MØTEINNKALLING Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Kommunestyret"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 71/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 72/16 16/187 Plan for selskapskontroll /16 16/1339 Reglement for kommunale garantistillelser 74/16 16/1337 Søknad om kommunal garanti idrettsanlegg /16 13/406 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullering 2017 samt prioritert liste over spillemiddelsøknader /16 12/53 Envina IKS - oppsigelse av deltakerforhold 77/16 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status

2 78/16 16/1175 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 Kommunestyrets medlemmer inviteres etter møtet til julemiddag i rådhusets kantine. Klæbu, ordfører

3 Sak 71/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 71/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over refererte vedtak tom Side 3 av 28

4 Sak 72/16 Plan for selskapskontroll Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 72/16 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. SAKSUTREDNING Vedlegg - Plan for selskapskontroll Oversikt over selskaper og eierandeler - Analyse av selskapene Saksutredning Selskapskontroll er ifølge kommuneloven 77-5 en pålagt oppgave som ligger til kontrollutvalget. Dette formuleres i forskrift om kontrollutvalg, kap 6 slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Vedlagt ligger forslag til plan for selskapskontroll basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunens eierskap. I planen er det to prioriterte prosjekter. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Den årlige rammen for denne type kontroll er satt til ca 300 timer. Sekretariatet anbefaler at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å bruke tilgjengelige ressurser best mulig. Det er viktig at kontrollutvalget har denne muligheten for å Side 4 av 28

5 Sak 72/16 kunne koordinere kontrollinnsatsen mellom kontrollutvalget i Klæbu kommune og kontrollutvalg i andre kommuner som er eiere i samme selskap. Kommuneloven 80 gir hjemmel til innsyn i selskaper som i sin helhet er eid av kommuner eller fylkeskommuner. I andre selskaper med dominerende offentlig eierskap er det mulig å vedta slik innsynsrett i selskapenes vedtekter, forutsatt at man har tilstrekkelig tilslutning blant andre eiere. Dette kan være hensiktsmessig for å muliggjøre god kontroll med eierskapene. Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet en egen database med opplysninger om selskaper som eies av eierkommunene i IKS-samarbeidet. Databasen er nå oppdatert med regnskapstall for 2015 og ny styresammensetning. Dette er informasjon som kan være viktig grunnlag for prioriteringer. Kontrollutvalget må selv, ut fra egen kjennskap til ulike eierskap, vurdere foreslåtte prioriteringer i planen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Som det fremgår av sekretariatets innstilling legges det opp til at kontrollutvalget får stort spillerom i forhold til prioritering mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Det samme gjelder hvilke selskaper som skal omfattes av kontrollen, herunder når det skal samarbeides med andre kontrollutvalg. Side 5 av 28

6 Sak 73/16 Reglement for kommunale garantistillelser Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 73/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til garantistillelse for Klæbu kommune. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til garantistillelse for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til retningslinjer for garantistillelse for Klæbu kommune Saksopplysninger Det har kommet forespørsel fra Klæbu idrettslag om Klæbu kommune kan garantere for lån. Det foreligger i dag ikke retningslinjer for hvordan Klæbu kommune skal behandle søknader om å stille garanti for lån lag og organisasjoner opptar. Vurdering Lån i banker til organisasjoner får gjerne bedre vilkår dersom det foreligger en kommunal garanti. En rekke kommuner har utarbeidet retningslinjer for hvordan den type saker skal behandles. Dette gjelder også Trondheim. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har vedtatt en sammenslåing med Trondheim kommune, har rådmannen sett på hvilke retningslinjer som er vedtatt i Trondheim. Rådmannen har valgt å legge Trondheim kommune sine retningslinjer til grunn, og tilpasset disse til Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser om innvilgende garantier må innfris. De administrative konsekvenser fremgår av punkt 8-12 i reglementet. Side 6 av 28

7 Sak 74/16 Søknad om kommunal garanti idrettsanlegg 2017 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 74/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Klæbu kommune stiller garantier for lån på kr for Klæbu IL, med formål lysløypeanlegg. 2. Garantien gis som en simpel kausjon, da Klæbu IL ikke tilfredsstiller kommunens kriterier for å få utstedt en selvskyldnerkausjon, jfr. Reglement for kommunale garantistillelser i Klæbu kommune, pkt Garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet, og opphører i sin helhet når siste rest av tippemidler er utbetalt til formålet. Det forventes at dette vil skje i løpet av 3-5 år. 4. Klæbu IL, skal årlig i garantiperioden sende inn regnskaper og budsjetter til kommunen v/ansvarlig kommunalsjef for idrett. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: 1. Klæbu kommune stiller garantier for lån på kr for Klæbu IL, med formål lysløypeanlegg. 2. Garantien gis som en simpel kausjon, da Klæbu IL ikke tilfredsstiller kommunens kriterier for å få utstedt en selvskyldnerkausjon, jfr. Reglement for kommunale garantistillelser i Klæbu kommune, pkt Garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet, og opphører i sin helhet når siste rest av tippemidler er utbetalt til formålet. Det forventes at dette vil skje i løpet av 3-5 år. 4. Klæbu IL, skal årlig i garantiperioden sende inn regnskaper og budsjetter til kommunen v/ansvarlig kommunalsjef for idrett. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Side 7 av 28

8 Sak 74/16 Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune stiller garantier for lån på kr for Klæbu IL, avdeling Gjenvoldhytta med formål lysløypeanlegg. 2. Garantien gis som en simpel kausjon, da Klæbu IL ikke tilfredsstiller kommunens kriterier for å få utstedt en selvskyldnerkausjon, jfr. Reglement for kommunale garantistillelser i Klæbu kommune, pkt Garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet, og opphører i sin helhet når siste rest av tippemidler er utbetalt til formålet. Det forventes at dette vil skje i løpet av 3-5 år. 4. Klæbu IL, avdeling Gjenvoldhytta skal årlig i garantiperioden sende inn regnskaper og budsjetter til kommunen v/ansvarlig kommunalsjef for idrett. SAKSUTREDNING Vedlegg Klæbu idrettslags søknad om kommunal garanti på lån Revidert finansieringsplan for lysløype ved Gjenvollhytta Resultatregnskap for Gjenvollhytta 2015 Saksopplysninger Klæbu idrettslag har søkt Klæbu kommune om å garantere for et lån på ,-. Lånet skal innfris når de har mottatt spillemidler. Klæbu idrettslag har søkt om spillemidler for å dekke en tredjedel av utgifter det koster dem å etablere lysløype ved Gjenvollhytta. I påvente av å få utbetalt spillemidler, søker de Klæbu sparebank om et lån på kroner. Klæbu sparebank vil gi Klæbu idrettslag bedre vilkår for lånet dersom Klæbu kommune kan gi garanti. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullering 2017 samt prioritert liste over spillemiddelsøknader 2017, er lysløype ved Gjenvollhytta lagt inn forslag på 4.prioritet med hensyn til spillemiddelsøknader. Dersom prioriteringen blir vedtatt i kommunestyret 15.desember kan man se for seg at spillemidler kan bli innfridd om ca. 3-5år. Klæbu kommunes garanti må stå ved lag inntil lånet innfris når prosjektet mottar sine spillemidler. Vurdering Gjenvoldhytta er en avdeling i Klæbu Idrettslag. Regnskapet for 2014 viser et årsresultat på minus 36, mens det i 2015 viser et årsresultat på pluss 253. Det er i 2015 mottatt betydelige tilskudd og gaver (formål lysløype?), samt utført mye vedlikehold. Det vurderes som høyst sannsynlig at avdeling Gjenvoldhytta vil være i stand til å betjene et lån på kr inntil det utbetales spillemidler om anslagsvis 3-5 års tid. Om avdelingen får økonomiske problemer, vil hovedlaget Klæbu IL kunne trekkes inn. Side 8 av 28

9 Sak 74/16 Det faktum at Klæbu Sparebank har kommet til samme konklusjon, og at garantistillelsen ikke er et vilkår for å kunne få utbetalt lånet, men kun for å få bedre betingelser på lånet, underbygger denne vurderingen. Et lysløypeanlegg ved Gjenvoldhytta vil være positivt for Klæbu, både i forhold til et idrettsperspektiv og i et folkehelseperspektiv. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forventes ikke at dette medfører merkbar økonomisk risiko for Klæbu kommune. Siden garantibeløpet ikke overskrider kr skal det ikke godkjennes av Fylkesmannen. Garantiansvaret vil måtte fremkomme i note til kommunens regnskap. Side 9 av 28

10 Sak 75/16 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullering 2017 samt prioritert liste over spillemiddelsøknader 2017 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Thor Eivik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 75/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar endringene under årets rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Følgende endringer: Det foretas en enkel rullering og endring av planen som omhandler kun kapitel: 4.2 Tiltak i planperioden. Side 27,28 og tabell 1: handlingsprogram Ordinære anlegg side 31 og ordinære nærmiljøanlegg side 32. Kapitel 4.7 tabell 3 uprioriterte langsiktige handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune. Side 39. Prioritert liste over spillemiddelsøknader 2017 Prioritet Ordinære anlegg Anleggsutbygger 1 Tanem Idrettshall Klæbu kommune 2 Klæbu Golfsenter. Lager/idrettshus Klæbu Golfsenter 3 Lauvåsen. Lysløype. Rehabilitering av lys Klæbu IL 4 Gjenvolhytta. Lysløype Klæbu IL 5 Nordmarka Øst. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 6 Vassfjellet Sjøla. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 7 Sørborgen idrettspark. Rehabilitering kunstgress Sørborgen kunstgress AS 8 Sørborgen idrettspark. Undervarme kunstgressbane Sørborgen kunstgress AS Prioritet Nærmiljøanlegg Anleggsutbygger 1 Kulturhuset. Aktivitetspark. Klæbu kommune Side 10 av 28

11 Sak 75/16 SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullert for Uttalelse fra Klæbu idrettsråd. Uttalelse fra Klæbu skytterlag. Saksopplysninger Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er godkjent av kommunestyret 12/ sak 71/13. Planen er rullert og godkjent av kommunestyre: 11/ sak 87/14. 17/ sak 89/14. Enkel rullering av planen foretas hvert år. Det skal være et politisk vedtak på rullering av planen. Det foretas en enkel rullering av planen som omhandler kun kapitel: Kapitel 4.2 Tiltak i planperioden. Side 27, 28 og 29. Kapitel 4.3 tabell 1: handlingsprogram Side Kapitel 4.7 tabell 3 uprioriterte langsiktig handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune. Side 39. Følgende anlegg fikk tildelt alt av spillemidler i 2016 og tas ut av planen: Klæbu Golfsenters - 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse. Klæbu Golfsenters - Kunstgress greener. Klæbu Golfsenters - Driving range. Følgende anlegg tas inn i handlingsprogrammet Søknad om bygging av Undervarme Sørborgen kunstgressbane Søknad om bygging av innendørs skytebane i tilknytning til Idrettens hus. Uprioritert liste. Følgende anlegg settes inn på uprioritert liste i planen. Vassfjellet skisenter snøproduksjonsanlegg Skiløype Tiller -Vassfjellet Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Handlingsprogram Det foreslås at søknad fra Sørborgen kunstgressbane AS på bygging av undervarme på Sørborgen kunstgress tas inn i handlingsprogrammet. Klæbu idrettslag sin bygging av Idrettens hus inklusiv innendørs skytebane flyttes til neste planperiode Søknadene er enda ikke er ferdig. I forbindelse med finansiering av anlegg der utbygger må ha lån krever bank kommunal garanti på lån til søkere på spillemidler. Følgende søknader fra Sørborgen idrettspark AS og Klæbu IL er avhengig at Klæbu kommune gir kommunal garanti på lån for å få godkjent finansiering av spillemiddelsøknadene: o Rehabilitering kunstgress o Undervarme kunstgressbane Side 11 av 28

12 Sak 75/16 o Lysløype Gjenvolhytta Uprioritert liste. Følgende anlegg settes inn på uprioritert liste i planen. Snøproduksjonsanlegg i Vassfjellet skisenter på Sørløypa og Treningsbakken. Skiløype Tiller -Vassfjellet Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Foreslås at disse tas inn i planens uprioritert liste. Det er ikke fastsatt byggestaert for disse anleggene. For at det er mulig å søke om spillemidler må anleggene være omtalt og være i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Idrettsrådet i klæbu har kommet med uttalelse i forbindelse med årets rullering av planen. Idrettsrådet mener at det er riktig at innendørs skytebane i forbindelse med etablering av idrettens hus og bygging av undervarme på Sørborgen kunstgress tas inn i årets rullering i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Skyteanlegg bør prioriteres gjennom realisering av idrettens hus i neste planperiode. Følgende anlegg tas inn i planen under uprioritert liste. o Snøproduksjonsanlegg i Vassfjellet skisenter på Sørløypa og Treningsbakken o Skiløype Tiller -Vassfjellet o Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset. Idrettsrådet er idrettens eget politiske organ, deres arbeid er viktig for Klæbu kommunens sin både administrativt og politisk ikke mist for idrettsorganisasjonene i kommunen i saker som omhandler blant annet prioriteringer av idrettsaktiviteter og anleggsutvikling. Deres vurdering og prioriteringer vil være i tråd med det som idretten i klæbu og idrettsrådet selv mener er viktig å prioritere fremover. Vurdering Klæbu kommune sin administrasjon har sendt forlag Klæbu idrettsråd for uttalelse på rullering av kommunedelplan og prioritering av spillemiddelsøknader. Idrettsrådet i Klæbu har gitt tilbakemelding på forslag på rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioriteringsrekkefølgen på søknadene på spillemidler fra Klæbu. Idrettsrådet i Klæbu ønsker at anlegg som har blitt gjennomført og venter på tilsagn på spillemidler prioriteres foran anlegg som er under planlegging. Klæbu kommune sin administrasjon kan støtte idrettsrådets vurdering av prioritering av årets søknader på spillemidler. Følgende vurdering av prioriteringen av spillemiddelsøknadene er det lagt til grunn. Ordinære anlegg: 1. Tanem idrettshall. Vurdering: Har søkt siden 2014 fikk delutbetaling i 2014,2015 og 2016 gjentatt søknad med restbeløp på kr ,- Anlegget er ferdig og har allerede fått godkjent tildeling av spillemidler mangler nå siste utbetaling av tildelte spillemidler. 2. Klæbu Golfsenter 9 hull idretts og lagerbygg. Side 12 av 28

13 Sak 75/16 Vurdering: Har søkt spillemidler siden 2012 er det siste av de 4 søknader/anleggene til Klæbu golfsenter Anlegget ble ferdigstilt i Søkt på spillemidler siden Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden 3. Klæbu IL. Lauvåsen. Lysløype Rehabilitering av lys Vurdering: de gamle lysene var forbudt å bruke å måtte skiftes ut. Brukerne er både barn og unge og voksne idrettslag, barnehager og skoler i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Anlegget er ferdigstilt. Søkt om spillemidler siden Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 1 av sine egne søknader. 4. Klæbu IL Lysløype Gjenvolhytta. Vurdering: for det er utfordringer som idretten har i forhold til mer stabile snøforhold, brukerne er både barn og unge og voksne i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegget ligger ved Gjenvollhytta sammen med turløyper og skileikområde som drives av Klæbu IL. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Anleggsutbygging er påbegynt.søkt på spillemidler siden i Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 2 av sine egne søknader. 5. Trollelg OL Orienteringskartene Nordmarka Øst. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. 6. Trollelg OL Orienteringskartene Vassfjellet Sjøla. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. 7. Sørborgen idrettspark AS. Rehabilitering av toppdekket Sørborgen kunstgress Vurdering: Banen er nedslitt pga. stor aktivitet. Tilstandsrapport for banen er at den er nedslitt er 1. generasjon kunstgress og bør skiftes ut blant annet for å unngå idrettsskader. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Planlagt byggestart sommeren Søkt om spillemidler på rehabilitering siden 2016 Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 3 av sine egne søknader. 8. Sørborgen idrettspark AS. Etablering av undervarme Sørborgen kunstgress. Vurdering: Ved etablering av undervarme på kunstgresset mener brukerne at det er med på å redusert blant annet belastningsskader, økt brukstid på banen, lengre levetid på toppdekket, mindre brøytekostnader og mindre salting av banen. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Pr i dag prioriteres ikke anlegget foran andre søkere fra Klæbu på spillemidler pga. de merkostnader dette vil medføre leietakere/brukerne av kunstgressbanen. I tillegg er det flere søkere som har søkt over flere år og enda ikke er tildelt spillemidler. Planlagt byggestart sommeren Ny søknad i Side 13 av 28

14 Sak 75/16 Idrettens hus Klæbu Idrettslag Idrettens hus ved Sørborgen Idrettspark. Idrettens huset er planlagt i planperioden Det er kommet inn søknad på Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettens hus. (Krav for å søke om spillemidler) Det er fortsatt dialog med Klæbu kommune om plassering av anlegget og godkjenning av tegninger/søknader. Anlegget vil inneholde klubbhus, ett garderobesett, lagerrom, sosiale rom, kontorer, sanitæranlegg og innendørs skytebane. Opprinnelig størrelse på klubbhuset har endrett seg, Klæbu IL ønsker å bygge en innendørs skytebane noe som doblet arealet og størrelsen på idrettes hus. Dette medfører en endring av opprinnelig plassering av bygget. Saken er enda ikke ferdig behandlet. Om det er behov for en innendørs skytebane i tillegg til eksisterende innendørs bane på Sørborgen er enda ikke avklart. Vurdering av dette kommer inn under neste års søknader. Klæbu IL venter med å søke spillemidler til plassering av anlegget og godkjenning av tegningene er i orden. Søknad på spillemidler flyttes til neste planperiode. Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk har jobber med planlegging av anlegget. Klæbu skytterlag har gitt tilbakemelding at det ikke søkes om spillemidler for skyteanlegget Under etablering av idrettens hus planlegges det en innendørs skytebane. Klæbu skytterlag bekrefter at skyteanlegget på Ratbumyra tas ut av prioritert liste i denne planperioden. Søknad om spillemidler til Skyteanlegg bør prioriteres gjennom realisering av idrettens hus i neste planperiode. Nærmiljøanlegg: 1. Kulturhuset. Aktivitetspark. I Klæbu sentrum, ved kulturhuset ønsker Klæbu kommune å etablere en aktivitetspark. Aktivitetsparken skal tilrettelegges for innbyggere i alle aldre. Parken planlegges gjennomført vår/ forsommer Klæbu kommune sin administrasjon har sendt forlag Klæbu idrettsråd for uttalelse på rullering av kommunedelplan og prioritering av spillemiddelsøknader. Idrettsrådet har gitt tilbakemelding at de er enig med administrasjonens forslag på rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioriteringsrekkefølgen på søknader på spillemidler fra Klæbu. Rådmannen foreslår: Følgende anlegg legges inn i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og friluftsliv under rullering for Undervarme Sørborgen kunstgressbane. Anleggsutbygger Sørborgen kunstgressbane AS: Skytebane i tilknytning til Idrettens hus. Anleggsutbygger Klæbu IL Vassfjellet skisenter snøproduksjonsanlegg Anleggsutbygger Sportsklubben Freidig tas inn på uprioritert liste. Side 14 av 28

15 Sak 75/16 Klæbu kommune søker om spillemidler for 2017 på følgende anlegg i prioritert rekkefølge: Prioritet Ordinære anlegg Anleggsutbygger 1 Tanem Idrettshall Klæbu kommune 2 Klæbu Golfsenter. Lager/idrettshus Klæbu Golfsenter 3 Lauvåsen. Lysløype. Rehabilitering av lys Klæbu IL 4 Gjenvolhytta. Lysløype Klæbu IL 5 Nordmarka Øst. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 6 Vassfjellet Sjøla. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 7 Sørborgen idrettspark. Rehabilitering kunstgress Sørborgen kunstgress AS 8 Sørborgen idrettspark. Undervarme kunstgressbane Sørborgen kunstgress AS Prioritet Nærmiljøanlegg Anleggsutbygger 1 Kulturhuset. Aktivitetspark. Klæbu kommune Økonomiske og administrative konsekvenser Rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioritering av søknadene for 2017 har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 15 av 28

16 Sak 76/16 Envina IKS - oppsigelse av deltakerforhold Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 76/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling 1) Kommunestyret gir med dette Envina IKS varsel om at Klæbu kommune med virkning fra vil tre ut av selskapet. Uttreden skjer med henvisning til 21 i selskapsavtalen og 30 i Lov om interkommunale selskaper. Uttreden av selskapet er begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra skal slås sammen med Trondheim kommune. 2) Kommunestyret er innforstått med at kommunens uttreden av Envina IKS, fra , vil stille selskapet overfor utfordringer med hensyn til nødvendige driftstilpasninger. Kommunestyret åpner derfor for at uttreden kan skje , og ber selskapet snarest avklare sin holdning til dette alternativet. Kommunestyret forutsetter at en uttreden ikke skal medføre reduksjon i utløsningssummen. 3) Kommunestyret legger til grunn at utløsningssummen beregnes og utbetales slik det framgår av selskapsavtalens 21 og Lov om interkommunale selskaper 30. Kommunestyret ber selskapets styre snarest forberede og utrede betaling av utløsningssummen. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å opptre på kommunens vegne i nødvendige avklaringer rundt fastsettelse av utløsningssummen. 4) Kommunestyret pålegger rådmannen å melde uttreden av selskapet til Foretaksregisteret så snart alle formaliteter er avklart. 5) Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS. Kommunestyret ber om å få seg forelagt en sak medio 2017 hvor konsekvensene er nærmere utredet og klarlagt. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret gir med dette Envina IKS varsel om at Klæbu kommune med virkning fra vil tre ut av selskapet. Uttreden skjer med henvisning til 21 i selskapsavtalen og 30 i Lov om interkommunale selskaper. Uttreden av selskapet er begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra skal slås sammen med Trondheim kommune. Side 16 av 28

17 Sak 76/16 2) Kommunestyret er innforstått med at kommunens uttreden av Envina IKS, fra , vil stille selskapet overfor utfordringer med hensyn til nødvendige driftstilpasninger. Kommunestyret åpner derfor for at uttreden kan skje , og ber selskapet snarest avklare sin holdning til dette alternativet. Kommunestyret forutsetter at en uttreden ikke skal medføre reduksjon i utløsningssummen. 3) Kommunestyret legger til grunn at utløsningssummen beregnes og utbetales slik det framgår av selskapsavtalens 21 og Lov om interkommunale selskaper 30. Kommunestyret ber selskapets styre snarest forberede og utrede betaling av utløsningssummen. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å opptre på kommunens vegne i nødvendige avklaringer rundt fastsettelse av utløsningssummen. 4) Kommunestyret pålegger rådmannen å melde uttreden av selskapet til Foretaksregisteret så snart alle formaliteter er avklart. 5) Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS. Kommunestyret ber om å få seg forelagt en sak medio 2017 hvor konsekvensene er nærmere utredet og klarlagt. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Formannskapet drøftet i møte , sak 118/16, spørsmålet om kommunens forhold til Envina IKS. Følgende er protokollert fra møtet: Ordføreren orienterte fra eiermøte/representantskapsmøte Fokus på at forutsetningene er endra i og med Klæbus sammenslåing med Trondheim. Det er «exitparagraf» i avtalen. Formannskapet ber rådmannen snarest fremme sak om kommunens forhold til Envina. Uttreden av selskapet: Uttreden av selskapet er regulert i selskapsavtalens 21. Paragrafen har følgende ordlyd: Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. Den enkelte deltaker kan tre ut med kortere varsel i medhold av IKS-loven 30 annet ledd. Uttreden skjer med virkning fra Dersom deltakere ikke bli enige om annet, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi, jfr. IKS-loven 30, ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen skal ikke begrenses til verdien av de midler vedkommende deltaker(e) har skutt inn. Dersom deltakere ikke kan enes om utløsningssummen, skal deltakerne sammen engasjere en uavhengig, statsautorisert revisor til å fastsette slik utløsningssum. Blir deltakerne ikke enige om valget, kan hver av deltakerne kreve at formannen i Den Norske Revisorforening oppnevner revisoren. Kostnaden til revisor bæres av samtlige deltakere med lik andel hver. Dersom deltakere ikke blir enige om annet, skal revisor være bundet av de prinsipper som følger av bestemmelsen ovenfor. Utløsningssummen skal utbetales så snart som mulig etter at utløsningssummen er avtalt mellom deltakerne eller bindende fastsatt av revisor. Dersom uttredende deltaker ønsker at utløsningssummen gjøres opp på annen måte enn kontanter, er det opp til styret å avgjøre om dette skal godtas. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte over kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet i samsvar med IKS-loven 30-6.ledd. Side 17 av 28

18 Sak 76/16 Uttrendende deltaker plikter selv å melde sin uttreden til Foretaksregisteret så snart som mulig, slik at vedkommende deltaker unngår å bli ansvarlig for selskapsforpliktelser også etter uttredelsestidspunktet. For øvrig gjelder 30 i IKS-loven så langt den ikke er i strid med det som er fastsatt her. Det presiseres at gjenværende deltakere har anledning til å fortsette driften i etterkant av uttreden. Veien videre: Rådmannen legger til grunn at Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune med virkning fra Med dette som bakgrunn, selskapsavtalen for Envina IKS og formannskapets definerte oppdrag i møte , har rådmannen sett på forhold som må avklares i tilknytning til Klæbu kommunes uttreden fra selskapet. Rådmannens vurderinger og anbefalinger er gjort i vurderingsdelen under. Vurdering Envina IKS er inne i en fase der skal foretas relativt store investeringer. Dette vil få konsekvenser for abonnentene i form av høyere renovasjonsavgift. Rådmannen er kjent med at selskapets organer har forutsatt en effektivisering av selskapets drift for å begrense forhøyelsen i avgiftsnivået. På den bakgrunn ser rådmannen at en uttreden av selskapet fra Klæbu kommune vil medføre ytterligere økonomiske og driftsmessige utfordringer for selskapet. Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu kommune har vært med å stifte selskapet, og i tillegg stilt seg bak alle investeringsvedtak. Det er derfor viktig at Klæbu kommune opptrer ryddig og forutsigbart i prosessen rundt uttreden av selskapet. Dette må likevel veies opp mot at Klæbu kommune har en plikt til å ivareta egne økonomiske interesser. De investeringer selskapet nå gjør vil ha direkte innflytelse på størrelsen på utløsningssummen. Denne skal fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. På den bakgrunn foreslår rådmannen at det varsles uttreden med virkning fra Med de utfordringer dette vil medføre for selskapet, finner rådmannen det riktig at det alternativt åpnes for uttreden Rådmannen legger da til grunn at utløsningssummen skal fastsettes pr jfr. selskapsavtalens 21, og at en eventuell senere uttreden ikke skal påvirke størrelsen på denne. Rådmannen forutsetter for øvrig at uttreden og fastsettelse av utløsningssum skjer omforent. Rådmannen har vært i kontakt med Trondheim kommune, eierskapsenheten, og Trondheim Renholdsverk AS. Det er avklart at renholdsverket kan overta ansvaret for renovasjonen i Klæbu med virkning allerede fra , alternativt IKS-lovens 26 åpner for at selskapsandel kan overføres til ny deltaker med samtykke fra øvrige deltakere. Det er avklart med Trondheim kommune at det dette ikke framstår som en aktuell problemstilling, og rådmannen ser derfor ingen grunn til å vurdere dette spørsmålet nærmere. Ut fra en totalvurdering er rådmannens anbefaling som følger: Klæbu kommune varsler uttreden fra Envina IKS med virkning fra , alternativt Det legges til grunn at utløsningssummen skal fastsettes med utgangspunkt i nettoverdien pr Side 18 av 28

19 Sak 76/16 Det inngås avtale med Trondheim Renholdsverk AS om å overta ansvaret for renovasjonsordningen i Klæbu fra , alternativt Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om framtidig renovasjonsordning i Klæbu når nødvendige avklaringer er gjort og avtale med Trondheim Renholdsverk AS foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet om økonomiske konsekvenser når uttredelsesdato fra Envina IKS er endelig klarlagt, utløsningssum fastsatt og nødvendige avklaringer opp mot Trondheim Renholdsverk AS er foretatt. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 19 av 28

20 Sak 77/16 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 77/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ordfører og rådmann orienterer. Side 20 av 28

21 Sak 78/16 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 78/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet, med revidert økonomiplan for B For budsjettåret 2017 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2017 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2017 begrenset til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2017, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2016 til 2017 i henhold til budsjettdokumentet og vedtatte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2017 vedtas slik som framlagt, med de Side 21 av 28

22 Sak 78/16 endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 24. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Endringer vedtatt i formannskapet : Redusere kutt i kulturskolen: ,- AtB ordning opprettholdes ut 2017: ,- Skolefruktordning opprettholdes. Kostnaden for dette dekkes i ungdomsskolens budsjett. Klæbu kommune gir tilbud til 0-åringer som ikke har lovfestet rett til barnehageplass så sant det er ledig kapasitet. Behandling av disse søknadene skjer umiddelbart etter at hovedopptaket er gjennomført. Kommunestyret vil ikke nedlegge tilbudet om utebarnehage på Tanem, Konglestua. Rådmannen bes om å utrede og iverksette samlokalisering av det kommunale barnehagetilbudet i Klæbu sentrum, med samme økonomiske effekt. Opprettholde PC-ordning Klæbu ungdomsskole: ,- Ungdomsklubb opprettholde tilbud som i dag: ,- Reduksjon i kutt Tidlig innsats klasse: ,- Verbaltekst til sykehjemmet. Rådmannens forslag til budsjett opprettholdes. Kommunestyret påpeker at sykehjemmet må få god støtte og hjelp gjennom denne krevende prosessen. Kuttene bør i minst mulig grad gå ut over grunnbemanningen. Sykefravær er et lederansvar. Våre engasjerte ansatte ved sykehjemmet må få tilrettelagt hverdagen, og få de hjelpemidler som trengs, slik at sykefravær går ned og vikarbehovene reduseres betraktelig. Verbaltekst til HFT. Helse- og familietjenesten (HFT) i Klæbu er en samleenhet for mange små, men veldig viktige tjenester som en vurderer er ganske sårbare i en liten kommune. Kommunestyret utfordrer derfor rådmannen til å starte med å innfase disse tjenestene inn mot Trondheim. Samordning der det er hensiktsmessig, og at Klæbus dyktige medarbeidere får ta del i de større kompetansemiljøene i Trondheim. Samtidig understreker kommunestyret at de tjenestene som krever nærhet til bruker skal opprettholdes i Klæbu. Verbaltekst til HFT og skolehelsetjenesten. Kommunestyret er opptatt av det forebyggende arbeid i kommunen. Kommunestyret er gjort kjent med mobbeproblematikk og utfordringer med psykiske helseproblemer og frafall i videregående opplæring. Rådmannen bes derfor om at HFT prioriterer forebyggende arbeid i større grad, ved å dreie ressursbruken. Verbaltekst videreutdanning lærere. Som erstatning for kutt i etter- og videreutdanning, bes rådmannen sørge for at barnehager og skoler i Klæbu får ta del i kompetansenettverk i Trondheim. Avvikling av næringsforum innsparing ,- Næringsforumet bes avvikle selskapet i løpet av første halvår Noen av forutsetningene for opprettelsen av forumet er endret. Klæbu har vedtatt å slå seg sammen med Trondheim kommune, og Klæbu næringsforening har blitt en del av NIT avdeling Klæbu. Kommunestyret er opptatt av at det mot kommunesammenslåing, skal være et enda bedre samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Men i en annen form enn næringsforumet. Utvidelse av utvalg for Miljø, IKAP, tettere kontakt administrativ/politisk ledelse og næringslivet, en plan for hvordan det politiske/administrativt miljøet skal bli kjent med næringslivet i Klæbu, administrativ/politisk deltakelse av næringskonferansen, Side 22 av 28

23 Sak 78/16 legge til rette for enda flere treffpunkt mellom ledelsen i kommunen og næringslivet og en må vurdere om kommunen skal overta noen av de oppgavene næringsforumet har i dag. Stordriftsfordeler som følge av kommunereformen og effektivisering: ,- Sommeren 2017 fattes det endelige vedtak om sammenslåing Klæbu og Trondheim. Kommunestyret mener at rådmannen har mere å hente når det gjelder stordriftsfordeler, effektivisering og innkjøpsfordeler ved å ha et vedtak på at Klæbu skal slå seg sammen med Trondheim. Timeressurser utover ordinær lønn/konsulentinnleie ytterligere reduksjon: ,- Kommunestyret mener det må være potensialet for å utnytte ressurser på tvers av funksjoner. Det er viktig å være enda mere bevisst på bruken av vikarbyrå og at en må vurdere å bruke fagfolk i Trondheim istedenfor å leie inn konsulenter/innleie fagkompetanse. Salg av kommunal eiendom: Kommunestyret ønsker at rådmannen skal utrede salg av fire kommunale bygg i Dette gjelder hus på Seminarplassen, Åsvegen, «Blåhuset» og Grindvollen barnehage. Når ungdomsklubben flytter ut av Grindvollen barnehage er dette et hus som blir stående tomt. Klæbu Industrier er i ferd med å flytte ut av sine lokaler i Åsvegen, SFO skal flytte ut av «Blåhuset» og bygg på Seminarplassen var foreslått solgt i budsjett for Alle byggene har driftsutgifter som kommunen ønsker skal i 0. Fortjeneste på salg av bygningene skal gå inn i investeringsbudsjettet. Sørborgen kunstgress: Kommunestyret ønsker at rådmannen vurderer muligheten for å investere i nytt kunstgress med undervarme. 4,5 mill. + 1,5 mill. tippemidler. Driftstilskudd gis i samme størrelsesorden som i dag. Investeringen kan finansieres med salg av kommunale bygg. Klæbu IL oppfordres til og forventes å skaffe også andre bidragsytere til drift av kunstgresset. Viser til spleisedugnaden for løypemaskinene; innsamling/sponsing fra private og næringsaktører. Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , revidert økonomiplan , budsjett 2017 og betalingsregulativ 2017, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til fredag 9. desember 2016 kl Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingens pkt. A 1. i møtet: «Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet, med revidert økonomiplan for ». I møtet ble følgende forslag fremmet: Nr. Forslag Forslagsstiller Votering 1. Redusere kutt i kulturskolen: ,- Kirsti Enstemmig vedtatt. Tømmervold (AP/SP/SV) 2. AtB ordning opprettholdes ut 2017: «Enstemmig vedtatt ,- 3. Skolefruktordning opprettholdes. Kostnaden for dette dekkes i «Vedtatt med 5 mot 2 (V/H) stemmer. Side 23 av 28

24 Sak 78/16 ungdomsskolens budsjett. 4. Klæbu kommune gir tilbud til 0-åringer som ikke har lovfestet rett til barnehageplass så sant det er ledig kapasitet. Behandling av disse søknadene skjer umiddelbart etter at hovedopptaket er gjennomført. 5. Kommunestyret vil ikke nedlegge tilbudet om utebarnehage på Tanem, Konglestua. Rådmannen bes om å utrede og iverksette samlokalisering av det kommunale barnehagetilbudet i Klæbu sentrum, med samme økonomiske effekt. 6. Opprettholde PC-ordning Klæbu ungdomsskole: ,- 7. Ungdomsklubb opprettholde tilbud som i dag: ,- 8. Reduksjon i kutt Tidlig innsats klasse: ,- 9. Verbaltekst til sykehjemmet. Rådmannens forslag til budsjett opprettholdes. Kommunestyret påpeker at sykehjemmet må få god støtte og hjelp gjennom denne krevende prosessen. Kuttene bør i minst mulig grad gå ut over grunnbemanningen. Sykefravær er et lederansvar. Våre engasjerte ansatte ved sykehjemmet må få tilrettelagt hverdagen, og få de hjelpemidler som trengs, slik at sykefravær går ned og vikarbehovene reduseres betraktelig. 10. Verbaltekst til HFT. Helse- og familietjenesten (HFT) i Klæbu er en samleenhet for mange små, men veldig viktige tjenester som en vurderer er ganske sårbare i en liten kommune. Kommunestyret utfordrer derfor rådmannen til å starte med å innfase disse tjenestene inn mot Trondheim. Samordning der det er hensiktsmessig, og at Klæbus dyktige medarbeidere får ta del i de større kompetansemiljøene i Trondheim. Samtidig understreker kommunestyret at de tjenestene som krever nærhet til bruker skal opprettholdes i Klæbu. 11. Verbaltekst til HFT og skolehelsetjenesten. Ole Horgøien/ Paal Christian Bjønnes (FrP/H/V) Kirsti Tømmervold (AP/SP/SV) Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. Lillian Enstemmig vedtatt. Waaden (H/FrP/V) «Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. Side 24 av 28

25 Sak 78/16 Kommunestyret er opptatt av det forebyggende arbeid i kommunen. Kommunestyret er gjort kjent med mobbeproblematikk og utfordringer med psykiske helseproblemer og frafall i videregående opplæring. Rådmannen bes derfor om at HFT prioriterer forebyggende arbeid i større grad, ved å dreie ressursbruken. 12. Verbaltekst videreutdanning lærere. Som erstatning for kutt i etter- og videreutdanning, bes rådmannen sørge for at barnehager og skoler i Klæbu får ta del i kompetansenettverk i Trondheim. 13. Avvikling av næringsforum innsparing ,- Næringsforumet bes avvikle selskapet i løpet av første halvår Noen av forutsetningene for opprettelsen av forumet er endret. Klæbu har vedtatt å slå seg sammen med Trondheim kommune, og Klæbu næringsforening har blitt en del av NIT avdeling Klæbu. Kommunestyret er opptatt av at det mot kommunesammenslåing, skal være et enda bedre samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Men i en annen form enn næringsforumet. Utvidelse av utvalg for Miljø, IKAP, tettere kontakt administrativ/politisk ledelse og næringslivet, en plan for hvordan det politiske/administrativt miljøet skal bli kjent med næringslivet i Klæbu, administrativ/politisk deltakelse av næringskonferansen, legge til rette for enda flere treffpunkt mellom ledelsen i kommunen og næringslivet og en må vurdere om kommunen skal overta noen av de oppgavene næringsforumet har i dag. 14. Stordriftsfordeler som følge av kommunereformen og effektivisering: ,- «Enstemmig vedtatt. Kirsti Tømmervold (AP/SP/SV) Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. Sommeren 2017 fattes det endelige vedtak om sammenslåing Klæbu og Trondheim. Kommunestyret mener at rådmannen har mere å hente når det gjelder stordriftsfordeler, effektivisering og innkjøpsfordeler ved å ha et vedtak på at Side 25 av 28

26 Sak 78/16 Klæbu skal slå seg sammen med Trondheim. 15. Timeressurser utover ordinær lønn/konsulentinnleie ytterligere reduksjon: ,- Kommunestyret mener det må være potensialet for å utnytte ressurser på tvers av funksjoner. Det er viktig å være enda mere bevisst på bruken av vikarbyrå og at en må vurdere å bruke fagfolk i Trondheim istedenfor å leie inn konsulenter/innleie fagkompetanse. 16. Salg av kommunal eiendom: Kommunestyret ønsker at rådmannen skal utrede salg av fire kommunale bygg i Dette gjelder hus på Seminarplassen, Åsvegen, «Blåhuset» og Grindvollen barnehage. Når ungdomsklubben flytter ut av Grindvollen barnehage er dette et hus som blir stående tomt. Klæbu Industrier er i ferd med å flytte ut av sine lokaler i Åsvegen, SFO skal flytte ut av «Blåhuset» og bygg på Seminarplassen var foreslått solgt i budsjett for Alle byggene har driftsutgifter som kommunen ønsker skal i 0. Fortjeneste på salg av bygningene skal gå inn i investeringsbudsjettet. 17. Sørborgen kunstgress: Kommunestyret ønsker at rådmannen vurderer muligheten for å investere i nytt kunstgress med undervarme. 4,5 mill. + 1,5 mill. tippemidler. Driftstilskudd gis i samme størrelsesorden som i dag. Investeringen kan finansieres med salg av kommunale bygg. Klæbu IL oppfordres til og forventes å skaffe også andre bidragsytere til drift av kunstgresset. Viser til spleisedugnaden for løypemaskinene; innsamling/sponsing fra private og næringsaktører. «Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. «Enstemmig vedtatt. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) ba om vurdering av egen habilitet rundt å delta i behandlingen av barnehagetilbudet i Klæbu. Formannskapet anser Bjønnes for å være habil i saken. Omforent forslag: Side 26 av 28

27 Sak 78/16 Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , revidert økonomiplan , budsjett 2017 og betalingsregulativ 2017, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til fredag 9. desember 2016 kl Votering over: Rådmannens innstilling, (endra innstilling i A1) pkt.: A1 ble enstemmig vedtatt. B 1 ble enstemmig vedtatt. B 2, 1. ledd ble enstemmig vedtatt B 2, 2. ledd ble enstemmig vedtatt B 3 ble enstemmig vedtatt. B 4 ble enstemmig vedtatt. B 5 ble enstemmig vedtatt. B 6 ble enstemmig vedtatt. B 7 ble enstemmig vedtatt. B 8 ble enstemmig vedtatt. Omforent forslag (offentlig ettersyn), ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2017 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2017 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2017 begrenset til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2017, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2016 til 2017 i henhold til budsjettdokumentet og vedtatte betalingsregulativ for Side 27 av 28

28 Sak 78/16 7. Formannskapets innstilling til budsjett for 2017 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 24. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2: Revidert økonomiplan : Rådmannens forslag til betalingsregulativ 4: Rådmannens presentasjon for formannskapet 27. oktober : Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst 6: Saksprotokoll: Utvalg for omsorg 7: Saksprotokoll: Utvalg for miljø 8: Særutskrift sak Forslag til økonomiplan med budsjett for 2017 for kontrollutvalget Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2017 for formannskapet den 27. oktober Revidert økonomiplan ble ettersendt den 11.november Revidert økonomiplan legges ved fordi fylkesmannen i etterkant av budsjettframlegget har tatt kontakt og påpekt at siden det pt ikke foreligger et Stortingsvedtak om sammenslåing med Trondheim kommune, må kommunens økonomiplan gå i balanse også i Klæbu kommune må i år utarbeide egen økonomiplan for , mens man neste år skal utarbeide egen plan for og felles plan med Trondheim for årene Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter. Side 28 av 28

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-24 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over refererte vedtak tom

30 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ EIEN/KOM//GSU 143 & /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kopi - Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan i Klæbu kommune 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Konsek Orientering om utredning av sammenslåing av KomSek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. (Konsek) 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI X /16 Forsvaret Takker for godt samarbeid og et innspill til veien videre 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KS Protokoll fra KS Sør-Trøndelag Fylkesmøte

31 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 124/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Håvard Grenstad Melding om delegert vedtak - V.S. Gnr 39/214 - Søknad om sanitærabonnement 16/ DS BYG 125/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Nerland Prosjektutvikling Søknad innvilget Igangsettingstillatelse 15/ DS BYG 126/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Vågen Bygg AS Overtredelsesgebyr - Byggesak - gnr 21/140 16/ DS BYG 127/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO John Arne Dybvaag Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 21/407 Ulstadvn 5 - endring av grovkjeller til boligformål 16/ DS BYG 129/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tor-Egil Johansen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad oppfylling Hesteskoen 11- gnr 21/194 16/ DS BYG 131/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Systembygg AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Fjærem Boligområde Tomt 5 - gnr 241

32 16/ DS BYG 132/16 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Rambøll Rammetillatelse - Søknad om tillatelse til tiltak Søknad innvilget 16/ DS BYG 133/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Terje Erlandsen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - gnr 19/10 - Gjellinvegen 11 - vindfang/inngang 16/ DS DEL 130/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/23 - Finnmyrvegen 2A 15/ DS 123/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Vågen Bygg AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Nye tegninger og kvittering på nabovarsel Side 2

33 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgend prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. SAKSUTREDNING Vedlegg - Plan for selskapskontroll Oversikt over selskaper og eierandeler - Analyse av selskapene Saksutredning Selskapskontroll er ifølge kommuneloven 77-5 en pålagt oppgave som ligger til kontrollutvalget. Dette formuleres i forskrift om kontrollutvalg, kap 6 slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Vedlagt ligger forslag til plan for selskapskontroll basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunens eierskap. I planen er det to prioriterte prosjekter. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Den årlige rammen for denne type kontroll er satt til ca 300 timer. Sekretariatet anbefaler at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å bruke tilgjengelige ressurser best mulig. Det er viktig at kontrollutvalget har denne muligheten for å kunne koordinere kontrollinnsatsen mellom kontrollutvalget i Klæbu kommune og kontrollutvalg i andre kommuner som er eiere i samme selskap. Kommuneloven 80 gir hjemmel til innsyn i selskaper som i sin helhet er eid av kommuner eller fylkeskommuner. I andre selskaper med dominerende offentlig eierskap er det mulig å vedta slik innsynsrett i selskapenes vedtekter, forutsatt at man har tilstrekkelig tilslutning blant andre eiere. Dette kan være hensiktsmessig for å muliggjøre god kontroll med eierskapene.

34 Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet en egen database med opplysninger om selskaper som eies av eierkommunene i IKS-samarbeidet. Databasen er nå oppdatert med regnskapstall for 2015 og ny styresammensetning. Dette er informasjon som kan være viktig grunnlag for prioriteringer. Kontrollutvalget må selv, ut fra egen kjennskap til ulike eierskap, vurdere foreslåtte prioriteringer i planen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Som det fremgår av sekretariatets innstilling legges det opp til at kontrollutvalget får stort spillerom i forhold til prioritering mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Det samme gjelder hvilke selskaper som skal omfattes av kontrollen, herunder når det skal samarbeides med andre kontrollutvalg.

35 Fra: Eva J Bekkavik [Eva.bekkavik@konsek.no] Til: Steinar Lianes [steinar.lianes@klabu.kommune.no] Kopi: Klæbu-Jomar Aftret [jomar.aftret@getmail.no]; Kirsti Tømmervold [Kirsti.Tommervold@klabu.kommune.no] Sendt: :22:50 Emne: Sak til kommunestyret! Vedlegg: Klæbu kommune.pdf; Særutskrift sak Plan for selskapskontroll docx; Plan for selskapskontroll pdf; Oversikt over selskaper og eierandeler.pdf Hei! Vedlagt følger følgebrev, særutskrift av kontrollutvalgets sak 38/2016 Plan for selskapskontroll , samt Plan for selskapskontroll og oversikt over selskaper og eierandeler som er vedlegg til kontrollutvalgets sak Gjør oppmerksom på at kontrollutvalget har følgende innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kan du være så snill å legge denne inn på kontrollutvalgets arkivsak for 2016 samt å melde den opp til kommunestyret til møtet nå i desember? På forhånd takk for hjelpen. Mvh Eva J KonSek Midt-Norge IKS

36 Telefon:

37

38 Plan for selskapskontroll Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Klæbu kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 037, TI - &30 Arkivsaknr 16/107-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget vedtar utkast til plan for selskapskontroll og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. System og praksis for eierstyring 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedlegg Plan for selskapskontroll Oversikt over selskaper og eierandeler Analyse av selskapene Saksutredning Selskapskontroll er ifølge kommuneloven 77-5 en pålagt oppgave som ligger til kontrollutvalget. Dette formuleres i forskrift om kontrollutvalg, kap 6 slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll.

39 Vedlagt ligger forslag til plan for selskapskontroll basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunens eierskap. I planen er det to prioriterte prosjekter. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Den årlige rammen for denne type kontroll er satt til ca 300 timer. Sekretariatet anbefaler at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å bruke tilgjengelige ressurser best mulig. Det er viktig at kontrollutvalget har denne muligheten for å kunne koordinere kontrollinnsatsen mellom kontrollutvalget i Klæbu kommune og kontrollutvalg i andre kommuner som er eiere i samme selskap. Kommuneloven 80 gir hjemmel til innsyn i selskaper som i sin helhet er eid av kommuner eller fylkeskommuner. I andre selskaper med dominerende offentlig eierskap er det mulig å vedta slik innsynsrett i selskapenes vedtekter, forutsatt at man har tilstrekkelig tilslutning blant andre eiere. Dette kan være hensiktsmessig for å muliggjøre god kontroll med eierskapene. Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet en egen database med opplysninger om selskaper som eies av eierkommunene i IKS-samarbeidet. Databasen er nå oppdatert med regnskapstall for 2015 og ny styresammensetning. Dette er informasjon som kan være viktig grunnlag for prioriteringer. Kontrollutvalget må selv, ut fra egen kjennskap til ulike eierskap, vurdere foreslåtte prioriteringer i planen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Som det fremgår av sekretariatets innstilling legges det opp til at kontrollutvalget får stort spillerom i forhold til prioritering mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Det samme gjelder hvilke selskaper som skal omfattes av kontrollen, herunder når det skal samarbeides med andre kontrollutvalg.

40 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret xx.xx201x, sak xx/201x

41 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 er dette videre definert slik: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Slik det fremgår av denne paragrafen er det obligatorisk for kommunen å gjennomføre eierskapskontroll, definert som kontroll med forvaltningen av eierinteressene, herunder kontroll av om den som utøver eierskapet gjør det i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Videre er det anledning til å gjennomføre forvaltningsrevisjon i selskaper, slik definert i kommuneloven 77 nr. 4: kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger Det er et diskusjonstema hvilke selskapsformer og eierskap som inngår i begrepet selskapskontroll. Det er på det rene at som et lovpålagt minimum må omfatte kommunens eierskap i aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), interkommunale selskap (IKS), og samvirkeforetak og andre selskaper med begrenset ansvar (BA, SA). Denne planen legger videre til grunn at selskapskontrollen også skal omfatte alle selvstendige virksomheter der kommunen har et eierskap eller interesser med tydelig karakter av eierskap, deriblant interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27, stiftelser og foreninger. 1.1 Plan for selskapskontroll I følge forskriftens 13, første ledd skal det også minst en gang i valgperioden utarbeides plan for gjennomføring av selskapskontroll. Dette skal skje senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. I likhet med plan for forvaltningsrevisjon hviler det på kontrollutvalget å fremme forslag om plan for selskapskontroll, mens det er kommunestyret eller fylkestinget som vedtar planen. For selskapskontroll stiller forskriften krav om at planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Denne planen er basert på en slik analyse gjennomført av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, felles for kontrollutvalgene hos selskapets 15 eiere. 1.2 Gjennomføring av selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS er i henhold til den inngåtte selskapsavtalen, det selskapet som skal gjennomføre selskapskontroll på vegne av de 15 deltakerne i selskapet Bestilling av selskapskontroll Kontrollutvalget foretar bestilling av selskapskontroll, med nærmere innretning av undersøkelsen, med bakgrunn i de vedtatte prioriteringene.

42 1.2.2 Innsyn Kommuneloven 80 hjemler følgende innsynsrett i selskaper for kontrollutvalget eller den som utfører kontroll på vegne av dette: 80. Selskapskontroll I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Denne lovbestemte innsynsretten gjelder altså bare for selskap eid 100 % av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap. I selskaper med andre eiere, eller selskapsformer ikke omfattet av denne formuleringen må retten til innsyn skaffes med andre hjemler. Et alternativ er å sørge for at selskapets vedtekter gir rett til innsyn for eiernes kontrollorganer. I aksjeselskaper og de fleste andre selskapsformer kan en slik hjemmel fastsettes av generalforsamling med 2/3 flertall. Som ansvarlig offentlig eier bør kommunen søke å få inn slike bestemmelser i vedtektene, i alle fall i selskaper som stort sett er offentlig kontrollerte. Der ingen slik hjemmel finnes kan man ved vedtak om selskapskontroll i et kontrollutvalg anmode om at selskapet frivillig gir slikt innsyn. Erfaringsmessig er dette uproblematisk i selskaper som hovedsakelig finansieres med offentlige midler, eller der det offentlige er dominerende på eiersiden. Dette er likevel lite ønskelig, da det gir selskapet anledning til å motsette seg kontroll. Et siste alternativ er å gjennomføre selskapskontroll utelukkende basert på offentlig tilgjengelig informasjon, og den informasjon som finnes i kommunenes arkiver. For ren eierskapskontroll, dvs. kontroll med kommunens utøvelse av eierskap, kan dette være tilstrekkelig, men det vil neppe være nok til å kunne gjennomføre forvaltningsrevisjon. Det er derfor en fordel om kommunen sørger for å be sine eierrepresentanter reise spørsmål om å ta inn regler om innsyn i vedtektene ved generalforsamling i selskaper der innsyn ikke er pålagt ved lov Samarbeid om selskapskontroll I selskaper der flere kommuner er eiere, særlig der flere kommuner med samme revisor er eiere, vil det være hensiktsmessig å søke å inngå samarbeid om selskapskontroll. Dette både av ressurshensyn i revisjonsarbeidet, da de fleste vurderinger vil kunne være gyldige for flere eiere, men også av hensyn til at selskapet ikke skal pålegges kontroll oftere enn nødvendig. Dette fordrer at kommunenes prioriteringer for selskapskontroll samordnes, og at kontrollutvalgene må gis myndighet til å prioritere mellom aktuelle prosjekter basert på hvilke prosjekter der det finnes interesserte samarbeidspartnere.

43 1.2.4 Ressurser Ressurser til gjennomføring av selskapskontroll må, dersom kommunen ikke ønsker å tilføre nye ressurser til formålet, tas av samme ressurser som stilles til rådighet for forvaltningsrevisjon. Det vil derfor være nødvendig å foreta en løpende prioritering mellom disse to formålene før bestilling av prosjekter. Det kan være hensiktsmessig at myndighet til å gjøre denne prioriteringen legges til kontrollutvalget. 1.3 Rapportering Revisjonen rapporterer løpende til kontrollutvalget om hvert enkelt gjennomført prosjekt. Kontrollutvalget legger disse løpende fram for kommunestyret. Det forutsettes at det for felles prosjekter mellom flere kommuner kan rapporteres i én felles rapport der dette er hensiktsmessig. 2 Eierskap og eierstyring i Klæbu kommune Klæbu kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som ble vedtatt på kommunestyrets møte 23. september 2010 i sak 45/2010. Det er nedfelt i eierskapsmeldingen at det skal utarbeides en strategi hvor kommunens formål og forventninger til det enkelte selskap fremkommer. Kommunestyret vedtok i sak 86/14 en eierskapsstrategi for Klæbu Industrier AS, men kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort for de andre selskapene som Klæbu kommune har eierandeler i. 2.1 Tidligere gjennomført selskapskontroll Det har blitt gjennomført en runde med selskapskontroll tidligere i selskaper der Klæbu kommune er medeier. I 2007 ble det gjennomført en såkalt begrenset selskapskontroll med Envina IKS og Klæbu Industrier AS. Her ble det gjort en svært begrenset kontroll med økonomiske nøkkeltall, og det ble konkludert med at kommunen hadde manglende rutiner for oppfølging av sine eierinteresser. Klæbu kommune deltok i en felles selskapskontroll av TrønderEnergi AS i 2013/2014. Rapport fra selskapskontrollen ble behandlet i kommunestyret i mars I rapporten ble det konkludert med at eierstyringen kunne bli mer profesjonell, med tanke på valg til styret. Viktigheten av å utarbeide en eierskapsmelding med klare målsettinger med eierskapet. Anbefaling om å dokumentere eiermøtene. Habilitetsutfordringer rundt ordførere som sitter i bedriftsorganer. Det ble gjennomført en selskapskontroll i Klæbu Industrier AS i perioden august til desember Rapport fra selskapskontrollen ble behandlet i kommunestyret i mars Følgende anbefalinger ble gitt fra revisjonen: Revisjonen anbefaler Klæbu kommune å gjennomgå sine prosesser for eierstyring av Klæbu Industrier med mål om å: Sørge for bedre informasjonsflyt mellom kommunestyret som eier og selskapet. Forbedre prosessene for valg til styret slik at man sikrer at kommunestyrets vedtak og sentrale krav i lov oppfylles, og at styret får den nødvendige kompetansen også fremover. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 13/16: 1. Kommunestyret tar rapport fra Selskapskontroll Klæbu Industrier AS til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen

44 Klæbu kommune deltok i en felles selskapskontroll av Envina IKS i perioden november 2015 til april Rapport fra selskapskontrollen ble behandlet i kommunestyret i juni Følgende anbefalinger ble gitt fra revisjonen knyttet til eierstyringen: Eierkommunene bør sørge for at det etableres rutiner for valg til styret som kan sikre at styret også fremover har den kompetansen selskapet har bruk for, herunder - bruk av en valgkomite - kriterier for valg til styret Eierkommunene og Envina IKS bør sørge for at det etableres innsamling av avfall fra fritidsbolig i alle eierkommuner, slik forurensingsloven krever. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 35/16: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll Envina IKS til orientering. 2. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant i Envina IKS om å: Arbeide for å etablere rutiner for valg til styret slik revisjonen anbefaler i rapportens pkt 7. Arbeide for at Envina IKS får etablert en god nok kapasitet til å håndtere full innsamling av fritidsavfall fra alle 3 eierkommunene. 3 Prioriterte prosjekter for selskapskontroll i planperioden Prioritering Prosjekt Involverte selskaper 1 Involverte kommuner 2 1. Trøndelag brann- og TBRT Klæbu, Malvik, redningstjeneste IKS Trondheim, Rissa, Leksvik, 2. System og praksis for eierstyring Oppdal og Rennebu Klæbu kommune 3.1 Utdyping av de enkelte prosjektene Gjennomgående for alle prosjektene som går på konkrete selskaper vil vurdering av selskapenes økonomi og forutsetninger for drift, i tillegg til etterlevelse av lovverk (offentlighet, anskaffelser, likestilling) være aktuelle problemstillinger. Det vil også i de fleste tilfeller være nærliggende å gjøre en vurdering av eiernes rolle. I tillegg kommer problemstillinger spesifikke for de enkelte selskap. I hvert tilfelle vil det være nødvendig med en ytterligere utvelging og spissing av problemstillinger før bestilling av prosjekter Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) er et interkommunalt selskap for kommunene Klæbu, Malvik, Trondheim, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu. Brann- og redningstjenesten har ansvaret for alle lovpålagte oppgaver i eierkommunene i henhold til Lov om brannvern m.m. Selskapet har ansvar for brann- og redningsberedskap og brannforebyggende oppgaver i kommunene. Selskapet samfunnskritiske tjenester på vegne av kommunen og må derfor sies å ha høy samfunnsmessig vesentlighet. 1 Selskaper i kursiv er ikke underlagt reglene om innsyn i kommuneloven Kommuner i kursiv har ikke Revisjon Midt-Norge IKS som revisor.

45 Dette er et prosjekt det antagelig bare vil være aktuelt å sette i gang dersom de øvrige eierne også prioriterer det System og praksis for eierstyring Klæbu kommune må få på plass sin eierstrategi og rapporteringsrutiner i aktuelle selskaper før en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring kan gjennomføres. Eierskapskontroll kan blant annet inkludere kontroll med praktisering av eierskapsstrategi, rutiner rundt deltakelse i generalforsamlinger og kommunikasjon med selskapene man er eier i. Slik kontroll kan eventuelt ta utgangspunkt i oppfølgingen av noen enkeltselskaper. Det kan være en fordel å utsette et slikt prosjekt til kommunen har fått eierstrategier på plass.

46 4. Vedlegg 1: Oversikt over kommunens eierskap Orgnr Selskapsnavn Selskapstype Eierandel 3 Off.heleid Allskog SA SA 0,00% Nei Biblioteksentralen SA SA 0,00% Nei Envina IKS IKS 33,33% Ja Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS IKS 1,86% Ja Klæbu Industrier AS AS 100,00% Ja Klæbu Næringsforum AS AS 42,00% Nei Kommunekraft AS AS 0,03% Nei Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS IKS 4,80% Ja Midt-Norge 110-sentral IKS IKS 1,91% Ja Revisjon Midt-Norge IKS IKS 4,80% Ja Sørborgen kunstgressbane AS AS 33,00% Nei Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS IKS 3,00% Ja Trøndelag Reiseliv AS AS 0,04% Nei TrønderEnergi AS AS 0,09% Ja 3 Foretak oppført med 0 % er enten foretak med svært liten eierandel, ukjent eierandel eller foretak uten eiere der eierandel ikke er estimert. Vekten av fylkeskommunens interesse i foretaket er estimert for enkelte stiftelser og foreninger ut fra andel av årlig tilskudd eller stiftelseskapital. 4 Hvorvidt selskapet i sin helhet er eid av kommuner og fylkeskommuner og dermed faller inn under bestemmelsen om innsynsrett i kommuneloven 80.

47 Overordnet analyse for selskapskontroll - oversikt over selskaper med analyse Klæbu kommune Orgnr Selskap Type Eierandel Vurd.dato Vesentlighet Risiko Prioritering Allskog SA SA 0,00% Lav Lav Biblioteksentralen SA SA 0,00% Middels Lav Envina IKS IKS 33,33% Høy Høy Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS IKS 1,86% Middels Lav Klæbu industrier AS AS 100,00% Høy Lav Klæbu Næringsforum AS AS 20,00% Lav Middels Kommunekraft AS AS 0,03% Lav Lav Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS IKS 4,80% Ikke vurdert Ikke vurdert Midt-Norge 110-sentral IKS IKS 1,91% Høy Middels Revisjon Midt-Norge IKS IKS 4,80% Middels Lav Sørborgen kunstgressbane AS AS 33,00% Middels Lav Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS IKS 3,00% Høy Lav Trøndelag Reiseliv AS AS 0,04% Middels Middels TrønderEnergi AS AS 0,09% Høy Middels Lav Lav Lav Lav Lav Lav Lav Ikke vurdert Lav Lav Lav Middels Middels Middels Side 1 av 1 Overordnet analyse for Klæbu kommune

48 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 037 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Reglement for kommunale garantistillelser Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til garantistillelse for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til retningslinjer for garantistillelse for Klæbu kommune Saksopplysninger Det har kommet forespørsel fra Klæbu idrettslag om Klæbu kommune kan garantere for lån. Det foreligger i dag ikke retningslinjer for hvordan Klæbu kommune skal behandle søknader om å stille garanti for lån lag og organisasjoner opptar. Vurdering Lån i banker til organisasjoner får gjerne bedre vilkår dersom det foreligger en kommunal garanti. En rekke kommuner har utarbeidet retningslinjer for hvordan den type saker skal behandles. Dette gjelder også Trondheim. Med bakgrunn i at Klæbu kommune har vedtatt en sammenslåing med Trondheim kommune, har rådmannen sett på hvilke retningslinjer som er vedtatt i Trondheim. Rådmannen har valgt å legge Trondheim kommune sine retningslinjer til grunn, og tilpasset disse til Klæbu kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser om innvilgende garantier må innfris. De administrative konsekvenser fremgår av punkt 8-12 i reglementet.

49 Forslag til reglement for kommunale garantistillelser i Klæbu kommune Reglementet er utformet i samsvar med krav i kommuneloven og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 1. Lovgrunnlag Dette reglementet er utformet i samsvar med bestemmelsene i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. september 1992, 51, og endringsloven av 7. juli 2000 nr 71. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, endret ved forskrift 26. juni 2008 nr. 1002, iverksatt fra Virkeområde Dette reglementet gjelder hvor kommunen stiller kausjon eller annen økonomisk garanti for andres økonomiske forpliktelser. Reglementet omfatter ikke såkalte egengarantier, dvs garantier for oppfyllelse av kommunens egne forpliktelser. 3. Garantiformål Kommunen kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser til følgende formål: Investeringer som skal gjennomføres av organisasjoner som ikke utøver næringsvirksomhet med forretningsmessig formål. Eksempler på organisasjoner det kan stilles garanti for er; idrettslag og sportsforeninger, private barnehager, stiftelser med et ideelt formål (for eksempel private sykehjem) 4. Garantiformer Kommunen kan forplikte seg ved enten simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. * Som hovedregel kan kommunen forplikte seg ved simpel kausjon. Dersom følgende kriterier oppfylles kan Klæbu kommune yte selvskyldnerkausjon: a) Profesjonell organisasjon. Det legges til grunn at organisasjonen har god kompetanse og et profesjonelt styresett, og at det er stabilitet med hensyn på organisering, ledelse og økonomisk styring. Det legges til grunn at frivillige lag og organisasjoner som utgangspunkt ikke tilfredsstiller dette kriteriet. b) Stor grad av økonomisk sammenheng mellom Klæbu kommune og tredjepart. Det ytes lovpålagte tjenester til brukere både direkte fra Klæbu kommune og via andre aktører som Klæbu kommune har inngått slike avtaler med. Det legges til grunn at dersom Klæbu kommune er den primære finansielle aktøren gir dette Klæbu kommune økt innsikt i og kontroll med også den økonomiske styringen til tredjepart. c) Andre forhold. Det kan ytes selvskyldnerkausjon dersom andre offentlige instanser har inngått samarbeide om dette, også for ikke-lovpålagte tjenester. Det forutsettes uansett at tredjepart er en profesjonell aktør og at det er et tilfredsstillende finansielt fundament i bunnen.

50 Kommunen kan kun garantere for tiltak i egen kommune. Når debitors forpliktelser knytter seg til tiltak i flere kommuner skal ansvaret for den enkelte garantist begrenses til en andel av forpliktelsen som naturlig kan relateres til egen kommune. Lån til investeringsformål som kommunen stiller garanti for skal sikres med best mulig pant i låneobjektet, og som hovedregel nedbetales etter serieprinsippet. *Ved simpel kausjon innestår kommunen bare for låntakers manglende betalingsevne, og kreditor kan ikke kreve kommunen før han gjennom rettslig pågang har konstatert at låntaker ikke har midler. Ved skyldnerkausjon hefter kommunen også for manglende betalingsvilje, og kreditor kan kreve kommunen straks lånet er misligholdt. 5. Garantiforpliktelsens omfang og nedtrapping I vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring skal det alltid angis det maksimumsansvar garantien omfatter. Hovedregelen er at garantien kun skal omfatte hovedstolen. I spesielle tilfeller hvor kreditor krever det, kan garantien også omfatte påløpte låneomkostninger helt eller delvis. Hovedregelen er at garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med forutsatt utvikling i hovedforholdet. 6. Garantiforpliktelsens tidsavgrensning Ved garanti for lån til investeringer skal garantiperiodens lengde ikke være lengre enn låneobjektets levetid, men dog slik at den gir kreditor i hovedforholdet rimelig tid til innfordring i tilfelle mislighold. Garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringen mot hoveddebitor. Det kan ikke stilles garantier med varighet over 40 år, iberegnet 2 år fra forfall mot hoveddebitor. Ved garanti til driftsformål skal garantiperioden settes så kort som mulig. Som hovedregel bør garantier til driftsformål avgrenses til det enkelte driftsår. Hovedregelen er ikke til hinder for at det gis driftsgarantier med lengre varighet. 7. Delegasjon Kommunestyret delegerer til formannskapet å avgjøre saker om enkeltgarantier hvor maksimumsansvaret er lavere eller lik kroner ,-. 8. Saksutforming og vedtak Formannskapet som fatter garantivedtaket skal gjøres kjent med risikoen forbundet med å stille garanti. Herunder skal det gjøres kjent med om den forpliktelse det garanteres for er sikret på annen måte av andre enn kommunen. Formannskapet skal videre gjøres kjent med hvorvidt tiltaket kan realiseres uten kommunal garanti. I vedtaket om enkeltgarantier skal følgende angis: Hva garantien gjelder og for hvem

51 Angi om garantien gis ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon, jf pkt 4 Begrunnelse av valg av garantiform, jf pkt 4 Garantiansvaret omfang (maksimumsbeløp), jf pkt 5 Garantiansvarets utvikling, jf pkt 5. Garantiansvarets varighet, jf pkt 6. Vedtaket om kommunal garanti skal oversendes Fylkesmannen for godkjenning gjelder når maksimumsansvaret overstiger kroner ,-, jf pkt Statlig godkjenning Garantier hvor maksimumsansvaret overstiger kroner krever godkjenning av Fylkesmannen. Vedkommende kommunalsjef som har vært saksforbereder har ansvaret for å sende inn vedtaket til godkjenning for Fylkesmannen. 10. Garantierklæring Vedkommende kommunalsjef som har vært saksforbereder har ansvaret for å utarbeide garantierklæring, få denne underskrevet og oversende denne til kredittinstitusjonen sammen med vedtak og fylkesmannens godkjenning dersom dette er nødvendig. Ordfører underskriver erklæringen når det gjelder vedtak gjort av kommunestyret og av formannskapet i medhold av delegert fullmakt fra kommunestyret. 11. Oppfølging Kommunalsjefen, som garantien naturlig hører inn under, har oppfølgingsansvaret. Oppfølgingsansvaret omfatter følgende: Mottakeren av kommunal garanti tilskrives; gjøres kjent med vedtaket, og at regnskap med kommentarer og budsjett for kommende år skal sendes inn hvert år i garantiperioden. Kommunalsjefen som har oppfølgingsansvaret skal gjennom innsendte dokumenter gjøre seg kjent med garantimottakerens økonomiske utvikling og iverksette nødvendige tiltak hvis det anses nødvendig. I tillegg til dette mottar regnskapstjenesten ved hvert årsskifte kontoutskrift fra kreditorene om gjeldsstatus for mottakerne av kommunal garanti. Disse opplysningene legges til grunn for garantioversikten i kommunens regnskap, jf egen note om garantiforpliktelser. 12. Revisjonen Kommunalsjefen, som garantien naturlig hører inn under, skal oversende kopi av garantidokumentene til kommunerevisjonen, jf. pkt 10.

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Søknad om kommunal garanti idrettsanlegg 2017 Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune stiller garantier for lån på kr for Klæbu IL, avdeling Gjenvoldhytta med formål lysløypeanlegg. 2. Garantien gis som en simpel kausjon, da Klæbu IL ikke tilfredsstiller kommunens kriterier for å få utstedt en selvskyldnerkausjon, jfr. Reglement for kommunale garantistillelser i Klæbu kommune, pkt Garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet, og opphører i sin helhet når siste rest av tippemidler er utbetalt til formålet. Det forventes at dette vil skje i løpet av 3-5 år. 4. Klæbu IL, avdeling Gjenvoldhytta skal årlig i garantiperioden sende inn regnskaper og budsjetter til kommunen v/ansvarlig kommunalsjef for idrett. SAKSUTREDNING Vedlegg Klæbu idrettslags søknad om kommunal garanti på lån Revidert finansieringsplan for lysløype ved Gjenvollhytta Resultatregnskap for Gjenvollhytta 2015 Saksopplysninger Klæbu idrettslag har søkt Klæbu kommune om å garantere for et lån på ,-. Lånet skal innfris når de har mottatt spillemidler. Klæbu idrettslag har søkt om spillemidler for å dekke en tredjedel av utgifter det koster dem å etablere lysløype ved Gjenvollhytta. I påvente av å få utbetalt spillemidler, søker de Klæbu sparebank om et lån på kroner. Klæbu sparebank vil gi Klæbu idrettslag bedre vilkår for lånet dersom Klæbu kommune kan gi garanti. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullering 2017 samt prioritert liste over spillemiddelsøknader 2017, er lysløype ved Gjenvollhytta lagt inn forslag på 4.prioritet med hensyn til spillemiddelsøknader. Dersom prioriteringen blir vedtatt i kommunestyret 15.desember kan man se for seg at spillemidler kan bli innfridd om ca. 3-5år. Klæbu kommunes garanti må stå ved lag inntil lånet innfris når prosjektet mottar sine spillemidler. Vurdering Gjenvoldhytta er en avdeling i Klæbu Idrettslag. Regnskapet for 2014 viser et årsresultat på

53 minus 36, mens det i 2015 viser et årsresultat på pluss 253. Det er i 2015 mottatt betydelige tilskudd og gaver (formål lysløype?), samt utført mye vedlikehold. Det vurderes som høyst sannsynlig at avdeling Gjenvoldhytta vil være i stand til å betjene et lån på kr inntil det utbetales spillemidler om anslagsvis 3-5 års tid. Om avdelingen får økonomiske problemer, vil hovedlaget Klæbu IL kunne trekkes inn. Det faktum at Klæbu Sparebank har kommet til samme konklusjon, og at garantistillelsen ikke er et vilkår for å kunne få utbetalt lånet, men kun for å få bedre betingelser på lånet, underbygger denne vurderingen. Et lysløypeanlegg ved Gjenvoldhytta vil være positivt for Klæbu, både i forhold til et idrettsperspektiv og i et folkehelseperspektiv. Økonomiske og administrative konsekvenser Det forventes ikke at dette medfører merkbar økonomisk risiko for Klæbu kommune. Siden garantibeløpet ikke overskrider kr skal det ikke godkjennes av Fylkesmannen. Garantiansvaret vil måtte fremkomme i note til kommunens regnskap.

54

55 Oppdatert finansieringsplan for Lysløype ved Gjenvollhytta Opprinnelig: Finansiering 1 Egenkapital Kommunalt tilskudd Spillemidler Privat tilskudd 5 Lån 6 Dugnad Gaver Andre tilskudd 9 Tidligere spillemidler Sum finansiering Revidert: Inntil vi vi får spillemidler Finansiering 1 Egenkapital Kommunalt tilskudd 3 Spillemidler 4 Privat tilskudd 5 Lån i Klæbu Sparebank med kommunal garanti Dugnad Gaver Andre tilskudd 9 Tidligere spillemidler Sum finansiering

56

57

58

59

60 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullering 2017 samt prioritert liste over spillemiddelsøknader Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar endringene under årets rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Følgende endringer: Det foretas en enkel rullering og endring av planen som omhandler kun kapitel: 4.2 Tiltak i planperioden. Side 27,28 og tabell 1: handlingsprogram Ordinære anlegg side 31 og ordinære nærmiljøanlegg side 32. Kapitel 4.7 tabell 3 uprioriterte langsiktige handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune. Side 39. Prioritert liste over spillemiddelsøknader 2017 Prioritet Ordinære anlegg Anleggsutbygger 1 Tanem Idrettshall Klæbu kommune 2 Klæbu Golfsenter. Lager/idrettshus Klæbu Golfsenter 3 Lauvåsen. Lysløype. Rehabilitering av lys Klæbu IL 4 Gjenvolhytta. Lysløype Klæbu IL 5 Nordmarka Øst. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 6 Vassfjellet Sjøla. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 7 Sørborgen idrettspark. Rehabilitering kunstgress Sørborgen kunstgress AS 8 Sørborgen idrettspark. Undervarme kunstgressbane Sørborgen kunstgress AS Prioritet Nærmiljøanlegg Anleggsutbygger 1 Kulturhuset. Aktivitetspark. Klæbu kommune SAKSUTREDNING Vedlegg Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullert for Uttalelse fra Klæbu idrettsråd. Uttalelse fra Klæbu skytterlag. Saksopplysninger Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er godkjent av kommunestyret 12/ sak 71/13. Planen er rullert og godkjent av kommunestyre: 11/ sak 87/14. 17/ sak 89/14.

61 Enkel rullering av planen foretas hvert år. Det skal være et politisk vedtak på rullering av planen. Det foretas en enkel rullering av planen som omhandler kun kapitel: Kapitel 4.2 Tiltak i planperioden. Side 27, 28 og 29. Kapitel 4.3 tabell 1: handlingsprogram Side Kapitel 4.7 tabell 3 uprioriterte langsiktig handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune. Side 39. Følgende anlegg fikk tildelt alt av spillemidler i 2016 og tas ut av planen: Klæbu Golfsenters - 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse. Klæbu Golfsenters - Kunstgress greener. Klæbu Golfsenters - Driving range. Følgende anlegg tas inn i handlingsprogrammet Søknad om bygging av Undervarme Sørborgen kunstgressbane Søknad om bygging av innendørs skytebane i tilknytning til Idrettens hus. Uprioritert liste. Følgende anlegg settes inn på uprioritert liste i planen. Vassfjellet skisenter snøproduksjonsanlegg Skiløype Tiller -Vassfjellet Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Handlingsprogram Det foreslås at søknad fra Sørborgen kunstgressbane AS på bygging av undervarme på Sørborgen kunstgress tas inn i handlingsprogrammet. Klæbu idrettslag sin bygging av Idrettens hus inklusiv innendørs skytebane flyttes til neste planperiode Søknadene er enda ikke er ferdig. I forbindelse med finansiering av anlegg der utbygger må ha lån krever bank kommunal garanti på lån til søkere på spillemidler. Følgende søknader fra Sørborgen idrettspark AS og Klæbu IL er avhengig at Klæbu kommune gir kommunal garanti på lån for å få godkjent finansiering av spillemiddelsøknadene: o Rehabilitering kunstgress o Undervarme kunstgressbane o Lysløype Gjenvolhytta Uprioritert liste. Følgende anlegg settes inn på uprioritert liste i planen. Snøproduksjonsanlegg i Vassfjellet skisenter på Sørløypa og Treningsbakken. Skiløype Tiller -Vassfjellet Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Foreslås at disse tas inn i planens uprioritert liste. Det er ikke fastsatt byggestaert for disse anleggene. For at det er mulig å søke om spillemidler må anleggene være omtalt og være i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og friluftsliv.

62 Idrettsrådet i klæbu har kommet med uttalelse i forbindelse med årets rullering av planen. Idrettsrådet mener at det er riktig at innendørs skytebane i forbindelse med etablering av idrettens hus og bygging av undervarme på Sørborgen kunstgress tas inn i årets rullering i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Skyteanlegg bør prioriteres gjennom realisering av idrettens hus i neste planperiode. Følgende anlegg tas inn i planen under uprioritert liste. o Snøproduksjonsanlegg i Vassfjellet skisenter på Sørløypa og Treningsbakken o Skiløype Tiller -Vassfjellet o Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset. Idrettsrådet er idrettens eget politiske organ, deres arbeid er viktig for Klæbu kommunens sin både administrativt og politisk ikke mist for idrettsorganisasjonene i kommunen i saker som omhandler blant annet prioriteringer av idrettsaktiviteter og anleggsutvikling. Deres vurdering og prioriteringer vil være i tråd med det som idretten i klæbu og idrettsrådet selv mener er viktig å prioritere fremover. Vurdering Klæbu kommune sin administrasjon har sendt forlag Klæbu idrettsråd for uttalelse på rullering av kommunedelplan og prioritering av spillemiddelsøknader. Idrettsrådet i Klæbu har gitt tilbakemelding på forslag på rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioriteringsrekkefølgen på søknadene på spillemidler fra Klæbu. Idrettsrådet i Klæbu ønsker at anlegg som har blitt gjennomført og venter på tilsagn på spillemidler prioriteres foran anlegg som er under planlegging. Klæbu kommune sin administrasjon kan støtte idrettsrådets vurdering av prioritering av årets søknader på spillemidler. Følgende vurdering av prioriteringen av spillemiddelsøknadene er det lagt til grunn. Ordinære anlegg: 1. Tanem idrettshall. Vurdering: Har søkt siden 2014 fikk delutbetaling i 2014,2015 og 2016 gjentatt søknad med restbeløp på kr ,- Anlegget er ferdig og har allerede fått godkjent tildeling av spillemidler mangler nå siste utbetaling av tildelte spillemidler. 2. Klæbu Golfsenter 9 hull idretts og lagerbygg. Vurdering: Har søkt spillemidler siden 2012 er det siste av de 4 søknader/anleggene til Klæbu golfsenter Anlegget ble ferdigstilt i Søkt på spillemidler siden Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden 3. Klæbu IL. Lauvåsen. Lysløype Rehabilitering av lys Vurdering: de gamle lysene var forbudt å bruke å måtte skiftes ut. Brukerne er både barn og unge og voksne idrettslag, barnehager og skoler i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Anlegget er ferdigstilt. Søkt om spillemidler siden Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 1 av sine egne søknader. 4. Klæbu IL Lysløype Gjenvolhytta.

63 Vurdering: for det er utfordringer som idretten har i forhold til mer stabile snøforhold, brukerne er både barn og unge og voksne i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegget ligger ved Gjenvollhytta sammen med turløyper og skileikområde som drives av Klæbu IL. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Anleggsutbygging er påbegynt.søkt på spillemidler siden i Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 2 av sine egne søknader. 5. Trollelg OL Orienteringskartene Nordmarka Øst. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. 6. Trollelg OL Orienteringskartene Vassfjellet Sjøla. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. 7. Sørborgen idrettspark AS. Rehabilitering av toppdekket Sørborgen kunstgress Vurdering: Banen er nedslitt pga. stor aktivitet. Tilstandsrapport for banen er at den er nedslitt er 1. generasjon kunstgress og bør skiftes ut blant annet for å unngå idrettsskader. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Planlagt byggestart sommeren Søkt om spillemidler på rehabilitering siden 2016 Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 3 av sine egne søknader. 8. Sørborgen idrettspark AS. Etablering av undervarme Sørborgen kunstgress. Vurdering: Ved etablering av undervarme på kunstgresset mener brukerne at det er med på å redusert blant annet belastningsskader, økt brukstid på banen, lengre levetid på toppdekket, mindre brøytekostnader og mindre salting av banen. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Pr i dag prioriteres ikke anlegget foran andre søkere fra Klæbu på spillemidler pga. de merkostnader dette vil medføre leietakere/brukerne av kunstgressbanen. I tillegg er det flere søkere som har søkt over flere år og enda ikke er tildelt spillemidler. Planlagt byggestart sommeren Ny søknad i Idrettens hus Klæbu Idrettslag Idrettens hus ved Sørborgen Idrettspark. Idrettens huset er planlagt i planperioden Det er kommet inn søknad på Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettens hus. (Krav for å søke om spillemidler) Det er fortsatt dialog med Klæbu kommune om plassering av anlegget og godkjenning av tegninger/søknader. Anlegget vil inneholde klubbhus, ett garderobesett, lagerrom, sosiale rom, kontorer, sanitæranlegg og innendørs skytebane. Opprinnelig størrelse på klubbhuset har endrett seg, Klæbu IL ønsker å bygge en innendørs skytebane noe som doblet arealet og størrelsen på idrettes hus. Dette medfører en endring av opprinnelig plassering av bygget. Saken er enda ikke ferdig behandlet.

64 Om det er behov for en innendørs skytebane i tillegg til eksisterende innendørs bane på Sørborgen er enda ikke avklart. Vurdering av dette kommer inn under neste års søknader. Klæbu IL venter med å søke spillemidler til plassering av anlegget og godkjenning av tegningene er i orden. Søknad på spillemidler flyttes til neste planperiode. Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk har jobber med planlegging av anlegget. Klæbu skytterlag har gitt tilbakemelding at det ikke søkes om spillemidler for skyteanlegget Under etablering av idrettens hus planlegges det en innendørs skytebane. Klæbu skytterlag bekrefter at skyteanlegget på Ratbumyra tas ut av prioritert liste i denne planperioden. Søknad om spillemidler til Skyteanlegg bør prioriteres gjennom realisering av idrettens hus i neste planperiode. Nærmiljøanlegg: 1. Kulturhuset. Aktivitetspark. I Klæbu sentrum, ved kulturhuset ønsker Klæbu kommune å etablere en aktivitetspark. Aktivitetsparken skal tilrettelegges for innbyggere i alle aldre. Parken planlegges gjennomført vår/ forsommer Klæbu kommune sin administrasjon har sendt forlag Klæbu idrettsråd for uttalelse på rullering av kommunedelplan og prioritering av spillemiddelsøknader. Idrettsrådet har gitt tilbakemelding at de er enig med administrasjonens forslag på rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioriteringsrekkefølgen på søknader på spillemidler fra Klæbu. Rådmannen foreslår: Følgende anlegg legges inn i handlingsprogrammet i kommunedelplan for idrett og friluftsliv under rullering for Undervarme Sørborgen kunstgressbane. Anleggsutbygger Sørborgen kunstgressbane AS: Skytebane i tilknytning til Idrettens hus. Anleggsutbygger Klæbu IL Vassfjellet skisenter snøproduksjonsanlegg Anleggsutbygger Sportsklubben Freidig tas inn på uprioritert liste. Klæbu kommune søker om spillemidler for 2017 på følgende anlegg i prioritert rekkefølge: Prioritet Ordinære anlegg Anleggsutbygger 1 Tanem Idrettshall Klæbu kommune 2 Klæbu Golfsenter. Lager/idrettshus Klæbu Golfsenter 3 Lauvåsen. Lysløype. Rehabilitering av lys Klæbu IL 4 Gjenvolhytta. Lysløype Klæbu IL 5 Nordmarka Øst. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 6 Vassfjellet Sjøla. Rehabilitering orienteringskart O.laget Trollelg 7 Sørborgen idrettspark. Rehabilitering kunstgress Sørborgen kunstgress AS 8 Sørborgen idrettspark. Undervarme kunstgressbane Sørborgen kunstgress AS

65 Prioritet Nærmiljøanlegg Anleggsutbygger 1 Kulturhuset. Aktivitetspark. Klæbu kommune Økonomiske og administrative konsekvenser Rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og prioritering av søknadene for 2017 har ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune.

66 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Godkjent av kommunestyre 12/ sak 71/13. Rullering Godkjent av kommunestyre 11/ sak 87/14. Rullering Godkjent av kommunestyre 17/ sak 89/14. Forslag til Rullering 2017

67 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 Innledning og bakgrunn for planen 3 Planens innhold og planprosessen 3 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 5 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. Utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over antall klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu 6 kommune 2.3 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 13 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune Fysisk aktivitet(fysak) Tiltak og mål frivillighetspolitikk 26 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 30 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 36 VEDLEGG: Nr 1. Kart oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 39 Nr 2. Handlingsplan Fysak 40 Nr 3. Overordnede føringer og planer 44 Nr 4. Definisjoner 47 Nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 49 Nr 6. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen. Oversikt eksisterende og nedlagte anlegg 57 Side 1 av 59

68 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år. Planen skal revideres hvert fjerde år. Forrige plan er godkjent av kommunestyret i møte sak nr 40/11 og planen er rullert i 2012 og godkjent i kommunestyret den13 desember 2012 sak 96/12 Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette skal skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Det ble sent ut varsel om oppstart av revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18/ med tilbakemelding på innspill til planen fra lag og organisasjoner Idrettsrådet i Klæbu og Trondheimsregionens Friluftsråd innen 21 mai. Orienteringen ble og publisert i lokalavisa Klæbuposten 24/ Formannskapet har i møte den. 27. juni sak 61/13. vedtatt å legge forslag til kommunedelplan ut på høring Idrettsrådet har utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Planen er godkjent av kommunestyret 12/ sak 71/13 for perioden 2014 til Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Planen er rullert i 2015 og godkjent i kommunestyret 11/ sak 87/14 Planen er rullert i Godkjent av kommunestyre 17/ sak 89/14. Side 2 av 59

69 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu er 15. oktober hvert år. PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av nåsituasjonen Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av nåsituasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Den viser de føringer Klæbu idrettsråd som er i deres idrettspolitiske handlingsprogram. Side 3 av 59

70 Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Den gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de ulike tilskuddsordningene til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. Planen ble rullert i 2015 og godkjent i kommunestyret 11/ sak 87/14 saksnr. 13/406. Følgende anlegg er nye og satt inn på prioritert liste: Nordmarka Øst orienteringskart (rehabilitering) Vassfjellet Sjøla - orienteringskart (rehabilitering) Planen er rullert for 2016 og godkjent i Kommunestyret 17/ sak 89/15 saksnr. 13/406. Følgende anlegg er nye og satt inn på prioritert liste: Gjenvolhytta - lysløype. Under rullering av planen for 2017 ble det foreslått følgende endring av planen som omhandler kun kapitel: Tiltak i planperioden. Side 27, 28 og 29. Ordinære anlegg 4.3 tabell 1: handlingsprogram side Kapitel 4.7 tabell 3 uprioriterte langsiktig handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i klæbu kommune. Side 39. PLANPROSESSEN Oppstart og arbeidet med planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er kommet inn forslag og behov for ulike anlegg innenfor idrett. Side 4 av 59

71 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i forrige planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole sletten Rehabilitering kulturhuset Side 5 av 59

72 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for Trondheimsregionen, der veksten er fordelt mellom kommunene omtrent slik den har vært de siste åra. Prognosen går fram til 2040, og viser bl.a. fortsatt sterk vekst i regionen, men veksten går noe ned etter hvert. For Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst på 1,7 % pr. år i perioden , og 1 % pr år i hele perioden For de fleste aldersgrupper viser ikke prognosen store endringer i løpet av de nærmeste åra. Dette gjelder også antall barn og unge, Men det kan være grunn til å merke seg at veksten er svært avhengig av boligbyggingen, og hvilke prosjekt som blir igangsatt. Endringene kan være store og komme ganske raskt. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr hvert enkelt år): År Folketall For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr hvert enkelt år.): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Folketall i alt Oversikt over antall Klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu kommune 2011 (Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2011). Følgende aldersammensetningen medlemmer/aktive idrettsutøvere 2011: Tabell Aldergruppe Medlemsfordeling Idrettsaktiv 0-5 år år år år > Medlemmer idretten i Klæbu Forskjellen på data over medlemsfordeling og idrettsaktive skyldes at organisasjonene registrerer de aktive medlemmene. Ved betaling av for eksempel støttemedlemmer, familiemedlemskap m.m registreres kun som medlemmer i laget. Side 6 av 59

73 Medlemmer fordelt på idrettslag i Klæbu Tabell Klubb Medlemmer Klæbu Bryterklubb 62 Klæbu IL 1331 Storm Sportsskyttere 66 Klæbu Løpeklubb 44 Vassfjellet Skiklubb 51 Klæbu Golfklubb 469 Bedriftsidrett- Klæbu kommune 380* Klæbu Taekwondo-Do Klubb 43 Klæbu Hestesportsklubb 50 Tanem Innebandyklubb 71 Totalt *Bedriftsidrett Klæbu kommune med 380 medlemmer kom ikke frem i registrert til Norges idrettsforbund(niif) ved uthenting av data. Idrettslaget er medlem av Norges Idrettsforbund, derfor er det forskjell på tabell og Utvikling av antall medlemmer 2001 til Tabell År Medlemmer Over1/3 av Klæbus befolkning er registrert som medlem i et idrettslag i Klæbu kommune medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 7 av 59

74 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. I følge Kulturdepartementet(KUD) sitt anleggsregister er det er pr i dag registrert 43 ulike anleggssteder i Klæbu kommune med 70 ulike anleggsenheter. Det er registrert 15 planlagte anleggsenheter og 11 nedlagte anleggsenheter som er registrert. Et anleggssted er plasseringen av et eller flere anlegg på samme sted. For eksempel har Sørborgen idrettspark flere anlegg som 2 fotballbaner, friidrettsbane skateboard anlegg og Ballbinge. Anleggstype forteller hvilken art anlegget er for eksempel golfbane, kart, idrettshall og lysløype. For mer detaljert oversikt se vedlegg nr 6 anleggsregisteret for Klæbu kommune. Antall anleggstyper i Klæbu Anleggstype Antall Ulike aktivitetsanlegg 11 Ulike aktivitetssaler 5 Bad og svømmeanlegg 1 Flerbrukshall 1 Fotballanlegg 4 Friidrettsanlegg 1 Friluftsanlegg* 4 Golfanlegg 1 Hestesportsanlegg 1 Idrettshus 6 Kart 19 Skianlegg 3 Skyteanlegg 2 Totalt i Klæbu 59 *Det finnes flere friluftsanlegg (stier, turløyper, m.m) som ikke er registrert. Registrering av dette arbeidet er igangsatt og en forventer at dette arbeidet er ferdig i løpet av Klæbu kommune er en vekstkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små gymsaler. Hallkapasitet til håndball, badminton og innebandy er pr. i dag for liten i forhold til dagens aktivitet. Bryting og Taekwon- -do holder til i sal A i idrettshallen. I tillegg brukes også hallen til flere større kulturarrangementer. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til 2 spilleflater med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 små spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har en svømmehall 12.5 x 6 meter, 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag, privatpersoner, korps, m.m. Det er et privat treningssenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvolhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 14 nedfarter i tillegg til terrengpark for snøbrett. Total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, Telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Side 8 av 59

75 Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns flere turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga. utbygging i området. Det er pr i dag for liten hallkapasitet i kommune. Håndball, badminton sliter med å kunne tilby sine medlemmer treningstider og gjennomføre sine oppsatte kamper. I tillegg er det etablert 2 nye innebandyklubber som er avhengig av innendørs spilleflater for trening og konkurranser Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrettene. Pga. liten kapasitet i eksisterende hall. Side 9 av 59

76 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvolhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt av medlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. De har tradisjonelle treningssentertilbud. Vassfjellet Skisenter Lysløype Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Trimkasser plassert ute i naturen Side 10 av 59

77 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim + 65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Revmatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliteringssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppetrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi FYSAK Se eget handlingsprogram Side 11 av 59

78 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge Kulturmidler år sum til fordeling , , , , , ,- Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler År Sum til fordeling Antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 12 av 59

79 2.8 Bakgrunn - idrettslagene i Klæbu. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til å nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 480 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 380 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelinga s visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: Ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) Idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen Arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør Familiedag, Finn fram- dagen Lavterskelaktiviteter: - tur- orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 13 av 59

80 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på lekbetont allsidig aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvolhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver ut ifra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs. at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvolhytta er en markahytte som eies av Klæbu I.L. og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvolhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklub årlig arrangerer i markaområdene omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.40 aktive medlemmer som deltar i mosjons- og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 14 av 59

81 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Klubben har nå ca. 469 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart å etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg har vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis veien til golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle greener i kunstgress. Og ny redskapsbu Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørsbane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd. Kl og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått et samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell ski- ferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 15 av 59

82 Klæbu Taekwon- Do Klubb. Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i Kulturhuset på onsdager, et barnepartiet (6-11 år) og et voksenpartiet (alle over 12 år) Vi benytter gymsalen på Tanem/Sal A klæbuhallen og kulturhuset på Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Stiftet 7 mars 2010 og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca.26 aktive spillere. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole/klæbuhallen, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Klæbu Innebandyklubb Klæbu IBK ble stiftet , av da om lag 15 ivrige innebandysjeler. I løpet av de første 16 månedene klubben har vært i drift, har antallet aktive økt til ca. 45. Disse fordeler seg på et dame- og et herrelag som til høsten skal delta i aktivseriene til Midt-Norge Bandyregion. Klubben har pr. i dag i overkant av 100 medlemmer. Høsten 2013 starter klubben opp idrettsskoleaktivitet i samarbeid med Klæbu Idrettslag. De har fra høsten 2013 et tilbud til barn født mellom 2003 og 2007, pluss et senior dame- og herrelag. Utfordringene våre er vel de samme som de andre hallidrettene har, nemlig tilgang til halltid. For at både vi, og de andre hallidrettene skal kunne fortsette og rekruttere og vokse, er vi helt avhengige av at det kommer opp en ny hall i kommunen. Slik situasjonen er nå, blir det for stor kamp om den tiden som er tilgjengelig, og det fører til unødvendig mye fokus på dette og krangling om hvem som skal få trene når osv. Kontaktinfo for Klæbu IBK er: Leder, Egil Tanemsmo: leder@kibk.no, telefon Epost styret:styret@kibk.no Idrettsskole, Paal Christian Bjønnes:idrettsskole@kibk.no, telefon Sportslig leder, Martin Denstedt: sportsligleder@kibk.no, telefon Side 16 av 59

83 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftsområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo -kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Side 17 av 59

84 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Generelle retningslinjer Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. 3.2 Boligområder retningslinjer for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. 3.5 Offentlig/privat tjenesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 18 av 59

85 3.9 Idrettsanlegg. Retningslinjer: Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. Handlingsplan Handlingsplan inneholder først og fremst følgende nye føringer og tiltak av betydning for kommunedelplanen: Ny idrettshall på Tanem i 2013 Rehabilitering av Kulturhuset gjennomføres i 2014 Bygging av nye Sletten skole startes i 2016 Side 19 av 59

86 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 5. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 20 av 59

87 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Generelt. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innenfor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 årene hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. For 2011 viser det en nedgang på ca 500 registrerte medlemmer. Det kan være flere ulike årsaker til dette. Vi ser at aldergruppen fra 26 år og oppover har en nedgang på 330 medlemmer mens det fortsatt er en økning spesielt i aldersgruppen 6-12 år på 230 personer. Dette viser at trykket på anleggene er enda større og det blir viktigere å ha en anleggsvekst i vår kommune. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Vurdering av kortsiktige behov for anlegg i planperioden: Idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Hallen vil ha en spilleflate på meter Eksisterende idrettshall i Klæbu har for liten kapasitet i forhold til behovet for våre innbyggere, den brukes både til idretts og andre kulturformål. Eksisterende idretter som har behov for en stor aktivitetsflate som håndball, badminton, innebandy har store utfordringer med å få avviklet sine treninger og kamper for sine medlemmer. Med generell økning i den aktive medlemsmassen til idretten er det et behov for en ny hall i Klæbu kommune. Skolen på Tanem har en liten gymsal til bruk i undervisning og tilbakemeldingene fra skolen er at gymsalen er for liten til skolens størrelse og behov. Gymsalen brukes av lag og organisasjoner på kveldstid og i helgene Ny idrettshall på Tanem må prioriteres i denne planperioden. Side 21 av 59

88 Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg. Anlegget var bygd på dugnad i 2002 som et treningsfelt og i et 9 hulls anlegg i 2005 av Klæbu Golfsenter i samarbeid med Klæbu Golfklubb. Anlegget var i en slik forfatning at det krever en markant oppgradering og rehabilitering for en videre drift av golfbanen. Ved etablering av kunstgress vil en forlenge golfsesongen betraktelig med en stabil kvalitet på banen, lavere driftskostnader sammenlignet med dagens vedlikehold som igjen vil styrke økonomien for anlegget. Totale kostnader er på kr anleggsstart våren Følgende anlegg skal bygges i planperioden: 1. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 2. Kunstgress greener 3. Lager/idrettshus 4. Driving range. Det er sent inn søknad om spillemidler i 2013, ikke tildelt spillemidler i De fornyer søknaden i Søknad på spillemidler til departementet gir ingen garanti for spillemidler det første året. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen er at en må beregne ca 3-4 år før en kan påregne spillemidler. Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgressbane AS planlegger å rehabilitere eksisterende kunstgressdekke. Banen har en høy brukerfrekvens gjennom hele året og kunstgresset er i en slik forfatning at det vurderes å skiftes dette ut. Det planlegges å vurdere rehabilitering av anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. Lauvåsen er og brukt mye av lokalbefolkningen på vinter og sommer. Skolene bruker området gjennom hele året Lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Lysløypa i Lauvåsen ble delvis utbedret og utbygd i 2010 og Klæbu IL i samarbeid med Klæbu kommune jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Dette bør prioriteres i planperioden Skyteanlegg Ratbumyra. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Fylkesmannen har godkjent ekspropriasjon av areal til skytebane ved Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Side 22 av 59

89 Kulturhuset - rehabilitering I følge handlingsplan planlegges det rehabilitering av kulturhuset i Rehabiliteringen vil også være nødvendig i forbindelse med byggingen av ny skole. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL Klæbu IL har et sterkt ønske om eget klubbhus, de vurder å bygge dette ved Sørborgen kunstgressbane/idrettshallen. Idrettslaget har ikke eget klubbhus, de låner pr i dag et av rommene i Klæbuhallen til møter. Idrettslaget har behov for et eget sted og være der de kan tilby sine egne medlemmer og tilreisende gjester garderober med sanitæranlegg i nærheten av kunstgressbanen. Alle tilreisende lag må bruke Klæbuhallen sine garderober i forbindelse med kamper på fotballbanen. Lokalet er tenkt brukt til møter og sosialt samvær for sine medlemmer. De har signalisert at de vil prosjektere og bygge klubbhuset så fort som mulig. Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Orienteringskart Nordmarka øst. Orienteringslaget trollelg Vassfjellet Sjøla. Orienteringslaget trollelg I forbindelse med NM og Norgescup i orientering september 2014 var det et større behov for å rehabilitere begge kartene. Dette ble gjennomført sommeren 2014 De totale kostnadene er for anleggene er: Nordmarka øst kr ,- Vassfjellet Sjøla kr ,- Anleggene legges inn i handlingsprogrammet for 2015 på prioritert liste Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stinett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med dem, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Klæbu kommune har igangsatt arbeid med verdisetting av ulike friluftsområder i kommunen arbeidet forventes og bli ferdig i løpet av Oppstart av arbeidet med kartlegging og merking av stier/turområder bør være et prioritert arbeid fremover. Kostnader ved kartlegging og merking av stiene og turområdene er enda ikke klarlagt. Side 23 av 59

90 Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med friluftsrådet Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvolhytta Brøyting av vei til Gjenvolhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark, øst Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan Nidelven friluftspark utreding Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Fysak et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Skilting av turstier og turmål. Side 24 av 59

91 3.4 Fysisk aktivitet (FYSAK) Fysak: Fysak er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Målgrupper er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering programmet innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene er spesielt viktige å nå. Det er viktig å ta hensyn til lokale behov og forutsetninger i tilpasningen. FYSAK skal være en katalysator og et utviklingsorgan, ikke en driftsenhet. Arbeidsmetoder, roller og innhold må i stor grad konkretiseres etter hvert som erfaring høstes. Fysakplanen skal være et redskap for gjennomføring av de konkrete mål og prosjekter i planen. Hensikten er å oppnå en forankring av fokus på fysisk aktivitet som en langsiktig strategi i kommunens folkehelsearbeid. Samarbeid mellom ulike aktører er essensielt bl.a. barnehage, skole, arbeidsplass, transport, arealplanleggere, nærmiljø og fritid. Det er utarbeidet egen handlingsplan for fysak. Se vedlegg nr 2. I vedtatt plan er det 7 satsingsområder som det skal fokuseres på fremover i planperioden: 1. Kompetanseheving 2. Barn og unge med spesielle behov 3. Generelle fysiske tiltak barn 4. Generelle Fysiske tiltak voksne 5. Folkehelseplan 6. Frisklivssentral 7. Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Side 25 av 59

92 3.5 Tiltak og mål frivillighetspolitikk Målsettinger, virkemidler og tiltak som skal fremme samarbeidet mellom kommune og lokale lag og organisasjoner i Klæbu. Målsettinger: Tilrettelegge gode arenaer for uorganisert aktivitet. Arbeide for gode organiserte aktiviteter for kommunes innbyggere. Både nye og eksisterende tilbud i samhandling med lag og organisasjoner. Legge til rette for utøvelse av friluftsliv. La ungdommer være med å utvikle klubben og tilbudet. Holde svømmehallen åpen i størst mulig del av året for skoler og innbyggere etter samme modell som nå. Arbeide for at trening i hall for barn og unge skal fortsette å være gratis. Virkemidler: Det etableres en fast referansegruppe (heretter kalt frivillighetsgruppa) for samhandlingen mellom kommunen og frivilligheten. Gruppen møtes minimum 2 ganger i året; for evaluering og planlegging av tiltak. Frivillighetsgruppa består av representanter fra politikk og administrasjon i Klæbu kommune, sammen med representanter fra kulturråd, idrettsråd og frivilligråd. (Frivilligråd et er Klæbu frivilligsentral som har sagt seg villig til å fungere som paraply for frivillige lag og foreninger som ikke favner under kulturråd og idrettsråd.) Informasjon og samhandling står i sentrum for samarbeidet. Tiltak: Tiltak Ansvarlig Gjennomføring 1 Utarbeide en veileder for frivillige lag og organisasjoner som skal inneholde informasjon som trenger for oppstart av lag og foreninger, samt oversikt over hva kommunen kan bidra med, hvem man henvender seg til og tips til andre steder og søke støtte. Frivillige organisasjoner Klæbu kommune Lage oversikt over de lag og foreninger som finnes i kommunen, og de tilbud som finnes. Og gjøre den lett tilgjengelig for alle, spesielt nye innbyggere. 3 Utarbeide en veileder for arrangement av ulike slag. Etter mal av Trondheims City manager. 4 Utarbeide en oversikt over Klæbus mange turstier. Sammen med grunneiere og frivilligheten, søke å få merket flere ulike turstier 5 Finne løsning for problematikken rundt lysløype i sentrum Frivillige organisasjoner Klæbu kommune Frivillige organisasjoner Klæbu kommune Frivillige organisasjoner Klæbu kommune Prosjektet er å finne i kommunens idretts og friluftsplan. Prosjektet er å finne i kommunens idretts og friluftsplan. Side 26 av 59

93 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler til idrettsanlegg. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg (Prioritert rekkefølge rullert 2017). Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge i samarbeids med Klæbu Idrettsråd. 1. Tanem idrettshall. Vurdering: Har søkt siden 2014 fikk delutbetaling i 2014, 2015 og 2016 gjentatt søknad med restbeløp på kr ,- Anlegget er ferdig og har allerede fått godkjent tildeling av spillemidler mangler nå siste utbetaling av tildelte spillemidler. 2. Klæbu Golfsenter 9 hull idretts og lagerbygg. Vurdering: Har søkt spillemidler siden 2012 er det siste av de 4 søknader/anleggene til Klæbu golfsenter Anlegget ble ferdig i Søkt på spillemidler siden Klæbu IL. Lauvåsen. Lysløype Rehabilitering av lys Vurdering: de gamle lysene var forbudt å bruke å måtte skiftes ut. Brukerne er både barn og unge og voksne idrettslag, barnehager og skoler i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Søkt om spillemidler siden Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 1 av sine egne søknader. 4. Klæbu IL Lysløype Gjenvolhytta. Vurdering: for det er utfordringer som idretten har i forhold til mer stabile snøforhold, brukerne er både barn og unge og voksne i tillegg så er lysløypa viktig for aktive idrettsutøvere til treninger og i et folkehelseperspektiv. Anlegget ligger ved Gjenvolhytta sammen med turløyper og skileikområde som drives av Klæbu IL. Anlegg for barn og unge er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Søkt på spillemidler siden i Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 2 av sine egne søknader. 5. Trollelg OL Orienteringskartene Nordmarka Øst. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. Side 27 av 59

94 6. Trollelg OL Orienteringskartene Vassfjellet Sjøla. Vurdering: Orienteringskartet har stått på venteliste for å få tildelt spillemidler siden Søknadssummene er små og vil ikke etter idrettsrådets vurdering påvirke de andre søknadene nevneverdig. Administrasjonen støtter idrettsrådet vurdering og prioritering av søknaden Anlegget er ferdigstilt. 7. Sørborgen idrettspark AS. Rehabilitering av toppdekket Sørborgen kunstgress Vurdering: Banen er nedslitt pga. stor aktivitet. Tilstandsrapport for banen er at den er nedslitt er 1. generasjon kunstgress og bør skiftes ut blant annet for å unngå idrettsskader. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Søkt om spillemidler på rehabilitering siden 2016 Klæbu IL prioriterte denne søknaden som nr. 3 av sine egne søknader. 8. Sørborgen idrettspark AS. Etablering av undervarme Sørborgen kunstgress. Vurdering: Ved etablering av undervarme på kunstgresset mener brukerne at det er med på å redusert blant annet belastningsskader, økt brukstid på banen, lengre levetid på toppdekket, mindre brøytekostnader og mindre salting av banen. Det er stort sett Barn og unge som bruker banen som er en prioritert målgruppe av kulturdepartementet for tildeling av spillemidler. Pr i dag prioriteres ikke anlegget foran andre søkere på spillemidler pga. de merkostnader dette vil medføre leietakere/brukerne av kunstgressbanen. I tillegg er det flere søkere som har søkt over flere år og enda ikke er tildelt spillemidler. Ny søknad i Idrettens hus Klæbu Idrettslag Idrettens hus ved Sørborgen Idrettspark. Idrettens huset er planlagt i planperioden Det er kommet inn søknad på Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettens hus. (Krav for å søke om spillemidler) Det er fortsatt dialog med Klæbu kommune om plassering av anlegget og godkjenning av tegninger/søknader. Anlegget vil inneholde klubbhus, ett garderobesett, lagerrom, sosiale rom, kontorer, sanitæranlegg og innendørs skytebane. Opprinnelig størrelse på klubbhuset har endret seg, Klæbu IL ønsker å bygge en innendørs skytebane noe som doblet arealet og størrelsen på idrettens hus. Dette medfører en endring av opprinnelig plassering av bygget. Saken er enda ikke ferdig behandlet. Om det er behov for en innendørs skytebane i tillegg til eksisterende innendørs bane på Sørborgen er enda ikke avklart. Vurdering av dette kommer inn under neste års søknader. De venter med å søke spillemidler til plassering av anlegget og godkjenning av tegningene er i orden. Søknad på spillemidler flyttes til neste planperiode. Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk har jobber med planlegging av anlegget. Klæbu skytterlag har gitt tilbakemelding at det ikke søkes om spillemidler for skyteanlegget Under etablering av idrettens hus planlegges det en innendørs skytebane. Klæbu skytterlag bekrefter at skyteanlegget på Ratbumyra tas ut av prioritert liste i denne planperioden. Søknad om spillemidler til Skyteanlegg bør prioriteres gjennom realisering av idrettens hus i neste planperiode. Side 28 av 59

95 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av sti Tanem- Vassfjellet (trase til turløpet Vassfjellet Rundt). 2. Nidelven friluftspark Fra Tanem bru til Svean friluftspark. Attraktivt for turer, familieaktiviteter og fisking. Standard på sti som gjør det mulig å gå strekningen i joggesko på en god sommerdag. Deler av området skal være tilgjengelig for innbyggere med lavere funksjonsnivå. rasteplasser/fiskeplasser med gapahuker, bålplasser, bord og benker. 3. Løkkaunet energi- og miljøpark 1,3 km sti mellom Svean kraftverk og Løkkaunet kraftverk. Sti med rullestol standard. Rasteplasser med bord benker og gapahuker. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarb. m Kontinuerlig friluftsrådet Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Årlig Avtale om sikring av Svean - Moodden 2013 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2013 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2013 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2013 Opprusting av Svean friluftspark, øst Nidelven friluftspark - utreding 2014 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2015 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2016 Side 29 av 59

96 Prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære anlegg Idrettshall Tanem Klæbu kommune Klæbu Golfsenter- Klæbu lager/idrettshus Golfsenter Lysløype Lauvåsen Klæbu IL Gjenvolhytta Lysløype Klæbu IL Nordmarka Øst O.laget Trollelg rehabilitering orienteringskart Vassfjellet Sjøla O.laget Trollelg rehabilitering orienteringskart Sørborgen idrettspark Sørborgen rehabilitering kunstgress kunstgress AS Sørborgen idrettspark undervarme kunstgressbane Sørborgen kunstgress AS Sørborgen idrettspark Klæbu IL 9 Overføres til neste planperiode Klubbhus Sørborgen idrettspark Klæbu IL 10 Overføres til neste planperiode Klubbhus, Garderober Sørborgen idrettspark Klæbu IL 11 Overføres til neste planperiode Klubbhus, Areal for drifts og idrettsmateriell Sørborgen idrettspark Klubbhus, Skytebane Klæbu IL 12 Overføres til neste planperiode Kulturhuset Rehabilitering av gymsal og garderober Klæbu kommune 13 Overføres til neste planperiode KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 30 av 59

97 prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : (Rullert ordinære anlegg 2017) forts. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære Nærmiljøanlegg Kulturhuset. Aktivitetspark. Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Nidelven friluftspark Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Klæbu kommune 1. Kr 700 Kr 200 Kr 500 Klæbu IL 2. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 3. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Ikke kostnadsvberegnet. Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE 5. Planlagt i 2016, Ikke kostnadsberegnet KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 31 av 59

98 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Anlegg type Anleggseier Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Kunstgressbane Sørborgen idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av Klæbu kommune ballbaner/binger /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og skileikområde Klæbu IL Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, Klæbu kommune leie, brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 32 av 59

99 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og aksjeselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller den offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 33 av 59

100 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrister: Lag og organisasjoner i Klæbu kommune 15. Oktober. Klæbu kommune har frist til å sende inn søknader til Sør Trøndelag Fylkeskommune 15 januar Side 34 av 59

101 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 Særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Tilskudd til turløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet, økt helsegevinst og en mer attraktiv region. Godt skiltede løyper er tenkt å komme både lokalbefolkning og turister til gode. Midlene som lyses ut er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Til sammen er det satt av kr 8,0 mill. til formålet i Hvem kan søke: Frivillige lag og organisasjoner og kommuner i Trøndelag kan søke midler fra ordningen. Det oppfordres til tett samarbeid med reiselivsorganisasjoner og grunneiere/grunneier-organisasjoner. Bred lokal involvering gir godt lokalt eierskap til tilrettelegging for et aktivt friluftsliv. Det kan gis støtte til følgende: Skilt og informasjonstavler Innholdsproduksjon for infotavler, brosjyre og web-basert info Utarbeiding av løypeplaner Arbeid i felt (oppsetting av skilt) Side 35 av 59

102 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Rehabilitere Gjenvolhytta. Klæbu IL Planlagt bygge start Lysløype Vassfjellet sommer vinterløyper Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Oppkjørte skiløyper Klæbu IL Lysløyper, Trøåsen og Tanem Klæbu IL Lys i Gjellibakken Klæbu IL Akebakke med flomlys ved Jørgenvegen Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging Klæbu IL og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Klæbu IL Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av Klæbu IL boligområdet Gjellan/Trøåsen Sykkelsti Selbusjøen Rundt Redskapsbu/verksted Gjenvolhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvolhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Trollelg Sørborgen - Aunemarka Sti Klæbu kommune Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Organisasjoner, beboere m.fl. Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Klæbu kommune Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Klæbu kommune Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvolhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i Klæbu kommune fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Klæbu kommune Skiskytteranlegg Lauvåsen Klæbu IL Motocrossbane Side 36 av 59

103 BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Snøproduksjonsanlegg i Vassfjellet skisenter Skyteanlegg Ratbumyra. Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune Sportsklubben Freidig Klæbu Skytterlag ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordseth Klæbu kommune Sikre Lauvåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla- Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Friluftsråd Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Klæbu kommune Trondheim kommune Skiløype Tiller -Vassfjellet Klæbu kommune Trondheim kommune Planlagt år Side 37 av 59

104 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Handlingsplan Fysak Vedlegg nr 3. Overordnede føringer og målsetting idrett og friluftsliv Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 4. Definisjoner. Vedlegg nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 6. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Vedlegg nr 7. Kommunalt vedtak på rullering og prioritering av spillemidler 2015 Side 38 av 59

105 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune Side 39 av 59

106 Vedlegg 2. Handlingsplan Fysak 2013 Satsingsområder Område Beskrivelse Status Finansiering Ansvar Kompetanseheving Gjennomføring av kurs for barnehage og skolepersonell med fokus på fysisk aktivitet. Oppstart 2013 Dekkes gjennom Fysiske skolesekken Barn og unge med spesielle behov Utdanning instruktør revmatiker gym Oppstart 2013 Klæbu revmatikerforening Midler Fysak lavterskeltilbud til 3.-og. 8 klassinger i forbindelse med vekt/lengdektr.-f.e.k.s. trimgrupper. Gruppe for overvektige barn Supergym 1-4 klasse. Tilbudet er 1 time gym pr uke det gis et gym tilbud for personer som har utfordringer med ordinær kroppsøvingstilbud Supergym 4-7 klasse Dette tilbudet vil være en videre videreføring av tilbudet 1-4 kl Gymgruppe: Tilbud til de som ikke har utbytte av vanlig fysisk aktivitet. Et tilbud for 1-4 kl på kveldstid. Registrering av egentrening hjemme, registrerer på nettet Sette ut bøker på turmål hvor arbeidsplasser, skoler, barnehager registrerer besøk, trekning av premie Under utredning Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Tilbudet startet høsten 2012 Planlagt oppstart 2013 Planlagt oppstart 2013 Rehabtjenesten Fysakmidler 5 000,- til utstyr Fysak-koordinator i samarbeid nettverksgrupper Klæbu revmatikerforbund Nettverksgruppe Fysak-koordinator i samarbeid med Helsestasjon Rehabtjenesten. Rehabtjeneten Rehabtjenesten Fysak koordinator Foreldregruppe Nettverksgruppe Fysak-koordinator Nettverksgruppe Side 40 av 59

107 Område Beskrivelse Stipulert kostnad Finansiering Generelle Fysiske tiltak barn Minirøris- aktivitet for barn i barnehagen 2013 Barnehager og Fysak midler Fysak i skolen 1-7 klasse Fysak midler ,- til utstyr skolene Sikre et tilbud om islagte flater vinterstid Under utredning Tanem og Klæbu Generelle Fysiske tiltak Friluftsgruppe for personer med Våren ,- voksne utfordringer til psykiske lidelser/rus Tilskudd helsedep. Friluftsgruppe for psykisk utviklingshemmede Igangsatt Komm.egenandel Tilskudd kommunal egenandel Sittedans for beboere på Klæbu sykehjem Igangsatt Tilskudd ,- Aktiv på dagtid. Tilbud til grupper som er arbeidsledig, personer som en har arbeidstid natt, kveld eller jobber turnus og som ikke kan delta på tradisjonell aktivitet til lag og organisasjoner på ettermiddag kveldstid Vanngymnastikk Under utredning Planlagt oppstart 2014 Under utredning Planlagt oppstart 2013 Igangsatt Egenandel og Fysak Egenandel og Fysak Ansvar Vanntrening revmatikere tilbudet Klæbu revmatikerf. eksisterer pr i dag ,- Instruktør vanngym Revmatikere ,- Klæbu Nettverksgruppe barnehager Nettverksgruppe skolene Klæbu kommune Kultur enheten og helse fam.tjeneste Kulturenheten og helse fam.tjeneste Samarbeid Klæbu kommune og pensjonistforeningen. Klæbu treningssenter Klæbu treningssenter Klæbu revmatikerforbund Side 41 av 59

108 Utgifter til instruktør og vikar ved sykdom Klæbu revmatikerfo. Fysak Felles Gå/sykle til jobben kampanje for 2013 Egenandel bedrifter bedrifter i Klæbu midler Fysak Område Beskrivelse Stipulert Finansiering kostnad Ukentlig barnevognstreff: Under utredning Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og 2014 fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Barseltrim Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Gågrupper for eldre. Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Fallforebyggende gruppe for hjemmeboende eldre tilbudet i dag ledet av fysioterapeut Under utredning 2014 igangsatt Igangsatt Aktivitetsgruppe/samtalegruppe ved Igangsatt Klæbu sykehjem ledet av ergoterapeut. Folkehelseplan Fysak som en del av folkehelseplanen Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Frisklivssentral Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Fysak vil være et verktøy for gjennomføring av mange av de ulike tiltakene som Frisklivssentral vil ha som et tilbud Gjennomgang av status på alle anlegg som er tilrettelagt for fysisk aktivitet i kommunen, og lage en plan som inneholder rehabilitering, drift og Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Høst 2013 Klæbu pensjonistforening Gjennom kommunal fysioterapeut Gjennom kommunal Ergoterapeut revmatikerforbund Koordinator og bedrifter Ansvar Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Klæbu pensjonistforening Kommunal fysioterapeut Kommunal Ergoterapeut Folkehelse gruppa der Fysakkoordinator er med Gruppe Frisklivssentral der Fysak-koordinator er med Fysak-koordinator Side 42 av 59

109 vedlikehold Revidering av kommuneplan for idrett og friluftsliv der Fysak blir en del av planen. Tilbud om mulig bruk av aktivitetssal til Klæbu Treningssenter: aktivitet enda ikke bestemt Høst 2013 Fysak-koordinator Ikke utredet ikke utredet Fysak-koordinator Område Beskrivelse Stipulert kostnad Merking av stier og turmål Planlagt oppstart sommer 2013 Trimposter: Utplassering av trimposter i kommunen Sommer og vinter Under utredning Planlagt oppstart sommer 2013 Finansiering Tilskudd og dugnader ,- Ansvar Fysak-koordinator i samarbeid med lag og organisasjoner Organisasjoner og Klæbu kommune. Side 43 av 59

110 Vedlegg nr 3 : OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger å stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 44 av 59

111 St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld. nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Funksjonærer og publikum bl.a ved god tilgang til møterom og tribuner. Side 45 av 59

112 Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) å: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 46 av 59

113 Vedlegg nr 4: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkikkspunkt og sitte å oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski- og fotturer bær- og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranse- elementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Side 47 av 59

114 Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 48 av 59

115 Vedlegg nr 5: Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Klæbu Innebandyklubb - Tanem Innebandyklubb - Bedriftsidrett Klæbu kommune Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Side 49 av 59

116 Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen (kunstgressbanen er et aksjeselskap eiere er Klæbu IL, Klæbu sparebank og Klæbu kommune) - Svømmehallen på Hallset - Gymsalene på Sørborgen, Hallset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Hallset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter Side 50 av 59

117 - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Badminton kom med gründeren, og står i dag sterkt. Alpin- sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av ten- årene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: Side 51 av 59

118 I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: D e t id re tts lig e liv s lø p e t IIID -in t.k o n k. IIIC -n a sj-k o n k. 6 å r 1 2 å r 1 8 /2 0 å r IIIB -lo k a l k o n k. T rin n I T rin n II T rin n IIIA -trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Side 52 av 59

119 Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball- sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. Side 53 av 59

120 I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måle- enhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til å gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Side 54 av 59

121 Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift Side 55 av 59

122 følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 56 av 59

123 Vedlegg nr. 6: Anleggsregistret for Klæbu kommune oppdatert desember 2016 Anleggsenhet Anleggsnr Status Anleggsklasse Anleggskategori Anleggstype Kulturhus (Hallsetheimen) Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Aktivitetsbygget rullestolløyp Nedlagt Kommuneanlegg Diverse anlegg Helsesport ikke definert Bad og Eksisterende Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg svømmeanlegg Svømmebasseng Fjæremsåsen o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Gjenvollhytta Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta tursti/skil Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Haugamyra ballplass Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Gulltjønna o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Midlertidig Hallsetheimen grasbane stengt Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Hyttfossen skotthyllbane Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Klæbu samfunnshus Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbu samfunnshus Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbu skytebane 100m Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane 300m Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytterhus Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytterhus Klæbu travb.-måldommertårn Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane Eksisterende Kommuneanlegg Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane -dommertårn Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane -klubbhus Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Klæbuhallen Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Klµbuhallen aktivitetssal Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Klµbuhallen -styrketr.rom Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Klasåsen hoppbakke Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lettingvollen skytebane Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Pistolbane (ute) Lauvåsen hoppbakke k Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen lysløype Eksisterende Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Lauvåsen o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Sjøenbakken hoppbakke Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Sjøenbakken lysløype Eksisterende Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Stabbmarka o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Svean svømmeanl.servicebygg Nedlagt Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Bad og Nedlagt Svean svømmeanlegg Kommuneanlegg svømmeanlegg Svømmeanlegg(ute) Svean friluftspark Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde Sørborgen friidr.anl Eksisterende Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Sørborgen grasbane Nedlagt Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i.p. tidtakerbu Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sørborgen i.p.handb.bane Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen liten grusbane Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Tanem fotballøkke Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Tanem samfunnshus Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Tanemsflata grusbane Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Tanemsflata lysløype Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Tjuvdalen o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Torvmarka alpinbakke Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet barnebakken Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet familieløypa Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellhenget Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Side 57 av 59

124 Vassfjellet fjellsvingen Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet kuleløypa Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet nordløpa Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet snowboardbakke ( Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet sørløypa Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet toppløypa Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet treningsbakken Eksisterende Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet servicehus Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Vassfjellet skis.-turløyper Eksisterende Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Vassfjellet skisenter ok Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet tidt.og speaker Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Vassfjellet-skjøla o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vangsmoen lysløype Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Vassfjellet Øst o-kart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Stormyra løkkeplass Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Jørgenveien balløkke Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Tanem skole nærmiljøanlegg Planlagt Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sørborgen-Aunemarka akt.omr Planlagt Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Hallset tur og akt.område Planlagt Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Nylandet Hjellin skileikbakke Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Hyttfossen tursti-kultusti Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Brøttemsåsen balløkke Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nordmarka o-kart Nordmarka øst Eksisterende rehab ( NM- 2015) Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjelltorget- ballbinge, Tanem Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Sørborgen i.p. - Ballbinge Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Sørborgen kunstgressbane Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Klæbu golfbane - 9 hull Eksisterende Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Nidelva turkart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Turkart Klæbu kommune - turkart Eksisterende Kommuneanlegg Kart Turkart Sørborgen Planlagt sandvolleybane/streetbasket/bo Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Sørborgen Skate/bmx anlegg Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Håggåbekkdalen kultursti Planlagt Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti Nordmarka turkart Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Turkart Brungmarka i Klæbu - turkart Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Turkart Sørborgen skøytebane Planlagt Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Tanem skole - nærmiljøkart Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sørborgen skole - Eksisterende nærmiljø/skolekart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Gjellimarka O-kart - rehab Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Klæbu Golfbane 9- hull - Kunstgress Eksisterende Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane - Driving Range Eksisterende Kommuneanlegg Golfanlegg Driving-Range Klæbu Golfbane - lagerbygg Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Tanem Skateboardanlegg Planlagt Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Tanem kunstgress Eksisterende Nærmiljøanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Gjennvollhytta Skileikområde Eksisterende Nærmiljøanlegg Skianlegg Skianlegg, ikke def Tanem Idrettshall Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Gjenvollhytta - lysløype Planlagt Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Undervarme Kunstgressbane Planlagt Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball ubestemt Side 58 av 59

125 Fra: Thor Eivik [] Til: Steinar Lianes Kopi: Sendt: :24:26 Emne: VS: KOMMUNEDELPLAN Vedlegg: Til sak om kommunedelplan idrett og friluftsliv Klæbu kommune Thor Eivik Tlf Fra: Moe Per Ivar Sendt: 5. desember :23 Til: Thor Eivik Emne: SV: KOMMUNEDELPLAN Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet i Klæbu kommune. Klæbu idrettsråd mener det er viktig at idrettsanleggene har en mest mulig forutsigbar finansieringsplan, derfor mener vi det er viktig at prosjekter/anlegg som er realisert og som venter på sine utbetalinger av spillemidler får beholde sin prioritet på spillemidlelsøknader for Klæbu idrettsråd Per Ivar Moe Styreleder Fra: Thor Eivik [mailto:thor.eivik@klabu.kommune.no] Sendt: 5. desember :07 Til: Moe Per Ivar Emne: KOMMUNEDELPLAN Her er planen Husk å gi tilbakemelding på uttalelse på rullering av planen

126 Klæbu kommune Thor Eivik Tlf

127 Fra: Thor Eivik [] Til: Steinar Lianes Kopi: Sendt: :36:37 Emne: VS: SV: Anleggsplan, prioritet Vedlegg: Legges som vedlegg i sak rullering av Kommunedelplan idrett og friluftsliv Klæbu kommune Thor Eivik Tlf Fra: Hans Fostervoll [mailto:hans.fostervoll@gmail.com] Sendt: 14. november :23 Til: Thor Eivik <thor.eivik@klabu.kommune.no> Emne: Re: SV: Anleggsplan, prioritet Ok 14. nov :21 a.m. skrev "Thor Eivik" <HYPERLINK "mailto:thor.eivik@klabu.kommune.no"thor.eivik@klabu.kommune.no>: Hei Er dere enig at jeg kan skrive det slik: Under etablering av idrettens hus planlegges det en innendørs skytebane. Klæbu skytterlag bekrefter at skyteanlegget på Ratbumyra tas ut av prioritert liste i denne planperioden. Klæbu kommune Thor Eivik Tlf Fra: Hans Fostervoll [mailto:hyperlink "mailto:hans.fostervoll@gmail.com"hans.fostervoll@gmail.com] Sendt: 14. november :12

128 Til: Thor Eivik <HYPERLINK Kopi: Tor Even Dahl <HYPERLINK Emne: Anleggsplan, prioritet Klæbu kommune, Thor Eivik Klæbu skytterlag bekrefter at prosjektet med ny innendørs skytebane i idrettens hus skal ha prioritet i anleggsplanen foran ny utendørs skytebane på Ratbumyra. Mvh For Klæbu skytterlag, Hans Fostervoll

129 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: M50 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/53-65 Envina IKS - oppsigelse av deltakerforhold Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret gir med dette Envina IKS varsel om at Klæbu kommune med virkning fra vil tre ut av selskapet. Uttreden skjer med henvisning til 21 i selskapsavtalen og 30 i Lov om interkommunale selskaper. Uttreden av selskapet er begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra skal slås sammen med Trondheim kommune. 2) Kommunestyret er innforstått med at kommunens uttreden av Envina IKS, fra , vil stille selskapet overfor utfordringer med hensyn til nødvendige driftstilpasninger. Kommunestyret åpner derfor for at uttreden kan skje , og ber selskapet snarest avklare sin holdning til dette alternativet. Kommunestyret forutsetter at en uttreden ikke skal medføre reduksjon i utløsningssummen. 3) Kommunestyret legger til grunn at utløsningssummen beregnes og utbetales slik det framgår av selskapsavtalens 21 og Lov om interkommunale selskaper 30. Kommunestyret ber selskapets styre snarest forberede og utrede betaling av utløsningssummen. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å opptre på kommunens vegne i nødvendige avklaringer rundt fastsettelse av utløsningssummen. 4) Kommunestyret pålegger rådmannen å melde uttreden av selskapet til Foretaksregisteret så snart alle formaliteter er avklart. 5) Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS. Kommunestyret ber om å få seg forelagt en sak medio 2017 hvor konsekvensene er nærmere utredet og klarlagt. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Formannskapet drøftet i møte , sak 118/16, spørsmålet om kommunens forhold til Envina IKS. Følgende er protokollert fra møtet: Ordføreren orienterte fra eiermøte/representantskapsmøte Fokus på at forutsetningene er endra i og med Klæbus sammenslåing med Trondheim. Det er «exitparagraf» i avtalen. Formannskapet ber rådmannen snarest fremme sak om kommunens forhold til Envina. Uttreden av selskapet: Uttreden av selskapet er regulert i selskapsavtalens 21. Paragrafen har følgende ordlyd: Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. Den enkelte deltaker kan tre ut med kortere varsel i medhold av IKS-loven 30 annet ledd. Uttreden skjer med virkning fra

130 Dersom deltakere ikke bli enige om annet, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi, jfr. IKS-loven 30, ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen skal ikke begrenses til verdien av de midler vedkommende deltaker(e) har skutt inn. Dersom deltakere ikke kan enes om utløsningssummen, skal deltakerne sammen engasjere en uavhengig, statsautorisert revisor til å fastsette slik utløsningssum. Blir deltakerne ikke enige om valget, kan hver av deltakerne kreve at formannen i Den Norske Revisorforening oppnevner revisoren. Kostnaden til revisor bæres av samtlige deltakere med lik andel hver. Dersom deltakere ikke blir enige om annet, skal revisor være bundet av de prinsipper som følger av bestemmelsen ovenfor. Utløsningssummen skal utbetales så snart som mulig etter at utløsningssummen er avtalt mellom deltakerne eller bindende fastsatt av revisor. Dersom uttredende deltaker ønsker at utløsningssummen gjøres opp på annen måte enn kontanter, er det opp til styret å avgjøre om dette skal godtas. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte over kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet i samsvar med IKS-loven 30-6.ledd. Uttrendende deltaker plikter selv å melde sin uttreden til Foretaksregisteret så snart som mulig, slik at vedkommende deltaker unngår å bli ansvarlig for selskapsforpliktelser også etter uttredelsestidspunktet. For øvrig gjelder 30 i IKS-loven så langt den ikke er i strid med det som er fastsatt her. Det presiseres at gjenværende deltakere har anledning til å fortsette driften i etterkant av uttreden. Veien videre: Rådmannen legger til grunn at Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune med virkning fra Med dette som bakgrunn, selskapsavtalen for Envina IKS og formannskapets definerte oppdrag i møte , har rådmannen sett på forhold som må avklares i tilknytning til Klæbu kommunes uttreden fra selskapet. Rådmannens vurderinger og anbefalinger er gjort i vurderingsdelen under. Vurdering Envina IKS er inne i en fase der skal foretas relativt store investeringer. Dette vil få konsekvenser for abonnentene i form av høyere renovasjonsavgift. Rådmannen er kjent med at selskapets organer har forutsatt en effektivisering av selskapets drift for å begrense forhøyelsen i avgiftsnivået. På den bakgrunn ser rådmannen at en uttreden av selskapet fra Klæbu kommune vil medføre ytterligere økonomiske og driftsmessige utfordringer for selskapet. Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu kommune har vært med å stifte selskapet, og i tillegg stilt seg bak alle investeringsvedtak. Det er derfor viktig at Klæbu kommune opptrer ryddig og forutsigbart i prosessen rundt uttreden av selskapet. Dette må likevel veies opp mot at Klæbu kommune har en plikt til å ivareta egne økonomiske interesser. De investeringer selskapet nå gjør vil ha direkte innflytelse på størrelsen på utløsningssummen. Denne skal fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. På den bakgrunn foreslår rådmannen at det varsles uttreden med virkning fra Med de utfordringer dette vil medføre for selskapet, finner rådmannen det riktig at det alternativt åpnes for uttreden Rådmannen legger da til grunn at utløsningssummen skal fastsettes pr jfr. selskapsavtalens 21, og at en eventuell senere uttreden ikke skal påvirke størrelsen på denne. Rådmannen forutsetter for øvrig at uttreden og fastsettelse av utløsningssum skjer omforent.

131 Rådmannen har vært i kontakt med Trondheim kommune, eierskapsenheten, og Trondheim Renholdsverk AS. Det er avklart at renholdsverket kan overta ansvaret for renovasjonen i Klæbu med virkning allerede fra , alternativt IKS-lovens 26 åpner for at selskapsandel kan overføres til ny deltaker med samtykke fra øvrige deltakere. Det er avklart med Trondheim kommune at det dette ikke framstår som en aktuell problemstilling, og rådmannen ser derfor ingen grunn til å vurdere dette spørsmålet nærmere. Ut fra en totalvurdering er rådmannens anbefaling som følger: Klæbu kommune varsler uttreden fra Envina IKS med virkning fra , alternativt Det legges til grunn at utløsningssummen skal fastsettes med utgangspunkt i nettoverdien pr Det inngås avtale med Trondheim Renholdsverk AS om å overta ansvaret for renovasjonsordningen i Klæbu fra , alternativt Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om framtidig renovasjonsordning i Klæbu når nødvendige avklaringer er gjort og avtale med Trondheim Renholdsverk AS foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet om økonomiske konsekvenser når uttredelsesdato fra Envina IKS er endelig klarlagt, utløsningssum fastsatt og nødvendige avklaringer opp mot Trondheim Renholdsverk AS er foretatt. Saken har ingen administrative konsekvenser.

132 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ordfører og rådmann orienterer.

133 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 Rådmannens innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2017 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2017 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2017 begrenset til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2017, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2016 til 2017 i henhold til budsjettdokumentet og vedtatte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2017 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 24. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2: Revidert økonomiplan : Rådmannens forslag til betalingsregulativ

134 4: Rådmannens presentasjon for formannskapet 27. oktober : Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst 6: Saksprotokoll: Utvalg for omsorg 7: Saksprotokoll: Utvalg for miljø Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2017 for formannskapet den 27. oktober Revidert økonomiplan ble ettersendt den 11.november Revidert økonomiplan legges ved fordi fylkesmannen i etterkant av budsjettframlegget har tatt kontakt og påpekt at siden det pt ikke foreligger et Stortingsvedtak om sammenslåing med Trondheim kommune, må kommunens økonomiplan gå i balanse også i Klæbu kommune må i år utarbeide egen økonomiplan for , mens man neste år skal utarbeide egen plan for og felles plan med Trondheim for årene Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter.

135 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune Versjon 4 26.oktober 2016

136 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA STATSBUDSJETTET SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER EIENDOMSSKATT, NETTO VERTSKOMMUNETILSKUDD, TILSK. FOR RESSURSKREVENDE BRUKERE OG FLYKTNINGETILSK INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD LØNNSOPPGJØR OG OVERORDNEDE PENSJONSKOSTNADER ANDRE FINANSINNTEKTER RENTER OG AVDRAG PÅ LÅN TIL/FRA VANN- OG AVLØPSFOND SAMT FRA DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID

137 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET HELSE- OG FAMILIETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTOR

138 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET FORSLAG TIL INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD, OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE VEDLEGG KOMMUNEBAROMETERET DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2017 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE

139 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden , samt budsjettforslag med handlingsprogram for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen kommunene er i, med en oppstartet prosess for fusjon med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Rådmannen legger også frem forslag til planstrategi for kommunestyreperioden på samme møtet som budsjettet for 2017 presenteres. Planstrategien antyder langt på vei at oppmerksomheten innrettes mot Trondheim kommune sine planprosesser hvor Klæbu er en integrert del. Økonomiplan for og budsjett for 2017 har derfor ikke den optimale sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim basert på intensjonsavtale skal ha oppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4-års perspektiv, og revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen frem mot kommunesammenslåing. Dette for å skape en god overgang med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå inn i nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forverret og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Vi har høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommunes økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om vi ikke hadde sikret disse investeringene i Intensjonsavtalen. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet, selv om rammene oppleves å være trange. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 15. desember Klæbu Kjetil Mjøsund 4

140 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Som økonomisjef har jeg fått signaler om at det budsjettdokumentet som tidligere har vært benyttet hadde behov for utvikling og forbedringer. Disse signalene er forsøkt i varetatt og det er komponert et helt nytt budsjettdokument. Følgende målsettinger mener vi er ivaretatt gjennom utviklingen av det nye dokumentet: Mer oversikt om sammenhenger i budsjettet Mer detaljrikt Mer pedagogisk framstilling Mer handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak Mer likt Trondheim kommunes måte å fremstille budsjettene på Når det gjelder oversiktlighet så er tematikken inndelt i de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2017 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den grå søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. 5

141 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2017s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilke økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg, som blant annet forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en ny systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og kutt i tjenestetilbudet som har funnet sted fra 2016 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2016, samt at personer / typer kostnader belastes et annet sted i 2016 enn i Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Som det vil framgå nedenfor, bør man være svært varsom med å finansiere nye tiltak med bruk av disposisjonsfondet, da det ligger store kostnadsøkninger i vente i 2018 og 2019 knyttet til pensjon og økte låneopptak som følge av ønskede investeringer. Det har vært en ny form for budsjettprosess i år i Administrasjonen, med større grad av involvering av enhetslederne. Dette mener jeg har hevet kvaliteten i og eierskapet til tallgrunnlagene som presenteres. Med "prognose 2016" i dokumentet menes de samme tall som foreslås som "korrigert årsbudsjett" i Økonomirapport 3 (merforbruk på kr 9.683'), dog korrigert for en omfordeling av ca 4 mill kr for pensjonskostnader som nå er fordelt ut på enhetene, mens de i Økonomirapporten var lagt inn på Fellesområdet. Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2016 Jan Petter Opedal (økonomisjef) 6

142 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv 704 7

143 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder 8

144 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming 9

145 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 10

146 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Utvikling i sammensetningen av Klæbu kommunes innbyggere Endring Innbyggertall år år år år år år år over 89 år Uføre år Flyktninger Arbeidsledige år Lavinntekt-personer Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en viss økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose om fremtiden sier: 11

147 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel (Kilde: SSB MMMM-scenario) Endring Klæbu 0 år år år år år år år år år år eller Som det fremgår forventer altså SSB mer enn dobbelt så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging og bosetting av nye flyktninger. Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel Rammebetingelser fra statsbudsjettet 2017 Statsbudsjettet ble lagt fram 6.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører Klæbu kommune: o o o Det innføres som tidligere varslet et nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, som alt annet like rammer Klæbu negativt, både som følge av endringer i det såkalte Basistilskuddet og at kostnadsnøklene for øvrig endres til Klæbus ugunst. Dette ble varslet allerede i mai. For Klæbus del oppveies delvis denne effekten av at man får motta et såkalt Inndelingtilskudd som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune. Størrelsen på dette tilskuddet er ikke fastlagt ennå, men det er lagt inn 3,9 mill kr utfra en tidligere beregning. Regjeringen har noen satsingsområder som de ønsker innenfor de frie inntektene: Tidlig innsats i skolen 1.-4.klasse 150 mill kr (her har Klæbu tidligere fått tre ganger så mye i øremerkede midler som en forsøkskommune) Rusomsorg 300 mill kr Rehabilitering / habilitering 100 mill. kr Ytterligere satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste 50 mill. kr Fortsatt investeringstilskudd også for rehabilitering av sykehjemsplasser forlenges til 2021 (som betyr at Klæbu Servicesenter trinn 3 vil nye godt av det) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år (som medfører økt bemanning på NAV Klæbu for å skape et godt tilbud) Plikt til øyeblikkelig døgnopphold for personer med psykiske problemer eller rusproblematikk 12

148 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] o o o Tilskudd til frivillighetssentraler (for de kommuner som har det) inngår heretter i rammetilskuddet med kr 365' ved full stilling for leder. Tidligere har dette blitt utbetalt til den enkelte frivillighetssentral. Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med kr pr bruker. På landsbasis påfører dette kommunene 330 mill kr i ekstrakostnader, for Klæbu er beløpet 500' kr. Ved fremleggelsen av Statsbudsjettet ble det også varslet et høyere skatteanslag for 2016 enn tidligere, noe som vil bety 3-4 mill kr i ekstra skatteinntekter i år. For Klæbus del, når også det forventede Inndelingstilskuddet regnes med blir det da en økning i rammetilskudd og skatteinntekter på ca 10 mill kr (3,3 %) fra i år til neste år, når det nyeste skatteanslaget for 2016 legges til grunn. Trekker vi vekk ekstra kostnader og reduserte tilskudd nevnt ovenfor nærmer vi oss en vekst på 2,5 % som er det samme som pris- og lønnsveksten (deflator) - altså ingen særlig reell økning for Klæbus del. 13

149 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Selv om det gjøres betydelige kutt / reduksjoner i tjenestetilbudet fra 2016 til 2017 på til sammen 11,5 mill kr, kommer det også økningseffekter blant annet av tidligere politiske vedtak til favør av svakere grupper - blant annet nytt omsorgssenter og bosetting / integrering av flyktninger. I tillegg er barneverntiltak og spesialpedagogiske tiltak i skoler og barnehager opprioritert. Dette gjør at Rådmannen fremlegger et budsjett for 2017 med et merforbruk som tas fra disposisjonsfondet på kr På budsjettkonferansen i august var signalet at det var åpning for å bruke disposisjonsfondet for «ekstraordinære forhold». Merforbruket i budsjettet for 2017 tilsvarer omtrent nettorammen til Flyktningetjenesten (kr ), som vel er det mest ekstraordinære forhold kommunen opplever for tiden, samt bortfallet av eiendomsskatt fra Statkraft (kr ) som det kom melding om medio oktober. Perioden Dessverre må kommunen forvente en ytterligere økning i merforbruket i årene Dette skyldes en kraftig økning i kostnader til pensjon (opptrapping til + 9 mill kr i 2020), økte renter og avdrag på nye investeringer (opptrapping til + 15 mill kr i 2020) og driftssetting av nytt sykehjem (+7 mill kr fra 2020). Dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune, ville det slik rådmannen vurderer ikke vært økonomi til å investere i og å sette i drift et nytt sykehjem. I tillegg ville det medføre langt større nedskjæringer enn hva Rådmannen foreslår i budsjettet for Den økonomiske ambisjonen bør derfor nå være at disposisjonsfondet skal vare til sammenslåingen med Trondheim er et faktum. Disposisjonsfondet forventes for øvrig å være på ca 33 mill kr ved inngangen til

150 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 3.1.Driftsbudsjett 2017 En forenklet oppstilling om utviklingen dra prognose 2016 til budsjett 2017 fremkommer av tabellen nedenfor, som også er illustrert grafisk: Sammenheng fra prognose til budsjett: Merforbruk Bortfall av 2016-spesifikke forhold Økt rammeinntekt og skatteinnt Lønns- og prisvekst Eiendomsskatt, netto Låneopptak 2016, normalt Avdragsfrihet / flytende rente Andre endringer fellesområdet Økninger tjenesteområder Reduksjoner / kutt tj. områder Merforbruk En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel

151 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Oversikt over reelle endringer i tjenestetilbudet fra 2016 til pr tjenesteområde Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Total Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: Netto driftsramme Fellesområdet Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Tot. Budsjett 2017 Tot. Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på 1,75 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2017-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Utvikling i merforbruk Ekstra i forhold til budsjett Fellesområdet før disp.fond Kultur og oppvekst Helse og omsorg PEK Rådmann delsum ekstraforbruk SUM merforbruk

152 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Det er særlig tre forhold som vil legge sterkt press på kommunens økonomi de neste årene; det er økte pensjonskostnader (Fellesområdet), økte rente- og avdragskostnader som følge av nye investeringer (Fellesområdet) samt driftssetting av nytt sykehjem (Helse og Omsorg) Forventet økning i visse kostnader i perioden Budsjett 2017 Plan 2020 Pensjon Sykehjem Renter/avdrag Til sammen representerer dette en kostnadsvekst på ca 30 mill kr i perioden. Dette tilsvarer mer enn 40 årsverk om det skal gjøres ytterligere kutt for å kompensere for disse økningene. Det er lite realistisk å gjennomføre kutt i den størrelsesordenen. Derfor må det forventes at disposisjonsfondet blir hardt belastet de neste årene. Utvikling i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Årets overforbruk Ekstra innskudd KLP Årets økonomiplan

153 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 3.3. Investeringsbudsjett Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 155 mill kr utover det som det tidligere er fattet vedtak om, hvorav samarbeidsprosjektet på vann / avløp (som ble behandlet på kommunestyremøtet i mars), står for en tilleggsbevilgning på ca 95 mill kr. Øvrige nye prosjekter knytter seg primært til flyktningeboliger, veger samt ytterligere vann- og avløpsprosjekter. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Delsum Rådmann Delsum Kultur og oppvekst Delsum Helse og Omsorg Delsum Plan, eiendom Totalsum kommune Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i en tabell i kapittel 9. 18

154 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er jo rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Fellesområdets inntekter og kostnader Prognose Budsjett Endring Kommentar Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt, netto Vertskommunetilskudd Tilskudd ressurskrevende brukere Flyttet til Helse/Omsorg Flyktningetilskudd Flyttet til Kultur/Oppvekst Investerings- og komp.tilskudd Lønnsoppgjør Er fordelt ut i prognosen Pensjonskostnader, overordnet Andre finansinntekter Rente-og avdragskostnader ord. lån Til / fra vann/avløpsfond Endret prinsipp Fra disposisjonsfond Til fordeling tjenesteområdene Til Kultur / Oppvekst Tilført flyktningetilskudd Til Helse / Omsorg Tilført tilskudd RKB Til Plan, eiendom Endret prinsipp Til Rådmannsområdet Overført rammer til andre SUM Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2017 er satt sammen slik: 19

155 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kr Kommentar Innbyggertilskudd innbyggere pr x kr pr person Utgiftsutjevning Klæbu har for 2017 en behovsindeks på 1,0009, som betyr at man regnes for å være ørlite dyrere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed får tilført midler. I 2016 var indeksen på 1,0122. Endringen er blant annet en konsekvens av nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, der Klæbu var forventet å være en av taperne. Se for øvrig «estimert inndelingstilskudd» nedenfor, samt figuren nedenfor. Saker med særskilt fordeling Dette gjelder tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste som er spesifisert. Estimert inndelingstilskudd Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde det gamle basistilskuddet. Dette er ikke spesifisert i Statsbudsjettet, men tallet er hentet fra KS sin modell for dette fra mai Inntektsgarantiordning -227 Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen -500 Grunntilskudd fra Fylkesmannen. I 2016 er tallet 400. SUM Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 20

156 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 21

157 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr fremkommer i Statsbudsjettet, og er korrigert for i skatteutjevning som i Klæbu er ført som rammetilskudd se ovenfor. For 2016 har Finansdepartementet varslet at skatteinntektene blir ca. 3 % høyere enn planlagt, men en slik forventning ligger ikke inne i 2017-tallene, da man mener dette er knyttet til engangshendelser. 4.4 Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en reduksjon på kr. Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader på Rådhuset. Og det er nettopp nedgangen i takseringshonorar som er den viktigste årsaken til at budsjettet økes, da nedgangen er på 850 som følge at det høye etter-takseringsarbeidet som er gjort i En annen årsak til økningen er økning i antall boliger. Målt brutto forventes det å få fra verker og bruk / næring og fra boliger, og det er trukket fra 200 for taksering. Den desidert største bidragsyter på eiendomsskatt til kommunen er Statkraft. Medio oktober fikk vi melding om at skattegrunnlaget var satt ned med nærmere 40 %, som betyr en nedgang på 2,4 mill kr. Følgende står på LVKs hjemmeside om dette: "Grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverk beregnes to år etter inntektsåret. Det betyr i praksis at den beregnede skattetekniske verdien på kraftverkene i 2015, danner grunnlag for den kommunale eiendomsskatten i Tallene fra Skattedirektoratet viser at den skattetekniske verdien i 2014 for alle norske kraftverk var 327 milliarder kroner. For 2015 er verdien redusert til 273 milliarder kroner, altså 54 milliarder kroner mindre. Det skal betales 7 promille av verdien i kommunal eiendomsskatt. Mens kraftprodusentene i 2016 (altså på grunnlag av 2014-verdien) betalte 2,3 milliarder kroner i eiendomsskatt, skal de i 2017 (på grunnlag av 2015-verdien) betale 1,9 milliarder kroner. I nøyaktige tall er reduksjonen 378,8 millioner kroner." Hovedårsaken til skattenedgangen er lavere kraftpris i 2015 Som LVK har opplyst til kommunene (og til Europower) skyldes nedgangen at kraftprisen for 2010 er byttet ut med Når verdien for 2015 skal beregnes, forsvinner prisene fra 2010 ut av grunnlaget og 2015-prisene kommer inn. Da var prisene under halvparten av det de var i

158 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Som LVK allerede på regionmøtene våre 2016 påpekte, er dette hovedårsaken til nedgangen i kommunale eiendomsskatten neste år. LVK har fått meldinger fra kommunene om kraftige reduksjon i eiendomsskatten. Mange kommuner opplever kutt på mer enn 10 millioner kroner. Nedgangen skyldes også at staten har økt grunnrenteskatten Kommunene har vært orientert om at eiendomsskatten ville gå ned, men har nok ikke hatt oversikt over at utslaget ville bli så stort. Grunnen til nedgangen skyldes også andre forhold, blant annet økningen i den statlige grunnrenteskatten. Siden kraftskattereformen i 1997 har satsen for den statlige grunnrenteskatten økt fra 27% til 33%. Satsen foreslås i Statsbudsjettet for 2017 økt til 34,3%. Siden grunnrenteksatten kommer til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlag fra kommunene til staten. Denne forskyvningen av skattegrunnlag fra kommune til stat er urimelig og i strid med kraftskatteforliket. LVK har derfor i brev til Finanskomiteen støttet bransjens krav om endringer i grunnrenteskatten.» LVK har skrevet brev til Finanskomiteen den 24.oktober om avbøtende tiltak, se denne lenken: _grunnrenteskatt_lvk_to_v2.pdf Det kan også være av interesse å formidle at det verserer en sak i rettssystemet der Gulating lagmannsrett pålegger tre kommuner (Hjelmeland, Evje og Hornnes og Hol) å benytte en annen metode for å fastsette en annen metode for verdiforringelse av anlegget enn den gjeldende takseringspraksis (som også Klæbu benytter) går ut på. Saken er bragt inn for Høyesterett. LVK som også Klæbu kommunen er medlem av bistår de tre kommunene i rettsapparatet. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for

159 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.5 Vertskommunetilskudd, tilskudd for ressurskrevende brukere og flyktningetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på fremkommer i et brev fra Helsedirektoratet. Ressurskrevende brukere Staten dekker 80 % av kommunens lønnsutgifter utover et visst nivå. For 2016 er dette nivået ca pr bruker, og for 2017 er nivået hevet med 50 pr bruker pluss lønnsvekst. Klæbu har for tiden 9 brukere som omfattes av ordningen, der det samlede ressursuttaket ligger på ca 24 mill kr. Siden alle kostnadene knyttet til disse brukerne ligger hos Hjemmetjenesten, er også tilskuddet flyttet dit i budsjettet for Dette beløpet er beregnet til kr som ligger budsjettert på ansvar 320. Flyktningetilskudd Kommunen mottar et avtrappende flyktningetilskudd pr flyktning de første fem årene etter bosetting i kommunen. Tilskudd første året etter bosetting ligger på ca 200 pr person. I budsjett 2017 har vi flyttet alle inntekter og tilnærmet alle kostnader knyttet til flyktninger til et nytt ansvar 280 Flyktningetjenesten. I budsjettet for 2017 er det lagt inn ca 19 mill kr i inntekter tilknyttet flyktninger på ansvar Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i 2016, med kr Lønnsoppgjør og overordnede pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret sentralt. Det ligger inne 2,5 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet. 24

160 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.8 Andre finansinntekter De viktigste poster her er knyttet til overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter. Kommunen selger ca MWH i markedet, og det forventet å få en netto margin på kr 90 med dagens priser, til sammen En andel av kommunens eget forbruk kjøpes tilbake i den samme ordningen, for tiden MWH. Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på -750, beregnet som 60 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,25 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. Øvrige inntekter under denne post er interne avregninger av kalkulatoriske renter og avdrag. 4.9 Renter og avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. For 2015 hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 3 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2016 på ca 69 mill kr, gjøres derfor med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimum. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for ca 2,3 mill kr pr år de neste tre årene. Kommunen har et fastrentelån på 52,7 mill kr til 4,62 % rente. Dette lånet gjøres om til flytende rente i desember 2016, til en forventet rentesats på 1,80 %. Slik vil man spare ca 1,5 mill kr. Disse to forhold er årsaken til at rente- og avdragskostnadene kun øker med 526 fra 2016 til Budsjettet på kr er sammensatt slik: Lån tatt opp før 2017; gjennomsnitt i 2017: 400 mill kr x 1,78 % rente Nytt lån som tas opp september 2017, ca 60 mill kr x 1,78 % rente 300 Fastrentekostnad Danske Bank 150 mill kr Avdrag, (kr 566 utover avdragsplan og forventet minimumsavdrag) SUM I og med at 150 mill kr er rentesikret, vil en renteoppgang på 1 prosentpoeng (usannsynlig) slå ut med ca 2,5 mill kr Til/fra Vann- og avløpsfond samt fra disposisjonsfondet Til / fra Vann- og avløpsfond For budsjettet i 2017 er det innført et nytt prinsipp for å skille ut vann-og avløpsfondene (som føres etter selvkostprinsippet) fra den øvrige kommuneøkonomien. Dette er gjort ved at enhetene innen Plan- og Eiendom (ansvar 421 og 475) har ført overskudd på vann /avløp (gebyrinntekter minus egne driftskostnader) som en avsetning til fondet, mens ansvar 100 (Fellesområdet) har ført kalkulatorisk rente (-1.370' kr), kalkulatorisk 25

161 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] avskrivning (-3.060' kr) samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp (-2.070' kr) mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en inntekt på kr. Se for øvrig eget kapittel om Vann-og avgiftbalansen. Fra disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2016 og For budsjett 2017 forventes altså et merforbruk på kr. Dette går bra så lange det er midler på disposisjonsfondet, men kommer man i en situasjon der det ikke er tilfelle, blir det ROBEK-lista Forventede endringer Det er en del forhold som dessverre trekker i negativ retning for perioden , se tabell nedenfor. Vi kan ikke anta annet enn at økningen i de fleste inntekter vil holde tritt med pris- og lønnsveksten. Men det er særlig to forhold som det må forventes en kraftig kostnadsvekst innenfor Pensjonskostnad Rentekostnader lån Avdrag lån Bortfall rentesikring Innbyggertilsk. Flyktn SUM Det ene forholdet er pensjonskostnadene, der KLP har varslet en 30 % kostnadsvekst (tilsvarer 9 mill kr) i løpet av de neste tre årene. Dette skyldes i hovedsak forventninger om lavt rentenivå framover for KLP. Det andre forholdet er veksten i renter og avdrag som følge av den sterke låneveksten som planlegges de neste årene. Dette skyldes særlig investeringer i Klæbu Servicesenter byggetrinn 3 samt Sørborgen skole. I perioden er det planlagt ytterligere låneopptak for ca 265 mill kr som skal betales av kommunekassen. I tillegg kommer investeringer i Vann- og avløp på ca 100 mill kr, som belastes selvkost-regnskapet / fonds. 26

162 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 5. Tjenesteområde Kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet består av 8 enheter. 4 barnehager, 3 skoler og enhet for kultur. I tillegg er flyktningetjenesten og frivillighetssentralen organisert under ansvarsområdet til kommunalsjefen. Tjenesteområdet har i tillegg til kommunalsjef en rådgiver i 100% stilling fordelt mellom området barnehage og skole. I tillegg er konsulentstilling i 50% knyttet til barnehage med hovedområder som ligger til barnehagemyndigheten; barnehageopptak og økonomi i forhold til private barnehager. Over tjenesteområdets fellesbudsjett dekkes barnehagetilbud, spesialpedagogisk hjelp for barn 0-6 år som får sitt barnehagetilbud i andre kommuner. Og ordinær opplæring, spesialundervisning for elever som får sitt opplæringstilbud i andre kommuner. Dette kan for barnehage være på grunn av foreldrenes valgfrihet eller for begge områder gjelder det fosterbarn og i noen tilfelle elever med delt bosted. Tjenesteområdet gir i barnehage-/skoleåret 2016/2017 i Klæbu et tilbud om barnehage og skole til 1360 barn 0-16 år. Dette utgjør en stor andel av den samla befolkninga i Klæbu på Dette utgjør bortimot en fjerdedel av innbyggerne i kommunen. Tjenesteområdet har ansvaret for arbeid med bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. Dette er et område i sterk vekst. Rammefaktorer: 27

163 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 28

164 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utfordringer for tjenesteområdet UTFORDRINGER VIKTIG KRITISK 1 Bosetting og integrering av flyktninger 2 Sørge for tilrettelegging av fusjon med Trondheim samtidig med fortsatt vanlig servicekvalitet 3 Økende antall barn med behov for spesialpedagogiske opplegg 4 Håndtere barn- og unges bruk av sosiale medier i skole- og fritidssammenheng 5 Vedlikeholde bygg- og rom for stadig mindre økonomiske rammer 6 Klare å gjennomføre obligatorisk plan for videreutdanning av lærere med manglende formell kompetanse 7 Håndtere økte kvalitetssikringsrutiner- og dokumentasjon 8 Utarbeide objektive kriterier for beregning av økonomiske- og administrative ressurser for enhetene Målsettinger for tjenesteområdet Overordnet: - Få utarbeidet oppdaterte og enklere hovedmål for tjenesteområdet for perioden frem mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Tjenesteområdet kultur og oppvekst opererer inntil videre med flg. egne målsettinger: Fremtidsorienterte og trygge oppvekstvilkår for barn og unge Et rikt og involverende kulturliv «Look to Trondheim» Samtidig: påvise områder som IKKE kan prioriteres, og prioriteres i mindre grad. Ikke mulig å prioritere alt, og viktig å bli mer tydelig og ærlig på forventninger. 29

165 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til gebyrendringer for tjenesteområde t BARNEHAGE Priser 2016 Priser 2017 Endring 100% plass inntil 9,5 t per dag ,2% 80% plass ,5% 60% plass ,5% SFO Priser 2016 Priser 2017 Endring Mini ( ) ,2% Midi ( ) ,5% Maxi ( ) ,5% Maxi 80% 3 d/uken ,5% Maxi 60% 4 dg/uken ,5% Søskenmoderasjon 30% for barn nr. 2 uforandret KULTURSKOLEN Priser 2016 Priser 2017 Endring Vanlig helplass ,7% Helplass med korpsreduksjon ,4% Kulturverksted ,8% Kulturkarusell ,8% Diverse kurs Fra 800 Fra Eksterne oppdrag Fra 500 Fra Ingen moderasjonsordninger! 30

166 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til priser for utleie av lokaler i Klæbu kommune 2017: Lokaler Priser 2016 Priser 2017 Endring Gamle festsal Fester/selskaper pr kveld 2.800, ,- 7,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Gymsal kulturhuset Fester/selskaper pr kveld 3035, ,- 2,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Svømmebassenget Leie pr. time 620,- 650,- 4,8% Samfunnshuset Sørborgen Leies ikke ut til fest Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% 31

167 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tanemsanlegget Arrangement/selskaper pr kveld 2.800, ,- 1,8% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møterom 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.270, ,- 18,1% Klæbuhallen og Tanemshallen. Gratis trening for barn og unge mandag-fredag Stevner, konkurranser inntektsbringende 1140, ,- 5,2% Hall inkl. garderobe pr.time for utøvere som ikke omfattes av gratisordningen for halleie i Klæbu. 445,- 450,- 1,1% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 14,7% Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 6.540, ,- -0,8% Fredag-Søndag Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 2.940, ,- 2,0% 1 dag Sal A- Inkludert garderobe inntil 8t 230,- 250,- 8,7% Lokale lag og organisasjoner som har aktiviteter rettet mot barn og unge under 18 år, kan benytte klæbuhallen, gymsaler og klasserom/møterom til øvinger/ treninger gratis. 32

168 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a) Lovmessig budsjettering av spesialpedagogiske tiltak/vedtak skoler og barnehager - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Årsak: Tidligere år har økte utgifter underveis i skoleåret/budsjettåret utløst av enkeltvedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn- og unge i barnehage- og skole IKKE vært fullt ut budsjettert eller tilført enhetene. De ekstra utgiftene, primært lønn til assistenter og andre ansatte, har enhetene i stor grad selv måttet finne inndekning for i tildelte ramme. Ofte som konsekvens at aktuelle elev ikke har mottatt et ekstratilbud helt i samsvar med normal ressursøkning. Kommunen må kunne dokumentere at tiltak(ene) er i tråd med oppfølging av aktuelle enkeltvedtak. Følgelig er det i budsjett for 2017 lagt inn budsjett for kjente spesialpedagogiske tiltak og en antakelse om ytterligere vedtak/tiltak vil inntreffe på tilsvarende nivå som i Økningen relaterer seg også til økt norsk/morsmålsopplæring for barn- og unge av flyktningfamilier. Reduksjoner i tjenestetilbudet finansiert fra fellesområdet for kultur og oppvekst a. Reduksjon til «0» av felles vedlikeholdskonto for bygg, anlegg, lokaler og utstyr. - Utgjør kr Konsekvens: vedlikeholdsbehov på barnehager, skoler og kulturbygg «fryses» i 2017, med mindre tiltak kommer inn på rådmannens prioriteringsliste for hele kommunen. Ingen sikkerhetsmargin for uforutsette tiltak. Om det oppstår behov for akutte tiltak ilpa. året må det fremmes egne saker for formannskapet om ekstraordinær inndekning. Utsettelse av ordinært vedlikehold med risiko for økte kostnader senere. 33

169 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] b. Opphør av innført AtB «9-14» busstilbud for barnehager- og skoler fra august Utgjør kr. Kostnad skoleåret kr Konsekvens: Et populært og godt benyttet transporttilbud ifbm ekskursjoner- og utflukter for kommunens barnehager (inkl. private) og skoler opphører etter 1 års utprøving skoleåret c. Opphør av tilskudd til skolefruktordning på ungdomsskolen fra høsten Utgjør ca kr. Konsekvens: Et populært lokalpolitisk tiltak opphører etter 1 års virke. Litt tid spart ifbm håndtering av fruktordning ifht. krav om reduksjon av ansattetimer d. 50% reduksjon av alle fellesutgifter til kurs- og seminardeltakelse, litteratur- og abonnement, servering ifbm. møter og arrangement - Utgjør kr Konsekvens: Opphør deltakelse for skoleadm. ledelse på en rekke regionale samlinger, først og fremst de med deltakeravgift. Opphør abonnementsavtaler fagtidsskrift og redusert innkjøp faglitteratur. Endelig: - ikke færre møter men redusert servering ifbm sommer- og juleavslutning tjenesteområdet (fra normalt til lite) Tekniske endringer: e. Overføring av «Frivillighetssentralen» til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet f. Overføring av økonomisk administrasjon av kommunens lærlingeordning, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet g. Flyktningetjenesten er fra 2017 skilt ut som egen enhet og økonomisk trukket ut av fellesområdet. Tjenesten er økonomisk samlet på eget område Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningtj. Felles Budsjett Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

170 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Endringer : - Barnehager: Mindre økning antall barn som utløser økt bemanning. NB! Det er ikke lagt inn en ikke urealistisk antakelse om lovmessig endring av både bemanningsnorm og kompetansekrav i perioden - Skoler: Planlagt reduksjon av bemanning SFO Sørborgen som får helårsvirkning første hele år Kultur: Planlagt reduksjon av ansatte/tilbud på både kulturskole og ungdomsklubben - Flyktningetjeneste: Planlagt økt bosetting i , men reduksjon i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Kultur og oppvekst Sørborgen skole Sørborgen skole, inventar IKT - alle enheter Inventar/ utstyr - alle enheter Inventar Rydlandsvegen Standardheving Flyktningeboliger permanent, ombygging av Åsvegen Flyktningeboliger permanent, ombygging av Skarpsnovegen Flyktningeboliger, midlertidige til 20 personer Delsum Kultur og oppvekst Det er behov for enkelte mindre investeringer, blant annet nødvendig utskifting av elev-pcer og inventar både på barnehage-/skole og flyktningeboliger. Skal vedtaket op bosetting av 150 flyktninger opprettholdes, vil det også trengs flere boliger, da det private leiemarkedet er for lite. Det planlagt ombygd to kommunale eiendommer for formålet ( se også kapittel 7). I tillegg må det på kort sikt skaffes løsninger for 20 personer utfra 2017-vedtaket. 35

171 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 5.2 Barnehager Informasjon om området Barnehagene er en del av tjenesteområdet kultur og oppvekst. I 2016/2017 har totalt 397 barn plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. 7 barn har et barnehagetilbud i Trondheim. Totalt er dette 404 barn med barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, født etter 1.november Klæbu kommune eier og driver 4 kommunale barnehager: Sletten barnehage som drives som en enhet i to hus, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 84 barn. Hesteskoen barnehage som har 57 barn. Tanem barnehage som er samlokalisert med Tanem skole har i dag 55 barn. Brannåsen barnehage som ble åpnet og tatt i bruk i Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn. Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage som er ordinære barnehager og to barnehager som er familebarnehager: Tussestua familebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 138 barn har barnehageåret 2016/2017 plass i en privat barnehage. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, erstatter tap i foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Kommunen oppfyller barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nea-regionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nea-regionen basert på føringer fra sentrale myndigheter som gjelder til Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten gjennom fylkesmannen og her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. En kombinasjon av skjønnsmidler og bidrag fra kommunen i Nearegionen (Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal) finansierer en regionkonsulent i 50% stilling. Denne arbeider også med skoleområdet. Klæbu kommune samarbeider også i Nea om tilsynsoppgaven som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og leik ut fra Barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende og endringer i bruk av lokalene, fra f.eks store til små barn. 36

172 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] PROGNOSE FOR UTVIKLING BARNEHAGEBARN KLÆBU KOMMUNE MAKSIMAL KAPASITET I KOMMUNALE BARNEHAGER MAKSIMAL KAPASITET I PRIVATE BARNEHAGER Øker antall små barn, går kapasiteten for antall barn ned. 37

173 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] BARN OG RESSURS I KOMMUNALE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM barn ressurs 0,1 0,05 0,1 0,05 0,1 0 barn under 3 inkl. 0år ressurs 7 4 5,8 6,1 5,5 2 barn over ressurs 4,9 2,4 5,8 6,1 5,6 2 ressurs samlet 12 6,45 11,7 12,25 11,2 5 herav pedagoger BARN I PRIVATE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL barn under barn over Barn samlet BARN I ALT SMÅ STORE ANSLAG BEHOV KOMMUNALE BARNEHAGENE KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM # barn 0 ressurs nye barn opptak, inn barn under ressurs 5,8 2,5 7 8,5 4,6 28,4 blir skolebarn, ut

174 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] nye barn opptak, inn barn over 3 år ressurs 5,3 3,8 5,3 6,1 4,9 25,4 ressurs samlet 11,1 6,3 12,3 14,6 9,5 53,8 herav pedagoger ANSLAG BEHOV PLASSER PRIVATE BARNEHAGER KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL Nye barn under 3 år Samlet barn under Nye barn over 3 år Samlet barn over Barn samlet ANSLAG BARN I ALT SMÅ STORE i andre kommuner (Melhus / Trdh) Samlet sett innebærer situasjonen for 2017 at det vil være en mindre ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. En situasjon som gradvis «spises» opp ilpa med en svak økning i antall barn. Mest effektiv drift oppnås selvsagt med maksimal utnyttelse av kapasiteten, men samtidig må det tas hensyn til utviklingen de kommende årene. ANSLAG UTVIKLING BARN OG ANSATTE KOMMUNALE BARNEHAGER 2016/ / ENDRING BARN RESSURS BARN RESSURS BARN RESSURS Under 3 år 93 28, ,4 Over 3 år , ,4 # , ,8 3 0,2 39

175 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpasset etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har veldig korte frister for iverksettelse. I forhold til årets opptak skulle opptaket avvikles med rett til inntak for barn født i september, oktober, selv om loven ikke var vedtatt. Regler om redusert betaling pga foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også til stadighet. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Den største omlegginga var for driftsåret 2015, da tilskuddet gikk fra å basere seg på kommunens budsjetter for barnehagene til å baseres på regnskap fra to år før tilskuddsåret Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 187 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 187 Økninger i tjenestetilbudet 700 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -777 Sum endringer

176 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Økninger i tjenestetilbudet Som følge av økning i antall barn er det behov for økt bemanning på en barnehage. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nedleggelse av utebarnehagen på Tanem fra august Utgjør kr Konsekvens: Et svært populært og pedagogisk glimrende tilbud tas bort ettersom tilbudet er mer personalkrevende enn normalt, og derfor begrunnes med effektiviseringstiltak. En del store barn må overføres fra Tanem til Brannåsen barnehage. NB! Tiltaket resulterer ikke i samlet innsparing for barnehagene, siden innsparingen overføres til å dekke inn inntak av litt flere barn. Tiltaket får helårseffekt fra 2018 med en virkning på ca. 1,2 mill.kr. Uten tiltaket vil budsjett for barnehagene måtte økes i 2017 b. Opphør opptak av 0-åringer født nov des - Utgjør anslagsvis kr Konsekvens: Klæbu kommune har i flere år, gjennom årlige beslutninger, vedtatt å ta opp 0- åringer født senere enn lovkravet, - som for 2017 er november desember. Inneværende skoleår har kommunen tatt opp 8 0-åringer. Ved å frafalle dette ekstratilbudet spares ansatteressurs. MEN, det er ingen garanti for at foreldre i stedet søker/får opptak ved ledig plass i privat barnehage eller barnehage i nabokommune. I så fall må Klæbu kommune yte tilskudd uansett. c.overtallighet 1 årsverk Hesteskoen barnehage, ca kr I forhold til norm for antall ansatte pr barn Her er en oversikt som viser rammene for de ulike barnehagene: Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2017 Progn Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme

177 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tilskudd til private barnehager Klæbu kommune følger uforandret barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2017 er tilskuddet budsjettert med: kr Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har 3 skoler, 2 barneskoler og en ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område og for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring og deltakere i introduksjonsprogram eller andre med rett til norskopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune gjennom EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder grunnskolen, er det 962 elever fra skoleåret 2017/2017. Sørborgen skole vil i de neste 6 årene ut fra prognosene og dagens elevtall på trinn som videreføres et elevtall mellom 441 og 418 elever. Samla er dette en svak nedgang i forhold til dagens tall. Samla er det noen flere som går til ungdomstrinnet enn de som kommer inn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn. Sørborgen skole går inn i en periode med byggearbeider som vil gi noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden Tanem skole vil i samme periode ha et elevtall mellom 229 og 215. Dette utgjør heller ikke store variasjoner i antall elever per trinn. Det vi kan lese ut av prognosen er at Tanem skole har kapasitet for å ta flere elever ved økt boligbygging. Klæbu ungdomsskole har fra neste skoleår 292 elever. I perioden vil elevtallet variere mellom 292 og 302. Det er antall elever på hvert trinn som bestemmer antall klasser. Fra 2017/2018 vil det være behov for 11 klasser ved Klæbu ungdomsskole. I 2021/22 øker behovet til 12 klasser, altså 4 klasser på hvert trinn. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med spesielle behov som må ha spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet i svært stor grad. 42

178 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Skolene samarbeider i Nea-regionen om oppgaver på skoleområdet. Dette gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen(muntlig). Regionkonsulenten koordinerer samarbeidet. Tanem skole Sørborgen skole Klæbu ungdomsskole (delingstall 30 per års-trinn) Samla elevtall i grunnskolen

179 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut, Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flyttter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret. Mange av tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og er ofte lite forutsigbare. Det flytter et barn til Klæbu med store utfordringer som gjør at opplæringa trenger stor grad av tilrettelegging og blir ressurskrevende. Reservene i området for å løse disse oppgavene er for små eller ikke tilstede, slik at tiltaket må løses av det som går til det ordinære. Det brukes også mye ressurser på elever i andre kommuner, de fleste fosterbarn. Dette er ikke noe en kan planlegge for. Vedtak om flytting kan komme når som helst og uten at det er tatt høyde for i noe budsjett. Mange av disse barna har på grunn av sin livssituasjon store utfordringer, noe som igjen fører til at opplæringa krever stor grad av tilrettelegging. Tidlig innsats/tilpassa opplæring Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tiltak tidlig for elever som strever eller som trenger flere utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga som Klæbu kommune har, er det flere utfordringer å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Klæbu kommune har i flere år vært av de kommunene i landet som har fått øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. Forutsetninger for at dette skal videreføres og omfatte flere er lagt inn i statsbudsjettet i rammebevilgning. For Klæbu kommune inneværende år utgjør dette for Sørborgen og Tanem skole ei styrking på i overkant av en og en halv lærerstilling. Det er ei utfordring å videreføre denne styrkinga i et rammebudsjett. I forslaget til budsjett for 2017 er tiltaket styrking av trinn som for 2016 har vært på 1,5 stilling redusert til 0,7. Det er 12 «klasser» på Sørborgen og 8 klasser på Tanem som skal dele denne resursen. På 1.-4.trinn er det samlet for begge skolene 378 elever. Det blir vanskelig å nå mange elever og å realisere økt lærertetthet. 44

180 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 596 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 596 Økninger i tjenestetilbudet 900 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: a. Helårseffekt av ekstra klasse ved ungdomsskolen; ca kr Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt a. Reduksjon generell lærertetthet - ikke spesifisert til eksakt beløp men redusert ramme som skoleledelsen må prioritere. Reduksjon knyttet til «tidlig innsats» er estimert til kr i Konsekvens: Reduksjon av muligheten for ekstralærer ved spesielle elevbehov b. tilpasning/reduksjon bemanning Sørborgen SFO, utflytting fra «Blåhuset» - Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på ca. 2 mill.kr. Konsekvens: Reduksjon av 3 årsverk i tråd med gjeldende bemanningsnorm. Flytte ut av blåhuset og samle alle på skoleområdet. c. reversering innføring 1:1 pc-ordning ungdomsskolen, opphør fra august Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på Konsekvens: Innføring av 1:1 pc-ordningen for årets 8.klasseelever videreføres ikke neste høst. Pc-ene satt i omløp skoleåret blir en engangssatsing og trekkes høsten 2017 inn i den generelle pc-parken ved skolen. 45

181 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] d. redusert tilbud skoletur ungdomsskoletrinn - Utgjør: ca kr Konsekvens: Lengde på tur og reisemål reduseres til et minimum jfr. krav i fagplan til en overnattingstur, - altså minimum 1 overnatting. Reduksjon lærer- og turutgifter, men ikke minst overføring av lærertimer til normal undervisning og vikarbehov e. Reduksjoner / restriksjoner «Kompetanse for kvalitet» videreutdanning lærere - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Konsekvens: Kun deltakelse for lærere med krav om videreutdanning i fag som er fullfinansiert fra staten. Innebærer at lærere med krav om videreutdanning i andre fag enn matematikk ikke får delta i statlig videreutdanningsordninger siden disse har en økonomisk egenandel som kommunen må dekke inn i form av vikar. Spesielt utfordrende er situasjonen mht lærere som må ha videreutdanning i engelsk i barneskolen. Et pauseår i statlig pålagt videreutdanningsprogram utfordrer muligheten til å komme i mål med alle lærere innen Her er en oversikt som viser rammene for de ulike skolene: Netto driftsramme Sørborgen Tanem Progn. Ungdomskolen Total Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Flyktningetjenesten Informasjon om området Flyktningetjenesten er fra høsten 2016 sammensatt av flyktningekoordinator og flyktningekonsulent, begge i 100% stilling. Tjenesten er under oppbygging frem mot planlagt bosetting av større kontingent med flyktninger på slutten av Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi Midt-Norge Utsøking av flyktninger Utsøking, avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig Mottak og innkvartering Avklaringer vedr anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc) Avklare, bestille, koordinere tolketjeneste Helseklareringer Innslusing i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage, 46

182 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] person-id, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema, etc. Velkomst- og introduksjonsinfo Skaffe språkpraksisplasser Faglig veiledning Registrering, administrasjon og økonomi Tjenesteoppgaven kan illustreres ved hjelp av nedenstående TILTAKSKJEDE som viser flyktningene sin tidskronologiske vei igjennom introduksjonsprogrammer, sammenholdt med ulike interne og eksterne aktører sin rolle og bidrag, - koordinert og med ansvar fra flyktningetjenesten Utfordringer for området Få på plass boliger i tråd med bosettingsvedtak. Løsning for 2016 er midlertidige boliger (Rydlandsvegen). Løsning for 2017 er ikke avklart. Løsning for 2018 ser ut til å kunne bli ombygde renoverte kommunale boliger Koordinering av alle enheter- og tjenesteområder i kommunen, samt diverse andre eksterne instanser og grupperinger I fellesskap med Klæbu industrier, etablere et nytt helhetlig introduksjonsprogram 47

183 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Håndtere- og periodisere spissbelastningsperioder ifbm. samtidig bosetting av flere flyktninger Håndtere å være ukjent med ankomne flyktninger sin situasjon og behov, og tilrettelegge adekvate løsninger med ekstrem kort varsel Bidra til å etablere en positiv oppfatning blant Klæbygg en Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold prosjekt.og etabl. flyktningeb. Pris og lønnsvekst 10 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 229 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Etablering av nye midlertidige boliger til 40 pers. (Rydlandsvegen) Utgjør: netto ca. 1,7 mill b. Bidrag interne kommunale tjenester: Utgjør: PEK boligkontor, 40% stillingsressurs ca kr Utgjør: NAV, 50% stillingsressurs, ca kr c. Etablering ekstern samarbeidsavtale med Klæbu industrier, etablering og gjennomføring introduksjonsprogram Utgjør: netto ca kr d. Supplerende bemanning flyktningetjenesten: Utgjør: 50% stillingsressurs ca kr 48

184 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 5.5 Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har følgende ansvarsområder i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk etc. Bibliotek Kulturskole Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring etc. Idrett - tilrettelegging av arena og for utøvelse Friluftsliv tilrettelegging av arena og for utøvelse Drift og vedlikehold av idrettshaller og kulturbygg Motorferdsel i utmark Kulturminnevern fornminneforvaltning Koordinering av kommunes kriminalforebyggende tiltak (SLT) Intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle utfordringen er å tilrettelegge slik at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til å utøve et godt og positivt kultur og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen til arbeidet som utføres innenfor enheten. I dette ligger det å både tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å tilgjengeliggjøre kultur og fritidsaktiviteter for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitet og møtearena. Det er mange ulike ungdomsgrupper som frekventerer denne arenaen. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet på ungdomsklubben. Ungdomsklubben har vært en særlig viktig arena for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, men det er også en viktig arena for ungdommer med interesser innenfor film og data. I dag er ungdomsklubben midlertidig plassert oppe i det som tidligere var Grindvollen barnehage. Disse lokalene lite egnet for formålet, og svært nedslitte. Det er også en ulempe at de ligger litt i utkanten av sentrum og derfor lett tilgjengelig for hærverk. Det er viktig at vi får gjennomført planlagt oppussing av lokaler til denne aktiviteten i kulturhuset, både av hensyn til funksjonalitet i forhold til aktiviteten, og de forventninger som ligger brukergruppen. De planlagte lokalene i kulturhuset vil også bli viktig for den planlagte aktivitetsparken og for skateparken som er under planlegging ved kulturhuset. 49

185 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 117 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 117 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -503 Sum reelle endringer -503 Sum endringer Spesifisering av rammen pr tjeneste / aktivitet: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Reduksjon lærerressurs tilsvarende et(1) årsverk fra august Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Reduksjon av total lærerressurs med ca. 15%. Reduserer elevtilbud med elevplasser avhengig av oppsett. Tilnærmet åpent opptak vil ikke lengre være mulig å opprettholde. Skolekorpsets undervisning og grunnprogrammet blir berørt og redusert b. Ungdomsklubben sin åpningstid halveres med virkning fra høsten

186 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] - Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Tilbud særlig tilrettelagt for uorganisert ungdom blir kraftig redusert. Det kan vurderes ulike løsninger av redusert åpningstid, enten endre til kun 1 kveld/uken, eller fremdeles 2 kvelder/uken men konsentrert til mer konsentrerte/kortere perioder høst og vår. 51

187 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 5 enheter (hjemmetjenesten, Klæbu sykehjem, helse- og familietjenesten, kommunal del av NAV Klæbu og enheten kjøkken). I tillegg kommer kommunalsjefens stab (kommunalsjef, 80 % stilling som leder for tjenesteteam (bestiller-/forvaltningskontor), 50 % stilling som rådgiver og fra og med 2017 en 20 % stilling som kommuneoverlege. De fire første enhetene nevnt over beskrives nærmere i egne kapiteler nedenfor. Enheten kjøkken befinner seg under samme tak som, og er primært et produksjonskjøkken, for Klæbu sykehjem. I tillegg sørger kjøkkenet for daglig levering av varm middagsmat i hjemmet til eldre og andre som har behov for det (matombringing), samt utkjøring av varm lunsj til en kommunal barnehage. Det drives også cateringvirksomhet i et lokalt, åpent marked, herunder servering ved møter i kommunen. Kjøkkenet arbeider med å skaffe seg flere faste kunder, fortrinnsvis kommunale eller private barnehager. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i omsorgstjenesten og til en viss grad i helseog familietjenesten. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er også smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Kommunalsjefen er for tiden også stedfortreder for rådmannen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble lansert i 2012, deltar Klæbu kommune i et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljøretta helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Av annet samarbeid tjenesteområdet deltar i bør nevnes avtalen med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Midlene ligger i overføring til Kirkelig fellesråd fra ansvar 499 Fellesutgifter PEK. Kommunen er aktivt medlem av Landssammenslutningen av vertskommuner i det tidligere HVPU (LVSH). Det samarbeides med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Enheten kjøkken står umiddelbart ikke overfor åpenbare utfordringer, og det planlegges ikke konkrete økninger eller reduksjoner i tilbudet. Økonomien er under kontroll etter nedleggingen av kantina ved rådhuset. Budsjettet for 2017 er noe lavere enn i 2016, også om man justeres for lavere pensjonsutgifter enn tidligere budsjettert. Enheten står imidlertid overfor en avgjørende politisk beslutning: Skal det planlegges og investeres i et eget produksjonskjøkken ved en eventuell ut- og ombygging av nåværende sykehjem, eller er det modellen i Trondheim kommune som skal gjelde, det vil si leveranse fra kommunens felles produksjonskjøkken? 52

188 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Av utfordringer i tjenesteområdet, som ikke kan relateres direkte til de øvrige fire enhetene, er det grunn for å nevne nye utgifter til akutt kommunalt døgntilbud (KAD) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer etter statlig pålegg gjeldende fra Klæbu kommune deltar i et samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet for å kunne gi dette tilbudet. Budsjettmessig er det lagt inn forholdsmessig samme beløp som Trondheim kommune opererer med. Klæbu kommune har en stor utfordring med relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (12,4 % i 2015); de øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Utfordringene de kommende tre årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er på samme måte felles for hele kommunene. I likhet med i tjenesteområdet kultur og oppvekst (skoler og barnehager) ventes det ikke de store endringene ved sykehjemmet (inklusiv hjemmesykepleien) og hjemmetjenesten som følge av sammenslåingen, mens de blir større for helse- og familietjenesten, NAV Klæbu og på fellesområdet, og de kan bli store for enheten kjøkken (mulig skifte av arbeidssted). Tjenesteområdets desidert største utfordring er imidlertid den demografiske utviklingen og økningen i antall eldre i aldersgruppa 80 år og over. Det vises her til kommentarer i kapittel 6.3 Klæbu sykehjem, og til andre utgave av skisseprosjektet med arbeidstittelen «Klæbu servicesenter» (egen sak) Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del , se kapittel 1.2 over, spesielt under hovedmål 4 og 6: Bidra til kommunens etablering av system for utarbeidelse av oversikt over folkehelseutfordringer i kommunen, med langsiktige målsettinger og hensiktsmessige tiltak som formål. Prioritering av forebyggende og helsefremmende tiltak i den hensikt å bidra til god fysisk og psykisk helse blant innbyggerne i kommunen. Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer. Satsing på velferdsteknologi som bidrag til egenmestring og økt trygghet, som ett av flere virkemiddel for at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Bidra til å utvikle en kultur for egenmestring og hverdagsrehabilitering, hvor brukermedvirkning, brukerundersøkelser og samarbeid med pårørende står sentralt. Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Systematisk etisk refleksjon skal stå sentralt i alt arbeid. Det er i tillegg utarbeidet følgende mål for tjenesteområdet, som er mer målbare, tidsavgrensa og ambisiøse, men samtidig realistiske: Reduksjon av sykefraværet i tjenesteområdet fra 11,0 % i 2015 til 9,5 % i Overholde rammene for tjenesteområdets drifts- og investeringsbudsjett for Oppfylle alle planlagte tema i tjenesteområdets innslag i plan for kompetanseutvikling for

189 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Gjennomføre utviklingssamtaler med samtlige fast tilsatte i tjenesteområdet i Gjennomsnittlig minst 10 % forbedring av plasseringer i kommunebarometeret for 2016 (tall for 2015) til kommunebarometeret for 2018 (tall for 2017) for de fire aktuelle områdene under sett under ett. Tallene for 2016 (2015) er: - Eldreomsorg: 273.-plass - Barnevern: 366.-plass - Helse: 289.-plass - Sosial: 128.-plass Forbedring av plassering i kommunebarometeret når det gjelder andel med fagutdanning i eldreomsorg fra 294.-plass i 2016 (tall for 2015) til, som et minimum, 250.-plass i 2018 (2017). Forbedring av score i Forbrukerrådets kommunetest for 2016 med gjennomsnittlig minst 10 % ved neste test for de tre aktuelle områdene under sett under ett (maksimal score er 100): - Sosiale tjenester: 100 (kan ikke forbedres) - Pleie og omsorg: 44 - Helse: 78 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden til maksimalt 20 i Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. (Sistnevnte inntekter overføres fra hjemmetjenesten til hjemmesykepleien fra og med 2017). Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i nasjonal forskrift Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Hjemmetj Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer

190 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Fellesutgifter helse og omsorg (nest siste kolonne over) Tekniske endringer a. Stilling som kommunalsjef overføres fra ansvar 110 (rådmannen) fra b. Utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning med kr. (ført på flere forskjellig ansvarsområder de senere år). Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. KAD rus/psykiatri: Nytt, lovpålagt tilbud fra (se punkt over) anslått til kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduksjon i stilling som kommuneoverlege fra 40 til 20 % fra og med 2017; kr. Konsekvenser: Midler til KAD rus/psykiatri tar sikte på å gi et langt bedre tilbud i akutte situasjoner og over kort tid, til en relativt overkommelig utgift som følge av interkommunalt samarbeid om tilbudet. Halvering av ressurs som kommuneoverlege gjør det ikke enklere å rekruttere til stillinga i forbindelse med forestående pensjonering. Enten resultatet blir nyrekruttering eller kjøp av tjenesten fra annen kommune må det påregnes vesentlig redusert tilbud, og kvalitet på tilbudet, fram til kommunesammenslåing i En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Budsjett 2017 Progn 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Hjemmetjeneste Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde

191 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, og ytterligere en halv fra 2020 som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre. Sykehjem: Lovpålegget om dagtilbud for demente nærmer seg, og det er derfor lagt inn en halv stilling til formålet fra og med Det er fortsatt ikke sannsynlig med økte utgifter som følge av ny sykehjemsfløy før i 2020, men endringer i befolkningsprognosene tilsier at årlige driftsutgifter øker som følge av at det må planlegges ytterligere 3 sykehjemsplasser og to omsorgsboliger til netto kr i 2020 (tallet i det første skisseprosjektet var kr). Helse- og familietjenesten (HFT): Økningene i perioden avspeiler differansen mellom tilskudd, i det alt vesentlige skjønnstilskudd fra fylkesmannen, som opphører og nye som antas å komme til, og som totalt ventes å ha en negativ effekt (til sammen kr i perioden). Det satses på at nasjonal vekst i barnevernet kan møtes med tilsvarende opptrapping av øremerkede statlige tilskudd, samt en vridning fra dyre eksterne tiltak til forebyggende tjenester og tiltak i familien. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden , med unntak av forhold i tilknytning til flyktninger, se kommentar under Generelt i siste avsnitt. Kjøkken: Under forutsetning av at produksjonskjøkkenet opprettholdes i Klæbu, ventes ikke endringer i netto driftsutgifter i noen retninger i perioden, sannsynligvis heller ikke i 2020, trass i et økt antall pasienter ved sykehjemmet (stordriftsfordeler). Fellesutgifter: Det er avsatt midler fra og med 2018 for å møte nye utgifter som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt, et prosjekt kommunestyret har sluttet seg til, men ikke gjort vedtak om. Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra i Generelt: Nye utgifter i tjenesteområdet i perioden som følge av bosetting av flyktninger er ikke tatt med. Det er svært usikre størrelser så langt fram i tid, og ideelt sett vil det være et null-sum-spill mellom ansvarsområdet for flyktningetjenesten og de aktuelle ansvarsområdene i tjenesteområdet helse og omsorg Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Helse og omsorg Klæbu helsesenter, trinn Standardheving Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Prosjekt 1: Skisseprosjektet med arbeidstittelen Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 utvikler seg parallelt med denne saken og dette dokumentet. Som følge av prosessen med kommunesammenslåing med Trondheim tas tilbud som ikke kan ventes å forbli i Klæbu ut av prosjektet, andre tilbud må kunne ventes å finne sin lokalisering i et tilnærmet tomt rådhus. Det innebærer at det nå planlegges kun sykehjem, omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester, hjemmesykepleie og fasiliteter som hører inn under et slikt konsept, og eventuelt produksjonskjøkken. Normalt vil hele nybygget kunne gi tilskudd fra Husbanken, hhv. 55 % til sykehjemsdelen og 45 % til omsorgsboligene. Tilskuddet utbetales i sin helhet når bygget er ferdig og godkjent, tidligst i

192 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Prosjekt 2: Standardheving: kr. per år i perioden vil primært brukes til standardheving av bygningsmasse som skal brukes utover på 2020-tallet, og til den aller mest nødvendige utbedring av fløya ved sykehjemmet som etter planene skal rives i Prosjekt 3: Ei egen arbeidsgruppe utreder den mest effektive bruken av disse midlene ( kr i 2017). Foreløpig kan det pekes på medisindispensere og lesebrett/ipad-er i hjemmene, elektronisk dørlås og håndholdte enheter på sykehjemmet, samt aktivitetsteknologi både hjemme, på aktivitetssentret og på sykehjemmet. Det er ønskelig å videreføre bevilgningen utover 2017, men det anses det per dato ikke å være rom for av økonomiske årsaker. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring brukerstyrt personlig assistanse (BPA) énmannsinstitusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har seks botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 25 leiligheter. De fleste brukerne her er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Hjemmehjelp gis hovedsakelig til eldre som må ha hjelp til renhold av egen bolig. Hyppigheten varierer etter behov, men de fleste får hjemmehjelp hver tredje uke. Noen unge brukere i kommunen som bor i egne boliger får boveiledning, det vil si opplæring i daglige gjøremål hvor målsettingen er at den enkelte etter hvert skal bli selvstendig i egen bolig. 57 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten.

193 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hjemmetjenesten har ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. Hjemmetjenesten har ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden. Avlastning for barn og unge er et annen tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønna er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. I kommunen er det flere unge funksjonshemmede som har søkt om omsorgsbolig. I 2015 startet byggingen av 22 nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22. Det var opprinnelig planlagt 12 boliger, men antallet ble økt til 22 fordi 10 eksisterende omsorgsboliger skal saneres pga. kvikkleiresikring av Hallsetområdet. To av leilighetene skal benyttes som avlastningsbolig eller barnebolig, en av leilighetene som en ekstra base, mens de resterende blir permanente omsorgsboliger for funksjonshemmede. De nye omsorgsboligene vil være ferdigstilt og blir tatt i bruk fra i januar Hjemmetjenesten har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger Utfordringer for området Behovet for tjenester kan varierer en del avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Når Klæbu og Trondheim blir en felles kommune er det aktuelt å endre organiseringen av tjenesten. 58

194 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 471 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 815 Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmetjenesten SUM Økninger i tjenestetilbudet/teknisk endring over. a. Flytting av 2016-ramme til/fra annen enhet : Tilskudd ressurskrevende brukere, se punkt 4.1 og 4.5 Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning i ressursbruk med 4 årsverk fra og med 2017 pga. nye omsorgsboliger/barnebolig (Vikingveien 22). Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer a. Mindre omfang / ressursbruk på ressurskrevende brukere kr. b. Tjenesten støttekontakt og avlastning er redusert i forhold til årsprognose for 2016 ( kr). Den største reduksjonen i hjemmetjenesten er i relasjon til fjorårets økonomiplan for 2017, og utgjør 2,6 årsverk i tilknytning til Vikingveien 22 som følge av samlokalisering av baser ( ). 59

195 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Konsekvenser: Reduksjon i tjenestetilbudet ved Vikingveien 22 i forhold til tidligere økonomiplan er ikke ønskelig. Det vil gå ut over tilbudet både til de som flytter fra botiltak som opphører, og til nye brukere som kommer til. Men tilbudet vil fortsatt bli forsvarlig, og er nødvendig ut fra eksisterende budsjettrammer. 6.3 Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak om hjelpen den enkelte får. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling (ett og et halvt dagsverk per uke), fordelt på to leger og to ukedager. Tilbudet er organisert under helse- og familietjenesten (se kapittel 6.4 under). Sykehjemmet har et økende fokus på aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det samarbeides med barnehager og med ungdomsskolen. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer blant annet lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg éngangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er et prosjekt som har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten i helse- og familietjenesten. Det gis tett oppfølging og trening i en gitt periode Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter (annet ansvarsområde), og i perioder ekstra plass på Selli når kapasiteten har vært sprengt. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på arbeid. Det må derfor brukes vikarbyrå for å ha god nok fagdekning. Dette er spesielt utfordrende i helger. Enheten bruker Min Vakt (se punkt 6.2.1) for timelister og vikaradministrasjon. 60

196 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Det er økende forekomst av demens i befolkningen og tilsynelatende mer vanlig med utfordrende atferd i denne pasientgruppen. Det gir utfordringer når det gjelder å gi forsvarlig omsorg. Ofte krever det tilstedeværelse av personale, dvs. større bemanning enn planlagt. Dette har vært tilfelle over flere år. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud har vært etterspurt i flere år, og nå er et prosjekt i gang sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Det satses på at blant annet dette tilbudet kan bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorg. Et mangelfullt dagtilbud til hjemmeboende med demens antas å framskynde behovet for sykehjemsplass, særlig som følge av at kommunen mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre. Enheten har hatt et relativt høyt sykefravær. Det er blant annet satt i gang et arbeid sammen med NAV Arbeidslivssenter og kommunens bedriftshelsetjeneste for å snu utviklingen Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 312 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 312 Økninger i tjenestetilbudet 175 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM * anslag fordeling Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Hjemmesykepleien er styrket tilsvarende en 25 % stilling ( kr). 61

197 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer kr). a. Bemanningsplanen ved sengeposten er redusert tilsvarende en 75 % stilling fra oktober 2016 ( b. Det er et mål å redusere bruk av vikarbyrå i betydelig grad i forhold til prognose for 2016, delvis som en reell besparelse og delvis ved å vri utgiftene mot økt grunnbemanning og egne ressurser, slik budsjett for 2017 viser. Resterende besparelser må tas i den daglige driften ved redusert innleie av vikarer (ved sykefravær og permisjoner), ekstrahjelp og bruk av overtid, som budsjettert med i 2017 (til sammen kr). Konsekvenser: Verdien av budsjettet for 2017 er marginalt høyere enn budsjettet for 2016, og om lag 2,5 mill. kr lavere enn prognose for Både reduksjon i fast bemanning, og sterkt reduserte budsjettposter for vikar, ekstrahjelp, overtid og bruk av vikarbyrå, vil ha redusert tilbud som konsekvens, uten at det ventes endringer i belegget ved sykehjemmet eller presset på hjemmesykepleien. 6.4 Helse- og familietjenesten Informasjon om området Helse- og familietjenesten er en fagenhet som har ansvar for mange deltjenester med ulike profesjoner og forskjellige lovverk. Fra enheten ytes tjenester fra blant andre helsesøster, jordmor, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, psykiatrisk sykepleier, vernepleier og ergoterapeut med spesialutdanning innen psykisk helse, rådgiver barn og unge, ruskonsulenter, barnevernsansatte og pedagogisk psykologisk rådgivere (pprådgivere). Helse- og familietjenesten er organisert i 7 deltjenester: 1. Rehabiliteringstjeneste 2. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 3. Barneverntjeneste 4. Psykisk helsetjeneste 5. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 6. Rustjeneste med lavterskeltilbud Treffstedet 7. Legetjeneste (driftsavtaler med privatpraktiserende leger og kommunale legeoppgaver som helsestasjonslege, tilsynslege ved sykehjemmet, turnuslege og veiledning av turnuslege) Enheten har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter (Klæbu Fysioterapi). Helse- og familietjenesten arbeider for at den enkelte innbygger skal oppleve mestring ved å klare seg selv på i hverdagen, til tross for utfordringer, sykdom eller funksjonsnedsettelser. Dette med utgangspunkt i et 62

198 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] menneskesyn som bygger på at alle mennesker bærer i seg muligheten til endring. Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheter til å gjøre noe annet med livet sitt. Rehabiliteringstjenesten og psykisk helsetjeneste deltar i et interkommunalt samarbeid med formål å utvikle et kommunalt lærings- og mestringstilbud for voksne innbyggere med langvarige helseutfordringer. Målet med tilbudet er å bistå deltakerne til å mestre og leve med sine utfordringer. Helse- og familietjenesten har i samarbeid med frivilligsentralen og sykehjem/hjemmesykepleien etablert aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre fire dager per uke. Tilbudet er organisert som et prosjekt i rehabiliteringstjenesten, med målsetting etter hvert å bli implementert som et ordinært tjenestetilbud i regi av frivilligsentralen Utfordringer for området Klæbu kommune har hatt en stor økning innen barneverntjenesten og da spesielt i de alvorligste sakene. Dette har medført flere omsorgsovertakelser og tyngre omsorgstiltak (institusjonsplass). Dette gjelder både familiesentre og ungdomsinstitusjoner. Barneverntjenesten har for tiden 6 institusjonsplasseringer, til en pris i form egenandel på kr. per plass. Det er kostnadskrevende tiltak som har gått på bekostning av forebyggende tjenester. Helse- og familietjenesten ser nødvendigheten av å kunne snu denne utviklingen, og har startet et samarbeid med oppvekstområdet. Tverrfaglig samarbeid og samhandling er en av forutsetningene for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, samt kunne sikre at barn, unge og deres familier får helhetlig bistand på et tidlig tidspunkt. Det er etablert gode forebyggende samhandlingsstrukturer og det er påbegynt et arbeid med utarbeidelse av retningslinjer for det tverrfaglige samarbeidet, som skal ferdigstilles i 2016 og implementeres i For å kunne styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttende tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det vil bli etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i løpet av Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne vil kunne benyttes både som tidlig innsats til foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet i stedet for å kjøpe kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helse- og familietjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et "skoleteam" under etablering, hvor pp-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg vil rutiner for kartlegging og oppfølging av målgruppen videreutvikles og implementeres i løpet av

199 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 386 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -164 data Sum tekniske endringer 222 Økninger i tjenestetilbudet 841 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -350 Sum reelle endringer 491 Sum endringer Spesifisering av budsjett pr tjenesteområde: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Grunnskole, PP-tjeneste Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien SUM Tekniske endringer (Punkt a.-c. under er ikke en egentlig økning av ressursene i tjenestetilbudet, men en dreining innenfor deltjenestene) a. Familiestøttende tiltak tilbud om foreldreveiledning. b. Diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud "mestringstreff". c. Aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre. Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Helårsvirkning i 2017 av økning av ressurs som tilsynslege ved sykehjemmet fra 20 til 30 % i

200 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] b. Barneverntjeneste: Forebyggende arbeid er styrket for over tid å dreie innsatsen mot tidlige tiltak i hjemmet og forebygge plassering av barn utenfor hjemmet c. Det er lagt inn en viss økning av utgifter til opphold i barnevernsinstitusjon, utover prognose/regulert budsjett for Punkt a.-c (reelle endringer over) utgjør vel kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Psykisk helsetjeneste er redusert med en 50 % stilling som psykolog; kr. Kommentarene stemmer ikke helt med den siste tabellen over, av budsjettekniske årsaker: Enhetsleders lønn er nå fordelt på tjenesteområdene, mens den tidligere befant seg på Sosial rådgivning og veiledning. Det tæres i tillegg på fondsmidler, i det alt vesentlige tidligere mottatt tilskudd fra eksterne instanser. Konsekvenser: Det er grunn til å være tilfreds med at ressursen som tilsynslege ved sykehjemmet har fått en varig styrkning. Det samme gjelder for det forholdet at barnevernets ressurser er mer i samsvar med realitetene, og at grunnlaget for å styrke forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet framfor institusjonsplassering i større grad er til stede. Reduksjon i psykologtilbudet medfører et redusert tilbud med individkonsultasjoner til barn og unge, men ikke mindre deltakelse i forebyggende samhandlingsstrukturer. Det er ikke gunstig at en mindre intern buffer i form av fondsmidler er i ferd med å tørke inn. 6.5 NAV Klæbu Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 4 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram 65

201 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene opplevde en relativt stor vekst i antall mottakere av økonomisk stønad. Utgiftene til økonomisk stønad har da vokst tilsvarende. Enheten fikk i 2016 tilført et ekstra årsverk. Det er god grunn til å tro at det vil bidra til å bedre oppfølging av mottakerne av økonomisk stønad og til at stønadslengden reduseres. Det vil helt klart bli en utfordring å bidra til å følge opp flyktninger som avslutter sitt introduksjonsprogram. Det er knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det innføres fra 2017 en aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Det er ukjent hvilket omfang ordningen vil ha, hvordan det skal organiseres og hvilke kostnader det vil være forbundet med den Forslag til driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 159 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -350 Flyktn.tjeneste Sum tekniske endringer -191 Økninger i tjenestetilbudet 350 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -362 Sum reelle endringer -12 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Det er budsjettert med en økning av ressurser til å håndtere innføring av «Aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år». Denne innføres fra og anslås å tilsvare et halvt årsverk. 66

202 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Flytting av ramme a. Reduksjonene i NAV Klæbu består i omdisponering mellom ansvarsområdene NAV og flyktningtjenesten, på bekostning av tjenesten råd og veiledning. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Økonomisk stønad er redusert med omlag kr som følge av økt bemanning fra og med vår Konsekvenser: Det anses å være gunstig med den styrking av bemanninga som budsjettet for 2016 og 2017 innebærer, til fordel for reduserte uttellinger til økonomisk stønad. 67

203 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, eiendomsforvaltning, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt fra i høst er at vi har ansatt to nye prosjektledere, hhv. på bygg, samt vann og avløp. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Tjenesteområde har totalt 38,3 stillingshjemler Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen. For DOVs vedkommende er det ikke klart hva dette vil medføre av endringer, mens for staben er det mest sannsynlig at ansatte her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. DOV har over flere år hatt forholdsvis høyt sykefravær på renholdstjenester. Det siste året har dette bedret seg, men fortsatt må man jobbe målrettet med dette Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger, men for å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene både er sikret mht klimaendringer, og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. 68

204 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er Sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet er igangsatt nå i høst og forventes sluttført i Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Kapasiteten på Kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet Her henvises det til vedlegg i kapittel 12.2, gebyrregulativet. Det foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Nivået på disse gebyrene ligger i høyere sjikt sammenliknet med nabokommunene, men det er likevel utfordrende å ha full selvkostdekning. Husleie på kommunale boliger foreslås justeres gradvis over 3 år etter prinsippet om kostnadsdekkende leie. Det er i budsjett 2017 budsjettert med følgende gebyrinntekter knyttet til disse tjenester fordelt på selvkostområder og ikke-selvkost-områder: Vann Avløp Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Diverse: Utleie kommunale boliger: Beskrives detaljert i gebyrregulativet Beskrives detaljert i gebyrregulativet Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 0,9 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr i inntekt for saker behandlet etter jordlova. Justeres ihht deflator, nærmere beskrevet i gebyrregulativet. Utleie øvrige kommunale bygg: Se kapittel 5 69

205 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger, økes det med 0,4 stillingsressurs på boligkontoret i Det finansieres hos Flyktningetjenesten. Fortsatt økt bosetting av flyktninger også de påfølgende årene vil mest sannsynlig også føre til økt behov for ressurs på boligkontoret også i b. Økt bygningsmasse vil trolig føre til økte kostnader til renhold. Dette er beregnet i budsjett for det enkelte bygg og tas ikke med her. c. Det er ferdigstilt 22 leiligheter i Vikingvegen 22 som genererer 1,7 mill kr i årlige leieinntekter. Til fradrag går sanering av leiligheter på Hallset, som medfører bortfall av leieinntekter på 0,7 mill kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning, ca kr. b. Innsparingstiltak: vedlikeholdsutgifter på kommunale bygg reduseres med kr c: Innsparingstiltak: driftskostnadene på renhold og samferdsel reduseres med totalt kr Netto driftsramme Plan, bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Budsjett 2017 Prognose 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

206 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Endringen innenfor Eiendomskontoret skyldes planlagt innføring av «kostnadsdekkende husleie» fra Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet 71

207 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Kjøp av boliger Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Prestegårdskrysset Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Hovedvannledning Hallset Sør - Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann Hovedvannledning Flåttådalen, omlegging sikr.arbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Ufordelt forbruk Delsum vann Avløp Trondheim Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkl saneringstiltak Seminarplassen -Hallset, sanering Revisjon hovedplan, avløp Bromstadtrøa renseanlegg Forprosjekt sideanlegg avløp Ufordelt forbruk Delsum avløp Delsum Plan. eiendom

208 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Standardheving teknisk: Fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også riving av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 34 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også vann- og avløpsledninger, samt fylkesveg. Kjøp av boliger: Post satt av til kjøp av kommunale boliger hvor det oppstår behov for dette. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Gjøres over 2 år. Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter: Fylkeskommunen yter tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. For kommunale veger kreves en egenandel, som denne posten dekker. Prestegårdskrysset: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Vi har fått innvilget kr i tilskuddsmidler fra fylkeskommunen til å gjennomføre dette. Asfalteringsprogram: Fast post som skal gå til asfaltering av grusveger. Miljøgata Tine Bugges veg: Kommunen har tidligere inngått avtaler med utbyggere av Gjellan-Trøåsen, hvor kommunen har forpliktet seg til å bygge rundkjøringen i nordre del. Dette er en følge av en rekkefølgebestemmelse i planen som igjen legger føringer for utbyggingen. GS-vegforbedrende tiltak sentrum-lysklett-kambrua: Som en følge av etablering av hovedledning til Trondheim, ser man på muligheten for å etablere GS-veg på denne strekningen. Veglys fylkesveger: Det er et krav fra vegeier om at kommunen må montere fjernstyringssystem på veglysene for at fylkeskommunen skal betale strømutgiftene. Hovedvannledning for reservevann Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune. Det kommunale renseanlegget på Ostangeni avvikles og avløpet overføres til Høvringen renseanlegg i Trondheim, via fylkesveg 885. Ny reservevannkilde, Jonsvatnet i Trondheim, skal tilknyttes Lauvåsen høydebasseng i Klæbu. Dette gjøres i samme trase som avløpet. Den nye kilden avløser Selbusjøen som reserveforsyning. Gjennomføring av saneringsplan: Dette omfatter planlagt utskifting av eternittledninger og annen nødvendig oppgradering av ledningsnettet. 73

209 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hovedvannledning Hallset sør Haugdalen: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet med omlegging av vann og avløpsledninger ved fylkesveg 885 Sveanvegen. Klausulering Fremo grunnvann: En analyse av sårbarheten av grunnvannskilden med mulige tiltak for å ivareta dette. Hovedvannledning Flåttadalen, omlegging sikr. Arbeider: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan vannforsyning: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til vannforsyningsplan.utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Forprosjekt sideanlegg vann: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. Avløp Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune, se over. Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttadalen: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Som over. Flåttadalen del avløp: Som over. Avløp generelt, inkl. saneringstiltak: Dette omfatter flere mindre prosjekt med hovedfokus på tiltak som hindrer innlekking av fremmedvann på kloakknettet. Seminarplassen-Hallset, sanering: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan, avløp: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til avløpsplan. Utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Bromstadtrøa renseanlegg: Resnseanlegget har begrenset kapasitet og medfører en fare for forurensing i Tullbekken. Forprosjekt sideanlegg avløp: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. 74

210 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Man er omforent at 3,0 mill er tilstrekkelig for Dette gis som en rund sum. I tillegg kommer investering på etablering av minnelund i 2017 og I perioden er det vurdert å være et behov for utvidelse av kirkegården. 7.2 Plan, byggesak med mer Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, har krevd betydelige ressurser fram til planen ble endelig vedtatt i sommer, og forventes å legge viktige føringer for planarbeid framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig også øke i antall. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen ble igangsatt nå i høst, hvor bunnen av Haugdalen skal heves 1-2 meter, noe som medfører omlegging av fylkesvegen, samt vann- og avløpsledningene. Før neste trinn kan gjennomføres, planering og sikring av Hallsetområdet, må noen av de kommunale boligene på Hallset rives. Disse boenhetene erstattes med nybygging i Vikingvegen 22, som er innflyttingsklar på nyåret. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i I sommer ble det igangsatt en mulighetsstudie av sentrumsområdet med utgangspunkt i hvilket arealbehov man har i sentrum. Studiet forventes sluttført innen utgangen av året. Denne vil trolig legge føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Kapasiteten på kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Dette er et stort prosjekt som styres fra veg, vann og avløpskontoret, men med omfattende medvirkning fra flere fagområder innen både plan, byggesak, eiendomskontoret og DOV. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen. 75

211 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt spesielt fokus på masseuttak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere men også for kommunens egne saksbehandlere. Vi har i år deltatt i GEOVEKST sammen med Kartverket og gjennomført flyfotografering og ajourføring av kartverket. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Saksbehandler har også en sentral rolle i prosjektet med å kartlegge av VAnettet, i tett samarbeid med VVA-kontoret og DOV. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. I år har vi hatt plan for skogsbilveier til behandling, en prosess som har pågått over flere år. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter Viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma. 76

212 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at de fleste, om ikke alle disse, blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Som nevnt har vi mange små fagområder. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Kommunen har en utfordring med opprydding i spredt avløp. I henhold til forurensingsforskriften, samt kravene i vannforskriften forutsettes det utbedring av avløpsforholdene i spredt bebyggelse, både for å bedre vannkvaliteten og for å redusere faren for forurensing. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at dette gir virkningen innen I kommunen er det over 300 private avløpsanlegg som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Det er stor usikkerhet knyttet til tilstanden på disse anleggene. Det antas at disse anleggene er en kilde til forurensing av kommunens bekker og vassdrag, men det er usikkert i hvor stor grad. Arbeidet med å utforme forvaltningsplan for vannforekomster er påstartet og vil kunne legge føringer for videre arbeid. Tiltak må innarbeides i budsjett og handlingsplan for Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold -317 Pris og lønnsvekst 14 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer -303 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -140 Sum reelle endringer -140 Sum endringer

213 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Økninger i tjenestetilbudet a. Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning. 7.3 Veg, vann og avløp Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andrege driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 50 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskuddet for 2016 er kroner til ombygging av Prestegårdskrysset med busslommer og fortau. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Denne er nå ute til høring og forventes vedtatt innen utgangen av Planen foreslår tiltak på samme nivå som tidligere. Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Man er nå inne i en prosess hvor man vurderer om klausuleringsbestemmelsene for vannverket er godt nok. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har stor fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. 78

214 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] For både vann og avløp er reparasjoner og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Veg Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Det har blitt tildelt begrensede midler til å utføre nødvendige drifts- og vedlikeholdstiltak de siste 3 årene. Spesielt gjelder dette avtaler på brøyting og strøing, hvor tilbud er høyere enn bevilgning. Den foretatt økningen i 2016 er derfor nødvendig, også fordi reasfalteringsprogrammet på kr per år ble tatt ut fom Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser til tilpasninger. Endrede brøyterutiner være det første som vil bli gjenstand for samhandling ettersom vår avtale utgår etter kommende vintersesong. Vann og avløp Nå i høst har området fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på. 79

215 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 900 Pris og lønnsvekst 97 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 997 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -110 Sum reelle endringer -110 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Vintervedlikehold inklusive feiing er justert i 2016, se forklaring over, og holdes på det nivået i 2017 og flg. år Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr Eiendomskontor Informasjon om området Eiendommer og utmarksarealer: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger, administrasjonsbygg, forvaltning og drift av utmarkseiendommer, bortfeste av boligtomter og salg og kjøp av eiendommer og tomteareal. Fra vil kommunen disponere 92 utleieboliger fordelt på: 44 omsorgsboliger 16 sosiale boliger 6 borettslagsleiligheter 24 enheter tilrettelagt for flyktninger 80

216 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen eier landbruks- og utmarksarealer på ca da. Her er det inngått jordleieavtaler som sørger for at dyrkede arealer blir drevet og kultivert. Drift og kultivering av skogsarealer skjer i egen regi og er faglig forankret i landbrukskontoret. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 241 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. Næring: Arbeidsområdet omfatter administrasjon og utbetaling av driftstilskudd til Klæbu Næringsforum AS og NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Rammen er budsjettert på Fellesavdeling PEK (499). Avtalen mellom Klæbu Næringsforum AS og Klæbu kommune innebærer at all forberedende saksbehandling av søknader om støtte fra det kommunale næringsfondet skal utføres av daglig leder i Klæbu Næringsforum AS. Dette innebærer også nødvendig kvalitetssikring av søknadene. Innstilling til støtte gjøres av forumets styre før disse oversendes for endelig vedtak i fondsstyret (formannskapet). Kontoret ivaretar den avsluttende saksbehandlingen for rådmannen Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra tas Vikingveien 22 i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig vil 12 boenheter på Hallset bli kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg vil det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Kontoret er tilført ekstra ressurser for å ivareta denne økningen. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,5 %. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Byggetrinnet inkluderer 28 omsorgsboliger, men har også som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 med 4 leiligheter vil bli revet. Følgelig vil dette bety en netto tilvekst på 18 enheter. Det foreligger ingen vedtatt framdriftsplan for prosjektet og følgelig heller ingen vurdering av de driftsmessige konsekvensene. Erfaringsmessig drives nye utleieboliger i balanse. Bruker en den såkalte «Holteindeksen» gir det som resultat at den tekniske driften av nye omsorgsboliger, korrigert for bortfall av inntekter og utgifter til kondemnerte bygg, ikke vil medføre økt belastning på kommunens driftsutgifter. Det er da forutsatt maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektet vil tidligst være ferdig ved årsskiftet 2018/

217 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] På samme måte vil en ombygging av Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23, jfr. forslag til investeringsbudsjett, heller ikke gi økte driftsutgifter gitt under den forutsetning at det gis maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektene er planlagt gjennomført i 2018 og tatt i bruk fra Potensiale for økte inntekter: Det vil være behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Trondheim kommune har «kostnadsdekkende» husleie, mens Klæbu praktiserer «gjengs» leie. Kostnadsdekkende husleie innebærer at alle kostnader legges inn i grunnlaget og vil erfaringsmessig gi en leie som ligger % over gjengs leie. Forutsatt politisk vedtak om innføring i kostnadsdekkende husleie i 2017, vil en slik leie kunne innføres gradvis over en 3-årsperiode. Estimert vil kostnadsdekkende leie kunne gi følgende merinntekter i perioden: 2018: kr. 2019: kr. 2020: kr. Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 50 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Behov hvis antall flyktningeboliger økes 82

218 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Personalmessige konsekvenser: Fra og med blir det en netto tilvekst på kommunale boliger med 32 nye enheter. Boligkontoret har på den bakgrunn fått økt ressurs tilsvarende 40 % av et årsverk fra Dette løses ved omdisponering av 20% årsverk fra kommunalsjefens stab, samt kjøp av nødvendige tjenester. Gitt at alle planlagte prosjekter gjennomføres vil kontoret fra ha drifts- og forvaltningsansvaret for ytterligere 40 utleieenheter. Det er derfor sannsynlig at det må økning med 50 % stilling med virkning fra b. Som tidligere omtalt skal 10 boenheter på Hallset fraflyttes og rives, og beboerne flyttes inn i Vikingvegen 22. Vikingveien 22 gir en husleieinntekt pr. år (2017-tall) på kr De utleieenhetene som kondemneres på Hallset representerer et inntektsbortfall på kr. år. Netto økte husleieinntekter blir fra og med 2017 på kr ,-. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold) kr. 7.5 Drift og vedlikehold Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse. Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra rådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse, ca m2 Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, nye omsorgsboligene, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. 83

219 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] VVA: Det er ingen signaler om at driften vil bli vesentlig forandret for Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, eventuelt fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 111 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 111 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -137 Sum reelle endringer -137 Sum endringer

220 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg Ufordelt reduksjon prognose SUM Økninger i tjenestetilbudet Uendret Reduksjoner i tjenestetilbudet kr Innsparing på DOV gjøres ved å redusere kjøp av varer til vedlikehold. 85

221 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8 Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2016 inndelt i fire avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader på området, blant annet knyttet til IKT. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi, Lønn, Personal og IKT. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til revisjon, kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. Av flere grunner gjøres det endringer innenfor rådmannsområdet til budsjett De viktigste endringene er: Kommunalsjefenes lønn flyttes ut på deres respektive tjenesteområder Det opprettes egne ansvar for IKT og Personal, og det flyttes en medarbeider til hver av disse avdelingene fra stabsavdelingen. I tillegg flyttes IKT- og personalrelaterte kostnader fra Rådmannen. Kostnader knyttet til IKT for arkiv, samt porto flyttes fra Rådmann til Post Arkiv. Kostnader for intern revisjon flyttes fra Politiske organer til Rådmannen Driftstilskudd til frivillighetssentralen flyttes fra Politiske organer til kultur Av disse grunner er det vanskelig å sammenligne budsjettene for 2017 pr ansvar med tall for Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks en person på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før

222 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8.3 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 530 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -720 Sum reelle endringer -720 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Det er lagt inn en "personalsjef"-stilling fra 1.7. i budsjettet, som er tenkt 100 % finansiert fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den er underbemannet i utgangspunktet. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. I budsjettet er det lagt inn en forutsetning om at rådmann, økonomisjef og politisk sekretær fra en gitt dato skal få refundert en mindre andel av sin lønn fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Samtidig tenkes det ikke leid inn ekstra bemanning. Slik oppnår man et kutt på 720' kr. Netto driftsramme Rådmann Økon/lønn Personal IKT Post/arkiv Politisk Budsjett 2017 Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Det er altså flyttet ut to kommunalsjefer ut av tjenesteområdet, noe som forklarer nedgangen i lønnskostnader. 87

223 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Det forventes ikke behov for rammeendringer i forhold til nivået i 2017, men ved kommunesammenslåingen i 2020 faller de budsjetterte refusjoner fra sammenslåingsbudsjettet bort. 8.5 Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Delsum IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. 88

224 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 9 Samlet forslag til investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling Figurene nedenfor forteller om hvor mye Klæbu kommune har investert de siste 10 årene, og til hvilke formål. Som det fremgår av figurene har nivået vært svært lavt fram til 2014, og det er gjort få investeringer innen skoleog helseområdet. 89

225 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Skal vi se framover, ligger det altså an til en kraftig økning i investeringene i forhold til tidligere. Dette gjelder primært de tre store prosjektene Klæbu Servicesenter byggetrinn 3, som er estimert til 227 mill kr, Sørborgen skole (65 mill kr) samt Vann- og avløpsopplegg i samarbeid med Trondheim med 104 mill kr. Men utover disse prosjektene ligger det ytterligere nærmere 100 mill kr til flyktningeboliger, veger, kvikkleiretiltak, avløpsløsninger med mer. I forhold til hva det foreligger budsjettvedtak på fra før, er det tale om en økning på 160 mill kr, hvorav ca 94 mill kr er knyttet til hovedvannledning / reservevannløsning / avløp sammen med Trondheim, som vel ble godkjent i kommunestyremøte mars Øvrige prosjekter som krever ekstrabevilgning er angitt i tabellen nedenfor. Investeringsplanene i vil kreve et låneopptak på ca 350 mill kr, som er mer enn kommunen hadde i lån ved inngangen til Det kan dog forventes et større investeringstilskudd for Klæbu Servicesenter etter planperiodens utløp, anslagsvis 95 mill kr i 2021 som kan gå til nedbetaling av lån. Kostnadene ved et slikt låneopptak er angitt nedenfor, fordelt på hva som treffer kommunekassen og selvkostregnskapet. I 2020 medfører dette låneopptaket med dagens rentenivå en ekstra belastning på 15 mill kr på kommunens drift og 5 mill kr på selvkostregnskapet i forhold til nivået i Når det gjelder det siste forholdet ville det normalt ha medført økte VA-gebyrer fra ca 2020, men som følge av kommunesammenslåingen er det vel lovet samme gebyrnivå som Trondheim, noe som for de som har installert vannmåler vil medføre en gebyrnedgang. 90

226 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Når det gjelder å belaste kommunens drift med 15 mill kr ekstra som følge av økt låneopptak til andre tiltak enn vann/avløp må det vel sies så tydelig at det vil ikke kommuneøkonomien i Klæbu tåle (i tillegg til økte pensjonskostnader og økte driftskostnader ved nytt sykehjem) om man skulle ha fortsatt som en selvstendig kommune. De økte kostnader knyttet til finansiering av investeringer er løst ved å belaste disposisjonsfondet (så lenge det er midler til det). Dette ble også gjort i fjorårets økonomiplan, der det var planlagt å bruke til sammen 34 mill kr av disposisjonsfondet for årene (se side 26 i fjorårets plan). Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på: 91

227 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] SUM Tidligere vedtatt budsjett i øk.plan Forslag til budsjett øk.plan Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Delsum Kultur og oppvekst Sørborgen skole Sørborgen skole, inventar IKT - alle enheter Inventar/ utstyr - alle enheter Inventar Rydlandsvegen Standardheving Flyktningeboliger permanent, ombygging av Åsvegen Flyktningeboliger permanent, ombygging av Skarpsnovegen Flyktningeboliger, midlertidige til 20 personer Delsum Kultur og oppvekst Helse og omsorg Klæbu helsesenter, trinn Standardheving Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Kjøp av boliger Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Prestegårdskrysset Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg

228 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Hovedvannledning Hallset Sør - Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann Hovedvannledning Flåttådalen, omlegging sikr.arbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Ufordelt forbruk Delsum vann Avløp Trondheim Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkl saneringstiltak Seminarplassen -Hallset, sanering Revisjon hovedplan, avløp Bromstadtrøa renseanlegg Forprosjekt sideanlegg avløp Ufordelt forbruk Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Sum økonomiplan Forskjellen mellom de 296,3 mill kr som ble bevilget for i fjorårets økonomiplan og de 359,3 mill kr som står som bevilget i denne tabellen skyldes enten forskjøvet byggestart på enkeltprosjekter eller nye bevilgninger som er gjort etter fjorårets økonomiplan ble vedtatt i desember. For eksempel står Sørborgen skole kun med 30,5 mill kr i fjorårets plan, mens den står med 66,3 mill kr i årets plan. Avviket skyldes både en forutsetning om tidligere oppstart av prosjektet, samt at bevilgningen ble økt i desember-møtet som egen sak, men ikke i økonomiplanen som ble vedtatt i samme møte. Å låne penger er ikke gratis. Nedenfor står en oppstilling over hvor mye dette koster i økte renter og avdrag, fordelt mellom hva som treffer kommunekassen direkte, og hva som inngår i selvkost-regnskapet. 93

229 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer SUM Sum investeringer i Økonomiplanen Mva-kompensasjon og tilskudd prosjekter i Økonomiplanen ' Tanemshallen (avsluttet) ' Omsorgsboliger Vikingvegen 22 (avsluttet) Sum mva-kompensasjon og tilskudd Lånebehov som følge av investeringene herav investeringer som belastes kommunekassen herav tilknyttet Vann (selvkost) herav tilknyttet avløp (selvkost) Lånekostnader knyttet til investeringer som belastes kommunekassen Avdrag Renter SUM Lånekostnader knyttet til investeringer i vann / avløp som belastes selvkost Avdrag Renter SUM Andre investeringer Startlånsordningen Finansiert ved låneopptak i Husbanken Egenkapitaltilskudd til KLP 1508 Finansiert ved bruk av disposisjonsfond Forutsatt disse investeringene står altså Klæbu kommune foran en kraftig gjeldsøkning de neste tre årene. Det hører da med til historien at det i 2021 kan forventes tilskudd fra Husbanken på mill kr knyttet til investeringen i Klæbu Servicesenter trinn 3, som vil redusere låneopptaket med nærmere 100 mill kr, og med reduserte finansieringskostnader tilhørende. 94

230 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune IB ordinær gjeld Avdrag Årets låneopptak UB Antall innbyggere Ordinær gjeld pr innbygger

231 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 10 Avgiftsbalanse vann og avløp Nedenfor er presentert en framskriving av hvordan selvkostregnskapet for vann og avløp forventes å utvikle seg fram mot Konklusjonen er vel at selv med de investeringene som planlegges innen området, så er det sannsynligvis ikke behov for gebyrendringer før i 2020, fordi man kan tære på fonds fram mot den tid. Det er dog en usikkerhetsfaktor hvordan avgiftsnivået slår ut dersom mange bytter til vannmåler det nærmeste året. Utgifter og inntekter Vann Tall i kr Budsjett Endring ift Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Utgifter og inntekter Avløp Tall i kr Budsjett Endring ift Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Klakulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Økningen i gebyrinntekter på 2x500 fra 2018 skyldes bortfall av engangsrabatt knyttet til installasjon av vannmåler. 96

232 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 11 Hovedoversikter og tallbudsjett 11.1 Oversikt over stillingshjemler / årsverk Nedenfor er en oppstilling over antall stillingshjemler som ligger i budsjett Tidligere har det kun blitt rapportert fast ansatte, men det er altså en betydelig ressursinnsats utover det. Omfanget av dette har blitt redusert fra 2016 til 2017, men vi har ikke god nok statistikk på det. Fremover tenker vi å rapportere på forbruk opp mot disse stillingshjemlene altså hvor mange som mottar lønn til enhver tid. Antall stillingshjemler 2017 Endring Herav vikarer Herav engasjement Herav lærlinger Herav vakanser/ mertid Ansvar 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 110 RÅDMANNEN 2,7 2,7 0,0 120 ØKONOMI / LØNN 7,0 7,0 0,0 121 STAB POST & ARKIV 3,8 3,8 0,0 122 PERSONAL 1,0 2,0 1,0 125 IKT 1,0 1,0 0,0 140 POLITISKE ORGANER 1,4 1,4 0,0 16,9 17,9 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 210 SLETTEN BARNEHAGE 21,7 21,7 0,0 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 14,1 13,1-1,0 0,5 0,1 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 15,1 14,1-1,0 1,0 0,0 214 TANEM BARNEHAGE 13,7 13,5-0,3 220 SØRBORGEN SKOLE 58,9 54,1-4,8 1,0 0,0 1,7 0,3 221 TANEM SKOLE 26,4 26,4 0,0 1,0 0,0 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 39,9 37,4-2,4 2,9 0,6 280 FLYKTNINGETJENESTEN 2,5 3,0 0,5 1,0 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 5,7 3,3-2,4 0,5 0,5 3,2 0,8 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 11,3 10,3-1,0 0,3 0,3 0,7 0,7 209,3 196,8-12,4 7,2 0,3 2,9 1,5 3,2 0,8 1,1 0,1 0,0 320 HJEMMETJENESTEN 62,6 62,6 0,0 11,5 11,5 327 KLÆBU SYKEHJEM 44,8 44,8 0,0 0,5 0,5 0,5 330 HELSE- OG FAMILIETJENESTEN 25,6 25,6 0,0 0,5 0,5 340 NAV 3,5 3,5 0,0 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 2,5 2,5 0,0 400 KJØKKENENHETEN 3,3 3,3 0,0 142,2 142,2 0,0 0,5 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 11,5 11,5 0,0 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 7,5 7,5 0,0 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 3,5 3,5 0,0 422 EIENDOMSKONTORET 1,4 1,4 0,0 460 DOV BYGG OG EIENDOM 5,2 5,2 0,0 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 5,3 5,3 0,0 480 DOV RENHOLDERE 15,6 15,6 0,0 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 0,0 0,0 0,0 38,5 38,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 406,8 395,4-11,4 7,7 0,3 3,4 2,0 3,7 1,3 12,5 11,6 Som det fremgår av tabellen må det forventes en mindre nedbemanning innen Kultur Oppvekst-området i Innenfor Helse Omsorg er det et titalls vakante stillinger innenfor turnus-områdene. Nye lærlinger fra høsten 2017 inngår ikke i tallene. 97

233 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 11.2 Hovedoversikter drift Nedenfor presenteres enkelte «obligatoriske» skjema ved utarbeidelse av kommunale budsjetter og regnskap: Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 inkl. endr. Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Årsaken til at linjene til/ fra bundne avsetninger øker, skyldes et nytt prinsipp å budsjettere selvkostområdene, der mer-/mindreforbruk for hver enkelt selvkostavdeling nulles mot fondet. 98

234 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT FELLESFORMÅL inkl disposisjonsfond TIL(-) / FRA(+) DISPOSISJONSFOND FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM OPPVEKSTSENTER KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE Tall er i faste 2017-kroner, dvs eksklusive inflasjon 99

235 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Regnskap 2015 Budsjett 2016 inkl. endr. Budsjett 2017 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

236 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 12 Kjøp fra andre som erstatter egen tjenesteproduksjon, overføringer og tilskudd til andre Kommunen kjøper tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon fra andre i et vesentlig omfang. Dette gjelder kjøp både fra andre kommuner, interkommunale selskaper og private næringsaktører. Eksempel på dette er f.eks tilskudd til private barnehager. Vi har her, i likhet med hva som gjøres i Trondheim kommune, laget en oversikt over disse kjøpene. Likedan en oversikt over omfanget av tilskudd kommunen yter til f.eks næringsforening mv. KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN Innkjøpsavtale med Fylkeskommunen STFK KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Trondheimsregionen KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Kemneren i Trondheim KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Revisjon Midt Norge IKS KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Kontingent og deponering arkiv Interkommunalt arkiv Tr KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kontingent Arkivplan.no KJØP FRA IKS Kontrollutvalgssekretaria TILSKUDD ANDRE Uspesifisert TILSKUDD ANDRE Partistøtte lokalt 70 SUM RÅDMANNEN KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN Den kulturelle skolesekken KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER Avtale tilskudd Klæbu Industrier KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Barn i andre kommuner KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER NEA KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Voksenopplæring EVO, Trondheim KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Voksenopplæring Klæbu ungd.skole KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV TJENESTER PRIVATE Bedriftshelsetjenester BHT KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole Drageid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole Drageid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE KJØP AV TJENESTER PRIVATE Bhg.komp.utvikling DMMH KJØP AV TJENESTER PRIVATE Private skoler/inn på tunet KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tolketjeneste KJØP AV TJENESTER PRIVATE Styrket tilbud barn i priv.bhg KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tolketjeneste KJØP AV TJENESTER PRIVATE Oppkjøring skiløyper Grunneiere KJØP AV TJENESTER PRIVATE "Skisporet" prosjekt Trondheimsregionen KJØP AV TJENESTER PRIVATE Andre kulturaktiviteter DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Tilskudd Private bhg KJØP AV ANDRE TJENESTER Klæbu kirkekontor ANDRE TILSKUDD PRIVATE Tilskudd Klæbu historielag ANDRE TILSKUDD PRIVATE Aktivitetstilbud barn og unge TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER Kulturmidler TILSKUDD ANDRE Aktivitetstilbud barn og unge TILSKUDD ANDRE Bistand næringsliv TILSKUDD ANDRE leie grunn parkering/skiløyper TILSKUDD ANDRE tilsk.sørborgen kunstgress TILSKUDD ANDRE Kulturpris, 17.mai, Kulturuka 100 SUM KULTUR OG OPPVEKST

237 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS Barn i institusjon, tilsyn, samværskostnader KJØP AV STATLIGE TJENESTER røntgen og overliggere St. Olavs KJØP AV STATLIGE TJENESTER Gjesteinnbyggere Helfo KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Smisco KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri ATC Tiller KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Krisesenter KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Kriseteam KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Overgrepsmottak KJØP AV STATLIGE TJENESTER Barnevernstiltak i familien KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Klatregruppe Trondheim kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Interkommunal Barnevernsvakt KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Miljøretta helsevern Tr.h.kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Kjøp av plass Jonetta KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER KAD somatisk og rus/psykiatri Tr.h.kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Trygghetsalarmer Tr.heim kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER legevakt St. Olavs KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Interkommunal legevakt KJØP AV TJENESTER PRIVATE avlastning Jonetta og Buan KJØP AV TJENESTER PRIVATE Uloba og Jonetta KJØP AV TJENESTER PRIVATE Lab-prøver, og ekstraplass Klæbu legekontor, Selli KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Logoped grunnskole KJØP AV TJENESTER PRIVATE Forebyggende arbeid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Barnevernstiltak i familien KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp plass Selli KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp plass Jonetta og Heimdal KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tilskudd Jonettaplassen DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Driftstilskudd Klæbu legesenter DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Driftstilskudd Fysikalske institutt KJØP AV ANDRE TJENESTER Kjøp av tjenester i EØS land KJØP AV ANDRE TJENESTER Behandling i EØS land Helfo KJØP AV ANDRE TJENESTER Hjelpemiddeltekniker Klæbu Industrier KJØP AV ANDRE TJENESTER Barnevernstiltak i familien KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKDOM vikarer Valmon, Konstali ANDRE TILSKUDD PRIVATE Basistilskudd og praksiskomp ANDRE TILSKUDD PRIVATE Kjøp arbeid/aktivisering Klæbu industrier OVERFØRINGER TIL STATEN Deling av lønn leder og dr.utg TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET tilskudd Klæbu industrier TILSKUDD ANDRE Barnevernstiltak i familien 10 SUM HELSE OG OMSORG

238 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER Avløpsrensing KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER IUA Tr.h.kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER SMIL-midler Tr.h.kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Interk.samarb rovdyrvilt KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Avløpsrensing KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Avløpsnett KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tilsynsprosj. Og tjenester reguleringsplaner KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei Søbstad KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei Trønderenergi KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei KJØP AV TJENESTER PRIVATE Rekreasjon tettsted KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Distr. Vann KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløpsrensing KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløpsnett KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløp, septik Kjeldsberg KJØP AV TJENESTER PRIVATE Institusjon KJØP AV TJENESTER PRIVATE Komm.boliger KJØP AV TJENESTER PRIVATE Drift garasje, renovasjon,sd-anlegg, ventilasjon KJØP AV TJENESTER PRIVATE Skoler drift sd-anlegg, ventilasjon, varmeanlegg KJØP AV TJENESTER PRIVATE KJØP AV ANDRE TJENESTER EPC-oppfølging KJØP FRA IKS feiing Tr.h.kommune KJØP FRA IKS brann og redning TBRK TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET Tilskudd Klæbu Næringsforum TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET Tilskudd NIT avd. Klæbu TILSKUDD ANDRE Tilskudd Kirkelig fellesråd TILSKUDD ANDRE Tilskudd Andre trossamfunn 200 SUM PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK TOTALSUM

239 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 13 Vedlegg 13.1 Kommunebarometeret 2016 Det lages årlig et Kommunebarometer, der Klæbu blir sammenlignet med de andre kommunene. Det vises til eget vedlegg i PDF-fil hvordan dette slo ut for Klæbu i år Diverse Kostra-sammenligninger 2016 Nedenfor finnes fire tabeller der Klæbu kommune utfra Kostra-tall sammenlignes med egen kommunegruppe, Sør-Trøndelag, Landet og Trondheim kommune. Det kan være en nyttig benchmark på hvordan vi liggere an i forhold til andre kommuner. 104

240 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2015 Overordnet 1662 Klæbu Kostra- Sørgruppe 11 Trøndelag Landet uten Oslo Landet 1601 Trondheim Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 2 2 2,3 2,3 2,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 0,9 2,2 2,6 2,9 3 3,1 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 237, ,1 217,7 215,6 231,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 10,9 15, ,8 16,8 46,5 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Kr Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kr Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94,5 91,1 93, ,4 95,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 9,8 8,2 8 7,9 7,9 7,4 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Avt. årsv. 10,5 11,7 9,6 10,5 10,5 8,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Avt. årsv. 6,3 9,6 8,3 9,1 9 8,4 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 89,7 95,9 95,4 94, ,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 19,7 12,9 16,4 13,2 13,6 18,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år % 3, ,9 3,9 3,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 4,7 : 4 4,8 4,8 3,2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Km Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Boliger Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Årsverk 0,77.. 0,7 0,71 0,7 0, Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 15,8 13,4 14,4 14,1 14,3 14,6 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Kr Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Dager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Dager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Kr

241 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Grunnskole 1662 Klæbu Kostragruppe Sør- Landet Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 30,7 24,2 23,6 24,1 23,3 22,3 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 24,8 19,6 18,3 19,4 18,7 17,2 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 0,8 0,4 0,5 0,3 0,3 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 4,4 3,5 4,3 3,8 3,8 4,3 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 0,6 0,7 0,6 0,5 0,5 0,3 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Kr Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % -0,3 0,5 0,6 0,4 0,4 0,8 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Kr Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år % 97, , ,5 94 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring % 0,7 3,6 4,3 5,3 7 5,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring % 0,2 0,6 3 2,3 2,3 4,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 9,8 8,2 8 7,9 7,9 7,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 4,8 5,7 5,2 5,2 5,2 5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 12,6 9,6 8,8 9,2 9,2 7,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 14,1 10, ,3 10,3 10,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt % 16,2 19,5 17,6 17,6 17,5 16,3 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss % 22,6 35,4 22,8 23,2 21,5 8,5 106

242 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Grunnskole 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Landet Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO % 54,1 48,1 67, ,5 79,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO % 54,1 47,2 65,4 58,5 59,4 76,4 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass % 54,5 40,4 51,7 54, ,9 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass % 54,5 39,9 51,5 54,4 56,5 54,8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Kr Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Kr Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker, konsern Kr Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, konsern Kr Leie av lokaler og grunn (222), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Kr Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 14,8 12,4 13,9 13,5 13,7 14,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Pers. 14,8 12,1 13,8 13,2 13,5 14,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Pers ,6 13, ,3 15,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 15,8 13,4 14,4 14,1 14,3 14,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring % 98,8 98,7 98,5 98, ,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Gr.sk.poeng ,8 40,7 40,8 41,3 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor, konsern % 31,3 23,3 23,4 24, ,2 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor, konsern % Andel lærere som er 40 år og yngre % 52, ,3 41,7 43,8 53 Andel lærere som er 50 år og eldre % 28,4 33,6 26,7 31,3 30,2 23,2 Andel lærere som er 60 år og eldre % 11,9 13,1 10, ,6 9,5 Andel lærere i heltidsstilling % 73,4 67,1 64,5 69,2 69,5 64,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning % 92,7 87,7 88, ,8 88,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning % 5,5 4,8 5,8 5,5 6 6,1 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere % 1,8 7,5 5,5 7,5 8,2 4,9 107

243 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2015 Barnehage 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern % 18,3 12,7 16,2 14,7 14,8 18 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Kr herav avskrivninger (i prosent), konsern % 3,4 1,6 3,5 2 2,2 3,8 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kr Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94,5 91,1 93, ,4 95,1 Andel barn 0-5 år med barnehageplass % 80,7 77,5 78,3 77,4 76,5 79,3 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år % - 3,6 2 4,1 3,7 2,5 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år % 88,9 80,9 85,2 81,4 80,6 88,5 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år % 97,7 97,4 98, ,6 99,4 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år % - 0,9 2,1 1,3 1,2 3,4 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage % 65,2 51,8 65,3 49,6 50,7 59,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke % 98, ,3 96,9 97,3 99,1 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % 1,8 6 2,7 3,1 2,7 0,9 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år % 64,6 64,2 64,6 61,8 61,8 64,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år % 73, ,8 73,9 73,9 78,8 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land % 68,9 66,2 67,1 64,5 64,8 67,3 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land % 79,5 78,6 82,1 77,3 77,6 82,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass % 7,8 10,6 11,1 13,4 15,3 12,7 Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år % - 1,1 0,4 1 0,9 0,4 Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år % 56,2 40,4 53,8 38,7 39,1 50,6 Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år % 64,7 51, ,4 50,4 61 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage % 98,8 93,3 97,3 96,3 96,7 99,5 Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage % 1,2 6,7 2,7 3,7 3,3 0,5 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern Timer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern Kr Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern Kr Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning % 41,9 37,1 39,6 36,4 36,1 40,7 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning % 7,3 7,6 8,2 7,5 8,1 9,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning % ,4 96,8 92,6 91,8 98 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning %.. 8,4 5,2 5,4 5,3 4,4 Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning %.. 1,8 1 2,8 3,7 0,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene % 8,3 5,4 8,9 7,7 8,8 11,9 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager Timer

244 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Barnehage 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering, konsern % 86,4 82,4 82,3 80,6 80,8 80,1 Funksjon Tilrettelagte tiltak, konsern % 3,7 9,2 6,2 9,8 9,7 7,1 Funksjon Lokaler, konsern % 9,9 8,3 11,5 9,6 9,5 12,8 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling, konsern % 15,3 15,3 14,3 14,6 14,2 13,3 Statstilskudd, konsern % 0,4 1,4 0,5 1,4 1,2 0,5 Kommunale driftsmidler, konsern % 84,3 83,2 85, ,5 86,2 Funksjon 201 "Opphold og stimulering" Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern Kr Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Pers. 6,2 6,1 6,1 6,1 6,1 6,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Pers. 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager Kr Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager % 9,3 13,8 14,3 16,4 18,4 16,2 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager % 12,4 15,4 15,5 19,8 22,5 18,7 Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage, konsern Kr Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager % 1,2 3,3 3,5 3,6 3,6 3,9 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr), konsern Kr Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Kvm 6,7 6,1 5,5 5,8 5,8 4,9 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Kvm 5,4 5,7 4,9 5,2 5,2 5 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Kvm 6,3 6,1 5,5 5,7 5,6 4,9 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag % ,1 - Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag % - 3,5 3,7 4,1 5,4 4,9 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag % 77,8 66,1 75,2 59,8 61,7 85,4 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag % 22,2 30,2 20,6 35,8 32,6 9,3 109

245 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2015 Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern % 25 33,4 28,4 30, ,3 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 46,5 41, ,4 44,9 49,8 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 42,9 53,4 45,6 50,3 49,6 43,9 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 10,6 4,7 5,4 5,3 5,4 6,2 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Kr Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning % : : : : : : Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste %.. : : : :.. Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Kr Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, konsern Kr : : : : : : Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Årsverk : : : : : : Hjemmetjenester Prioritering Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Antall Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år.? Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over.? Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kr Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av brutto driftsutg, konsern % 1,9 1,2 1,6 1,3 1,2 1,9 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats % 20,2 7 7,2 7,2 7,1 7,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over %.. 14,9 12,4 13, ,8 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja/nei Ja Ja Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over % 20 44,7 37,2 39,2 38,5 9,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning % - 50,8 67,9 51,7 51,8 118,4 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning % - 5,2 3,8 3,9 3,6 3,1 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester % 23,7 15,9 20,5 17,4 17,8 23,6 110

246 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over % 29,2 17,4 20,2 18,1 18,5 21,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ % Andel beboere på institusjon under 67 år %.. 8,6 11,1 11,1 11,4 13,9 Andel beboere i institusjoner 80 år og over % 67,5 71,9 70,3 69,7 69,6 67,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon % 4,1 5,1 6,1 5 5,1 6,8 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon %.. 1,6 1,8 1,5 1,5 2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 19,7 12,9 16,4 13,2 13,6 18,4 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) % 95,2 96, ,5 98,8 121,6 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold % 10,3 17,9 17,8 19,1 18,2 19,2 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens % 20,5 29,4 22,6 26,3 25,6 18,8 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering % 2,6 8,7 9,9 7,9 7,3 11,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Timer 0,51 0,44 0,42 0,54 0,53 0,39 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Timer 0,33 0,36 0,32 0,38 0,41 0,34 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 89,7 95,9 95,4 94, ,7 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc % 48,7 88,2 73,8 84,5 81,5 77,3 System for brukerundersøkelser i institusjon Ja/nei Ja Ja Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern? Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser % , ,1 87,4 89,6 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Kr Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon, konsern % 93,3 89,9 86,7 89,2 89,1 85,7 Brukerbetaling i institusjon i forhold til brutto driftsutgifter, konsern Kr 12,8 13,1 14, ,2 15,4 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern Kr IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år?.. 20,4 22,9 19, ,2 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år?.. 15,5 13,7 14,2 13,9 16,6 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over %.. 14,6 11,7 12,7 12,5 13,9 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan? 17,2 9,7 10,3 10,3 10,3 11,9 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov? 70,4 42,2 51,3 43,4 43,4 53,7 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov % 21,9 25,5 23,7 24,3 24,5 24,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand? 27,5 10,2 9,7 9,7 9,5 10,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie? 2,5 4,8 3,6 4,7 4,6 1,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon? 19,7 10,8 9,8 10,7 10,6 9,6 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. %.. 42,5 42,7 43,7 44,1 44,6 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold %.. 84,8 84,9 83,2 82,7 86,1 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. % 41,8 37,1 44, ,3 43,6 Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon? 9 19,6 12,5 18,5 19,2 9,7 Gjennomstrømning personer per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon? 4,9 9,6 7 8,7 8,5 5,8 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon? ,4 19, ,1 Andel langtidsbeboere vurdert av lege siste år %.. 47, ,6 49,9 47,8 Andel langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste år %.. 32,4 26,3 28,9 32,8 21,1 111

247 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 13.3 Spesifikasjon av budsjett 2017 pr konto og tjenesteområde For de spesielt interesserte vises også budsjettet for 2017 pr konto og tjenesteområde: BUDSJETT 2017 FELLES RÅDMANN KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORG PLAN, EIENDOM OG KOMMUNAL- TEKNIKK TOTALT LØNN FASTE STILLINGER LØNN PEDAGOGISK PERSONALE LØNN VAKTMESTER AVTALEFESTET TILLEGG FASTLØNN BEREDSKAPSGODTGJØRELSE TIMELØNN VAKANSER / MERTID LØNNSOPPGJØR INK.SOS.UTG BUDSJETTKORREKSJON LØNN VIKAR SYKDOM VIKAR PERMISJON FERIEVIKAR VIKAR FORELDREPERMISJON EKSTRAHJELP ENGASJEMENTER LØNNSTILSKUDD OVERTID KOMM. REGULATIV ANNEN TREKKPLIKTIG LØNN/GODTGJØRELSE LØNN LÆRLINGER LØNN FOSTERHJEM LØNN STØTTEKONTAKTER OMSORGSLØNN BONUSLØNN LØNN TILSYNSFØRERE SKATTEPLIKTING KM-GODTGJØRELSE LØNN VEDLIKEHOLD/VAKTMESTERTJENESTER LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE ORDFØRER FAST GODTGJØRELSE MØTEGODTGJØRELSE TAPT ARBEIDSFORTJENESTE TREKKPL. /OPPG.PL., IKKE ARB.GIV.AVGIFTSPL. LØNN PENSJONSUTGIFTER (PREMIEAVVIK KLP) STATENS PENSJONSKASSE PENSJON KLP GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT KJØP AV VIKARBYRÅ-TJ. VED SYKD. /SV.SKAP REFUSJON FORELDREPERMISJON SUM LØNNSKOSTNADER

248 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] KONTORUTGIFTER/REKVISITA ABONNEMENTER, TIDSSKRIFTER ARBEIDSMATERIELL KJØP AV BØKER FRITT SKOLEMATERIELL LÆREMIDLER OG UTSTYR MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK BEHANDLING KJØP AV MEDISINER KJØP AV MATVARER BEVERTNING ANDRE DRIFTSUTGIFTER RENGJØRINGSMATERIELL ARBEIDSTØY VELFERDSTILTAK IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING PORTO TELEFON DATAKOMMUNIKASJON UTGIFTER FINANSFORVALTNING ANNONSER INFORMASJON TRYKKING, KOPIERING KURSUTGIFTER FORELESNINGSHONORAR OMSTILLING SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER DRIVSTOFF OG REKVISITA KJØP AV TRANSPORTTJENESTER SKOLESKYSS REISEUTGIFTER (IKKE OPPGAVEPLIKTIGE) ELEKTRISITET FJERNVARME VAKTHOLD/ALARMSYSTEM SKADEFORSIKRING PERSONFORSIKRING ANDRE FORSIKRINGER HUSLEIE ANNEN LEIE KOMMUNALE AVGIFTER KONTINGENTER ANDRE AVGIFTER, LISENSER, GEBYR INVENTAR OG UTSTYR PROGRAMVARE DATA VERKTØY OG REDSKAPER RENHOLDSUTSTYR BØKER TIL BIBLIOTEK LEIE/LEASING AV UTSTYR

249 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] LEKEUTSTYR MEDISINSK UTSTYR LEIE AV TRANSPORTMIDLER LEIE AV MASKINER KJØP AV MASKINER KJØP AV DATAMASKINER VEDLIKEHOLD BYGNINGER VEDLIKEHOLD UTSTYR/ANLEGG VEDLIKEHOLD VEG DRIFTSAVTALE EDB ANDRE SERVICEAVTALER REPARASJON INVENTAR OG UTSTYR KJØP MATERIALER VEDLIKEHOLD KJØP AV ANDRE MATERIALER VASK AV TØY KJØP RENGJØRINGSTJENESTER (IKKE VIKAR) KONSULENTTJENESTER ADVOKATTJENESTER TOLKEBISTAND ERSTATNINGER KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS KJØP AV STATLIGE TJENESTER KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER KJØP AV TJENESTER PRIVATE DRIFTSTILSKUDDSAVTALER KJØP AV ANDRE TJENESTER ANDRE TILSKUDD PRIVATE KJØP FRA IKS OVERFØRINGER TIL STATEN SOSIALHJELP TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER TAP PÅ KRAV ØKONOMISK TILSKUDD F.HJEM BARNEHAGE OG SFO FERIE- OG FRITIDSTILTAK TILSKUDD ANDRE ANDRE RESERVER RENTER EKSISTERENDE LÅN RENTER FORVALTNINGSLÅN RENTEAVTALER DANSKE BANK AVDRAG LÅN SOSIALE UTLÅN AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSKOSTNADER

250 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan [Velg dato] EGENBETALING OPPHOLDSBETALING KOSTPENGER ANDRE INNTEKTER HUSLEIE UTLEIE AV LOKALER FESTEAVGIFTER KOMMUNALE AVGIFTER TILKNYTNINGSAVGIFTER AVGIFTSFRITT SALG KJØKKEN (MØTEMAT) AVGIFTSPLIKTIG SALG KJØKKEN (15 % MVA. TJ.3200) FORDELTE UTGIFTER ØREMERKEDE TILSKUDD ANDRE STATLIGE REFUSJONER REFUSJON FRA FYLKESKOMMUNER REFUSJON FRA ANDRE KOMMUNER ANDRE REFUSJONER INTERNSALG RAMMETILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD FLYKTNINGETILSKUDD INVESTERINGSTILSKUDD KOMPENSASJONSTILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGER FRA ANDRE KOMMUNER SKATTEINNTEKT EIENDOMSSKATT VERKER/BRUK OG NÆRINGSEIEND EIENDOMSSKATT BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER KONSESJONSKRAFTINNTEKTER BEVILLINGSAVGIFTER RENTER BANKINNSKUDD RENTER ETABLERINGSLÅN MORARENTEINNTEKTER AKSJEUTBYTTE AVDRAG SOSIALLÅN BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND MOTPOST AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSINNTEKTER TOTALT

251 NOTAT Til: Formannskapet i Klæbu kommune Fra: Rådmann Kjetil Mjøsund og økonomisjef Jan Petter Opedal Tema: Revidert økonomiplan Dato: Rådmannen i Klæbu la nylig fram sitt forslag til handlings- og økonomiplan I dette forslaget er det en årlig ubalanse mellom driftsinntekter og -utgifter som finansieres med å benytte disposisjonsfond. Utviklingen av disposisjonsfondet ble presentert som følger på side 16 og 17 i dokumentet: Tall i mill kr Anslag disposisjonsfond per ,0 25,7 11,5-8,7 Budsjettert merforbruk -5,8-14,2-20,3-36,9 Ekstra egenkapitalinnskudd KLP -1,5 Anslag disposisjonsfond per ,7 11,5-8,7-45,7 Samtidig ble det på side 14 i dokumentet uttrykt at «den økonomiske ambisjonen bør derfor nå være at disposisjonsfondet skal vare til sammenslåingen med Trondheim er et faktum». Dette utsagnet var basert på en forventning om at kommunen kunne framlegge en økonomiplan i ubalanse for året 2020, fordi man på det tidspunkt ikke ville være en selvstendig kommune. Fylkesmannen har i etterkant av vårt budsjettframlegg kontaktet oss og påpekt at siden det pt ikke foreligger et stortingsvedtak om sammenslåing med Trondheim kommune, må kommunens økonomiplan gå i balanse også i Hvis ikke vil man kunne havne på den såkalte ROBEK-lista utfra kriteriet: b) kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen Dermed har kommunen en utfordring med å finne ekstra inndekning på 45,7 mill kr fram til og med Basert på ny informasjon som er fremkommet etter framleggelsen av budsjettdokumentet, en ny modell for framskrivning av skatteinntekter og rammetilskudd fra Trondheim kommune samt noen andre forhold mener vi at vi har funnet en løsning på denne ekstra utfordringen. Dette presenteres nedenfor, og vil bli utdypet på formannskapsmøtet den 24.november: A. Ny informasjon vedrørende pensjonskostnader og egenkapitaltilskudd Som det ble redegjort for i dokumentets side 17 og 26 var økning i pensjonskostnader en av de viktigste kostnadsdriverne for Dette utfra et brev mottatt primo oktober. På tross av mange henvendelser til KLP, hadde vi ikke fått en nærmere forklaring på hva denne økningen skyldtes innen vi la fram budsjettet. Nå har vi fått nærmere opplysninger som gjør at det er riktig å ta ned disse kostnadene. Det ene forhold skyldes at beløpene fra KLP var oppgitt i nominelle kroner, mens budsjettdokumentet for øvrig er i faste 2017-kroner. Det andre forhold vi har fått beskjed om er at disse kostnadene kan gå ned dersom vi bruker opp pensjonspremiefondet vårt, som er på ca 30 mill kr (som kun kan benyttes til betaling av pensjonspremie). Det tredje forholdet er at egenkapitaltilskuddet til KLP på 1,5 mill kr er et årlig tilskudd hvert år i perioden, og ikke en engangssak i 2017, slik det ligger i budsjettdokumentet. Revidert økonomiplan Side 1 av 4

252 Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Reduserte pensjonskostnader -2,7-4,0-7,5 Økt behov for egenkapitalinnsk. (fra disp.fondet) 1,5 1,5 1,5 B. Bruk av Trondheim kommunes modell for framskrivning av rammetilskudd og skatteinntekter for I den framlagte økonomiplanen var det kun i begrenset grad tatt høyde for økte rammetilskudd og skatteinntekter (realvekst), slik det har vært praktisert i Klæbu kommune (og andre kommuner) i alle år. Det var kun tatt høyde for økte innbyggertilskudd for flyktninger med 1,0-1,5 mill kr pr år. Vi har blitt kontaktet av Trondheim kommune v/ rådmannstaben om å benytte den modell som benyttes der, der man utfra erfaringstall legger inn en realvekst i kommuneøkonomien, samt også hensyntar SSBs befolkningsprognose (side 12 i dokumentet). Trondheim kommune mener at siden vi har tatt høyde for forventet kapasitetsøkninger innen barnehager, skoler og sykehjem/omsorgsboliger, så har vi tatt høyde for størstedelen av kostnadsveksten den økte befolkningen medfører. Siden Klæbu skal slå seg sammen med Trondheim kommune, og at dette er et godt og realistisk bidrag til å få økonomiplanen i balanse, legges derfor Trondheim kommunes modell til grunn for rammetilskudd og skatteinntekter i Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Økte skatteinntekter -1,8-4,0-6,2 Økte rammetilskudd -0,4-2,6-5,7 C. Revidert tidspunkt for igangsetting av nytt sykehjem Som det fremgår på side 55 og 56 i dokumentet vil helsedriftskostnadene ved et nytt sykehjem medføre en kostnadsøkning på ca 7 mill kr. I tillegg vil det tilkomme renter, avskrivninger, bygningsmessige driftskostnader og husleieinntekter som netto også ligger på 7 mill kr. Til sammen altså ca 14 mill kr. Prosjektlederen for dette prosjektet melder nå at en realistisk fremdriftsplan for prosjektet tilsier at sykehjemsdelen står ferdig ultimo 2020, og omsorgsboligdelen medio Dermed ligger det for høye kostnader inne i 2020 vedrørende dette prosjektet. Ved forutsatt oppstart 1.oktober 2020, kan man derfor ta bort 75 % av de 14 mill kr i 2020: Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Reduserte helsedriftskostnader -5,2 Reduserte renter, avdrag, bygningsmessig drift mm -5,2 Revidert økonomiplan Side 2 av 4

253 D. Andre forhold Det er tre andre forhold som Rådmannen foreslår hensyntas i den reviderte økonomiplanen for : Det første forholdet gjelder at det etableres ny praksis om at byggelånsrenter for store investeringer inkluderes i investeringen, og at denne kostnaden dermed forskyves i tid. Dette er en praksis som bl.a Trondheim kommune benytter. Det vil i så fall øke investeringsbeløpene noe. Dette er aktuelt for både det nye sykehjemmet og for Sørborgen skole-utbyggingen. Det andre forholdet gjelder økt avdragsfrihet på lån. På side 25 i dokumentet står det at årets låneopptak skal gis tre års avdragsfrihet for å «spare» 2,3 mill kr årlig i perioden Dette er nå avtalt til 4 år med banken, slik at man «sparer» dette beløpet også i Det tredje forholdet skyldes at det ved en inkurie ikke var medtatt husleieinntekter på Eiendomskontoret knyttet til Investeringer i flyktningeboliger i Åsvegen 1 og Skarpsnovegen 23 (se side 92). Dette dreier seg om 1,3 mill kr i årene 2019 og Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Byggelånsrenter legges på store investeringer (ny praksis) -1,0-2,0-3,0 Avdragsfrihet på lån også i ,3 Uteglemt husleieinntekter vedr investering i nye Flyktningeboliger -1,3-1,3 Revidert økonomiplan Side 3 av 4

254 Oppsummert virkning på disposisjonsfondet: Når vi da setter sammen det opprinnelige budsjettdokumentet og disse reviderte forhold, får vi denne oppstillingen som erstatter tabellen på side 17 i dokumentet: Anslag disposisjonsfond per ,0 25,7 15,9 8,0 Opprinnelig budsjettert merforbruk -5,8-14,2-20,3-36,9 Opprinnelig ekstra egenkapitalinnskudd KLP -1,5 Nye forhold: Reduserte pensjonskostnader 2,7 4,0 7,5 Økt behov for egenkapitalinnsk. (fra disp.fondet) -1,5-1,5-1,5 Økte skatteinntekter 1,8 4,0 6,2 Økte rammetilskudd 0,4 2,6 5,7 Reduserte helsedriftskostnader 5,2 Reduserte renter, avdrag, bygningsmessig drift mm 5,2 Byggelånsrenter legges på store investeringer (ny praksis) 1,0 2,0 3,0 Avdragsfrihet på lån også i ,3 Uteglemt husleieinntekter vedr investering i nye Flyktningeboliger 1,3 1,3 Anslag disposisjonsfond per ,7 15,9 8,0 6,0 Som det fremgår av tabellen, vil man ved disse grep ha en økonomiplan som sørger for at disposisjonsfondet er intakt ut hele fireårsperioden. Det gjøres oppmerksom på at kutt-tiltak for 2017 i størrelsesorden 11,5 mill kr årlig og med en noe høyere effekt for årene fortsatt er en forutsetning for å få økonomiplanen i balanse. Dersom det skal kuttes et mindre beløp, må man se effekten av dette over hele fireårsperioden, og avsjekke at det fortsatt står igjen midler på disposisjonsfondet ved utgangen av Revidert økonomiplan Side 4 av 4

255 Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIG UTGAVE 3. SEPTEMBER Klæbu nr. 222 på totaltabellen nr. 305 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 1 av 19

256 Kommunal Rapport Plasseringer totalt Totalplassering (rapportert) Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) Rangering inntektsnivå Sektorer sammenliknbar serie Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2016-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Rapporterte plasseringer - ikke sammenliknbar Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Vi tar med tallene slik at kommunene skal finne igjen de rapporterte plasseringene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 2 av 19

257 Kommunal Rapport Hovedanalyse - endelig utgave 2016 Klæbu er på 222. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. Kommunen havner omtrent på midten av totaltabellen. I totaltabellen - men bare der - justerer vi for økonomiske rammebetingelser. Målt mot resten av Kommune-Norge er profilen normal. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totalt miksen som avgjør plasseringen. En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noe å lære av liknende kommuner som ligger i toppen av den samme tabellen. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Klæbu på en 305. plass. Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Tabellen er oppdatert 3. september. landsgjennomsnittet. En god del barn mangler tiltaksplan/omsorgsplan. Også i barnehagene er bemanningen lav og klart under snittet. Andelen ansatte med relevant utdanning øker og er ganske god. 3 av 4 minoritetsspråklige barn går i barnehage, andelen er som landsgjennomsnittet. Korrigert netto driftsresultat var dårlig i fjor, en av få kommuner som endte i minus når tilfeldige inntekter blir holdt utenom. Disposisjonsfondet er ganske solid likevel. Har kommunestyret satt et mål for hvor stor bufferen skal være over tid? Netto renteeksponert gjeld er midt på treet. Få kommuner har et så stort oppsamlet premieavvik i balansen, det skal føres som driftsutgift i årene framover. Kostnadene i Klæbu økte betydelig i fjor, justert for lønnsog prisvekst og korrigert for utgiftsbehovet. Særlig ble pleie og omsorg langt dyrere enn året før, hva er årsaken? I barnehagene har kostnadsveksten vært på om lag 30 prosent på tre år, og det er altså utover lønns- og prisvekst. Slikt koster. Barnevernet har vært veldig rimelig, men også der var det en betydelig vekst i utgiftene i fjor. Kommunen har ingen direkte topplasseringer, men er inne på Topp 100-lista innen saksbehandling. Kommunen løftes også litt på totaltabellen ved hjelp av nøkkeltallene innen barnehage og sosialtjeneste. 20. august har vi rettet noen feil i helsebarometeret. For enkelte kommuner har det også medført betydelig endret plassering på totaltabellen. Nøkkeltallene som trekker mest ned er innen barnevern, økonomi, kostnadsnivå og miljø og ressurser. Noen hovedfunn i analysen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Få kommuner har en så institusjonsbasert eldreomsorg, mer enn 4 av 10 gamle som får tjenester bor på sykehjem. Hvorfor er det slik? På sykehjem ble det langt mer tid med lege og fysioterapeut i fjor. Omfanget er fortsatt likevel lite. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Bemanningen i barnevernet er lav. 1 av 4 saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det er svakere enn Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Første rangering ble publisert i Årets barometer er det sjuende i rekken, og inkluderer 126 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Litt tabloid og forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, med ambisjonen om å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/kommunebarometeret/2016/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 3 av 19

258 Kommunal Rapport Har nøkkeltallene blitt bedre eller dårligere på ett år? 100 Forbedret Forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de tre siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune-Norge er den største andelen av nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. Er utviklingen på linje med landet ellers? 75,0 Landet Kommunen 50,0 25,0 0, Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mer vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 4 av 19

259 Kommunal Rapport Grunnskole 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere og pedagogisk utdanning, trinn (12,5 %) 39,5 39,2 39,6 2,9 2,5 2, ,6 39,3 40,0 3,2 2,7 2, ,8 2,5 2, ,9 56,9 55,3 6,0 6,0 6, ,0 6,0 6,0 6 51,2 50,8 50,7 4,1 4,1 4, ,4 5,1 5, ,3 50,9 51,1 2,7 3,3 3, ,5 4,7 4, ,3 4,7 5,3 60 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,5 1,8 2,8 345 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,6 4,7 4,4 167 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 8,5 9,7 10,2 4,5 3,7 3, ,0 3,2 3, ,7 1, ,0 1,0 207 SFO: Antall elever i SFO per avtalt årsverk (7,5 %) ,3 5,6 5,1 90 Nasjonalt fortsetter avgangskarakterene å øke. Statistisk sentralbyrå understreker at en forklaring på forbedringen det siste året er gode karakterer i valgfag som nå er en del av beregningen. Det er ikke gitt at det forklarer framgangen helt og fullt. En annen delforklaring er at elever med innvandrerbakgrunn får klart bedre karakter enn for noen år siden. Variasjonen i karakterer forklares delvis med sosial bakgrunn. Likevel: Det er lett å finne eksempler på gode resultater i kommuner hvor få foreldre har høy utdanning - to tilfeldige eksempler er Nes i Buskerud og Stordal. Langt færre på trinn får leksehjelp enn for et par år siden, det henger sammen med at ordningen ikke lenger gjelder spesielt for denne gruppa. Det er nå flere elever som får leksehjelp på trinn, og vi har nå med oversikt over leksetrinn også i ungdomsskolen, for å gi hele bildet. Etterspørselen finnes det ikke statistikk for. SFO målt mot avtalte årsverk. I snitt er det 19,9 elever per årsverk. Nasjonalt har bemanningen blitt marginalt dårligere hvert av de fire siste årene. Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole- Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Andelen elever som får spesialundervisning er på et normalnivå målt mot resten av Skole-Norge. Andelen er litt større enn for ett år siden. I småskolen er andelen som får leksehjelp midt på treet. På trinn er det få som får leksehjelp, målt mot resten av landet. På ungdomsskolen er leksehjelp lite prioritert. Andel elever som får spesialundervisning fortsetter å falle sakte landet sett under ett, og er nå på 7,9 prosent nasjonalt. Drøyt 87 prosent av lærerne har nå godkjent utdanning, det er en marginal økning fra Vi har med ett nøkkeltall fra SFO, som er antall elever i Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 5 av 19

260 Kommunal Rapport Eldreomsorg 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per innb. over 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av lege (5 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av tannhelsepersonell (5 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (2,5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (7,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (2,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (2,5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,9 2,9 3, ,61 0,59 0,84 2,0 1,9 2, ,0 4,2 4, ,0 1,0 1, ,9 2,9 2, ,1 1,9 1, ,0 1,0 3, ,0 6,0 3, ,1 4,8 5, ,1 27,6 27,5 6,0 6,0 6,0 7 2,4 2,6 2,5 1,3 1,4 1, ,0 5,8 5, ,2 5,2 5,2 185 Vi ønsker i størst mulig grad å reflektere selve eldreomsorgen, definert som tilbudet til de over 80 år. Ikke alle nøkkeltall er skilt på alder, dessverre. Vi håper rapporteringen til SSB blir mer detaljert og bedre etter hvert.i de foreløpige tallene finnes ikke oppdaterte årsverktall. Dette vil først foreligge når det endelige barometeret publiseres i juni. Nå brukes nyeste tilgjengelige data. For Kommune-Norge samlet er 81 prosent av plassene på sykehjem nå moderne enerom, andelen er omtrent den samme som for ett år siden. Et opphold på en korttidsplass varer i snitt 19,5 dager, det er omtrent som de to foregående årene. Legg merke til at vi teller antallet opphold og ikke antallet personer, i kommuner hvor det er mange vedtak per person kan det gi et skjevt bilde. 71 prosent av alle over 80 som får tjenester i Norge, bor hjemme. Totalt er det år for år færre gamle som får tjenester. Det kan både indikere bedre helsetilstand og at lista for i det hele tatt å få tjenester øker noe. Hvor stor tilgang det er av lege på sykehjem er viktig. Nasjonalt har omfanget økt fra drøyt 29 til knapt 32 minutter det siste året. Sett over tid har tilbudet blitt betydelig større. Det har også blitt litt mer tid med fysioerapeut, men endringen over tid er mye mindre. Et nytt element i årets barometer er nøkkeltall for hvor stor andel av beboerne på sykehjem ved nyttår som i fjor fikk tilsyn av lege og tannhelsepersonell. 33 prosent hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell. 50 prosent hadde hatt tilsyn av lege, andelen økte klart. En feilkilde er at det bare er beboerne ved nyttår som er med i tallene. Indikatorene er tenkt å bidra til mer innsikt i tilbudet på sykehjem. 71 prosent av de ansatte har fagutdanning i Klæbu. Det er omtrent som i normalkommunen. Landsgjennomsnittet er på 73 prosent, ifølge oppdaterte tall. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Det ble langt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem i fjor. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut gir en indikasjon om tilbudet på sykehjem. I Klæbu er dekningen litt høyere enn i normalkommunen. En veldig høy andel av de over 80 som får tjenester, bor på sykehjem. Er det god omsorg, eller bare praktisk? I barometeret teller en slik profil negativt. Vi kjenner ikke til hvor mange av de over 67 år som får hjemmetjenester, som har stort omsorgsbehov. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Vi kjenner ikke til hvor mange av beboerne på sykehjem ved nyttår som hadde tilsyn av lege i fjor. Om noen av sykehjemsbeboerne ved årsskiftet hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell i fjor, vet vi ikke. Et opphold på en korttidsplass er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet i fjor var på 41 dager. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (39 prosent). Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 6 av 19

261 Kommunal Rapport Barnevern 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 2,9 2,9 1,3 1,2 1, ,1 3,1 3, ,6 3,3 3,3 258 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,6 2,5 1,0 382 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (10 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,2 3,5 2, , ,3 4,8 4, ,5 1,3 1, ,0 6,0 4, ,0 2,7 2,7 92 Nasjonalt er barnevernet kanskje den sektoren med størst endring de siste årene. Nøkkeltall som for fire-fem år siden ga gode plasseringer på tabellen, vil ikke være bra nok i dag. Vi har også fått bedre informasjon om innholdet i barnevernet og om saksbehandlingen. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, er det om lag to av tre tiltak som er i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. 86 prosent av alle barn med tiltak i hjemmet nasjonalt har nå en tiltaksplan. Andelen er høyere enn noen gang og mer enn dobbelt så høy som for ti år siden. 83 prosent av barnevernssakene i Kommune-Norge ble behandlet innen 3 måneder i fjor. Aldri før har statistikken vært bedre. Forbedret statistikk i saksbehandlingen har kommet i kjølvannet av bedre bemanning. I fjor flatet veksten ut, snittet er nå 4,3 fagstillinger per mindreårige innbyggere i Norge. prosent - det er bedre enn tidligere. Siden snittet er så høyt er det bare noen få kommuner som får dårlig karakter. Disse kommunene er det likevel interessant å identifisere. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Klæbu er relativt lav. I 2015 var bemanningen om lag uendret. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre, snittet er nå 83 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Få barn med tiltak har en utarbeidet plan. Er det riktig, og hvorfor er det i tilfelle slik? Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? Vi har i år tatt med nøkkeltallet for hvor mange barn som er omplassert ("under omsorg") som har en omsorgsplan. Dette skal barna ha. Oppdaterte tall viser at snittet er 92 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 7 av 19

262 Kommunal Rapport Barnehage 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 % vekt i sektoren) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,5 1,0 1, ,9 6,0 6, ,9 4,5 4,9 59 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,2 8,0 6,7 4,5 3,4 2,3 171 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) ,7 3,5 4,1 70 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, siste år (15 %) ,8 3,6 3,5 217 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) ,3 2,7 2,5 277 Fortsatt er det relativt stor forskjell på hvor mange barn med norske foreldre som går i barnehage, og andre barn. Over tid har andelen økt, men den falt marginalt i fjor til 74 prosent (samlet går 90 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Aldri før har det vært en så stor andel menn som jobber i barnehage. Oppdaterte data viser at andelen økte til 8,8 prosent i fjor, riktignok en helt marginal vekst. Dessverre skiller ikke statistikken på kommunale og private barnehager. Leke- og oppholdsarealet er ett av svært få publiserte nøkkeltall om barnehagene som ikke går på bemanning. Det måler bare innendørs areal, og er derfor ikke ideelt. Arealet henger ganske tett sammen med kommunestørrelse; store kommuner har lite areal og omvendt. På dette punktet er det altså relativt stor forskjell på gjennomsnittet (5,8 kvm) og normalkommunen (8,4 kvm). "Normalkommunen" betegner den som ligger midt mellom de beste og dårligste kommunene. Siden dette nøkkeltallet har så voldsomme forskjeller blir det svært mange kommuner som får dårlig karakter her. vært høyere. Bemanningen ble litt lavere i fjor samlet sett. I snitt var det oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Norge, en marginal økning fra Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot de som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. Ifølge data for oppholdstimer per årsverk var bemanningen omtrent uendret i Klæbu i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 51 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Det er bra. Landsgjennomsnittet er 43 prosent. 74 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 74 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken ikke spesielt god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. I Kommune-Norge samlet har 93 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har økt fra 91 prosent. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning øker også nasjonalt, fra 39 til 43 prosent. Aldri har andelen ledere og ansatte med pedagogisk utdanning Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 8 av 19

263 Kommunal Rapport Helse 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 % vekt innen sektoren) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (5 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall psykiatriske sykepleiere per innbyggere (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,4 10,3 10,5 1,9 1,9 1, ,4 2,8 2, ,9 1,6 1,5 361 JORDMOR: Antall årsverk per fødsler (10 %) ,8 1,7 1,7 179 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) 212,2 205,8 195,3 5,8 6,0 5, ,0 6,0 3, ,0 5,0 5,9 169 HELSESTASJON: Timer åpent i uka (5 %) 2,0 2,0 2,0 1,4 1,5 1,4 137 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisinbruk samlet per innb. (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (10 %) ,7 4,5 4, ,1 3,7 3, ,1 2,2 2, ,8 1,9 1,9 280 Vi har oppdatert helsetabellen 20. august på grunn av feil. For noen få kommuner har dette vesentlig effekt på plasseringen både innen helse og totalt. Vi beklager feilen. I sektoren har vi lagt til flere data om årsverk. Det leder gjerne naturlig til at store kommuner kommer litt dårligere ut fordi årsverkene måles mot innbyggere. Området har flere indikatorer som det kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Hvordan få ned medisinbruken er ikke noe kommunestyret kan vedta. Likevel - det er interessant hvis det i en ellers sunn befolkning er høy eller lav medisinbruk. En ny indikator i år er åpningstider ved helsestasjon for ungdom per uke. Her er vi litt usikre på kvaliteten, en del kommuner oppgir at de ikke har helsestasjon i det hele tatt, hvilket virker rart. 83 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker, andelen er den høyeste i nyere tid. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. Hele 96 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn, opp fra 94 prosent fra For noen år siden manglet 10 prosent av barna slik undersøkelse. Siden statistikken nå er nesten perfekt, vil antakelig nøkkeltallet ikke bli med videre i barometeret, ettersom det i veldig liten grad skiller mellom kommunene. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Nytt av året er at vi har med data om jordmødre. En viktig feilkilde her er at noen kommuner, særlig mindre, leier inn denne tjenesten fra andre - og det framkommer ikke nødvendigvis i statistikkene. Nøkkeltallet "psykiatrisk sykepleier" er tatt inn igjen ettersom SSB ikke har publisert data for antall personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Legedekningen blir bedre over tid nasjonalt - den har økt fra 9,1 leger per innbyggere for ti år siden, til 10,5 leger nå. Dette er også en indikator hvor innbyggertall spiller en rolle. To av tre kommuner har bedre legedekning enn gjennomsnittet. Innleggelser på sykehus er en indikator som kan være vanskelig å påvirke direkte, men som likevel er viktig styringsinformasjon og hvor praksis varierer langt utover det som kan forklares av folks helsetilstand. Legedekningen i Klæbu som landsgjennomsnittet. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet; småkommuner har bedre legedekning målt per innbygger enn store kommuner. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Ganske få kommuner har såpass få psykiatriske sykepleiere som Klæbu. Er det tilfeldig eller resultat av nedprioritering? Nøkkeltallet er endret fra foreløpig til endelig versjon. Nytt i årets barometer er at vi måler jordmordekningen i kommunen, slik den er oppgitt i Kostra. Klæbu har 2 jordmødre per fødte barn. Noen kommuner kommer leier tjenesten fra andre, det fanges ikke opp her. Tre av fire elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 96 prosent. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 83 prosent. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 9 av 19

264 Kommunal Rapport Sosial 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 måneder på sosialhjelp (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,9 3,4 3,2 4,5 3,9 4, ,6 3,9 4,0 3,9 3,7 3, ,5 4,1 3, ,6 3,8 4, ,2 1,4 180 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere av sosialhjelp (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (10 %) ,8 2,2 1, ,0 1,5 6,0 1 6,7 1, ,2 2,5 2, ,0 6, ,4 1,7 1,3 382 Ytre faktorer spiller en rolle. Hvis en bedrift med mange ansatte legges ned, er det ikke sikkert det er lett å finne ny jobb - og andelen som går lenge på sosialhjelp kan øke. Samtidig skal sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser, og barometeret legger vekt på kort stønadstid. Nasjonalt har 48 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt sakte fra 44 prosent i 2011, og er nå tilbake på nivået i prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. Målt mot hvor mange som går lenge på stønad - en hovedmålgruppe for programmet - er det knapt 20 prosent totalt som fikk kvalifiseringsstønad i fjor, omtrent som året før. Andelen har vært stabil de fire siste årene. Unge mottakere går litt kortere tid på sosialhjelp i Klæbu enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 25 prosent går på sosialhjelp i mer enn 6 måneder - det er en noe lavere andel enn snittet (36 %). Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. De som går lenge på stønad er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Målt mot denne gruppa er det 11 prosent som har gått på programmet i fjor. Det er mulig i sosialtjenesten å lage individuelle planer. Den naturlige målgruppa er de som går lenge på stønad. Målt mot denne gruppa har knapt 10 prosent en individuell plan, andelen er ganske stabil over tid. Svært mange kommuner rapporterer ikke på dette punktet, eller dataene blir hemmeligholdt. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 10 av 19

265 Kommunal Rapport Kultur 2,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutgifter (15 % vekt innen sektoren) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 3,8 4,0 3,3 3,2 3,5 121 IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) ,9 1,8 2,3 252 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) ,8 2,3 2, ,6 1,6 1, ,2 4,0 3,6 2,6 2,5 2,3 256 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 1,7 1,7 1,4 1,4 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbyggere 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,7 3,2 3,3 1,5 1,8 1, ,6 2,5 3, ,5 2,7 3, ,4 1,6 1, ,2 1,1 1,2 248 Nasjonalt bruker kommunene 3,8 prosent av alle netto driftsutgifter til kultur. Andelen har vært stabil de siste fire årene, etter et klart fall fra 2010 til Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune- Norge samlet på drøyt kroner per innbygger. Nivået er veldig stabilt. Hva gjelder idrett inkluderer vi nå også driftsutgiftene til anlegg, som er en langt større post enn bare rene idrettstilskudd. Nasjonalt har besøket i biblioteket tatt seg opp igjen etter et lite fall, og er nå tilbake på 2011-nivå for landet totalt - 4,4 besøk i året per innbygger. Utlånet fortsetter derimot å falle, nå til 4,4 utlån per innbygger. Det er første gang noensinne at besøket er på nivå med utlånet. Så bibliotekene brukes, men ikke i like stor grad som før til sin opprinnelige funksjon, nemlig å låne ut bøker og annet. Kommunene bruker stadig mindre penger på bibliotek, selv når vi inkluderer lønns- og prisvekst. I inntektssystemet er det ingen kompensasjon for lønns- og prisvekst på kulturtilbud, hvilket nok bidrar til å forklare at kommunene bruker like mye per innbygger i 2015 som i I samme periode er kommunal lønns- og prisvekst ("deflator") anslått til 10 prosent. Reelt har derfor kuttet i netto utgifter til kommunale bibliotek vært tilsvarende, målt per innbygger. Klæbu brukte i fjor 4 prosent av totale netto utgifter på kulturfeltet. Det er mer enn landsgjennomsnittet på 3,8 prosent. Besøket har vi ikke oppdaterte data for. Utlånet fra biblioteket er litt lavere enn i normalkommunen. I fjor gikk utlånet litt ned, målt per innbygger. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikkog kulturskole er omtrent som normalen i Kommune- Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Klæbu får elevene middels antall timer med undervisning. Telemarksforsking har laget Norsk kulturindeks, hvorfra vi har hentet to statistikker: kulturarbeidere per innbyggere og antall timer undervisning hver elev faktisk har i kulturskolen. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 11 av 19

266 Kommunal Rapport Økonomi 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (15 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 0,7-0,7 3,6 4,0 1, ,9 0,9 0,7 3,6 4,0 3,1 209 DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat (10 %) 3,3 3,6 2,0 4,1 5,0 3,6 223 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 9,4 10,5 10,3 3,5 3,6 3, ,7 3,3 3,3 207 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (10 %) ,6 2,3 3,9 178 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,1 1,9 2,0 1,5 1,6 1, ,6 12,4 13,4 4,6 3,8 3, ,8 3,1 2, ,4 13,4 14,2 1,0 1,0 1,0 421 Netto driftsresultat korrigeres for et par viktige, tilfeldige elementer: Netto reduserte/økte utgifter som følge av premieavvik på pensjon og netto avsetning til bundne fond - penger kommunestyret ikke kan disponere som det selv ønsker og som derfor heller ikke kan dekke inn et underskudd eller settes på disposisjonsfond. Siden korrigeringen i praksis består av å ta bort kunstige inntekter, blir korrigert resultat nærmest alltid dårligere enn netto driftsresultat. I fjor var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune- Norge 3,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot bare 0,1 prosent i Det er første gang på ti år at sektoren har en driftsmargin som er bedre enn det Teknisk beregningsutvalg vurderer som nødvendig for å ha en sunn økonomi. Netto finans viser hvor dyr all gjeld er å håndtere. Snittet ligger på 0,6 prosent av brutto inntekter og har vært stabil de siste årene på grunn av kombinasjonen økt gjeld og stadig lavere rente. Premieavviket i balansen skal etter hvert i nesten alle kommuner bli til en driftsutgift. Det er derfor relevant fordi summen må dekkes inn et annet sted, enten ved å redusere utgiftene eller bruke disposisjonsfond. I fjor falt premieavviket litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge 6,5 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 8 prosent av brutto driftsinntekter. Reservene har økt betydelig det siste året. For første gang på mange år er dermed disposisjonsfondet større enn det oppsamlete premieavviket. Netto renteeksponert gjeld erstatter nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er knapt 34 prosent av brutto driftsinntekter. Drøyt 60 kommuner har ingen netto renteeksponert gjeld - omløpsmidler og fordringer utgjør en større sum. Korrigert netto driftsresultat var litt i minus i fjor. Det er ikke bra. Resultatet var en god del dårligere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften såvidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Fondet har blitt ørlite mindre det siste året, målt mot brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (34 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden vært omtrent uendret. Klæbu har netto utgifter til finans, før avdrag, på 2 prosent av inntektene. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Klæbu de fire siste årene. Klæbu har et veldig stort oppsamlet premieavvik i balansen. Det vil bli ført som driftsutgift i årene framover og legge press på økonomien. Oppsamlet premieavvik er faktisk større enn disposisjonsfondet. Satt på spissen er altså fondene brukt opp - de må gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 12 av 19

267 Kommunal Rapport Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 13 av 19

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1175 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1175 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 24.11.2016 Sak: 130/16 Arkivsak: 16/1175 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2017-20120, økonomiplan 2017-2020 og budsjett for 2017 Behandling: Rådmannen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Slutt: 18:00

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Slutt: 18:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 15.12.2016 Tid: 12:00 Slutt: 18:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.12.2016 Tid: 16:00 Slutt: 17:10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Alf Steinar Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 15.35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 15.35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.11.2016 Tid: 09:00 Slutt: 15.35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.11.2017 Tid: 09:00 Slutt: 10:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fung. ordfører Jarle

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2015 Sak: 133/15 Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Behandling: I møtet

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.12.2016 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 09.11.2017 Tid: 09:00 Slutt: 13.30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 08.11.2017 Tid: 16:30 Slutt: 19:20 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 17:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 17:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.12.2018 Tid: 16:30 Slutt: 17:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:15 Slutt: 14:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:15 Slutt: 14:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.11.2018 Tid: 12:15 Slutt: 14:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/468 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Rådmannens innstilling

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/468 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Rådmannens innstilling Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2013 Sak: 80/13 Arkivsak: 13/468 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2014-2017, økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 - Rådmannens innstilling

Detaljer

Endring av selskapsavtalen Envina IKS, torgstruktur og strategi

Endring av selskapsavtalen Envina IKS, torgstruktur og strategi Saksframlegg Arkivnr. M52 Saksnr. 2013/2509-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 35/14 26.05.2014 Kommunestyret 48/14 23.06.2014 Saksbehandler: Knut Dukane Endring av selskapsavtalen Envina IKS,

Detaljer

Endring av selskapsavtalen Envina IKS, torgstruktur og strategi

Endring av selskapsavtalen Envina IKS, torgstruktur og strategi Saksframlegg Arkivnr. M52 Saksnr. 2013/2509-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Endring av selskapsavtalen Envina IKS, torgstruktur og strategi Dokumenter i saken: 1 I

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt:13:35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt:13:35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 08.12.2016 Tid: 09:00 Slutt:13:35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 16:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:40 Slutt: 16:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: 12:40 Slutt: 16:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 132/12

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 132/12 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.11.2012 Sak: 132/12 Arkivsak: 12/1155 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsprogram 2013-2016, økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 - Formannskapets innstilling

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.11.2018 Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 03.05.2018 Tid: 16:00 Slutt: 18.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 20.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 20. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 06.11.2013 Tid: 16.30 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:40

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 09.11.2017 Tid: 16:00 Slutt: 19:40 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 08.11.2017 Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: 10.01.2008 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2014 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteinnkalling Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 2, Storfjord Rådhus Dato: 12.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11.35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11.35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.10.2017 Tid: 09:00 Slutt: 11.35 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Efia Marie Damba

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu bygdemuseum - Teigen Møtedato: Tid: 15:00 Slutt: 15.35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu bygdemuseum - Teigen Møtedato: Tid: 15:00 Slutt: 15.35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu bygdemuseum - Teigen Møtedato: 08.09.2016 Tid: 15:00 Slutt: 15.35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 16.12.2015 Tid: 16:00 Slutt: 17:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:10

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 13.11.2014 Tid: 16:00 Slutt: 19:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:25

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:25 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.01.2018 Tid: 09:00 Slutt: 11:25 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.06.2018 Tid: 09:00 Slutt: 11:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 08.03.2017 Tid: 16:30 Slutt: 17:50 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 102/08 07/1544 NORASENTERET IKS - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 102/08 07/1544 NORASENTERET IKS - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Skriftlig saksbehandling innen 11.08.2008 Møtedato: 11.08.2008 Klokkeslett: Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.04.2016 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.35

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 18.35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 01.02.2018 Tid: 16:00 Slutt: 18.35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 28.04.2016 Tid: 16:00 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 04.06.2015 Tid: 16:00 Slutt: 18:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.12.2017 Tid: 09:00 Slutt: 11:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11.30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.03.2019 Tid: 09:00 Slutt: 11.30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 20.08.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.35 Til stede på møtet Medlemmer: Ikke møtt:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:05

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 17:05 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.12.2017 Tid: 16:00 Slutt: 17:05 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 28.02.2013 Tid: 09.20 Slutt: 12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 30.01.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 12.30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 27.06.2013 Tid: 09.00 Slutt: 12.30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 05.12.2018 Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 12.04.2016 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 29.08.2019 Tid: 09:00 Slutt: 10:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Arkivsaksnr.: 11/2071-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 13.02.2018 Tid: 09:00 Slutt: 10:35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 31.05.2017 Tid: 16:30 Slutt: 19:30 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet MØTE NR. 9/2016 HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 01.12.2016 Tid: Fra kl.: 10:00 til kl.: 13:50 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.02.2014 Tid: 16:30 Slutt: 19.05 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 13.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 25.10.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13.10 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Slutt: 14:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:50

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:50 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2015 Tid: 09:00 Slutt: 11:50 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/ PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/ PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Saksframlegg Ark.: Lnr.: 11793/17 Arkivsaksnr.: 17/1965-1 Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2018-2020 Vedlegg: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 13:30

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 13:30 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 12.05.2014 Tid: 09:00 13:30 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18.55

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18.55 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 16:30 Slutt: 18.55 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Lillian Waaden (H),

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.06.2013 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 06.06.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017. Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009

Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017. Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: 256 D11 Arkivsaksnr.: 09/1017 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 12.05.2009 Kommunestyret 12.05.2009 KOPERVIK IDRETTSLAG - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18:30

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 18:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 09.05.2019 Tid: 16:30 Slutt: 18:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 6/2018 HOVEDUTSKRIFT Møtested: kommunestyresalen, Kvalsund rådhus Møtedato: 26.11.2018 Tid: Fra kl.: 10:00 til kl.: 12.15. TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Vegard

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 18.02.2016 Tid: 10.30. (Orientering 09.00. Valgstyre 09.30). Slutt: 13.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall:

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.12.2018 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 13.30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 13.30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.08.2013 Tid: 11.25 Slutt: 13.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 09:00 Slutt: 12:45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 02.03.2016 Tid: 16:30 Slutt: 18:15 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.05.2018 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet TILLEGGSSAKSLISTE

MØTEINNKALLING Formannskapet TILLEGGSSAKSLISTE Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.04.2014 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Formannskapet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 21. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.05.2014 Tid: 16:00 Slutt: 21.05 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 27.09.2018 Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OPPVEKST - OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 06.06.2018 Tid: 16:30 Slutt: 18:40 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM Vestby kommune - Kultur Utvalgssak Saksbehandler: Øistein Myhre Arkiv: 143/C20/ Arkivsaksnr.: 09/1337 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -46/09 19.10.2009 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 15.10.2018 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall bes meldt i god tid slik at vararepresentant kan innkalles.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG - HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20:00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG - HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG - HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 03.11.2016 Tid: 16:30 Slutt: 20:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 16.02.2017 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE

SAKNR. SAKSTITTEL TID TYPE RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 4. oktober 2016. Klokken: 09.00 ca 12.00. Møtested: Ringebu rådhus, Kvitfjell møterom SAKLISTE SAKNR. SAKSTITTEL TID

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 08:00 Slutt: 12:55

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 08:00 Slutt: 12:55 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.01.2019 Tid: 08:00 Slutt: 12:55 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold, Jarle Martin Gundersen,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.06.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 27.11.2012 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Slutt: kl

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Slutt: kl Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 24.09.2009 Tid: kl. 16.00 Slutt: kl. 20.15 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20.45

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 07.03.2019 Tid: 16:30 Slutt: 20.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av kommunestyrets

Detaljer

Saksprotokoll. Formannskapets innstilling har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 28.11. til 12.12. 2012.

Saksprotokoll. Formannskapets innstilling har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 28.11. til 12.12. 2012. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.12.2012 Sak: 102/12 Arkivsak: 12/1155 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsprogram 2013-2016, økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 - Formannskapets innstilling

Detaljer