NORGES FORSKNINGSRÅD - MOBI FORPROSJEKTRAPPORT PROGRAMUTVIKLING. FoU-basert kompetansemegling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES FORSKNINGSRÅD - MOBI FORPROSJEKTRAPPORT PROGRAMUTVIKLING. FoU-basert kompetansemegling"

Transkript

1 NORGES FORSKNINGSRÅD - MOBI FORPROSJEKTRAPPORT PROGRAMUTVIKLING FoU-basert kompetansemegling

2 NORGES FORSKNINGSRÅD - MOBI Forprosjektrapport FoU-basert kompetansemegling Forprosjektrapport skrevet av: Kenneth Winther, Innovasjonsarkitektene i samarbeid med Inger Midtkandal, Norges forskningsråd - MOBI Tonje Hamar, SINTEF Unimed Gro-Anett Sundstrøm Olsen, Norges forskningsråd - SkatteFUNN Lysaker/Oslo, 7. mai 2003

3 i Om rapporten Forprosjektrapporten er skrevet av Kenneth Winther (Innovasjonsarkitektene) i samarbeid med arbeidsgruppen. Formålet med rapporten har vært å drøfte viktige momenter og elementer for utvikling av nytt program basert på erfaringer fra TEFT-programmet. Elementer som tidligere ikke har vært spesielt vektlagt er tillagt spesiell oppmerksomhet. Selve programforslaget skal fremgå i programplan utformet av prosjektleder, og denne rapporten omhandler faglige vurderinger og eksperimentelle elementer som kan inngå i programplanen. Innhold Rapporten starter med et sammendrag av drøftingene. Øvrig innhold er: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Kapittel 7: Kapittel 8: Kapittel 9: Kapittel 10: Innledende drøfting av behovet for et nytt program Drøfting av programmets bakgrunn og forutsetninger Prosjekter samspillsarenaer driftsplattform Drøfting av kompetansemeglerens rolle Drøfting av målekriterier og tiltaksstyring Oversikt over aktørenes bidrag til målsetningene Skisse til praktisk gjennomføring av FoU-prosjekter Skisse til driftsmodell for programmet Skisse til utviklingsplan for programmet Skisse til ressurskart for programmet Forprosjektrapporten er ikke uttømmende og gir ikke et fullstendig bilde av alle de elementer og vurderinger som er foretatt, men er et forsøk på å sammenfatte ulike syn og betraktninger som kan legges til grunn for et nytt program. Rapporten representerer derfor ikke arbeidsgruppens eller enkelte deltakere i arbeidsgruppens offisielle standpunkt eller syn den tar opp temaer og drøfter problemstillinger det må være opp til prosjektleder og ledelsen i MOBI å vurdere om skal tas opp og/eller omformuleres i endelig programplan. Skrevet av: Kenneth Winther Doc. ID: Rapport kompetansemegling endelig versjon

4 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen for forprosjektet har vært: Inger Midtkandal (prosjektleder) Tonje Hamar Gro-Anett Sundstrøm Olsen Kenneth Winther (skribent) Norges forskningsråd MOBI SINTEF Unimed Norges forskningsråd SkatteFUNN Innovasjonsarkitektene Referansegruppen Referansegruppen i forprosjektet har bestått av: Geir Lorentzen Ivar Moen Olav Hesjedal Robert Helland-Olsen Signe A. Engli Anne Gro Mørkholm Carl Huitfeldt NORUT / TEFT NHO Telemark Norgesuniversitetet Agderforskning Teknologisk Institutt SND NHD Mons Grøvlen Kåre Movold SINTEF KRD I tillegg har arbeidsgruppen gjort utstrakt bruk av bedriftsrepresentanter, bedriftsrådgivere og andre som innspillspartnere til programmets innhold og tekst i rapporten. Arbeidsform Arbeidet i forprosjektet har vært gjennomført ved arbeidsmøter (arbeidsgruppen), workshops og dialogmøter (med referansegruppen) og individuelt arbeid (spesielt av Inger Midtkandal og Kenneth Winther). I tillegg har det for arbeidsgruppen vært avholdt presentasjoner av dagens TEFT. Prosjektleder har også avstemmet arbeidsgruppens arbeid og betraktninger med ledelsen i MOBI. 3

5 ii Sammendrag Sammendraget er ikke en kortversjon av foreslått program, men en oppsummering av de viktigste betraktninger og alternativer som grunnlag for endelig saksinnstilling og beslutning i programstyret for MOBI. Problemdefinisjon For å sikre verdiskapingen og konkurransekraften til norsk næringsliv er det et behov for å øke innovasjonsevnen i landets bedrifter. Et viktig virkemiddel for å øke innovasjonsevnen i bedriftene er å ta i bruk planmessig FoU-arbeid. Det er imidlertid påpekt lav forsknings- og utviklingsinnsats i norske virksomheter. Det finnes mange bransjesegmenter og enkeltbedrifter som har liten eller ingen erfaring med FoUarbeid, samtidig som de samme bedriftene er de som kunne hatt størst gevinster med større FoU-innsats. Det er motsatt antatt et mangelfullt og/eller ugunstig tjenestetilbud fra de som har FoU som kjernevirksomhet spesielt rettet mot disse typer bedrifter. Erfaringer antyder at tjenestene må spisses for å nå denne målgruppen, arbeidsformen må tilpasses og det må utformes et budskap som treffer denne målgruppen. Det er arbeidsgruppens vurdering at bedriftene trenger tilførsel av kompetansen som er opparbeidet i FoU-institutter og hos andre tilbydere av FoU-kompetanse for å selv, eller i samarbeid med andre, kunne integrere planmessige FoU-aktiviteter som del av virksomhetens daglige aktiviteter. Det er videre arbeidsgruppens konklusjon at markedskreftene i dagens virkelighet selv ikke er tilstrekkelige for å oppnå ønsket FoU-innsats i næringslivet. Programmets formål og viktigste aktiviteter Programmet for FoU-basert kompetansemegling vil søke å øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom to likestilte hovedmål: Å fremme økt FoU-innsats hos bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans). Å styrke FoU-instituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans). 4

6 Delmål 1 Å adressere bedriftenes økte FoU-innsats ved at programmet skal bidra til: at bedrifter får tillit til og blir mer positive til å samarbeid med og nyttegjøre seg av kompetansen i FoU-miljøer at bedrifter som deltar kan rapportere om økt effektivitet, nye eller forbedrede produkter, nye eller forbedrede prosesser eller nye kundegrupper og markeder som sikrer økt omsetning at bedrifter som deltar kan rapportere om ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter langsiktig og varig FoU-arbeid og FoU-strategier i bedrifter. Delmål 2 Å styrke FoU-instituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet, synliggjort gjennom: en dokumentert mer positiv holdning til å samarbeide med bedrifter med liten FoU-erfaring som en likeverdig part et FoU-tilbud, kommunikasjon og en arbeidsmetodikk tilrettelagt for bedrifter med liten FoU-erfaring nedfelt strategi om å spille en rolle som samarbeidspartner for næringslivet, også i forhold til bedrifter med liten FoU-erfaring at FoU-instituttet er representert i regional samarbeidskoalisjon Effektmål for programmet De ønskede langsiktige effektene av programmet og det sterkeste bevis på om programmet virker vil være: Planmessig FoU-arbeid som integrert del av virksomheten i deltagende bedrifter. FoU-partnerskap mellom deltagende FoU-virksomheter og bedrifter. Effektene ved FoU-aktiviteter definert som selvstendige prosjekter, som herav ikke er en naturlig del av virksomhetenes integrerte daglige aktiviteter, vil fanges opp gjennom å måle om disse prosjektene videreføres. Operasjonelle strategier og planer i FoU-miljøene for (videre-)utvikling av tilbud tilpasset bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Langsiktig FoU-arbeid i bedriftene som er forankret hos bedriftsledelsen; synliggjort gjennom bl.a. partnerskap med FoU-miljø, SkatteFUNNsøknader, FoU-ansvarlig i bedrift, annen kjøp av FoU-tjenester/ kompetanse. 5

7 Virkemidler og aktører Programmets virkemidler kan deles mellom kjerneaktiviteter og supplerende aktiviteter. Kjerneaktivitetene er bindeleddet (kompetansemegleren), bedriftsprosjektene samt en nasjonal læringsarena. Kompetansemegleren og bedriftsprosjektene har sin basis i en samarbeidskoalisjon. Samarbeidskoalisjonen har ansvar for å styrke arbeidet med supplerende aktiviteter gjennom regionale og nasjonale samspillsarenaer. Forskningsrådet knytter regionale og nasjonale ressurser og aktiviteter sammen gjennom en nasjonal læringsarena. Bedriftene Kompetansemegleren skal i samarbeid med bedriften identifisere problemstillinger i bedriften som med fordel kan løses i samarbeid med en FoU-virksomhet. Kompetansemegleren skal finne den for bedriften beste kompetanse regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Prosjektene skal gi bedriften løsninger på konkrete problemstillinger, gi både bedriften og FoU-virksomhetene erfaring i å samarbeide og bidra til holdningsendringer. Endelig mål er FoU-arbeid som integrert del av bedriftenes virksomhet, evt i partnerskap med FoU-virksomhet. Bedriftsprosjektene defineres i samarbeid mellom bedriftene og FoU-virksomhetene samt evt andre kilder. FoU-virksomhetenes leverte tjenester finansieres fra programmets prosjektmidler og avlastes finansielt så langt det er mulig gjennom SkatteFUNN. Kompetansemegleren (bindeleddet bedrift - FoU-tilbyder) Kompetansemeglerens oppgave er å motivere og hjelpe bedrifter til å ta i bruk FoUkompetanse i løsninger av konkrete problemstillinger og for langsiktig utvikling. Kompetansemegleren må ha god kjennskap til det regionale markedet, kommunisere godt med både bedrifter og forskere, og legge til rette for samarbeid dem imellom. Kompetansemegleren skal bistå bedriften i å bygge et nettverk av nyttige samarbeidspartnere og kontakter blant andre bedrifter, næringslivsaktører, offentlige myndigheter og FoU-institusjoner. Markedet og nedslagsfeltet for kompetansemegleren er regionalt. Det kan vurderes om enkelte kompetansemeglere eventuelt også kan ha nasjonalt ansvar i tillegg innenfor et fagspesifikt område. En eller flere kompetansemeglere er direkte tilknyttet den regionale samarbeidskoalisjonen. Samarbeidskoalisjon En samarbeidskoalisjon vil yte bedriftsrettede tiltak i sitt regionale nedslagsfelt gjennom kompetansemeglerens arbeid og andre programaktiviteter. En godt fungerende samarbeidskoalisjon er et suksesskriterium for programmets måloppnåelse. Deltagelse i programmet er et tilbud fra Forskningsrådet til FoU-institutter og andre regionale næringslivs- og utviklingsaktører. Deltagelse krever en samarbeidskoalisjon mellom relevante næringslivs- eller utviklingsaktører på regionalt nivå. Fylkeskommunen og/eller SND distriktskontor kan ha en mulig koordineringsfunksjon (tilbudsmottaker) i slik koalisjon. Et FoU-institutt i regionen kan og bør delta, evt skal delta - men må dog ikke utgjøre mer enn 1/3 av koalisjonen. Partene i koalisjonen har et felles ansvar for programmets aktiviteter og måloppnåelse. De avtaler seg imellom sin organisering og engasjerer én eller flere kompetansemeglere. Samarbeidskoalisjonen skal identifisere og avgrense aktiviteter etter egen og kompetansemeglernes kompetanse, bedriftsmålgruppe og andre regionale forutsetninger. I den grad den regionale koalisjonen står overfor en bedriftsstruktur som krever spesiell kompetanse, bør samarbeidskoalisjonen knytte til seg samarbeidspartnere som kan imøtekomme denne kompetansen. Det vil ikke stilles krav om at 6

8 kompetansemeglerne skal rekrutteres fra deltagende FoU-institutter, men det skal heller ikke utelukkes dersom koalisjonen ønsker det. FoU-instituttets oppgave i en regional koalisjon er å føre en FoU-dimensjon til det regionale innovasjonsarbeidet, å være en mulig inngangsport til de nasjonale og internasjonale FoU-miljøene og å bli trukket inn som en aktiv aktør på samspillsarenaen, blant annet gjennom faglige arrangement og deltagelse i regionale partnerskap. Koalisjonen skal synliggjøre at det eventuelle tilknyttede FoU-instituttet ikke har fortrinn i regionens tilføring av midler for dekning av sitt arbeid i bedriftsprosjekter (graden av slik kontroll avhenger av finansieringsordning, se senere avsnitt). I den grad samarbeidskoalisjoner allerede eksisterer, vil man gjennom programmet få tilføyd eller forsterket FoU-dimensjonen. I den grad de ikke eksisterer, vil programmet bidra til nye nettverk og samarbeidsrelasjoner. Koalisjonen vil kunne være en plattform for økt koordinering av ulike virkemidler og næringslivsaktiviteter. Koalisjoner kan formes i forhold til fylkesgrensene, eller etter andre kriterier der det er mest hensiktsmessig og ønskelig. Her bør man f eks ta hensyn til deltagende virkemiddelorganisasjoners operasjonelle struktur. Finansiering - Det finnes ulike modeller for finansiering av aktivitetene fra Forskningsrådets side: Alt. A Koalisjoner som svarer på tilbudet og godkjennes får tildelt øremerkede midler til dekning av utgifter til kompetansemegleres arbeid, begrenset oppad til en på forhånd bestemt (utlyst) sum. Midler til bedriftsprosjekter vil forvaltes av Forskningsrådet for å sørge for maksimal utnyttelse av programmets midler og hindre evt forfordeling av regionalt tilknyttede institutter. Utbetaling vil foregå etter anvisning/søknad fra samarbeidskoalisjon til det FoU-miljøet som leverer FoU-kompetanse til bedrift som sorterer under samarbeidskoalisjonens nedslagsfelt. SkatteFUNN bør og skal så langt det er mulig finansielt avlaste prosjektene. Samarbeidskoalisjonen forventes å tilveiebringe samt utnytte andre kilder til ytterligere finansiering til regionale program - aktiviteter, og forventes å bidra med eget arbeid som egeninnsats. Dette alternativet kan styrke Forskningsrådets påvirkning av tilbudsstimulans (FoUtilbud) spesielt og FoU-instituttene generelt. FoU-instituttenes rolle som kunnskapsaktør og kontaktskaper overfor regionale koalisjoner styrkes tilsvarende, og man kan lettere unngå forfordeling av midler til regionalt tilknyttede institutter. Alt. B Koalisjonen får tildelt en samlet sum som kan disponeres til kompetansemeglerne(s) arbeid og til bedriftsprosjekter. Disse tildelte midler kan forsterkes med annen regional finansiering for utvidet aktivitet av kompetansemeglerne og for økt antall bedriftsprosjekter. Samarbeidskoalisjonen forventes å tilveiebringe ytterligere finansiering til regionale programaktiviteter, og forventes å bidra med eget arbeid som egeninnsats. Denne finansieringsformen krever muligens en viss kontroll med tildeling av midler til eventuelt regionalt tilknyttede FoU-institutt. 7

9 FoU-virksomheter Markedet for FoU-virksomheter er ikke begrenset det kan være regionalt, nasjonalt og internasjonalt. FoU-virksomheter som kan fremvise planer og forankrede strategier for å nå bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring vil kvalifisere for deltagelse i programmet gjennom samarbeidskoalisjonen, evt gjennom avtale direkte med Forskningsrådet eller den nasjonale prosjektkoordinator. FoU-virksomhetene som fremviser en ledelsesforankret strategi for å nå målgruppen, et målgruppespisset tilbud og har et formålsrettet budskap vil kunne bli eksponert i programmet gjennom nettsidene og på de regionale og nasjonale samspillsarenaene. Nye FoU-virksomheter som kommer til må oppfylle samme krav, men det skal ikke være noen form for utlysningsprosess eller inntaksstopp for FoU-virksomheters eksponering gjennom programmets nettsider. FoU-virksomhetene vil måles ift antall gjennomførte bedriftsprosjekter i programmet, hvor mange bedriftsprosjekter som er videreført og om prosjektene har ført til planmessig FoU-arbeid i de deltagende bedriftene (evt i form av partnerskap med FoU-virksomhet). FoU-virksomhetene vil tildeles midler for gjennomførte bedriftsprosjekter og ellers generelt gjennom SkatteFUNN. FoUvirksomhetene kan, dersom de ønsker det og det er mulig å oppdrive, selv bringe inn ytterligere finansieringskilder for dekning av egne og evt bedriftens kostnader i bedriftsprosjektene. Regionale (og nasjonale) samspillsarenaer Moderne innovasjonsteori bygger på prinsipper om at nettverk og samarbeid skaper miljø som fremmer innovasjon. Programmet skal stimulere til at FoU-miljøer, bedrifter og andre deler av næringslivet samt offentlige myndigheter og virkemiddelapparat, bl a gjennom regionale og nasjonale arrangement og samarbeid, skal ha møteplasser som bidrar til å nå programmets mål. Samarbeidskoalisjonen skal ha ansvar for å arrangere hensiktsmessige møteplasser for de bedrifter og tilhørende miljøer koalisjonen har identifisert som egen målgruppe. Programmets budsjettforslag for 2004 rommer ikke finansiering av denne typen arrangementer. Det bør imidlertid på sikt være et mål å kunne sette av slike midler til samarbeidskoalisjonene. Nasjonal læringsarena Forskningsrådet skal gjennom koordinering og tilrettelegging for godt læringsmiljø blant programmets deltagere, bidra til god nasjonal kompetanseflyt, økt erfaringsgrunnlag samt kontinuerlig fokus på FoU-kompetanse som viktig for norske bedrifters innovasjonsevne. Nasjonale erfarings- og læringssamlinger vil bli en viktig bit i dette arbeidet. En internettløsning med basis i eksisterende løsninger ønskes utviklet som en god driftsplattform for å sørge for god informasjonsutveksling, oversikt over regionale og nasjonale arrangementer og aktører; som en markedsplass for bedrifter, kompetansemeglere og FoU-virksomheter. Det legges opp til dynamiske miljøer som kan og bør knytte til seg nye samarbeidspartnere og øke aktivitet etter behov og evne. Programmets aktiviteter utelukker derfor ikke miljøer og skal bygge på de regionale og nasjonale ressurser og forutsetninger som allerede eksisterer og som har potensial for videreutvikling og verdiskapning. Eksperimentelle og nyskapende løsninger vil kunne testes ut i de forskjellige nodene etter ønske. En vellykket løsning oppnås lettere med et tett samarbeid med SND og Fylkeskommunen, men er ikke avhengig av det. 8

10 Gevinster Gjennom forslaget til nytt delprogram, er det lagt til rette for følgende gevinster i forhold til dagens ordning: Tilrettelagt for regionale, faglige variasjoner og ulike forutsetninger Større regional forankring Flere aktører som aktive partnere alliansebygging for forsterking av FoU-innsats Kompetansemeglere utpekt av den enkelte koalisjon gir større variasjon, bredde og markedsorientering En programplattform med utbyggingsmuligheter for de som vil og kan samt at ressursene brukes kun på disse Større fleksibilitet for endringer og utvidelser underveis av aktører, roller og aktiviteter Målekriterier Målekriterier er viet et eget faglig innrettet kapittel. Her skisserer vi kort hva som kan dokumenteres og måles: Kriterier for målsetninger rettet mot bedrifter etterspørselsstimulans Deltagende bedrifter kan dokumentere og bli målt på: Definert FoU-behov og bedriftsprosjekt Planer for FoU som viktig del av bedriftens utvikling Evt inngåtte FoU-partnerskap med FoU-virksomhet I tillegg vil kompetansemeglere måles på antall kontaktede bedrifter, koblinger til FoU-virksomheter, igangsatte prosjekter, videreførte prosjekter og FoU-partnerskap mellom deltagende bedrifter og FoU-virksomheter samt antall og kvalitet av planmessig FoU-arbeid i de deltagende bedriftene. Det bør også måles om/hvilke andre finansieringskilder som er benyttet. Kriterier for målsetninger rettet mot FoU-virksomheter - tilbudsstimulans Deltagende FoU-virksomheter kan dokumentere og bli målt på: Plan for utvikling av arbeidsform rettet mot bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring, forankret i ledelsen. Plan for hvordan FoU-virksomheten kan bli en god FoU-partner for bedrifter med liten eller ingen forutgående FoU-erfaring. Planen skal være forankret i ledelsen. Klart definert og målrettet tilbud og tilpasset budskap for bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. 9

11 FoU-virksomhetens generelle bidrag til programmets mål bl a gjennom måling av antall gjennomførte bedriftsprosjekter, antall videreførte prosjekter og inngåtte FoU-partnerskap og hvor fornøyde deltagende bedrifter har vært. Herunder egenevaluering og prosjektevaluering (bedrift, kompetansemegler og FoU-virksomhet). Nøkkelopplysninger om bedrifters fornøydhet og FoU-virksomhetenes suksessrate kan vurderes synliggjort for omverden. Innfrielse av programmets formål Man bør ha en langsiktig målsetning om at programmets aktiviteter og formål en dag skal bli overflødig at det vil være tilstrekkelig kunnskap om effektene av FoU-arbeid og incentiver nok for aktørene, med kompetanseflyt, FoU-arbeid og FoU-partnerskap som naturlige aktiviteter i samspill mellom bedrifter og FoU-virksomheter. Det bør dermed være prinsipielt riktig å avvikle programmet når både tilbuds- og etterspørselssiden fungerer tilfredsstillende som virkemiddel i å øke næringslivets innovasjonsevne. Andre betraktninger som innspill til saksfremlegg for delprogram Bør markedet for samarbeidskoalisjoner og kompetansemegler være regionalt? Alle som arbeider mot bedrifter (og for deres behov) vet at lokalkunnskap og nettverk ofte er viktigere enn selve ferdighetene. Kompetansemegler og samarbeidskoalisjon bør dermed ha tilsvarende regionalt nedslagsfelt? Bør de derfor også organiseres tilsvarende? Gjennom å følge fylkesorganiseringen som er spesielt fremtredende i Norge, kan man dra på Fylkeskommunen/ SND distriktskontor (og den utviklingsrollen disse har) og andre aktører organisert lokalt og fylkesvis. Man kan utlyse deltagelse i programmet for å skalle av de som ikke har løftekraft nok og for å gjøre alt etterrettelig. Man kan vurdere å tildele fast størrelse av øremerkede midler for kompetansemeglere til samarbeidskoalisjonen (Fylkeskommunen / SND distriktskontor eller FoU-institutt) og sette krav til at ytterligere finansiering skal løses av koalisjonen, tildelte midler er imidlertid fast. Antall kompetansemeglere og hvor de kommer fra avgjøres av samarbeidskoalisjonen, som styringsgruppe for aktiviteter i det regionale markedet. Det finnes alltid rom for å inkludere samarbeidspartnere utover disse grenser, men markedet (nedslagsfeltet) for aktivitetene endrer seg ikke. Målet for koalisjonenes arbeid kan dermed bli klarere og mer målrettet, og det blir lettere å få til ytterligere finansiering. Kompetansemegler kan rekrutteres til å arbeide for koalisjonen og måles på bedriftsmålene (etterspørselen) og ha en viktig rolle i evaluering av innsatsen til de deltagende FoU-miljøene (tilbudet). Kompetansemegleren kan, spesielt i en tidlig fase av delprogrammet, frikjøpes fra forskningsinstitutt. Den endelige beslutning om dette kan være koalisjonens. 10

12 Bør Forskningsrådet være knutepunkt for læring og utvikling i programmet? Forskningsrådet er muligens den eneste aktør som har både kompetanse og virkemidler i det norske virkemiddelapparatet til å fungere som et troverdig og helhetsfokusert knutepunkt for kompetanse i utvikling og drift av programmer med denne type av FoU-fokus? FoU-fokuset, både i etterspørsels- og tilbudsstimulans, er det sentrale med dette delprogrammet ikke regionale nettverk eller bedriftsutvikling. Forskningsrådet kan imidlertid med dette delprogrammet aktivisere flere aktører til å spille på lag i utøvelse av gode FoU-virkemidler til beste for bedriftene spesielt og samfunnet generelt. Forskningsrådet kan følgelig selv (med evt innleid kompetanse) ha en sentral rolle i å utvikle og drifte selve driftsplattformen og knutepunktet for aktiviteter i programmet og kan administrer midlene for direkte anvendelse der de gjør best nytte (bedriftsprosjekter). Forskningsrådet kan også bidra til at flere FoU-aktører, og ikke kun instituttene med grunnbevilgning, både påvirkes og får nytte av programmets tiltak og midler. Forskningsrådet kan arbeide for at FoU-miljøene kan utvikle seg som internasjonale aktører med globalt konkurransedyktig kompetanse. Det er da viktig at FoU-virksomhetene kan operere på en nasjonal og internasjonal arena, med Forskningsrådet som direkte kontaktpunkt. 11

13 Kapittel 1 Hvorfor nytt delprogram? Forskningsrådet har erfaringer med kompetansemegling fra dagens TEFT-program. Her ligger erfaringer som ønskes videreført samtidig som det er antatt behov for endringer. I dette kapitlet konkluderer vi ikke, men trekker frem de tanker og antagelser som er bakgrunn for hvorfor Forskningsrådet mener vi trenger et fornyet delprogram, og bakgrunnen for rollen til Forskningsrådet og forskningsinstituttene i delprogrammet. Generelle trender Følgende innovasjonspolitiske utviklingstrekk kan sees internasjonalt: Innovasjon blir sett på som læringsprosesser og kunnskapsutvikling hvor mange aktører er involvert svært få besitter all nødvendig kunnskap og kompetanse selv. Stor oppmerksomhet knyttet til virkemidler som stimulerer til innovasjon i små og mellomstore bedrifter (SMB). SMB er fleksible, men mangler i større grad enn store selskaper nødvendige ressurser for å initiere innovasjon. Betydningen av det regionale nivået i utforming og gjennomføring av innovasjonsstimulerende virkemidler. Produksjonsanlegg og bosetting er knyttet til bestemte lokaliteter med egen historikk, ressurser og lojalitet. Disse utviklingstrekkene er også førende for Norges forskningsråds arbeid. I neste avsnitt ser vi nærmere på hvordan Forskningsrådet ser sin egen rolle i forhold til arbeid rettet mot økt innovasjon i bedriftene. Forskningsrådets i forhold til bedriftene For å øke bedriftenes verdiskaping er det en sentral utfordring å mobilisere nye og flere bedrifter til FoU-relatert innovasjon. Det anses som viktig å bevisstgjøre og dyktiggjøre bedrifter med liten FoU-erfaring, slik at deres forutsetninger for økt satsing på FoU styrkes. Forskningsrådet har en sentral rolle i å legge til rette i en slik mobilisering. 12

14 Evnen til å se nye muligheter, utnytte ny kunnskap og til å utvikle og raskt ta i bruk ny teknologi, blir stadig viktigere for å kunne opprettholde konkurranseevnen og verdiskapingen i næringslivet. For å styrke konkurransekraften, må bedriftene drive systematisk markedsarbeid og kompetanseutvikling av ansatte i forhold til produkter, produksjonsprosesser, organisatoriske tilpasninger og ulike styringssystemer. Gjennomføring av vellykkede innovasjoner krever tettere kontakt med toneangivende kunder og miljøer som har relevant, tilgjengelig og attraktiv kompetanse. Innovasjon er en interaktiv læringsprosess som forutsetter læring og deling av kunnskap og erfaringer mellom mange aktører. Innovasjonsarbeid må derfor forstås som et sektorovergripende felt som omfatter flere virkeområder. Forskningsrådet har en nasjonal rolle å spille som pådriver, tilrettelegger og kunnskapsbærer for utvikling og spredning av kunnskap som ikke kan tilegnes av bedrifter eller enkeltmiljøer alene. For å gi innovasjon grobunn i alle av landets bedrifter og miljøer, er det nødvendig at flere bedrifter inngår i nettverk og utviklingskoalisjoner hvor samarbeid og læring kan påvirke både evne og holdninger til innovasjon. Spesiell vekt må legges på stimulering av regionale innovasjonsprosesser som mobiliserer bedrifter og FoU-miljøer til økt satsing på kompetanseutvikling og FoU-samarbeid. Forskningsrådet har en unik kunnskaps- og spredningsfunksjon i dette arbeidet, både som politisk og utøvende pådriver og koordinator. Forskningsrådets forhold til FoU-instituttene Forskningsrådene utøver forsknings- og nyskapingspolitikk bl a gjennom grunnbevilgninger til FoU-institutter. FoU-instituttene er en uensartet gruppe med store forskjeller i bakgrunn og historie, roller og oppgaver, størrelse, finansieringsgrunnlag, fag, funksjonsområder, tradisjon og erfaring med bedriftssamarbeid. Noen av disse miljøene har nasjonale oppgaver, mens andre er mer regionalt forankret. Forskningsrådet ser det i sin utøvelse av politikken som en viktig oppgave å påvirke disse miljøenes arbeidsformer, formidlingsmetoder og samarbeidskultur slik at bedriftene i langt større grad kan utnytte deres kunnskapskilder både i nasjonal og regional sammenheng. Det er også viktig at FoU-miljøenes faglige og administrative ledelse aktivt prioriterer utadrettet samarbeid med både bedrifter og andre FoUmiljøer. Forskningsrådet har en sentral rolle i arbeid og tilrettelegging av virkemidler som utvikler FoU-instituttene som aktive deltagere i innovasjonssystemene, og på en slik måte at næringslivets konkurranseevne og verdiskaping reelt løftes. Forskningsrådet vil utvikle virkemidler som gir incentiver overfor FoU-instituttene til å utvikle arbeidsformer, formidlingsmetoder og ny samarbeidskultur fra FoU-instituttenes side som skal være tilpasset et næringsliv som ikke har erfaring med bruk av FoUinstituttenes kompetanse. Slik skal Forskningsrådet stimulere til institusjonell endring innad i instituttene og være et hjelpemiddel for at FoU-instituttene skal utvikle seg som næringslivsaktører. Forskningsrådet har kun et strategisk ansvar for utviklingen av instituttene, forskningsinstituttene er selv ansvarlig for egen virksomhet. Forskningsrådets forhold til andre aktører Forskningsrådet har en koordinerende og utviklerrolle i samspill med andre aktører i det nasjonale og regionale innovasjonssystemet, bl a aktører innen det næringsrettede virkemiddelapparatet. Her kan nevnes SND, SIVA, forskningsparker/ kunnskapsparker, næringshager, regionale og lokale myndigheter, nærings- og 13

15 arbeidslivsorganisasjoner og myndighetsorgan som direkte eller indirekte setter rammeverk og betingelser for bedriftenes satsing på innovasjon. Forskningsrådet har en sentral rolle i dette innovasjonssystemet. Med bakgrunn i sin kunnskap og erfaring fra eget arbeid, og som pådriver i det nasjonale FoU-apparatet, vil Forskningsrådet sette dagsorden ift forsknings- og utviklingsspørsmål, ivareta en målrettet utvikling av forskningsapparatet og spille en koordinerende rolle i kunnskapsflyten i og rundt FoU-systemet og mellom FoU-systemet, næringslivsaktørene og andre virkemiddelaktører. Forskningsrådets utgangspunkt for nytt delprogram under MOBI Følgende retningslinjer skal være toneangivende i utvikling av nytt program som erstatning for TEFT: Delprogrammet skal være tilpasset målgruppenes spesifikke behov, både behovene til bedriftene og FoU-instituttene. Barrierer mot innovasjon og dermed behov for støtte varierer mellom bedrifter og regioner, og virkemidlene i programmet skal så langt det er mulig tilpasses slike varierende behov for å være effektive. Virkemidlene skal være proaktive. Delprogrammets operative apparat i involverte FoU-miljøer (og andre) skal på en proaktiv måte rekruttere bedrifter til deltagelse i programmets virkemidler. En slik proaktiv adferd gir god kontakt med målgruppen av bedrifter og muligheter for å tilpasse virkemidlene til bedriftenes behov for FoUstøtte. Utvelgelse av bedrifter skal skje etter kriterier som legger vekt på bedriftenes motivasjon og potensial for økt satsing på FoU. Delprogrammets virkemidler skal ha fokus både på læringsprosesser i enkeltbedrifter og på læringsprosesser som skjer mellom ulike aktører som er involvert i bedriftenes innovasjonsaktiviteter. Bedrifter innoverer som oftest i samarbeid med en rekke andre aktører, og det er derfor viktig at delprogrammets virkemidler bidrar til å stimulere drivkrefter for læring mellom disse aktørene. Internt i bedriftene skal virkemidlene ikke bare bidra til at utvikle nye produkter og prosesser, men at det skjer interne læringsprosesser som bidrar til atferdsendring slik at bedriftene legger mer vekt på målrettet og langsiktig FoU-arbeid. Forutsetninger og retningslinjer for delprogrammet Det nye delprogrammet vil søke å hente frem de gode erfaringene og den kompetansen og kunnskapen som er nedfelt gjennom arbeidet under TEFT. Samtidig vil man forsøke å finne andre organisatoriske, finansielle og innholdsmessige løsninger som imøtegår noen av kritikkpunktene fra dagens TEFT-ordning. Blant disse har Forskningsrådet selv trukket fram: Øke ressursene som har direkte effekter for bedriftene som mottar tjenester fra programmet. Herunder legge til rette for at administrasjon og drift holdes til et minimum. 14

16 Ytterligere fokus på strukturelle endringer i FoU-instituttene som understøtter arbeidsform, kommunikasjon og fokus som kommer bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring til gode. Inkludere et større mangfold av FoU-miljøer og en større bredde i kompetansetilbudet rettet mot næringslivet, bl a ved å gå utover teknologibegrensningen i dagens TEFT. I større grad fristille kompetansemegler (teknologiattaché) organisatorisk og finansielt fra instituttene som deltar i ordningen. Videre forsøke å gi andre og nye krefter innpass i den kultur og det miljø dagens attachéer er del av. Skape balanse og frihet i finansielle rammer som stilles til disposisjon for utøvelse av delprogrammets aktiviteter, bl a gjennom å sikre forankring i samspillende miljøer mellom flere aktører i et naturlig virkefelt (geografisk). Inkludere flere regioner og aktivisere miljøer som ikke defineres som utkantstrøk. Skape et tilbudsbasert delprogram, hvor den finansielle og organisatoriske støtten fra Forskningsrådet går til miljøer som både vil og kan for bedre ressursutnyttelse og lettere å kunne nå delprogrammets målsetninger. Bidra til ytterligere forsterking av regionale innovasjonssystemer, og hvor FoU-arbeid er et viktig virkemiddel på dagsordenen. Søke å bygge samspill mellom delprogrammet og andre virkemidler for gjensidig forsterking av det totale tilbud til bedrifter, FoU-institutter og andre i det regionale og nasjonale innovasjonssystemet. Herunder spesielt søke å dra fordel av andre finansieringskilder. Det er ønsket et nært samarbeid mellom programmet og den nye skatteincentivordningen for FoU i næringslivet, SkatteFUNN. Delprogrammets prosjekter vil således kunne fungere som rekrutteringskanal for skatteincentivordningen. Utvikle et delprogram med utgangspunkt i bottom-up -modell basert på vilje og evne hos de aktører som er nærmest målgruppen, ikke en topdown tilnærming. I samsvar med dette forsøke å skape et desentralisert og demokratiserende delprogram hvor selvstyre er et sentralt element. Det nye delprogrammet vil til enhver tid befinne seg i ulike utviklingsfaser fra initieringsfasen til avslutningsfasen/eventuelt en permanentisering, hvor delprogrammet blir overflødig eller inngår i det ordinære virkemiddelapparatet. Det skal legges stor vekt på læring gjennom de ulike fasene. Dette innbefatter bl a læring gjennom evalueringer, nærkontakt med bedrifter og FoU-miljøer på det operative plan og ikke minst læring av god praksis mellom ulike virkemidler i delprogrammet på tvers av aktørene. Det skal legges opp til uttesting og korrigeringer underveis i programperioden. 15

17 Kapittel 12 Drøftinger av programmets bakgrunn og forutsetninger Denne delen av rapporten tar for seg det utgangspunktet og de prinsipper arbeidsgruppen har lagt til grunn for utvikling av det nye programmet. Det er lagt spesiell vekt på forhold av betydning for bedriftene sluttbrukerne av delprogrammets tjenester. Vurdering av dagens TEFTordning er ikke tatt opp som eget tema i denne rapporten, men erfaringene er tatt med som bakteppe i vurderingene. Formål med økt FoU-innsats i bedrifter Forundersøkelsene i arbeidet med å kartlegge eksisterende program og overførte erfaringer fra andre programmer, tiltak og prosjekter forteller oss at det er behov for et mer omforent syn på hva den økte FoU-innsatsen i bedriftene skal tjene til. Det er ikke registrert uenighet om FoU-innsats i bedriftene er viktig eller ikke. Det er derimot ulik oppfatning om de viktigste effektene av FoU-arbeidet (for bedriftene). Er det hvert enkelt problem som løses i bedriften som er viktigst eller er det læringseffekten arbeidet gir? Er det erfaringen ved arbeidet i seg selv eller de nye (eller forbedrede) produkter, tjenester og prosesser som er målet for innsatsen? Vi ser at disse ikke nødvendigvis er motstridende, men at det gir et behov for å løfte fokus fra spesifikke effekter til et mer overordnet formål. Et formål som gir retning til arbeidet og kan gi kraft til å skape langvarige effekter og strukturelle endringer i bedriftene. Bedriftsmål for det nye programmet: Å fremme økt FoU-innsats hos bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring for å øke bedriftenes innovasjonsevne (og dermed verdiskapingen og konkurransekraften). Det blir følgelig viktig å holde dette formålet opp mot programmets ulike aktiviteter samt de ulike aktørers forskjellige motiver for å støtte og/eller å delta i programmet. Mål for FoU-virksomhetene omtaler vi spesielt andre steder i rapporten. Konklusjonen må bli at dersom økt FoU-innsats ikke fører til økt innovasjonsevne i bedriftene, er ikke et overordnet formål med programmet oppfylt. Samtidig blir vi oppmerksomme på at det må mer enn enkeltstående FoU-tiltak i bedriftene til for å øke virksomhetens innovasjonsevne. 16

18 FoU-prosjekter kan følgelig ikke alene innfri den ønskede endringen. Gjennom å anta et annet utgangspunkt for programmet enn å bidra til økt innovasjonsevne i bedriftene, kunne vi sett bort fra behovet for annet enn FoU-tiltak, men da må man også forvente at bedriftene vil se like kortsiktig på innsatsen. Vil man ha forankret FoU-arbeid i bedriftene som bidrag til langsiktige og strukturelle endringer, må man vise sammenhengen mellom FoU-tiltak og bedriftens overlevelsesevne. Man må motivere og demonstrere den langsiktige og vedvarende nytten for bedriftene gjennom et helhetlig perspektiv der FoU et ett av flere tiltak for overlevelse og vekst. Først satt i et slikt perspektiv oppnår man at bedriftene tar FoU-arbeid på alvor, og samtidig kan man unngå spredte og tilfeldige FoU-initiativ i bedriftene som ikke avstedkommer annet enn frustrasjon for FoU-personell, bedrift og andre involverte. Vi har også tro på at et ekte engasjement er nødvendig hos de involverte, noe som fremkommer bedre gjennom en helhetlig tilnærming enn løsrevne problem - løsningstiltak. Bedriftenes drivkrefter muligheter og implikasjoner Blant de mer åpenbare utfordringene knyttet til planmessig FoU-arbeid i de mindre bedriftene er at ressurstilgangen ofte er lav, tiden er en av de mest kritiske faktorene og at det følgelig er viktig å vise til umiddelbare positive resultater av alle aktiviteter bedriften involverer seg i. Dersom innovasjonsevnen i bedriftene skal økes, er det derfor viktig å ha et helhetlig bilde av hva som er viktige drivkrefter hos bedriftene samt hvilke muligheter og implikasjoner det fører med seg: Bedrifter drives ikke frem av krav eller ønske om profitt alene, og spesielt ikke når det gjelder de små og mellomstore bedriftene. Selve prosessen å drive frem en bedrift er ofte minst like viktig for de som føler eierskap til bedriften. Det å ha en lærerik, kunnskapsutviklende jobb hvor man ser virkelig nytten av eget bidrag til virksomheten er en drivkraft for mange medarbeidere. Ette er også forenlig med ledende teoretikere og praktikeres syn om at kunnskap og anvendelsen av den er en viktig forutsetning for innovasjon (Stewart, Edvinsson, Amidon m fl). I lys av dette er det åpenbart at læring, skaping av ny kunnskap og prosessen som fører til innovasjoner er viktige drivkrefter å være oppmerksomme på, og som gir grobunn for å kunne initiere FoU-arbeid. Motsatt kan også initiert FoU-arbeid bidra ytterligere til akselereringen av kunnskaping og læringen i bedriften. Dette er drivkrefter og effekter vi ønsker å dra nytte av samt eksponere i det nye programmet. All endring smerter og krever en motivasjon og forpliktelse fra bedriftens ansatte. FoU-tiltak er ypperlige instrumenter til å få til varige strukturelle endringer i bedrifter, dersom man også sikrer at man har slik motivasjon og forpliktelse fra bedriften og dens medarbeidere. Vi stiller oss derfor tvilende til ulike tiltak som hopper over disse viktige faktorene gjennom å servere bedriftene med (alt for) enkle oppgaver og gode incentiver. Tvert imot tror vi at den prosessen bedriftene går igjennom ved å erkjenne behov for FoU-innsats, og det arbeid de selv legger ned i å formulere hva denne innsatsen skal bidra til for bedriften er avgjørende for både det konkrete sluttresultatet av prosjektet, men også læringen og de langvarige strukturelle endringer og holdninger i bedriften. Konklusjonen blir at vi ønsker å legge til rette for en mer helhetlig tilnærming for bedriftenes bruk av FoU-arbeid. En tilnærming som setter større krav til bedriften, samtidig som disse kravene underbygger de effekter vi ønsker å oppnå i bedriften og 17

19 som vi mener bedriften har stor nytte av. Samtidig ønsker vi at det ikke overselges FoU-tiltak til bedrifter hvor ikke forankringen og forståelsen er opparbeidet ( push ), men heller en mer lokkende og motiverende modell hvor bedriften ikke møter hindringer dersom de selv har sikret et engasjement ( pull ). Forskningsrådets SkatteFUNN er et eksempel som demonstrerer effektene av en motiverende modell. FoU for innovasjon arenaer for samspill Innovasjon skjer i grensesnittet mellom aktører. Et program for utvikling av innovasjonsevnen hos de bedriftene som har liten eller ingen erfaring med FoU-arbeid må således sikre økt kontaktflate mot andre (og ulike) aktører. Således snakker vi mer om å støtte fremvekst av innovasjonssystemer, hvor deltakere finner hverandre og allianser oppstår mer eller mindre planlagt i kontrast til innovasjonsprosesser, hvor man forsøker å styre hvordan innovasjon bør drives i bedriftene og mellom bedriftene og forhåndsdefinerte aktører. Vi ser dermed innovasjon som et økosystem mer enn en lineær og styrt prosess, hvor interaksjonen mellom partene i dette økosystemet er i stadig endring. Nye kontakter, allianser og samspill skapes mens andre faller igjennom pga manglende drivkraft eller lite synlig potensial blant de involverte. Dette er en naturlig utvikling og, dersom den får spillerom, en utvikling som avler nye aktiviteter og samhandlinger basert på de faktiske muligheter med bærekraftig potensial i motsetning til samhandlinger basert på unødvendige påtvungne rammebetingelser som oftest hindrer fri flyt av kunnskap, allianser og samspill. Vi konkluderer med at et program som skal fremme økt FoU-innsats i bedrifter, også må legge til rette for at både behovet for denne FoU-innsatsen kan oppstå samt at FoU-innsatsen kan bære påtagelige frukter for de involverte. Dette mener vi skjer best gjennom et åpent og samspillende nettverk mellom aktørene. I det nye programmet er det derfor lagt utstrakt vekt på arenaer for samspill. Vi bærer med oss inn i arbeidet erkjennelsen om at kun mennesker kan være innovative. Kun mennesker har fantasi, kun mennesker har kunnskap og kompetanse, og kun mennesker har drivkraft til å gjennomføre visjoner. Dette er muligens selvsagte, men viktige erkjennelser erkjennelser som det samtidig er lett å glemme når man skal legge til rette for ønsket aktivitet hvor det er mange aktører som involveres. Kontakten mellom aktører i et innovasjonssystem mellom samt i organisasjoner og prosjekter er alltid en kontakt mellom mennesker. I det foreslåtte programmet har vi søkt å gi spillerom for menneskene bak organisasjonene, deres drivkraft og innsatsvilje ikke etablere strenge strukturer som låser menneskene inne i mønstre de selv ikke inspireres av. Forhold til andre tiltak og programmer Vi har søkt inspirasjon hos aktører og tiltak som fungerer, og vi har forsøkt å lære av aktiviteter som baserer seg på å motivere og å skape strukturelle endringer. Vi har forsøkt å lære av disse eksemplene og se på hvordan det nye programmet på den ene siden kan spille på disse og på den andre siden hvordan programmet kan forsterke disse tiltakene ytterligere. Vi har i første rekke forsøkt å legge til rette for samspill med andre tiltak og har i forprosjektet ikke fullført en undersøkelse om de som kunne knyttes opp mot 18

20 programmet. Dette blir en viktig del av videreføringen etter forprosjektet, noe som vi vil beskrive nærmere i den foreslåtte plan for utviklingen videre. Organisering og nedslagsfelt Det norske virkemiddelapparatets struktur og nedslagsfelt setter en ytre ramme for hvordan et nytt program kan organiseres. Selv om vi kunne ønske oss en modell hvor alle møter alle og hvor rett kompetanse alltid finner rett mottaker er dette en utopi. Prinsipielt mener vi allikevel at vi må etterstrebe en organisering og et nedslagsfelt som belønner kunnskap, læring og innsats også utover geografiske skillelinjer. Dette ble ytterligere forsterket av to konklusjoner etter det innledende arbeidet i samspill med referansepersoner: Vi må ikke låse aktiviteter til å bli en intern regionsutviklingssak hvor tilbydere og mottakere aldri finner hverandre fordi det er den beste koblingen, men fordi det er den eneste tilgjengelige koblingen. Vi må heller ikke komme i en situasjon hvor markedet for kompetansetilbyderne kun er regionalt. Det ville sterkt motvirke en riktig kompetansemegling, og det ville videre undergrave kompetansetilbydernes vilje og evne til å selv bli konkurransedyktig i et nasjonalt og internasjonalt marked. I praksis blir det samtidig viktig å utnytte og spille på virkemiddelapparatet og tiltak som er en del av den norske infrastrukturen, og som har sine organisatoriske og finansielle virkemidler forankret regionalt. Dette er spesielt synlig ved å se på virkemiddelapparatets førstelinjetjeneste, SND i form av distriktskontorene. Også de nyere retningslinjene og ansvaret til fylkeskommunene synliggjør en enda sterkere utvikling mot et desentralisert støtteapparat. På den andre siden finner vi nasjonale viremidler. Det er arbeids- og referansegruppens konklusjon at disse bør spille støttende overfor de regionale aktiviteter og danne et rammeverk det er lett for de regionale aktører å slutte seg til og som de langt på vei kan autonomt utnytte videre. I denne sammenhengen må vi presisere begrepet regionalt. Det er arbeidsgruppens og referansegruppens holdning at man må åpne for at byene og de større kunnskapssentraene kan delta i det nye programmet. Når vi omtaler regional/regionalt i dette dokumenter hentyder det kun en naturlig geografisk avgrensing det betyr dermed at byer og sentrale strøk også er regioner under vår definisjon og skal være inkludert i programmets aktiviteter. Forundersøkelsene gjennom arbeidsgruppens arbeid og samspill med referansegruppen belyser behov som går utover mandatet for utvikling av det nye programmet. De involverte i arbeidet ønsker seg løsninger på problemstillinger vi kjenner igjen fra arbeid med andre virkemiddelaktører og med ulike bedrifter og organisasjoner: Sterkere lokal og regional frihet og drivkraft koblet med en plattform for sterkere samspill mellom ulike tiltak og aktører, både lokalt, regionalt og nasjonalt (og koblet mot internasjonale tiltak). Å være selve plattformen for slikt samspill er ikke del av prosjektmandatet, men vi har allikevel forsøkt å legge til rette for at det nye programmet kan bidra til en utvikling i denne retningen. Videre skal vi være oppmerksomme på den sterke drivkraft som ligger i hvordan tiltak finansieres. Arbeidet med referansegruppen har gitt noen klare beskjeder: Dersom man ønsker regional forankring må dette synliggjøres (følges) av penger. Dette tolker vi som at regionale aktører bør ha finansiell støtte i form av rammebevilgninger og frihet til å selv yte videre finansiell støtte til aktørene regionalt etter visse retningslinjer. Makt følger penger, og vi bør derfor støtte regionalt engasjement og 19

21 innsatsvilje gjennom å gi rammebevilgninger til regionale aktører som ønsker å fremme programmets formål. Samtidig vet vi fra andre sammenliknbare tiltak og programmer at den beste forankringen oppnås gjennom et finansielt partnerskap et partnerskap der både den som yter rammebevilgningene og de regionale aktørene må bidra til finansieringen av aktivitetene man ønsker skal gi resultater regionalt. Dette mener arbeidsgruppen kan oppnås gjennom at man gir øremerkede midler til en regional arbeidsgruppe, mens arbeidsgruppen må finne andre finansieringskilder for aktiviteter som ikke omfattes av rammebevilgningene. Vi tror at det er mest formålstjenlig at Forskningsrådet stiller med finansiering som gir støtte til de direkte utførende aktiviteter og at de regionale kreftene dekker opp understøttende aktiviteter som vil gi regionale resultater. Det har vært diskutert om både midler til kompetansemegleres aktiviteter samt midler for prosjekter skal kanaliseres gjennom regionale aktører. Det nærmeste arbeidsgruppen og referansegruppen har kommet en konklusjon på dette er at dette må ses ut fra en logisk sammenheng mellom hvor kompetansemegleren får sin betaling og hvilken tilknytning FoU-virksomhetene eventuelt skal ha til den regionale samarbeidskoalisjonen. Rent økonomisk vil det være mest ressursbesparende at midler til prosjekter administreres nasjonalt slik at midlene går til faktisk gjennomføring av prosjekter der de oppstår. Arbeidsgruppen mener at det kan være vanskelig for en kompetansemegler (se beskrivelse under aktører ) å være nøytral i forhold til hvor man henter den for bedriften beste kompetansen. Det er også ønskelig å sikre at kompetansemeglerne vil bidra til både bedriften og FoU-virksomhet gjennom å bistå begge parter i å finne det tilbud (fra partene) som gagner begge parter best. Dette er lettere å få til dersom meglerne er fristilt fra enkeltvise FoU-virksomheter. Samtidig tror vi at det med en slik type meglerrolle fremkommer klarere kravet til megler om å ha bredere forståelse av en bedrifts utfordringer enn det konkrete problem som skal løses, noe vi har underbygget viktigheten av tidligere i rapporten. Regionale innovasjonsmiljøer: De regionale innovasjonsmiljøer, inkludert andre aktører som er sentrale støttespillere for næringslivet, er en målgruppe for program for kompetansemegling fordi dette miljøet arbeider for et godt innovasjonsklima der både bedrifter og FoU-miljøer kan blomstre. Det ligger et uforløst verdiskapningspotensial i en tettere regional samha ndling mellom regionalt næringsliv, FoU-miljøer, lokale/regionale myndigheter og virkemiddelapparat og derfor må flere aktører enn bare bedrifter og FoU-institusjoner mobiliseres. Det er en økende politisk vektlegging av regional utvikling og innovasjonsmiljø. I den forbindelse har Fylkeskommunen fått en forsterket rolle som regional utviklingsaktør. Gjennom Program for kompetansemegling vil Fylkeskommunen ha en base for et vidt spekter av aktiviteter som kommer det lokale, regionale og nasjonale næringslivet til gode. De midlene som følger programmet har begrensede muligheter for å innfri en regions behov, men kan bidra i en større sammenheng. Aktører Primærmålgruppen for det nye programmet er bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Det er disse som er sluttbrukerne av tjenestene og hvor effekten skal taes ut i form av økt innovasjonsevne. Programmet henvender seg i første rekke til de som har liten eller ingen erfaring med strategisk og planmessig forsknings- og utviklingsarbeid og legger følgelig ikke begrensninger på verken hvor liten eller moden en bedrift kan være for å kunne delta i programmet. 20

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Program for Forskningsbasert kompetansemegling

Program for Forskningsbasert kompetansemegling PROGRAMPLAN Divisjon for Innovasjon, Norges forskningsråd Godkjent av programstyre for MOBI 8. mars 2004 Program for Forskningsbasert kompetansemegling 2004-2006 1. Bakgrunn Norges forskingsråd ved området

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet

Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet Kompetansemegling som virkemiddel - noen erfaringer fra følgeevalueringen av programmet Stig-Erik Jakobsen VRI-samling 17.04.08 Datagrunnlag for følgeevalueringen Første rapport (08/06): a) Søknader og

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Forslag til Kommunikasjonsplan for Næringsriket Østfold

Forslag til Kommunikasjonsplan for Næringsriket Østfold Forslag til Kommunikasjonsplan for 1 1. s formål, mål og hensikt er et partnerskap som skal fremme og inspirere til vekst i næringslivet i Østfold. Dette skal gjøres gjennom å satse på prosjekter som har

Detaljer

FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG

FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG FORSKNING OG INNOVASJON I KOMMUNAL SEKTOR I TRØNDELAG Kirsten Indgjerd Værdal, direktør plan og næring Trøndelag fylkeskommune Forsknings- og innovasjonsverksted, Steinkjer 27. august 2019. HVORFOR STIMULERE

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober Mobilitetsordningene er de samme som tidligere.

Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober Mobilitetsordningene er de samme som tidligere. Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober 2016 SPØRSMÅL VIRKEMIDLER OG AKTIVITETER Er det endringer i virkemidlene i forhold til slik det har vært i VRI? SVAR Det er ikke lagt opp til store

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Næringsutvikling med klynger og nettverk

Næringsutvikling med klynger og nettverk Næringsutvikling med klynger og nettverk Janne Buhaug Næringssjef Buskerud fylkeskommune P6 samfunnsutviklerrollen 4. juni 2018 Regionale planer Regional plan og strategiske satsningsområder Bredt strategisk

Detaljer

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.

1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt. Sak 32/13 Vedlegg 2 Vedtatt informasjonsstrategi for NDLA 2013 1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016 Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon Campus Helgeland, 21. januar 2016 DEL 1: Sirkulær økonomi 11:30 Resultater fra FoU-mobilisering - og veivalg for samarbeid v/monica Paulsen, Kunnskapsparken

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløftprosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme områder

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

FORSKNING OG INNOVASJON FOR OFFENTLIG SEKTOR I TRØNDELAG. Kirsten Indgjerd Værdal Direktør plan og næring Trøndelag fylkeskommune

FORSKNING OG INNOVASJON FOR OFFENTLIG SEKTOR I TRØNDELAG. Kirsten Indgjerd Værdal Direktør plan og næring Trøndelag fylkeskommune FORSKNING OG INNOVASJON FOR OFFENTLIG SEKTOR I TRØNDELAG Kirsten Indgjerd Værdal Direktør plan og næring Trøndelag fylkeskommune HVORFOR STIMULERE TIL FORSKNING OG INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR? Stort

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Søknadskonferanse Informasjon Arena Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på

Detaljer

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL EU-NETTVERKET HORIZON SOUTH NORWAY, FRA SØRLANDETS EUROPAKONTOR.

SØKNAD OM TILSKUDD TIL EU-NETTVERKET HORIZON SOUTH NORWAY, FRA SØRLANDETS EUROPAKONTOR. 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 08.06.2016 2010/1663-21110/2016 / 070 Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL EU-NETTVERKET HORIZON SOUTH NORWAY, FRA SØRLANDETS

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

FLERE UNGE I FAST ARBEID

FLERE UNGE I FAST ARBEID FLERE UNGE I FAST ARBEID Innhold Bakgrunn Tidsplan Suksessfaktorer Prosjektleders bidrag Oppsummering 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Verdiskaping Vestfold (VSV) Samarbeidsavtale Erkjennelse av behov for handling

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status 8.-9. november Ålesund VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Agenda Om VRI og Forskningsrådets regionale satsing Midtveisevalueringen Fokus for evalueringen Møteplasser

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Årsrapport 2004. Forskningsbasert kompetansemegling

Årsrapport 2004. Forskningsbasert kompetansemegling Årsrapport 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Forord Denne årsrapporten for 2004 samler de viktigste erfaringene og resultatene MOBIs delprogram Forskningsbasert kompetansemegling har samlet i løpet

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR

SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR Saknr. 08/3888-37 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon GCE

Søknadskonferanse Informasjon GCE Søknadskonferanse Informasjon GCE Bjørn Arne Skogstad 22.01.2015 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2015 5. Noen tips på

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene? Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene? 6.02.19 Hva er en kompetansemegler? Initiere FoU-prosjekter i næringslivet. Være et bindeledd mellom bedrift og FoU-miljø Styrke FoU-miljøenes rolle som

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport www.pwc.no Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport 12.5.17 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hovedkonklusjon 3. Næringslivets behov 4. Analyser, planer og utviklingstrekk (og påvirkning

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder NCE Aquaculture Nasjonalt nettverksprogram eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon. Gardermoen, 8.mars 2007

Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon. Gardermoen, 8.mars 2007 Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon Gardermoen, 8.mars 2007 Dagens program 10.00 Velkommen 10.15 Regional innovasjon og samhandling: hva, hvorfor og hvordan?

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN 2010-2014 Visjon: Kompetanse i tiden Verdier: RKK Vefsn skal være: Nyskapende og i utvikling Framtidsrettet

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Narvik 25.4.2017 Sekretariatet RFF Nord: Eirik Ellingsen Fondsregion Nord-Norge 44 kommuner i Nordland 24 kommuner i Troms 19 kommuner i Finnmark Regionale forskningsfond

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer