såkornet Menighetstur til Stølsdokken Fjellhotell Nr Evangeliesalen Berøa Menighetsblad Nordregt. 18 B, 0551 Oslo - et blad og oppbyggelse

Transkript

1 Nr Årgang 76 - et blad til glede og oppbyggelse såkornet Evangeliesalen Berøa Menighetsblad Nordregt. 18 B, 0551 Oslo Jesus kristus: «kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære»... Menighetstur til Stølsdokken Fjellhotell Fellesskapet - der MaN FiNNEr styrke FOr hverdagen...

2 Nr Årgang 76 Menigheten Evangeliesalen Berøa Nordregt. 18 B 0551 Oslo KONTORADRESSE. Nordregt. 18 B 0551 Oslo Postboks 179 Sentrum Oslo INNHOLD: Tlf Faks Kontortid: Tirsdag - torsdag kl Første torsdag etter sommeren: «Jesus er redningen for alle» Besøk av: Chosen People Forstander Jon Brammer: «Vi skal ikke frykte for morgendagen» Menighetstur til Stølsdokken Fjellhotell Livet smiler mot Mats Folke FORSTANDERE Finn Røine Jon Brammer ELDSTE-RÅD Per Aril Skaanes Terje Lindblad Knut Tusvik Ernst Knudsen ÆRES-ELDSTE: Øivind Røng BOKKIOSKEN Lillan Berglund og Manfred Schimmelpfennig Kontonr.: MENIGHETENS KONTI Menighetskassen: Misjonskassen: MENIGHETSBLADET Redaksjon: Finn Røine Jon Brammer Ernst Knudsen 2

3 Nr Årgang 76 Med Gud som vårt blikkfang «Han rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd». Dette ordet er hentet fra Apostlenes gjerninger kapitel 7 vers 55 og handler om Stefanus, den første kristne martyr. Det er med skrekk og gru vi i dag kan se på TV hvordan kristne, jøder og andre religiøse grupper blir forfulgt og slaktet ned. Det er ingen tvil om at slike groteske handlinger gjør inntrykk på oss, og vi vet at dette skaper frykt og redsel. Midt oppe i forfølgelse og stor motstand er det kvinner og menn som ikke gir opp sin tro. De fornekter ikke sin Herre og mester Jesus Kristus. Vi kan alle tenke, er det mulig for meg å holde ut under slike forhold? Jeg tror at Stefanus kan hjelpe oss dersom vi går med slike tanker. Bibelen forteller at han rettet blikket opp mot himmelen, altså var hans blikkfang det himmelske. Til og med under steiningen av Stefanus, fikk han kraft og nåde til å be for sine bødler. Hans bønn var det samme som sin egen Herre da han døde på korset, som var: «Herre, tilregn dem ikke denne synd!» (Ap.gj. 7, 60). Når vi møter prøvelser og motgang, er det lett å miste fokus på himmelen og vi lar «blikket synke». Med sunket blikk er det vanskeligheter og prøvelser som dominerer vår horisont. Når Gud er vårt blikkfang, kan vi få kraft og nåde til selv å elske våre fiender og ikke la frykten og redselen dominere vårt sinn og tanker. Selveste kong David, som hadde opplevde så mange store seirer og fremgang, mistet fokuset på Israels Gud. Blant annet fikk frykt han til å spille gal for kong Kis i Gatt. Det var redselen for Saul som jaget ham, og han hadde mistet blikket på Gud. Fokuset hadde sunket så lavt at David ikke lenger regnet med Gud. Frykten og redselen hadde byttet plass med troen og tilliten til den allmektige Gud. Mitt ønske med disse linjene er å oppmuntre deg til å rette blikket mot det himmelske for da kan du se Guds herlighet. I brevet til hebreerne blir vi oppmuntret til å fortsette vårt løp med tålmodighet. «Løp med Ikke la frykt og redsel dominere våre tanker og sinn tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender» (Heb.12,1-2). Vi blir oppfordret til å se på Jesus. Og hva er grunnen til det? I vers 3 får vi svaret. «Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse». Stefanus, som rettet blikket mot himmelen, så ikke bare Guds herlighet, men han så også Jesus stå ved Guds høyre hånd. Hva kan det bety? Jo, Jesus følger med deg og ser deg i dine prøvelser. Han vil oppmuntre deg til og ikke gi opp. Hva fanger blikket ditt i dagens situasjon? Er det nyhetsbildet med mange utfordringer eller er det ditt blikk himmelvendt? Peter sier: «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart. Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds ånds hviler over dere.» (1. Peter. 4, 12 14). I denne tid hvor vi er vitner til forfølgelse av våre brødre og søstre, vil jeg oppfordre til å be for dem. Når et lem lider, lider hele legemet. Finn Røine Forstander 3

4 Første torsdagsmøte etter sommeren: Jesus er løsningen for Tiggeren som satt langs landeveien var sosialt sett helt på bunn i lokalsamfunnet, og da han møtte Jesus, ble han ikke bedt om referanser. Jesus spurte ham bare: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Det var Stian Ludvigsen som sa dette på det første torsdagsmøtet etter sommeren. Han kom sammen med beboere fra Evangeliesenteret, som sang og vitnet om hva Gud hadde gjort for dem etter å ha vært bundet til alkohol og rusmidler gjennom flere år. Nå reiser de rundt og forteller andre mennesker om hva Jesus har gjort for dem. En blind tigger Stian Ludvigsen jobber til daglig som bestyrer ved Evangeliesenter-kontakten i Oslo. Han talte om den blinde mannen som satt ved veikanten 4

5 Til venstre: Stian Ludvigsen mente at den blinde tiggeren levde et liv i mørket, men Jesus ga ham lys. oss alle utenfor Jeriko: Lukas 35-43: Da han (Jesus) nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham å tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Jesus er redningen Ludvigsen fokuserte sitt budskap på at Jesus kan løse og hjelpe i enhver situasjon. Han mente imidlertid at man kan komme inn i uventede, fortvilte omstendigheter som det kan være vanskelig å komme ut av. Han forklarte at rusen kan være en måte en kan forsøke å flykte fra sine problemer på, men vanskelig å komme seg fri fra. Vi er aldri garanterte fra å komme ut i uønskede situasjoner. Du kan gjøre alt for å forberede fremtiden din, men heller ikke det er noen garanti for hva som kan komme. Omstendigheter som vi ikke har vært forberedt på, kan møte oss, forklarte Stian Ludvigsen. Han mente at den blinde mannen levde et liv i mørket, avhengig av hva andre mennesker kunne hjelpe ham med. Han ble dermed en tigger som ikke kunne hjelpe seg selv. Den blinde tiggeren som satt langs landeveien hadde ingen gode fremtidsutsikter. Han var i den dypeste nød, og på grunn av sin blindhet så det ikke ut til at han hadde noen lys fremtid. Han var avhengig Jesus spør ikke etter referanser, men Han ser til hjertet av andres hjelp. Hva han skulle ete og drikke- i alt trengte han hjelp fra andre mennesker. En byrde Sosialt sett var han helt på bunn, og var kanskje sett på som en byrde fra byens innbyggere. «Vi har ingenting imot at han tigger, men ikke la ham sitte å tigge i vår by». Det er mange som har det slik i dag også, vi ser dem i gatene hver dag, mente Stian Ludvigsen. Han forklarte hvordan Jesus ser til det indre i et menneske, og menneskets behov. Over: Gjennom sang og vitnesbyrd bragte de budskap om Jesus som Frelser. Da tiggeren møtte Jesus traff han på en person som ikke spurte etter referanser, men Jesus sa: Hva kan jeg gjøre for deg? Stian Ludvigsen kom med personlige vitnesbyrd, og fortalte hva Gud kan gjøre for et menneske som er i nød. Han har makt til å hjelpe i alle situasjoner, og legge til rette slik at livet kan bli bedre. Redningsmann Jesus sier: «Kom til meg alle dere som strever, og har tungt å bære, og jeg skal gi dere hvile». Han er vår redningsmann, og vår hjelper til enhver situasjon, og den Han setter fri, blir virkelig fri, sa Stian Ludvigsen under sin avslutning. Under: En inspirert og glødende flokk fra Evangelie-senteret inntok plattformen. 5

6 Jon Brammer taler om morgendagens hendelser: Vi skal ikke frykte for morge Vi skal ikke frykte. Om det skulle bli krig og det faller folk rundt oss, står Gud ved vår side. Mange vil slette ut kristendommen, og mange blir forfulgt for Jesu-navnets skyld, men Gud er der. Det var forstander Jon Brammer som forkynte dette i menigheten i midten av august. Han fokuserte sitt budskap omkring tidene vi lever i, og hva skriften sier om de siste dager. Det var Synnøve Rahm som innledet møtet der hun minnet menigheten om at de troende er et utvalgt folk, og allerede fra før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Gud full oversikt. Gud skal være med oss gjennom livet i alle slags prøvelser, forsikret Rahm. Deretter talte forstander Jon Brammer Guds Ord, og fortsatte i samme «spor» som Synnøve Rahm. Han understreket nødvendigheten om å leve i Guds nåde, og at våre navn er nedskrevet i Livets Bok i Himmelen. Vi skal ikke frykte. Om det skulle bli krig og det faller folk rundt oss, står Gud ved vår side. Mange vil slette ut kristendommen, sa han, og understreket at Guds folk er trygge. Guds hånd Som Guds folk er vi trygge. Vi er under Hans beskyttelse, og hva enn som skjer har Han sin hånd over oss, sa Brammer. Han begynte sin tale idet han nevnte Jesu gjenkomst, og tok 6

7 støtter det, sa han, og la til: «Vi som kjenner vår bibel vet at en person skal dukke frem på arenaen. Dyret skal stå opp og forføre hele verden», sa Brammer. ndagen utgangspunkt i 1. Tessaloniker brev der Paulus skriver om de siste tider. Han fortsatte om uro og forfølgelse som er i verden i dag. Alt det vi ser rundt oss, er det bare veene av det som skal komme? Det er mye som skjer i Midt Østen, og vi leser daglig om hendelsene i Irak og Syria. Det er store kristen- forfølgelser, og mye er så ekstremt at ikke engang de moderate Konsekvenser Jon Brammer la vekt på at man velger det riktige mens man lever på jorden, og at våre valg vil ha konsekvenser for evigheten som ligger foran oss. De som har valgt å leve sine liv for Jesus mens de var på jorden, og har sovnet inn, er sikret for evigheten. De har valgt riktig mens de var på jorden, sa han. Han la til: «Tenk da på de som ikke har valgt riktig». Det er mange som blir forfulgt for sin tros skyld, og når vi hører om troende som lever i islamske land får valget enten om å konvertere til islam eller bøte med livet, da forstår vi at de lever i en forferdelig situasjon. Tusener må forlate hus, hjem og alt de har, sa han. Vi må være våkne, og be. Be for dem som fører vill, og dem som blir forfulgt, sa han. Mange røster Brammer mente at det er mange lokkende og forførende røster som taler fra høye stillinger. Mange vil ha posisjoner og lederstillinger, og dersom en slik person har en antikristelig holdning, kan det resultere i forfølgelse og diskriminering av den kristne tro. Det hender at når vi kommer hit til menigheten om morgenen blir vi møtt med sjikanerende lapper og plakater som er klistret opp på døra vår, og vi vet om mennesker som er blitt truet på livet fordi at de engasjerer seg i Israelsarbeidet. Vi lever i en åndskamp, og vi vet at djevelen er ute etter å utslette de kristne, og den jødiske befolkningen, sa Jon Brammer. Alle bilder: Menighetens mange aktører er med under det alvors-pregede møtet. Livets bok Han mener at enhver vil stå til ansvar for sine valg, og hvordan man har ledet andre mennesker. De som har tatt på seg en lederstilling har tatt på seg et stort ansvar, sa han. Som Guds folk er vi trygge. Vi er under Hans beskyttelse, Han har sin hånd over oss. Brammer avsluttet med å minne forsamlingen om at vi har noe bedre i vente, at våre liv ikke blir avsluttet her på jorden. På den dagen, da vi ikke lenger er her, er det bare én ting som gjelder. Det viktigste for oss er at vi har våre navn nedskrevet i Livets Bok i Himm-elen, sa han. Vi er heldige og privilegerte som har fått våre navn registrert i Himmelen. Vi har fått se Livets Lys, og skriften sier jo også at den som har Sønnen har Livet, sa Jon Brammer under sin avslutning.. 7

8 Besøk av Chosen People Ministries: Jøder priser Jesus som Messias Alle foto: Knut Tusvik En av de første dagene i september fikk menigheten besøk av medlemmer i den internasjonale organisasjonen «Chosen People Ministries». Organisasjonen har til oppgave å be for, evangelisere, disippelgjøre og tjene blant det jødiske folk. De ser det som sin oppgave å undervise andre troende til å gjøre det samme. Misjonsorganisasjonen ble etablert i Brooklyn, New York, i 1894 av Rabbi Leopold Cohn, en ungarsk jødisk immigrant som kjente det som sin oppgave å dele sin kjennskap til Jesus med andre fra den jødiske befolkningen. I dag opererer Chosen People Ministries I 13 land hvor de aktivt er med og sprer deres kjennskap til Jesus som 8

9 Messias. De arbeider også i jødenes eget hjemland, Israel, hvor de har fellesskap med landets kristne soldater. Blant gruppen var den tidligere ungdomspastor Michael Relf, som har gjort tjeneste i en av Israels kristne menigheter. 9

10 10

11 Et dikt om høsten Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss under en himmel som daglig blåner seg mere blå. Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen, men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå. Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, når luften smaker av blomster og av kjølig jern, og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker, en drøm som bestandig er like udrømt og fjern. Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter bortenfor alle blåner av dét du aner og vet, der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer drukner i stumhet og mørke og susende evighet. Langt der ute i mørket har vi en fred i vente. Men i menneskehjertet banker den samme drift som får døgnfluen til å spile ut sine vinger og får stjernene til å skrive sin himmelskrift. Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet. Men følger likevel budet fra livet selv når vi erobrer et år, en dag eller bare en time fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. Foto: Omotdammen i Rælingen Inger Hagerup 11

12 Menighetstur til Stølsdokken: Weekend i frisk luft, sang og Guds ord Foto: Knut Tusvik Ernst Knudsen Siste helg i august gjennomførte menigheten sin planlagte tur til Stølsdokken Fjellhotell på Golsfjellet. Samlingsstedet er et tradisjonsrikt hotell, godt kjent for hygge, god mat og konferansevirksomhet. Et tyve-talls menighetsmedlemmer hadde meldt seg på turen, som ga mersmak for de aller fleste. Allerede første kveld ble vi godt mottatt av hotellets vertskap, forkynner Tom Roger Edvardsen og hans kone. Historikk Edvardsen fortalte litt om hotellets historie, en historikk som strekker seg tilbake helt til 1927 da Asle Stølsdokken fra Gol fikk en visjon om å starte et turiststed i kristen og alkoholfri regi. Sammen med kona Randi fra Valdres begynte de å ta i mot gjester fra fjern og nær, og primært kristenfolket fant veien til det som den gang het Sanderstølen Fjellgård. Til og med Barratt var her en tur, fortalte Edvardsen. Fjellgård Resten av hotellets historikk kan vi lese: «Under krigen okkuperte tyskerne eiendommen, de ønsket å ha stedet som en slags base med vakttårn og bevoktning. Familien Stølsdokken var å betrakte som gisler av tysk- 12

13 stedet etappevis i takt med stigende krav og behov. Knut endret navnet til Stølsdokken Turistheim. erne, de hadde meldeplikt ut og inn av porten, og turister ble det heller magert med fra 1941 og frem til freden kom. Mye ble ødelagt på fjellgården i disse årene, og etter krigen søkte Randi fylket om erstatning for tort og svie og for alt som var ødelagt. Normal drift Tilbudet hun fikk tilbake var vederlagsfritt å få overta en halv favn bjørkeved som lå igjen etter okkupantene. Fra 1945 kom Sanderstølen Fjellgard igjen i normal drift, og fra 1950 ble driften overtatt av Randis sønn Knut sammen med sin Randi. Det nye verts-paret bygget ut I 1995 overtok sønnen Asle driften og den videre utvikling av turistbedriften, og sammen med kona Anne-Lise var de vertskap på det som i dag heter Stølsdokken Fjellhotell i 15 år. 1 juli 2010 overtok Solveig og Tom-Roger Edvardsen hotellet, og vil føre tradisjonene videre» Guds Ord På hotellets møtesal ble vi fredag kveld ønsket varmt velkommen av Edvardsen, deretter deltok vi med sang, musikk og forstander Finn Røine som delte Guds Ord med oss. På lørdag formiddag deltok de fleste fra menigheten i turer ut i det fri, i et fjell-landskap som var godt for enhver. Silllheten og roen ute i det fra ble en opplevelse å få med seg. Kveldene ble tilbragt sammen med sang, Guds Ord og samtaler rundt bordene. Alle følte godt av å delta på turen, og ytret ønske om at dette skulle være neste års møtested for den årlige menighetstur. 13

14 Alt skal fungere som p Mads Folke er takknemlig, han har fått et nytt liv på grunn av Jesus og Sveriges rusomsorg, Lotsen. Av Bjørn Gjellum (tekst og foto) -Fra årsskiftet har jeg gått på Vaktmesterlinjen her på Sandvik folkehøyskole. Vi er seks personer til sammen på denne linjen. Vi har forskjellige oppgaver utenom undervisningen, og jeg er den som står for vask og rengjøring på hotellet, eller gjestegården. Vi ønsker jo at alt skal fungere. Mads Folke har tidligere vært på Østerbo evangeliesenter. Det var først i januar i fjor at han kom til Sandvik. God undervisning -12. januar i 2013 kom jeg opp hit ja. Jeg begynte umiddelbart på Jakt og sportsfiskelinjen på folkehøyskolen. Jeg har alltid interessert meg for fiske, og det var en givende tid med god undervisning på den linjen. Men nå er jeg altså over på mer praktisk arbeid kan man si, med det at jeg holder det rent på hotellet her. Mads, som opprinnelig kommer fra Sverige, har selv en rusbakgrunn. Han kom egentlig til Evangeliesenteret for å få hjelp for rusavhengigheten. Nært samarbeid -Jeg kom til Evangeliesenteret via Lotsen i Sverige. Lotsen jobber innen rusomsorgen, og 14

15 Begge bilder: Mads Folke betalte av egen lomme for oppholdet på Evangeliesenteret, inntil han fikk dekning. En avtale Evangeliesenteret og svenske Lotsen har inngått med svenske kommuner, var årsaken til at han fikk dekning. eller andre. Avtale -Nei det var slik livet mitt faktisk var. Men en person ved navn Tommy, som jobber på Lotsen, ville ha noe med meg å gjøre. Jeg fikk hjelp. I neste instans ville også Evangeliesenteret ha noe med meg å gjøre. Vi søkte om økonomisk dekning for opphold på senteret, men det skulle gå åtte måneder for den søknaden ble innvilget. Inntil så var et faktum, betalte jeg egenandel av de kronene jeg hadde. Interessant er det å nevne at jeg var den første som fikk dekning gjennom en avtale Evangeliesenteret og Lotsen har fått i stand med svenske kommuner. Nå er jeg altså skoleelev og renholder. Livet er topp, sier den blide svensken Mads Folke. Israel Etter mange vellykkede Israel s-turer, blir det nå meldt om en ny tur høsten anlagt De interessante og populære turene har vakt en stor interesse hos de fleste, der man får oppleve mange av de bibelske stedene. Et unikt fellesskap med mange gode minner. har et nært samarbeid med Evangeliesenteret. Etter en måned på avrusning på sykehus i Sverige, gikk turen til Norge og Evangeliesenteret. Egentlig sa jeg ja til Jesus og ble døpt for 14 år siden, men jeg skled utpå. Heldigvis har jeg fått en ny sjanse. Mads forteller at han opplevde det slik at ingen ville ha noe med ham å gjøre, hverken svenske myndigheter Reiseledere blir forstandere Jon Brammer og Finn Røine Vi vil komme tilbake med mer inforamsjon ved en senere anledning. 15

16 ARBEID UTENFOR LANDETS GRENSER De driver tv-sendinger basert på frivillig innsats: en velsignet tjeneste Gjennom tv-sendingen blir evangeliet forkynt, og tusener av lengtende og hungrige mennesker døgnet rundt får høre Guds Ord. Disse er alle trofaste frivillige arbeidere i Christian Broadcasting Channel 19, C.D.O. Philippines. De har hjerte til å bruke deres talent og anlegg for å drive tvstasjonen, på frivillig basis, både foran og bak kamera. 16

17 De bruker hva de har av utrustning for at det skal være fremgang og vekst i Herrens vingård. Bilde under: Dette er seks sett med nye kamera (tre Panasonic og tre JVC) som ble mottatt fra Norge. Stasjonen er veldig takknemlig for gaven som er blitt mottatt. Én måned før vi fikk dem fra Norge, var tv-stasjonens medarbeidere i bønn om nye kameraer. Mange takk til Gud for bønnesvaret som kom. Om å tilpasse seg tiden Har du lest i Jesaja 5:20? Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke bittert til søtt og søtt til bittert! Er det ikke typisk for den tiden vi lever i nå? Det ropes og det skrikes - vi lever i en ny og moderne tid, så vi må tilpasse oss omgivelsene. Hva? Skal vi gjøre som verden sier? Det gamle evangeliet er vel like nytt i dag. Vi skal ikke tilpasse oss omgivelsene, men vi skal holde oss til det Guds Ord lærer oss, og som det skrevet står i Den Hellige Skrift. Aud I Andersen 17

18 Jubilanter 50 år Lars Erik Svendsen Tulipnstien Jørpeland Ragnhild Bing Moveien 24 B 3145 Tjøme Kent Jørgensen Parkvn Gressvik år Nina Kandal Skøyen Terr Oslo Erik Hamborg c/o Christensen A lbekk Danmark Jan Magne A rsbog c/o Tore Jakobsen Knut Alvssons vei Oslo Morten Glenn Olsen Steinspranget Oslo John Erik Larsen Hagavn. 12 B 0980 Oslo Jan Skalstad Sentrurnsveien 43.C 4700 Vennesla år Ivar Nilsen c/o Hovin Oms. og Rehab. Haslevangen Oslo år Mary Clemetsen Skarbøvikgt Ålesund år Trygve Skumlien 772 Whistom Court Edmonton, AB T6M 2 Canada Takk Takk for hyggelig kort og nydelig blomster fra menigheten til min 60 års dag. Mvh Liv Johansen Wahl Hjertelig takk for den fine orkideen og for postkort jeg fikk på min 50-års dag. Hilsen Anne Karin Repshus Menigheten Berøa Hjertelig takk for all vennlig deltagelse ned vår kjære Roald s bortgang. Takk for den flotte kransen og en fin minnerik dag. Anna med familie Stor takk for den vakre blomsten den kommer til å glede meg lenge! Takk for gode ønsker i anledning mine 70 år. Beste hilsener Mary Sofie Bjørnebekk Kjære venner i Evangeliesalen Berøa. Tusen takk for blomster og hilsen til min 85 års dag. Hilsen Karine Berger Minneord Roald Kristian Ringstad ble født den 23.oktober 1925 i Oslo. Familien Ringstad bodde på Torshov, og Roald var den yngste av ni søsken, seks gutter og tre jenter. Hans foreldre tilhørte Filadelfia, Oslo. Roald kunne skryte av at han som små gutt satt på pastor Barratts fang. Sammen med sine eldre søsken gikk han på søndagsskolen i Filadelfia. Selv om Roald hadde god helse fikk han som tre åring poliomyelitt og lå flere måneder p å Sofies Minde. Han fikk lammelse i den ene foten, bar han preg av det hele livet. Tiden på sykehuset skulle skape leselyst. Hans eldre søsken var flinke til å lese for han under sykebesøket. Roald var en av de som kunne lese før han begynte på folkeskolen. I sitt voksne liv var det ikke uvanlig at han leste ut ei bok på dagen. Roald Ringstad var en belest person. Roald var ikke gamle gutten før han hadde funnet den jenta han ville gifte seg med. Han var 15 år og Anna 16 da de fikk fast følge. Dette var i De gikk de til Salem, Oslo i 1942 for å bli frelst. Et par år senere ble de forlovet. Roald prøvde seg som evangelist i Telemark, men etter en tid fikk han klar beskjed av sin tilkommende svigerfar, at dette yrke ikke var noe å brødfø familien på. Han sa det slik:» En geitost i måneden er ikke noe å brødfø kone og barn på». Roald tok fatt på sin utdannelse og ble registrert revisor og bankmann. De fleste av oss kjenner Roald Ringstad som en solid menighetsmann. I vår bevegelse var han betrodd med mange oppgaver. Han var med å starte Samspar og var revisor i 27 år. Han var også revisor for Hedmarktoppen, mis jonærhjemmet Mamre. Komitéer for PYM. Skoler, misjonærunderhold og skoler for misjonærbarna. Han ledet 18

19 også PYMs hjelp til flomkatastrofen i Romania i Roalds hjerte brant for de svake og minste i samfunnet. I sangboka si, har han notert noe under en av Barratts sanger (sangnr. 88 vers nr. 3 «Ta hver evne og bruk den! Alt jo hører deg til: Midler, ære, tid og kraft, livets ekte hjertesaft. Du gav livet for meg, Nå bringer jeg alt til deg.» «Eie» finnes ikke i det Hebraiske språket, men forvalte. Det var det Roald Ringstad gjorde som administrasjonssjef i Blå Kors klinikken i 20 år. Misjonen og spesielt Israel som var hans hjertebarn. Han besøkte Israel over 30. ganger. Han skaffet tilbake en Thora rull som var kommet bort i Amsterdam under krigen. Han var tilstede ved innsettelsen av Thora rullen i Jerusalem, og under 3000 års jubileet av Jerusalem overrakte han trær (en pinseskog). Det var kanskje ikke noen tilfeldighet at arbeide i Israel fokuserer på de minste i samfunnet. Barn og voksne med traumer og psykiske lidelser. Det var helt naturlig at Roald Ringstad ble formann i feltutvalget for Pinsevennenes arbeide i Israel og at han var medlem av PYMs hovedstyre i mange år. Familien vil huske han som en god og snill ektemann, pappa, svigerfar og bestefar. En familiemann som likte fest og sammenkomster. Han var alltid å stole på og viste stor omsorg for alle. Roald Kristian Ringstad ble bisatt fra Nordre gravlunds kapell den 22. juli 2014 og det var et fullsatt kapell. Forstander Finn Røine forrettet. Vi lyser fred over hans gode minne. Finn Røine Hvorfor skal jeg tilhøre en menighet? Det er en del kristne som stadig hopper på tilfeldige møter i forskjellige forsamlinger hver uke, kanskje kombinerer dette med å bare sitte foran kristen tv i lange perioder. Noen har gjort dette i årevis selv om de er medlem i en menighet, eller kirke. Noen tenker at Gud bare har en menighet, og at det derfor ikke er så viktig å holde seg til en bestemt forsamling. For Guds Ånd er overalt, og i nytestamentlig tid lever vi derfor i frihet. Tilskuer Men jeg er redd for at en slik praksis vil føre til at du ender opp som tilskuer på forskjellige møter istedenfor en Jesu disippel. Kan det være en grunn til at menigheter må legge ned møter fordi belastningen blir for stor for de få trofaste som er igjen? Å tilhøre en menighet, eller et åndelig hjem, er å komme inn i Guds plan med livet sitt. Dette er ikke et alternativ men en befaling fra Gud. Der er vi, som frelste mennesker, lemmer på Kristi Kropp, med forskjellige tjenester. Han er hodet, og vi er lemmene. Og der støtter og hjelper vi hverandre. Samstemt sinn I Ap.gj. 2: holdt Guds folk urokkelig fast ved apostlenes lære, fellesskapet, og ved bønnene. De vandret med Gud daglig. De hadde alle ting felles, og holdt sammen, også i templet, med et samstemt sinn, og spiste der med hjertets fryd. Daglig ble ikke- troende frelst og lagt til menigheten. Gud befaler trofasthet fra hver enkelt som gir livet sitt til Ham, Matt. 25: Hvordan kan en leve i trofasthet uten å tilhøre en menighet? Åndelig hjem Guds plan for deg og meg er å tilhøre et godt åndelig hjem, slik at samfunnet med Herren og hverandre kan ivaretas, slik at vi sammen kan stå i mot denne verdens fristelser og snarer, lese Guds ord, og vokse og utvikle oss. Der møter vi tilgivelse fra Gud og hverandre, ved behov. Vi bekjenner syndene for hverandre i forbønn, ber for hverandre, og reiser oss opp på nytt. I et åndelig hjem hjelper vi hverandre til å være rede for Jesu annet komme. Trofasthet Å være trofast er å være i daglig bønn og fellesskap med Jesus, lese Bibelen daglig, delta på møtene, spesielt bønnemøtene, støtte menigheten med tienden, vedlikehold, eller ved andre behov, gå ut og bringe evangeliet til de som er utenfor Kristus. Å være trofast er å bruke den gaven, eller evnene, og interessene, som Gud har gitt deg, i sin tjeneste. Å være trofast er å ha riktig balanse mellom tjeneste og hvile, ikke slite seg ut, og være med på alt, men heller ikke å være lat. Geir Engebretsen 19

20 BBLAD Returadresse: Ettersendes ikke ved varig Evangeliesalen Berøa Menighetsblad, adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplys- Postboks 179 Sentrum 0102 Oslo ning om den nye adressen. Jesus er livet for meg Sorgfull så ofte i verden jeg var Tung var den byrde av synder jeg bar. Men da i gråt jeg ved korset falt ned, fyltes mitt hjerte med fred. Kor: Jesus er livet for meg Lyset han er på min vei. Alt jeg behøver, det har jeg i ham Jesus er livet for meg Når ingen annen meg hjelp kunne gi da kom min Jesus og satte meg fri. Livet jeg kjente og byrden forsvant, livssolen herlig opprant. Fattig jeg er, men dog rik i min Gud. Aktet for lite, skjønt kongelig brud. Miskjent av mange, men salig jeg er, snart hjem til Jesus det bær. Snart er det glemt hva på jorden jeg var, glemt er den hån som for Jesus jeg bar. Og når som brud jeg til himlen går inn, Jesus for evig er min. Åge Samuelsen