T R 0 M Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging 08-2007 erstatter 02-2007 Jackon våtrom Produktbeskrivelse Jackon våtromsplate består av: Platene leveres i tykkelse

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

Krokstad senterområde

Krokstad senterområde Rapport Bygningsavdelingen Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi Åse Dammann 20. okt. 2008 Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer