Hva forteller tall og statistikk. 1 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva forteller tall og statistikk. 1 Samfunnsutvikling 01.10.2012. 1.1 Befolkningsutvikling"

Transkript

1 Hva forteller tall og statistikk 1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt > Endring Veksten i 2011 på 122 personer utgjør en vekst på 1,4%. Dette representerer et fødselsoverskudd på 11 personer og en netto innflytting på 112 personer. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt > Harestua Grua Nordbyg da * 52* Sum Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda 1

2 Befolkning i hht. bosted 2

3 1.2 Folkehelse Lunner år Lunner år Jenvaker Fylket Landet Bærum Indikator 2011 Gran Røyking, % av kvinner på første svangerskapskontr, 10 årig 1 gj.snitt Kols og astma, legemiddelbrukere, år, 3 årig gj.snitt Kols behandlet i sykehus pr > 45 år, 3 årig gj.snitt 2,1 2,7 2,3 3,3 3,2 1,9 Hjerte-karsykdom, behandlet i 4 sykehus, 3 årig gj.snitt Diabetes type 2 legemiddelbrukere,, år, 3 årig gj.snitt Kreft, dødelighet, 00, år, 10 årig gj.snitt Personskader, behandlet i sykehus,, 3 årig gj.snitt, Psykisk lidelse behandlet i sykehus, 3 årig 8 gjennomsnitt Psykiske lidelse, legemiddelbrukere, år, 3 årig gj.snitt Forventet levealder, menn, års gjennomsnitt Forventet levealder, kvinner, års gjennomsnitt Befolkning over 80 år, % i ,7 4,9 5,7 4,5 5,1 Befolkning over 80 år, 13 fremskrevet, % i ,9 5 4,7 5,3 4,1 4,3 Arbeidsledige, % av personer 14 av arbeidstyrken, ,1 2 2,9 2,3 2,9 2,2 Uføretrygdede, %, år, ,1 3,1 3,2 2,8 2,3 1,6 I Lunner ligger brukere av legemidler til behandling av kols og astma betydelig over både fylket og landsgjennomsnittet. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av sykdom og bakenforliggende risiko- faktorer. Undringen er om dette kan være ett uttrykk for en tilfeldig svingning eller en uheldig utvikling Til sammenligning behandles færre pasienter årlig fra Lunner innlagt for Kols i somtiske sykehus enn sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Kommentarer Livsstilssykdommer er viktige folkehelseutfordringer. Fysisk aktivitet, røyking, kosthold, kroppsvekt, og bruk av alkohol er viktige faktorer for folkehelsen. Ovenfor er kun røykevaner gjennom statistikk fra Medisinsk fødselsregister registrert. Røykevaner hos menn og i andre aldersgrupper, kosthold, vekt og fysisk aktivitet mangler det kommunal og landsomfattende statistikk på. pasienter behandlet for psykiske lidelser, gjelder dag- og døgnopphold og polikliniske konsultasjoner og ligger over fylket og landsgjennomsnittet. Innleggelser/konsultasjoner for psykiske lidelser kan gi noe informasjon om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen. Men det kan også si noe om omfanget av omsorgstilbudet i egen kommune. 3

4 1.3 KOSTRA Samfunn (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Andel kvinner 49,9 49,8 49,9 50,4 50,6 49,7 49,8 Andel menn 50,1 50,2 50,1 49,6 49,4 50,3 50,2 Andel skilte og separerte år 11,9 12, Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,7 68, Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,4 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,3 78,1 78,1 78,1 78,1 78,6 78,4 Levendefødte pr innbyggere 9,0 10,1 8,5 9,2 11,6 11,5 11,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,6 57,5 45,3 67,4 73,0 75,6 Andel arbeidsledige år 1,3 2,1 1,6 1,5 2,6 2,0 1,9 Andel arbeidsledige år 1,5 1,5 1,7 1,6 1,6 1,7 1, Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioriteringer Netto dr.utg. til fysisk planlegging, kulturminner, natur- og nærmiljø pr. innbygger i kroner Netto dr.utg. til naturforvaltning og friluftsliv pr. innbygger i kroner Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Saksgebyret for privat forslag til reg.plan, jfr, PLB 30, i kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jfr PLB 93 pkt. a, i kroner Std. Gebyr for komb. kart og delingsforetn Tilsv. en boligtomt 750 m 2 Kr. Dekningsgrader Lengde av tilrettelagte turstier og løyper for sommerbruk Km pr innbyggere

5 1.3.3 Næringsutvikling inkl. landbruk Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt , søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Nydyrking søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt ,4 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Pendling Se SSB Folke- og boligtelling 2001 på 5

6 2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønnsutg. ført på funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av 7,3 7,5 6,5 6,4 6,1 7,4 7,1 totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 2,0 1, Kommentar til Kostratallene: Endringen i netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter per innbygger skyldes i hovedsak svingninger i premieavviket Kommuner varier hvilke utgifter de fører til adm., styring og fellesutgifter, f.eks. hvor kurs, kompetanseheving, kopiering, trykking, forsikringer ligger. Trolig er derfor Herav lønnsutgifter minus 190-funksjonen det beste sammenligningsgrunnlaget. 2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Brto driftsutgifter Funksjon 100, i kr. Pr innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 110, i kr. Pr. innbygger KS - Lønns- og personalstatistikk (PAI) Grunnlønn per månedsverk Relativ grunnlønn (landsgj.snitt 100) År Jevnaker ,6 98,2 98,5 98,4 Lunner ,6 100,0 99,7 98,3 Gran ,9 96,2 96,4 96,0 Nittedal ,7 100,6 102,8 102,1 Nannestad ,0 99,3 99,1 99,3 Ringerike ,8 98,3 98,2 99,1 2.4 Årsverk Tekst årsverk 515* ansatte 650* 592** 634*** kvinner % andel kvinner menn % andel menn kvinner i ledende stillinger

7 % andel kvinner i ledende stillinger menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger *** I 2009 var det 594 fast ansatte eksl. fast ansatte i permisjon. Av disse arbeidet 260 heltid. ** I 2010 er kun fast ansatte i arbeid tatt med. Midlertidig ansatte og fast ansatte i permisjon er holdt utenfor. * I 2011 er alle fast ansatte tatt med. Kun midlertidig ansatte er holdt utenfor. Av de fast ansatte har 346 hel stilling (266 kvinner og 80 menn) dvs 53,2 % av de fast ansatte og 67,2 % av årsverkene). Med ledende stillinger menes rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og stabsstillinger (rådgivere) med ledergruppen (LG) som nærmeste overordnede. 2.5 Fordeling heltid/deltid (fast ansatte) Tekst deltidsstillinger ansatte i deltidsstillinger kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger NB! Kun fast ansatte er med i oversikten. 7

8 2.6 kvinner og menn i ulike sektorer Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. Status viser en fortsatt tradisjonell rekruttering med en synkende (16%) andel menn totalt sett. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. Tall er hentet fra PAIregisteret og Sektor 2010 Andel Andel 2011 Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % I alt Sentraladm Oppvekst PP-tjeneste Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Administrasjon Alm. helsevern Alders- og sykehj PU Hjemmehj./-sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor Lunner kommunes sin egen statistikk viser at det er 650 fast ansatte Av de fast ansatte er 346 ansatt i hel stilling (100 %) 266 kvinner og 80 menn dvs 53,2% av de fast ansatte Disse utfører 76,2 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bla: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Statistikken viser at andelen menn har minket de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet har blitt ytterligere kvinnedominert på tross av målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Kvinneandelen øker særlig i grunnskolen. 8

9 Organiserin av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns-/arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er 79,2 %. Jf. med internasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). I 2010 var gjennomsnittlig stillingsprosent 75. For de 304 deltidsansatte har ikke stillingsstørrelsen endret seg fra 2010 til Den er fortsatt 56 %, men antallet deltidsansatte er redusert med mer enn 10 %. Av de 304 er 280 kvinner og 24 menn. Statistikk viser at 304 ansatte arbeider deltid dvs 46,8 % av de fast ansatte dvs 24 menn og 280 kvinner. Gjennomsnittlig stillingsprosent for deltidsansatte er om lag 56 %. I tilegg har mange av disse midlertidig stillingsutvidelse pga vikarbehov slik at de reelt sett arbeider i en større deltidsstilling. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse For å unngå uønsket deltid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for de som arbeider deltid økes til om lag 80 %. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. 2.7 Medarbeiderundersøkelsen Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score.. Faktor LK = Lunner kommune LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,0 3,8 4,4 4,1 5,1 5,0 4,6 Landsgjennomsnitt 4,3 4,5 4,1 4,9 4,4 3,4 4,0 3,8 4,7 4,8 4,3 k-sektoren -05 LK ,5 4,9 4,1 5,0 5,1 3,7 4,7 3,9 5,0 4,8 4,5 Landsgjennomsnitt 4,3 4,5 4,0 4,9 4,5 3,5 4,0 3,7 4,7 4,7 4,3 k-sektoren -06 LK ,5 4,7 4,2 5,0 5,0 3,6 4,5 3,9 4,9 4,8 4,5 Landsgjennomsnitt 4,3 4,6 4,1 4,9 4,5 3,6 4,1 3,8 4,7 4,7 4,3 k-sektoren -07 LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgjennomsnitt 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 k-sektoren -08 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 Resultatet for 2011 er en fortsatt resultatforbedring med ett unntak merket med rødt: Tilfredsheten med de fysiske arbeidsforholdene synker vesentlig og vi scorer nå under landsgjennomsnittet både hva gjelder inneklima og standarden på arbeidslokaler. Dette er urovekkende med tanke på hvilke konsekvenser dette kan få for fraværet på sikt. For øvrig scorer vi i hovedsak over landsgjennomsnittet (merket grønt) og vi har tjenestesteder/avdelinger som scorer helt i landstoppen på flere områder. Score på landsgjennomsnittet er merket gult. Størst økning i tilfredsheten har de ansatte med den overordnede ledelsen og systemene for lønns- og arbeidstidsordninger. Det er særs tilfredsstillende at de ansatte stadig blir mer tilfredse med sin stillingsstørrelse. Andelen som scorer 4 eller høyere er hele 87 %. 9

10 Ved starten av 2012 er det gjennomført medarbeiderundersøkelse (trivselsundersøkelse) med tilbakerapportering av resultater, målsettingsarbeid og resultatvurdering og valg av og gjennomføring av forbedringstiltak. Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden synkende medarbeidertilfredshet over tid ble brutt i 2009 ved at den nå igjen er markant økende. De ansattes helhetsvurdering av trivselen i 2010 er nå tilbake på nivået fra Svarprosenten ble hele 87 mot 77 i fast ansatte besvarte undersøkelsen i Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune ,4 % 9,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2% 10,3% 8,35% 8,1% 8,4% 8,4% År Egenmeldt fravær Legemeldt sykefravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær Sum sykefravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8,4 Langtidsfravær utover arbeidsgiverperioden synker hos Lunner kommune for 5. år på rad. Dette vurderes som en positiv trend. Legemeldt sykefravær på 7,5 % blant Lunner kommunes ansatte i 2011 er litt lavere enn landsgjennomsnittet for kommuneansatte (7,6 %). Egenmeldt sykefravær er økende og nærmer seg landsgjennomsnittet som er over 1,0 %. 2.9 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger Tall for Lunner kommune pr , og basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds Måneds Måneds Grunnlønn Grunnlønn Grunnlønn Endring i fortjeneste fortjeneste fortjeneste månedsfortjeneste /2011 Endring i grunnlønn 2010/ / /2011 Kvinner 1,2 % 1,3 % og menn 5,8 % 4,4 % 1,0 % 1,0 % Kvinner ,4 % 6,1% 2,5 % 2,7 % Menn ,6 % 7,2 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår verken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. 10

11 Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet viser PAI- statistikken (se tabellen nedenfor) at menn og kvinner i samme stillingskode fortsatt har lik grunnlønn hos Lunner kommune. Når det gjelder kriteriet ansiennitet har kvinner nærmet seg menn sitt lønnsnivå vesentlig de seineste åra. Dette gjelder både månedsfortjeneste og grunnlønn. Kriteriet utdanning og grunnlønn viser fortsatt en liten, men stabil forskjell mellom kvinner og menn. Årstall Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder Ansiennitet Arbeidst.gr St.kode Utdanning Seniorpolitiske tiltak Seniorpolitikken er satt ut i live. Tiltak 2010 ( ) 2011 ( ) 2012 X ( ) Sum Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Sum X Foreløpige tall Merknad Tiltak 4.1 er redusert stilling kombinert med AFP. Tiltak 4.2 er 20 % redusert stilling med full lønnskompensasjon og 10 % redusert stilling med full lønnskompensasjon fom Tiltak 4.3 er inntil 3 % lønnstillegg Tiltak 5 er seniortur 2.11 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønnsutg. ført på funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale 6,6 7,3 7,5 4,7 5,0 7,1 6,7 lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 2,4 2,0 1, ,7 1,4 Kommentar til Kostratallene: 11

12 Den kraftige endringen i netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter per innbygger skyldes i hovedsak svingninger i premieavviket (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 2,3 2,4 2,1 2,9 4,2 3,1 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger lag som mottar kommunale dr.tilsk Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kirken Netto driftsutgifter til funksjon 390, pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon , 393 pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall 86,9 85,7 84,8 87,6 86,4 82,2 79,8 innbyggere Kirkelige gravferder i prosent av antall 104,6 109,8 98,5 93,5 104,3 97,5 94,0 døde Kommentar til Kostratallene: Det har ikke vært store endringer i utviklingen innen for kulturfeltet i Lunner bruker i forhold til nabokommuner, gruppe 7 og landet for øvrig, lite penger på kultur. Men av de pengene som benyttes på området prioriteres aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er tilbud som fritidsklubber, ungdomsarrangement, og Regional ungdomssatsing (Aktiv sommer). 12

13 3 Kultur KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevn- Grp. 7 Landet aker Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 2,3 2,4 2,1 2,9 4,2 3,1 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger lag som mottar kommunale dr.tilsk Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kirken Netto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon 390, 393 pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Kirkelige gravferder i prosent av antall døde Kommentar til Kostratallene: Det har ikke vært store endringer i utviklingen innen for kulturfeltet i ,9 85,7 84,8 87,6 86,4 82,2 79,8 104,6 109,8 98,5 93,5 104,3 97,5 94,0 Lunner bruker i forhold til nabokommuner, gruppe 7 og landet for øvrig, lite penger på kultur. Men av de pengene som benyttes på området prioriteres aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er tilbud som fritidsklubber, ungdomsarrangement, og Regional ungdomssatsing (Aktiv sommer). 13

14 4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2011 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2009, 2010 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2011-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensting o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2011 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter i % av samlede netto 0,8 2,1 14,4 11,5 13,0 16,7 14,5 driftsutgifter Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) Dekningsgrad Andel bruker 1-2 år i forhold til aldersgr. 78, ,0 80,1 71,7 79,6 80,4 Andel bruker 3-5 år i forholdt til aldersgr. 93,9 92,5 96,4 98,7 88,4 96,1 97,0,8 Andel brukere i kommunale barnehager i 71, ,9 44,6 73,6 - - forhold til totalt antall plasser Utdypende tjenesteindikatorer barn korrigert for alder pr årsverk 7,0 6,6 6,5 6,6 6,9 - - basisvirksomhet i komm. barnehager Utgifter til barnehagelokaler og skyss pr (bruker) barn i kommunal barnehage Andel ansatte m/førskolelærerutd 24,8 27,3 25,0 27,5 21,8 30,4 32,9 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud alle barnehager 4,2 4,8 7,5 21, Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter er barnehagens totale utgifter, siden kommunen har tatt over all finansiering av disse. Driftsutgifter inneholder alle typer utgifter til barnehagen (lønn, inventar, bygg etc) Korrigert brutto driftsutgift til kommunale barnehager pr korrigerte oppholdstimer (ressurser i barnehagene unntatt spesialopplæring og utgifter til bygg) viser at Lunner ligger noe under Gran og Jevnaker. Det er foreslått nasjonale retningslinjer hvor 50 % av de ansatte i barnehagene skal ha førskolelærerutdanning. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbudet ligger lavere enn nabokommunene. Det skyldes at Lunner har satset på eget barnehageteam, som i varetar flere av barna med behov for styrket tilbud. 14

15 Skole (ureviderte tall) Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. elev innbygger 6-15 år (uten Grp. 7 Landet 33,5 34,2 28,1 26,1 26,8 27,7 25, skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får skoleskyss (%) 49,9 54,4 46,7 43,3 33,3 27,7 24,2 Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 3,0 4,7 5,7 4,6 4,9 4,9 5,7 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 9,8 11,0 10,1 9,0 7,0 9,2 9,8 Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 10,7 9,4 11,6 7,5 11,2 10,2 11,2 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 7,5 8,0 8,8 6,8 7,7 7,9 8,6 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt (%) 24,2 22,0 19,1 17,8 12,4 16,3 18,3 Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 37,9 39,6 39,7 38,0 38,5 - - Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev inventar og utstyr Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 54,4 50,5 48,5 74,5 58,3 59,9 61,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Kommentar til Kostratallene: Skolene fikk tildelt kr 1 mill ekstra til inventar og utstyr i Nedgangen i andel timer til spesped er en ønsket utvikling. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er 39,7 (Gran har 38 og Jevnaker 38,5) Voksenopplæringen Voksenopplæringen Gran Jevnaker Grp 7 Landet Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter pr innbygger viser at variasjonene er store fra år til år, blant annet varierer antallet elever mht fordelingen mellom Lunner og Gran i fbm bosetting av flyktninger. En annen faktor er at undervisningsbehovet varierer blant annet med hensyn til hvilke land vi bosetter flyktninger fra. Barnevern (ureviderte tall) Gran Jevn -aker Grp. 7 Landet Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år

