Kultur og medier - samme emne?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur og medier - samme emne?"

Transkript

1 Kultur og medier - samme emne? Rapport fra det norske forskningsprosjekt Kultur- og mediepolitikkens historie til konferansen Kunstens sekularisering og kulturens regionalisering et farvel til kulturpolitikken? Århus april 2002 Av Hans Fredrik Dahl Universitetet i Oslo Inst for medier og kommunikasjon Det er flere grunner til at kulturpolitikk og mediepolitikk med fordel kan studeres i sammenheng. De to områder hører forvaltningsmessig til samme ministerium. Forvaltningen av mediesaker er gjerne grodd frem innen det tidligere kultur- eller kultusdepartement, i motsetning til idrett eller national heritage, som gjerne er flyttet inn i kulturen fra andre forvaltningsgrener. Kultur og medier er slik sett tettere forbundet enn mange andre av de delområder som i dag fyller et kulturdepartement. De to områder kan dernest ses som nær forbundet i substans, idet kulturen jo i mangt og mye utgjør medienes innhold. Kulturforvaltningen tar seg av den høye kultur litteratur, musikk, billed- og scenekunst, medieforvaltningen de institusjoner hvor disse uttrykk kommuniseres ut i bredden, samt i tillegg de lavere former film, populærmusikk, medienes egne uttrykk. Når forskningen nå viser at skillet mellom høye og lave uttrykksformer tendensielt synes å smuldre hen, kan det være et ekstra motiv for å se kulturog mediepolitkken i sammenheng. 1 Endelig kan tilføyes den erfaring at nesten et hvilket som helst område vil tjene på å undersøkes komparativt. Uansett sammenheng vil studiet av henholdsvis kultur- og mediepolitikken ha fordel av at det trekkes sammenligninger til det andre og gjerne også til flere politikkområder. 1 Jostein Gripsrud, Populærmusikk mellom kunst og marked. I ds., red, Populærmusikken i kulturpoliitkken. Norsk kulturråd

2 Da Norges Forskningsråd gjennom sitt Program for kulturstudier for tre år siden utlyste oppdraget å gi en fremstiling av kultur- og mediepolitikkens historie i Norge fra 1800 til i dag, syntes prosjektet rimelig formulert. Oppdraget gikk til en gruppe forskere organisert rundt Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. 2 I den tid forskergruppen så langt har vært i virksomhet, har det fremkommet resultater som kan være av interesse for det overgripende spørsmål: Finnes det egentlig en kultur- og mediepolitikk i historisk forstand? Hvordan skal en historisk studie av dette eventuelt legges opp? Både kulturpolitikk og mediepolitikk er nyere betegnelser. I Norge kom begrepet kulturpolitkk for alvor i omløp først i begynnelsen av 1960-årene, i tenkegruppen rundt den sosialdemokratiske statsråd Helge Sivertsen Behovet for en samlet offentlig mediepolitikk ble første gang formulert så sent som i Skal vi tale om kultur- og mediepolitikkens historie så langt tilbake som til 1800-tallet, er vi nødt til å bruke begge begreper retroaktivt og legge i dem det innhold vi i dag kjenner, og søke dette innhold tilbake i tid. Med hvilken berettigelse dette kan gjøres, er et kjent problem i kulturforskningen. Begrepet kultur selv har skiftet betydning gjennom historien, tildels i betydelig grad, likevel studerer vi stadig kulturhistorie. 4 Kulturpolitikk funksjonelt bestemt Å bestemme kulturpolitikk definitorisk lar seg nok gjøre, selv om feltets overordnede bestemmelse vakler mellom flere begrunnelser. Noe bestemmelser vil legge vekt på det selvrealiserende element, andre på det tradisjons- og identitetsskapende, atter andre på det erkjennelsesmessige, og så videre. Den norske antropologen Arne Martin Klausen har talt og skrevet mye om de skiftende innhold som ordet kulturpolitikk har hatt gjennom tidene. Mye tyder på at han kan utvide sin resonnementer når den nye norske kulturmeldingen kommer en gang med tiden. 5 Om begrepet er mangetydig, faller historien enklere å forstå. En historisk bestemmelse må jo ta utgangspunkt i det som empirisk sett gjennom tidene har vært drevet som det vi i dag kaller kulturpolitikk under dette begrepets potensielle og ideelle rammer. I denne forstand kan vi si at kulturpolitikk er historien om hvordan kulturens goder og verdier, som 2 Deltakere i prosjektet er: Marit Bakke, Hans Fredrik Dahl, Elisabeth Elster, Anthon Fjeldstad, Idar Flo, Svein Gladsø. Ivar Roger Hansen, Tore Helseth, Harald Herresthal, Per Mangset, Helge Rønning, Mie Berg Simonsen, Dag Solhjell, Ove Solum, Bodil Stenseth, Geir Vestheim 3 NOU 1983:3, Massemedier og mediepolitikk s Peter Burke, Reflections on the Origins of Cultural History, i J.H.Pittock & A. Wear (Eds) Interpretation of Cultural History. London 1991 pp Arne Martin Klausen, Kultur mønster og kaos. Oslo Ds., Er ost kultur? En impresjnistisk kavalkade over bruken av begreper og perspektiver i norsk offentlig kulturpolitikk. Ms. hos forf. 2

3 alltid har eksistert, gradvis er blitt absorbert inn i den offentlige sektor og blitt gjort til gjenstand for offentlig politikk. Biblioteker, teatre, gallerier; kor, korps og konsertsaler; folkeopplysningsforeninger og symfoniorkestre; litteraturstøtte, kunststipendier, amatørhjelp ja alt slik som bestandig i én eller annen form har fantes, er blitt kapitler i offentlige budsjetter. Addisjonen av alt dette er kulturpolitikkens tilkomst og vekst. Hvis vi går ut fra en slik enkel, funksjonell tilnærming, så reiser seg straks spørsmålet om hvorfor. Hvorfor er kultur blitt et offentlig anliggende i løpet av de siste 200 år? Og hvorfor blir den stadig i høyere grad et slikt anliggende (selv om det nå og da kan merkes mottendenser i retning av markedsløsninger og private former) hvorfor vokser kulturpolitkken? Flere mekanismer kan her identifiseres. Med mekanisme menes i denne forbindelse et sosialt mønster som er svakere enn lovmessighet, men sterkere enn beskrivelse. Når et sosialt handlingssett som forekommer på tvers av tid og rom kan identifiseres og beskrives som ett gjentatt mønster, da har vi en sosial mekanisme. En slik mekanisme, sier filosofen Jon Elster, er ofte forekommende og lett gjenkjennelige kausale mønstre som utløses under ukjente vilkår og med uforutsette konsekvenser. Mekanismen er et mønster som gir oss forklaringer, men ikke prediksjoner. 6 Det må presiseres at en mekanisme er noe annet enn et motiv. Kulturpolitikkens motiver er verd et eget studium, som bringer oss inn i ideologienes nivå et betydningsfullt nivå nettopp i disse områder. 7 Mekanismene som her søkes, er også noe annet enn aktører. Kultur- og mediepolitikken har mange aktører, noen av dem av beslektet art, slike som kulturens og medienes profesjoner. I denne sammenheng skal vi se bort fra dem, selv om profesjonaliseringen nok kan regnes som en mekanisme, skjønt ikke spesiell for kulturpolitikken. 8 Imitasjonen Én slik longitudinell mekanisme i kulturpolitikken er den nasjonsbygging, eller om man vil: den statsbygging, som har funnet sted i Norge siden Napoleonskrigenes tid. Når jeg her foretrekker statsbygging fremfor det ofte anvendet nation building, så er det fordi ingen politisk aktør i Norge i år 1800 var i tvil om at nordmenn utgjorde en nasjon. Det var jo grunnlaget for autonomikravet, slik det ble formulert forsiktig på slutten av 1700-tallet og så uventet oppfylt i 1814, at dette dreide seg om en nasjon. Derimot måtte de første 6 Jon Elster, Alchemies of the Mind. Rationality of the Emotions. Cambridge University Press 1999 p.1. 7 Marit Bakke, Kultur som velferd. En sitatsamling. Norsk kulturpolitikk Arbeidsnotat nr. 5/2002 (heretter: Arbeidsnotat). 8 Per Mangset, Kulturpolitikkens profesjoner. Arbeidsnotat under forberedelse

4 generasjoner av nordmenn etter 1814 i høy grad bygge en stat. Staten måtte, for å kunne fremtre som sådan, ha de institusjoner som hørte til et universitet til å utdanne statens embetsmenn, en offentlig kunstsamling til å eksponere billedarven, etter hvert også en skole for utdannelse av kunstnere; et system for promovering av identitetsstyrkende litteratur og musikk, for preservering av fortidsminner, for eksponering av mønsterdannende eksempler i håndverk og industri og så videre. Denne statsbyggende kulturpolitikk strakte seg som prosess gjennom hele 1800-tallet og videre inn i det 20. århundre; Nationatheatret, for eksempel, ble ikke offentlig før etter Den enkle mekanisme bak slike tiltak er imitasjon, etterligning. Enhver stat med respekt for seg selv må ha et bestemt sett av institusjoner, og det var bare å kaste blikket over til Sverige eller tilbake til Danmark, en sjelden gang også noe lenger ut, for å se hva som skulle til. 9 Kulturpolitikk gjennom imitasjon er selvfølgelig mye eldre enn Eneveldets fyrster lærte av hverandre i sine kulturelle investeringer, og alle lærte av Solkongen i Versailles. Innflytelsen herfra strakte seg ikke minst til Norden, noe Jens Engberg gjør klart i sin fremstilling av dansk kulturpolitikk under eneveldet. 10 Å promovere, patronere, preservere og eksponere kultur, følger i kanskje høyere grad av mekanismen imitasjon enn andre politikkområder. Overrekkelsen En annen mekanisme som tydelig lar seg identifisere rent empirisk, er institusjoners og tiltaks overgang fra privat filantropi til offentlig politikk. En lang rekke kulturpolitiske tiltak har sitt opphav i privat velgjørenhet, som så er blitt felles gjennom overgang fra privat til offentlig ved arv, gave, testament, donasjon, osv. Mekanismen her kan forstås som overrekkelse. Kunstsamlinger, biblioteker, skoler, kolleksjoner av alle slag er privat initiert og reist, for så å bli overrakt og innpasset i offentlige budsjetter. På det helt lokale plan kjennes dette som at byens park som regel er anlagt av en donator, som også har sørget for skulpturene og så skjenket det hele til byen. Det kulturelle overskudd som oppmagasineres av filantropien for å overrekkes offentligheten, har mange slags kilder, som regel hurtig oppnådd rikdom. Den første store donator i norsk kulturpolitikks historie, forretningsmannen Bernt Anker, hadde tjent det aller meste av sin formue under krigene i årene, og etterlot seg ved sin død i 1805 så 8 Dag Solhjell, Norsk kulturpolitikks grunnlag i København på 1700-tallet. Arbeidsnotat nr. 1/2002. Ds. Tegneskolen i En norsk kunstpolitkk grunnlegges. Arbeidsnotat 2/ Jens Engberg, Under enevælden. Bind I av Dansk kulturpolitikks historie. Manuskript hos forf.. 4

5 mye av gods og gull som ikke var sett i Norge på århundrer. I Norden på 1800-tallet var det få entreprenører som ble så rike så hurtig som ølbryggerne. Kombinasjonen av billige råvarer og fallende kostnader samt et under industrialismen stadig tørstere marked ga stor profitt i denne bransjen. Både i Danmark og i Norge er derfor den kulturstøtte som utgår fra øllet, særdeles viktig. Carlsberg- og Tuborgfondene, Ny Carlsberg Glyptotek i København, og de storslagne kunstdonasjoner fra en Olav Schou og en Christian Langaard i Norge, skyldtes alle øllets rikdom. 11 Men det fantes selvfølgelig også andre kilder. I Norge har sparebankene spilt en viktig rolle, fordi det norske banksystem har vært så uvanlig desentralisert og bankenes antall så høyt. Etter sparebanklovene av 1824 og 1887 kunne en viss del av overskuddet gis til allmennyttige formål, og slike var ofte kulturformål. Nytt orgel til stedets kirke, anlegg av minnesmerker og skulpturer, bidrag til allmue- og folkebiblioteket, støtte til den lokale vel-forening hvor nettopp utsmykking og forskjønnelse sto høyt: alt dette ble finansiert ved utdeling fra sparebankens overskudd i gode tider. Forbindelsen til vel et er her sentral: lokale vel skjøt opp i 1800-årene, etter mønster fra det opprinnelig Selskabet for Norges Vel, og slike vel ble ofte finanisert filantropisk. 12 Denne sparebankenes overrisling av norsk kultur kan ses som en overrekking av privat kapital til offentlige formål. Filantropien var i dette tilfellet ikke helt av samme art som øllets. I sparebankenes forstanderskap satt lokale, etter hvert også politisk valgte representanter, som kan ha hatt andre motiver enn egentlig filantropiske for sine overføringer til byens beste. De er likevel tale om samme mekanisme: overrekkelsen. Som spesialtilfeller av overrekkere må nevnes store kunstnere som Ole Bull, Edvard Munch og Gustav Vigeland, hvis testamentariske gaver og donasjoner til hjembyene Bergen og Oslo står i en særstilling både kulturpolitisk og vel også arverettslig i norsk historie. 13 At overrekkelsen som mekanisme førte til økt kulturpolitikk, skyldes ellers ikke bare den kapital som ble overrakt, men også den omstendighet at gaver overrakt på denne måten nødvendigvis måtte preserveres og eksponeres på offentlig bekostning ofte til betydelige kostnader, forøvrig. 11 Bodil Stenseth, Norske kunstsamlere/mesener som donatorer til offentlige institusjoner ca Arbeidsntat nr. 1/ Se f eks listen Bevilgede gaver i Lillehammer Sparebank hundre år , Lillehammer Jfr. Tore Helseth, Arbeidsnotat om det frivillige kulturarbeid, under forberedelse Ole Bull: se Harald Herresthal, Arbeidsnotat om norsk musikkpolitikkk i det 19.århundre, under forberedelse Ragna Stang, Edvard Munch. Mennesket og kunstneren. Oslo Tone Wikborg, Gustav Vigeland, en biografi. Oslo

6 Omfordelingen En tredje mekanisme som kan identifiseres som en vekstfaktor på tvers av tid og sted er de tilskudd utenom budsjettet som har tilflytt kulturpolitikken gjennom den skattlegging av synd og luksus, som er så vanlig i Norge. Opprinnelig ble skatt og avgift på slike produkter innført for måteholdets skyld. Skatt på forlystelser, på alkohol og på kino var i utgangspunktet mengderegulerende tiltak, innført for å begrense slike fenomen som lettlivet underholdning eller drukkenskap. Utilsiktet fikk de betydning som ekstra overføringer til kulturen, en ikke planlagt omfordeling. Avgiftene har sin bakgrunn i norsk kommunalisme, idet de ofte forutsetter kommunal enerett eller monopol eller kommunal konsesjonsrett innenfor sitt område. På lystige forestillinger, såsom kunstberidning eller magiske, ekvilibristiske og lignende tilstelninger, samt menasjerier og verdenstheatre, inkasserte kommunen i henhold til lov av 1875 en avgift til gjengjeld for å gi tillatelse til slike fremvisninger. Avgiften inngikk i allmennyttige formål. 14 Gjennom samlagsordningen som ble innført i Norge i 1871, ble retten til å forhandle og utskjenke spirituosa gitt til kommunale aksjeselskap, de sk. samlagene, som i de følgende tiår genererte lovbestemte avsetninger til allmennyttige formål i størrelsesorden 1 mill kroner hvert år det femdobbelte av hva som da kunne kalles statens kulturbudsjett - hvorav prosent år om annet gikk til kulturformål. 15 Samlagenes inntekter økte i takt med at deres andel av brennevinsomsetningen steg som følge av at de ble tilstått enerett; følgen var at staten etter 1904 tok hånd om stadig større deler av overskuddet. Fra 1921 gikk hele overskuddet av brennevinet i statskassen. 16 Men nettopp da var en ny kilde åpnet: Kinoloven av 1913 bestemte på tilsvarende vis som for lette forestillinger, at offentlig visning av konematografbilder skulle forvaltes som en enerett for kommunen, hvilket genererte inntekter som for de største byers vedkommende ble øremerket for kulturformål og som representerte summer av betydelig størrelse. Hovedstaden fikk i året 1919 på denne måten 1,65 mill kr til kulturelle formål utenom budsjettet, mer enn ti ganger så mye som det som på forhånd var avsatt til kulturformål. I årene som fulgte ble Vigelands 14 Lov angaaende Adgang til at give dramatisk og andre off. Forestillinger m.v av 22.mai Tore Helseth, Symfoniorkesteret i kulturpolitikken. Arbeidsnotet nr. 3/2002. Om samlagene, se Jakob Sverdrup, Et statsmonopol blir til. Vinmonopolet frem til Oslo 1972, kap. Kampen mot alkoholen. Om Samlagenes tilskudd til almennyttige formål, se Meddelelser fra Det Statistiske Centralbureau for årene Kristiania Rolf Danielsen, Det nye bysamfunn Trondheims bys historie, bd. 4, Trondheim 1958 s ; Drammen Brændevinsamlag, i Drammen , Drammen 1911 s. 650, Beretning om Kristiania kommune for aarene , Kristiania 1914 s. 5, s.60ff, s353ff, s. 437ff., s. 456ff. 6

7 atelier (senere Vigelandsmuseet), Vigelandsparken, Filharmonisk selskaps orkester og andre kulturformål finansiert så å si utelukkende ved billettoverskuddet. 17 Disse ordninger kan betraktes som fordelings- og overføringsordninger mellom privat og offentlig forbruk, og de er interessante i denne egenskap. Men de kan også ses som en mekanisme for kulturpolitikkens vekst, i og med at de omfordelte øremerkede inntekter til kulturformål, midler som kom utenom budsjettene og som måtte brukes. Mellom 1872, da det første norske samlag ble opprettet i Kristiansand, og 1950-årene, da de offentlige budsjetter for første gang begynte å tilbakebetale noen av de innkomne filmskattemidler til filmbransjen selv, kan den kommunale skatteleggingen av synd og luksus regnes som et netto kulturpolitikk-drivende tiltak. Vekst gjennom byråkrati Til sist kan nevnes en opplagt, men like fullt sterkt virkende mekanisme kulturpolitikkens byråkratisering. Når kulturelle verdier og ordninger trekkes inn i det offentlige, blir de underlagt byråkratiets modus operandi slik vi kjenner den fra Max Webers beskrivelse. Ved byråkratisk behandling blir sakene subsumert under normen om at like saker skal behandles likt, at beslutninger skal fattes etter rutine, samt at de skal gjennomføres etter regelen om hensyntatt presedens. Likebehandling fører til vekst for eksempel i antall stipendier, som utvides ved analogi fra sektor til sektor 18 ; i regionale tiltak, som per definisjon forutsetter lik behandling og dermed medfører forflering. Rutinisering fører til behov for etablering av råd og utvalg på kunstens område, sakkyndige komiteer som gjør det som byråkratiet selv ikke kan: veie kvalitet og kunstnerisk fortjeneste. Dette har i Norge bl.a. ført til at billedkunstpolitikken siden 1880-årene har utviklet en tiltaksdrivende ordning som vi forstår som kunstnerstyrt kulturpolitikk med opphav i den meget interessante institusjon Bildene Kunstneres Styre. 19 Byråkratisering er selvfølgelig er en generelt virkende mekanisme, som gjør seg gjeldende over alt og til alle tider, og som i de fleste tilfeller fører til at ting vokser. At dette også gjelder kulturpolitikken er for så vidt opplagt. Det kan imidlertid argumenteres for at byråkratisering historisk sett i særlig grad har virket som en multiplikator i kulturpolitikken, fordi rutinisering, likebehandling og presedenshensyn får en sterkere effekt i det immaterielle 17 Tore Helseth, Symnfoniorkesteret i kulturpolitikken, op.cit. Gerd Fuglerud, Kommunal kulturpolitikk. Oslo Kommunes bidrag til kulturelle formål i årene Hovedoppg. i historie UiO Idar Flo, Oversikt over stipend og kunstnarløner i Stortinget Arbeidsnotat nr. 8/ Dag Solhjell, Norsk kunstpolitikk , ds. Norsk kunstpolitikk , Arbeidsnotat nr. 4/2002 og nr. 9/

8 felt enn i det økonomiske eller velferdsrettede. Diskusjonen av dette vil bli en del av prosjektets sluttrapportering og skal ikke tas opp her. En egenskap ved kulturen som ligger under de mekanismer som er trukket frem her, er dens prestisjegivende kraft. Kultur kan ikke promoveres av ytre tiltak alene. Det immaterielt kreative er minst like viktig som de materielle tilskudd. Doktrinen om armlengdens avstand er ment å ivareta hensynet til den autonomi som er nødvendig for å sikre den prestisjegivende kraft, og vel også for å opprettholde prestisjen. Mediepolitikkens rasjonale: kontroll Hva så med mediepolitikken? Hvorfor har vi en mediepolitikk, og hva er årsaken til at den utvides? Historisk sett er mediene ikke prestisjegivende institusjoner, tvert imot. Nasjons eller statsbygging kommer sjelden inn i anlegget av medier; heller ikke filantropi eller overrekkelse. (Et unntak kunne være etableringen av allmennkringkastingen). I det store og hele er mediepolitikkens rasjonale et annet enn kulturpolitikkens. Historisk er mediepolitikken grunnlagt i behovet for kontroll tallets aviser var underkastet sensur, naturligvis, men også andre tiltak som portoregulering og etableringskontroll. Det siste, som jo var universelt under merkantilismen, ble nyttet mer restriktivt overfor pressen enn andre næringer. I Norge ble sensuren opphevet i 1814, men i tiåret som fulgte ble det hyppig reist offentlig påtale mot opposisjonelle ytringer i pressen. Redaktører ble dømt til fengsel, sågar til landsforvisning. Kongen ville gjerne ha innført en ny, restriktiv presselov, men regjeringens forslag ble avvist; til gjengjeld brukte kongemakten i Karl Johans tid portobestemmelser for å ramme opposisjonelle blad. 20 Pressekontrollen var innrettet mot å ivareta to hensyn: beskyttelse av øvrighet og autoritet på den en side f.eks. ved utstrakt bruk av offentlig påtale ved ærekrenkelse av embetsmenn og på den annen side: forebyggelse av subversive og opprørske stemninger. De to hensyn er historisk sett eldre enn pressen, naturligvis. Men de fikk en bred anvendelse overfor dette massemedium som spredte seg så lynraskt i Norge i løpet av 1800-tallets første halvdel. Utover i annen halvdel av 1800-tallet avtok behovet for kontroll. Hva grunnen var, er ikke så enkelt å fastslå. På den ene side kan man vise til den økende profesjonalisering i pressens relasjon til statsmaktene. Slike institusjoner som kildevernet og redaktøransvaret vant innpass, og de kan ha dempet avisenes konflikter med myndighetene. Fra rundt 1870 satte også politiseringen av dagspressen inn. Avisene ble organer for partiene. Og partiene kan ses som ordnende strukturer mellom politikkens motsetninger i posisjon/opposisjon. En 20 Henrik G. Bastiansen og Hans F Dahl. Norsk mediehistorie kap 2. Oslo: Universitetsforlaget, Under utg

9 prinsipielt viktig dom fra 1922 slo fast at i pressens politiske offentlighet gjaldt andre og mer elastiske æres- og ærekrenkelsesnormer enn i det sivile liv forøvrig. 21 Behovet for kontroll av potensielt subversive situasjoner var ikke dermed frafalt. Det ble tydelig ved innføring av filmsensuren i Forløperen for 1913-loven var den eldre teaterlov, som ga politiet anledning til å kontrollere og om nødvendig avbryte forestillinger for å opprettholde orden og hindre offentlig krenkelse av sedeligheten. Denne adgang ble nå skjerpet. I tillegg til de to rettslige standarder: orden og sedelighet, ble i kinoloven innført en tredje standard som tidligere hadde vært ukjent i norsk (og dansk-norsk) lov: forbud mot det forrående og det moralsk nedbrytende. Denne forråelse- eller brutaliseringsstandard ble anvendt i en lang rekke tilfeller, og ga den eldre sedelighetsstandard et nytt og til dels skjerpet innhold. 22 Den var ny i 1913, men ble bare den første av den lange rekke nye standarder for innhold som ble innført spesielt for mediene. Etter hvert fulgte nemlig et ulovfestet forbud mot krenkelse av fremmed stat, som særlig ble håndhevet under Første verdenskrig og under opptrappingen til Andre. Sensuren grep da inn mot det som opphisset folk i anti-tysk retning, enda sensuren slett ikke hadde hjemmel for slikt det ble bare følt nødvendig. 23 Etter 1945 kom forbud mot reklame for sunnhetsskadelige produkter som alkohol og tobakk, implementert i egne lover, videre forbud mot kjønnsdiskriminering i markedsføringsloven, samt forbud mot reklame rettet mot barn eller reklame for politikk eller livssyn i loven om fjernsynsreklame. 24 Samlet sett er innholdskontrollen av mediene i dag mer omfattende enn den har vært noen gang. Behov for utvidet kontroll kan dermed ses som en grunnleggende mekanisme i mediepolitikkens utvikling. Om dette behov bunner i reelle trusler eller ikke, er uvesentlig i forhold til den legitimitet som skjerpet innholdskontroll generelt nyter, og som selvfølgelig virker som en mediepolitkk-drivende faktor. En del av de standarder som nyttes i innholdskontrollen av mediene gjelder naturligvis kunst og litteratur også, og angår dermed kulturpolitikken, eller de gjelder ytringer rent generelt, og angår ytringsfriheten. Men dette gjelder bare et fåtall av standardene, og de implementeres sjelden overfor kunst eller politiske ytringer. Meget få verk av kunstnerisk eller kulturell art er blitt møtt med kontrolltiltak for sitt innholds skyld gjennom og 1900-tallet. Saker har vært reist, men har som regel ført til frifinnelse. Og inngrep i den språklige ytringsfrihet forekommer ikke ofte. Noe helt annet er det med medieområdet. 21 Hans Fr. Dahl og Henrik G. Bastiansen, Hvor fritt et land? Sensur og ytringsfrihet i Norge i det 20. århundre. Oslo 2000 s. 114f. 22 Tanja Pedersen Nymo, Slibrige scener og listige knep. Statens filmkontorll og den moralske orden Hovedoppg. i historie UiO Øystein Meland og Steinar Igdun, Fiendlig mot fremmed makt. Statens filmkontroll og den politiske sensur , i Henrik G. Bastiansen og Øystein Meland (red) Fra Eidsvoll til Marienlyst. Kristiansand Dahl og Bastiansen 2000 op.cit. s

10 Overfor audiovisuelle medier fjernsyn, film, reklame - implementeres nye tiltak stadig vekk. Lisensiering og markedsregulering Ytterligere to mekanismer som virker i den offentlige politikk overfor mediene, men ikke overfor kulturen, er lisensiering og markedsregulering. Lisens tillatelse til å bruke frekvensområder til radio eller fjernsyn; tillatelse til å etablere kinosaler eller til å drive videoutleie - kommer til anvendelse på medieområdet som en blanding av to rasjonaliteter: allokering av knappe goder (frekvenstildeling, handelslisens), samt innholdskontroll, ved at lisensen kan trekkes tilbake ved brudd på innholdsbestemmelsene. Lisenser tildeles av konsesjonsgivere og kontrolleres gjennom tilsyn de forskjellige tilsyn og lisenstildelingsinstitusjoner skal nå i Norge samles i Statens medietilsyn, som blir en meget tung etat med over hundre medarbeidere. Noen tilsvarende finnes som kjent ikke i kulturpolitikken. Markedsregulering, på sin side, tar sikte på å tilrettelegge for konkurranse på medieområdet. Ingen aviseier skal eie mer enn 1/3 av totalopplaget av pressen, og ingen enkelt eier skulle inntil i år eie mer enn 1/3 av aksjene i det riksdekkende kommersielle fjernsyn. Slike lovregler som hjemler tiltak mot uønsket konsentrasjon er ukjent på kulturområdet. Ingen ville forlange at det skal være konkurranse når det gjelder f. eks. opera, eller at man skal regulere adgangen til å etablere gallerier ut fra konkurransehensyn. De vanlige konkurranseregler innen omsetningslivet gjøres ikke en gang gjeldende overfor bokbransjen, med begrunnelse at den skal styres av kulturpolitiske, ikke konkurransefremmende, hensyn. Det kan spørres hvorfor slik markedsregulering overhodet anvendes på medieområdet. Hvorfor har vi fått den markante utvidelse av mediepolitikken som ligger i loven om eierbegrensing og etableringen av eierskapstilsynet? Jo, reguleringen tar sikte på å opprettholde et konkurransenivå som markedet tidligere sørget for selv, et nivå som moderne avisdrift, med kjededannelser og lokale monopoler, gjennom de siste par tiår har svekket eller helt gjort av med. Begrunnelsen for 1/3-regelen er altså retroaktiv, og går på opprettholdelse av en ønsket tidligere forekommende tilstand. Dette er et hensyn som i sin art kjennes fra kulturpolitikkens mange tiltak for å kompensere for et mulig krympende marked. 10

11 Konklusjon: mot konvergens Vi ser altså at kultur- og mediepolitikken følger ulike rasjonaliteter i de mekanismer som historisk sett har virket til de to områdenes vekst. Innen kulturpolitikken dreier det seg om mekanismer som alle virker slik at de fører til innlemming i den offentlige sektor av den prestisjegivende virksomhet kultur. I mediepolitikken er det derimot kontroll av innholdet, ved siden av næringspolitisk regulering, som gir forklaringen på feltets vekst. Fra og med tiden rundt Andre verdenskrig kan det imidlertid spores en tendens som bringer de to områdene sammen. Denne tendens er den økte offentlige støtten til mediene like fullt som til kulturen. I henseende til offentlige støtte, og i støttens vidt forgrente begrunnelse, implementering og kontroll, der møtes tiltak for kultur og for media. At kulturen er støtteverdig, gir jo det underliggende hovedmotivet i kulturpolitikken, slik vi har forstått den her. At også mediene anses som støtteverdige, er en forholdsvis ny situasjon. Overføringen til mediesektoren kan sies å ha tatt sin begynnelse etter krigen med den første substansielle støtte til filmproduksjon i 1950-årene. Den fortsatte i 1960-årene med etablering av pressestøtten, som ble supplert med momsfritaket i 1970-årene. Fra 1980-tallet fikk vi så produksjonsfond, som så er utvidet videre. Takten kan minne om den som preger utvidelsen av kulturpolitikken, fra tillegg nr. 17 til statsbudsjettet 1949, Om stønad til organisert ungdomsarbeid og tiltak for fritidskultur, via etableringen av Kulturrådet og innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og videre til den nye kulturpolitikken på 70-tallet, frem til kulturbygg-støtten og alt det andre fra og med 1980-tallet. 25 For kulturpolitikkens del kan vi i alt dette snakke om en kontinuitet, en videreutvikling av etablerte formål og tiltak. I de politiske partienes Fellesprogram av 1945 peker nøkkelformuleringen både fremover og bakover: I samarbeid med bibliotek, folkeakademier, idretts- og andre ungdomsorganisasjoner tas fritidsproblemet opp til grundig gjennomarbeiding. Den nye kulturpolitikken fra og 90-tallet har altså sin embryo i 1940-tallets fritidspolitikk. For mediepolitikken tegner dette seg annerledes. Her er det knapt noen kontinuitet, men heller slik at hvert tiltak har sin egen historie, hver med sin kausalforklaring. At vi fikk en produksjonsstøtte for norsk film, skyldtes helt andre forhold enn at vi fikk produksjonstilskudd til avisene. Og overføringen til avisene ble innført helt uavhengig av at vi akkurat samtidig fikk den nye, omfattende innkjøpsordning for skjønnlitteratur. Den felles forutsetning fremkom ved at mediene i motsetning til tidligere ble ansett støtteverdige. Erfaringene fra krigsårene tør ha veid tungt i denne sammenheng. Knapt noen norsk regjering har satset så offensivt i mediepolitikken som den hjemvendte eksilregjering 25 Anthon Fjeldstad, Skatt på det frie ord? Diskusjonen om avgift på bøker og blad. Kap.2. Arbeidsnotat nr. 7/

12 Nygaardsvold, da den i maidagene 1945 kom fra London medbringende kontrakter på levering av ett hundre tusen radiorør fra USA til oppbyggingen av den norske radioapparatparken. Den brakte også med seg 150 ferdig tekstede filmer fra USA og Storbritannia, klare for utdeling til kinoene i Norge, som et forvarsel om en ny og offensiv filmstøtte. Den hadde også lagt planer for en substansiell hjelp til pressen. 26 Ingen av disse tiltak ble forstått som mediepolitikk, det vil si at de falt inn i et kontinuum av innbyrdes sammenhengende tiltak. De var ad hoc-tiltak, spredt over ulike departementer og oppført i ymse budsjettkapitler. Begrepene både om kulturpolitikk og om mediepolitikk hører en senere etterkrigstid til. På begge områder kan vi se det slik at det var den tiltakende subvensjonering som førte til behov i forvaltingen for det vi i dag kaller målformulering en konsistent policy begrunnet i en overgripende målsetting med definert rasjonalitet. Kulturpolitikkens målsetting undergikk en drastisk utvidelse den gang fritidsproblemet endelig ble tatt til behandling i 1970-årene. Men den nye kulturpolitikken var ingen transformasjon, bare en utvidelse, ved at de vel definerte områdene ungdom og amatørarbeid tillike med idretten ble lagt under den desentraliserte kulturpolitikkens vinger. Det heterogene i det som kom ut av dette har gjort at kulturpolitikkens mål vel aldri helt vellykket har latt seg programfeste i ett begrep. Mediepolitikken, derimot, har et slikt overordnet rasjonale: økt ytringsfrihet. Å sikre ytringenes mangfold og bredde, kvantitativt og kvalitativt, er mediepolitikkens uttrykte formål, knesatt med endelig virkning i meldingen Media i tida I det rommes mange kryssende hensyn, fra næringsstøtte til moralsk kontroll, og de forenes - kanskje. Hvis vi nå kunne tenke oss at kulturpolitikkens mål ble definert så enkelt som: økt kulturrikdom, i bredde og dybde, kvantitativt og kvalitativt, så ville vi se at de to områder egentlig nærmet seg hverandre ganske tett i målrasjonale. Ut fra dette ville vi da også kunne se at kultur- og mediepolitikken oppsto som et potensielt felles felt i og med Andre verdenskrig. De spesielle utfordringer som både mediene og kulturen befant seg i da, ga opphav til store offentlige overføringer på begge områder. I løpet av de siste to generasjoner har det så oppstått et kontinuum av innbyrdes sammenhengende tiltak, tross de ulike historiske opphav, ledsaget av en utvikling henimot formål som nærmer seg hverandre. Vi har et problem i den helt ulike rolle som innholdskontrollen spiller i de to områder. Kan det tenkes at det finnes funksjonelle ekvivalenter på kulturområdet til det som skjer overfor audiovisuelle medier? Dette gjenstår som en problemstilling for prosjektet Kultur og mediepolitikkens historie, som må løses i løpet av det året vi har igjen å virke. 26 Hans Fr. Dahl, Dette er London. NRK i krig Oslo 1978 s. 329ff.; Einar Nistad, Det magiske rommet en reise gjenom den norske film- og kinohistorie Oslo 2002 s. 110; Guri Hjeltnes, Avisoppgjøret etter 1945 Oslo 1990 s. 23f. 27 St.meld.nr. 32 ( ). 12

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth To knurrende løver Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Innledning: To knurrende løver 11 Del I Kulturpolitikk som nasjonsbygging 15 1 Tilbake

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016:

Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016: Pensumlitteratur MEV-1 (MEV-121) Våren 2016: Bang, Tor og Mona K. Solvoll (red. 2014): Medieøkonomi. Konflikt og samspill, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, side 9-173. 164 sider Bastiansen, Henrik G. og

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening V1998-04 19.01.98 Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening Sammendrag: Norsk Musikkforleggerforening

Detaljer

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere

Detaljer

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Til Kulturdepartementet Oslo, 1. desember 2015 Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Norges idrettsforbund (NIF) viser til utsendt høringsbrev fra Kulturdepartementet om «utredning

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Behov for en matlov?

Behov for en matlov? Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE

HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 1. Juni 2015 HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE Innledning Det vises til

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354)

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER Vedtatt av styret 18. mars 2014 1 Hvert år legges minst 25 % av fondets årsresultat til bunden kapital. Restbeløpet avsettes til

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET Det Kongelige Kulturdepartement E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 06.11.2014 BH/KJ HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 Johanne og Einar Eilertsens forskningsfond til sønnen Johan Eilertsens minne I henhold til Johanne Eilertsens testament av 14. september 1966 er Johanne og Einar Eilertsens forskningsfond

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven

Detaljer

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1.Formål Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder. 2.Definisjoner

Detaljer

Statsbudsjettet 2010 - tilskuddsbrev

Statsbudsjettet 2010 - tilskuddsbrev HORDALAND FYLKESKOMMUNE DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Saknr. ^^^O^55'DOLDT. q. IS FEB. 2010 Arkivnr. ^tf-z, ^ Saksh. Eksp. U.off. Festspillene i Bergen Postboks 183 Sentrum 5804 BERGEN KOPI Deres ref

Detaljer

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.]

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.] Emnekode: BIB1100 Emnenavn: Bibliotek og samfunn Studieår: 2014-2015 Kull: 2014-2015 Semester: Studieprogram: Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Avdeling: ABI Fagansvarlig / emneansvarlig:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Saksfremlegg Saksnr.: 09/4740-2 Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg Geir Vestheim Kulturpolitikk i det moderne Noreg Det Norske Samlaget Oslo 1995 Innhald Forord 9 I. Allmenn bakgrunn: Fenomenet kulturpolitikk 1 Kulturpolitikk før kulturpolitikken 13 Den nådige herren

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

Tiltalebeslutning STATSADVOKATENE VED ØKOKRIM. Geir Ove Kvalheim, f. 30.04.1970 Husøystrand 32, 3132 Husøysund

Tiltalebeslutning STATSADVOKATENE VED ØKOKRIM. Geir Ove Kvalheim, f. 30.04.1970 Husøystrand 32, 3132 Husøysund ØKOKRIM SAK NR. 111/08-60 setter herved Tiltalebeslutning STATSADVOKATENE VED ØKOKRIM Geir Ove Kvalheim, f. 30.04.1970 Husøystrand 32, 3132 Husøysund under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av:

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS

Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Trondheim, 15. juni 2007 Innkalling til ordinær generalforsamling i MediaStud AS Selskapets aksjonærer innkalles herved

Detaljer

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/2863-3 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS. Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx.

Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS. Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx. 1 Firma

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI â INNSTILLING TIL KOMITÉ FOR BYUTVIKLING

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer