CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom. Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom. Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien"

Transkript

1 CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien

2 Bakgrunn STHF Skien måtte oppgradere sitt gammakamera, gjort SPECT siden Startet med Coronar CT angiografi 2009 med 32 slice CT med rel store stråledoser Valgte hybrid CTA-SPECT (GE Discovery NM/CT 570) ut fra en totalvurdering og mhp kostnad.

3 Dødsfall Norge 2006 Statistisk Sentralbyrå

4 Bakgrunn Aldersjustert dødelighet for hjerte-karsykd har nærmest halvert seg for menn og gått ned med nær 30% for kvinner sml periodene med Fortsatt utfordringer i å finne risikopasienter som vil ha nytte av behandling i form av PCI og medikamentell- og livsstilsmessig intervensjon før evt. koronar hendelse inntrer. Våre risikoestimater er ikke gode nok. Brystsmerter hyppigste presentasjonsform i akuttmottaket. (20%, hvorav ca 20% ACS med STEMI, NSTEMI og UAP) Oversett ACS utgjør en av de største malpractice utfordringer i USA

5 Koronar angiografi 2009 Norge 48% - Ingen eller medisinsk behandling (normale kar eller ateromatose) 44% - utført PCI 8% - Kirurgi 4% - Utredning ifm annen hjertesykdom 15% helt normale angiografier Risiko mht død, infarkt, slag < 1%

6 Påvisning av ischemi Guidelines anbefaler sterkt (IA) at det foretas testing og påvisning av ischemi før man foretar invasiv behandling med PCI/ACB-opr ved koronarsykdom. Eur Heart J 2006;27: I mange tilfeller, kanskje 30% (tall fra USA), kan det dokumenteres at stenting blir foretatt på stenoser som ikke forårsaker ischemi. (Ad hoc PCI ut fra eye-balling ) Det er ikke rutinemessig krav om trykkmåling eller ischemidiagnostikk før PCI. 70% av plaque rupturer som fører til hjerteinfarkt oppstår fra områder med ikkestenoserende plaque

7 FAME-I study

8 COURAGE TRIAL COURAGE results In the COURAGE trial, angioplasty was no better than medical therapy for preventing later cardiovascular problems. Outcome Angioplasty plus stent Medical therapy Death or nonfatal heart attack 19.0% 18.5% Death, nonfatal heart attack, or stroke 20.0% 19.5% Heart attack 13.2% 12.3% Subsequent angioplasty or bypass surgery 19.8% 30.6% 20.8% difference in intervention between groups

9 FAME-II study NEJM 2012;367: Koronarsyke pas n=888 Optimal Medical Therapy (OMT) Vs OMT + PCI / FFR Stoppet prematurt, men ikke sign mht død og reinfarkt. Betydelig sign mht behov for akutt revaskularisering. Kun effekt der FFR< 0.8.

10 Pasientperspektiv Behov for god, non-invasiv metode for å påvise eller utelukke koronar hjertesykdom hos brystsmertepasienter. AEKG ca 50-60% prediktiv verdi, med sensitivitet og spesifisitet på rundt 70%. Mindre egnet hos kvinner enn menn.

11 RISIKOSTRATIFISERING AV PASIENTER MED MISTENKT KORONARSYKDOM

12 Risikoestimering Gjøres ofte ikke systematisk i klinisk sammenheng Aldersavhengig og tenderer til å underestimere risiko hos yngre pas og kvinner. 80% av kvinner under 70 år med ACS ville ikke kvalifisert for primærprofylaktisk behandling iht Risk Score. Pas under 65 med infarkt hvor bare 30% kvalifiserte til primærprofylakse JACC 2003;41: Vi trenger bedre risikoestimater!

13 TIMI score ved akutte brystsmerter Kjent Koronarsykdom 1p Angina 2 anfall/24timer 1p ASA siste 7 dager 1p ST-deviasjon > 0.5mm 1p Troponiner 1p Alder 65 år 1p 2 av 3 1p Røyking Familiær risiko Hypertensjon Kolesterol Diabetes mellitus 1 eller 2 Sum 6 poeng 0-1 gir 4.7%, 2 gir 8.3%, 3 gir 13.2%, 4 gir 19.9%, 5 gir 26.2% og 6-7 gir 40.9% sjanse for MACE på 30 dager TIMI study group

14 Klassiske risikofaktorer* Framingham, HeartScore og Norrisk** m.fl Alder Kjønn Lipider LDL + HDL Røking Blodtrykk Familiehistorie (x 1.5?)*** Diabetes mellitus (Høyrisiko) Perifer karsykdom (Høyrisiko) * Estimerer risiko for hendelse ila 10 år. ** Norrisk gjelder kun for mortalitet, ikke morbiditet *** Fam ved Menn 55 år og Kvinner 65 år

15

16 Forenklet Risk Score Risiko over 10 år Ant Risikofaktorer Risiko 10% 0-1 Lavrisiko % 2 Intermediær 40 >20% >2 Høyrisiko 25 Greenland P et al; NEJM 2003;349: % av befolkn>45 år Etablert koronarsykdom = høyrisiko Diabetes mellitus = høyrisiko? Perifer karsykdom inngår i score. Data-program for risikoanalyse

17 Koronarkalk som risikomarkør

18 Smartscore (Agatston)

19

20

21

22 Div cardiol & Radiol; Emoty Hospital, Atlanta Georgia, US

23

24 Pooled data CAC fra 6 studier 2007 ACC/AHA consensus pasienter CAC 0 0.4% risiko på 3.5 år CAC % ( ) CAC % ( ) CAC > % ( ) Alle p-verdier Anbefales å gjøre CAC på intermediær RS pasienter for å bedre klassifiseringen Ikke nødvendigvis luminal obstruksjon men korrelasjon til stenose og ACS ANBEFALER IKKE SOM SCREENING

25 Kombinere Framingham og CCS Gjelder pas 45 år Lav-riskio 0-1 risk faktor 10% på 10 år Intermediær risk 2 risk faktorer 10-20% på 10 år Høyrisiko 3 risk faktorer >20% på 10 år CCS uten betydn for klassifiserig? CCS CCS uten betydn for klassifisering <100 >100 Lav risiko, ingen primærprofylakse Høyrisiko, primærprofylakse

26

27 SPECT OG CTANGIOGRAFI OG HYBRID (CTA-SPECT)

28 GTSPECT De siste 30 år etablert seg som god metode for å diagnostisere flowbegrensende stenoser. Sensitivitet 85-89% og spesifisitet 73-75%. Stor mengde data omring risikovurdering og prognostisk betydning. Vil ikke detektere ikke-flow begrensende stenoser

29

30 SPECT med Alcyone teknologi Alcyone technology CZT (cadmium-zinc-telluride semiconductor detector for MPI Mer sensitiv metodikk Ultrafast, scan tid fra 15 til 2-5 min Mindre artefakter Bedre pasientcompliance Kan redusere stråledosen fra ca 7.5 til 2.5 msv ved bruk av stress-only protokoll. Attenuasjonskorrigering Agatston Calsium Score Index

31 Fokusert kollimering Multi pinhole kollimering Fokusert på hjerte Ultrafast 2-5 min Quality field of view automatisk posisjonering på hjerte Komplett synsfelt av hele organet

32 Prognostic value of normal exercise Tc-MPI and CAD with angio 90 pas retrospektivt fulgt 3-4 år 69 pas tilsvarende som kontrollgruppe ble behandlet medikamentelt + Opr. Konkl: Normal stress-tc-mpi med CAD har lav årlig event rate (MACE) (0.8 vs 0.3%) men mange gjennomgikk revaskularisering senere. Nucl Med Commun 2006 Apr; 27(4):333-8 fra China

33 Calsiumscore (CCS) og SPECT CCS og SPECT har uavhengig komplementær prognostisk verdi. Pas med negativ SPECT og høy CCS har dårligere langtidsprognose enn de med lav CCS. Disse pas har atheromatose og øket risiko. Vi har derfor anbefalt primærprofylaktisk behandling til de med høy CCS selv om SPCT er normal. Hva med Cut-off : 75% percentil? CCS > 100 eller 300?

34 MPI neg, ICA pos Overestimert luminal stenose, FFR>0.8 Kollateralflow Inadekvat stresstest <85% maxpuls Non-respons Adenosin (evt koffein) Balansert ischemi ved HS og 3-kar sykdom

35 MPI pos, ICA negativ Underestimert luminal stenose inadekvat Oblique view ved ekseintrisk lesjon Lang stenose 50% kan gi ischemi Mikrovaskulær sykdom (Syndrom-X) og endothel-dysfunksjon Artefakter Attenuasjon, Bevegelse, LBBB, PM

36 CT koronarangiografi

37 CT koronarangiografi

38 CT koronarangiografi Mange mindre studier fra erfarne single sentre har vist høy sensitivitet og spesifisitet på % Ofte sterkt preselekterte pasienter Resultatene svært avhengig av pasientseleksjonen. Forventes høy negativ prediktiv verdi på 96-99%.

39 CORE-64 Multisenter studie av 291 pas Fant 83% sensitivitet og 90% spesifisitet mht å detektere stenoser >50%.

40 CORE-320 ESC 2012; Arch Int Med Sept CT angiografi + CT-perfusjon sml - ICA + SPECT-MPI Multisenter, 381 pas med risikofaktorer ICA 59% og 39% ICA+SPECT CTA AUC 0.81 og økte til 0.87 med CTP. KONKL: CTA+CTP hadde tilsvarende diagnostisk betydning som ICA+SPECT

41 ROMICAT-II NEJM 2012, juli CCTA vs konvensjonell utredning ved mistenkt akutt koronarsyndrom. Begge metodene fant pas med ACS som utgjør ca 8%. (flere studier) Lik kostnad men raskere diagnostisk avklaring 46.7% utskrevet direkte mot 12.4% for konv.utredn. men mange overført obspost.

42 CONFIRM AHA 2011, Small Gary et al pas retrospektivt, multisenter med CCTA. 271 dødsfall. No CAD 0.36% årl. mort Non-obstr.CAD 1.14% Non-high-risk CAD 1.41% High-risk CAD 2.63% -»incremental prognostic value obove and beyond clin predictors and LVEF»

43 PROMISE Prospective Multisenter Study for Eval Chest Pain requiering Non-emergent Non-invasive testing Symptoms susp CAD Randomization Anatomical Strategy 64 slice CT Functional Strategy Pharm. Stress imaging Exercise Stress imaging Evaluation for subsequent strategy MACE 30 d, Complications, Hospitaization, Cost, QOL

44 Hybrid CTA-SPECT Komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Anatomi mht stenosegrad og forekomst av ateromatose Funksjonelt mht forekomst av ischemi. Har den anatomiske lesjonen funksjonell betydning? Småkarsykdom metabolisme i myokard. Diskordans i ca 15-20%

45 Consensusdokument ACC/AHA JACC 2010;55: Taken together, these studies suggest that MPI and CTA measures different parameters relevant to ischemic heart disease. Of note, a normal MPI does not exclude presence of CAD, but it does signfy a very low risk of short to mid term adverse cardiac events. Coronary CTA allows detection of atherosclerotic plaques that are not hemodynamically significant.

46 Graph of cumulative event-free survival from angina or myocardial infarction (MI) in patients who underwent multidetector CT (MDCT) versus those who underwent myocardial perfusion Min J K et al. Radiology 2008;249: by Radiological Society of North America

47 Comparative analysis between SPECT and CTA for Diagnosisi of Coronary Artery Disease. Jian-ming Li et al Int J Molecular Imaging; 2012 N=504

48 CTA-SPECT Hybrid Studie viste at CT-PET hybrid sml med koronarangiografi og FFR-måling økte PPV fra 76 til 96% sml med CTangiografi alene. Circulation 122(6):

49 Circulation 2010 Aug 10;122(6): Epub 2010 Jul 26. Cardiac positron emission tomography/computed tomography imaging accurately detects anatomically and functionally significant coronary artery disease. Kajander S, Joutsiniemi E, Saraste M, Pietilä M, Ukkonen H, Saraste A, Sipilä HT, Teräs M, Mäki M, Airaksinen J, Hartiala J, Knuuti J. Source Turku PET Centre, Turku, Finland. 107 patients with an intermediate (30% to 70%) pretest likelihood of coronary artery disease. All patients underwent PET/CT (quantitative PET with (15)O-water and CT angiography), and the results were compared with the gold standard, invasive angiography, including measurement of fractional flow reserve when appropriate. Although PET and CT angiography alone both demonstrated 97% negative predictive value, CT angiography alone was suboptimal in assessing the severity of stenosis (positive predictive value, 81%). Perfusion imaging alone could not always separate microvascular disease from epicardial stenoses, but hybrid PET/CT significantly improved this accuracy to 98%. The radiation dose of the combined PET and CT protocols was 9.3 msv (86 patients) with prospective triggering

50 Coronary CTA and Myocardial perfusion imaging to detect flow-limiting stenosis:a potetial gatekeeper for coronary revascularization. 78 pts, CA and CTA+MPI, (blinded) QCA(quantitative c-angiography) + MPI vs CTA/SPECT(MPI) on basis of flow-limiting stenosis justifying revascularization Sensitivity, specificity, PPV and NPV for flow-limiting stenosis was 100% with CTA/SPECT Revascularization was performed on 53% (21/40) patients without flow-limiting stenosis and 76% (47/62) of revascularized vessels were not assosiated with ischemia on MPI. CTA + MPI as non-invasive method could be a good gatekeeper for detection of flow-limiting coronary stenosis compared with gold-standard of QCA + MPI. Eur Heart J aug 2009, Kauffman et al

51 Functional relevant CAD: comparing 64-S CT with Myocardial Perfusion SPECT Radiology Aug 78 pts, 1093 coronary segments, 310 coronary arteries. Sens, spec, NPV and PPV for CTA and SPECT for reversibility was : 95%, 53%, 94% and 58% per pt basis 95%, 75%, 96% and 72% per aretry basis CT and Angiography : 96% and k=0.92 per pt basis 93% and k=0.84 per vessel based analysis CTA can rule out hemodynamic stenosis in med-tohigh pretest likelihood, but abnormal CTAwas a poor predictor of ischemia.

52 CT-SPECT CardIQ- Fusjonsbilde

53 Hybrid CTA-SPECT

54 CTA og SPECT SKIENSMODELLEN

55 Alcyone teknologi gir: QC MPI w/ac CardIQ-Fusion Calcium Scoring Coronary CT Angio

56 SPECT eller CTA Pretest sannsynlighet for CAD Pasientkarakteristika Sannsynlighet for å oppnå god testkvalitet Minst mulig stråledose Riktig cost-benefit Comparativ effecticeness

57 SPECT eller CTA CTA Lav-til-intermediær risikopasient Koronarkaranomali Subklinisk aterosklerose Lav koronarkalk Stabil lav sinusrytme Neg test gir excellent progose SPECT Høyrisikopas Etablert CAD Behov for ny revaskularisering CTA uegnet Hvis mulig, STRESS- ONLY Protokoll

58 Seleksjon av pasienter fra henvisningsbunken til AEKG Vanlig Arbeids-EKG Lavrisiko menn < 55 og kvinner < 65 år Vurdere CTA-SPECT Uavklart AEKG Kan ikke gjennomføre AEKG Pas med 2 ell flere risikofaktorer Menn over 55 og kvinner over 65 år Etablert kardiovaskulær sykdom Diabetes Ve-Grenblokk eller Pacemakerrytme

59 Tolkning CTA negativ = normal CTA<50% stenose = ateromatose CTA 50%stenose = stenose, vurdere SPECT CTA okklusjon = CAD CTA ikke tolkbar, vurdere SPECT

60 Tolkning SPECT-SO neg + CCS lav = normal SPECT-SO neg + CCS høy = ateromatose SPECT-SR defekt og/eller ischemi, vurdere CTA avh CCS eller ICA SPECT+CTA ved tidl ACB-opr SO= stress-only SR= stress-rest protokoll

61 Tolkning CTA neg + SPECT neg = normal CTA<50% + SPECT neg = ateromatose CTA>50%+SPECT pos = stenose CTA>50%+SPECT neg = ikke sign stenose CTA<50%+SPECT pos = ikke sign stenose med patologisk mikrosirkulasjon CTA ikke tolkbar+spect neg = ikke sign stenose CTA ikke tolkbar+spect pos=stenose

62 Strålebelastning Calsium score index 1.0 msv Attenuasjonskorrigering 0.5 msv SPECT stress only 2.0 msv SPECT stress-rest 7.0 msv CTAngio prospektiv msv ICA diagnostisk 6-10 msv ICA terapeutisk msv SUM msv

63 PASIENTSELEKSJON CTA-SPECT ZÜRICH MODELL 55år 75år 25% 50% 25% CTA CTA-SPECT SPECT

64 Erfaring Zwolle, Holland Stress only alle pas + CCS Normal 59% Rest SPECT + CT-Angio 16% 25% SPECT sens/spec 71/92% CTA sens/spec 86/90

65 Skiensmodellen Brystsmerter TIMI 2 (uten troponiner) Framingham > 10% ell HeartScore > 5% Pos eller uavklart AEKG Alder < 60 år CCS < 500 Sinusrytme Alder 60 år CCS 500 Atrieflimmer Koronarsykdom CT-angio SPECT Med.behandling ell friskemeldt IC-Angio evt PCI Medisinsk Behandling ell friskemeldt

66 Status etter 982 pas CTA-SPECT SKIEN

67 Kjønnsfordeling Menn % Kvinner % Alder Mean år Median år

68 Risikofaktorer CAD % Hypertensjon % Diabetes % Familiær risiko % Kolesterol % Røyk % Perifer karsykd %

69 Fordeling av risikofaktorer Risikofaktorer (ant) Frequency Percent Cum Percent ,8% 8,8% ,1% 28,9% ,8% 60,7% ,7% 86,4% ,4% 97,8% ,1% 99,9% 6 1 0,1% 100,0% Total ,0% 100,0% Risikofaktorer registrert: Alder 65, Kolesterol, DM, HTN, Røyk, Familiært, Perifer karsykdom Men ikke CAD (coronary artery disease)

70 Framingham alle pas Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,9% 39,9% Intermediær ,4% 73,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0% CAD = Høy risiko

71 Framingham pas uten CAD Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,8% 18,8% Intermediær ,5% 62,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%

72 Risikoscore og CCS Risikoscore/Framingham CCS TOTAL <100 Row % Col % ,0 78, ,9 61, ,1 51, ,0 64, Row % Col % 24 24,5 11, ,6 13, ,9 21, ,0 15,5 >300 Row % Col % 22 17,2 10, ,2 24, ,6 26, ,0 20,2 TOTAL Row % Col % ,6 100, ,2 100,0 1=lav, 2=intermediær, 3=høy risikoscore ,1 100, ,0 100,0 Mann-Whitney (chi-square) 32.5 p=0.0000

73 Risikoskår og koronarkalk Gjelder pas uten CAD Antall pasienter Framingham Calsiumskår Kolonne Lavrisiko Intermediær Høy risiko

74 Type utredning Utredning Frequency Percent CTA % SPECT % CTA-SPECT % CTA etter SPECT 31 3,2% SPECT etter CTA % Total ,0% Totalt 1058 undersøkelser SPECT % CTA % CTA+SPECT (komb) %

75 SPECT SPECT Frequency Percent Cum Percent Negativ ,6% 64,6% Usikker tolkning 50 6,4% 71,0% Opptaksdefekt 97 12,4% 83,3% Ischemi m/u opt.defekt ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%

76 Coronar CT angiografi CTANGIO Frequency Percent Cum Percent Ikke tolkbar 38 14,6% 14,6% Ikke utført Negativ ,3% 70,9% Positiv 53 20,3% 91,2% Uavklart 23 8,8% 100,0% Total ,0% 100,0% 20% pos Coronar CT angiografi

77 CTA vs SPECT der begge us er gjennomført SPECT CTANGIO Negativ Uavklart Defekt Ichemi±defekt TOTAL Negativ Row % Col % Ateromatose Row % Col % Positiv Row % Col % TOTAL Row % Col % 7 35,0 21, ,7 36, ,0 42, ,4 100,0 7 35,0 63,6 3 16,7 27,3 1 4,0 9, ,5 100,0 2 10,0 66,7 1 5,6 33,3 0 0,0 0,0 3 4,8 100,0 Kruskal-Wallis (chi-square) 11.07, p= ,0 25,0 2 11,1 12, ,0 62, ,4 100, ,0 31, ,0 28, ,0 39, ,0 100,0

78 Korrelasjon CTA/SPECT og ICA CT og/ell SPECT ANGIOGRAFI Negativ Ateromatose Positiv TOTAL Negativ Positiv TOTAL Kruskal-Wallis H (equivalent to Chi square) = 11,9551 Degrees of freedom = 2 P value = 0,0025

79 Konklusjon Cardiovaskulær sykdom fortsatt hyppisgte dødsårsak på tross av store behandlingsmessige fremskritt siste 20 år Koronar hjertesykdom er en dynamisk tilstand som kan endre seg fra stabil til ustabil sykdom på kort tid Påvirkes av kjente og ukjente faktorer og medikamentell behandling

80 Konklusjon Behov for god non-invasiv diagnostisk metode(r). Diagnostisk metode må tilpasses pasienten individuelt ut fra tilstand og risikoprofil, for best mulig kostnadnytte effekt Alle kjente diagnostiske metoder har styrker og svakheter og kan ikke alltid gi et sant bilde av situasjonen

81 Konklusjon Kombinasjonen CTA og SPECT gir komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Kan tjene som gatekeeper for henvisning til invasiv utredning Ca 20% reduksjon i henvisning til invasiv utredning av elektive pasienter tilsier erfaring fra STHF Skien

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 10.10.16 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene en undersøkelsesmetode som er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR i Sykehuset Østfold Bjørn Arild Halvorsen, februar 2015 Hjerte MR - koronarsykdom Iskemi diagnostikk med hjerte - MR Metodikk: funksjon iskemi - infarkt Treffsikkerhet

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Sentrale årsaker til myokard-iskemi Ischemidiagnostikk og viabilitet Indikasjoner og metoder Espen Holte Trondheim 15.10.18 1 Sentrale årsaker til myokard-iskemi Oksygen-behovet > oksygen-tilførsel Obstruktiv kransåresykdom (makrovaskulære

Detaljer

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -

Detaljer

Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien

Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold MR-stress studien Bjørn Arild Halvorsen, nov 2012 Brystsmerter/ubehag ved anstrengelse Koronarsykdom? Iskemi? Tverrsnittsareal Tonus 2 diagnostiske hovedveier

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 10/10-16 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1. Iskemidiagnostikk og viabilitet Espen Holte Seksjonsoverlege ekko St. Olavs Hospital 10.10.16 1 Iskemi/stabil AP 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? 1. OMT 2. Revaskularisering 2 stabil AP + betydelig

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI

Detaljer

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org Tverrsnittsareal Tonus 3 typer koronar arterier Funksjonell anatomi Mekanismer

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 16/10-17 Disposisjon Invasiv koronar

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus NCS Høstmøte Fornebu 17. oktober Thor, Tromsø ny ny European Heart Journal (2000) 21, 1502 1513 European Heart Journal (2007) 28, 2525 2538 European

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST Håkon Løtvedt¹, Jan Mannsverk², Thor Trovik², Henrik Schirmer²,³ og Terje Steigen

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk

Detaljer

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til

Detaljer

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hjerneslag- Fokus på forebygging Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hvorfor dette tema nå? Se på hele bildet Endelig fokus på akutt slag behandling, men!! Disposisjon Bakgrunn hjerneslag Aterosklerose

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir

Detaljer

Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom

Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom 5.års oppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Benedicte Frøland MK 07 Veileder: Førsteamanuensis

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7

Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 Oversiktsartikkel Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både

Detaljer

Kompetanse i pasientopplæring

Kompetanse i pasientopplæring Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI

Detaljer

Åpning av Hjerte CT, :

Åpning av Hjerte CT, : Åpning av Hjerte CT, 19.12.16: 1. Velkommen, litt info om CT - Kjell Vikenes 2. Adm. dir. Eivind Hansen 3. Dir. Ole P. Måløy, Siemens 4. «Avduking» CT på lab. CT hjerte virksomheten Stort CT senter (2500-3000

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner

PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner Håkon Johansen konstituert overlege Avdeling for nukleærmedisin Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital Hakon.Johansen@stolav.no Interessekonflikter Ingen

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org 3 trinns utrednings algoritme Klinisk pretest sanns hos pas med mistanke om stabil

Detaljer

Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI

Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Obligatorisk oppgave Det medisinske embetsstudium Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Jørgen A. Gravning j.a.gravning@studmed.uio.no Veileder:

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4

Detaljer

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget Originalartikkel Følges retningslinjene for behandling av hjerteinfarkt? 412 6 BAKGRUNN Nye retningslinjer anbefaler tidlig invasiv utredning og behandling av de fleste pasienter med akutt hjerteinfarkt

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Fakultet for medisin og helsevitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen - vår 2018 utsatt Faglig kontakt under eksamen: Heidi Knobel Tlf.: 72825753 Eksamensdato: 13. august 2018 Eksamenstid

Detaljer

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? EKSTRA BIDRAG FRA NCS HØSTMØTE 2017: HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? BØR ALLE MED TREKARSYKDOM OG PROKSIMAL LAD- ELLER HOVEDSTAMMESTENOSE TAS AV BORDET FOR DISKUSJON? Rune Haaverstad og Robert M.

Detaljer