16 Netto driftsutg. (f. 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere - 4,1 4,1 2,9 6,5 4,2 3, år Andel barn m/barnevernstiltak 0 17 år - 3,7 5,2 6,0 8,6 4,7 4,7 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) Brutto dr.utg. pr. barn i oppr. familie Brutto dr.utg. pr. barn utenf.oppr. familie Kommentar til Kostratallene: Utgiftene er høyere pr barn når barnet er plassert utenfor opprinnelig familie sammenlignet med gruppe 7 og landet for øvrig. Dette viser at Lunner har mer å hente på å få til tiltak i hjemmet. Introduksjonsstønad (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av 0,48 0,59 0,62 0,62 0, antall innbyggere Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Årsverk i sosialtjenesten til - 2,0 2,0 3,0 1,0 introduksjonsordningen Kommentar til Kostratallene: 4.2 Analyse av KOSTRA-tall Barnevern Lunner har et utgiftsnivå for barnevernsutgifter i 2011 som er høyere enn Gran kommune og gruppe 7, men lavere enn Jevnaker og landet for øvrig. Barnevernstjenesten i Lunner kommune har følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2011: Kommunen har middels utgiftsnivå til tiltak for barn både i og opprinnelig hjem, målt pr. bruker. Kommunen har økende utgiftsnivå til tak for barn utenfor opprinnelig hjem, målt pr bruker. Dette viser at det tidlig innsats og mer fokus på tiltak i hjemmet kan redusere utgiftene til barnevernstiltak utenfor hjemmet. Barnehage KOSTRA-tallene viser at Lunner i 2011 brukte rundt kr for hvert barn i alderen 1 5 år til barnehager. Lunner ligger høyere enn Jevnaker og Gran, men lavere enn gr. 7 og landet for øvrig. I Lunner er det i 2011 rundt 73 % av barna i alderen 1-5 år som går i en kommunal barnehage. Dette tallet er litt høyere enn året før. Lunner har tilnærmet full barnehagedekning for aldersgruppen 3-5 år. Andelen av 1-2 år som går i barnehage i Lunner er lik landet for øvrig. 16

17 Utgifter til barnehagelokaler er mindre enn andre kommuner. Skole Lunner har i 2011 netto driftsutgifter på kroner pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring mv. Dette er noe høyere enn Jevnaker, mens det er lavere enn Gran og litt lavere enn landet for øvrig. Lunner har en høy andel som får skoleskyss sammenlignet med andre kommuner. Dette skyldes blant annet sentraliseringen og beliggenheten til Lunner barneskole. Midler til undervisningsmateriell og inventar/utstyr har økt pga øremerkede bevilgninger over sentralt skolebudsjett til dette i Lunner har lave utgifter for hvert barn i alderen 6 til 9 år som benytter SFO. 48,5 % av barna benytter seg av tilbudet. Andelen er synkende og betydelig lavere enn landet for øvrig. Innføring av tilbud om gratis leksehjelp for alle fra trinn f.o.m. høsten 2010, kan ha medført at noen av de eldste barna ikke meldes inn i SFO. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning har økt litt igjen - fra 7,5 % i 2009 til 8,0 % i 2010 og til 8,8% i Lunner ligger dermed litt over nabokommunene, gruppe 7 og landet for øvrig. Voksenopplæringen Driftsutgiftene pr bruker er lavere enn andre kommuner. Flyktninger Lunner har økt netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger sammenlignet med nabokommunene. Det samme gjelder gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned. 4.3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av bakgrunnsmaterialet til oppvekstplanen og behandles politisk ved den årlige rulleringen av denne. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Lunner ,1 69,8 70,6 Lunner ,1 64,9 71,3 Nasjonalt ,3 72,0 - * * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. 17

18 Lesing har hatt en betydelig framgang de tre siste årene. For 2011 viser detaljene at andel elever på høyeste mestringsnivå har gått fra 14,9 i 2009 til 23,1 i 2010 og 36,4 i Årets 5. klasse er den første der elevene over flere år har vært en del av den systematiske satsingen på leseopplæring i kommunen, der egne spesialutdannede leseveiledere på barneskolene har vært av vesentlig betydning. Regning har hatt en liten framgang, men har ikke nådd ambisjonsnivået og ligger betydelig under nasjonalt nivå. Matematikk/realfag satt opp som prioritert område for videre-/etterutdanning i kommunen i årene framover, og det jobbes også med å lage en Plan for kvalitetssikring av regneferdigheter, tilsvarende planen som gjelder for lesing. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Lunner ,1 71,7 60,2 Lunner ,0 61,0 58,0 Nasjonalt ,7 82,0 74,7 81,2 69,0 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Det er viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn Resultatet det siste året viser en markert framgang i lesing og regning. Det er for tidlig å si om dette er en varig trend. I engelsk er årets resultat svakt. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Det gir oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2010 med 9. trinn i 2011 (de samme elevene) ser en at elevene i Lunner løftes betydelig, spesielt i regning. Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % Resultatene innen lesing har bedret seg betydelig de siste årene, og er nå godt over den nasjonale normen. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de 18

19 siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater Nasj nivå Norsk skriftlig 3,4 3,5 3,2 3,6 3,2 3,5 Matematikk 3,3 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,1 Engelsk skriftl 3,4 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8 Statistikken for Lunner viser ingen entydig tendens. I forhold til nasjonalt nivå ligger Lunner nå litt under i alle fag. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om våren hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning og representerer svarene gitt våren er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. 7. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,1 4,4 1,6 4,2 3,3 Lunner ,0 4,4 1,7 4,1 3,2 Lunner ,1 4,4 1,5 4,2 3,4 Lunner ,0 4,5 1,4 4,2 3,3 Lunner ,0 4,5 1,6 4,3 3,5 Lunner ,9 4,2 1,8 4,1 3,9 Nasjon -12 4,1 4,4 1,4 4,2 3,4 10. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,0 4,4 1,4 3,9 3,2 Lunner ,9 4,4 1,5 3,9 3,3 Lunner ,8 4,3 1,5 3,7 2,8 Lunner ,7 4,2 1,6 3,9 3,0 Lunner ,8 4,3 1,4 3,8 2,9 Lunner ,8 4,2 1,3 3,8 3,1 Nasjon -12 3,8 4,3 1,4 3,8 3,1 Resultatene for Lunner er omtrent på nasjonalt gjennomsnitt for barnetrinnet og litt over for ungdomstrinnet. Utviklingen fra forrige skoleår har hatt en positiv trend innen nesten alle områder selv om en ikke har nådd ambisjonsnivåene. Overgang til videregående skole Prosentandel av årskullet som er registrert i videregående skole (VGS) høsten etter at de har gått ut av grunnskolen: 19

20 Prosentand el Nasjonalt ,4 97,9 95,5 Data mangler Data mangler ( Data mangler - 4,5 % av elevene fra 10. skoleår begynner ikke på vgs. av ulike årsaker. Av et gjennomsnittlig årskull på 120 elever utgjør dette ca 5 elever). Disse følges opp av oppfølgingstjenesten i vgs. Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. 20

21 Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS: A B I S Lunner 2 % 81 % 12 % 5 % 2006 Oppland 2 % 82 % 13 % 3 % 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % Lunner 6 % 70 % 10 % 9 % Oppland 3 % 79 % 11 % 3 % Andel elever fra Lunner som har sluttet eller mangler fullført eksamen i ett eller flere fag i løpet av første år i vgs har økt de siste årene. Av et gjennomsnittlig årskull så sluttet ca 10 elever og ca elever må ta en eller flere eksamener om igjen. Dette området vil bli fulgt opp videre. Det settes bla i gang innføring av IKO-modellen (Identifisering kartlegging - oppfølging) både i VGS og i u-skolen. Dette arbeidet skal tidlig finne de elevene som har utslag på kriterier som for eksempel lave karakterer og høyt fravær og følge de opp systematisk. Det er også opprettet egne samarbeidsfora mellom skoleledere og rådgivere i u- skolen og vgs. med faste møter. På tvers av kommunene er det en egen gruppe som i samarbeid med NAV ser på hvordan en kan øke gjennomføringen av vgs. Fra 2013 er også Hadeland en del av den nasjonale satsingen NY GIV som spesielt skal følge opp elever som strever faglig på slutten av ungdomstrinnet. Det vil medføre et økt ressursbehov. 21

22 5 Omsorg 5.1 KOSTRA Kommunehelse (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, 8,7 8,7 8,5 9,3 8,5 8,6 9,6 kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per ,5 8,7 8,5 10,0 8,7 7,6 8,4 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av leger pr ,7 0,7 0,4 0,6 0,6 0,4 0,5 innbyggere. Funksjon 120 og 233 (Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern med mer) Funksjon 233) Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr ,3 7,3 7,4 7,5 7,1 7,2 7,9 innbyggere. Funksjon 241 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 7,7 7,7 7,6 8,9 7,2 6,4 6,9 000 innbyggere. Funksjon 241 Kommentarer: Prioritering: Lunner har noe lavere utgifter til kommunehelsetjenesten enn gruppe 7 og betydelig lavere utgifter enn nabo kommunene. Derimot bruker Lunner noe mer på helsestasjon- og skolehelsetjeneste enn gruppe 7 og Gran. Lunner bruker mindre på annet forebyggende helse arbeid pr. innbygger. Her har vi oppdaget at noen utgifter som skulle vært ført på art 233 FOREBYGGENDE ARBEID er ført på art 241 DIAGNOSE, BEHANDLING OG RE/HABILITERING. Dekningsgrad: 22

23 Lege dekningen er redusert fra 2010 til 2011, dette skyldes befolkningsøkning. For 2012 vil legedekningen øke p.g.a nytilsatt lege. I 2011 hadde Lunner en legedekning i tråd med gruppe 7 og landet for øvrig. Fysioterapidekningen i Lunner er høyere enn for gruppe 7, men betydelig lavere enn Gran. Pleie og omsorg (ureviderte tall) Gran Jevnaker Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter institusjon pr. innbygger 80 år og over Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern Dekningsgrad Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, funksjon 253 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, funksjon 253 Mottakere av hjemmetjenester, per innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Semikvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Grp. 7 Landet ,7 19,5 19,6 27,5 19, , ,18 0,19 0,17 0,27 0,23 0,36 0,39 0,20 0,35 0,31 0,15 0,20 0,32 0, , ,3 4,1 13,3 12,0 13,1 17,1 11,3 12,7 13,

24 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Årsverk ekskl. fravær i 0,50 0,52 0,53 0,62 0, ,48 brukerrettede tjenester pr. mottaker Andel brukere (ekskl. 11,8 12,9 12,2 6,7 12,0 11,3 10,9 langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med , , ,8 19,0 omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med , , ,4 12,1 omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med --- 5, , ,3 11,6 omfattende bistandsbehov, 80 år og over (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Gjennomsnittlig antall tildelte timer 9,5 11,3 10,2 12,2 9,3 9,1 9,5 i uken. Brukere utenfor institusjon Andel brukere i institusjon som har , , ,1 79,7 omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter pr innbygger i kr til kommunehelsetjenesten ligger lavt i Lunner. Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger ligger lavt i Lunner. Netto driftsutgifter institusjon pr innbygger 80 år og over ligger høyere i Lunner enn i Jevnaker og Gran, men noe under landet for øvrig. Netto driftsutgifter pleie og omsorg, i % av kommunens totale netto driftsutgifter ligger lavt i Lunner og betydelig under Gran. Tallene for korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende viser at vi har en økning i antall brukere med stort bistandsbehov. For øvrig er en del verdier målt tom 2009 ikke med i Kostratallene for 2010 og

25 Sosialtjenesten (ureviderte tall) Gran Jevnaker Prioritering Netto dr. utg. til sosialtjenesten per innbygger år Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Produktivitet Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern Grp. 7 Landet ,3 3,8 3,7 3,9 2,9 3,5 3, Semikvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde 3,3 3,1 3,4 3,3 3, Gjennomsnittlig stønadslengde 3,1 3,0 4,1 3,3 3, mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde 3,5 3,2 3,3 3,3 3, mottakere år Andel av sosialhjelpsmottakere som , ,5 4,1 har fått utarbeidet individuell plan Andel sosialhjelpsmottakere som har fått oppnevnt koordinator for individuell plan , ,2 4,1 Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten (1=ja, 0=nei) Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Nei Ja Ja Ja Nei Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Kommentarer: Prioritering: Lunner ligger høyere enn både Gruppe 7, Gran og Jevnaker, men Laver enn befolkningen for øvrig. Dette skyldes at Lunner innenfor funk. 243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER ligger litt over gruppe 7, men over det dobbelte av Gran. Dekningsgrad: Lunner har hatt en svak nedgang fra 2010 til For øvrig ligger kommunen på linje med gruppe 7 og lavere enn nabo kommunen Produktivitet: Her ligger Lunner veldig lavt både i forhold til 2010, gruppe 7 og nabo kommunene. Det undersøkes om dette avviket kan skyldes en rapporteringsfeil eller om tallene er reelle. Semikvalitet: Stønadslengden har økt fra tidligere år spesielt innen for gruppen år. Denne gruppen er et satsningsområde for NAV. 25

26 3 Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet Datagrunnlaget for indikatorene og resultatene er all somatisk aktivitet ved sykehusene, og ikke kun det som inngår i kommunal medfinansiering. Siden data for 2011 kun dekker de to første tertialene, er datagrunnlaget for 2010 valgt. Pasienter med Kols pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Pasienter som har KOLS som en bidiagnose vil dermed ikke være inkludert. Pasienter med brystsmerter 26

27 pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av innleggelser for pasienter med medisinske koder som tilsier at brystsmerter (hjerte) var hovedårsaken til sykehusoppholdet. Polikliniske konsultasjoner er ikke inkludert i datagrunnlaget for denne indikatoren. Pasienter med diabetes pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose diabetes (både type I, type II og andre typer av diabetes mellitus). Pasienter som har diabetes som en bidiagnose vil dermed ikke være inkludert. Pasienter med bruddskader 27

28 pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose for bruddskader (uavhengig av sted for bruddskade). Denne pasientgruppen vil også inkludere de som trenger kirurgisk behandling. Pasienter som har bruddskade som en bidiagnose vil ikke være inkludert. Alle opphold i sykehus pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren inkluderer alle pasienter som har hatt minst en kontakt med somatiske sykehus, uavhengig av alder, diagnose/behandling, og innleggelse/poliklinikk. Medisinske akuttinnleggelser 28

Hva forteller tall og statistikk 2012

Hva forteller tall og statistikk 2012 Lunner kommune Hva forteller tall og statistikk 2012 1 Innhold 1 Samfunnsutvikling... 3 1.1 Befolkningsutvikling... 3 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging... 5 1.3 Folkehelse... 7 1.4 KOSTRA...

Detaljer

Hva forteller tall og statistikk 2013

Hva forteller tall og statistikk 2013 Lunner kommune Hva forteller tall og statistikk 2013 Oppdatert pr. 19.09.2013 1 Innhold 1 Samfunnsutvikling... 3 1.1 Befolkningsutvikling... 3 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging... 6 1.3

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016

Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Hva forteller tall og statistikk 2015 Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 1 Innhold 1 Samfunnsutvikling... 3 1.1 Befolkningsutvikling... 3 1.2 Befolkningsframskrivinger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Rådmannens svar til Høyre

Rådmannens svar til Høyre Rådmannens svar til Høyre Spørsmålene Det ser som om vi bruker veldig mye mer enn andre på både hjemmehjelp og institusjon. o Hvorfor? o Hva er døgnpris pr pasient på LOS? Ex renter og avskrivninger Hva

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad Årsmelding interkommunal barneverntjeneste Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad 1 Litt om virksomheten Sel og Vågå kommuner har hatt interkommunal

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vedlegg 2: Indikatorer i Kommuneplan 2014-2025

Vedlegg 2: Indikatorer i Kommuneplan 2014-2025 RISØR KOMMUNE Årsberetning 2013 Vedlegg 2: Indikatorer i Kommuneplan 2014-2025 1) Kunnskap... 3 1.1 Vi skal ha skoleprestasjoner over landsgjennomsnittet... 3 1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.1.6 Andel

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag

Detaljer

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommune Kommune Kommune Fylke Gruppe Moss Rygge (median) (median)

Detaljer

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND,

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Medarbeiderundersøkelse - innledning Medarbeiderundersøkelse - innledning 1. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge medarbeidertilfredshet både i den enkelte avdeling og for kommunen som helhet. Informasjonen vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport - Akershus fylke

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer