Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket - søknadsomgangen 20. januar 2003

Transkript

1 Rundskriv 113/2002 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Monica Tveit ( ), Synnøve Kjos Frank ( ), Ragnhild Skar ( ) Ole Karsten Kirste ( ) Håkon Gjerde ( ) Vår dato: Vår referanse: 113/2002 Rundskrivet 57/2002, 84/2002 Vedlegg: Kopi til: LD, Landbrukspolitisk avdeling, NBS, NB Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Web: Foretaksregisteret: NO MVA Bankkonto: Kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket - søknadsomgangen 20. januar 2003 Vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Denne finnes på og og som vedlegg bakerst i veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. januar Dette rundskrivet kommenterer forskriftens innhold. Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker er berettiget, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, fremgår av jordbruksavtalen. I jordbruksavtalen fastsettes også hvilke tilskudd man søker ved hver enkelt søknadsomgang, samt registreringstidspunkt/periode. Jordbruksavtalens bestemmelser om produksjonstilskudd i jordbruket er gjengitt i veiledningsheftet om produksjonstilskudd i jordbruket for søknadsomgangen 20. januar 2003, samt i veiledningsheftet som ble utgitt ved søknadsomgangen 20. august Hele jordbruksavtalen finnes på

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 20 1 FORSKRIFTEN 1 - FORMÅL FORSKRIFTEN 2 - PRODUKSJONSTILSKUDDET FORSKRIFTEN 3 - GRUNNVILKÅR FORSKRIFTEN 4 - BEGRENSNINGER SOM FØLGE AV EIERFORHOLD M.V FORSKRIFTEN 5 - TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREAL FORSKRIFTEN 6 - TILSKUDD TIL GRØNTPRODUKSJON FORSKRIFTEN 7 - TILSKUDD TIL HUSDYR FORSKRIFTEN 8 - KULTURLANDSKAPSKRAV FORSKRIFTEN 9 - SØKNAD OG UTBETALING FORSKRIFTEN 10 - ADMINISTRASJON, DISPENSASJON OG KLAGE FORSKRIFTEN 11 - OPPLYSNINGSPLIKT OG KONTROLL FORSKRIFTEN 12 - AVKORTING VED REGELVERKSBRUDD FORSKRIFTEN 13 - AVKORTING VED FEILOPPLYSNINGER FORSKRIFTEN 14 - BEREGNING OG INNKREVING AV AVKORTINGSBELØP FORSKRIFTEN 15 - IKRAFTTREDELSE... 20

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 20 1 Forskriften 1 - formål I forskriften 1 heter det: Formålet med produksjonstilskudd er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Målsettingene for den gjeldende landbrukspolitikken finnes blant annet i St. meld. nr. 19 ( ), Landbruksmeldingen og St. prp. nr. 65 ( ), om jordbruksoppgjøret. Formålsparagrafen knytter forskriften til Stortingets føringer mht. målene for landbrukspolitikken. Samtidig knyttes forskriften eksplisitt til hjemmelsgrunnlaget, dvs. ordlyden i jordloven Forskriften 2 - produksjonstilskuddet I forskriften 2 heter det: Som produksjonstilskudd regnes tilskudd til jordbruksareal, grønt- og potetproduksjon og husdyrhold etter satser, soner, definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Den nye forskriften inneholder kun vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd. Enkelte av de tidligere forskriftene inneholdt også bestemmelser av betydning for tilskuddets størrelse, for eksempel inndeling i soner og definisjoner av vekstgrupper og husdyrslag. Disse inndelingene og definisjonene er utelatt i den nye forskriften, og er tatt inn i jordbruksavtalen sammen med satser, avgrensningsbeløp og fradrag. 3 Forskriften 3 - grunnvilkår Grunnvilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd står i forskriften 3, der det heter at: Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og kan levere årsoppgave som landbruksforetak etter samme lov 31. Vilkårene i 3 markerer et skille mellom næringsvirksomhet og virksomhet som ikke er næringsvirksomhet, for eksempel fordi omfanget er for lite eller fordi driften er svært ekstensiv. Kun næringsvirksomhet er berettiget produksjonstilskudd. 3.1 Foretak Foretak er den juridiske betegnelsen på enten et enkeltmannsforetak eller en juridisk person, herunder ansvarlige selskap og aksjeselskap. Innføringen av begrepet «foretak» medfører at alle former for selskaper vil være tilskuddsberettiget, under forutsetning av at de oppfyller øvrige vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd. Det er viktig å understreke at åpningen mht. adgangen til å benytte selskaper kun gjelder i tilskuddssammenheng. Det er ikke gjort tilsvarende endringer mht.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 20 retten til å eie landbrukseiendom. Retten til å eie landbrukseiendom reguleres gjennom konsesjonsregelverket. Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må: være registrert som merverdiavgiftspliktig innen 1. mars 2003, jf. lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 være registrert i Brønnøysundregistrene og ha organisasjonsnummer kunne levere årsoppgave som landbruksforetak jf. lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 31. For nærmere informasjon om registrering i Brønnøysundregistrene og merverdiavgiftsmanntallet, samt levering av årsoppgave, se veiledningsheftet for søknadsomgangen 20. januar 2003 kap. 1.3 og 1.4. En person kan skille ut deler av sin virksomhet, for eksempel kornproduksjon, i et eget foretak. Dette kornselskapet vil da være et såkalt driftsselskap som ikke eier jord, men som leier areal. Et slikt foretak kan omfatte hele eller deler av flere landbrukseiendommer, og kan også være en samarbeid mellom flere personer. Ola Bonde som driver med grønnsaker, korn og gris kan for eksempel organisere grønnsakproduksjonen sin i et aksjeselskap. I tillegg kan han drive et annet foretak sammen med andre kornprodusenter. Denne samdriften kan organiseres som for eksempel ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Svineproduksjonen kan han drive videre som enkeltmannsforetak. De ulike foretakene Ola er med i kan drive areal på flere forskjellige landbrukseiendommer. Eksempel: Ola Bonde Ola Bonde - enkeltmannsforetak (gris) Grønt A/S (grønnsaker) Samdriften DA (korn) Av hensyn til differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, er det oppstilt enkelte begrensninger mht. hvor mange foretak Ola kan søke tilskudd gjennom, se nærmere om dette nedenfor under Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er samdrift i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: foretaket må være godkjent som samdrift i melkeproduksjon etter forskrift om kvoteordningen for melk 12, før det kan motta produksjonstilskudd som samdrift.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 20 foretak som er samdrifter i melkeproduksjon mottar i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser. medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan søke tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe gjennom et eget foretak, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 3.3 Vanlig jordbruksproduksjon Etter forskriften 3 kreves det også at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon. SLF legger til grunn at de aller fleste foretak som oppfyller øvrige vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd driver vanlig jordbruksproduksjon. Foretak der drifta enten har få likhetstegn med øvrig drift i distriktet eller for eksempel er svært ekstensiv, bør likevel vurderes med tanke på om det drives vanlig jordbruksproduksjon eller ikke. Ved vurderingen av om det drives vanlig jordbruksproduksjon bør det tas hensyn til følgende momenter: En bør bruke landbruksfaglig skjønn og vurdere om foretakets agronomiske drift er god. Dersom det høstes lite eller ingen avling kan dette indikere en situasjon hvor driften er for ekstensiv til å kunne regnes som "vanlig jordbruksproduksjon". Et annet forhold som kan tillegges vekt ved vurdering av næringsvirksomhet, er om foretaket leverer næringsoppgave for jordbruk. Hvis foretaket ikke leverer næringsoppgave, er dette en indikasjon på at foretaket ikke driver næringsvirksomhet. Merk at begrepet vanlig jordbruksproduksjon ikke avgrenser hvilke produksjoner som til enhver tid er tilskuddsberettiget. Dette følger av jordbruksoppgjøret. 3.4 Landbrukseiendom Begrepet landbrukseiendom er definert i jordloven 12. Siden forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket også er hjemlet i jordloven, er det ikke nødvendig å presisere nærmere hva som ligger i begrepet i relasjon til denne forskriften. Det legges således til grunn at begrepet skal fortolkes på samme måte i begge sammenhenger. 4 Forskriften 4 - begrensninger som følge av eierforhold m.v. I St. prp. nr. 92 ( ) heter det at etablering av samarbeid som gir reduserte strukturkostnader ikke skal ha krav på å opprettholde strukturtilleggene i tilskuddene. Foretaket skal ha rett til tilskudd i samsvar med den faktiske situasjonen, og formelle eller uformelle samarbeid ut over et visst omfang, skal gi grunnlag for en felles søknad om produksjonstilskudd. Muligheten til å motta produksjonstilskudd gjennom forskjellige typer foretak skal heller ikke medføre at det etableres foretak med det formål å hente ut mer produksjonstilskudd. Differensieringen i tilskuddssatsene, både i tilskudd til husdyr, driftstilskudd og i tilskudd til jordbruksareal, samt toppavgrensningen i tilskudd til husdyr, gjør det nødvendig å ha begrensninger i retten til å motta tilskudd. Forskriften 4 begrenser derfor den frihet søkere av produksjonstilskudd har til å søke tilskudd gjennom ulike foretak etter 3, jf. ovenfor.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 20 I 4 heter det: Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som helt eller delvis eies av a) aksjeselskap eller andelslag, b) andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon, eller c) enhver som er innehaver av, eller har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon jf. 6 første ledd og arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Produksjonstilskudd kan ikke innvilges foretak som driver på en slik måte at det inngår i et driftsfellesskap med andre foretak som også søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Første ledd begrenser ikke retten til tilskudd i tilfeller der aksjeselskap eller andelslag er eier av landbrukseiendom. Bestemmelsen begrenser heller ikke retten til tilskudd som følge av at noen har eierinteresser i slike selskaper. Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, 1 kan uten hensyn til det som ellers følger av denne paragrafen gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 1. Jf. forskrift 17. desember 1997 nr om kvoteordningen for melk første ledd bokstav a) Etter 3 kan det gis tilskudd til blant annet aksjeselskap og andelslag, men etter 4 første ledd, bokstav a) kan det ikke gis tilskudd til foretak som eies av aksjeselskap eller andelslag. Bakgrunnen for dette er at det vil være svært vanskelig og arbeidskrevende å kontrollere hvem som i realiteten eier slike foretak. Dersom tilskuddsforvalter ikke kan kontrollere hvem som eier et foretak, vil det være mulig å hente ut mer tilskudd enn det man i realiteten er berettiget. Eksempel: Ola Bonde Husdyr A/S Peder og Ola A/S

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 20 Peder og Ola A/S vil ikke være tilskuddsberettiget, fordi Husdyr A/S er aksjonær i selskapet jf. forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S kan derimot søke tilskudd etter hovedregelen i 3, siden de kun har en fysisk person som aksjonær. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor. Bakgrunnen for at Peder og Ola A/S ikke er tilskuddsberettiget er at Husdyr A/S kan ha mange aksjonærer, ikke bare Ola Bonde som i dette eksempelet. Det vil være svært vanskelig å kontrollere at ikke noen av disse også mottar produksjonstilskudd gjennom andre foretak de er deltakere i/eiere av. Vi kan for eksempel tenke oss at Brødrene Olsen ANS også er aksjonærer i Husdyr A/S, og det ville i dette tilfellet være svært vanskelig å kontrollere hvem som i realiteten mottok det tilskuddet Peder og Ola A/S stod som søker av. Peder og Ola A/S er derfor ikke tilskuddsberettiget etter forskriften 4 bokstav a). Husdyr A/S vil derimot være tilskuddsberettiget etter hovedregelen i 3. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor. Eksempel: Ola Bonde Brødrene Olsen ANS Husdyr A/S Peder og Ola A/S Alle foretak, med unntak av enkeltmannsforetak, skal fylle ut «SLF-058». Opplysningene fra dette skjemaet brukes til maskinell kontroll hos SLF, der vi kontrollerer at ingen mottar tilskudd i strid med 4. Resultatet av denne kontrollen sendes kommunen. Se rundskriv 120/2002 for nærmere opplysninger om saksbehandlingsprosedyrene første ledd, bokstav b) Etter 4 første ledd bokstav b) er et foretak ikke berettiget tilskudd dersom det er eid av et annet foretak som også søker tilskudd til samme produksjon. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal være mulig å hente ut mer tilskudd ved å organisere jordbruksvirksomhet i flere selskaper.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 20 Brødrene Hansen kan derfor ikke søke tilskudd til grønnsaker gjennom to foretak, både det ansvarlige selskap Brødrene Hansen ANS og Grønnsaker A/S som Brødrene Hansen ANS er aksjonær i. Eksempel: Brødrene Hansen ANS Grønnsaker A/S Grønnsaker A/S kan for øvrig ha mange aksjonærer, men søknaden fra Grønnsaker A/S vil likevel være i strid med 4 første ledd bokstav b), selv om bare en av aksjonærene søker tilskudd til grønnsaker gjennom et annet foretak. Begrensningen gjelder bare «samme produksjon». Hva som er samme produksjon fremgår av forskriften 4, andre ledd. I utgangspunktet vil det være produksjon innenfor samme vekstgruppe, tilskudd til grøntproduksjon og tilskudd til husdyr. Brødrene Hansen ANS kan for eksempel motta tilskudd for potet gjennom ett foretak og tilskudd til grønnsaker gjennom ett annet. Merk likevel regelen om driftsfellesskap i 4 tredje ledd, se nærmere om dette nedenfor første ledd, bokstav c) Etter 4 første ledd bokstav c) kan tilskudd ikke utbetales til foretak som eies av noen som også har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd. Dette innebærer at det for eksempel ikke er mulig å gå inn som investor i flere landbruksforetak uten at dette kan påvirke retten til tilskudd. Formålet med denne bestemmelsen er å forhindre spekulasjon gjennom å etablere flere foretak med sikte på å oppnå høyere tilskuddsutbetalinger. Eksempel: Ola Bonde Bonde A/S Husdyrforetaket DA

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 20 Bonde A/S kan ikke søke tilskudd til storfe, dersom Husdyrforetaket DA også gjør det. Dette fordi Ola Bonde, via foretakene han er aksjonær/deltaker i, ville kunne oppnå en høyere tilskuddsutbetaling ved å motta tilskudd til storfe gjennom to foretak. Begrensningene i 4 bokstav c) gjelder også kun for «samme produksjon», se nærmere om dette ovenfor under kapittel tredje ledd I prinsippet er det ikke noen grunn til å behandle formelle og uformelle samarbeid ulikt i forhold til retten på produksjonstilskudd, dersom graden av samarbeid i praksis er den samme. Strukturen på tilskuddssatsene og toppavgrensningen kan motivere til å forsøke å holde omfattende samarbeid skjult gjennom uformelle samarbeid når det i praksis drives som en enhet. Etter 4 tredje ledd kan foretak derfor ikke innvilges tilskudd dersom det driver på en slik måte at det inngår i et «driftsfellesskap» med andre foretak som søker tilskudd til samme produksjon. Når det skal vurderes om et «driftsfellesskap» foreligger, må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det må gjøres en samlet helhetsvurdering av en rekke momenter, som for eksempel graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats. En grunnleggende forutsetning for vurderingen bør være om det hentes ut stordriftsfordeler i tråd med formålet for differensieringen av tilskuddssatsene. Foretak kan for eksempel ha et relativt betydelig maskinsamarbeid, eller leie av arbeidsinnsats og likevel få separate tilskudd. Dersom de imidlertid også har et mer definert økonomisk samarbeid; disponerer arealene i fellesskap (driftsopplegg) og i stor grad arbeider sammen og har felles ledelse, kan dette i realiteten være en stor enhet der det hentes ut stordriftsfordeler i produksjonen. I så fall foreligger det driftsfellesskap, og foretakene skal betraktes som en enhet ved utmåling av produksjonstilskudd. Også foretaksinnehavernes bosted kan være et forhold som bør vurderes i avveiningen av slike tilfeller. Samarbeid i beitesesongen vil for øvrig heller ikke alene være tilstrekkelig til at driftsfellesskap foreligger. Ektefeller/samboere som innehar hvert sitt foretak kan i utgangspunktet søke separate tilskudd dersom de aktuelle foretak oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. For at søknader fra ektefeller/samboere med felles økonomi og bosted ikke skal rammes av regelen i 4 tredje ledd om driftsfellesskap, kreves det imidlertid at foretakene drives klart adskilt. 4.5 Forskriften 4 fjerde ledd Det finnes i dag en del landbrukseiendommer som av historiske grunner er eid og drevet av aksjeselskaper og andelslag, og som mottar tilskudd. Dette er selskaper som har fått konsesjon til å eie landbrukseiendommer og som kan ha aksjeselskaper blant sine aksjonærer/eiere. Det er ikke ønskelig å frata disse selskapene retten til å motta produksjonstilskudd, og det er derfor innført et unntak fra unntaket i 4 første ledd bokstav a). Dette medfører at bestemmelsen i 4 første ledd bokstav a) ikke gjelder dersom foretaket som søker tilskudd, eier landbrukseiendom.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 20 Retten til å eie landbrukseiendom er regulert gjennom konsesjonsregelverket, og aksjeselskaper får svært sjelden konsesjon til å eie landbrukseiendom. Unntaket i 4 fjerde ledd vil derfor svært sjelden komme til anvendelse. Annet punktum i fjerde ledd opphever begrensningene i første ledd bokstav c) hva gjelder aksjonærenes og andelshavernes krav på produksjonstilskudd for selvstendig virksomhet i forhold til det selskapet de har aksjer eller andeler i. 4.6 Unntaksregelen for samdrifter i melkeproduksjon - 4 femte ledd Foretak som eies helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon, kan uten hensyn til begrensningene i 4 søke tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe. Dette betyr at for eksempel Ola, som er deltaker i en samdrift i melkeproduksjon, kan søke separat tilskudd for sau gjennom et annet foretak. Betingelsen er at disse sauene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 4.7 Særlig om søknader fra offentlig virksomhet Det finnes en del offentlige institusjoner og virksomheter som driver jordbruksvirksomhet fordelt på flere landbrukseiendommer, for eksempel fylkeskommuner som driver flere landbruksskoler. Departementet har lagt til grunn at den offentlige virksomhet i slike tilfeller ikke har delt driften på flere landbrukseiendommer som en tilpasning til tilskuddsregelverket. Hovedgrunnlaget for produksjonen er normalt ikke å oppnå næringsinntekt fra jordbruket, men å gjennomføre forskning, skolevirksomhet e.a. Departementet mener at når samme offentlige virksomhet driver jordbruksproduksjon på flere steder, bør det vurderes om det foreligger driftsfellesskap mellom de ulike deler av jordbruksproduksjonen. Dersom det ikke foreligger driftsfellesskap mellom de ulike enheter, legger departementet til grunn at det i slike situasjoner bør kunne gis dispensasjon, jf. forskriften 10, fra reglene i 4 første ledd. Dette under forutsetning av at øvrige vilkår for å motta produksjonstilskudd er oppfylt. For nærmere veiledning om dispensasjon se nedenfor under 10, se samt rundskriv 120/2002 om saksbehandlingsrutiner. 5 Forskriften 5 - tilskudd til jordbruksareal I 5 heter det : Det kan gis tilskudd til drift og beiting av jordbruksareal. Tilskuddet kan gis til det areal foretaket disponerer på det tidspunkt som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd kan det gis særlige tilskudd til foretak som disponerer og høster et areal som: 1. er større enn 5 daa, ligger over vernskogsgrensen 1 og høyere enn den faste bosetningen i området. Avlingen fra arealet må høstes som høy eller surfôr. 2. er større enn 5 daa og har en helning på 1:5 eller brattere, under forutsetning av at minst 50 % av foretakets fulldyrka og overflatedyrka areal har en helning på 1:5 eller brattere. 3. ikke jordarbeides eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten på arealet, og halmen på dette arealet ikke brennes om høsten. 4. drives økologisk. 2

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 20 Det kan gis et særlig tilskudd til foretak som legger om arealer til økologisk drift, og driver dette arealet økologisk i minst 5 år etter omleggingen. Dersom det tidligere er utbetalt omleggingstilskudd for et areal, kan det ikke gis nytt tilskudd til det samme arealet før det er gått 10 år siden sist det ble utbetalt slikt tilskudd. 1. Jf. Lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern Jf. Forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 5 erstatter følgende forskrifter: Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd, forskrift om tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, forskrift om tilskudd til brattlendte bruk og forskrift om tilskudd til endret jordarbeiding. I tillegg omhandler den omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk. Vilkårene for å kunne motta de enkelte tilskudd er i all hovedsak de samme som tidligere. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistavkorting. For å kunne søke tilskudd til areal kreves det at foretaket disponerer dette, og det er ikke adgang til å oppgi areal som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer areal når det selv utfører eller administrerer jordarbeiding, gjødsling, plantevern, gjerding, høsting/beiting og skjøtsel av arealet, samt selger planteprodukter. 6 Forskriften 6 - tilskudd til grøntproduksjon I 6 heter det: Det kan gis distrikts- og kvalitetstilskudd til grøntproduksjon for norskprodusert frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt salat på friland av kl. 1 eller bedre sortering, som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. Det kan gis distriktstilskudd for potetproduksjon av matpotet 1 dyrket i Nord-Norge som omsettes gjennom godkjent omsetningsledd. 1. Jf. forskrift om matpoteter av nr Disse tilskuddene ble tidligere utbetalt etter søknad direkte til Statens landbruksforvaltning. Fra søknadsomgangen 20. januar 2003 søker man tilskudd til grøntproduksjon sammen med øvrige produksjonstilskudd. 6 og forskrift om tilskudd til fruktlager og godkjenning av omsetningsledd erstatter forskrift om tilskudd i grøntsektoren og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge. 7 Forskriften 7 - tilskudd til husdyr I 7 heter det: Det kan gis tilskudd til foretak med husdyrhold. Tilskuddet beregnes ut fra totalt antall husdyr som disponeres av foretaket på det tidspunkt eller i den periode som er fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Ut over det som følger av første ledd, kan det gis særlige tilskudd til foretak som: 1. disponerer husdyr som årlig beiter minst 8 uker i utmark.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 20 2 disponerer husdyr av storferaser som defineres som bevaringsverdige. Tilskuddet kan gis dersom husdyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum). Kyr må ha kalvet minst en gang, og okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet. 3. driver melkeproduksjon innenfor kvote 2, produksjonsrettighet for geitmelk 3 eller har fritak for overproduksjonsavgift har hoveddelen av sin melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret og produksjonen skjer innenfor kvote 2, produksjonsrettighet for geitmelk 3 eller fritak for overproduksjonsavgift driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon driver spesialisert kjøttfeproduksjon og ikke mottar driftstilskudd i melkeproduksjon. Endret ved forskrift 1. juli Jf. forskrift av 17. desember 1997 nr om kvoteordningen for melk 2 bokstav a. 3. Jf. forskrift av 26. september 2001 nr om produksjonsrettigheter til lokal foredling av geitmelk. 4. Jf. retningslinjer om fritak fra overproduksjonsavgift fastsatt av Omsetningsrådets sekretariat 29. juni Jf. forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. 7 erstatter følgende forskrifter: Forskrift om tilskudd til husdyr, forskrift om tilskudd til dyr på utmarksbeite, forskrift om tilskudd til bevaringsverdige storferaser, forskrift om driftstilskudd til melkeproduksjon og forskrift om tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon. I tillegg omhandler den tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Vilkårene for å kunne motta de enkelte tilskudd er i all hovedsak de samme som tidligere. SLF er gjort oppmerksom på at enkelte foretak sender felles søknad om produksjonstilskudd for å redusere antall bunnfradrag, evt. også for å unngå pensjonistavkorting. For å kunne søke tilskudd til dyr kreves det at foretaket disponerer disse, og det er ikke adgang til å oppgi dyr som disponeres av andre på egen søknad. Foretaket disponerer dyr når det selv har det daglige ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene, i tillegg til å ha det formelle ansvar for hold av dyrene, samt selger husdyrprodukter. 8 Forskriften 8 - kulturlandskapskrav I forskriften 8 heter det: Med mindre kommunen samtykker, kan foretak som mottar produksjonstilskudd ikke foreta inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Som inngrep regnes ikke tiltak som må sees på som normal skjøtsel av eiendommen. Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Dersom jorda på en landbrukseiendom som foretaket disponerer er utsatt for erosjon, kan fylkesmannen bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. For brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne paragrafen, gjelder 12 om avkorting tilsvarende.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 20 Kommunen kan altså samtykke til at det foretas inngrep av betydning for kulturlandskapet. Dersom det ikke foreligger slikt samtykke, kan det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: Kanalisering og lukking av elver og bekker Lukking av åpne grøfter Oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark Fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser Planering av jordbruksarealer Oppdyrking eller fjerning av ferdeselsårer Sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, blant annet: regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring m.m) tiltak for nødvendig kryssing med redskap Areal- og kulturlandskapstilskuddet er blant annet en kompensasjon for driftsmessige ulemper ved å måtte ta hensyn til miljø og kulturlandskap ved jordbruksdrift. Det skal derfor i utgangspunktet mye til før samtykke til inngrep som nevnt i forskriften 8 kan gis. Samtykke kan bare gis dersom kommunen etter en samlet vurdering finner at kravene til bevaring av kulturlandskapet medfører betydelige driftsøkonomiske og driftsmessige ulemper. Dersom vilkårene i 8 likevel er brutt uten at det foreligger samtykke fra kommunen gjelder 12 tilsvarende, slik at tilskuddet enten kan holdes tilbake inntil forholdet er rettet eller avkorting kan foretas. Se nærmere om dette nedenfor under Forskriften 9 - søknad og utbetaling I forskriften 9 heter det: Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Fylkesmannen fastsetter særskilt søknadsfrist for tilskudd til endret jordarbeiding etter 5 annet ledd nr. 3. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Av hensyn til at søknadene skal scannes kan kun originalskjema benyttes. For nærmere informasjon om scanning, se rundskriv 120/2002. Søknaden skal underskrives av innehaver av enkeltmannsforetak. For øvrige foretak skal søknaden underskrives av den som representerer selskapet.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 20 Søknadsfristene er 20. august og 20. januar. Hvilke tilskudd man søker ved den enkelte søknadsomgang fremgår av jordbruksavtalen. For nærmere informasjon om dette se veiledningsheftene utgitt ved søknadsomgangene 20. august 2002 og 20. januar Forskriften 10 - administrasjon, dispensasjon og klage I forskriften 10 heter det: Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Kommunen er fra og med søknadsomgangen 20. august 2002 vedtaksinstans for økologisk landbruk, slik at alle produksjonstilskudd administreres på samme måte. Fra og med søknadsomgangen 20. august 2002 kan kun fylkesmannen innvilge dispensasjon Dispensasjon I 10 første ledd annet punktum heter det: Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Dette innebærer for det første at det kun kan gis dispensasjon fra forskriftens krav. Det kan altså ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene fastsatt i jordbruksoppgjøret, herunder tilskuddssatser, soner og telledato. Kommunen kan ikke innvilge dispensasjon fra noen av forskriftens bestemmelser. Bakgrunnen for at dispensasjoner kan gis, er at man i enkelte tilfeller anser det for urimelig at man ikke kan motta tilskudd i for eksempel en oppstartsperiode. Dispensasjon skal derfor kun gis dersom det foreligger en spesiell forbigående årsak til at vilkårene ikke er oppfylt. En søker kan gis dispensasjon i en kort periode, inntil han får tilpasset sin virksomhet til forskriftens krav. Det skal ikke gis varige dispensasjoner. Det skal imidlertid ikke innvilges dispensasjon utelukkende fordi ny forskrift forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket trådte i kraft 1. juli 2002, og søker derfor hevder at han må tilpasse sin virksomhet til de nye reglene. Siden det ved vedtakelsen av den nye forskriften ikke ble vedtatt noen form for overgangsbestemmelser for tidligere søkere av produksjonstilskudd, skal det heller ikke innvilges dispensasjon for å gi en gradvis tilpasning til det nye regelverket. Det skal heller ikke innvilges dispensasjon fordi søker hevder å ikke være kjent med forskriftens bestemmelser. Dette fordi det er søkers eget ansvar å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende regler.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av Gjennomgang av de enkelte bestemmelser i forskriften Det vil ikke være aktuelt å innvilge dispensasjon fra forskriften 1 og 2. Etter forskriften 3 kreves det at søkere av tilskudd er registret som merverdiavgiftspliktige. Rett og plikt til å registrere seg som merverdiavgiftspliktig oppstår den måned man oppnår kr pr år i omsetning jf. ovenfor under 3. Dersom en person på telledato har tilstrekkelig antall dyr og daa areal til at han vil bli merverdiavgiftspliktig når han får omsatt sine produkter, for eksempel gjennom salg av korn, frukt eller bær, slakt eller melk, kan det være rimelig å innvilge dispensasjon inntil vilkårene for registrering som merverdiavgiftspliktig er oppfylt. Behov for dispensasjon vil foreligge i maksimalt 2 søknadsomganger, i helt spesielle tilfeller inntil 3 søknadsomganger. En person som overtar en virksomhet med kornproduksjon for eksempel i november, vil neppe bli merverdiavgiftspliktig før avlingen er høstet påfølgende år. I et slikt tilfelle ville det være aktuelt å innvilge dispensasjon ved søknadsomgangen En person som overtar en virksomhet med sau vil ha behov for dispensasjon ved søknadsomgangen og 31.07, inntil han får levert slakt. Forutsetningen for at det gis dispensasjon må være at antall dyr og daa areal på telledato tilsier at omsetningen vil være merverdiavgiftspliktig ved første høsting av avling, eller første naturlige slaktetidspunkt. Søkere som ikke har tilstrekkelig antall daa og dyr til dette, vil på sikt heller ikke oppfylle kravet om registrering som merverdiavgiftspliktig og bør derfor heller ikke innvilges dispensasjon. Formålet med reglene i 4 er å hindre at søkere av tilskudd oppnår høyere tilskuddsutbetalinger ved å søke tilskudd gjennom flere foretak. Bestemmelsens karakter tilsier derfor at det vanligvis ikke skal innvilges dispensasjon fra reglene i 4. En slik dispensasjon vil i de aller fleste tilfeller medføre en uønsket omgåelse av regelverket. Det bør ikke innvilges dispensasjon fra forskriften 5, 6 og 7. Det er åpenbart at det ikke kan innvilges dispensasjon slik at en søker får tilskudd til bratt areal, selv om han ikke har areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det kan heller ikke gis dispensasjon slik at man får tilskudd til bevaringsverdige storfe, når man for eksempel bare har vanlig NRF. Det samme gjelder for alle vilkår i 5, 6 og 7. Det foreligger ikke noe behov for å innvilge dispensasjon fra kravene i 8, siden kommunen kan samtykke til at det foretas inngrep i strid med vilkårene. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra søknadsfristen dersom søker ikke kan lastes for at søknaden ikke ble levert innen fristen. Det kan for eksempel være aktuelt å innvilge dispensasjon dersom søker ikke er i stand til å vareta sine interesser, for eksempel grunnet alvorlig sykdom. Øvrige bestemmelser i 9 og 10 er administrative bestemmelser som det er upraktisk å gi dispensasjon fra.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av er utpreget skjønnsmessige, og det skulle derfor i utgangspunktet ikke være noe behov for å innvilge dispensasjon. 11 Forskriften 11 - opplysningsplikt og kontroll I 11 første ledd heter det: Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Denne bestemmelsen gir tilskuddsforvaltningen hjemmel til å kreve de opplysninger som måtte være nødvendige for å kunne behandle og avgjøre den enkelte søknad. Se rundskriv 120/2002 for nærmere informasjon om hvilke opplysninger SLF krever. I 11 annet ledd heter det: Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer. Kontrollene gjennomføres på samme måte som tidligere. Se for øvrig rundskriv 120/ Forskriften 12 - avkorting ved regelverksbrudd I 12 heter det: Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Bakgrunnen for regelen i 12 første punktum er at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet og samtidig vil oppmuntre søker til å avslutte sin lovstridige drift. Bestemmelsen er bare aktuell dersom den ulovlige virksomhet fortsatt pågår, og det er mulig å avslutte denne/rette forholdene. Tilskudd kan kun holdes tilbake dersom «regelverk for jordbruksvirksomhet» er overtrådt. I dette ligger det at utøvelse av jordbruksvirksomhet må være det karakteristiske for bruddet. Regler som tilfeldigvis også gjelder for jordbruksvirksomhet kan ikke benyttes som grunnlag for å holde tilskudd tilbake. Brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, skatteregler eller regnskapslovgivning vil ikke være relevant for tilbakeholdelse, mens miljøovertredelser kan være det. For at tilskuddet skal kunne holdes tilbake etter 12 første punktum kreves det at kompetent myndighet har konstatert at regelverk for jordbruksvirksomhet er overtrådt. Gyldig, endelig vedtak om overtredelse iht. forvaltningslovens regler må oversendes kommunen. Dersom en bonde for eksempel vanskjøtter dyrene sine, kreves det at dyrevernsnemnda har fattet vedtak om brudd på bestemmelsene i dyrevernloven før kommunen beslutter å holde tilskudd

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 20 tilbake i påvente av at forholdene blir utbedret. Dersom dyrevernsnemndas vedtak er påklaget, skal saken være behandlet av klageinstansen før kommunen tar stilling til om tilskudd skal holdes tilbake. Dersom det er utvist «grov uaktsomhet» eller «forsett» ved overtredelsen av annet regelverk, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes jf. 12 annet punktum. Avkorting skal altså kun benyttes dersom søker sterkt kan bebreides for lovovertredelsen. I alle andre tilfeller benyttes kun sanksjoner etter vedkommende særregelverk og evt. motregning i produksjonstilskudd, se nærmere om dette nedenfor under 14. Bakgrunnen for at man ikke ønsker å betale ut tilskudd i tilfeller der søker har utvist grov uaktsomhet eller forsett ved overtredelse av annet regelverk, er fordi staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Videre vil det kunne virke støtende på allmennheten at staten støtter jordbruksvirksomhet som utøves på en slik måte. For at denne regelen skal komme til anvendelse kreves det altså at særmyndighetene, for eksempel dyrevernsmyndighetene, har konstatert at regelverksbruddet har skjedd grovt uaktsomt eller forsettlig. Det er altså forvalter av særregelverket, og ikke tilskuddsforvalter, som skal vurdere om det er utvist grov uaktsomhet eller forsett. Ved konstatering av brudd på for eksempel dyrevernloven gjøres vanligvis ikke slike skyldvurderinger. De vil derfor vanligvis bare være aktuelle der søker kan ilegges straff for overtredelsen jf. dyrevernloven 31. Regelen i 12 annet punktum er altså en sikkerhetsventil som kun skal benyttes i særlig grove tilfeller. Dersom det er konstatert at slik skyld er utvist, kan tilskuddet avkortes helt eller delvis. Kommunen skal altså her utvise et skjønn, jf. «kan», og skal både ta stilling til om tilskuddet skal avkortes, og i tilfelle hvor mye. Om det skal avkortes og hvor mye som eventuelt skal avkortes avhenger av hvor alvorlig regelbruddet er i produksjonstilskuddssammenheng. Samme lovbrudd kan isolert sett oppfattes som svært alvorlig etter spesiallovgivningen, men kan være mindre graverende i en annen sammenheng. Dersom man før vedtak om tildeling av tilskudd finner årsaker til at tilskuddet skal tilbakeholdes aller avkortes, fattes vedtak om dette som del av ordinær søknadsbehandling. Dersom man allerede har fattet slikt vedtak, må vedtaket om tildeling av tilskudd omgjøres og tilbakebetaling kreves. En mulig oppgjørsform er motregning. Se nærmere om tilbakebetaling nedenfor under Forskriften 13 - avkorting ved feilopplysninger I 13 heter det: Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Det kreves altså for det første at det er gitt feil opplysninger i søknaden. Videre må disse opplysningene være gitt «uaktsomt» eller «forsettlig». Det skal altså kun iverksettes reaksjoner som følge av feil opplysninger i søknaden der søkeren kan bebreides. Dette fordi regelen om avkorting skal forsøke å forhindre at tilskudd utbetales urettmessig grunnet feil hos søkeren. Risikoen for avkorting skal altså skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 20 innlevering av søknad. Avkorting av tilskudd i tilfeller der søkeren ikke kan bebreides vil derimot ikke ha samme effekt, fordi slik feil vil oppstå uavhengig av søkerens opptreden. En søker av tilskudd opptrer «uaktsomt» når han ikke handler som en kyndig og omtenksom person i samme situasjon ville ha gjort. Dvs. at søkeren burde ha forstått at opplysningene han ga ville kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling. Kravene til omtenksomhet hos søkere av tilskudd vil for øvrig være strenge fordi de er selvstendig næringsdrivende. Som profesjonelle utøvere av sin næring må det forventes at de kjenner regelverket for produksjonstilskudd. I utgangspunktet legges derfor til grunn at en søker av tilskudd ikke vil være i god tro mht. feilopplysninger, og han må selv bevise det motsatte. «Forsett» foreligger når søkeren med vinnings hensikt oppgav feil opplysninger. Han prøvde altså å tilegne seg urettmessig tilskudd. Dersom kommunen finner at feilopplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, «kan» hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Kommunen må altså vurdere om tilskuddet skal avkortes, og i tilfelle hvor mye som skal trekkes. Maksimal reaksjon vil være å avkorte hele tilskuddet, slik at søker får kr. 0,- til utbetaling. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, og avkortingens størrelse bør knyttes til skyldgraden. 14 Forskriften 14 - beregning og innkreving av avkortingsbeløp I 14 første ledd heter det: Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 12 og 13, kan kreves tilbake fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. 14 første ledd regulerer tilbakebetaling der utbetaling har skjedd i strid med vilkårene. For at tilbakebetaling skal kunne kreves, må vedtaket som innvilget tilskuddet omgjøres etter forvaltningsloven 35. I de tilfellene der forhold i strid med 12 og 13 oppdages i løpet av behandlingen av søknaden, og altså før utbetaling har skjedd, fattes vedtak om avkorting som del av den ordinære søknadsbehandling og 14 vil da ikke komme til anvendelse. Regelen i 14 er en «kan» bestemmelse og det må vurderes om krav om tilbakebetaling skal fremmes og hvor mye som skal kreves tilbake. Hovedregelen vil være at tilbakebetaling skal kreves dersom feilutbetaling har skjedd, men i enkelte tilfeller kan det være rimelig at slikt krav ikke fremmes. Eksempler på dette vil være at feilutbetalingen skyldes feil fra forvaltningens side, eller at foretaket har innrettet seg i samsvar med forvaltningens utbetalinger. Et annet moment kan være at det har gått lang tid siden utbetaling skjedde. I 14 andre ledd heter det: Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende morarente. 1 Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 20 det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. 1.Jf. forskrift av 17. desember 1993 nr om forsinket betaling. Bakgrunnen for denne regelen er at man ønsker å gjøre det lite attraktivt å ta sjansen på å beholde et uberettiget beløp inntil det eventuelt blir krevd tilbake. Regelen søker også å forhindre at feilutbetalinger skjer, fordi risikoen for å bli ilagt renter skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad om tilskudd. En person vil være i «aktsom god tro» dersom han ikke kan klandres for at utbetaling skjedde. Det vil ikke være rimelig å ilegge renter i slike tilfeller, fordi feilutbetaling har skjedd uavhengig av søkers opptreden. Risikoen for å bli ilagt renter ville da uansett ikke ha kunnet forhindre feilutbetalingen, fordi utbetalingen ville ha skjedd uansett om søkeren endret sin opptreden. Dersom han derimot kan klandres, og altså ikke var i aktsom god tro, kan renter altså kreves fra tilbakebetalingskravet kom frem til foretaket. Det legges for øvrig til grunn en streng aktsomhetsplikt for selvstendig næringsdrivende, slik at et foretak svært sjelden vil være i aktsom god tro om en feilutbetaling. «Grov uaktsomhet» foreligger dersom foretaket har opptrådt særdeles klanderverdig og sterkt kan bebreides for at feilutbetaling skjedde. «Forsett» foreligger der foretaket har forårsaket den feilaktige utbetalingen i vinnings hensikt. Det prøvde altså å skaffe seg en urettmessig utbetaling. Dersom foretaket har utvist slik skyld, kan renter kreves helt fra utbetaling skjedde. Reaksjonen er her strengere fordi søkeren sterkere kan bebreides for at feilutbetaling skjedde, men hensikten er den samme som ved simpel uaktsomhet, jf. ovenfor. Man søker å unngå at søkere av tilskudd urettmessig tilegner seg produksjonstilskudd ved hjelp av regelen om ileggelse av renter. I 14 tredje ledd heter det: Krav fra offentlig myndighet som utspringer fra foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere produksjonstilskuddsutbetalinger til foretaket. Dersom søker av produksjonstilskudd for eksempel er ilagt tvangsmulkt for brudd på annet regelverk, kan denne inndrives gjennom motregning i produksjonstilskudd. Motregning iverksettes ved at forvalter av særregelverket henvender seg til kommunen og anmoder om motregning. En del av tilskuddet går da ikke til utbetaling, men overføres til forvalter av særregelverket til dekning av dennes krav mot foretaket. Dersom kravet er større enn produksjonstilskuddet, må det vurderes om det også skal motregnes ved fremtidige søknadsomganger. Kommunen må for øvrig kontrollere at tilknytning mellom de to kravene er nær nok, altså om statens krav på foretaket «utspringer fra foretakets jordbruksvirksomhet» jf. 14 tredje ledd. Eksempler på administrative reaksjoner, for eksempel tvangsmulkt, i annet regelverk som regulerer jordbruksvirksomhet er dyrevernloven 26, omsetningsloven 9, forurensningsloven 53 og 73, jordloven 9-12 og 20, husdyrkonsesjonsloven 6 og vassdragsloven 107.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av Forskriften 15 - Ikrafttredelse Forskriften trådte i kraft 1. juli 2002 og gjelder fra og med søknadsomgangen 20. august Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Alf Selnesaunet seksjonssjef Monica Tveit prosjektleder