TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, Innhold. Artikler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2009. Innhold. Artikler"

Transkript

1

2 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING NR 4, 2009 Innhold Artikler SVEIN S. ANDERSEN Stor suksess gjennom små, intelligente feil. Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i toppidretten 427 HANNE HESTVIK KLEIVEN Mirakelteknologi i media. En avisanalyse av medisinske kontroverser rundt fosterdiagnostikk og PGD. 463 MAGNE FLEMMEN Den økonomiske overklassens sosiale lukning 493 ARNFINN HAAGENSEN MIDTBØEN Statsborgerrettslig revisjon og integrasjonspolitisk variasjon i de skandinaviske landene 523 Foredrag / Aktuell debatt ALEXANDRA IRENE LARSEN Krigen på Sri Lanka og stormaktsinteresser i Det indiske hav 551 Bokkronikk HANS ERIK NÆSS Metodologi i en transnasjonal verden 567 Bokanmeldelser JON NAUSTDALSLID Bjørn Richard Nuland, Bent Sofus Tranøy, Johan Christensen (red.): Hjernen er alene. Institusjonalisering, kvalitet og relevans i norsk velferdsforskning 571 ÅSE STRANDBU Mette Andersson: Flerfarget idrett. Nasjonalitet, migrasjon og minoritet. 575 Sammendrag 578 Contents 580 Forfattere 581 Årsregister 582

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Karl Henrik Sivesind (ansv.), Elin Haugsgjerd Allern, Anniken Hagelund og Jo Saglie Redaksjonssekretær: Katrine Denstad Redaksjonsråd: Jørgen Goul Andersen, Aalborg Universitet Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen Knud Knudsen, Universitetet i Stavanger Anne Krogstad, Universitetet i Oslo Mia Lövheim, Uppsala Universitet Karen Fog Olwig, Københavns Universitet Bente Rasmussen, NTNU Bo Rothstein, Göteborgs Universitet Iselin Theien, SIFO Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Priser for abonnement 2009 Institusjon: NOK 960, Student: NOK 260, Privat: NOK 500, E-abonnement: NOK 1000, Løssalg: NOK 98, Abonnerer du på tidsskriftets papirutgave koster e-abonnement kr 200,. Les mer om e-abonnement på Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i avtale om normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift av 13. mars 2006 mellom Den norske Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Forvaltningsorganisasjonen LINO. Avtalen kan leses på hjemmesiden til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: Indeksert blant annet i: Sociolocical Abstracts / Social Sciences Citation Index / Current Contents Social and Behavioral Sciences / Studies on Woman and Gender Abstracts / Sociology of Education Abstracts / Historical Abstracts Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetsforlaget.no/tfs 2009 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Laboremus Prepress AS. Printed in Norway by AIT Trykk Otta AS ISSN X

4 Stor suksess gjennom små, intelligente feil Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i toppidretten SVEIN S. ANDERSEN Keywords: BIG SUCCESS THROUGH SMALL, INTELLIGENT FAILURES: EXPERIENCE-BASED KNOW- LEDGE DEVELOPMENT IN TOP SPORTS Norwegian elite sport has experienced a marked improvement in international results over the past 20 years. The article explores the role that leadership and organization of the Norwegian Olympic Top Sports Program have played in this. The Program has the overall responsibility for Norwegian elite sports. It supports a learning model that exploits the many and varied experiences across different sports. Modern elite sport is knowledge-intensive, and it is necessary to develop new knowledge under conditions of uncertainty. Even in successful programs there is always something that does not go exactly to plan. In learning theory, such gaps are viewed as small failures, and when these are exploited in the light of specific expectations they strengthen reliable experience-based learning. They become intelligent failures. The Norwegian Olympic Top Sports Program s support for such a learning model seems to be a key factor behind sustained international success. The study links the mechanisms for reliable learning in Norwegian elite sports to the characteristics of so-called mindful organizations, and thus provides insights that are highly relevant for organizations continually striving for improvement. elite sports experience-based learning leadership and learning mindful organizations 427 UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 50, NR 4,

5 [ ANDERSEN ] And the arrow leaves the string: It may not hit, But it does not miss! (Bukkoku Kokushi, Zen-mester) Norsk idrett har, som alle land, hatt sine opp- og nedturer. Vinter-OL i 1980 og 1984, samt sommer-ol i 1984 (Norge boikottet sommer-ol i 1980) ga svært nedslående resultater. Sent i 1984 ble Prosjekt 88 etablert, for å styrke toppidretten fram mot OL i De kortsiktige resultatene uteble. En rekke talenter viste imidlertid lovende resultater, og det ble besluttet å videreføre og utvikle toppidrettssatsingen. Olympiatoppen ble etablert i Et toppidrettssenter var bygd i 1986 og ble en del av Olympiatoppen i Vinter-OL på Lillehammer i 1994 ga økt finansiering og var med på å gi norsk toppidrett et løft. Det er ikke uvanlig at vertsnasjoner opplever en forbigående resultatforbedring. Det eksepsjonelle var Norges store og varige resultatforbedringer, både i sommer- og vinter- OL. Det har flere årsaker. Fokus for denne artikkelen er Olympiatoppens rolle. Hovedargumentet er at Olympiatoppens bidrag til læringsog utviklingsprosesser er en nøkkelfaktor. Forsøk på å lære systematisk av erfaring står sentralt i all toppidrett. Pålitelig læring er knyttet til god vurderingsevne i praktiske situasjoner, til å utvikle og justere kunnskap og tilnærminger. I det daglige arbeid er det ikke sluttmål som står i fokus, men utviklingsprosesser. Det dreier seg om å utvikle kapasitet og mestringsevne som øker sjansen for fremragende resultater. Problemstillingen er hvordan Olympiatoppens ledelse og organisasjon understøtter en modell for pålitelig erfaringsbasert læring. Denne læringsmodellen praktiseres i ulik grad i egen organisasjon og i ulike forbund, men synes likevel å gi et vesentlig konkurransefortrinn siden marginale fordeler kan gi store resultatgevinster i toppidretten. Som toppidrettssjef Jarle Aambø sier: «Vi er opptatt av detaljene, uten å la oss styre av detaljene» 1 Olympiatoppens visjon er «å trene best i verden». Arbeidet kan trekke på omfattende og rimelig sikker kunnskap, men forutsetninger Mange engasjerte og meningssterke personer har sjenerøst gitt av sin tid. En særlig takk til Dag Kaas, Johan P. Olsen, Lars T. Rongland, Kari Steen-Johnsen, Tore Øvrebø og Jarle Aambø. 428

6 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] varierer med utøvere og spesifikke utfordringer. Det er nødvendig å videreutvikle kunnskap for å ligge i front. Praktisk kunnskap kombineres med vitenskapelige resultater i erfaringsbasert læring under usikkerhet. Selv i vellykkede opplegg vil det alltid være noe ikke som går som forventet. Slike små avvik blir i læringsteori ofte omtalt som små feil (Sitkin 1992). Når avvik ses i lys av klare forventninger, øker sjansen for å utnytte læringspotensialet. I mitt første møte med Johan Kaggestad, en av coachene, karakteriserte han uoppfordret arbeidsmetodikken på følgende måte: «Alt dreier seg om årsak og konsekvens. Ingen setter i gang tiltak uten å tenke på hva man skal få ut av det og evaluere og justere ganske snart». 2 Det er mulig å oppnå stor suksess gjennom intelligent utnyttelse av små feil. Før vi presenterer forskningsopplegg og metode og utvikler problemstillingen i mer detalj, skal vi kort skissere Olympiatoppens rolle i lærings- og utviklingsprosesser. OLYMPIATOPPENS ROLLE I LÆRINGS- OG UTVIKLINGSPROSSER Olympiatoppen har overordnet operativt ansvar for resultatene i norsk toppidrett. I 2008 hadde Olympiatoppen 26 ansatte, men et stort antall personer er tilknyttet på deltid og som konsulenter. 3 Totalt opererer Olympiatoppen med drøyt 75 medarbeidere. Mange er fagspesialister. Til sammen blir det rundt 40 årsverk. Budsjettet var på 99,8 millioner, inkludert kostnader til OL og Paralympics. 4 Toppidrettssenteret er en møteplass for trenere og utøvere som styrker erfaringsoverføring mellom idrettene. 5 Coachene på Olympiatoppen spiller en nøkkelrolle i oppfølging av enkeltidretter, utøvere og lag. Også toppidrettssjefen og assisterende toppidrettssjef bruker en del av sin tid på slik operativ virksomhet. Arbeidsstilen er uformell og erfaringsbasert kunnskap, og dokumentert suksess har en meget sterk stilling i kulturen. Det er kort vei fra ord til handling. Ledelse dreier seg dels om å påvirke policy og prioriteringer i de enkelte forbund, dels om å utfordre, kvalitetssikre og involvere seg i utviklingsprosesser knyttet til enkeltutøvere og lag. Bjørge Stensbøl, toppidrettssjef fram til 2004, hadde en annen lederstil enn Jarle Aambø som etterfulgte ham. Det er likevel stor grad av kontinuitet i perspektiver og tilnærminger. Mange av coachene, med 429

7 [ ANDERSEN ] ansvar for oppfølging av enkeltidretter og utøvere, har vært der siden begynnelsen av 1990-tallet. I internasjonal sammenheng skiller norsk elitesatsing seg ut ved stor grad av samlende organisering og aktiv påvirkning på tvers av idretter. Et viktig unntak er fotball for herrer. Dag Kaas, som har vært involvert i Olympiatoppen siden starten, framhever at norsk toppidrettssatsing bygger på en generell modell, som ikke er knyttet til spesialinnsikter fra enkeltidretter. Nedbryting av barrierer mellom spesialistkulturer har vært en sentral del av kulturbyggingen. 6 Olympiatoppen er både et kompetansesenter og en læringsarena som søker å utnytte rikdommen i kunnskap og erfaring i mange ulike idretter. Aktiv utfordring av konkrete opplegg på bakgrunn av erfaringer fra mange ulike idretter er det viktigste vi gjør, er et utsagn som uttrykker en grunnholdning blant sentrale personer. Olympiatoppen har kompetanse og kapasitet for direkte påvirkning av lærings- og utviklingsprosesser i toppidretten (Gotvassli 2005; Augestad & Bergsgard 2007). Dens bidrag til norsk toppidretts suksess foregår imidlertid i et komplekst samspill med ulike idretter, og det kan ikke måles nøyaktig. Grad av samarbeid med enkeltidretter kan variere over tid, avhengig av resurssituasjon, resultater og personfaktorer. Små forbund trenger ressurser. Større forbund kan opptre mer uavhengig. Det gjelder for eksempel Skiforbundet, som har store ressurser. Nedslående resultater for skihopperne i 2008/09-sesongen har imidlertid ført til nytt samarbeid om testmodeller med finansiering fra Olympiatoppen. Også i langrenn har det skjedd en nyorientering etter siste sesong. Olympiatoppen skal følge lagene tettere før OL i 2010, både når det gjelder testing og treningsrapportering. 7 Det er til tider frisk debatt om hvordan æren for norsk suksess skal fordeles (Hanstad 2002), og om hva som representerer beste praksis. Selv de beste eksponentene for en effektiv læringsmodell vil ikke alltid lykkes, og det vil alltid være noen som ønsker å gjøre ting på sin egen måte (Steen-Johnsen & Hanstad 2008; Hanstad 2002). Vi kan likevel snakke om en hovedmodell for erfaringsbasert læring som utnytter samarbeid på tvers av idretter for å lære av de mange små feil som er uunngåelig i løpende utviklingsarbeid. Hovedsammenhengen som vil bli utviklet i artikkelen er skjematisk framstilt i figur

8 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] Læringskontekst Læringsmodell Læringslogikk Struktur og kultur OLTs rolle Felles visjon Arbeidsform Holdninger Perspektiver, ledelse, fokus Samlende modell Aktiv ledelse Daglig fokus utnytte små feil Pålitelig læring Velprøvd kunnskapsgrunnlag Praksis støtter naturlige eksperimenter FIGUR 1. Hovedsammenhenger i pålitelig erfaringsbasert læring Olympiatoppens organisasjonsstruktur og kultur er kontekst for læring. Strukturen skaper koplinger på tvers av idretter og gir rom for fleksibel utnyttelse av informasjon og ideer. Felles visjon skaper holdninger som gir retning og fokus til læring. Institusjonaliserte læringsperspektiver støtter en samlende læringsmodell, som sammen med aktive lederroller bidrar til løpende fokus på utnyttelsen av læringspotensialet i små feil. Pålitelig læring styrkes gjennom utnyttelse av velprøvd kunnskap og praksis som støtter læringslogikken i sammensatte situasjoner som likner naturlige eksperimenter. Utnyttelse av omfattende og robust kunnskap i analysen av enkeltsituasjoner og hendelser bidrar til mer treffsikre vurderinger. Spesifikke lærdommer bidrar i sin tur til utvikling og legitimering av Olympiatoppens organisasjons- og læringsmodell. Moderne idrett er kunnskapsintensiv. Olympiatoppens virksomhet skal være kunnskapsbasert, og være ledende innen systematisering og anvendelse av kunnskap fra forsknings- og treningsarbeid. 8 Utvikling og anvendelse av kunnskap skjer under usikkerhet. Pålitelig erfaringsbasert læring spiller en nøkkelrolle. Slik læring er sentral i alle typer lærende organisasjoner. Studien bidrar derfor også til generelle innsikter om hvordan mekanismer for læring kan knyttes til trekk ved såkalte påpasselige (mindful) organisasjoner. Det er organisasjoner som lykkes med å håndtere usikker teknologi og intens konkurranse gjennom kvalitetssikring av egen læring og utvikling (Weick & Sutcliffe 2001; Lui, Srivastava & Woo 1998; Hays & Brown 2004). Innsikter om slike påpasselige organisasjoner har stor relevans for alle organisasjoner som tilstreber kontinuerlig utvikling. Før vi går nærmere inn på hva som kjennetegner påpasselige organisasjoner og koplingen til Olympiatoppen, skal vi imidlertid kort skissere metode og forskningsopplegg. 431

9 [ ANDERSEN ] FORSKNINGSDESIGN OG METODE Studien ble gjennomført i perioden Den startet bredt, men etter hvert framstod Olympiatoppens rolle i komplekse lærings- og utviklingsprosesser som et hovedfokus. Denne presiseringen av caset vokste fram i møter med ledere og coacher. Det var et gjennomgangstema i omtalen av Olympiatoppens rolle og daglige prioriteringer. All talentutvikling kan ses som forsøk på å anvende kausale hypoteser og teorier. Valg av et bestemt treningsopplegg motiveres med at nettopp dét antas å bidra mest effektivt til økt kapasitet for topprestasjoner. Olympiatoppen har en struktur og overordnet modell for prestasjonsutvikling som gir støtte til pålitelig erfaringsbasert læring. Som toppidrettssjef Jarle Aambø påpekte er det likevel ikke så lett å måle organisasjonens bidrag til resultater. Det kan være store variasjoner for idretter, lag og utøvere, og også over tid: «Vårt bidrag kan i noen sammenhenger være lite i omfang og tid, men det kan være den ene lenken i kjeden som mangler, og da kan det ha stor betydning. I andre idretter kan vi jobbe tett med trenerne på større områder, men uten at det blir synliggjort i prestasjoner». 9 Slike observasjoner var viktig for valg av design og fokus for studien. Suksess for enkeltutøvere og lag avhenger av en rekke unike forhold. Det finnes vellykkede utøvere som ikke har hatt nær kontakt med Olympiatoppen. Enkelte forbund ønsker også å gjøre ting på egen hånd. Denne studien er imidlertid ikke opptatt av individuelle variasjoner innen det norske toppidrettssystemet, men systemets betydning for samlede resultater. Det er en vanlig antakelse innen norsk idrett at Olympiatoppen er en vesentlig kilde til norsk suksess. Spørsmålet er om det er mulig å dokumentere en slik effekt som ikke kan måles direkte. Det forutsetter for det første at vi kan utelukke at resultater skyldes tilfeldigheter eller andre systematiske faktorer som ikke kan knyttes til Olympiatoppens posisjon og rolle. Eliminering av alternative forklaringer skjer i en sammenlikning med nordiske land. Neste skritt er å identifisere forklaringsfaktorer på systemnivå. I kontrast til statistisk analyse forsøker vi å etablere årsaker til effekter snarere enn generelle effekter av årsaksfaktorer (George & Bennett 2005; Elias 2008:23). Studien trekker på tre hovedtyper av data, som skjematisk framstilt i tabell 1. De bidrar til beskrivelse og analyse på ulike måter. 432

10 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] TABELL 1. Hovedtyper av data, formål, analyse, indikatorer og hovedtolkninger Type data Formål Analyse Skriftlige kilder (dokumenter, avisklipp, foreliggende empiriske studier, hjemmesider) Offisiell medaljestatistikk Informantintervjuer og samtaler Etablere hovedtrekk ved organisasjon, ledelsesform og arbeidsmåter. Beskrive hovedmønster vise resultatforbedring etter 1988, sammenlikning med naboland. Utdype hovedtrekk ved organisasjon og ledelse. Beskrivelse av hovedmodell for erfaringsbasert læring. Beskrivelse og kategorisering i forhold til kjente organisasjonsmodeller. Vurdere sannsynlighet for at observerte forbedringer er tilfeldig. Etablere sammenheng og konsistens mellom aktørforståelse og eksterne beskrivelser og tolkninger. Vise hvordan struktur, kultur, ledelsestenkning og praksis åpner for intelligent utnyttelse av små feil. Hva slags indikator/ dokumentasjon i teksten Hovedtolkning av Olympiatoppen Referanser. Påpasselig organisasjon, nav i toppidrettssystem med betydelig innslag av erfaringsutveksling, samarbeid og spenninger på tvers av idretter. Statistikk som forklares i teksten. Typiske eksempler på hovedtilnærming og arbeidsform i utviklingsarbeid. Typiske eksempler som illustrerer sammenhenger. Alle direkte sitater og måten de er benyttet på er klarert med informanter. Kritisk utprøving av faktabeskrivelser, tolkninger og sammenhenger. Alle direkte sitater og måten de er benyttet på er klarert med informanter. Svært lite sannsynlig at samlede resultatforbedringer er tilfeldig. Spesielt påpasselig organisasjon, med aktiv involverende ledelse i utviklingsprosesser, og begrenset innslag av detaljerte prosessregler. Grunnorientering der refleksjon over forutsetninger, forventede effekter av handlingsvalg og hyppig evaluering understøtter pålitelig læring. Struktur og kultur støtter mekanismer for utnyttelse av informasjonsrikdom og erfaringsmangfold i utvikling av ny kunnskap.

11 [ ANDERSEN ] Skriftlige kilder (dokumenter, aviser og foreliggende studier) var utgangspunktet for beskrivelse og kategorisering av Olympiatoppen. Slike kilder, inkludert et par bøker skrevet av topptrenere, gir en generell beskrivelse av prinsipper, tilnærming og metodikk i læringsog utviklingsprosesser. Organisasjonen har mange fasetter. Fokus på kunnskapsanvendelse og utvikling gjorde det naturlig å se Olympiatoppen som en lærende organisasjon, med en spesiell rolle i det nasjonale toppidrettssystemet. Det er et system preget av betydelig erfaringsutveksling og samarbeid, men også spenninger mellom Olympiatoppen og enkelte særforbund. Den offisielle medaljestatistikken fra OL dokumenterer store resultatforbedringer etter at Olympiatoppen og det nye toppidrettssystemet ble etablert. Forbedringene gjelder både i forhold til tidligere periode og i forhold til naboland. Enkel statistisk analyse og drøfting av alternative forklaringshypoteser antyder at etableringen av Olympiatoppen har spilt en sentral rolle. Spørsmålet er hvordan. Forståelsen av Olympiatoppen ble utdypet gjennom gjentatte samtaler med nøkkelpersoner i organisasjonen, først og fremst toppledelsen og coachene, drøyt ti personer. De er kulturbærere med bred erfaring og aktivt involvert i en rekke utviklingsprosesser. De har også ansvar for oppfølgingen av de enkelte idrettene. Slike samtaler var til å begynne med åpne, men inkluderte etter hvert aktiv utprøving av foreløpige beskrivelser og tolkninger (Andersen 2006; Kvale 1996; Holstein & Gubrium 2002). Informantene delte ikke alltid min interesse for ledelsesteori, og noen uttrykte sterk skepsis til slike teorier. De var likevel fortrolig med svært mange av de praktiske utfordringene i moderne ledelsesforskning. Et viktig mål med samtalene var å etablere konsistens mellom aktørenes egen forståelse på den ene side, og ytre beskrivelse og tolkninger på den annen side. Det bildet som framkom støttet ideen om at Olympiatoppen var en spesiell type påpasselig organisasjon, med aktiv og involverende ledelse av lærings- og utviklingsprosesser. Neste skritt var å konkretisere koplingen mellom Olympiatoppens struktur, prinsipper og praksis og pålitelig læring. Utfordringen var å vise hvordan slike faktorer understøttet en læringsmodell som utnytter små feil på en intelligent måte. 434

12 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] Utdyping av kunnskap gjennom samtalebaserte intervjuer er en skrittvis prosess der tolkninger av fakta, sammenhenger og teoretisk signifikans utprøves i stadig større detaljrikdom. En slik prosess bygger på ulike former for datareduksjon, i form av samlende karakteristikker og tolkninger. I kontrast til statistiske metoder finnes det imidlertid ingen konvensjoner for stilisert framstilling av den underliggende prosessen. Vanligvis brukes typiske eksempler på argumenter, tilnærminger og praksis for å illustrere hovedelementer i datastruktur og tolkning (Silverman 2005). Alle direkte sitater og måten de er benyttet på her er klarert med informanter. Samtidig kan det være nyttig å vise til etablerte begrep og modeller for å organisere deler av datamaterialet og knytte an til generell kunnskap om strukturer og prosesser som inngår i den større analysen. For eksempel kan det norske toppidrettssystemet ses som en klyngestruktur, i tråd med Porters (1990) modell der mekanismer som skaper internasjonalt konkurransekraftig næringsliv står sentralt. Studien utnytter en hovedprosedyre for kvalitativ dataanalyse, såkalt kongruensanalyse, for utprøving av hypoteser om tolkninger og forklaringsmekanismer i et bestemt case (George & Bennett 2005). Det er analogt til korrelasjonsanalyse, men i et casemateriale vil det være svært mange og ulike sammenhenger, noen tilfeldige og andre systematiske. Kongruens må derfor søkes i form av omfattende og samlende empiriske mønstre, og ikke bare gjennom sammenlikning av verdier på empiriske enkeltvariable, såkalt pattern matching (Yin 1989:119). Slike helhetlige mønstre er mer utsatt for falsifisering enn enkeltobservasjoner. Den analytiske styrken ligger i at de enkelte observasjoner nettopp ikke er uavhengige av hverandre, til forskjell fra statistisk teori. Det er ikke antall observasjoner, men forutsetninger for og sammenhengen mellom dem som gir analytisk kontroll (Campbell 1975; Andersen 2007). En viktig begrensning er at data og analyse hovedsakelig er basert på ett hovedcase. Selv om argumenter om empirisk og teoretisk representativitet er riktige, kan uobservert variasjon utfordre de konklusjoner som trekkes. Enhver enkeltstudie har slike begrensninger. En komparativ sporing av læringsprosesser i toppidretten kan utfordre de forklaringer som er gitt her og være et utgangspunkt for en mer systematisk teoretisk bearbeiding. 435

13 [ ANDERSEN ] Før vi går nærmere inn på empirien, skal vi imidlertid utvikle den teoretiske posisjoneringen og vise hvordan Olympiatoppen kan ses som et spesielt eksempel på en påpasselig organisasjon som understøtter pålitelig læring. HVORDAN LÆRE AV ERFARING? I det norske toppidrettssystemet er forbund, trenere og utøvere er del av et organisert nettverk, der Olympiatoppen spiller en nøkkelrolle. Det daglige forbedringsarbeidet foregår hovedsakelig i regi av de enkelte forbundene, i nær kontakt med internasjonale prestasjonsmiljøer i egen idrett. Olympiatoppen har likevel betydelig innflytelse i kraft av formell posisjon, budsjettmakt, spesialistkompetanse og som møteplass for utøvere og trenere med ulike erfaringer og kunnskaper. Gjennom erfaringsutveksling og involvering i ulike idretter bidrar de til læring på tvers. Slik erfarings- og kompetanseoverføring anses som en sentral faktor bak framgangene i norsk toppidrett. 10 Fram til midt på 1990-tallet var Olympiatoppen en pådriver for profesjonalisering gjennom bygging av kompetanse og kultur i de enkelte idrettene. Styrket kompetanse i særforbundene har imidlertid trukket i retning av dialog og aktive bidrag til utviklingen av Olympiatoppen. Det er alltid en viss usikkerhet om hvordan topprestasjoner kan oppnås og hva konkurrenter vil gjøre. Forbedringsarbeid må systematisk utnytte og utvikle kunnskap i grenseland for rimelig sikker viten. Vitenskapelig kunnskap og metodikk spiller en viktig rolle, men den praktiske bruken av kunnskapen er avgjørende. Ulik kunnskap må kombineres og tilpasses individuelle behov og spesielle situasjoner. Marginale forskjeller i evnen til pålitelig læring er avgjørende for prestasjoner og resultater. Læring under usikkerhet er imidlertid ikke bare prøving og feiling. Positive resultater kan ikke tolkes som bekreftelse på at underliggende forutsetninger og forståelse stemmer. At noe går galt vil stimulere kritisk refleksjon og søking etter alternativer. Ureflektert prøving og feiling vil imidlertid true kontinuitet og kumulativ kunnskapsutvikling. Weick (1984) mente at større mål best kunne realiseres ved at de ble brutt ned til en serie av delmål som gjorde det mulig å vinne små seire. Opplevelsen av små seire gir energi og selvtillit for de som er involvert i en kontinuerlig kamp for forbedring under usikkerhet. En 436

14 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] slik tilnærming har imidlertid også sine svakheter. Det kan lede til en oppfatning om at feil helst bør unngås, eller i det minste nedtones. Det er en ganske vanlig holdning. I tillegg er det en tendens til å overse små feil når resultatet stort sett er vellykket. Resultatet er ofte at aktører utvikler en noe overdrevet tiltro til egen evne til å forstå og kontrollere sammenhenger og prosesser. I kontrast til dette har Sitkin (1992) påvist at nøkkelen til pålitelig kunnskapsutvikling avhenger av evnen til å se at små suksesser også rommer små feil, og at denne innsikten gir et betydelig læringspotensial. Det forutsetter klare forventninger og hyppige evalueringer som gjør det mulig å lære av små feil på en intelligent måte. En slik grunnholdning ble raskt synlig i møtet med nøkkelpersoner på Olympiatoppen. Tore Øvrebø er assisterende toppidrettssjef og personlig trener for roeren Olaf Tufte. Gratulasjoner etter Tuftes andre OL-gull i Beijing ble umiddelbart møtt med oppramsing av ting som ikke hadde gått etter planen, og hvordan videre arbeid med slike faktorer representerte potensial for videre utvikling. Små og store seire er viktig motivasjon, men knyttes hele tiden til kontinuerlig forbedringsarbeid. En slik holdning motvirker også tendensen til å utvikle litt for mye selvtillit når noe går bra. Et slående inntrykk av nøkkelpersoner på Olympiatoppen er nettopp at de kombinerer betydelig selvtillit med ydmykhet. Både i enkeltpersoners omtale av egen arbeidsmetodikk og i toppidrettssjef Jarle Aambøs presentasjoner av Olympiatoppen vektlegges ydmykhet som en sentral verdi. I tråd med Matson (1989) framhever Sitkin (1992:243) fem faktorer som gjør det mulig å utnytte små feil på en intelligent måte: 1) små feil er et resultat av gjennomtenkte og planlagte handlinger, 2) det er usikkerhet om utfallet av disse handlingene, noe som er erkjent, 3) handlingene er avgrenset i omfang og konsekvenser, 4) aktører har en bevisst og aktiv holdning til handlinger og resultater, og 5) det skjer innen et handlingsfelt som aktører kjenner godt nok til at effektiv læring er mulig. De fire første elementene i strategien for å lære av små intelligente feil vektlegger egenskaper ved en effektiv læringssyklus. Disse elementene er i tråd med det Weick og Sutcliffe (2001) ser som kjennetegn ved det de kaller påpasselige organisasjoner. I slike organisasjoner er aktørenes holdning til læring kjennetegnet ved: 437

15 [ ANDERSEN ] a combination of ongoing scrutiny of expectations, continuous refinement and differentiations of expectations based on newer experiences, willingness to and capability to invent new expectations that makes sense of unprecedented events, a more nuanced appreciation of context and how to deal with it, and identification of new dimensions of context that improve foresight and current functioning (Weick & Sutcliffe 2001:42). Organisasjoner som på denne måten aktivt utvikler og utnytter spesifikke og situasjonsbetingede forventninger som grunnlag for læring, bryter med den logikken som kjennetegner begrenset rasjonalitet. I det siste tilfellet svekkes læringssyklusen ved at saker og situasjoner tolkes i lys av generaliserte forventninger, noe som svekker kapasiteten for kontinuerlig læring (March & Olsen 1976). Den femte av Sitkins faktorer som bidrar til intelligent utnyttelse av små feil vektlegger at aktørene må ha tilstrekkelig kunnskap innen det handlingsfelt de opererer i. Hva slags kunnskap, og hvor omfattende og detaljert den må være, er imidlertid ikke spesifisert. Det samme gjelder denne kunnskapens relasjon til den underliggende logikken som styrer læring gjennom erfaring. I Weick og Sutcliffes modell av påpasselige organisasjoner understrekes derimot betydningen av akkumulert kunnskap. Det er en forutsetning for aktørers evne til presis observasjon, relevant tolkning og pålitelig læring. Modellen bygger på studier av komplekse teknologiske systemer der store feil kan ha fatale konsekvenser. Slike system hviler på systematisk og velorganisert kunnskap nedfelt i detaljerte prosedyrer. Prosedyrene skaper forventninger som styrer identifiseringen av små feil og støtter kontinuerlig forbedringer av operative regler og rutiner innen en organisasjon. Weick og Sutcliffe (2001) kopler en modell for pålitelig erfaringsbasert læring til egenskaper ved organisasjoner. I tråd med dette er hovedargumentet her at Olympiatoppen er et eksempel på en pågående, påpasselig organisasjon som styrker pålitelig læring. Olympiatoppen utfordrer imidlertid standardmodellen av påpasselige organisasjoner på tre måter. For det første, kumulativ læring og aktiv anvendelse av utprøvd kunnskap i nye situasjoner foregår ikke bare innen én organisasjon. Slike prosesser involverer aktører på tvers av organisasjoner og nett- 438

16 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] verk i ulike idretter. Olympiatoppens struktur og kultur er kontekst for læring. Olympiatoppen kan ses som en aktiv node i et nettverk, men fungerer også som en læringsarena og møteplass for trenere og utøvere. For det andre, deling av variert informasjon og kunnskap om ulike tilnærminger og erfaringer styrker muligheter for å observere og utnytte små feil under usikkerhet, men det er få og lite detaljerte prosedyrer som styrer læring og utvikling. I stedet finner vi en samlende læringsmodell, som sammen med aktive lederroller bidrar til løpende fokus på utnyttelsen av læringspotensialet i små feil. For det tredje, verken Sitkin (1992) eller Weick og Sutcliffe (2001) spesifiserer grunnlaget for pålitelig erfaringsbasert læring og hvordan den reflekteres i praktisk metodikk. Denne studien av Olympiatoppen peker imidlertid på at den usikkerhet og flertydighet som preger utvikling av ny kunnskap, betyr at slik læring forutsetter et robust kunnskapsgrunnlag og praksis som øker påliteligheten av vurderinger i erfaringssituasjoner som likner naturlige eksperimenter. Hva som ligger i dette, vil bli utdypet seinere. Den videre presentasjon og analyse av hvordan Olympiatoppen understøtter pålitelig læring, knyttes til disse punktene i tre seksjoner som utdyper hovedelementene i figur 1. Analysen av ulike sider ved Olympiatoppen leder til en avsluttende diskusjon om studiens bidrag til forståelsen av påpasselige organisasjoner. Fokus på Olympiatoppens rolle i læringsprosesser krever imidlertid en sterkere empirisk underbygging, ved at alternative forklaringshypoteser elimineres. Det er neste skritt. NORSK TOPPIDRETTSSUKSESS HVA ER FORKLARINGEN? Toppidrettssatsingen i Norge har mange likhetstrekk med satsingen i andre land (Augestad & Bergsgard 2007:293 95). Internasjonale sammenlikninger viser betydelig konvergens i nasjonale toppidrettssystemer. Felles elementer er spesielle toppidrettsanlegg, støtte til fulltids utøvere, trenerutdanning, forskning på idrettsfag, medisinsk støtteapparat, og et hierarkisk konkurransesystem som leder fram til internasjonalt toppnivå (Bosscher et al. 2006; Houlihan & Green 2008:6). I én forstand er det norske toppidrettssystemet derfor ganske typisk. Det spesielle er den relative resultatforbedringen som Norge har oppnådd, ikke minst i forhold til sine naboland. 439

17 [ ANDERSEN ] Figur 2 og 3 viser antall olympiske medaljer for Norge, Sverige, Finland og Danmark i perioden Danmark gjør seg kun gjeldende i sommer-ol. 12 Kurvene viser et klart skifte i norsk favør etter 1988, etter at Olympiatoppen ble lansert som et samarbeidsprosjekt i norsk toppidrett. I tillegg til økningen i antall medaljer har standardavviket for både vinter- og sommer-ol blitt redusert etter I vinter-ol har Norge etablert et klart høyere nivå enn Sverige og Finland. Gjennomsnittlig antall medaljer har økt fra 9,8 til 23. I sommer-ol har Norge historisk hatt betydelig svakere resultater enn sine naboland. Etter 1988 har Norge gradvis etablert seg på samme nivå som disse. Gjennomsnittlig antall medaljer har økt fra 2,5 til 8. La oss anta at variasjonene i antall norske OL-medaljer er tilfeldig og at tilfeldighetene er normalfordelt. Basert på historiske data ville forventet verdi for antall medaljer i vinter- og sommer-ol i 1992 være henholdsvis 9,8 og 2,5. De observerte verdiene er 26 og 7. For vinter-ol er dette et avvik på over 3 standardavvik. 13 Sjansen for at det skyldes tilfeldigheter er mindre enn 1 prosent. For sommer-ol er Norge Sverige Finland Olympiatoppen Antall medaljer Snitt : 9,8 N Snitt Norge : 23 S F 4 Prosjekt År FIGUR 2. Vinter-OL-medaljer tre land 440

18 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] Norge Sverige Finland Danmark 30 Antall medaljer Snitt Norge : 2,5 Olympiatoppen Snitt Norge : År Prosjekt 88 N D S F FIGUR 3. Sommer-OL-medaljer fire land differansen litt under 3 standardavvik, med en sannsynlighet litt over 1 prosent. Legger vi disse observasjonene til de historiske trendene (basert på mange observasjoner), vil forventningsverdien endres lite i forhold til neste OL. Sannsynligheten for at observerte verdier skyldes tilfeldigheter endrer seg lite. Ser vi på observasjonene fra 1992 til 2008, tilsvarer også avstanden mellom gammel og ny trend, i både vinter- og sommer-ol, omtrent 3 standardavvik for historisk trend. Standardavviket for nye trender er mindre enn for historiske trender. Selv om tilfeldigheter kan forklare enkeltresultater, gir de ingen overbevisende forklaring på observerte forskjeller mellom land. Sjansen for oppnå observerte resultater, henholdsvis fem og seks ganger på rad, framkommer ved å multiplisere sannsynlighetene for hver observasjon. Den samlede sannsynligheten er langt mindre enn å vinne førstegevinsten i lotto. To andre observasjoner støtter argumentet om at vi har å gjøre med en systematisk sammenheng. For det første skjer resultatforbedringer i mange ulike idretter innen samme tidsperiode, delvis uavhengig av tidligere suksess. For det andre klatrer Norge etter hvert OL i denne perioden på den internasjonale historiske statistikken over antall medaljer

19 [ ANDERSEN ] Sverige, Finland og Danmark egner seg for sammenlikning med Norge fordi de på mange måter er ganske like. De har omtrent samme befolkningsgrunnlag for talenter, og like sosiale, økonomiske og politiske system. Med unntak for Danmark, i vinteridretter, er naturgitte forhold omtrent de samme. Sverige og Finland har sterke vintersportstradisjoner, mens alle de tre andre landene historisk har gjort det bedre enn Norge i sommeridretter. Investeringer i toppidretten har i alle land økt betydelig de siste 20 årene. To forsøk på å anslå ressursbruken i toppidretten kommer til at Norge har omtrent det samme å rutte med som sine naboland (Augestad & Bergsgard 2007:280 81; Nivert & Lervik 2008:40 41). Eksakte tall er vanskelig å anslå. Olympiatoppen og Team-Danmark har hatt omtrent like store budsjetter for sentral satsing i Olympiatoppen, langt mer enn Sverige og Finland. I tillegg kommer imidlertid betydelige midler på forbunds- og klubbnivå. I Sverige er det klubbene som har mest ressurser. Den norske framgangen kom i årene etter sammenbruddet i sportssupermakten Sovjet. At Sovjet ble oppløst betyr imidlertid ikke at de sovjetiske utøverne ble borte. De ble faktisk flere. Nye uavhengige land, som kunne trekke på etablert infrastruktur for toppidrett, sendte flere utøvere enn før. Under alle omstendigheter er det ingen grunn til at Norge skulle tjene mer på svekket konkurranse fra Sovjet enn andre land. I noen vinteridretter har det skjedd endringer i teknikk og regelverk (ski, skøyter). Slike endringer har imidlertid ikke blitt drevet fram av norske interesser. Tvert imot. Norge har vært den mest konsekvente motstanderen av slike endringer i tradisjonelle vinteridretter, men tilpasset seg endringer når de har kommet. Norge har også gjort det godt i en del nyere idretter, som kulekjøring og snøbrett, men her har mange land hatt de samme muligheter. Utbredt bruk av doping lå bak deler av suksessen i Sovjet og Øst-Europa på og 70-tallet. Strengere dopingkontroll ga økte muligheter for andre, men igjen er det ikke noe som favoriserer Norge spesielt. Norge har hele tiden hatt et strengt regime og et aktivt engasjement for å styrke antidopingarbeidet internasjonalt (Hanstad & Loland 2007). Noen hevder at sterk norsk nasjonalfølelse er en viktig forklaringsfaktor, siden Norge er en liten, ny nasjon. Internasjonale surveydata

20 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] viser riktignok at nasjonalfølelsen i Norge styrket seg betraktelig fra midten av 1980-tallet til midt på 1990-tallet, men det skjedde i en rekke land, blant annet Danmark. Likevel er nivået i Norge ikke spesielt høyt i internasjonal sammenheng. Det er heller ikke slik at små eller nye nasjoner har sterkere nasjonalfølelse enn store og etablerte land, slik noen har hevdet. De land som skårer høyest er USA og Irland, men en stor idrettsnasjon som Tyskland er blant de som skårer lavest. Det er ingen sammenheng mellom nasjonal begeistring og bevilgninger eller utøveres evne til å prestere. En slående forskjell er at norsk toppidrett har større grad av samarbeid på tvers av idretter. Det henger sammen med at Olympiatoppen i det daglige har større innflytelse enn i de andre landene. Selv om mesteparten av den løpende utvikling skjer i forbundene, er Olympiatoppen direkte knyttet til ulike prestasjonsutviklingsprosesser i norsk idrett. Den sentrale toppidrettsorganisasjonen i Danmark, Team Danmark, har en liknende hovedstruktur og driver systematisk utviklingsarbeid i de ulike forbund. Slikt arbeid har imidlertid mer preg av organisasjonsutvikling enn av aktiv intervensjon i prestasjonsmiljøer. Danmark har heller ikke et samlende kompetansesenter som fungerer som felles arena. 16 I Sverige og Finland finnes ingen organisasjon som tilsvarer Olympiatoppen. De enkelte forbund har en mer dominerende rolle og arbeider mer uavhengig av hverandre, med støtte fra de nasjonale olympiske komiteer. 17 Det er, strengt tatt, en viss usikkerhet knyttet til denne empiriske analysen og elimineringen av ulike forklaringsfaktorer. Det synes likevel sannsynlig at norsk toppidrettssuksess verken skyldes tilfeldigheter eller ulike eksterne faktorer, men snarere toppidrettssystemets evne til å understøtte pålitelig læring og kunnskapsutvikling. Nedenfor skal vi se nærmere på hvordan Olympiatoppen skaper en kontekst for læring som styrker forutsetninger for en læringsmodell som utnytter små feil. LÆRINGSKONTEKST: STRUKTUR OG KULTUR Temaet for denne seksjonen er hvordan Olympiatoppen skaper en læringskontekst, der struktur og kultur styrker forutsetninger for pålitelig læring i grenselandet for kjent og utprøvet kunnskap. Figur 4 gir en skjematisk framstilling av hovedsammenhenger. 443

21 [ ANDERSEN ] Struktur OLTs rolle kopler erfaringer på tvers av idretter Kultur Felles visjon Nedbryting av barrierer Påpasselig erfaringsutveksling Arbeidsform Uformell, flat, fleksibel Holdninger Selvtillit, ydmykhet Ansvar, utvidet egosime FIGUR 4. Læringskontekst Organisasjonen har en overordnet rolle i utviklingen av norsk toppidrett. Olympiatoppen står for laguttaket til OL og forvalter også de direkte statlige bevilgninger til toppidretten i form av utøverstipend og støtte til forbundene. Olympiatoppens direkte støtte til forbundene ble i 2005 anslått til 11 prosent av den totale finansieringen. Forbundene har omtrent samme finansiering fra egne sponsorinntekter, arrangementer og salg av medierettigheter, men med store forskjeller. De enkelte forbund bruker mellom 20 og 40 prosent av budsjettet på toppidrett. Olympiatoppens bidrag utgjør derfor en vesentlig del av elitesatsingen i mange forbund, særlig de små (Augestad & Bergsgard 2008:197). Det gjelder for eksempel Roforbundet, som i alt har drøyt 4 millioner kroner til toppidrett. Til forskjell har Skiforbundet over 96 millioner, nesten fire ganger så mye som Håndballforbundet, som har nest størst budsjett for toppidrettssatsing. 18 Det er imidlertid ikke bare antall kroner, men også de verdier og krav som følger pengene som er viktige. Verdier er knyttet til ambisiøse mål og pågåenhet. «En hovedoppgave er å synliggjøre hva som skal til for å hevde seg internasjonalt,» 19 sier Finn Aamodt, hovedcoach for tekniske og taktiske idretter. Marit Breivik, suksesstrener i håndball og ansvarlig for lagidrett i Olympiatoppen, sier det slik: «Det jeg liker med Olympiatoppen er at de ikke beklager seg over forutsetningene for et lite land som ønsker å hevde seg internasjonalt. De setter seg høye mål, og så gjør de det som skal til for å komme dit». 20 Krav omfatter utveksling av erfaringer, dokumentasjon av planer og arbeidsmetodikk og kriterier for evaluering. Det er i tråd med en utviklingsorientert treningskultur. Det er kort vei fra ord til handling. 444

22 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] «Det som skiller Olympiatoppen fra mange andre organisasjoner er at de gjør det de sier de skal gjøre», sier Bjørge Stensbøl. 21 Etableringen av Olympiatoppen og Toppidrettssenteret transformerte løse og fragmenterte nettverk til en form for klyngeorganisering av norsk toppidrett. En klynge er mer et aktivt nettverk preget av samarbeid og konkurranse. Den kopler erfaringer på tvers gjennom samhandling og mobilitet blant nøkkelaktører (Porter 1990). Kjennskap om hverandre øker evnen til presis kommunikasjon og læring. «Alle kjenner alle». Spenning og rivalisering kan gi en spesiell motivasjonseffekt, men utveksling av erfaringer kan også skape trygghet. I samtaler er det mange som vektlegger betydningen av bredt sammensatte personlige relasjoner i egen læring. Olympiatoppen og Toppidrettssenteret fungerer som en forsterker av slike klyngeeffekter og som en viktig kilde til kontinuitet. Nøkkelen til suksess har vært å skape en forståelse for gevinster ved samarbeid og kunnskapsdeling (Kaas, Kaggestad & Kristiansen 2007). Det ble sett som avgjørende for å skape en kritisk masse i et lite land med få toppidrettsutøvere innen hver idrett. Da kan selv ensomme enere som Olaf Tufte lykkes. Nøkkelpersonene som ble brakt inn i Olympiatoppen hadde alle stått bak internasjonal suksess i sine idretter. De hadde som regel utdannings- og yrkesbakgrunn utenfor idretten (Kaas et al. 2007:10). Lederskap og erfaring snarere enn idrettsfaglig kompetanse var en sentral suksessfaktor. De kjente til hverandre, men kjente ikke hverandre. Disse topptrenerne ble kjernen i utviklingen av en overordnet modell for norsk toppidrett. Med få unntak har de hele tiden hatt deltidsstillinger og ofte vært engasjert i lederutvikling i privat og offentlig virksomhet. Det ble lagt vekt på faktorer som kjennetegner påpasselige organisasjoner: deling av erfaring, informasjonsrikdom, idémangfold og ulike innfallvinkler som grunnlag for systematisk læring. Læring på tvers skapte koplinger mellom ulike læringshorisonter. Sentralt stod dynamikken i læring på individ- og teamnivå, og betydningen av et prosessperspektiv innen en flat og fleksibel organisasjonsstruktur. Bevisst utnytting av komplementaritet i kompetanse og personligheter og en uformell og antibyråkratisk arbeidsform preger kulturen. En slik tilnærming er i tråd med et moderne syn på lærende organisasjoner, men den hadde en svakere stilling i forskningslitteraturen på 445

23 [ ANDERSEN ] midten av 1980-tallet. Stikkord er myndiggjøring, beriking, ansvar for egen utvikling i sosialt samspill. Slike ideer ble hentet fra spesialpedagogikk og sosiologisk samhandlingsteori (Befring 1997; Schou- Andreassen & Wadel 1981). Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl utfordret særforbund og brukte sin makt for styrke felles kultur og samarbeid. Anne Grete Jeppesen, en av coachene, framhever imidlertid at han var svært lydhør og coachende overfor trenere og utøvere. 22 Nedbryting av barrierer mellom spesiell kultur og kunnskap i enkeltidretter stimulerer påpasselig erfaringsutveksling. Det øker antall observasjoner og erfaringer som kunnskapsutvikling kan trekke på, samtidig som det skaper økt oppmerksomhet om forutsetninger som ofte tas for gitt i enkeltidretter. En matrisestruktur skaper koplinger der representanter for ulike typer av kunnskap møtes, utfordrer hverandre og sørger for at viktige spørsmål stilles (Gotvassli 2005:40, ): Fagavdelingene skal levere beste toppidrettsfaglig kompetanse innenfor sitt fagfelt. Denne kompetansen skal implementeres i idrettene. I tillegg skal fagavdelingene sørge for å være oppdatert på beste internasjonale praksis og videreutvikle sin kompetanse på området. Dermed blir samspillet slik at fagavdelingene skal presse idrettene og coachene på hvert fagområde, mens coachene skal sørge for at leveransene blir optimale i forhold til den enkelte idretts prestasjonsutvikling. 23 Læring på tvers av idretter betyr at innsikter og korreksjon kan fanges opp på et tidligere tidspunkt. Erfaringer innen én idrett kan også utnyttes i andre deler av systemet, slik at kunnskap utnyttes i forkant av lokale erfaringsfronter. Andreas Thorkildsen er som alle spydkastere skadeutsatt, men miljøet innen turn hadde kompetanse for å utvikle smidighet og forebygge skulderskader. Det har vært en viktig suksessfaktor. Et annet eksempel er svømming. Denne idretten hadde mange av forutsetningene på plass for et internasjonalt gjennombrudd, men resultatene uteble. Kun én deltaker kom med i 2004-OL og havnet langt ned på resultatlisten. Nye grep med bakgrunn i erfaringer fra roing skapte imidlertid oppsiktsvekkende framgang i 2008-OL. Den felles kulturen vektlegger forsiktighet når de gjelder overforenkling og generalisering fra enkelterfaringer, kritisk oppmerksomhet 446

24 [ STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ INTELLIGENTE FEIL ] om pågående prosesser og forventningsstyrt evaluering. Selvtillit går sammen med ydmykhet. Med toppidrettssjef Jarle Aambøs ord: «Vi må aldri tro at vi har funnet en oppskrift. [ ] Det må være stor takhøyde og rom for friske diskusjoner. [ ]Uenighet må til for å komme videre». 24 Et viktig element i dette er å stimulere en deduktiv tilnærming til evaluering av erfaring. Omfattende felles, akkumulert og testet praktisk kunnskap øker potensialet for presis meningsutveksling og mer detaljert forståelse av forutsetninger som har betydning for anvendelse. Slike faktorer reduserer sjansen for at observasjoner og sammenhenger aksepteres uten strenge krav til underbygging. Argumenter styrkes når forkunnskaper kan koples til mange, sinnrike og detaljerte forventninger som kan avkreftes gjennom observasjoner av pågående prosesser. Organisasjonen gjennomsyres av ansvarstenkning på alle nivåer. Også utøvere må ta ansvar for egen utvikling. Et viktig element i dette er å bidra til andres utvikling. En utøver uttrykker det slik: Jeg vet at ingen blir gode alene. Og for at jeg skal bli bedre, må jeg hjelpe andre til å bli bedre. Jeg stiller krav til utøverne og personene rundt meg, og de stiller krav til meg. Samtidig prøver jeg å gi noe til dem som skal hjelpe dem framover slik at de også utvikler seg. Hva gjør jeg for å utvikle dem som kan hjelpe meg, slik at jeg får de beste betingelsene for å utvikle meg? [ ] I en slik kultur av utvidet egoisme vil fremgangen bli fordelt etter hva hver enkelt er i stand til å utnytte og tilegne seg i en kontinuerlig bekreftende tilstand, ikke i forhold til hva vi klarer å holde for oss selv. 25 Drøftingen så langt viser at Olympiatoppen understøtter utveksling av informasjon, ideer og erfaringer på tvers av idretter, og det skjer innen en kultur som representerer en påpasselig holdning til læring. Litteraturen om påpasselige organisasjoner vektlegger hovedsakelig intern struktur, der perspektiver og kunnskap er nedfelt i detaljerte formelle rutiner. Olympiatoppen har både en ekstern og intern struktur og kultur som legger til rette for erfaringsbasert læring, men det uformelle spiller en vesentlig rolle. Rikdommen på informasjon og perspektiver skaper en institusjonalisert motvekt mot det som ofte er et problem i erfaringsbasert læring, nemlig tendensen til å utvikle overdriven tiltro til egne vurderinger på et for snevert grunnlag. Et slikt læringsmiljø vil over tid gjøre det mulig å utvikle felles oppfat- 447

Stor suksess gjennom små, intelligente feil

Stor suksess gjennom små, intelligente feil Stor suksess gjennom små, intelligente feil Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i toppidretten SVEIN S. ANDERSEN svein.s.andersen@bi.no Keywords: BIG SUCCESS THROUGH SMALL, INTELLIGENT FAILURES: EXPERIENCE-BASED

Detaljer

Prestasjonsledelse Hvordan styrke systematisk utviklingsarbeid?

Prestasjonsledelse Hvordan styrke systematisk utviklingsarbeid? Prestasjonsledelse Hvordan styrke systematisk utviklingsarbeid? Legekontorer: Små organisasjoner Jobber tett sammen Travel hverdag Utfordring hvordan få til utvikling i forhold til lokale forutsetninger

Detaljer

Kultur for samarbeid Lærdommer fra toppidretten

Kultur for samarbeid Lærdommer fra toppidretten Kultur for samarbeid Lærdommer fra toppidretten Samhandlingsreformen er ambisiøs Krever ansvarsfull samhandling på tvers av organisasjoner, kommuner Ulikheter i prioriteringer, styringsformer, eierskap

Detaljer

Ledelse av utviklingsprosesser

Ledelse av utviklingsprosesser LÆRDOMMER FRA TOPPIDRETTEN Ekstraordinære resultater med vanlige medarbeidere? Overføringsverdier fra toppidretten? Enkle mål spesielle mennesker? Utviklingsmetodikk relevant for andre? Ledelse av utviklingsprosesser

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Senter i Granåsen Trøndersk toppidrett 2020 RBK Champions league semifinale Medaljer alle Nordiske Grener OL og VM Trondheims Ørn Europa mester Trenere

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008 Strategi for perioden 2008 2011 Skisse 30.05.2008 Tidligere format (Tinget 2007) 1. NSF 1.1. Visjon 1.2. Hovedmål 1.3. Organisasjonskart 2. Stabs- og administrasjonsfunksjoner 2.1. Økonomi 2.2. Informasjon

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Oppsummering 2005/2006 Norges Skøyteforbund kunstløp NSF kunstløp,sesongen 2005/2006

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innledning Planen skal ses som en samlet plan for Norges Kampsportforbunds (NKF) toppidrettssatsning og talentutvikling som skal følge

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne TRENERLØYPA Rammeverk for norsk trenerutvikling Norges Rugbyforbund 21.3-2015 Antero Wallinus-Rinne Seniorrådgiver Trenerutvikling TEMA Trenerløypa Ansvar og roller innenfor Trenerløypa Fellesleveranser

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening!

Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Nyhet! Lær deg metodene i mental trening! Som de første i Norge er vi veldig stolte av å kunne tilby deg sertifisering som mentaltrener idre med mentorordning og praktisk erfaring i løpet av programmet.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Styrkeområdena ur ett externt perspektiv Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde hvor UGOT allerede

Detaljer

Prestasjonskultur Med utøveren i sentrum. Jarle Aambø Olympiatoppen

Prestasjonskultur Med utøveren i sentrum. Jarle Aambø Olympiatoppen Prestasjonskultur Med utøveren i sentrum Jarle Aambø Olympiatoppen olympiatoppen 12. mai 2011 side 1 Hva er toppidrett? Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon igo et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon Mål og utbytte Målgruppe Målet med utviklingsprogrammet igo er å gi ledere best mulige forutsetninger for å utvikle seg selv, medarbeiderne,

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling Trenerrollen og vår utdanning Treneren er en svært viktig funksjon i idretten som innehar svært mange roller. Treneren blir gjerne sett på som

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Ny innsikt gir mulighet for ny utsikt. Selvinnsikt, samhandling og mestringsmiljø. Tidspunkt vår 2013: Rosfjord strandhotell, 17. -19. april 2013.

Ny innsikt gir mulighet for ny utsikt. Selvinnsikt, samhandling og mestringsmiljø. Tidspunkt vår 2013: Rosfjord strandhotell, 17. -19. april 2013. Aktive ledere Aktive ledere er ledere som både tenker og snakker om ledelse, og deretter også gjør det! En aktiv leder skaper visjoner, motivasjon og handling - for seg selv og sine omgivelser. Aktive

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge Kunnskap og Kompetanse er forutsetninger for å bygge god prestasjonskultur. Kompetanseflyt på tvers av idretter ( Og innen

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl

Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl Fokusområder kultur og ledelse Hva er kultur? Hva preger prestasjonskulturer? Hvordan bygge og lede prestasjonskulturer?

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

En typisk forklaring på hva som skaper suksess - er talent...(?) Er det riktig?

En typisk forklaring på hva som skaper suksess - er talent...(?) Er det riktig? Hvordan lykkes? En typisk forklaring på hva som skaper suksess - er talent...(?) Er det riktig? 3 3 www.benjastigfagerland.com. Alle rettigheder reserveret Er det talent, som skaper vinnere? Leopald Mozart

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK

Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK Rent Idrettslag Forebyggende antidopingarbeid Utviklet av Stiftelsen Antidoping Norge i samarbeid med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Detaljer

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig «Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig Av: Espen Tønnessen, Olympiatoppen Olympiatoppens filosofi Sammen om de store prestasjonene Gjøre de beste litt bedre Arbeid på tvers

Detaljer

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Norges Skiskytterforbund. Beredskapsplan i dopingsaker

Norges Skiskytterforbund. Beredskapsplan i dopingsaker Norges Skiskytterforbund Beredskapsplan i dopingsaker Innledning Beredskapsplanen for skiskytterforbundet i dopingsaker skal være et verktøy og en plan som trer i kraft ved en positiv dopingsak hos en

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Best sammen mot felles mål

Best sammen mot felles mål Best sammen mot felles mål Fremtidens fysioterapitjeneste Ledelse i omskiftelige tider NFFs konferanse 28.10.15 Best sammen mot felles mål Suksessfaktorer i omskiftelige tider Balanse daglig Drift

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke.

Ellers har jeg respekt for at det finnes flere veier til mål, og at det må være opp til en selv hvilke verktøy og metoder en velger å bruke. AD/HD og coaching Coaching - et effektivt virkemiddel for å styrke egne ressurser og bygge bærekraftige strukturer. Av Hågen Haugrønningen Medlem: NKf - Norsk konstellatørforening og ISCA (*ISCA International

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

Trenerundersøkelsen 2013

Trenerundersøkelsen 2013 Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Rapport 2014 Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Senter for idrettsforskning NTNU Samfunnsforskning AS TITTEL RAPPORT

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer