CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom. Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom. Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien"

Transkript

1 CTA-SPECT som gatekeeper for invasiv utredning ved koronarsykdom Jan Dag Solli Overlege/kardiolog STHF Skien

2 Bakgrunn STHF Skien måtte oppgradere sitt gammakamera, gjort SPECT siden Startet med Coronar CT angiografi 2009 med 32 slice CT med rel store stråledoser Valgte hybrid CTA-SPECT (GE Discovery NM/CT 570) ut fra en totalvurdering og mhp kostnad.

3 Dødsfall Norge 2006 Statistisk Sentralbyrå

4 Bakgrunn Aldersjustert dødelighet for hjerte-karsykd har nærmest halvert seg for menn og gått ned med nær 30% for kvinner sml periodene med Fortsatt utfordringer i å finne risikopasienter som vil ha nytte av behandling i form av PCI og medikamentell- og livsstilsmessig intervensjon før evt. koronar hendelse inntrer. Våre risikoestimater er ikke gode nok. Brystsmerter hyppigste presentasjonsform i akuttmottaket. (20%, hvorav ca 20% ACS med STEMI, NSTEMI og UAP) Oversett ACS utgjør en av de største malpractice utfordringer i USA

5 Koronar angiografi 2009 Norge 48% - Ingen eller medisinsk behandling (normale kar eller ateromatose) 44% - utført PCI 8% - Kirurgi 4% - Utredning ifm annen hjertesykdom 15% helt normale angiografier Risiko mht død, infarkt, slag < 1%

6 Påvisning av ischemi Guidelines anbefaler sterkt (IA) at det foretas testing og påvisning av ischemi før man foretar invasiv behandling med PCI/ACB-opr ved koronarsykdom. Eur Heart J 2006;27: I mange tilfeller, kanskje 30% (tall fra USA), kan det dokumenteres at stenting blir foretatt på stenoser som ikke forårsaker ischemi. (Ad hoc PCI ut fra eye-balling ) Det er ikke rutinemessig krav om trykkmåling eller ischemidiagnostikk før PCI. 70% av plaque rupturer som fører til hjerteinfarkt oppstår fra områder med ikkestenoserende plaque

7 FAME-I study

8 COURAGE TRIAL COURAGE results In the COURAGE trial, angioplasty was no better than medical therapy for preventing later cardiovascular problems. Outcome Angioplasty plus stent Medical therapy Death or nonfatal heart attack 19.0% 18.5% Death, nonfatal heart attack, or stroke 20.0% 19.5% Heart attack 13.2% 12.3% Subsequent angioplasty or bypass surgery 19.8% 30.6% 20.8% difference in intervention between groups

9 FAME-II study NEJM 2012;367: Koronarsyke pas n=888 Optimal Medical Therapy (OMT) Vs OMT + PCI / FFR Stoppet prematurt, men ikke sign mht død og reinfarkt. Betydelig sign mht behov for akutt revaskularisering. Kun effekt der FFR< 0.8.

10 Pasientperspektiv Behov for god, non-invasiv metode for å påvise eller utelukke koronar hjertesykdom hos brystsmertepasienter. AEKG ca 50-60% prediktiv verdi, med sensitivitet og spesifisitet på rundt 70%. Mindre egnet hos kvinner enn menn.

11 RISIKOSTRATIFISERING AV PASIENTER MED MISTENKT KORONARSYKDOM

12 Risikoestimering Gjøres ofte ikke systematisk i klinisk sammenheng Aldersavhengig og tenderer til å underestimere risiko hos yngre pas og kvinner. 80% av kvinner under 70 år med ACS ville ikke kvalifisert for primærprofylaktisk behandling iht Risk Score. Pas under 65 med infarkt hvor bare 30% kvalifiserte til primærprofylakse JACC 2003;41: Vi trenger bedre risikoestimater!

13 TIMI score ved akutte brystsmerter Kjent Koronarsykdom 1p Angina 2 anfall/24timer 1p ASA siste 7 dager 1p ST-deviasjon > 0.5mm 1p Troponiner 1p Alder 65 år 1p 2 av 3 1p Røyking Familiær risiko Hypertensjon Kolesterol Diabetes mellitus 1 eller 2 Sum 6 poeng 0-1 gir 4.7%, 2 gir 8.3%, 3 gir 13.2%, 4 gir 19.9%, 5 gir 26.2% og 6-7 gir 40.9% sjanse for MACE på 30 dager TIMI study group

14 Klassiske risikofaktorer* Framingham, HeartScore og Norrisk** m.fl Alder Kjønn Lipider LDL + HDL Røking Blodtrykk Familiehistorie (x 1.5?)*** Diabetes mellitus (Høyrisiko) Perifer karsykdom (Høyrisiko) * Estimerer risiko for hendelse ila 10 år. ** Norrisk gjelder kun for mortalitet, ikke morbiditet *** Fam ved Menn 55 år og Kvinner 65 år

15

16 Forenklet Risk Score Risiko over 10 år Ant Risikofaktorer Risiko 10% 0-1 Lavrisiko % 2 Intermediær 40 >20% >2 Høyrisiko 25 Greenland P et al; NEJM 2003;349: % av befolkn>45 år Etablert koronarsykdom = høyrisiko Diabetes mellitus = høyrisiko? Perifer karsykdom inngår i score. Data-program for risikoanalyse

17 Koronarkalk som risikomarkør

18 Smartscore (Agatston)

19

20

21

22 Div cardiol & Radiol; Emoty Hospital, Atlanta Georgia, US

23

24 Pooled data CAC fra 6 studier 2007 ACC/AHA consensus pasienter CAC 0 0.4% risiko på 3.5 år CAC % ( ) CAC % ( ) CAC > % ( ) Alle p-verdier Anbefales å gjøre CAC på intermediær RS pasienter for å bedre klassifiseringen Ikke nødvendigvis luminal obstruksjon men korrelasjon til stenose og ACS ANBEFALER IKKE SOM SCREENING

25 Kombinere Framingham og CCS Gjelder pas 45 år Lav-riskio 0-1 risk faktor 10% på 10 år Intermediær risk 2 risk faktorer 10-20% på 10 år Høyrisiko 3 risk faktorer >20% på 10 år CCS uten betydn for klassifiserig? CCS CCS uten betydn for klassifisering <100 >100 Lav risiko, ingen primærprofylakse Høyrisiko, primærprofylakse

26

27 SPECT OG CTANGIOGRAFI OG HYBRID (CTA-SPECT)

28 GTSPECT De siste 30 år etablert seg som god metode for å diagnostisere flowbegrensende stenoser. Sensitivitet 85-89% og spesifisitet 73-75%. Stor mengde data omring risikovurdering og prognostisk betydning. Vil ikke detektere ikke-flow begrensende stenoser

29

30 SPECT med Alcyone teknologi Alcyone technology CZT (cadmium-zinc-telluride semiconductor detector for MPI Mer sensitiv metodikk Ultrafast, scan tid fra 15 til 2-5 min Mindre artefakter Bedre pasientcompliance Kan redusere stråledosen fra ca 7.5 til 2.5 msv ved bruk av stress-only protokoll. Attenuasjonskorrigering Agatston Calsium Score Index

31 Fokusert kollimering Multi pinhole kollimering Fokusert på hjerte Ultrafast 2-5 min Quality field of view automatisk posisjonering på hjerte Komplett synsfelt av hele organet

32 Prognostic value of normal exercise Tc-MPI and CAD with angio 90 pas retrospektivt fulgt 3-4 år 69 pas tilsvarende som kontrollgruppe ble behandlet medikamentelt + Opr. Konkl: Normal stress-tc-mpi med CAD har lav årlig event rate (MACE) (0.8 vs 0.3%) men mange gjennomgikk revaskularisering senere. Nucl Med Commun 2006 Apr; 27(4):333-8 fra China

33 Calsiumscore (CCS) og SPECT CCS og SPECT har uavhengig komplementær prognostisk verdi. Pas med negativ SPECT og høy CCS har dårligere langtidsprognose enn de med lav CCS. Disse pas har atheromatose og øket risiko. Vi har derfor anbefalt primærprofylaktisk behandling til de med høy CCS selv om SPCT er normal. Hva med Cut-off : 75% percentil? CCS > 100 eller 300?

34 MPI neg, ICA pos Overestimert luminal stenose, FFR>0.8 Kollateralflow Inadekvat stresstest <85% maxpuls Non-respons Adenosin (evt koffein) Balansert ischemi ved HS og 3-kar sykdom

35 MPI pos, ICA negativ Underestimert luminal stenose inadekvat Oblique view ved ekseintrisk lesjon Lang stenose 50% kan gi ischemi Mikrovaskulær sykdom (Syndrom-X) og endothel-dysfunksjon Artefakter Attenuasjon, Bevegelse, LBBB, PM

36 CT koronarangiografi

37 CT koronarangiografi

38 CT koronarangiografi Mange mindre studier fra erfarne single sentre har vist høy sensitivitet og spesifisitet på % Ofte sterkt preselekterte pasienter Resultatene svært avhengig av pasientseleksjonen. Forventes høy negativ prediktiv verdi på 96-99%.

39 CORE-64 Multisenter studie av 291 pas Fant 83% sensitivitet og 90% spesifisitet mht å detektere stenoser >50%.

40 CORE-320 ESC 2012; Arch Int Med Sept CT angiografi + CT-perfusjon sml - ICA + SPECT-MPI Multisenter, 381 pas med risikofaktorer ICA 59% og 39% ICA+SPECT CTA AUC 0.81 og økte til 0.87 med CTP. KONKL: CTA+CTP hadde tilsvarende diagnostisk betydning som ICA+SPECT

41 ROMICAT-II NEJM 2012, juli CCTA vs konvensjonell utredning ved mistenkt akutt koronarsyndrom. Begge metodene fant pas med ACS som utgjør ca 8%. (flere studier) Lik kostnad men raskere diagnostisk avklaring 46.7% utskrevet direkte mot 12.4% for konv.utredn. men mange overført obspost.

42 CONFIRM AHA 2011, Small Gary et al pas retrospektivt, multisenter med CCTA. 271 dødsfall. No CAD 0.36% årl. mort Non-obstr.CAD 1.14% Non-high-risk CAD 1.41% High-risk CAD 2.63% -»incremental prognostic value obove and beyond clin predictors and LVEF»

43 PROMISE Prospective Multisenter Study for Eval Chest Pain requiering Non-emergent Non-invasive testing Symptoms susp CAD Randomization Anatomical Strategy 64 slice CT Functional Strategy Pharm. Stress imaging Exercise Stress imaging Evaluation for subsequent strategy MACE 30 d, Complications, Hospitaization, Cost, QOL

44 Hybrid CTA-SPECT Komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Anatomi mht stenosegrad og forekomst av ateromatose Funksjonelt mht forekomst av ischemi. Har den anatomiske lesjonen funksjonell betydning? Småkarsykdom metabolisme i myokard. Diskordans i ca 15-20%

45 Consensusdokument ACC/AHA JACC 2010;55: Taken together, these studies suggest that MPI and CTA measures different parameters relevant to ischemic heart disease. Of note, a normal MPI does not exclude presence of CAD, but it does signfy a very low risk of short to mid term adverse cardiac events. Coronary CTA allows detection of atherosclerotic plaques that are not hemodynamically significant.

46 Graph of cumulative event-free survival from angina or myocardial infarction (MI) in patients who underwent multidetector CT (MDCT) versus those who underwent myocardial perfusion Min J K et al. Radiology 2008;249: by Radiological Society of North America

47 Comparative analysis between SPECT and CTA for Diagnosisi of Coronary Artery Disease. Jian-ming Li et al Int J Molecular Imaging; 2012 N=504

48 CTA-SPECT Hybrid Studie viste at CT-PET hybrid sml med koronarangiografi og FFR-måling økte PPV fra 76 til 96% sml med CTangiografi alene. Circulation 122(6):

49 Circulation 2010 Aug 10;122(6): Epub 2010 Jul 26. Cardiac positron emission tomography/computed tomography imaging accurately detects anatomically and functionally significant coronary artery disease. Kajander S, Joutsiniemi E, Saraste M, Pietilä M, Ukkonen H, Saraste A, Sipilä HT, Teräs M, Mäki M, Airaksinen J, Hartiala J, Knuuti J. Source Turku PET Centre, Turku, Finland. 107 patients with an intermediate (30% to 70%) pretest likelihood of coronary artery disease. All patients underwent PET/CT (quantitative PET with (15)O-water and CT angiography), and the results were compared with the gold standard, invasive angiography, including measurement of fractional flow reserve when appropriate. Although PET and CT angiography alone both demonstrated 97% negative predictive value, CT angiography alone was suboptimal in assessing the severity of stenosis (positive predictive value, 81%). Perfusion imaging alone could not always separate microvascular disease from epicardial stenoses, but hybrid PET/CT significantly improved this accuracy to 98%. The radiation dose of the combined PET and CT protocols was 9.3 msv (86 patients) with prospective triggering

50 Coronary CTA and Myocardial perfusion imaging to detect flow-limiting stenosis:a potetial gatekeeper for coronary revascularization. 78 pts, CA and CTA+MPI, (blinded) QCA(quantitative c-angiography) + MPI vs CTA/SPECT(MPI) on basis of flow-limiting stenosis justifying revascularization Sensitivity, specificity, PPV and NPV for flow-limiting stenosis was 100% with CTA/SPECT Revascularization was performed on 53% (21/40) patients without flow-limiting stenosis and 76% (47/62) of revascularized vessels were not assosiated with ischemia on MPI. CTA + MPI as non-invasive method could be a good gatekeeper for detection of flow-limiting coronary stenosis compared with gold-standard of QCA + MPI. Eur Heart J aug 2009, Kauffman et al

51 Functional relevant CAD: comparing 64-S CT with Myocardial Perfusion SPECT Radiology Aug 78 pts, 1093 coronary segments, 310 coronary arteries. Sens, spec, NPV and PPV for CTA and SPECT for reversibility was : 95%, 53%, 94% and 58% per pt basis 95%, 75%, 96% and 72% per aretry basis CT and Angiography : 96% and k=0.92 per pt basis 93% and k=0.84 per vessel based analysis CTA can rule out hemodynamic stenosis in med-tohigh pretest likelihood, but abnormal CTAwas a poor predictor of ischemia.

52 CT-SPECT CardIQ- Fusjonsbilde

53 Hybrid CTA-SPECT

54 CTA og SPECT SKIENSMODELLEN

55 Alcyone teknologi gir: QC MPI w/ac CardIQ-Fusion Calcium Scoring Coronary CT Angio

56 SPECT eller CTA Pretest sannsynlighet for CAD Pasientkarakteristika Sannsynlighet for å oppnå god testkvalitet Minst mulig stråledose Riktig cost-benefit Comparativ effecticeness

57 SPECT eller CTA CTA Lav-til-intermediær risikopasient Koronarkaranomali Subklinisk aterosklerose Lav koronarkalk Stabil lav sinusrytme Neg test gir excellent progose SPECT Høyrisikopas Etablert CAD Behov for ny revaskularisering CTA uegnet Hvis mulig, STRESS- ONLY Protokoll

58 Seleksjon av pasienter fra henvisningsbunken til AEKG Vanlig Arbeids-EKG Lavrisiko menn < 55 og kvinner < 65 år Vurdere CTA-SPECT Uavklart AEKG Kan ikke gjennomføre AEKG Pas med 2 ell flere risikofaktorer Menn over 55 og kvinner over 65 år Etablert kardiovaskulær sykdom Diabetes Ve-Grenblokk eller Pacemakerrytme

59 Tolkning CTA negativ = normal CTA<50% stenose = ateromatose CTA 50%stenose = stenose, vurdere SPECT CTA okklusjon = CAD CTA ikke tolkbar, vurdere SPECT

60 Tolkning SPECT-SO neg + CCS lav = normal SPECT-SO neg + CCS høy = ateromatose SPECT-SR defekt og/eller ischemi, vurdere CTA avh CCS eller ICA SPECT+CTA ved tidl ACB-opr SO= stress-only SR= stress-rest protokoll

61 Tolkning CTA neg + SPECT neg = normal CTA<50% + SPECT neg = ateromatose CTA>50%+SPECT pos = stenose CTA>50%+SPECT neg = ikke sign stenose CTA<50%+SPECT pos = ikke sign stenose med patologisk mikrosirkulasjon CTA ikke tolkbar+spect neg = ikke sign stenose CTA ikke tolkbar+spect pos=stenose

62 Strålebelastning Calsium score index 1.0 msv Attenuasjonskorrigering 0.5 msv SPECT stress only 2.0 msv SPECT stress-rest 7.0 msv CTAngio prospektiv msv ICA diagnostisk 6-10 msv ICA terapeutisk msv SUM msv

63 PASIENTSELEKSJON CTA-SPECT ZÜRICH MODELL 55år 75år 25% 50% 25% CTA CTA-SPECT SPECT

64 Erfaring Zwolle, Holland Stress only alle pas + CCS Normal 59% Rest SPECT + CT-Angio 16% 25% SPECT sens/spec 71/92% CTA sens/spec 86/90

65 Skiensmodellen Brystsmerter TIMI 2 (uten troponiner) Framingham > 10% ell HeartScore > 5% Pos eller uavklart AEKG Alder < 60 år CCS < 500 Sinusrytme Alder 60 år CCS 500 Atrieflimmer Koronarsykdom CT-angio SPECT Med.behandling ell friskemeldt IC-Angio evt PCI Medisinsk Behandling ell friskemeldt

66 Status etter 982 pas CTA-SPECT SKIEN

67 Kjønnsfordeling Menn % Kvinner % Alder Mean år Median år

68 Risikofaktorer CAD % Hypertensjon % Diabetes % Familiær risiko % Kolesterol % Røyk % Perifer karsykd %

69 Fordeling av risikofaktorer Risikofaktorer (ant) Frequency Percent Cum Percent ,8% 8,8% ,1% 28,9% ,8% 60,7% ,7% 86,4% ,4% 97,8% ,1% 99,9% 6 1 0,1% 100,0% Total ,0% 100,0% Risikofaktorer registrert: Alder 65, Kolesterol, DM, HTN, Røyk, Familiært, Perifer karsykdom Men ikke CAD (coronary artery disease)

70 Framingham alle pas Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,9% 39,9% Intermediær ,4% 73,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0% CAD = Høy risiko

71 Framingham pas uten CAD Framingham Frequency Percent Cum Percent Høy ,8% 18,8% Intermediær ,5% 62,3% Lav ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%

72 Risikoscore og CCS Risikoscore/Framingham CCS TOTAL <100 Row % Col % ,0 78, ,9 61, ,1 51, ,0 64, Row % Col % 24 24,5 11, ,6 13, ,9 21, ,0 15,5 >300 Row % Col % 22 17,2 10, ,2 24, ,6 26, ,0 20,2 TOTAL Row % Col % ,6 100, ,2 100,0 1=lav, 2=intermediær, 3=høy risikoscore ,1 100, ,0 100,0 Mann-Whitney (chi-square) 32.5 p=0.0000

73 Risikoskår og koronarkalk Gjelder pas uten CAD Antall pasienter Framingham Calsiumskår Kolonne Lavrisiko Intermediær Høy risiko

74 Type utredning Utredning Frequency Percent CTA % SPECT % CTA-SPECT % CTA etter SPECT 31 3,2% SPECT etter CTA % Total ,0% Totalt 1058 undersøkelser SPECT % CTA % CTA+SPECT (komb) %

75 SPECT SPECT Frequency Percent Cum Percent Negativ ,6% 64,6% Usikker tolkning 50 6,4% 71,0% Opptaksdefekt 97 12,4% 83,3% Ischemi m/u opt.defekt ,7% 100,0% Total ,0% 100,0%

76 Coronar CT angiografi CTANGIO Frequency Percent Cum Percent Ikke tolkbar 38 14,6% 14,6% Ikke utført Negativ ,3% 70,9% Positiv 53 20,3% 91,2% Uavklart 23 8,8% 100,0% Total ,0% 100,0% 20% pos Coronar CT angiografi

77 CTA vs SPECT der begge us er gjennomført SPECT CTANGIO Negativ Uavklart Defekt Ichemi±defekt TOTAL Negativ Row % Col % Ateromatose Row % Col % Positiv Row % Col % TOTAL Row % Col % 7 35,0 21, ,7 36, ,0 42, ,4 100,0 7 35,0 63,6 3 16,7 27,3 1 4,0 9, ,5 100,0 2 10,0 66,7 1 5,6 33,3 0 0,0 0,0 3 4,8 100,0 Kruskal-Wallis (chi-square) 11.07, p= ,0 25,0 2 11,1 12, ,0 62, ,4 100, ,0 31, ,0 28, ,0 39, ,0 100,0

78 Korrelasjon CTA/SPECT og ICA CT og/ell SPECT ANGIOGRAFI Negativ Ateromatose Positiv TOTAL Negativ Positiv TOTAL Kruskal-Wallis H (equivalent to Chi square) = 11,9551 Degrees of freedom = 2 P value = 0,0025

79 Konklusjon Cardiovaskulær sykdom fortsatt hyppisgte dødsårsak på tross av store behandlingsmessige fremskritt siste 20 år Koronar hjertesykdom er en dynamisk tilstand som kan endre seg fra stabil til ustabil sykdom på kort tid Påvirkes av kjente og ukjente faktorer og medikamentell behandling

80 Konklusjon Behov for god non-invasiv diagnostisk metode(r). Diagnostisk metode må tilpasses pasienten individuelt ut fra tilstand og risikoprofil, for best mulig kostnadnytte effekt Alle kjente diagnostiske metoder har styrker og svakheter og kan ikke alltid gi et sant bilde av situasjonen

81 Konklusjon Kombinasjonen CTA og SPECT gir komplementær diagnostisk og prognostisk informasjon Kan tjene som gatekeeper for henvisning til invasiv utredning Ca 20% reduksjon i henvisning til invasiv utredning av elektive pasienter tilsier erfaring fra STHF Skien

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7

Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 Oversiktsartikkel Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner 1853 7 MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Koronarsykdom hos kvinner skiller seg fra sykdom hos menn både

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain Tone OUS Aker Høstmøtet tet i Ekkokardiografi 15 10 10 Medikamentell stressekko Ischemi-diagnostikk Brystsmerter Indikasjon

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget Originalartikkel Følges retningslinjene for behandling av hjerteinfarkt? 412 6 BAKGRUNN Nye retningslinjer anbefaler tidlig invasiv utredning og behandling av de fleste pasienter med akutt hjerteinfarkt

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

VEILEDER: PROF. NILS EINAR KLØW, HJERTE/KAR-RADIOLOGISK AVDELING, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

VEILEDER: PROF. NILS EINAR KLØW, HJERTE/KAR-RADIOLOGISK AVDELING, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS 1 PROSJEKTOPPGAVE, MEDISINSTUDIET: CT-KORONAR UNDERSØKELSE - BEST EGNET FOR HVEM? AV STUD. MED. ØYVIND KNUT RIKHEIM KOFSTAD okkofsta@student.uio.no DESEMBER 2009 VEILEDER: PROF. NILS EINAR KLØW, HJERTE/KAR-RADIOLOGISK

Detaljer

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ustabil AP/ NSTEMI Klinisk syndrom som nesten alltid er forårsaket av aterosklerotisk

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak Siren Hovland 1, Reinhard Seifert 2, Janne Dyngeland 3 og Svein Rotevatn 4 NORIC, Norsk register for invasiv

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing

The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing Anne Catrine Trægde Martinsen Doctoral Thesis Faculty of Medicine, University of

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar

Detaljer

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Hjerteundersøkelse med CT og MR

Hjerteundersøkelse med CT og MR Kapittel 10 Hjerteundersøkelse med CT og MR Hans-Jørgen Smith I disse moderne tider der en liten flis av en mobiltelefon kan laste ned og avspille TV-serier og timevis av musikk, surfe på Internett, ta

Detaljer

The Global Leader in Vitamin K2

The Global Leader in Vitamin K2 The Global Leader in Vitamin K2 Q4-2013 Presentasjon Hogne Vik 17. februar 2014 Disclaimer This presentation includes forward-looking statements regarding NattoPharma ASA, including projections and expectations,

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

Iskemisk hjertesykdom hos kvinner. Er det noe nytt?

Iskemisk hjertesykdom hos kvinner. Er det noe nytt? Iskemisk hjertesykdom hos kvinner. Er det noe nytt? Mai Tone Lønnebakken. Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus og Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Hjerte-karsykdom er den vanligste

Detaljer

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin? INDIKASJONER for angiografi ANGIOGRAFI PTRA EMBOLISERING Kurs i urogenital radiologi 12. desember 2013 De fleste utredninger kan gjøres med CTA, MRA eller Doppler Nyrearteriestenose Samtidig med PTRA ved

Detaljer

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Maja-Lisa Løchen, UiT og UNN Fagdag Kvinner og tobakk 12. mars 2012 Helse Nord-Trøndelag, Værnes Røyking

Detaljer