CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom. Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien
|
|
- Albert Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien
2 Bakgrunn STHF Skien måtte oppgradere sitt gammakamera, gjort SPECT siden Startet med Coronar CT angiografi 2009 med 32 slice CT med rel store stråledoser Valgte hybrid CTA-SPECT (GE Discovery NM/CT 570) ut fra en totalvurdering og mhp kostnad.
3 Dødsfall Norge 2006 Statistisk Sentralbyrå
4 Bakgrunn Aldersjustert dødelighet for hjerte-karsykd har nærmest halvert seg for menn og gått ned med nær 30% for kvinner sml periodene med Fortsatt utfordringer i å finne risikopasienter som vil ha nytte av behandling i form av PCI og medikamentell- og livsstilsmessig intervensjon før evt. koronar hendelse inntrer. Våre risikoestimater er ikke gode nok. Brystsmerter hyppigste presentasjonsform i akuttmottaket. (20%, hvorav ca 20% ACS med STEMI, NSTEMI og UAP) Oversett ACS utgjør en av de største malpractice utfordringer i USA
5 Koronar angiografi 2009 Norge 48% - Ingen eller medisinsk behandling (normale kar eller ateromatose) 44% - utført PCI 8% - Kirurgi 4% - Utredning ifm annen hjertesykdom 15% helt normale angiografier Risiko mht død, infarkt, slag < 1%
6 Påvisning av ischemi Guidelines anbefaler sterkt (IA) at det foretas testing og påvisning av ischemi før man foretar invasiv behandling med PCI/ACB-opr ved koronarsykdom. Eur Heart J 2006;27: I mange tilfeller, kanskje 30% (tall fra USA), kan det dokumenteres at stenting blir foretatt på stenoser som ikke forårsaker ischemi. (Ad hoc PCI ut fra eye-balling ) Det er ikke rutinemessig krav om trykkmåling eller ischemidiagnostikk før PCI. 70% av plaque rupturer som fører til hjerteinfarkt oppstår fra områder med ikkestenoserende plaque
7 FAME-I study
8 COURAGE TRIAL COURAGE results In the COURAGE trial, angioplasty was no better than medical therapy for preventing later cardiovascular problems. Outcome Angioplasty plus stent Medical therapy Death or nonfatal heart attack 19.0% 18.5% Death, nonfatal heart attack, or stroke 20.0% 19.5% Heart attack 13.2% 12.3% Subsequent angioplasty or bypass surgery 19.8% 30.6% 20.8% difference in intervention between groups
9 FAME-II study NEJM 2012;367: Koronarsyke pas n=888 Optimal Medical Therapy (OMT) Vs OMT + PCI / FFR Stoppet prematurt, men ikke sign mht død og reinfarkt. Betydelig sign mht behov for akutt revaskularisering. Kun effekt der FFR< 0.8.
10 Pasientperspektiv Behov for god, non-invasiv metode for å påvise eller utelukke koronar hjertesykdom hos brystsmertepasienter. AEKG ca 50-60% prediktiv verdi, med sensitivitet og spesifisitet på rundt 70%. Mindre egnet hos kvinner enn menn.
11 RISIKOSTRATIFISERING AV PASIENTER MED MISTENKT KORONARSYKDOM
12 Risikoestimering Gjøres ofte ikke systematisk i klinisk sammenheng Aldersavhengig og tenderer til å underestimere risiko hos yngre pas og kvinner. 80% av kvinner under 70 år med ACS ville ikke kvalifisert for primærprofylaktisk behandling iht Risk Score. Pas under 65 med infarkt hvor bare 30% kvalifiserte til primærprofylakse JACC 2003;41: Vi trenger bedre risikoestimater!
13 TIMI score ved akutte brystsmerter Kjent Koronarsykdom 1p Angina 2 anfall/24timer 1p ASA siste 7 dager 1p ST-deviasjon > 0.5mm 1p Troponiner 1p Alder 65 år 1p 2 av 3 1p Røyking Familiær risiko Hypertensjon Kolesterol Diabetes mellitus 1 eller 2 Sum 6 poeng 0-1 gir 4.7%, 2 gir 8.3%, 3 gir 13.2%, 4 gir 19.9%, 5 gir 26.2% og 6-7 gir 40.9% sjanse for MACE på 30 dager TIMI study group
14 Klassiske risikofaktorer* Framingham, HeartScore og Norrisk** m.fl Alder Kjønn Lipider LDL + HDL Røking Blodtrykk Familiehistorie (x 1.5?)*** Diabetes mellitus (Høyrisiko) Perifer karsykdom (Høyrisiko) * Estimerer risiko for hendelse ila 10 år. ** Norrisk gjelder kun for mortalitet, ikke morbiditet *** Fam ved Menn 55 år og Kvinner 65 år
15
16 Forenklet Risk Score Risiko over 10 år Ant Risikofaktorer Risiko 10% 0-1 Lavrisiko % 2 Intermediær 40 >20% >2 Høyrisiko 25 Greenland P et al; NEJM 2003;349: % av befolkn>45 år Etablert koronarsykdom = høyrisiko Diabetes mellitus = høyrisiko? Perifer karsykdom inngår i score. Data-program for risikoanalyse
17 Koronarkalk som risikomarkør
18 Smartscore (Agatston)
19
20
21
22 Div cardiol & Radiol; Emoty Hospital, Atlanta Georgia, US
23
24 Pooled data CAC fra 6 studier 2007 ACC/AHA consensus pasienter CAC 0 0.4% risiko på 3.5 år CAC % ( ) CAC % ( ) CAC > % ( ) Alle p-verdier Anbefales å gjøre CAC på intermediær RS pasienter for å bedre klassifiseringen Ikke nødvendigvis luminal obstruksjon men korrelasjon til stenose og ACS ANBEFALER IKKE SOM SCREENING
25 Kombinere Framingham og CCS Gjelder pas 45 år Lav-riskio 0-1 risk faktor 10% på 10 år Intermediær risk 2 risk faktorer 10-20% på 10 år Høyrisiko 3 risk faktorer >20% på 10 år CCS uten betydn for klassifiserig? CCS CCS uten betydn for klassifisering <100 >100 Lav risiko, ingen primærprofylakse Høyrisiko, primærprofylakse
26
27 SPECT OG CTANGIOGRAFI OG HYBRID (CTA-SPECT)
28 GTSPECT De siste 30 år etablert seg som god metode for å diagnostisere flowbegrensende stenoser. Sensitivitet 85-89% og spesifisitet 73-75%. Stor mengde data omring risikovurdering og prognostisk betydning. Vil ikke detektere ikke-flow begrensende stenoser
29
30 SPECT med Alcyone teknologi Alcyone technology CZT (cadmium-zinc-telluride semiconductor detector for MPI Mer sensitiv metodikk Ultrafast, scan tid fra 15 til 2-5 min Mindre artefakter Bedre pasientcompliance Kan redusere stråledosen fra ca 7.5 til 2.5 msv ved bruk av stress-only protokoll. Attenuasjonskorrigering Agatston Calsium Score Index
31 Fokusert kollimering Multi pinhole kollimering Fokusert på hjerte Ultrafast 2-5 min Quality field of view automatisk posisjonering på hjerte Komplett synsfelt av hele organet
32 Prognostic value of normal exercise Tc-MPI and CAD with angio 90 pas retrospektivt fulgt 3-4 år 69 pas tilsvarende som kontrollgruppe ble behandlet medikamentelt + Opr. Konkl: Normal stress-tc-mpi med CAD har lav årlig event rate (MACE) (0.8 vs 0.3%) men mange gjennomgikk revaskularisering senere. Nucl Med Commun 2006 Apr; 27(4):333-8 fra China
33 Calsiumscore (CCS) og SPECT CCS og SPECT har uavhengig komplementær prognostisk verdi. Pas med negativ SPECT og høy CCS har dårligere langtidsprognose enn de med lav CCS. Disse pas har atheromatose og øket risiko. Vi har derfor anbefalt primærprofylaktisk behandling til de med høy CCS selv om SPCT er normal. Hva med Cut-off : 75% percentil? CCS > 100 eller 300?
34 MPI neg, ICA pos Overestimert luminal stenose, FFR>0.8 Kollateralflow Inadekvat stresstest <85% maxpuls Non-respons Adenosin (evt koffein) Balansert ischemi ved HS og 3-kar sykdom
35 MPI pos, ICA negativ Underestimert luminal stenose inadekvat Oblique view ved ekseintrisk lesjon Lang stenose 50% kan gi ischemi Mikrovaskulær sykdom (Syndrom-X) og endothel-dysfunksjon Artefakter Attenuasjon, Bevegelse, LBBB, PM
36 CT koronarangiografi
37 CT koronarangiografi
38 CT koronarangiografi Mange mindre studier fra erfarne single sentre har vist høy sensitivitet og spesifisitet på % Ofte sterkt preselekterte pasienter Resultatene svært avhengig av pasientseleksjonen. Forventes høy negativ prediktiv verdi på 96-99%.
39 CORE-64 Multisenter studie av 291 pas Fant 83% sensitivitet og 90% spesifisitet mht å detektere stenoser >50%.
40 CORE-320 ESC 2012; Arch Int Med Sept CT angiografi + CT-perfusjon sml - ICA + SPECT-MPI Multisenter, 381 pas med risikofaktorer ICA 59% og 39% ICA+SPECT CTA AUC 0.81 og økte til 0.87 med CTP. KONKL: CTA+CTP hadde tilsvarende diagnostisk betydning som ICA+SPECT
41 ROMICAT-II NEJM 2012, juli CCTA vs konvensjonell utredning ved mistenkt akutt koronarsyndrom. Begge metodene fant pas med ACS som utgjør ca 8%. (flere studier) Lik kostnad men raskere diagnostisk avklaring 46.7% utskrevet direkte mot 12.4% for konv.utredn. men mange overført obspost.
42 CONFIRM AHA 2011, Small Gary et al pas retrospektivt, multisenter med CCTA. 271 dødsfall. No CAD 0.36% årl. mort Non-obstr.CAD 1.14% Non-high-risk CAD 1.41% High-risk CAD 2.63% -»incremental prognostic value obove and beyond clin predictors and LVEF»
43 PROMISE Prospective Multisenter Study for Eval Chest Pain requiering Non-emergent Non-invasive testing Symptoms susp CAD Randomization Anatomical Strategy 64 slice CT Functional Strategy Pharm. Stress imaging Exercise Stress imaging Evaluation for subsequent strategy MACE 30 d, Complications, Hospitaization, Cost, QOL
44 Hybrid CTA-SPECT Komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Anatomi mht stenosegrad og forekomst av ateromatose Funksjonelt mht forekomst av ischemi. Har den anatomiske lesjonen funksjonell betydning? Småkarsykdom metabolisme i myokard. Diskordans i ca 15-20%
45 Consensusdokument ACC/AHA JACC 2010;55: Taken together, these studies suggest that MPI and CTA measures different parameters relevant to ischemic heart disease. Of note, a normal MPI does not exclude presence of CAD, but it does signfy a very low risk of short to mid term adverse cardiac events. Coronary CTA allows detection of atherosclerotic plaques that are not hemodynamically significant.
46 Graph of cumulative event-free survival from angina or myocardial infarction (MI) in patients who underwent multidetector CT (MDCT) versus those who underwent myocardial perfusion Min J K et al. Radiology 2008;249: by Radiological Society of North America
47 Comparative analysis between SPECT and CTA for Diagnosisi of Coronary Artery Disease. Jian-ming Li et al Int J Molecular Imaging; 2012 N=504
48 CTA-SPECT Hybrid Studie viste at CT-PET hybrid sml med koronarangiografi og FFR-måling økte PPV fra 76 til 96% sml med CTangiografi alene. Circulation 122(6):
49 Circulation 2010 Aug 10;122(6): Epub 2010 Jul 26. Cardiac positron emission tomography/computed tomography imaging accurately detects anatomically and functionally significant coronary artery disease. Kajander S, Joutsiniemi E, Saraste M, Pietilä M, Ukkonen H, Saraste A, Sipilä HT, Teräs M, Mäki M, Airaksinen J, Hartiala J, Knuuti J. Source Turku PET Centre, Turku, Finland. 107 patients with an intermediate (30% to 70%) pretest likelihood of coronary artery disease. All patients underwent PET/CT (quantitative PET with (15)O-water and CT angiography), and the results were compared with the gold standard, invasive angiography, including measurement of fractional flow reserve when appropriate. Although PET and CT angiography alone both demonstrated 97% negative predictive value, CT angiography alone was suboptimal in assessing the severity of stenosis (positive predictive value, 81%). Perfusion imaging alone could not always separate microvascular disease from epicardial stenoses, but hybrid PET/CT significantly improved this accuracy to 98%. The radiation dose of the combined PET and CT protocols was 9.3 msv (86 patients) with prospective triggering
50 Coronary CTA and Myocardial perfusion imaging to detect flow-limiting stenosis:a potetial gatekeeper for coronary revascularization. 78 pts, CA and CTA+MPI, (blinded) QCA(quantitative c-angiography) + MPI vs CTA/SPECT(MPI) on basis of flow-limiting stenosis justifying revascularization Sensitivity, specificity, PPV and NPV for flow-limiting stenosis was 100% with CTA/SPECT Revascularization was performed on 53% (21/40) patients without flow-limiting stenosis and 76% (47/62) of revascularized vessels were not assosiated with ischemia on MPI. CTA + MPI as non-invasive method could be a good gatekeeper for detection of flow-limiting coronary stenosis compared with gold-standard of QCA + MPI. Eur Heart J aug 2009, Kauffman et al
51 Functional relevant CAD: comparing 64-S CT with Myocardial Perfusion SPECT Radiology Aug 78 pts, 1093 coronary segments, 310 coronary arteries. Sens, spec, NPV and PPV for CTA and SPECT for reversibility was : 95%, 53%, 94% and 58% per pt basis 95%, 75%, 96% and 72% per aretry basis CT and Angiography : 96% and k=0.92 per pt basis 93% and k=0.84 per vessel based analysis CTA can rule out hemodynamic stenosis in med-tohigh pretest likelihood, but abnormal CTAwas a poor predictor of ischemia.
52 CT-SPECT CardIQ- Fusjonsbilde
53 Hybrid CTA-SPECT
54 CTA og SPECT SKIENSMODELLEN
55 Alcyone teknologi gir: QC MPI w/ac CardIQ-Fusion Calcium Scoring Coronary CT Angio
56 SPECT eller CTA Pretest sannsynlighet for CAD Pasientkarakteristika Sannsynlighet for å oppnå god testkvalitet Minst mulig stråledose Riktig cost-benefit Comparativ effecticeness
57 SPECT eller CTA CTA Lav-til-intermediær risikopasient Koronarkaranomali Subklinisk aterosklerose Lav koronarkalk Stabil lav sinusrytme Neg test gir excellent progose SPECT Høyrisikopas Etablert CAD Behov for ny revaskularisering CTA uegnet Hvis mulig, STRESS- ONLY Protokoll
58 Seleksjon av pasienter fra henvisningsbunken til AEKG Vanlig Arbeids-EKG Lavrisiko menn < 55 og kvinner < 65 år Vurdere CTA-SPECT Uavklart AEKG Kan ikke gjennomføre AEKG Pas med 2 ell flere risikofaktorer Menn over 55 og kvinner over 65 år Etablert kardiovaskulær sykdom Diabetes Ve-Grenblokk eller Pacemakerrytme
59 Tolkning CTA negativ = normal CTA<50% stenose = ateromatose CTA 50%stenose = stenose, vurdere SPECT CTA okklusjon = CAD CTA ikke tolkbar, vurdere SPECT
60 Tolkning SPECT-SO neg + CCS lav = normal SPECT-SO neg + CCS høy = ateromatose SPECT-SR defekt og/eller ischemi, vurdere CTA avh CCS eller ICA SPECT+CTA ved tidl ACB-opr SO= stress-only SR= stress-rest protokoll
61 Tolkning CTA neg + SPECT neg = normal CTA<50% + SPECT neg = ateromatose CTA>50%+SPECT pos = stenose CTA>50%+SPECT neg = ikke sign stenose CTA<50%+SPECT pos = ikke sign stenose med patologisk mikrosirkulasjon CTA ikke tolkbar+spect neg = ikke sign stenose CTA ikke tolkbar+spect pos=stenose
62 Strålebelastning Calsium score index 1.0 msv Attenuasjonskorrigering 0.5 msv SPECT stress only 2.0 msv SPECT stress-rest 7.0 msv CTAngio prospektiv msv ICA diagnostisk 6-10 msv ICA terapeutisk msv SUM msv
63 PASIENTSELEKSJON CTA-SPECT ZÜRICH MODELL 55år 75år 25% 50% 25% CTA CTA-SPECT SPECT
64 Erfaring Zwolle, Holland Stress only alle pas + CCS Normal 59% Rest SPECT + CT-Angio 16% 25% SPECT sens/spec 71/92% CTA sens/spec 86/90
65 Skiensmodellen Brystsmerter TIMI 2 (uten troponiner) Framingham > 10% ell HeartScore > 5% Pos eller uavklart AEKG Alder < 60 år CCS < 500 Sinusrytme Alder 60 år CCS 500 Atrieflimmer Koronarsykdom CT-angio SPECT Med.behandling ell friskemeldt IC-Angio evt PCI Medisinsk Behandling ell friskemeldt
66 Status etter 982 pas CTA-SPECT SKIEN
67 Kjønnsfordeling Menn % Kvinner % Alder Mean år Median år
68 Risikofaktorer CAD % Hypertensjon % Diabetes % Familiær risiko % Kolesterol % Røyk % Perifer karsykd %
69 Fordeling av risikofaktorer Risikofaktorer (ant) Frequency Percent Cum Percent ,8% 8,8% ,1% 28,9% ,8% 60,7% ,7% 86,4% ,4% 97,8% ,1% 99,9% 6 1 0,1% 100,0% Total ,0% 100,0% Risikofaktorer registrert: Alder 65, Kolesterol, DM, HTN, Røyk, Familiært, Perifer karsykdom Men ikke CAD (coronary artery disease)
70 Framingham alle pas Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,9% 39,9% Intermediær ,4% 73,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0% CAD = Høy risiko
71 Framingham pas uten CAD Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,8% 18,8% Intermediær ,5% 62,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%
72 Risikoscore og CCS Risikoscore/Framingham CCS TOTAL <100 Row % Col % ,0 78, ,9 61, ,1 51, ,0 64, Row % Col % 24 24,5 11, ,6 13, ,9 21, ,0 15,5 >300 Row % Col % 22 17,2 10, ,2 24, ,6 26, ,0 20,2 TOTAL Row % Col % ,6 100, ,2 100,0 1=lav, 2=intermediær, 3=høy risikoscore ,1 100, ,0 100,0 Mann-Whitney (chi-square) 32.5 p=0.0000
73 Risikoskår og koronarkalk Gjelder pas uten CAD Antall pasienter Framingham Calsiumskår Kolonne Lavrisiko Intermediær Høy risiko
74 Type utredning Utredning Frequency Percent CTA % SPECT % CTA-SPECT % CTA etter SPECT 31 3,2% SPECT etter CTA % Total ,0% Totalt 1058 undersøkelser SPECT % CTA % CTA+SPECT (komb) %
75 SPECT SPECT Frequency Percent Cum Percent Negativ ,6% 64,6% Usikker tolkning 50 6,4% 71,0% Opptaksdefekt 97 12,4% 83,3% Ischemi m/u opt.defekt ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%
76 Coronar CT angiografi CTANGIO Frequency Percent Cum Percent Ikke tolkbar 38 14,6% 14,6% Ikke utført Negativ ,3% 70,9% Positiv 53 20,3% 91,2% Uavklart 23 8,8% 100,0% Total ,0% 100,0% 20% pos Coronar CT angiografi
77 CTA vs SPECT der begge us er gjennomført SPECT CTANGIO Negativ Uavklart Defekt Ichemi±defekt TOTAL Negativ Row % Col % Ateromatose Row % Col % Positiv Row % Col % TOTAL Row % Col % 7 35,0 21, ,7 36, ,0 42, ,4 100,0 7 35,0 63,6 3 16,7 27,3 1 4,0 9, ,5 100,0 2 10,0 66,7 1 5,6 33,3 0 0,0 0,0 3 4,8 100,0 Kruskal-Wallis (chi-square) 11.07, p= ,0 25,0 2 11,1 12, ,0 62, ,4 100, ,0 31, ,0 28, ,0 39, ,0 100,0
78 Korrelasjon CTA/SPECT og ICA CT og/ell SPECT ANGIOGRAFI Negativ Ateromatose Positiv TOTAL Negativ Positiv TOTAL Kruskal-Wallis H (equivalent to Chi square) = 11,9551 Degrees of freedom = 2 P value = 0,0025
79 Konklusjon Cardiovaskulær sykdom fortsatt hyppisgte dødsårsak på tross av store behandlingsmessige fremskritt siste 20 år Koronar hjertesykdom er en dynamisk tilstand som kan endre seg fra stabil til ustabil sykdom på kort tid Påvirkes av kjente og ukjente faktorer og medikamentell behandling
80 Konklusjon Behov for god non-invasiv diagnostisk metode(r). Diagnostisk metode må tilpasses pasienten individuelt ut fra tilstand og risikoprofil, for best mulig kostnadnytte effekt Alle kjente diagnostiske metoder har styrker og svakheter og kan ikke alltid gi et sant bilde av situasjonen
81 Konklusjon Kombinasjonen CTA og SPECT gir komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Kan tjene som gatekeeper for henvisning til invasiv utredning Ca 20% reduksjon i henvisning til invasiv utredning av elektive pasienter tilsier erfaring fra STHF Skien
CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 10.10.16 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene en undersøkelsesmetode som er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerKalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerDiagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold
Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR i Sykehuset Østfold Bjørn Arild Halvorsen, februar 2015 Hjerte MR - koronarsykdom Iskemi diagnostikk med hjerte - MR Metodikk: funksjon iskemi - infarkt Treffsikkerhet
DetaljerKalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig
DetaljerKoronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv
DetaljerSentrale årsaker til myokard-iskemi
Ischemidiagnostikk og viabilitet Indikasjoner og metoder Espen Holte Trondheim 15.10.18 1 Sentrale årsaker til myokard-iskemi Oksygen-behovet > oksygen-tilførsel Obstruktiv kransåresykdom (makrovaskulære
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerNy diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien
Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold MR-stress studien Bjørn Arild Halvorsen, nov 2012 Brystsmerter/ubehag ved anstrengelse Koronarsykdom? Iskemi? Tverrsnittsareal Tonus 2 diagnostiske hovedveier
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerHjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013
Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose
DetaljerKoronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 10/10-16 Disposisjon Invasiv
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerIskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.
Iskemidiagnostikk og viabilitet Espen Holte Seksjonsoverlege ekko St. Olavs Hospital 10.10.16 1 Iskemi/stabil AP 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? 1. OMT 2. Revaskularisering 2 stabil AP + betydelig
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11/10-16 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 STEMI
DetaljerSTABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK
STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org Tverrsnittsareal Tonus 3 typer koronar arterier Funksjonell anatomi Mekanismer
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerKoronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker
Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 16/10-17 Disposisjon Invasiv koronar
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerKontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB
Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerKriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus
Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus NCS Høstmøte Fornebu 17. oktober Thor, Tromsø ny ny European Heart Journal (2000) 21, 1502 1513 European Heart Journal (2007) 28, 2525 2538 European
DetaljerDiagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller
Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerBLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik
BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerLEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST
LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST Håkon Løtvedt¹, Jan Mannsverk², Thor Trovik², Henrik Schirmer²,³ og Terje Steigen
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:
DetaljerSaksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerArteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt
Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til
DetaljerHjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK
Hjerneslag- Fokus på forebygging Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hvorfor dette tema nå? Se på hele bildet Endelig fokus på akutt slag behandling, men!! Disposisjon Bakgrunn hjerneslag Aterosklerose
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
Detaljer- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerNSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir
DetaljerKjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom
Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom 5.års oppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Benedicte Frøland MK 07 Veileder: Førsteamanuensis
DetaljerSENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT
SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerSymptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7
Oversiktsartikkel Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både
DetaljerKompetanse i pasientopplæring
Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet
DetaljerTorben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014
NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,
DetaljerSUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft
SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerDisposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske
Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI
DetaljerÅpning av Hjerte CT, :
Åpning av Hjerte CT, 19.12.16: 1. Velkommen, litt info om CT - Kjell Vikenes 2. Adm. dir. Eivind Hansen 3. Dir. Ole P. Måløy, Siemens 4. «Avduking» CT på lab. CT hjerte virksomheten Stort CT senter (2500-3000
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerPET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner
PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner Håkon Johansen konstituert overlege Avdeling for nukleærmedisin Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital Hakon.Johansen@stolav.no Interessekonflikter Ingen
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerSTABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING
STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org 3 trinns utrednings algoritme Klinisk pretest sanns hos pas med mistanke om stabil
DetaljerPrognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI
Obligatorisk oppgave Det medisinske embetsstudium Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Jørgen A. Gravning j.a.gravning@studmed.uio.no Veileder:
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerSelskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget
Originalartikkel Følges retningslinjene for behandling av hjerteinfarkt? 412 6 BAKGRUNN Nye retningslinjer anbefaler tidlig invasiv utredning og behandling av de fleste pasienter med akutt hjerteinfarkt
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerHjerte og smerte ikke alltid menn
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og
DetaljerAkutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk
DetaljerFakultet for medisin og helsevitenskap
Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen - vår 2018 utsatt Faglig kontakt under eksamen: Heidi Knobel Tlf.: 72825753 Eksamensdato: 13. august 2018 Eksamenstid
DetaljerHVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?
EKSTRA BIDRAG FRA NCS HØSTMØTE 2017: HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? BØR ALLE MED TREKARSYKDOM OG PROKSIMAL LAD- ELLER HOVEDSTAMMESTENOSE TAS AV BORDET FOR DISKUSJON? Rune Haaverstad og Robert M.
Detaljer