Årsmelding Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2012. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp"

Transkript

1 Årsmelding 2012 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

2

3 Sammendrag Norsk Pasientforening (NP) har gjennom 30 år bistått pasienter som opplever problemer i møtet med helsevesenet. Gjennom arbeidet med pasientsakene får vi et bilde av hvor og hvorfor helsetjenesten svikter. Denne erfaringen bruker vi i arbeidet for å bedre pasienters situasjon. NPs uavhengighet og medisinske kompetanse gjør at vi er et viktig supplement til andre hjelpeinstanser. Vi fungerer for mange pasienter som et sted hvor de kan få en fornyet vurdering av sin sak. Aktivitet NP mottok 639 nye henvendelser i Dette er en økning på 11,5 % fra Økningen de siste to år til sammen har vært 44,2 %. Sakene kommer fra alle deler og nivå av helsetjenesten og fra alle medisinske fagområder. I 268 av de 573 sakene i 2012 fant vi det nødvendig å innhente journal eller annen informasjon for å opplyse saken, i 40 saker innhentet vi medisinske råd og i 51 saker ble det innhentet sakkyndige vurderinger. Dette håndteres av fem fulltidsansatte. Aktiviteten er nå så høy at vi har sett oss tvunget til å begrense hjelpen i en del tilfeller. Det synes vi er uheldig. Økonomi NP får driftstilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilskuddet utgjorde i 2012 kr. 4,364 mill. av en samlet inntekt på 4,385. Kostnadene var 4,586 mill mot 4,468 mill i Resultatet for 2012 ble et underskudd på kroner. På grunn av økningen av pasientsaker forventer vi en økning av kostnader på flere poster i Det er søkt om en økning i driftstilskuddet. Så langt har vi kun fått justering for prisstigning. I realverdi er det identisk med tilskuddet for En saksmengdeøkning på 44 % er således i sin helhet taklet ved effektiviseringstiltak. Rike men ikke perfekte. Norge har et av verdens beste helsevesen, og vår økonomiske situasjon gjør oss i stand til å ta i bruk ny teknologi og nye medikamenter for å møte pasientenes behov bedre. Men fortsatt opplever mange pasienter dårlige møter med helsepersonell samt svikt i den medisinske behandlingen. Det er mye å lære av dette og NP forsøker å systematisere sine erfaringer bl.a. i denne årsmeldingen Samhandlingsreformen en utfordring for kommunene Samhandlingsreformen ble innført 1. januar Det er for tidlig å konkludere med hvordan den virker, men vi har enkelte erfaringer med at pasienter blir sendt ut tidligere enn før fra sykehus, og at kommunehelsetjenesten sliter med å dekke pleiebehovene til pasienter med komplekse lidelser. Vi har også erfart at pasienter i psykiatrien får forsinket tilbud i kommunen med den begrunnelse at kommunen må prioritere de somatiske pasientene. Pasienten i sentrum? NP erfarer at pasientenes individuelle eller særegne behov i økende grad tapes av syne til fordel for et system- eller tjenestefokus. Systemorienteringen er blant annet synlig ved valg av behandling, valg som i stadig større grad synes å være prosedyrestyrt. Arbeid med gode prosedyrer og retningslinjer er viktig for å bedre kvaliteten av helsehjelpen, men skal ikke gå foran hensynet til den enkelte pasients behov. Den fragmenterte tjenesten hvem har ansvaret for hele pasienten? Også når det gjelder organiseringen av tjenesten, er systemorienteringen tydelig. Et eksempel er hjemmetjenesten i kommunene som vanligvis er organisert som en bestiller utøvermodell. Der er det som regel annet personell som tildeler hjelpen enn dem som har kartlagt pasientens behov. Også her er tilbudet prosedyrestyrt, og hver prosedyre gis en tilmålt tid. Slik tapes også her pasientens individuelle situasjon av syne, noe som ut fra vår erfaring medfører at mange pasienter tildeles hjelp som ikke dekker behovet. I spesialisthelsetjenesten går utviklingen i retning av stadig større grad av spesialisering og funksjonsfordeling som fører til en fragmentering av tjenesten som er uheldig for pasienter. Mange pasienter må forholde seg til en rekke ulike avdelinger og sykehus gjennom utrednings- og behandlingsforløpet, noe som medfører et langvarig forløp med stadige forsinkelser. I tillegg møter pasientene gjerne nye personer hver gang de er inne til undersøkelse eller behandling. Dårlig kontinuitet i kontakten med behandlere, er et problem i mange av pasientsakene NP behandler. En tydelig Årsmelding

4 plassering av helhetsansvar gjennom en koordinator/ kontaktpersonrolle som sikrer god planlegging av utredning og behandlingsforløpet, er nødvendig for å sikre at pasientenes helhetlige behov ivaretas. Tverrfaglige team bør trekkes inn i betydelig større grad enn nå. Må lære å innrømme feil Helseminister Jonas Gahr Støre har uttalt at sykehusene preges av 100 år gamle kulturer. Vi erfarer at det er utfordringer knyttet til holdningene i helsetjenesten, noe som for eksempel kommer til uttrykk i form av arroganse. Pasienter som særlig ofte rapporterer dårlige møter synes, ut fra vår erfaring, å være kvinner med kroniske smerter, rusavhengige og pasienter med psykiske lidelser. Slike pasienter sliter med å legge dette bak seg, noe som ofte medfører generell mistillit til helsetjenesten. Vi utfordrer ledere i helsevesenet til å fokusere på de gode menneskelige møtene, og sette åpenhet på dagsorden. Det er viktig å arbeide for en åpenhetskultur der det å innrømme feil og beklage dårlig menneskelig behandling er en naturlig følge. Vi mener det er behov for en konfliktløsningsmodell for denne type klagesaker fordi dagens system ikke håndterer disse sakene på en god måte. 1. Norsk Pasientforening Norsk Pasientforening (NP) driver Kontoret for pasienthjelp som bistår pasienter med behov for informasjon, råd og støtte. NPs mål er todelt; å gi den enkelte pasient eller pårørende best mulig hjelp, og å arbeide for forbedring av helsevesenet. Den uavhengige posisjonen NP har, gir et godt utgangspunkt for rollen som pasientens forkjemper og talerør. Vi er grunnleggende opptatt av å arbeide for et helsevesen hvor pasientenes individuelle behov står i sentrum, og hvor dette er styrende både for organisering og utøvelse av behandling og pleie. NP arbeider i hovedsak med problemstillinger knyttet til kvalitet i medisinsk og menneskelig behandling. Alle ansatte er derfor utdannet helsepersonell og har solid kunnskap om og erfaring fra helsevesen og pasientrettet arbeid. NP har inngående kunnskap om og god oversikt over helsevesen, kompetansesentra og myndigheter. Pasientene finner NP på nettet, i brosjyrer, i media og blir henvist til oss fra pasient- og brukerombud, pasientorganisasjoner, helseforvaltning og pasienter som kjenner oss. NP har et godt omdømme og får positive tilbakemeldinger i møte med helsevesenet, helsemyndigheter og politikere. NP har siden 1992 fått driftstilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og er per 2013 helt avhengig av offentlig finansiering. 1.1 Økende pågang NP mottok 639 nye henvendelser i Dette er en økning på 11,5 % siste år. Økningen de siste to år til sammen har vært 44,2 %. Den store økningen av pasientsaker har medført en krevende situasjon på kontoret da NP ikke har fått tilsvarende økning i driftstilskuddet. Særlig økningen av de arbeidskrevende bistandssakene med 91, fra 167 i 2010 til 276 i 2012 (se figur 1) gjør at vi har måttet begrense inntak av nye saker og kuttet i bistanden til enkeltpasienter. Det synes vi er en svært uheldig utvikling. 2 Norsk Pasientforening

5 I 267 av de 573 pasientsakene fant vi det nødvendig å innhente journal eller annen informasjon for å opplyse saken. I 40 av sakene innhentet vi medisinske råd og i 51 saker ble det innhentet sakkyndige vurderinger. I de øvrige 372 sakene var det mulig å gi råd, veiledning og hjelp uten å innhente journaler eller annen informasjon (informasjonssaker). Pasientene som tar kontakt med NP, har ulike spørsmål og problemer. Noen pasienter og pårørende som henvender seg til NP, ønsker primært informasjon og konkrete råd. Dette kan dreie seg om alt fra rett til fornyet vurdering, fritt sykehusvalg, hvilken rett de har til å få kopi av journalen samt hvor de kan klage over feilbehandling. Der pasienter vil kunne få god hjelp av andre hjelpeinstanser, henviser vi dem videre. NP forsøker å sørge for at pasienten får bistand av andre før vi avslutter saken Antall pasientsaker Antall bistandssaker 176 Antall informasjonssaker Figur 1. Saksantall siste 4 år Hvem er våre pasienter? 2012 NP tar i mot henvendelser fra hele landet, og fra alle deler av helsetjenesten. Sektordiagrammet i Figur 2 viser hvilken del av helsetjenesten pasientsakene er knyttet til. Litt over halvparten av sakene dreier seg om problemer i spesialisthelsetjenesten, en tredjedel er knyttet til kommunehelsetjenesten og vel 11 prosent til private helsetjenester. Flere av de mer komplekse sakene har problemer innenfor både spesialistog kommunehelsetjenesten og i samhandlingen mellom nivåene Figur 2. Behandlingsnivå Andel private helsetjenester Andel spesialisthelsetjeneste Andel kommunehelsetjeneste Tabell 1 viser fordelingen av saker mellom de medisinske fagområdene siste fire år. Av tabellen går det Antall informasjonssaker fram at de store fagområdene står for de fleste henvendelsene: Antall bistandssaker kirurgi, psykiatri, ortopedi, indre medisin og Antall allmennmedisin. pasientsaker Vi hadde i 2012 en økt pågang av saker som omhandlet smertepasienter fra 3 i 2011 til 18 i 2012 og en fordobling av nevrologisaker fra 19 til 40, samt en økning innen indremedisin fra 53 til 91 og innen kirurgi fra 85 til 120. Vi fikk en halvering i saker fra rusavhengige fra 36 til 18. På dette feltet har vi arbeidet mye siste par år, men opplever det vanskelig å få til forbedring av behandlingen og samspillet i helsetjenesten. Endringene innen de andre områdene er mindre. Vi opplever en stadig økning av komplekse saker og pasienter som ikke «passer inn» i en funksjonsfordelt spesialisthelsetjeneste. Et hovedmål i arbeidet vårt er å sørge for at pasientene får god behandling. Et annet er å gi dem svar på spørsmål. Vi får ofte henvendelser fra pasienter som sliter med symptomer og plager som ingen finner ut av, og som ikke blir tatt alvorlig. Andre vanlige problemstillinger er mangelfull eller manglende medisinsk behandling. Mange har en lang sykehistorie. Vi hjelper alle, men prioriterer de mest alvorlige sakene. Dårlig menneskelig behandling og krenkelser er for mange en viktig årsak til å søke hjelp hos NP. Det kan dreie seg om alle grader av mangler i den menneskelige kontakten, fra informasjonssvikt til uverdig behandling. Mange følger seg stigmatisert i møtet Årsmelding

6 Tabell 1. Medisinske fagområder Medisinsk fagområde Antall pasientsaker Allmennmedisin Kirurgi Ortopedi Indremedisin Onkologi Nevrologi Geriatri Barn Gynekologi/obstetrikk Psykiatri Rus Tannhelse Hud Myalgisk encefalopati/ Kronisk tretthetssyndrom med helsevesen og helsemyndigheter. NP har erfart at de største problemene og den største lidelsen ofte ikke forårsakes av medisinsk feilbehandling, men nettopp av ikke å bli møtt med respekt og forståelse. Mange av pasientene har forsøkt mye og involvert mange i sin sak uten å lykkes. Noen har store, og av og til også urealistiske forventninger til hjelp og løsninger. 1.3 Arbeidet med pasientsakene Alle som henvender seg til NP blir møtt med respekt og lydhørhet, og vi er opptatt av at de skal få hjelp raskt. Å møte noen som tar seg tid til å lytte, gir en opplevelse av å bli trodd og tatt på alvor. Dette kan være avgjørende for å kunne legge vonde opplevelser bak seg og gå videre. NP har en viktig rolle som megler der forholdet mellom pasient, pårørende og helsevesen har blitt konfliktfylt. Målet i disse sakene er å løse problemer, dempe konflikter og bidra til nyorientering. Arbeidet med pasientsakene baserer seg på grundig gjennomgang av fakta. Vi innhenter ofte journaler for å gjennomgå diagnostikk og behandling. Ved behov trekker vi inn medisinske spesialister. Noen pasienter får langvarig oppfølging av NP med tett kontakt gjennom år. Ved erstatningskrav til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) opptrer vi som fullmektig for flere pasienter gjennom hele prosessen fram til ansvarsgrunnlag er endelig avgjort. Oppfølging av erstatningsutmåling ved påvist ansvar overføres til advokat. Vi har ukentlig saksmøter der vi diskuterer oppfølging av konkrete pasientsaker og de prinsipielle problemstillingene disse reiser. Oppfølgingen av pasientsakene baserer seg på teamarbeid der en pasientrådgiver eller generalsekretæren har ansvaret for fremdriften. Vi arbeider kontinuerlig med kvalitetssikring og utvikling av arbeidet og vil i løpet av 2013 utarbeide en «metodebok». I tillegg til å hjelpe den enkelte pasient, varsler vi systemet om feil og mangler for å forebygge at flere pasienter rammes. Vi er opptatt av å systematisere våre erfaringer, slik at disse kan brukes som grunnlag for forbedring av helsevesenet til pasientenes beste. Med økende pågang av hjelpetrengende pasienter siste to år uten tilsvarende økning i tilskudd, er det imidlertid blitt en utfordring å få dette til slik vi ønsker. 1.4 Pasientsaker som ble sendt videre I 2012 medførte arbeidet med pasientsakene at vi sendte følgende antall saker videre til helsevesen/ klageorgan: 1 I tjueen saker ble det sendt klagebrev til behandlingsstedet I ti saker ble det sendt klagebrev til fylkesmannen Trettifire pasienter fikk bistand med å sende skademelding til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). I de fleste av disse sakene var det pasientrådgiverne som skrev skademeldingen. I enkelte saker startet pasientene prosessen selv, og ønsket vår hjelp underveis. Tolv pasienter fikk hjelp til å påklage til Pasientskadenemnda (PSN) eller med å bistå i prosessen i PSN. 1 Tallene angir saker vi sendte videre i respektive år, uavhengig av hvilket år saken ble registrert hos oss. 4 Norsk Pasientforening

7 Tabell 2. Saker som er sendt til NPE og PSN Årstall NPE søknad medhold delvis medhold avslag Ikke avgjort PSN klage medhold avslag Ikke avgjort Sakene vi følger gjennom NPE systemet oppnår i større grad medhold enn den generelle medholdsprosenten i NPE. I tabell 3 under har vi satt opp medholdsprosenten for saker i NPE som NP bistår i sammen med den årlige medholdsprosenten i NPE. Også for saker som følges gjennom PSN, har vi en markant høyere medholdsprosent enn den generelle medholdsprosenten. Dette kan forklares med at i mange av sakene vi fører i NPE har vi i vår gjennomgang funnet svikt i den medisinske behandlingen. I disse sakene tilråder vi pasienten å søke erstatning i NPE dersom de har lidt økonomisk tap av skaden. Vi bistår også i saker der det er viktig for pasient eller pårørende at saken prøves, og i saker med problemstillinger som det er viktig å prøve i NPE. Mange av sakene får også en sakkyndig vurdering under vår behandling. NPE er ofte lydhøre til NP sine innspill. Tabell 3. Medholdsprosent i NPE med og uten NPs bistand Årstall Medholdsprosent bistand NP Medholds prosent NPE , , , Norsk Pasientforening og Pasientog brukerombudene; likheter, forskjeller og samarbeid mest mulig og tilsynelatende endeløse klageprosesser avsluttes. Vi står friere i vårt arbeid enn ombudene, som er bundet av forvaltningsloven. Begge virksomheter har et felles anliggende i å ivareta pasienters og pårørendes behov og interesser og gi informasjon, råd og veiledning til dem som henvender seg. Et viktig skille mellom NPs og ombudenes virksomhet er at NP gjør egne vurderinger av den medisinske behandlingen og av om det foreligger svikt i helsehjelpen. NP har i dette arbeidet knyttet til seg en rekke ulike medisinske spesialister, og vurderingene er basert på innhentede journaler og eventuell annen relevant dokumentasjon. Pasientombudene har i vesentlig grad fokus på pasientrettigheter og regelverk, og går vanligvis ikke inn i medisinske spørsmål. Dette avspeiles i personellsammensetningen som i betydelig grad består av jurister og sosionomer. På bakgrunn av våre ulike fokus, kompetanse, samt ombudenes kjennskap til eget fylke, ser vi det som hensiktsmessig med et godt samarbeid med pasientog brukerombudene for at pasientene skal få best mulig hjelp. Vi har derfor i 2012 tatt mer aktivt initiativ til et bedre samarbeid med flere av ombudskontorene. Høsten 2012 startet vi opp et systematisk samarbeid med ombudene i Buskerud og Akershus der de overfører saker med behov for medisinske gjennomganger til oss mens vi overfører saker med behov for juridisk kompetanse og lokalkjennskap til dem. Vi har også samarbeidet i enkeltsaker med flere andre ombudskontorer. Dette ønsker vi å videreutvikle i årene fremover. NP er en uavhengig organisasjon. Vårt mandat er definert av pasienten, og vi er opptatt av å arbeide løsningsorientert slik at personlig lidelse kan begrenses Årsmelding

8 2. Erfaring fra arbeidet med sakene 2.1 Utsatte pasientgrupper Psykiatrien en stor utfordring Hjelpetrengende pasienter i psykiatrien er en stor utfordring i NP`s arbeid. Vi opplever at selv om vårt bidrag oppleves positivt for pasientene, er det vanskelig å få på plass en helhetlig oppfølging av denne gruppen fordi det ofte oppstår brudd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er videre mangel på tilpassede boliger, og det er ikke uvanlig at pasienter blir plassert steder med utilstrekkelig tilbud. Vi ser at i noen tilfeller blir unge mennesker med psykiske problemer tilbudt plass på sykehjem. Norsk Pasientforening har gjennom flere år hatt et særlig fokus på sårbare pasientgrupper, hvor kvaliteten på tjenestene ikke alltid holder mål. Vi vil i denne sammenheng spesielt trekke pasienter med rusproblemer og innsatte i fengsler. Pasienter med rusavhengighet Henvendelsene NP får fra rusavhengige kommer i hovedsak fra pasienter under behandling i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Vi har i flere sammenhenger uttrykt kritikk overfor LAR, som slik vi erfarer det, representerer forskriftsbasert behandling hvor den enkelte pasients situasjon i liten grad blir tatt hensyn til. Vi erfarer at til tross for at denne pasientgruppen har de samme rettigheter som andre pasienter, får de i praksis ikke ivaretatt disse på en tilfredsstillende måte. Manglende innflytelse, mangelfull informasjon og nedlatende behandling er tilbakevendende tema i sakene. Vår erfaring er at vi sjelden oppnår forbedring i behandlingen til disse pasientene, noe vi formidler til pasienter som henvender seg, og som kan være en forklaring på at vi ser en klar nedgang i henvendelser fra denne gruppen til NP. Pasienthistorie 1 En mann i 60-årene har de siste 30 årene fått behandling for opioidavhengighet i regi av fastlegen. Dette har fungert utmerket. Han har hentet sin medisin ukentlig, har ivaretatt sin fysiske og psykiske helse, sørget for ordnet økonomi og hatt gode relasjoner til familie og venner. Hans livskvalitet har vært svært god og han har fulgt opp behandlingen uten avvik og uten kontakt med rusmiljøet. Da fastlegen dør, overføres pasienten til LARsystemet, hvor han settes på metadon, en behandling som gir ham omfattende bivirkninger og plager. Det viser seg under et sykehusopphold at han tåler sykehusets metadonblanding bedre enn den han til da hadde fått på sitt lokale apotek. Fast legen søker derfor LAR om å bytte medikament. Henvendelsen besvares ikke til tross for en rekke purringer muntlig og skriftlig til LAR, både fra fastlegen og fra Norsk Pasientforening. Etter nærmere 4 måneder innkaller LAR til et møte om saken der NP bistår pasienten. Fire måneder etter møtet har fortsatt intet skjedd. Fastlegen sender da en ny purring og får oversendt et avslag per faks. Avslaget er begrunnet i forsvarlighetshensyn; dette til tross for at pasienten gjennom 30 år ikke har vist et eneste avvik i håndteringen av sine medisiner. Saken illustrerer etter vår mening den påpekte og alvorlig svakheten i LAR-systemet. Vi mener LAR`s håndtering av denne pasienten behandling er kritikkverdig, og sendte klage til fylkesmannen i januar Vi har ennå ikke mottatt svar på klagen. Pasienter i fengsler Innsatte i norske fengsler har generelt sett dårligere fysisk og psykisk helse enn resten av befolkningen, og soningen bidrar ofte til en forverret helsesituasjon. Dette krever en god helsetjeneste i fengslene, men Norsk Pasientforening erfarer i våre saker manglende oppfyllelse av de innsattes rett til helsehjelp. Oppfølging av kjente lidelser svikter også innenfor murene. 6 Norsk Pasientforening

9 Pasienthistorie 2 En innsatt med flere somatiske helseproblemer samt psykiske problemer opplever at hans totale helsesituasjon ikke blir ivaretatt i fengselet. Han oppgir sine kjente lidelser og oppfølgingsbehovet for dem slik det er utenfor murene, uten at dette følges opp tross gjentatte purringer. Pasienten tar kontakt med NP for bistand. Vi innhenter dokumentasjon som viser at han har en rekke diagnoser og at flere av dem krever jevnlig oppfølging med behandling og kontroller. Tross flere henvendelser fra NP er det vanskelig å få tilpasset oppfølging bak murene. Det stilles også vilkår ved fremstilling for undersøkelser i spesialisthelsetjenesten som gjør at disse ikke lar seg gjennomføre. NP sender klage til fylkesmannen som konkluderer med at fengselshelsetjenesten har brutt forsvarlighetskravet og iverksetter tilsynsmessig oppfølging av helsetjenesten i fengselet. Vi er i tillegg bekymret for et regelverk som innebærer at Kriminalomsorgen kan sette helsepersonells anbefalinger og medisinske vurderinger til side, slik det står beskrevet på side 14 i den nye veilederen for fengselshelsetjenesten som Helsedirektoratet publiserte i januar i år. Dersom legen ved fengselshelsetjenesten ikke når gjennom, må den innsatte selv klage til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen støtter saken, kan dette brukes for å klage inn til fengselsledelsens overordnede på regionsnivå. En ansatt i Kriminalomsorgen, som neppe har medisinskfaglig kompetanse til å vurdere helseopplysninger, tar så siste beslutning. Denne kan ikke påklages. Vi opplever dette som en dårlig sikring av innsattes pasientrettigheter. 2.2 Informasjon og medvirkning Mangelfull informasjon har gjennom år vært tema i en stor del av pasientsakene. Til tross for fokus på god pasientinformasjon og pasienters lovfestede rett til informasjon og medvirkning, opplever mange at informasjonen er mangelfull og lite relevant for deres egen situasjon. Vi påpekte i fjorårets årsmelding at det i for stor grad i skriftlig pasientinformasjon blir fokusert på opplysninger om rettigheter og klagemuligheter, mens mer praktisk og forståelig informasjon utelates. I tillegg er det ofte brukt et byråkratisk språk som mange strever med å forstå. Informasjonsskrivene må ikke være for lange, og som et minimum må det sørges for at det vesentlige for eksempel når pasienten skal komme, veibeskrivelser (kart) og hvilke undersøkelser etc. som skal gjøres, står oversiktlig på den første siden. Pasienthistorie 3 En eldre kvinne får brev om at hun er innvilget helsehjelp innen 3 måneder. Det er videre opplyst om at hun kan klage på dette vedtaket, og at hun også kan kontakte Pasientombudet. Kvinnen lurer på hva man mener med dette, og tar med brevet til fastlegen for å spørre om det er slik at hun er nødt til å klage. Hun er ellers ukjent med begrepet rett til helsehjelp, og skjønner i det hele tatt svært lite av hva brevet dreier seg om. NP har hjulpet pasienten med å oppklare hva brevet betyr og tatt kontakt med helsetjenesten for å avklare hvilke undersøkelser det her dreide seg om. NP ble da henvist tilbake til fastlegen på grunn av taushetsplikten. Da vi ikke ga oss, fikk vi til slutt oppgitt hva det dreide seg om. Det kan synes som om behovet for systemet for å ha «ryggen fri» er viktigere enn at pasienten kan forstå informasjonen. Nylig ble Meld. St God kvalitet trygge tjenester lagt frem. Meldingen fremhever at en aktiv pasient- eller bruker rolle er et viktig overordnet mål av regjeringen. Tall fra årlige pasienterfaringsundersøkelser i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, viser imidlertid at pasienter i svært liten grad blir tatt med på råd eller gis anledning til å delta i valg av behandling. Forskning viser at god pasientinformasjon gir bedre behandlingsresultater og reduserer faren for utvikling av alvorlige komplikasjoner. NP utfordrer behandlingsinstitusjonene til å inkludere pasient- og brukerrepresentantene i utarbeidelsen av informasjonsskriv for bedre å treffe pasientenes informasjonsbehov. Årsmelding

10 2.3 Kommunehelsetjenesten Kommunenes ansvar for borgernes helse er ytterligere tydeliggjort i den nye kommunale helse- og omsorgsloven. Samtidig er kommunene gitt stor frihet til hvordan de vil organisere sine tjenester. Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det uavhengig alder og diagnose. Ansvaret for kvaliteten i fastlegeordningen er også tydeliggjort i revidert fastlegeforskrift som trådte i kraft i januar Vi mottok 202 henvendelser som dreide seg om spørsmål om eller problemer med kommunehelsetjenesten. De fleste henvendelsene vi fikk omhandlet allmennlegetjenester. For allmennlegetjenester dreier de fleste sakene seg om fastleger, men til en viss grad også om legevakt. Andre dreier seg om pasienter på sykehjem og mottakere av hjemmetjenester som opplever problemer Fastlegeordningen: Mange av pasientene som henvender seg til NP, klager over manglende tilgjengelighet hos fastlegen. På flere fastlegekontorer er det vanskelig å få svar på telefon og e-post, og det er lang ventetid for å få en legetime. NP har også inntrykk av at prioriteringene på mange fastlegekontorer i dag i praksis gjøres av kontorpersonale uten at legen er involvert i vurderingen. Har pasienten behov for en akutt-time, er det ofte vanskelig å få time samme dag, og pasienten henvises til legevakten. Enkelte pasienter har behov for at fastlegen kommer på hjemmebesøk, noe få fastleger tilbyr. Det kan føre til unødvendige sykehusinnleggelser. Mange pasienter opplever også at de kun har mulighet for å ta opp en problemstilling per konsultasjon. Har de flere ting å ta opp, bes de om å bestille ny time. Pasienter med komplekse plager blir da satt i en vanskelig situasjon. De får opplevelsen av å være krevende da de gjentatte ganger må henvende seg. NP har fått henvendelser fra pasienter som er blitt bedt om å finne seg ny fastlege fordi de kommer for ofte og krever for mye tid. NP ser at en kan imøtekomme noen av kravene som fastlegekontorene i dag sliter med ved å ansette konsultasjonssykepleiere etter den danske modellen. Sykepleieren kan avlaste legene i forhold til forebyggende informasjonstiltak, foreta hjemmebesøk og utføre flere prosedyrer, slik at legen får bedre tid og mulighet til å gjøre gode vurderinger av pasientene. Men dette vil kreve at takstsystemet endres slik at dette ikke blir en ekstra utgift for fastlegekontoret, men at utgiften dekkes av egne takster for den type virksomhet. Ifølge fastlegeforskriften er det fastlegen som har ansvaret for planlegging, koordinering, undersøkelse og behandling av pasienten. I pasientens utredningsfase kan det være behov for å henvise til spesialisthelsetjenesten. NP erfarer i noen saker at fastlegene ikke har god nok erfaring og kunnskap om hvor pasienten skal henvises og hva henvisningen skal inneholde. Som en følge av dette opplever noen pasienter å bli avvist i spesialisthelsetjenesten da henvisningen ikke er presis nok eller at de ikke er henvist til rette instans. Pasienten får ofte lite informasjon omkring innhold i henvisningen eller hvor og når den er sendt. Konsekvensen av dette blir for noen pasienter at utredningstiden forlenges og pasientens behandling forsinkes. NP ønsker at pasienten skal få en kopi av henvisningen som er sendt slik at de kan vite ordlyden og når og hvor den er sendt. Pasienthistorie 4: Kvinne i 40 årene ringer og forteller at hun har et vanskelig forhold til sin fastlege. Hun har mange plager og behov for tett oppfølging og utredning over tid. Hun kontakter NP da hun ønsker å klage over sin fastlege. Kontorpersonalet på legekontoret har sagt at hun ringer for ofte og har bedt henne om å slutte med dette. Legen opplyser henne direkte om at hun tar for mye tid og at hun ikke lengre er ønsket som pasient. NP hjelper pasienten med å klage til fylkesmannen. 8 Norsk Pasientforening

11 2.5.2 Sykehjem På et sykehjem skal man ivareta de pasientene som ikke klarer seg i eget hjem. Mange av disse pasientene har et stort behov for omsorg, pleie og behandling. Beboerne er i hovedsak eldre med sammensatte behov som stiller store krav til faglig kompetanse og tilstrekkelig bemanning. Etter samhandlingsreformen trådte i kraft januar 2012 har flere sykehjem erfart at pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Dette har medført større krav til bemanning og faglig kompetanse på sykehjemmene. De henvendelsene NP har mottatt i forhold til sykehjem, dreier seg i hovedsak om manglende faglighet og feilvurderinger. Pasienthistorie 5: En svært gammel dame, som bor på sykehjem, får problemer med oppkast og magesmerter. Hun blir etter hvert henvist til sykehuset for røntgen av magen. Pasienten er får påvist forstoppelse og har en 8,5 cm forstenet klump ved endetarmen. Hun får et oljeklyster og sendes tilbake på sykehjemmet. I 3 uker spiser og drikker hun sparsomt og får tilfeldige små klyx. Hun blir sengeliggende og slutter helt med å spise og drikke. Hun er varm, tåler ikke å ha dyne over seg på grunn av smerter. Pasienten dør to uker etter av dehydrering grunnet forstoppelse. Pasientens datter henvender seg til NP og får hjelp til å klage til fylkesmannen Hjemmetjeneste NP opplever at hjemmetjenesten har mange av de samme utfordringene som man har på sykehjem. De henvendelsene vi har mottatt dreier seg i hovedsak om manglende kunnskap og manglende journalføring. NP har inntrykk av at det er strenge krav til effektivt arbeid, og at det settes av for kort tid til oppgavene som skal utføres. Det er i tillegg mange steder stor utskiftning av personale. Dette medfører at viktig informasjon og observasjoner går tapt og får konsekvenser for pasientenes pleie. Pasienthistorie 6: Kvinne gjennomgår dobbeltsidig operasjon med flytting av eget vev fra magen for å danne bryster etter brystkreftbehandling. Blir sendt hjem etter en uke og får innvilget hjemmesykepleie for å stelle såret. Hun sier flere ganger at hun synes det lukter vondt og er bekymret, men blir betrygget av pleierne om at alt er i orden. De skifter kompresser daglig etter utarbeidet prosedyre, men skriver ingen journalnotat og tar ikke kontakt videre for å få hjelp til å vurdere utviklingen av såret. Etter 10 dager klarer pasienten selv å se på såret og ser da at noe er alvorlig galt. Hun kontakter lege og blir sendt til sykehus der det blir påvist koldbrann og infeksjon. Hun blir operert og såret må holdes åpent en stund før det etter hvert blir sydd sammen. Koldbrannen hadde gått dypt og infeksjonen skadet vevet ytterligere. Hun har etter dette fått svekket bukvegg og mange plager. NP har gjennomgått papirene i saken og fått saken vurdert av spesialist. Pasienten er henvist til spesialisthelsetjenesten for vurdering av skaden til videre behandling. Vi fant mangelfull dokumentasjon fra hjemmesykepleien og sendte saken til fylkesmannen for vurdering. Det er åpnet tilsynssak som er under behandling. I denne saken, som for mange av pasientsakene fra hjemmetjenesten, er et av problemene at det er mange involverte pleier, derav en del ufaglærte. Det er store utfordringer på grunn av dårlig kontinuitet, og tjenesten oppleves som dårlig samordnet og til tider lite kompetent. De fleste kommunene i Norge har organisert sin virksomhet ut fra en bestiller utførermodell. Modellen innebærer at de som vurderer pasientens behov, ikke er de samme som tildeler tjenester. Vår erfaring i pasientsakene er at de faglige vurderingene stadig overprøves av dem som tildeler tjenestene. Årsmelding

12 Vi har en bekymring for kommunehelsetjenestens faglige kvalitet dersom stadig sykere pasienter overføres til kommunene. NP erfarer gjentatte ganger at kommunene ikke har det tilbudet pasientene har behov for. Det bekymrer oss at det i den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven ikke er inntatt et lovfestet krav om sykepleietjeneste i kommunen. Med samhandlingsreformen blir stadig flere med stort pleiebehov overført til kommunene og dette korresponderer dårlig med å fjerne kravet til sykepleietjeneste i kommunen. Vi frykter at økonomiske vurderinger kan bli avgjørende. Med stadig flere eldre med mange sykdommer og tilsvarende komplisert medisinering, vil kravet til sykepleiekompetanse i kommunene øke. 2.4 Spesialisthelsetjenesten Vi mottok 354 pasientsaker som dreide seg om problemer pasienter møter i spesialisthelsetjenesten. Problemer som pasienter tar opp er lang ventetid og at henvisningene blir borte i systemet. Enkelte pasienter opplever at det etter en lang utredningsperiode ikke er funnet forklaring på deres plager. Flere av disse pasientene har mange og sammensatte symptomer. Siden helsevesenet er fragmentert med mange aktører, undersøkes ulike deler av pasienten uten at resultatene i alle tilfeller får en helhetlig vurdering. Andre pasienter får mangelfull behandling på grunn av dårlig kommunikasjon mellom de ulike enhetene. Problemene rammer særlig kronisk syke med behov for behandling av flere ulike spesialiteter og avdelinger. Uenighet om ansvaret for pasientene er også et gjentakende tema i sakene og medfører ofte forsinket behandling og feilbehandling. Vi erfarer at spesialisthelsetjenesten i mange tilfeller ikke dekker pasientenes behov for kontinuitet og helhet. Det er behov for helhetlige pasientforløp hvor ansvaret er definert slik at pasientene slipper å bli sendt stadig videre fordi ingen kan hjelpe. Jo mer sammensatte problemer pasientene har, desto større behov for samordning. Vi etterlyser også en større grad av tverrfaglig samarbeid og med tydelig ansvarsplassering. Pasienthistorie 7: Ung kvinne som er gravid i 10. uke, innlegges sykehus med magesmerter, kvalme og oppkast og nedsatt allmenntilstand. Sykehuset mener hun har svangerskapskvalme. Hun blir gradvis dårligere, med økende magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Hun ligger fire dager på sykehuset før hun blir undersøkt av en kirurg og det blir tatt infeksjonsprøver. De avventer ettermiddagen på ny situasjonen tross at hun blir dårligere og infeksjonsprøvene blir høyere. Når hun blir operert, er blindtarmen sprukket. Hun mister barnet etter noen uker. Betennelsen har også ødelagt den ene eggstokken. I etterkant har hun hatt plager med smerter i magen, utmattelse, kvalme og dårlig matlyst som har ført til stor vektnedgang. Hun har i perioder måttet gå på sterke smertestillende og er ikke i stand til å jobbe. Hun har i tillegg problemer med cyster på den andre eggstokken, som gir smerter og bekymringer rundt mulighet for å bli gravid. Sykehuset sier at de ikke finner årsak til plagene og at hun er ferdig utredet og behandlet hos dem. Fastlegen har henvist henne til utredning hos gynekolog hvor hun har fått noe behandling, uten at dette har gitt bedring av situasjonen. Fastlegen gir i samtale med NP uttrykk for at han ikke vet hva han nå kan gjøre. NP har hatt samtale med fastlege, bidratt til fornyet vurdering hos gynekolog og gastrokirurg. Hun er nå henvist til videre behandling med adheranseløsning og IVF. Vi har også bistått med søknad til Norsk Pasientskadeerstatning. 2.5 Samhandlingsreformen Det er nå et år siden at samhandlingsreformen trådte i kraft. Vi vil understreke at det er pasientens beste og faglige hensyn som bør avgjøre hvilken oppfølging og behandling som gis på hvilket nivå. 10 Norsk Pasientforening

13 Mange gode tiltak er iverksatt og på mange områder fungerer dette etter hensikten. Henvendelsene vi har mottatt, kan likevel tyde på at en del pasienter defineres som utskrivningsklare for tidlig. Tallet på reinnleggelser kan også underbygge dette. Når pasienten vurderes som ferdigbehandlet, forventes det av kommunehelsetjenesten at de har kompetanse og ressurser til å ta imot pasienten uansett pleie og omsorgsbehov. Vi opplever i noen saker at pasienter med stort behov for pleie avvises av spesialisthelsetjenestens rehabiliteringsavdelinger. Det er da kommunehelsetjenestens ansvar å skaffe tilbud. Dette byr i noen av tilfellene på store utfordringer og enkelte pasienter erfarer gjentatte reinnleggelser på grunn av utilstrekkelig oppfølging og at deres sykdom ikke er godt nok behandlet og utredet før utskrivelse. NP etterlyser rammer for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjeneste på bakgrunn av faglige vurderinger og hva som er til pasientens beste og ikke basert på en økonomisk vurdering. Pasienthistorie 8: Pasient i 60 årene blir innlagt på sykehus med Guillain Barrè (nevrologisk lammelsessykdom). Etter 4 måneders innleggelse blir pasienten vurdert ferdigbehandlet. På dette tidspunkt er pasienten lammet i armer og ben. Han er trakeotomert på grunn av stor slimproduksjon i luftveiene og nedsatt hostekraft. Det blir søkt om rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og gjeldende institusjon gjør et vurderingsbesøk. Pasienten oppfyller ikke kriteriene for behandling på grunn av trakeotomien. At han er trakeotomert gjør også at rehabiliteringsavdelingen på sykehuset pasienten er innlagt på, heller ikke kan ta i mot han. Pasienten blir derfor søkt til kommunen for et midlertidig opphold på sykehjem til han kan komme på rehabilitering. Kommunen foretar et vurderingsbesøk og gir uttrykk for at de ikke umiddelbart har et tilbud. Behovet er døgnpleie med observasjon og pleie av trakeotomi samt intensiv gjenopptrening. >>> >>> Pårørende henvender seg til NP da de er meget frustrerte over at pasienten skal utskrives til sykehjem når ikke engang sykehusets egen rehabiliteringsavdeling eller rehabiliteringsavdelingen i spesialisthelsetjenesten for nevrologiske sykdommer kan ta imot pasienten. Henvendelsen medfører at det blir gjennomført et tverrfaglig møte som konkluderer med at pasienten skal være innlagt på nevrologisk avdeling til det er plass på, og han er egnet til rehabiliteringsavdelingen. NP mener tjenesten i større grad enn i dag må organiseres med pasienten i sentrum. Det må legges til rette for tverrfaglig kompetanse i team nær pasienten. Fastlegen er viktig for pasientenes helhetlige oppfølging. Det er avgjørende at en bestemt person tillegges ansvaret for helheten i tjenesten. Vedkommende må ha riktig fagkompetanse i forhold til pasientens behov, kjenne pasienten godt og ha autoritet til å få gjennomslag for løsningene. Individuell plan er et viktig verktøy for helhetlig oppfølging, men er ikke et mål i seg selv. 2.6 Ukultur i helsevesenet Enhver institusjon har sin egen kultur. Den preger både pasienten og personalet på godt og vondt. Den preger rutiner, holdninger og vaner. Den preger også arbeidsmiljøet hvordan personalet møter hverandre, og den preger deres møte med pasienter og pårørende. Noen av pasientsakene vi mottar viser dårlige holdninger som for eksempel arroganse hos helsepersonell. Etter vår erfaringer er noen pasientgrupper særlig utsatt for å bli møtt med dårlige holdninger. Vi har de siste årene mottatt flere saker der pasienter med en historie fra psykiatrien eller med en kjent psykisk lidelse opplever dårlig behandling i helsetjenesten. Årsmelding

14 Pasienthistorie 9: Mann med Aspergers syndrom kommer til sykehuset med akutt rygg med symptomer som krever at operasjon gjennomføres raskt. Pasienten blir møtt av en spesialist som sier at pasienter som han hører hjemme i psykiatrien. Han får ingen behandling men blir sendt ut. Det påvises senere alvorlig prolaps, og pasienten får irreversible skader på grunn av forsinket behandling. NP har bistått pasienten med å innhente en sakkyndig vurdering under saksbehandlingen i NPE og har gitt råd og bistått han med andre problemer underveis i prosessen. Vi er også bekymret for pasienter som uten utredning får symptomene forklart med psykiske forhold. En slik «merkelapp» blir lett hengende ved pasienten og gir ofte føringer for hvorledes tilstanden oppfattes videre i behandlingsapparatet. Mange av disse pasientene blir kasteballer i et fragmentert system, og blir frustrerte og oppgitte. En utsatt gruppe er middelaldrende kvinner med smerteproblematikk. Noen ender med alvorlig behandlingssvikt. 3. Utadrettet virksomhet 3.1 Deltagelse i råd, utvalg og arbeidsgrupper I året som gikk var NP representert følgende steder: Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Spesialitetsrådet i Den norske legeforening Klinisk etikk komité ved Oslo universitetssykehus, Ullevål til 1. september 2012 Programkomiteen og styringskomiteen for pasientsikkerhetskonferansen 2012 Referansegruppe for kjernejournal, Helsedirektoratet Referansegruppe for Helseportalen, Helsedirektoratet Koordineringsgruppen for Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer, Helsedirektoratet Allergisentergruppen for Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer, Helsedirektoratet Programplanutvalget; Gode og effektive helse-, omsorg, og velferdstjenester, Norges Forskningsråd Arbeidsgruppe for gjennomgang av pasientskadelovens virkeområde, Helsedirektoratet Ressursgruppe for gjennomgang av spesialitetsstruktur og innhold for leger, Helsedirektoratet 12 Norsk Pasientforening

15 3.2 Foredrag/undervisning Norsk Pasientforening bringer erfaring fra pasientsakene videre gjennom foredrag og deltagelse i ulike seminarer. I 2012 gjorde vi det i følgende sammenhenger: Når vi målene i samhandlingsreformen med forslaget til ny fastlegeforskrift? Innledning til debatt i Helse- og velferdsnettverket til Oslo og Akershus AP, 7. mars Lytt til pasienten! Foredrag på Holmenkollsymposiet, Tannlegeforening, Oslo, 12. mars Hvordan kan helsevesenet lære av uheldige hendelser og avvik fra god behandling? Debattmøte i Litteraturhuset om hvordan kvalitet i helsevesenet fremmes best, Oslo legeforening 20. mars Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller, Helsekonferansen, Helsedepartementet 8. mai Pasientenes forventning til den nye meldeordningen, Lanseringskonferanse: Ny meldeordning for uønskede pasienthendelser i spesialisthelsetjenesten «Melde for å lære», Kunnskapssenteret. Hotell Opera, 6. juni Fremtidens pasientrolle, Innlegg på temasamling Status- og utfordringsbildet, Gjennomgang av spesialiststruktur og -innhold for leger, Helsedirektoratet, Radisson Blu Hotel, Gardermoen 13. juni Lytt til pasienten, foredrag på årsmøtet til privatpraktiserende spesialistforening, Ålesund, 25. august Er helheten i fare? Deltager i paneldebatt på nasjonal fagkonferanse for sosionomer, Oslo 21. september Om pasienter og klagesaker på tannhelseområdet, Seminar for klagenemdene, Tannlegeforeningen, Oslo Kongressenter 10. oktober Pasientsikkerhet versus personvern sett fra pasientene, Normkonferansen, Helsedirektoratet, Rica Seilet Hotell Molde, 17. oktober Hva forventer og hvilke krav stiller pasienter til sykepleiers naturvitenskapelig og medisinske kompetanse, Nasjonal arbeidsgruppe for medisinske fag i sykepleierutdanningen, Elverum 18. oktober Pasientenes møte med sykehusene hvilke negative erfaringer går igjen og hvordan kan ledelse og organisering bøte på dette? Styreseminar Helse Nord, 31. oktober Norske pasienter får ikke medisinen sin Hvordan løser vi dette? Deltaker i paneldebatt på Farmasidagene, Norsk Farmasøytisk Selskap, 9. november. Pasientrettighetsloven, foredrag for veiledningsgruppe i samfunnsmedisin, 14. november Se meg! om den nye rusmeldingen, Innlegg med pasientperspektiv, kriminalpolitisk seminar, Universitetet i Oslo, 22. november Fremtidens pasientrolle, innlegg på «Kunnskapsfrokost», Kunnskapssenteret 26. november Tilpassede helsetjenester, Likeverdige helsetjenester - juss og praksis, Likestilling og diskrimineringsombudet, Royal Christiania Hotell, 4. desember Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted, Seminar om videreutvikling og krav til EPJ-systemer tilpasset sykepleiernes arbeidsprosesser, Holmenkollen Park Hotell, 5. desember Debatt i Aftenposten nett om Akershus universitetssykehus med sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir, 12. desember Årsmelding

16 3.3 Møteaktivitet I 2012 deltok vi i /arrangerte vi følgende møter: Møte med masterstudent Miriam Kveen om klagesaksbehandling hos fylkeslegen 25. januar Høringsmøte om fastlegeforskriften, Helse- og omsorgsdepartementet, 7. mars Møte med tidligere fylkeslege Henning Aanes om fylkeslegens arbeid, 21. mars Møte med Datatilsynet om personregister og internkontroll 24. mai Møte og pressemøte om fastlegeforskriften i Helse- og omsorgsdepartementet 29. august Fagseminar om rusavhengighet, Dagens Medisin Arena 12. september Sykepleierkongressen 2012 «Sykepleie for fremtiden erfaringer gjennom 100 år» 25. september Pasientsikkerhetskonferansen, Kunnskapssenteret, Trondheim 26. september Høring i Stortinget om rusmeldingen 16. oktober Møte i Helse- og Sosialdirektoratet om allmennmedisin og samfunnsmedisin 24. oktober Møte med Landsforeningen for pårørende i Psykiatrien Oslo/PIO ressurssenter for psykisk helse 20. november Møte med Pasient- og brukerombudene i Akershus og Oslo vedrørende situasjonen på Ahus, 3. desember Høringsmøte implementering av pasientrettighetsdirektivet 6. desember Møte med Pasient- og brukerombudskontorene i Akershus, Buskerud og Vestfold for gjensidig informasjon og avklaring av samarbeidsformer 3.4 Høringer Vi ga høringssvar i følgende saker: Forslag til revidert fastlegeforskrift i mars NOU 2011:21 «Når døden tjener livet» i april 3.5 Ny hjemmeside NP arbeider med en ny hjemmeside der hovedformålet er å gi pasienter bedre mulighet til å forstå sin situasjon, forebygge problemer og selv kunne ta grep. Hovedkilden til informasjon vil være en tilrettelegging av vår erfaring gjennom mange års arbeid med pasientsaker. Innholdet i vår nye hjemmeside skal være praktisk rettet, erfaringsbasert og handlingsutløsende for pasientene på nettet. Vi ser dette som et viktig grep for å tilrettelegge for «Hjelp til selvhjelp» som er et sentralt element i Nasjonal helseplan. NP har dekket inn den tekniske utviklingen av ny hjemmeside over egne rammer. På grunn av stort arbeidspress på kontoret etter økningen av pasientsaker i 2011 og 2012, har vi ikke mulighet til å utarbeide innholdet i pasientveilederen selv. Vi må derfor leie inn ekstern hjelp til dette. Vi vil fortsette arbeidet med å søke midler til produksjon av innhold til hjemmesiden i Vi har i 2012 arbeidet med kategorier og strukturen til den nye hjemmesiden. Hovedstruktur for siden er godkjent og hovedkategoriene avklart. Interaksjonsdesignen til den tekniske løsningen er gjennomgått i flere runder og nærmer seg endelig godkjenning. 14 Norsk Pasientforening

17 4. Økonomi Finansieringen av NPs virksomhet har som i tidligere år vært driftstilskudd over Helsedepartementets budsjett. Tilskuddet utgjorde i 2012 kr. 4,364 mill. av en samlet inntekt på 4,385. Kostnadene var 4,586 mill mot 4,468 mill i Resultatet for 2012 ble et underskudd på kroner. I 2012 er grepene som ble tatt i 2011 for å kutte kostnadene videreført. Utgiftene til medisinsk sakkyndige ble ytterligere redusert fra 2011-nivå og det har ikke vært rom for å betale juridiske sakkyndige. Egenkapitalen svarer nå om lag til kostnadene ved 3 1/2 måneders drift med vanlig kostnadsnivå. Dette er under minimumsnivå for forsvarlig drift i forhold til personalmessige og kontraktsmessige forpliktelser. På grunn av den store økningen av pasientsaker i 2011 og 2012 på til sammen 44,2 %, forventer vi en økning av kostnader på flere poster i Dette er Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet varslet om, og det er også søkt om en økning i driftstilskuddet for Tross dette er det kun gitt prisstigningskompensasjon på 3,3 % i driftstilskuddet for 2013 i forhold til budsjettet i Dermed er det i realverdi identisk med tilskuddet for På grunn av den store økningen av pasientsakene er en 80 % pasientrådgiverstillinger og 80 % kontorkonsulentstilling økt til 100 %, men det har ikke vært mulig å øke bemanningen ytterligere. Uten bedret finansiering er vi nå en situasjon hvor vi har måttet begynne å redusere tilgjengelighet og avvise henvendelser på grunn av manglende kapasitet. Dette opplever vi som en svært bekymringsfull utvikling. 5. Driften av kontoret 5.1 Bemanning NP, Kontoret for pasienthjelp, har i 2012 hatt følgende bemanning: Guro Birkeland er generalsekretær. Kontoret har tre pasientrådgivere, hvorav en var i 80 % stilling frem til 1. september. I tillegg har kontoret en kontorkonsulent som fungerte i 80 % stilling frem til 1. juli. Kontoret har nå kun fulle stillinger. En legespesialist har vært tilknyttet kontoret 2 dager i måneden. Fra slutten av oktober 2011 til februar 2012 har vi hatt en praktikant fra saksbehandlerstudiet ved Utdanningshuset. Fra mars til juni 2012 hadde vi nok en praktikant fra samme studie. Vi har også benyttet oss av sakkyndige på ulike medisinske områder og juridisk sakkyndige ved spesielle behov. Sistnevnte har bidratt uten å få honorar for timene de har arbeidet. 5.2 Arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet ansees som godt. NP påvirker ikke det ytre miljøet i negativ retning. 5.3 Likestilling Alle de fast ansatte ved pasienthjelpkontoret er kvinner. Legespesialisten som er fast knyttet til kontoret er mann. Styret har fra årsmøte i mai 2011 bestått av 3 kvinner og 4 menn. Budsjett 2013 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift på 2012 nivå og styret bekrefter dette. For øvrig mener styret at regnskapet gir en forsvarlig oversikt over resultatet av virksomheten og dens stilling. Årsmelding

18 6. Styrets sammensetning Styret har fra årsmøtet 29. mai 2012 bestått av: Styreleder Styremedlemmer Varamedlem Rolf Kåresen Eva Bjørnsborg Kjell Olav Svendsen Sigrid Askum Dag Bruusgaard Lottelise Folge Jan Grund Jan B. Pettersen Oslo 23. april Norsk Pasientforening

19 Resultatregnskap Resultatregnskap Norsk Pasientforening Driftsinntekter og driftskostnader Note Statstilskudd Medlemskontingent, gaver Honorarinntekter Sum driftsinntekter Spesialistvurderinger Lønnskostnader m.m Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Resultat av finansposter Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Overført fra egenkapital Sum overføringer Norsk Pasientforening Side 1 Årsmelding

20 Balanse Balanse Norsk Pasientforening Eiendeler Note Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Egenkapital Årets resultat Egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, den Rolf Kåresen Styreleder Sigrid Askum Jan Grund Kjell-Olav Svendsen Dag Bruusgaard Eva Bjørnsborg Lottelise Folge Guro Birkeland Generalsekretær Norsk Pasientforening Side 2 18 Norsk Pasientforening

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Mai 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Årsmelding 2013. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Årsmelding 2013. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Årsmelding 2013 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Sammendrag Norsk Pasientforening (NP) har gjennom 30 år bistått pasienter som opplever problemer i møte med helsevesenet. På disse 30 årene

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Til: Fra: Vår ref. 08/1087-20/SF-422, SF-537, SF- 711, SF-821, SF-906//HW Dato: 03.11.2009 Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver innsatte i fengsel Veileder Vestfold 19. november 2013 Seniorrådgiver Kirsti Mikalsen Disposisjon Helsedirektoratet Roller og oppgaver Organisering av tjenesten Historie og importmodellen Lovgrunnlag Veilederen

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Årsmelding 2011. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Årsmelding 2011. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Årsmelding 2011 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Forord Norsk Pasientforening (NP) har gjennom 29 år hjulpet pasienter og pårørende som har opplevd problemer i møtet med helsevesenet. NP

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne U3ordringsbildet Flere brukere med mer komplekse behov Bærekra?u@ordringer Brukerrollen Opplæring Fragmentering

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer