Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer"

Transkript

1 1

2 2 Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Oddvar Lindholm, Linmei Nie og Jarle Bjerkholt ISSN

3 Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt matematiske realfag og teknologi IMT-Rapport Nr. 16/ Postadresse: Boks 5003, 1432 ÅS Besøksadr.: TF-kvartalet, ÅS-UMB Telefon: Ekspedisjon: Saksbehandler: Telefaks: DATO: Sammendrag: De nyeste klimaprognoser for Norge er beskrevet, samt en gjennomgang av forskning fra andre land om klimaendringer vedrørende korttidsnedbør for dimensjonering av urbane avløpssystemer. Det er også gjort en oppsummering av forskning på konsekvenser i form av økede flomskader i byer og økede forurensingsutslipp som følge av klimaendringer. For Fredrikstad og Bergen er det som masterprosjekter ved Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB, analysert omfanget av flomskader og forurensningsutslipp før og etter klimaendringer. Det viste seg at dobbelt så mange bygninger vil flomskades etter klimeffektene som i nåværende situasjon. Forurensningsutslippene vil kunne øke % via overløpene i fellesavløpsanleggene. Stikkord: Klimaendring, flom i byer, oppstuvninger, overløp, MOUSE Key words: Climate change, flooding in cities, sewer surcharge, combined sewer overflow (CSO), MOUSE Rapport tittel: Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Norges forskningsråd og IMT Rapport nr: 16/2007 Forfatter: Oddvar Lindholm, Linmei Nie og Jarle Bjerkholt Oppdragsgivers referanse: Bjørn Braathen Forskningsrådet Godkjent av: Lasse Vråle Antall sider: 79 Instituttleder Vidar Thue-Hansen

4 4 Forord Norges forskningsråd har gitt Institutt for matematiske realfag og teknologi IMT, ved UMB, et forskningsbidrag via et institutt-strategisk program (ISP). Et av de prosjektene IMT fikk midler til var det foreliggende om flomvirkninger i byer som følge av klimaeffekter. Forskningsrådet vil bidra i dette prosjektet med kr per år i tre år og IMT vil gi en egeninnsats på minst kr per år. Prosjektet er et samarbeid med Institutt for vann og miljøteknikk ved NTNU. Hvert av universitetene vil kjøre egne uavhengige, men koordinerte prosjekter. Ved NTNU Institutt for vann- og miljøteknikk deltar Professor II Sveinung Sægrov og 1. amanuensis Sveinn Thorolfsson. Ved UMB Institutt for matematiske realfag og teknologi deltar Professor Oddvar Lindholm og 1. amanuensisene Linmei Nie og Jarle Bjerkholt. Mastergradsstudenter er trukket inn i arbeidet. I 2007 har Halvor Hardang og Annemarie Bargård Madsen utført sine mastergradsprosjekter i tilknyning til prosjektet. Prosjektets mål er følgende: 1) Sammenfatte resultater fra internasjonale forskningsprosjekter hvor man har analysert endringene i og omfanget av flomskader og forurensningsutslipp i urbane områder som følge av klimaendringer. 2) Velge ut tre representative byer i Norge med ulike klimatiske forutsetninger. Beregne flomskader med et nedbør og klimaregime som har vært normalt de siste 10-årene. For samme byer og samme klimatiske forhold beregne utslippsmengdene for et gjennomsnittsår fra de kommunale fellesavløpssystemene. 3) For de samme byene gjennomføres tilsvarende beregninger for ulike prognostiserte klimascenarier. 4) Analysere virkningene av ulike typer mottiltak med ulik grad av innsatsnivå for å redusere flomskadene og forurensingsutslippene som følger av klimaendringene. 5) Analysere nytten av de avlastende tiltakene sett i forhold til kostnadene ved tiltakene. 6) Rapportskriving med artikkelproduksjon til internasjonale og nasjonale tidsskrifter, samt til nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer. Oddvar Lindholm Linmei Nie Jarle Bjerkholt Ås 15. oktober 2007

5 Innholdsfortegnelse 5 1. SAMMENDRAG BAKGRUNNSSITUASJONEN OG ENDRINGER I KLIMA OG HAVNIVÅ NOEN INTERNASJONALE ERFARINGER Forskning fra Canada Forskning og erfaringer fra Danmark Forskning og erfaringer fra Storbritannia og U.S.A Forskning fra Sverige Forskning og erfaringer fra USA og Australia GENERELT OM UTSLIPP FRA AVLØPSLEDNINGSNETT KLIMAEFFEKTERS BETYDNING PÅ FORURENSINGSSITUASJONEN ANALYSE AV AVLØPSSYSTEMET I VEUMDALEN I FREDRIKSTAD ANALYSE AV AVLØPSSYSTEMET I BERGEN SENTRUM NORD ANNEN RELEVANT FORSKNING I NORGE OM VIRKNINGER GENERELT OM KOMPENSERENDE TILTAK REFERANSER DELRAPPORTER I FOU-PROSJEKTET ANNEN PUBLISERING OG RAPPORTER MED UTGANGSPUNKT I FOU- PROSJEKTET OM FLOM I BYER... 78

6 1. Sammendrag 6 Klimaforskere forutser at nedbørmengdene over større områder i Norge vil øke med %, avhengig av sesong på året og landsdel. Imidlertid viser referansene til utenlandsk litteratur at mange utenlandske klimaforskere mener at regnintensitetene til de kortere regnskyllene og mindre områder, som er de mest skadelige for urbane områder, vil øke mye mer enn nedbørmengdene over større områder og lengre perioder. Økninger i nedbørintensiteter på opp til 50 % og 60 % ventes i h.h.v. Danmark og Sverige for nedbør på timebasis og med utstrekning som tilsvarer en middels by. Dette forutsettes å kunne skje i løpet av perioden Videre vil havnivået stige betydelig i løpet av dette århundrede. Det vil også bidra til større flomskader i byene da avløpet vil stuve seg ennå mer opp når hav og fjord reduserer den hydraulisk kapasiteten i avløpssystemene. Stormflo kommer på toppen av havnivåstigningene. Dette er ytterligere en økt risikofaktor for økning av flomskader og foruresningsutslipp. For Fredrikstad og Bergen, er det som masterprosjekter ved Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB, analysert omfanget av flomskader og forurensningsutslipp før og etter klimaendringer. Det viste seg at dobbelt så mange bygninger vil flomskades etter klimeffektene som i nåværende situasjon. Forurensningsutslippene vil dessuten kunne øke % via overløpene i fellesavløpsanleggene. Summary in English The possible increase in flood damages and increase in discharges from combined sewer overflows (CSO), due to climate change, have been analysed for a part (Veum) of the City of Fredrikstad and a part of the City of Bergen in Norway. For the city centre in Bergen the present dimensioning rains with the return periods of 30 years were used. These rains were for some future climate situations increased by 20 % and the sea level was increased 25 cm. This resulted in an increase in the number of flood damaged buildings from 168 to 264. When all the rains for a present situation in the year 2002 were increased by 20 % and the sea level increased 25 cm, the CSO increased from m 3 per year to m 3 per year. In Veum in the City of Fredrikstad a present dimensioning rain with a return period of 50 year were increased by 15 %, but no sea level rise was used because this does not influence this part of the town. The number of flood damaged houses increased from 62 to 115. When all the rains in the present climate situation, chosen to be the year of 1981, were increased by 15 %, the number of m 3 discharged via the CSOs increased 46 %. Both in terms of number of flooded houses and discharge of polluted water via the CSOs, the reaction to a relatively small increase in rain intensity results in a much stronger or non linear consequence.

7 2. Bakgrunnssituasjonen og endringer i klima og havnivå 7 Det er mange årsaker til at flomskadene har økt i de senere årene. Deler av infrastrukturen forfaller eller holder ikke tritt med økende belastning som blant annet skyldes nye utbygninger, fortetting og utilstrekkelig vedlikehold. Videre er vannets naturlige flomveier endret. Vi har fått flere tette overflater som bebyggelse og asfalt. Naturlige grøfter og bekkefar er lagt i rør og myrområder og dammer er drenert. En annen mer ukontrollerbar årsak til økningen i flomskader er en utvikling de siste ti-årene i nedbør og temperaturmønsteret i deler av landet, som har gitt dels større nedbørvolum, dels mer intens nedbør. Dette har bl.a. resultert situasjoner med meget høy avrenning fra permeable flater etter regn på frossen mark eller på meget oppbløtt mark. Det vi ser er sannsynligvis starten på en langvarig forverring av klimaet med tanke på flomfare, og dette må tas inn i risikovurderinger. Virkninger av store nedbørmengder kan bl.a. være: Miljøskader og andre virkninger Fysiske- og konstruksjonsmessige skader -Betydelig økning i forurensningsutslipp fra overløp, renseanlegg og overvann. -Pumper og renseanlegg ute av drift. -Kloakk ut av nødutløp og kummer. -Estetisk forringelse og miljøskader i byvassdrag. -Økt risiko for sykdommer via drikkevann -Kjelleroversvømmelser i bygg og kjøpesentre under bakkenivå, etc. -Rotter rømmer fra avløpsledninger og invaderer bygninger og omgivelsene. Infrastruktur og bygninger flomskades Renseanlegg og pumpestasjoner: Oversvømmelser med elektriske kortslutninger, ødeleggelse av el og kabler og data- og styresystemer. Nedslamming, fukt- og soppskader, maskinelt utstyr vannskades. Flyter opp og gulv sprekker. Ledninger: Erosjon og utspyling av grøftemateriale gir skader og brekkasje. Kummer og ledninger fylles igjen av slam og annet materiale. Utslippsledninger: Bevegelser, bortspyling, oppflytning, erosjon av støttekonstruksjoner og grøfter med fundament som gir brekkasje, sprekker og lekkasjer. Som følge av drivhuseffekten rundt vår klode er det antatt at vi i mange ti-år fremover vil ytterligere få større og mer intense nedbørmengder inn over Norge. Dette henger sammen med at varmere luft kan inneholde mer luftfuktighet og med at det forventes endringer i atmosfærens sirkulasjonsmønster over våre områder. Ved at flere dager pr. år har regn og ved at marken oftere og i lengre perioder har et høyt innhold av vann vil dette øke sannsynligheten for at avrenningskoeffisientene også øker. Dette vil si at samme regnintensitet som før vil kunne gi større flommer i et nytt klimaregime. Det er derfor flere grunner til at klimaeffektene kan gi oftere og større skadeflommer i avløpsledningsnettene og dermed større skader på kjellere, lagre, infrastruktur, etc. Som vist nedenfor har utbetalinger for vannskader i mill. kr/år fra forsikringsselskapene i Norge, utviklet seg raskt fra 1983 til år 2001 (Vannskadekontoret ved NBI) mill. kr ca mill kr ca mill kr Kostnadene representerer alle slags vannskader, men flommer i byer har bidratt sterkt til den store økningen. De siste 10 årene har vannskadene øket dobbelt så mye som brannskadene.

8 8 EU-kommisjonen har sendt ut et forslag til et flomdirektiv Om vurdering og forvaltning av oversvømmelser. (2006/0005/(COD). Dette vil sannsynligvis også om kort tid bli vedtatt i Norge. Her settes det krav til å utføre analyse av flomrisiko, fastsetting av, et for samfunnet, akseptabelt flomrisikonivå og tiltaksplaner for å minke flomrisikoen til et akseptabelt nivå. Direktivet har angitt frister for de ulike kravene og direktivet gjelder både for urbane områder og større nedslagsfelt. Begrunnelse for direktivet er bl.a. at flomskader som følge av klimaendringer og utvikling i de urbane områdene har økt overraskende mye i Europa. Mellom 1998 og 2002 var Europa utsatt for 100 større ødeleggende flommer, med 700 døde og økonomiske forsikrede tap på minst 25 milliarder Euro. EUs miljøetat EEA publiserte i 2004 en rapport hvor de analyserer virkningene av Europas klimaendringer, og man konkluderer med at det vil bli en økning i ekstreme flommer, særlig i såkalte flash floods som er raske og ekstreme flommer i mindre felt. Skadene øker ikke bare i antall, men også i gjennomsnittlige kostnader pr. skade. Dette skyldes delvis at man i økende grad tar i bruk områder som er mer utsatt for flommer enn tidligere og at utnyttelsesgraden også øker. Klimaendringene i Norge har vært gjenstand for en betydelig forskningsvirksomhet i et større prosjekt kalt RegClim. Universitetene i Oslo og Bergen, Meteorologisk institutt, NILU, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret står bak dette prosjektet. Forandringer i nedbør i Norge de neste 50 årene kan, ifølge RegClim-prosjektet, ventes å bli som følger:

9 Figur 2.1 viser et kart med økninger i regn som følge av klimaendringer. Man ser at det er høstregnene vi har størst grunn til å bekymre oss for. Det hjelper oss lite at ikke nedbøren øker særlig om sommeren eller våren, når flommene likevel øker i intensitet om høstene. 9 Et klimascenario for Norge om 50 år. (Regclim 2000) Figur 2.1. Endringer i nedbør i Norge om 50 år. (RegClim 2000) Langs vestsiden av Norge vil nedbøren øke over 20 % langt opp i Nordland. Østlandet vil få økninger i området ca. 10 % i gjennomsnitt. I figur 2.2. har Regclim satt opp et annet scenario, med ennå mer regn på vestsiden av Norge, men med ingen økning i området som vender mot Skagerak-kysten i Sør-Norge.

10 Et klimascenario for Norge om 50 år. (Regclim 2002) 10 Figur 2.2. Klimaendringer i Norge. Høstnedbør. (RegClim 2002). Tabell 2.1 viser prosentvise endringer i nedbørmengder i ulike landsdeler og for ulike årstider. Økningen er regnet fra perioden til perioden Kolonnen med tittel Komb er beste estimat. Man ser at deler av landet spås å få klare økninger i nedbørmengdene. Antall døgn med nedbør øker ikke like mye som mengdene med nedbør. Dette betyr at nedbøren kan bli mer intens. For eksempel beregnes Vestlandet å få to flere dager i året med over 50 mm. Det er videre beregnet mer enn doblet risiko for intens nedbør på Vestlandet, indre deler av Trøndelag og på kysten av Troms og Finnmark. Med intens nedbør menes mengder per døgn som i dagens klima kun overstiges en gang hvert år. Om vinteren beregnes tilsvarende en doblet risiko for intens nedbør på kysten av Vest-Finnmark, på Vestlandet og nordlige deler av Østlandet. Regn dannes som resultat av at ulike regnceller oppstår over et område. Noen regnceller er i ferd med å bygge seg opp, andre har sitt maksimum i regnavgivelse og andre er på vei til å dø ut. Jo mindre det område er som man betrakter (for eksempel en bydel), jo større er sannsynligheten for at en enkelt regncelle har sitt maksimum nettopp der. Ser man på middelnedbøren over et større område vil dette alltid være mindre fordi denne da vil bestå av

11 middelet av mange regnceller på ulike utviklingsstadier. Disse regncellebetraktningene gjelder for typiske sommerbyger (konvektive regnbyger) med liten utstrekning og korte regnvarigheter, som nettopp er det som er dimensjonerende for byflommer om sommeren. 11 De klimaprognoser som forskerne operer med nå, slik som vist i tabell 2.1, er kun for svært store arealer (celler på 50 km x 50 km), og de kan dermed egentlig ikke brukes for å beregne enkeltvise byflommer. Tabell 2.1. Gjennomsnittlig økning i temperatur og nedbør fra perioden ( ) til perioden ( ). RegClim MPI og HAD er to modeller for klimautvikling som gir litt forskjellig resultat. Komb kombinerer disse modellene. Det er ikke bare for fremtiden at regnintensiteter og regnmengder vil øke. Det har allerede skjedd en betydelig økning i de årene vi har lagt bak oss. Analyser av data fra ulike nedbørstasjoner i årene 1968 til 2000, har vist at visse lokaliteter har for de fleste regnvarigheter en økning i regnintensitetene i disse årene. Figur 2.3 viser at på Blindern har nedbørintensitetene økt med oppimot % bortsett fra for de helt korte regnvarighetene. Man ser for eksempel at for en regnvarighet på 45 minutter har regnintensiteten gått opp fra 11 til 16 mm/time, d.v.s. 45 % økningen på 32 år. For andre lokaliteter, som på Vestlandet har regnvolumene økt, uten at regnintensitetene syntes å ha økt i de 32 årene mellom 1968 og 2000, for regnvarigheter av betydning. (Lindholm, O., Engan, J. A., Rapp, Ø., Petersen-Øverleir, A. og Markhus, E. 2003). Som RegClim har vist, vil det imidlertid være grunn til å være forberedt på at både regnmengder og regnintensiteter øker som en følge av klimaeffekten i de årene vi har foran oss mot 2100.

12 12 Figur 2.3. Utvikling i regnintensiteter (mm/h) på Blindern fra 1968 til år (Lindholm, O., Engan, J. A., Rapp, Ø., Petersen-Øverleir, A. og Markhus, E. 2003). Figur 2.4 og figur 2.5 viser målinger av nedbør på Universitet for miljø og biovitenskap UMB på Ås for årene 1990 til (Tandberg et. al. 2006) Antall timer med nedbør over 2mm per år Timer Figur 2.4. Timer pr. år på Ås med nedbørintensitet over 2mm/time. Perioden (Tandberg et. al. 2006)

13 13 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Figur 2.5. Årsnedbørvolum i forhold til normalen på Ås. (Tandberg et. al. 2006) Havstigning At havet stiger minker kapasiteten til avløpssystemene i kystområdene og fører til økede overløpsutslipp og til oftere og større oppstuvninger i avløpssystemene. IPCC opererer med ulike scenarier for fremtidige utslipp av klimagasser som vist senere. Figur 2.6 viser modellert havnivåøkning (i cm relativt år 2000) basert på Rahmstorf (2006). Den vesle figuren viser global temperaturøkning fra klimamodellene som inngår i IPCC (2007). Middelverdi og spredning i år 2100 er gitt til høyre for de to grafene. Drange et al. (2007). Klimascenariene A2 er rød kurve som er øverst i begge diagrammene for år 2100, A1B er grønn kurve som er i midten for år 2100 i det lille diagrammet og ligger helt tett sammen med rød kurve i det store diagrammet. B1 er blå kurve som er nederst i begge diagrammene for år 2100.

14 14 Fig 2.6 Tidligere økning og scenarier for kommende stigning i havnivået. (Drange et al 2007) Som man ser av fig 2.6 gir de ulike scenariene forskjellige resultater. Det har imidlertid vist seg at klimautviklingen hittil har fulgt IPCCs (Intergovernmental Panel for Climate Change) verste prognoser. Norge hever seg også fremdeles etter istiden. Ulike deler av Norge hever seg noe ulikt. Se tabell 2.2. Tabell 2.2. Beregnet middelhavstigning (i cm) for norske kystbyer i år 2050 og 2100 relativt til år Drange et al. (2007) Tallene for landhevning er fra Vestøl (2006). By Landhevning (cm) År 2050 År 2100 Land- Midlere Midlere hevning havstigning (cm) havstigning (cm) (cm) Arendal Bergen Bodø Drammen Drøbak Eigersund Florø Fredrikstad Grimstad Haugesund Høyanger Kirkenes Kristiansand Kristiansund Larvik Måløy

15 Mandal Molde Mosjøen Moss Namsos Narvik Ørsta Oslo Øvre Årdal Porsgrunn Sandefjord Sandnessjøen Sarpsborg Sogndal Stavanger Svolvær Tønsberg Tromsø Trondheim Vadsø Ålesund Åndalsnes Angitt landhevning (i cm) er inkludert i tallene for havstigningen. For år 2050 er estimert usikkerhet i midlere havstigning -6 til +8 cm for B1, -7 til +12 cm for A1B og -6 til +12 cm for A2. For år 2100 er usikkerhetene -17 til +18 cm for B1, -20 til +35 cm for A1B og -16 til +31 cm for A2. Dette betyr at havstigningen kan bli 114 cm i Haugesund og 107 cm i Bergen og Kristiansand i år For steder ikke angitt i tabellen, kan nærmeste kystby benyttes. Scenario B1: Globale løsninger på økonomisk og sosial bærekraftighet. Raske endringer i økonomiske strukturer og introduksjon av rene teknologier. 7 milliarder mennesker i Atmosfærens CO 2 -innhold er på 540 ppm i 2100, mot 380 ppm i dag (ppm er parts per million ). Scenario B2: Verden er mer bekymret for miljøet og sosial bærekraft enn i A2. Det er en langsom utvikling generelt, men særlig i U-landene. Byene sprer seg ikke så mye utover og avhengigheten av bilen er mindre. Verden er likevel i hovedsak karbonbasert energimessig sett. Det er ca 10 milliarder mennesker på jorda. Scenario A1B: Rask økonomisk vekst. Rik verden, men ujevnt fordelt. 7 milliarder mennesker i Teknologiske endringer fører til balanse mellom fossil og ikke-fossil energiteknologi. Atmosfærens CO 2 -innhold er på 703 ppm i Scenario A2: Delt verden med høy befolkningsvekst og mindre bekymring for rask økonomisk utvikling. 15 milliarder mennesker i Atmosfærens CO 2 -innhold er på 836 ppm i 2100.

16 16 Figur 2.7. Midlere vannstandsøkning (i cm) langs norskekysten i år 2100 relativt år 2000 for scenario A2. Drange et al (2007). Som en referanse representerer de lyse sylindrene en vannstandsøkning på 100 cm. Inkluderer man usikkerhet i havstigning og landhevning kan vannstanden øke med vel 30 cm i tillegg til det vist her. Stormflo er økning i havnivået på toppen av tidevannstanden. Dette skyldes at vinden skyver vannet foran seg og stuver dette opp mot land. Tabell 2.3 viser at i Oslo kan stormflonivået øke fra 69 cm i 1999 til 100 cm i 2030, dvs en økning på ca. 30 cm i forhold til dagens stormflo. Hvis stormflo kommer på toppen av et høyt tidevann vil mye avløp stuve seg opp i avløpsnettet og øke overløpsmengdene utover det normale, hvis det er et betydelig regn samtidig. Tabell 2.3 viser prognoser for stormflo i Norge. Tabell 2.3. Verdier for 99 persentil for stormflonivået langs Norskekysten. (La Casce, J. og Debernard, J. 2007). Scenariene for er basert på MPI-IS92a simuleringer, med to estimater av økning i midlere havnivå (25 og 20 cm) i løpet av de neste 50 år. Verdiene er korrigert for forventet landheving. Tallene viser de stormflonivåer som minst vil oppstå i gjennomsnitt 1 % av tiden.

17 17 Fortetting i byer og tettsteder De fleste nye fortettingsprosjekter i byer bygges etter hvert med svært høy urbaniseringsgrad. Dette er gunstig ut i fra ønsket om å skape en kompakt by og flere boliger sentralt. Bare i Oslo kan det bygges ut nye boliger, ved fortetting. Samtidig kreves det også i fortettingsprosjekter parkering. I byers sentrale områder er det ofte nødvendig å bebygge hele tomtens areal. Regn faller imidlertid som før og vannet finner ikke lenger vegen ned i grunnen via vegetasjonsområder eller blir dempet via små dammer og renner på overflaten. Ved slik sterk urbanisering må overvannet transporters via rør under bakken. Dette nettets kapasitet er allerede overbelastet. Dette vil derfor føre til større overløpsutslipp og økt utvasking av miljøgifter som er oppsamlet på byflatene til fjord og byvassdrag, samt til øket fare for oversvømmelser. Klimaeffektene og fortettingen virker begge i samme gale retning og de forsterker hverandres skadelige virkninger. Figur 2.8 illustrerer hvor raskt utviklingen av ny utbygging av tette flater kan skje i byer. Figuren viser tilveksten i bydelen Lund i Kristiansand fra 1962 til Figur 2.8. Tette flater i Kristiansand Lund 1962 (rød hhv fiolett) og 1998 (blå) (NORVAR 2004). Dimensjonering I NORVARs overvannsveileder (Lindholm, et al. 2005) leser man følgende: Primært anbefales kommunene å analysere hva som er optimalt gjentaksintervall for dimensjonerende regn basert på samfunnsøkonomiske betraktninger og bærekraftige løsninger i hvert enkelt felt, sett over hele ledningens levetid.

18 Hvis kommunen velger å ikke foreta slike analyser anbefaler NORVAR at følgende tabell 2.4. brukes. Opp gjennom årene har kommunenes krav for dimensjonering av overvannssystemet variert. Når det gjelder avløpsledningens høyde i forhold til kjellergulv. Minimumskravene opp gjennom tidene til høyde mellom åpent sluk i kjeller og topp avløpsrør i tilknytningspunktet siden er vist i tabellen under: : 30 cm : 120 cm (50 cm dersom sluket kunne stenges med ventil) : 50 cm 1980 : 90 cm Tabell 2.4. NORVARs anbefalte minimums dimensjonerende hyppigheter for separat- og fellesavløpssystem. 18 * Ledningsnettet skal bare fylles til topp av rør ved dimensjonerende regnskyllhyppighet. ** Oversvømmelsesnivået skal normalt regnes til et kjellernivå 90 cm over topp av rør i hovedledningsnettet. (Norvar 2005) Det har også eksistert flere standarder for hvordan avløpsnettet bør dimensjoneres med tanke på regn. Den gjeldende standarden i dag er Norsk standard NS-EN som kom i Fra 1979 var det SFTs TA-550 som ga retningslinjer, og i 1983 kom Norske kommuners sentralforbunds Vann og avløpsnorm. TA-550 sier generelt at valg av dimensjonerende regn må tas på grunnlag av de konsekvensene en eventuell oppstuvning i nettet vil medføre. SFTs veileder TA-550 medførte at de fleste byer og tettsteder dimensjonerte sine fellesavløpssystemer for et 10-års regn.

19 3. Noen internasjonale erfaringer. 19 Det er forsket meget lite i Norge på klimaendringenes innflytelse på avløpsystemene, på betydningen på flomfrekvenser og skader i urbane områder og på betydningen på forurensningsutslipp fra overløp i fellesavløpssystemet. Det har derfor vært av stor interesse for dette prosjektet å skaffe oversikt over hva andre land har av erfaringer og forskning på dette feltet. Det vi har funnet av mer konkret natur og som er av interesse for øvrig er gjengitt i dette kapittelet Forskning fra Canada. Watt et. al (2003) har gjort en studie i Canada på effektene av klimaendringer på avløpssystemer. Man beskriver her følgende utviklinger og prognoser for nedbør: -Andelen regn som faller i ekstreme nedbørhendelser har økt 20 % fra år 1911 til år FNs internasjonale panel for klimaforandringer (IPCC) rapporterer at der hvor den totale nedbøren over året har økt, har sannsynligvis regnintensiteten i store og ekstreme regn økt ennå mer. -Gjentaksintervallet for ekstreme regnhendelser vil bli halvert. Det vil si at et nåværende 20- årsregn vil komme i gjennomsnitt hvert 10. år. -Det foreslåes å øke dagens design-regn med et forsiktig anslag på 15 % for å kunne ta hensyn til klimaeffektene når man dimensjonerer urbane avløpssystemer. Watt et. al har gjennomført en konsekvensanalyse av klimaendringer på et boligfelt i Ontario, kalt Malvern. Feltet består av 214 eneboliger og har 23.3 ha areal som består av 65 % gjennomtrengelige flater og 35 % tette flater. Analysene ble gjort med datamodellen SWMM og nedbørintensiteter tilsvarende dagens design-regn og dette design-regnet økt med 15 %. Man fant at overvannsledningene ikke kunne transportere den økede vannføringen uten at det ble oppstuvninger i systemet. Tabell viser hvilke tiltak man vurderte for å motvirke de økede vannføringene. For å minne om at tiltakene alltid også har andre følger enn bare det å motvirke klimaendringenes skadelige konsekvenser, er tabellene og tabell fra en rapport fra Toronto-Niagara Region Study (Watt et. al 2003) oversatt.

20 20 Tabell Noen fordeler og ulemper ved noen aktuelle tiltak i et fellesavløpssystem for kompensasjon av klimaendringer (Watt et al 2003). Tiltak Fordeler Ulemper og begrensninger Installere større rør for å unngå tilbakestuvning med mer overløpsutslipp Frakobling av takflater fra eksisterende avløpsnett, med etterfølgende infiltrasjon Anleggelse av tørre dammer. Overvann sendes til offentlige arealer Struping av innløpet i gatesluk og bruk av små midlertidige pytter i gater og parkeringsplasser. Økning av volum i våte dammer. Infiltrasjonsgrøfter eller infiltrasjonsmagasiner Kostnadene for noen av tiltakene var: Sikker transportkapasitet i henhold til ønskede krav Minker overløpsutslipp og oversvømmelser. Hvis takvann går på plener minker vannforbruket Minker overløpsutslipp og oversvømmelser. Overvann kan infilterere til grunnvannet. Mindre toppbelastning som fører til mindre overløpsutslipp og mindre oversvømmelser Mindre overløpsutslipp og mindre oversvømmelser. Mindre overløpsutslipp og mindre oversvømmelser -Frakobling av halve takflaten på et hus = $ -Reduksjon i innløpet til et enkelt sluk = $. For store kostnader hvis ikke det er som en del av et normalt fornyelsesprogram, eller bare utvidelse av korte flaskehalser Kostnader for eiere. Eiendommen er ikke alltid stor nok til infiltrasjon. Kan gi for mye overvann til naboer Offentlig arealer som, f.eks deler av skolegårder, må kunne brukes som tørre dammer, og kan derfor ikke brukes igjen før alt er drenert ut. Vanndammer i gatene kan forstyrre trafikken. Mulige vannskader på eiendommer kan gi erstatningsansvar Kostnadene kan bli høye. Krever mer areal som kanskje ikke er tilgjengelig Krever jordegenskaper egnet for infiltrasjon Figur viser en slik strupeanordning. Vannet må da kunne stuves midlertidig opp i gateområdet rundt sluket. Figur Strupeanordning for gatesluk.

21 21 -Infiltrasjonsgrøfter = $ per m 3. Kostnadene for å oppdimensjonere rørdiameter og for økt damvolum varierte mye fra tilfelle til tilfelle. Det å oppdimensjonere eksisterende ledninger ble ansett som uøkonomisk, dersom ikke ledningen likevel skulle skiftes ut av andre grunner. Tabell Maksimale vannføringer før og etter klimaeffekten og etter ulike mottiltak. Situasjon Maks Kostnad og kommentar q m 3 /s Nåværende regn 1,5 Nåværende regn med 15 1,7 % økning pga klimaeffekt Frakobling av hele takflaten 1,0 Kostnadene blir til $, eller 300 $ til 500 $ per hus. Frakobling av halve takflaten 1,4 Dette tiltaket ble vurdert til å være det mest lovende og praktiske. Infiltrasjon i grøfter 1,5 De nødvendige 700 m 3 grøfter vil koste ca $, eller 330 $ per hus. Overflatelagring i dammer på offentlig areal 1,5 45 m 3 per ha tette flater (0,45 m 3 per 100 m 2 ) gir tilstrekkelig reduksjon Strupning av innløpet til gateslukene 1,5 Strupning i 70 gatesluk koster til $, eller 65 $ til 164 $ per hus, medfører at vannet stiger til 70 mm på gatene. Tabell viser at nåværende dimensjonerende regn gir en maksimal vannføring fra det nevnte feltet Malvern på 1,5 m 3 /s. Økes dette med antatt klimaeffekt på 15 % fås en maksimal vannføring på 1,7 m 3 /s. For hvert tiltak er maksimal vannføring beregnet. Man ser at alle tiltakene hver for seg kan motvirke økte maksimalvannføringer som følge av klimaeffekter. Watt et. al (2003) gjennomførte også analyser for et felt på 57 ha med både boliger og næringsbygg. Man økte regnintensiteten gradvis opptil 20 % over dagens nivå, og man fant en omtrent lineær økning i antall ledningsstrekninger som ikke klarte den økte vannføring og dermed ble satt under trykk og forårsaket oppstuvning. Man fant også at dersom feltet hadde blitt utviklet og planlagt fra start ville en moderat økning i rørdiametrene tatt vare på de økte vannføringene. Dersom man regnet at grøftene ikke trengte å utvides og at man bare trengte å kjøpe større rør, ville dette øke totalkostnadene for feltet bare ca. 2 %. Tabell viser en vurdering av tiltakene med tanke på virkninger på miljø, samt de sosiale og estetiske forholdene i feltet. Dersom man vil finne hvilke tiltak som er mest bærekraftige må slike vurderinger sammenlignes med kostnadene og de hydrauliske beregningene.

22 22 Tabell Noen miljømessige, sosiale og estetiske følger av noen tiltak (Watt et. al 2003). Tiltak Grad av følger Miljø Samfunnsmessige Estetiske Utskiftning av eldre rør med ny og større Ingen sosiale følger (3) Frakobling av takflater fra eksisterende nett, og infiltrasjon på egen tomt Tilbakeholdelse av overvann på idrettsog lekeplasser o.l. for infiltrasjon og fordrøyning Strupeplater på gatesluk o.l. forsinker innslippet til avløpsnettet Større belastninger nedstrøms. Økte vannføringer til resipient Erosjon (4) Sterk reduksjon av tilrenning til nettet (1). Fyller på grunnvannet (1) Reduserer tilrenning til nettet (2). Fyller på grunnvannet (2) Noe miljøgifter tilføres arealene (4) Reduserer tilrenning til nettet (2) Redusert behov for vanning av have (2). Vann kan renne til nabo (2) og (4) Lek og idrett o.l. kan ikke foregå inntil vannet er borte (4) Vanndammer på gaten kan være trafikalt uheldig (4) Under anleggsperioden (5) og etter ferdigstillelse med ny asfalt e.l. (1) Ingen direkte følger Ledekanter og voller o.l. kan være lite pene (4) Av liten betydning (3) (1) = Store positive følger (3) = Ingen opplagte følger (4) = Mindre negative følger (2) = Positive følger (5) = Store negative følger Denault et al. (2002) analyserte data fra tre byers nedbørmålere i Canada. Figur viser beregnede økninger i regnintensitetene for byen North Vancouver. Beregningene er basert på å ekstrapolere tidligere målingene fra 1964 til 1997 opp til år I denne perioden hadde byen en meget sterk økning i regnintensitetene. To andre byer som også var med i prosjektet hadde betydelig mindre økninger. Man stilte derfor spørsmål om North Vancouvers beliggenhet rett nedenfor Rocky Mountains og dermed eksponeringen for den orografiske nedbøren kunne bidra til de sterke økningene. (Total årlig nedbør er ca 2000 mm). Figur viser hva disse målingene og ekstrapoleringene innebærer for gjentaksintervallet til et regn med intensitet 15,5 mm/time og varighet 1 time. Det som var et 10-års regn i 1976 blir et ett-års regn i år Dette forutsetter at utviklingen som ble målt i perioden fortsetter likedan mot år 2050.

23 23 Figur Nåværende og beregnede fremtidige regnintensiteter for North Vancouver. (Denault et. al 2002) Figur Gjentaksintervall for et regn med intensitet på 15,5 mm/time og 1 times varighet

24 Figur viser trendene for nedbørintensiteten i North Vancouver for fem minutters regn og totimers regn i perioden 1964 til Denault et al. (2002). 24 Figur Trender for nedbørintensitet i North Vancouver for perioden 1964 til (Denault et. al 2002).

25 3.2. Forskning og erfaringer fra Danmark Spildevandskomiteen i Danmark (2005) anbefaler å legge til et sikkerhetstillegg for klimaforandringer (15-30 %) når man dimensjonerer avløpssystemer for overvann, samt for usikkerhet i fortetningen, usikkerhet med fremtidig maksimal vannstand i resipienten, etc. Grum et al (2006) mener vi er inne i en periode med ekstraordinære klimaforandringer som vil påvirke urban avrenning og forurensning sterkt. På tross av mange usikkerheter er tendensen klar; ekstreme nedbørtilfeller som vil forårsake flommer i byer vil opptre oftere som en følge av klimaforandringer. Basert på data fra Danmark har Grum et al funnet at ekstreme regnhendelser vil opptre dobbelt så ofte det man har observert de siste ti-årene. Figur viser hvilke gjentaksintervall nåværende ekstreme regn (registrert i i København) vil få i perioden Man ser for eksempel at et 1-timesregn med gjentaksintervall 10 år, vil få et gjentaksintervall på 3,4 år. 25 Figur Effekten av klimaforandringer på regn med varighet på 1 time. Forholdet mellom tidligere gjentaksintervall og fremtidige gjentaksintervall er vist. (Grum et al 2006) DHI og PH-Consult (2005) rapporterer at Kystdirektoratet i Danmark forventer at stigningen i havnivået i Danmark blir 7 cm om 25 år, 15 cm om 50 år og 36 cm om 100 år. For det Danske klimascenariet A2 forventes det at ekstremene i form av usikkerheter ut fra dette middelanslaget vil variere cm. Det anbefales at avløpsanlegg allerede i dag oppgraderes ved nyanlegg og rehabilitering til de forventede nedbørforhold. Danmark har tre likestillede klimascenarier. I dag er det bare scenariet A2 som har en oppløsning av interesse for urbane forhold. I følge A2 forventes de dimensjonerende en-times regnintensiteter å bli % større. Rapporten anbefaler følgende - Den bedste anbefaling i dag må derfor være at gange nuværende dimensionseringsregn med en faktor på 1,2 1,5.

26 26 DHI og PH-Consult (2005) har gjennomført en analyse av økningen i oppstuvningsforholdene som følge av klimaendringer, i et felt i Odense i Danmark. Feltet har delvis separatsystem 273 ha (87 ha redusert areal) og fellesavløpssystem på 178 ha (50 ha redusert areal) Det er allerede oppstuvningsproblemer med dagen nedbørmønster. Feltet ble analysert med datamodellene MOUSE og MIKE 21. Den første kjører rørsystemet mens den andre simulerer overflateavrenningen. Modellene utveksler data om hvor mye vann som strømmer ut og inn av kummene. Beregningene viste at ved en økning i nedbørintensiteten med klimafremskrivningen på 20 % økte det oversvømmede arealet fra m 2 til m 2. Hvis man ytterligere økte intensiteten med et sikkerhetstillegg på 20 % oppå dette, økte det oversvømmede arealet til m 2. Figur viser denne situasjonen. Tabell viser at antall bygninger som blir berørt av flomskader er 20 i dagens situasjon og 36 når dagens nedbør økes med klimafremskrivningen og en sikkerhetsfaktor (44 %). Dette tilsvarer omtrent antallet som berøres ved dagens 50-års regn. Børnehave Figur Oversvømmede områder i Odense med klimafaktor og sikkerhetsfaktor på 1,44 over dagens nedbør. Områdene vist med rødt blir oversvømmet. (DHI og PH-Consult 2005)

27 Tabell Antall bygninger berørt av flom og oppstuvning over terreng i Odense. Gentagelsesperiode og Klimaeffekt Antal berørte bygninger - eksisterende system Maks vanddybde på tærreng (cm) v. børnehave 27 T = 10 år T = 10 år m. klimafremskrivning +sikkerhedsfaktor T = 50 år T = 50 år m. klimafremskrivning +sikkerhedsfaktor T = 100 år T = 100 år m. klimaendr. +sikkerhedsfaktor Figur Overgang for klimaprognoser fra storskala til urbanhydrologi-skala. (Arnbjerg-Nielsen 2006)

28 28 I Miljøstyrelsens rapport , utarbeidet av Arnbjerg-Nielsen (2006), beskrives hvordan man kan komme fra IPCCs storskala prognoser til prognoser av interesse for byers avløpssystemer. Figur viser at man først må bevege seg horisontalt fra IPCCs gjennomsnittsverdier for store områder (synoptic areas) til mye mindre områder ned mot celle-nivå (Cells). Videre må man bevege seg vertikalt fra dager/uker-nivået til urban drainage -nivået, som har en tidsoppløsning på timer/minutter. Videre anvises en mulig teknikk for å få dette gjort i praksis. Det involverer bruk av arealreduksjonsfunksjoner (ARF). Figur viser et slikt diagram. Figur Prinsippskisse for en arealreduksjonsfunksjon. (Bøyum og Thorolfsson. 2000) Hvis minste oppløsning i IPCCs prognoser er 25 km x 25 km blir dette et areal på 625 km 2. Ved bruk av en ARF-kurve, som er basert på lokale målinger, kan man komme fram til regnintensiteter for små områder. I Miljøstyrelsens rapport (Arnbjerg-Nielsen 2006) sies det at: Klimaendringer har allerede medført endringer i nedbørstrukturen. Denne utviklingen må forventes å fortsette. Det vil komme færre regnhendelser, men de ekstreme regnhendelser vil bli vesentlig kraftigere. Endringer i nedbørstrukturen har avgjørende betydning for kloakksystemenes funksjon. Innledende undersøkelser tyder på at kloakksystemene enkelte steder bør ha fordoblet kapasitet for å unngå skader i byområder i fremtiden. - det er påvist at det allerede er skjedd vesentlige endringer av ekstremregn i Europa. - ekstremregn vil bli kraftigere i fremtiden, - og fremtiden er begynt. Endringene for punktnedbør i høy tidsoppløsning vil bli meget voldsomme. Bearbeidningen tyder på at den dimensjonsgivende regnintensitet for små og mellomstore avløpssystemer fordobles. Kvantifiseringen er forbundet med stor usikkerhet og er antagelig konservativ. Arnbjerg-Nielsen (2006) har gjennomført en analyse av 41 danske regnmålere og deres registreringer i 20 år. Disse viser at dagens regnintensitet-varighet-frekvenskurver ikke lenger er gyldige, da betydelige klimaendringer allerede er skjedd.

29 Forskning og erfaringer fra Storbritannia og U.S.A. Storbritannias (UK) Office of Science and Technology (2004) gjennomførte et forskningsprogram kalt Foresight, som viste at flomrisikoen i UK vil øke betydelig de neste 100 år. Konklusjoner fra programmet er bl.a.: - Over the next 100 years, if current levels of expenditure and approaches remain unchanged: Risk of flooding from rainfall could increase between three and six times. Annual economic damage could increase from 1 billion pounds to between 1,5 billion pounds and 21 billion pounds by the 2080s, depending on scenario. I april 2004, gjorde Evans et al. (2004) arbeider for Foresight programmet som resulterte i følgende tall for årlige flomskader i Storbritannia, vist i tabell De fire scenariene reflekterer hvilken respons og tiltak som myndighetene setter inn mot flomskader. Local Stewardship representerer en meget god håndtering av overvanns- og flomproblemene. Tabell Annual average costs of UK flooding by 2080 ( billion at 2004 prices) Socio Economic Scenario Drainage River and coastal floods Total floods World Markets: Global Sustainability: National Enterprise: Local Stewardship: Ifølge Crichton (2007) er Skottland på vei mot scenariet Local Stewardship, som innebærer systematisk jobbing mot en bærekraftig håndtering av overvann og flommer. England synes for øyeblikket å ligge nærmere scenariet World Markets, hvor man er mest opptatt av høy økonomisk vekst og stor utnyttelse av områder som er flomutsatt, selv om dette kan gi flomskader for 42 milliarder per år i 2080 i 2004 priser. Flomskadene vil bli konsentrert i de mest utsatte områdene og varierer fra år til år. I følge Stern Review (2006) vil World Markets scenarioet, representere flomskader tilsvarende 0.3 % av bruttonasjonalbudsjett (GDP). The Stern Review anslår at de årlige skadene i UK vil øke fra 0.1 % av GDP idag til % av GDP når den globale midlere temperaturen har økt med 3 or 4 C. I tillegg til de økonomiske skadene kommer store menneskelige lidelser, miljø- og sosiale problemer. Forsikringsbransjen har hatt voldsomme økninger i skadeutbetalingene de seneste årene. De vet også at vi ennå bare er i starten på utviklingen av klimaskadene. Dette gjør at de revurderer sin strategi for slike forsikringer. I Storbritannia har forsikringsskadene på grunn av stormer og oversvømmelser doblet seg i perioden (til 6 milliarder ) i forhold til foregående femårsperiode. Dette frykter man kan tredoble seg videre innen 2050 på grunn av klimaendringene. (Greater London Authority 2005)

30 Man fant videre at havnivået i utløpet av elven Thames sitt estuar vil stige mellom 26 cm og 86 cm i løpet av 2080, og vil ytterligere stige i årene etter dette. Werrity, A. et al (2002) fant at i Edinburgh vil kortvarige regn bli 60 % sterkere, noe som vil resultere i mer urbane flommer i avløpsnett og dreneringsnett. Farrer (2005) har lagt frem resultater fra et 2-1/2-års prosjekt kalt Climate Change and the Hydraulic Design of Sewerage Systems, utført av et team fra konsulentfirmaet MWH, HR Wallingford, the Meteorological Office og Imperial College i UK. Prosjektet beregnet potensielle effekter av klimaendringer på avløpssystemer i byer i UK. Det er sannsynlig at sommeren vil bli tørrere, men at sjeldne regn vil bli mye kraftigere med større regnintensitet. 30 Figur Beregnede endringer i regnintensitet og avrenningsstørrelse i fire byer i UK. (Farrer 2005) Figur viser beregnede endringer i regnintensitet og avrenningsstørrelse i fire byer i UK. Man har tatt for seg fem avrenningsområder i hver by. Figuren viser at klimaeffekten får meget forskjellig virkning avhengig av hvor i landet byen ligger. Det er også klart at avrenningens størrelse/flom vil øke meget mer enn økningen i selve regnet. Dette skyldes at klimaendringene ikke bare gir kraftigere regn, men forårsaker avrenningsforhold som gjør at større andel av regnet renner av fra feltet og at den maksimale avrenningsintensiteten øker.

31 Forskningen viste at for mange områder i UK vil klimaendringene resultere i en økning på regnstørrelsen på mer enn 1,4 ganger dagens regn, som igjen vil gi en dobling av flomfrekvens og avrenningsvolum. 31 Fordi det er en sterk ikke-lineær sammenheng mellom økning i regnintensitet og tilhørende volum som går direkte ut i regnvannsoverløp, fant man at nødvendig fordrøyningsvolum i år 2080, for å fange opp overløpsutslipp i kystområder med skjellfiske, må økes seks ganger i forhold til dagens. Tilsvarende fant man for kyststrekninger for badeinteresser, at fordrøyningsvolum for å fange opp overløpsutslipp, må økes syv ganger i forhold til dagens. Prosjektet viste videre at antall bygninger i byer som utsettes for vannskader for en 10- årsflom, vil øke fire ganger innen år Dette er både flommer fra byvassdrag og fra avløpssystemet. Antall bygninger som vil flomskades p.g.a. tilbakeslag fra avløpsnettet vil dobles. Figur viser flomrisiko for bygninger i en datasimulert bydel. Bygninger med rød farge får flomskader p.g.a. klimaeffekter. Figur Flomrisiko for bygninger i en bydel. (Farrer 2005) I en rapport fra Scottish Environmental Protection Agency (2005) står det at når man designer lokal overvannshåndtering bør man, p.g.a. klimaendringer, øke nåværende gjentaksintervall for dimensjonerende regn med 20 %, eller legge til 20 % i det fordrøyningsvolumet som beregnes nødvendig.

32 3.4. Forskning fra Sverige 32 Semadeni-Davies et al. har simulert virkninger av klimaendringer i Helsingborg, på bl.a. utslipp fra overløp i fellesavløpssystemer. Det er 15 overløp i nettet. Figur Fellesavløpssystemet i Helsingborg med overløp.( Semadeni-Davies et al.) Beregningene ble gjort med avløpsdatamodellen MOUSE og man brukte dataserien med nedbør og andre relevante parametere fra perioden 1994 til 2003, d.v.s. 10 år med kontinuerlig simulering. Man simulerte samme felt med en klimamodell kalt RCAO, utviklet av Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt (SMHI). Modellen gir kontinuerlige data for perioden Klimamodellen bygger på IPCC (FNs klimapanel) sine scenarier A2 og B2. A2 er det scenariet som oftest brukes for urbanhydrologiske betraktninger. Figur viser resultater fra overløpsanalysene. Langs vertikalaksen har man samlet utslipp fra alle 15 overløp over hele 10-årsperioden. I horisontalplanet i figuren er rekken, vist med 1, en situasjon hvor feltet ikke er forandret over de kommende årene. Present representerer de 10 årene , mens Future A2 representerer situasjonen fra 2071, hvis IPCC-scenariet A2 kommer. Figur viser dermed at over de 10 årene gikk ca m 3 i overløpene, mens man kan vente at over en 10-årsperiode etter 2071, vil nesten 2,5 mill m 3 gå i overløpene. Det vil si at mens nedbørmengdene kanskje øker i området ca 20 % vil

33 overløpsmengdene øke mer enn 200 %. Dette er det man kan kalle en sterk ikke-lineær sammenheng mellom årsak og virkning. 33 Figur Overløpsmengder fra 15 overløp i Helsingborg over en 10-årsperiode i nåværende situasjon og i en fremtidig situasjon etter år 2071 med IPCCc A2- scenario. (Semadeni-Davies et. al) Olsson, J., Berggren, K., Olofsson, M. og Viklander, M. (2007) har brukt en klimamodell for å lage nedbørscenarier for 30 minutters regn og med utbredelse som den Kalmar by har. De brukte den såkalte Delta Change method (DC). Nedbørintensitetene ble beregnet for Kalmar for år Resultatet ble at de høye regnintensitetene, som er av interesse for flomberegninger, økte % for sommerregn og % for høstregn. Med disse regnscenariene ble avløpsnettet i et boligfelt i Kalmar beregnet med hensyn til oversvømmelser. Man fant at antallet kummer som ble oversvømmet økte med 45 % i forhold til dagen klima Forskning og erfaringer fra USA og Australia. Økning i vannbårne sykdommer forventes som følge av klimaendringers påvirkning. Paul Epstein ved Centre for Health and the Global Environment i Boston sier i New Scientist 29. juni 2002, at det første utbruddet av "West Nile virus" i New York i 1999 kom etter en tre ukers tørke. Dette skapte ideelle forhold for mosquitoen Culex pipiens som formerte seg i slammet i avløpsledningene som er rikt på organisk stoff og fuktighet. Slammet avsettes i

34 tørrvær og ved langvarige tørker skylles ikke dette ut av regnskyll og myggen får tid til å formere seg før neste regn spyler slammet ut. I mange andre byer har sykdomsutbrudd kommet etter at større regn kommer etter lengre tids tørkeperioder. 34 John Hopkins Bloomberg School of Public Health (2001) utførte en studie hvor man fant følgende sammenhenger: -51 % av sykdomsutbruddene forårsaket av vanntransporterte mikroorganismer kom rett etter ekstreme regnskyll, som i størrelse var i gruppe med de 10 % største regnene i hele studieperioden. -68 % av sykdomsutbruddene forårsaket av vanntransporterte mikroorganismer kom rett etter ekstreme regnskyll, som i størrelse var i gruppe med de 20 % største regnene i hele studieperioden D.I. Smith (1999) analyserte skadene i tre byer i Sør-Øst Australia for år 2070 og fant at for det mest ekstreme scenariet økte årlige skader i området 2,5 til 10 ganger mer enn dagens nivå. Ved det minst ekstreme scenariet økte ikke skadene mer enn man har i nåværende situasjon.

35 35 4. Generelt om utslipp fra avløpsledningsnett. Utslippene fra avløpsnettene er systematisert i tabell 4.1. Regnvannsoverløp er utslippsarrangement i fellesavløpssystem som trer i kraft når vannføringen blir for stor som følge av for mye overvannstilførsel. Overvann er nedbør som renner av på overflatene. Urenset avløp strømmer ut fra regnvannsoverløpene direkte ut i tilstøtende vannforekomster, når regnintensiteten kommer over en viss verdi. Fellesavløpssystem er avløpsledningsnett som transporterer både spillvann fra husholdninger, næringsliv, offentlige institusjoner, drensvann fra bygningskonstruksjoner og overvann fra overflatene. Regnvannsoverløp er normalt det utslippet fra nettet som forårsaker størst problemer når det gjelder hygieniske parametere som bakterier og virus, samt fosfor, organisk stoff og nitrogen. Overløpsvannet er ubehandlet råkloakk som renner ut i havneområder, strender og i byvassdrag, når det er sterke regn. Badeplasser må ofte stenge etter slike episoder. Det er dessverre denne typen utslipp som vil øke betydelig p.g.a. klimaendringene. Tabell 4.1. Ulike typer utslipp fra avløpsnett sortert på kilder. Utslippspunkt Regnvannsoverløp Overvannsledninger Lekkasjer fra avløpsledninger til grunnen Nødoverløp på spillvannsnettet Utslipp fra avløpsledningsnett Kilde Spillvann Forurensninger i overvann Utspylte slamavsetninger Forurensninger fra tette overflater for trafikk, boliger, næring etc. Feilkoblinger fra spillvann til overvann Lekkasjer fra overforliggende spillvannsledning eller fra åpen spillvannsrenne i felles kum Spillvannsledninger i separatsystemet eller fellesavløpsledninger Pumpestasjoner for spillvann eller fra andre problempunkter i spillvannsnettet Separatavløpssystem er et avløpssystem som har to separate avledninger for spillvann og overvann. Dette skjer normalt i to separate avløpsledninger. Overløpsvannet i fellesavløpssystemene består av overvann fra flatene, spillvann fra husholdninger, næringsliv og offentlige etater, samt rørsedimenter som spyles ut i våtværsperioder. Disse rørsedimentene oppstår fordi partikler i spillvannet sedimenterer i rørsystemet i tørrvør. Det kan ligge store slammengder i rørene bygget opp i tørrværsperiodene som så spyles plutselig ut i korte episoder i regnvær. Når det gjelder overløpsvannets forurensningsmengder så kan disse rørsedimentene være meget dominerende for utslippet. Av overløpets totalmengde, regnet som m 3, er overvannets andel betydelig større enn spillvannets andel. En kompliserende faktor ved en beregning av økninger av oppstuvninger og økninger av overløpsutslipp p.g.a. økningen i nedbøren, er at overløpene, som ligger spredd rundt mange

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

Klimatilpasninger Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317/2008)

Klimatilpasninger Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317/2008) Klimatilpasninger VEILEDNING OM MULIGE TILTAK I AVLØPSANLEGG 2317 2007 Forord Veiledningens formål er å hindre økt forurensning fra overløpsutslipp og avløpsrenseanlegg, slik at god vanntilstand kan nås

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Kommunalteknikk 30. oktober 2008 Klimautfordringene og nødvendige endringer i dimensjoneringspraksis Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Norsk vannforening 24. januar 2011

Norsk vannforening 24. januar 2011 Norsk vannforening 24. januar 2011 Hvordan stille krav og dokumentere avlastning via overløp? Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Problemorientering Overløpsutslipp skjer under

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske Oddvar Lindholm UMB realfag og teknologi innen ExFlood Hva blir konsekvensene av klimaendringene for dagens avløpssystem? ExFlood Prosjektadministrator:

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Overvann og økt nedbørsintensitet

Overvann og økt nedbørsintensitet Overvann og økt nedbørsintensitet Fagkonferanse: plan- og byggesak DFDS Seaways Oslo- København 3.november 2014 Odd Arne Vagle Seniorrådgiver Kultur og byutvikling stab Oversvømmelse i Sandnes 1960 Oversvømmelse

Detaljer

«Klimaendringer og utfordringer med overvann» Seminar 17. mars 2015 Bygg uten grenser

«Klimaendringer og utfordringer med overvann» Seminar 17. mars 2015 Bygg uten grenser «Klimaendringer og utfordringer med overvann» Seminar 17. mars 2015 Bygg uten grenser Photograph: David Jones/PA Guardian 2th May 2012. Oddvar Lindholm - Institutt for matematiske realfag og teknologi

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Håndtere overvannet i rør eller på overflaten?

Håndtere overvannet i rør eller på overflaten? Håndtere overvannet i rør eller på overflaten? Av Oddvar Lindholm Oddvar Lindholm er professor på Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU. Innlegg på seminar ved Norsk vannforenings 50-årsjubileum

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Regnvannsoverløp. Status, krav og dokumentasjon av utslipp

Regnvannsoverløp. Status, krav og dokumentasjon av utslipp Regnvannsoverløp. Status, krav og dokumentasjon av utslipp Av Oddvar G. Lindholm Oddvar G. Lindholm er professor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

MFT. Miljø- og Fluidteknikk Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015

Kurs i Larvik 29. september 2015 Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvannstransport i VA-system Oddvar Lindholm NMBU Separatavløpssystemet - Prinsippskisse Prinsippskisse av et separatavløpssystem og vannledning Et fellesavløpssystem

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Flomhendelser på nettet knyttet til spesielle værforhold. Erfaringer fra Trondheim kommune. Hovedutfordringer. Målsetting

Flomhendelser på nettet knyttet til spesielle værforhold. Erfaringer fra Trondheim kommune. Hovedutfordringer. Målsetting Flomhendelser på nettet knyttet til spesielle værforhold. Erfaringer fra Trondheim kommune Miljø &Teknikk Kommunalteknikk 2008 Vidar Kristiansen, Trondheim kommune Hovedutfordringer 1. Nødvendig fornyelse

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer