Hva forteller tall og statistikk. 1 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling

Transkript

1 Hva forteller tall og statistikk 1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt > Endring Veksten i 2011 på 122 personer utgjør en vekst på 1,4%. Dette representerer et fødselsoverskudd på 11 personer og en netto innflytting på 112 personer. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt > Harestua Grua Nordbyg da * 52* Sum Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda 1

2 Befolkning i hht. bosted 2

3 1.2 Folkehelse Lunner år Lunner år Jenvaker Fylket Landet Bærum Indikator 2011 Gran Røyking, % av kvinner på første svangerskapskontr, 10 årig 1 gj.snitt Kols og astma, legemiddelbrukere, år, 3 årig gj.snitt Kols behandlet i sykehus pr > 45 år, 3 årig gj.snitt 2,1 2,7 2,3 3,3 3,2 1,9 Hjerte-karsykdom, behandlet i 4 sykehus, 3 årig gj.snitt Diabetes type 2 legemiddelbrukere,, år, 3 årig gj.snitt Kreft, dødelighet, 00, år, 10 årig gj.snitt Personskader, behandlet i sykehus,, 3 årig gj.snitt, Psykisk lidelse behandlet i sykehus, 3 årig 8 gjennomsnitt Psykiske lidelse, legemiddelbrukere, år, 3 årig gj.snitt Forventet levealder, menn, års gjennomsnitt Forventet levealder, kvinner, års gjennomsnitt Befolkning over 80 år, % i ,7 4,9 5,7 4,5 5,1 Befolkning over 80 år, 13 fremskrevet, % i ,9 5 4,7 5,3 4,1 4,3 Arbeidsledige, % av personer 14 av arbeidstyrken, ,1 2 2,9 2,3 2,9 2,2 Uføretrygdede, %, år, ,1 3,1 3,2 2,8 2,3 1,6 I Lunner ligger brukere av legemidler til behandling av kols og astma betydelig over både fylket og landsgjennomsnittet. Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av sykdom og bakenforliggende risiko- faktorer. Undringen er om dette kan være ett uttrykk for en tilfeldig svingning eller en uheldig utvikling Til sammenligning behandles færre pasienter årlig fra Lunner innlagt for Kols i somtiske sykehus enn sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Kommentarer Livsstilssykdommer er viktige folkehelseutfordringer. Fysisk aktivitet, røyking, kosthold, kroppsvekt, og bruk av alkohol er viktige faktorer for folkehelsen. Ovenfor er kun røykevaner gjennom statistikk fra Medisinsk fødselsregister registrert. Røykevaner hos menn og i andre aldersgrupper, kosthold, vekt og fysisk aktivitet mangler det kommunal og landsomfattende statistikk på. pasienter behandlet for psykiske lidelser, gjelder dag- og døgnopphold og polikliniske konsultasjoner og ligger over fylket og landsgjennomsnittet. Innleggelser/konsultasjoner for psykiske lidelser kan gi noe informasjon om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen. Men det kan også si noe om omfanget av omsorgstilbudet i egen kommune. 3

4 1.3 KOSTRA Samfunn (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Andel kvinner 49,9 49,8 49,9 50,4 50,6 49,7 49,8 Andel menn 50,1 50,2 50,1 49,6 49,4 50,3 50,2 Andel skilte og separerte år 11,9 12, Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,7 68, Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,4 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,3 78,1 78,1 78,1 78,1 78,6 78,4 Levendefødte pr innbyggere 9,0 10,1 8,5 9,2 11,6 11,5 11,4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,6 57,5 45,3 67,4 73,0 75,6 Andel arbeidsledige år 1,3 2,1 1,6 1,5 2,6 2,0 1,9 Andel arbeidsledige år 1,5 1,5 1,7 1,6 1,6 1,7 1, Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioriteringer Netto dr.utg. til fysisk planlegging, kulturminner, natur- og nærmiljø pr. innbygger i kroner Netto dr.utg. til naturforvaltning og friluftsliv pr. innbygger i kroner Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Saksgebyret for privat forslag til reg.plan, jfr, PLB 30, i kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jfr PLB 93 pkt. a, i kroner Std. Gebyr for komb. kart og delingsforetn Tilsv. en boligtomt 750 m 2 Kr. Dekningsgrader Lengde av tilrettelagte turstier og løyper for sommerbruk Km pr innbyggere

5 1.3.3 Næringsutvikling inkl. landbruk Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt , søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Nydyrking søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt ,4 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Pendling Se SSB Folke- og boligtelling 2001 på 5

6 2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønnsutg. ført på funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av 7,3 7,5 6,5 6,4 6,1 7,4 7,1 totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 2,0 1, Kommentar til Kostratallene: Endringen i netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter per innbygger skyldes i hovedsak svingninger i premieavviket Kommuner varier hvilke utgifter de fører til adm., styring og fellesutgifter, f.eks. hvor kurs, kompetanseheving, kopiering, trykking, forsikringer ligger. Trolig er derfor Herav lønnsutgifter minus 190-funksjonen det beste sammenligningsgrunnlaget. 2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Brto driftsutgifter Funksjon 100, i kr. Pr innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 110, i kr. Pr. innbygger KS - Lønns- og personalstatistikk (PAI) Grunnlønn per månedsverk Relativ grunnlønn (landsgj.snitt 100) År Jevnaker ,6 98,2 98,5 98,4 Lunner ,6 100,0 99,7 98,3 Gran ,9 96,2 96,4 96,0 Nittedal ,7 100,6 102,8 102,1 Nannestad ,0 99,3 99,1 99,3 Ringerike ,8 98,3 98,2 99,1 2.4 Årsverk Tekst årsverk 515* ansatte 650* 592** 634*** kvinner % andel kvinner menn % andel menn kvinner i ledende stillinger

7 % andel kvinner i ledende stillinger menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger *** I 2009 var det 594 fast ansatte eksl. fast ansatte i permisjon. Av disse arbeidet 260 heltid. ** I 2010 er kun fast ansatte i arbeid tatt med. Midlertidig ansatte og fast ansatte i permisjon er holdt utenfor. * I 2011 er alle fast ansatte tatt med. Kun midlertidig ansatte er holdt utenfor. Av de fast ansatte har 346 hel stilling (266 kvinner og 80 menn) dvs 53,2 % av de fast ansatte og 67,2 % av årsverkene). Med ledende stillinger menes rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og stabsstillinger (rådgivere) med ledergruppen (LG) som nærmeste overordnede. 2.5 Fordeling heltid/deltid (fast ansatte) Tekst deltidsstillinger ansatte i deltidsstillinger kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger NB! Kun fast ansatte er med i oversikten. 7

8 2.6 kvinner og menn i ulike sektorer Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. Status viser en fortsatt tradisjonell rekruttering med en synkende (16%) andel menn totalt sett. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. Tall er hentet fra PAIregisteret og Sektor 2010 Andel Andel 2011 Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % I alt Sentraladm Oppvekst PP-tjeneste Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Administrasjon Alm. helsevern Alders- og sykehj PU Hjemmehj./-sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor Lunner kommunes sin egen statistikk viser at det er 650 fast ansatte Av de fast ansatte er 346 ansatt i hel stilling (100 %) 266 kvinner og 80 menn dvs 53,2% av de fast ansatte Disse utfører 76,2 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bla: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Statistikken viser at andelen menn har minket de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet har blitt ytterligere kvinnedominert på tross av målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Kvinneandelen øker særlig i grunnskolen. 8

9 Organiserin av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns-/arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er 79,2 %. Jf. med internasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). I 2010 var gjennomsnittlig stillingsprosent 75. For de 304 deltidsansatte har ikke stillingsstørrelsen endret seg fra 2010 til Den er fortsatt 56 %, men antallet deltidsansatte er redusert med mer enn 10 %. Av de 304 er 280 kvinner og 24 menn. Statistikk viser at 304 ansatte arbeider deltid dvs 46,8 % av de fast ansatte dvs 24 menn og 280 kvinner. Gjennomsnittlig stillingsprosent for deltidsansatte er om lag 56 %. I tilegg har mange av disse midlertidig stillingsutvidelse pga vikarbehov slik at de reelt sett arbeider i en større deltidsstilling. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse For å unngå uønsket deltid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for de som arbeider deltid økes til om lag 80 %. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. 2.7 Medarbeiderundersøkelsen Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score.. Faktor LK = Lunner kommune LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,0 3,8 4,4 4,1 5,1 5,0 4,6 Landsgjennomsnitt 4,3 4,5 4,1 4,9 4,4 3,4 4,0 3,8 4,7 4,8 4,3 k-sektoren -05 LK ,5 4,9 4,1 5,0 5,1 3,7 4,7 3,9 5,0 4,8 4,5 Landsgjennomsnitt 4,3 4,5 4,0 4,9 4,5 3,5 4,0 3,7 4,7 4,7 4,3 k-sektoren -06 LK ,5 4,7 4,2 5,0 5,0 3,6 4,5 3,9 4,9 4,8 4,5 Landsgjennomsnitt 4,3 4,6 4,1 4,9 4,5 3,6 4,1 3,8 4,7 4,7 4,3 k-sektoren -07 LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgjennomsnitt 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 k-sektoren -08 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 Resultatet for 2011 er en fortsatt resultatforbedring med ett unntak merket med rødt: Tilfredsheten med de fysiske arbeidsforholdene synker vesentlig og vi scorer nå under landsgjennomsnittet både hva gjelder inneklima og standarden på arbeidslokaler. Dette er urovekkende med tanke på hvilke konsekvenser dette kan få for fraværet på sikt. For øvrig scorer vi i hovedsak over landsgjennomsnittet (merket grønt) og vi har tjenestesteder/avdelinger som scorer helt i landstoppen på flere områder. Score på landsgjennomsnittet er merket gult. Størst økning i tilfredsheten har de ansatte med den overordnede ledelsen og systemene for lønns- og arbeidstidsordninger. Det er særs tilfredsstillende at de ansatte stadig blir mer tilfredse med sin stillingsstørrelse. Andelen som scorer 4 eller høyere er hele 87 %. 9

10 Ved starten av 2012 er det gjennomført medarbeiderundersøkelse (trivselsundersøkelse) med tilbakerapportering av resultater, målsettingsarbeid og resultatvurdering og valg av og gjennomføring av forbedringstiltak. Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden synkende medarbeidertilfredshet over tid ble brutt i 2009 ved at den nå igjen er markant økende. De ansattes helhetsvurdering av trivselen i 2010 er nå tilbake på nivået fra Svarprosenten ble hele 87 mot 77 i fast ansatte besvarte undersøkelsen i Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune ,4 % 9,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2% 10,3% 8,35% 8,1% 8,4% 8,4% År Egenmeldt fravær Legemeldt sykefravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær Sum sykefravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8,4 Langtidsfravær utover arbeidsgiverperioden synker hos Lunner kommune for 5. år på rad. Dette vurderes som en positiv trend. Legemeldt sykefravær på 7,5 % blant Lunner kommunes ansatte i 2011 er litt lavere enn landsgjennomsnittet for kommuneansatte (7,6 %). Egenmeldt sykefravær er økende og nærmer seg landsgjennomsnittet som er over 1,0 %. 2.9 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger Tall for Lunner kommune pr , og basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds Måneds Måneds Grunnlønn Grunnlønn Grunnlønn Endring i fortjeneste fortjeneste fortjeneste månedsfortjeneste /2011 Endring i grunnlønn 2010/ / /2011 Kvinner 1,2 % 1,3 % og menn 5,8 % 4,4 % 1,0 % 1,0 % Kvinner ,4 % 6,1% 2,5 % 2,7 % Menn ,6 % 7,2 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår verken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. 10

11 Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet viser PAI- statistikken (se tabellen nedenfor) at menn og kvinner i samme stillingskode fortsatt har lik grunnlønn hos Lunner kommune. Når det gjelder kriteriet ansiennitet har kvinner nærmet seg menn sitt lønnsnivå vesentlig de seineste åra. Dette gjelder både månedsfortjeneste og grunnlønn. Kriteriet utdanning og grunnlønn viser fortsatt en liten, men stabil forskjell mellom kvinner og menn. Årstall Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder Ansiennitet Arbeidst.gr St.kode Utdanning Seniorpolitiske tiltak Seniorpolitikken er satt ut i live. Tiltak 2010 ( ) 2011 ( ) 2012 X ( ) Sum Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Sum X Foreløpige tall Merknad Tiltak 4.1 er redusert stilling kombinert med AFP. Tiltak 4.2 er 20 % redusert stilling med full lønnskompensasjon og 10 % redusert stilling med full lønnskompensasjon fom Tiltak 4.3 er inntil 3 % lønnstillegg Tiltak 5 er seniortur 2.11 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønnsutg. ført på funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale 6,6 7,3 7,5 4,7 5,0 7,1 6,7 lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 2,4 2,0 1, ,7 1,4 Kommentar til Kostratallene: 11

12 Den kraftige endringen i netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter per innbygger skyldes i hovedsak svingninger i premieavviket (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 2,3 2,4 2,1 2,9 4,2 3,1 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger lag som mottar kommunale dr.tilsk Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kirken Netto driftsutgifter til funksjon 390, pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon , 393 pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall 86,9 85,7 84,8 87,6 86,4 82,2 79,8 innbyggere Kirkelige gravferder i prosent av antall 104,6 109,8 98,5 93,5 104,3 97,5 94,0 døde Kommentar til Kostratallene: Det har ikke vært store endringer i utviklingen innen for kulturfeltet i Lunner bruker i forhold til nabokommuner, gruppe 7 og landet for øvrig, lite penger på kultur. Men av de pengene som benyttes på området prioriteres aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er tilbud som fritidsklubber, ungdomsarrangement, og Regional ungdomssatsing (Aktiv sommer). 12

13 3 Kultur KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevn- Grp. 7 Landet aker Netto driftsutgifter kultursektoren i % av 2,3 2,4 2,1 2,9 4,2 3,1 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kultur og musikkskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger lag som mottar kommunale dr.tilsk Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Kirken Netto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til funksjon 390, 393 pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Kirkelige gravferder i prosent av antall døde Kommentar til Kostratallene: Det har ikke vært store endringer i utviklingen innen for kulturfeltet i ,9 85,7 84,8 87,6 86,4 82,2 79,8 104,6 109,8 98,5 93,5 104,3 97,5 94,0 Lunner bruker i forhold til nabokommuner, gruppe 7 og landet for øvrig, lite penger på kultur. Men av de pengene som benyttes på området prioriteres aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er tilbud som fritidsklubber, ungdomsarrangement, og Regional ungdomssatsing (Aktiv sommer). 13

14 4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2011 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2009, 2010 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2011-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensting o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2011 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter i % av samlede netto 0,8 2,1 14,4 11,5 13,0 16,7 14,5 driftsutgifter Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) Dekningsgrad Andel bruker 1-2 år i forhold til aldersgr. 78, ,0 80,1 71,7 79,6 80,4 Andel bruker 3-5 år i forholdt til aldersgr. 93,9 92,5 96,4 98,7 88,4 96,1 97,0,8 Andel brukere i kommunale barnehager i 71, ,9 44,6 73,6 - - forhold til totalt antall plasser Utdypende tjenesteindikatorer barn korrigert for alder pr årsverk 7,0 6,6 6,5 6,6 6,9 - - basisvirksomhet i komm. barnehager Utgifter til barnehagelokaler og skyss pr (bruker) barn i kommunal barnehage Andel ansatte m/førskolelærerutd 24,8 27,3 25,0 27,5 21,8 30,4 32,9 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud alle barnehager 4,2 4,8 7,5 21, Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter er barnehagens totale utgifter, siden kommunen har tatt over all finansiering av disse. Driftsutgifter inneholder alle typer utgifter til barnehagen (lønn, inventar, bygg etc) Korrigert brutto driftsutgift til kommunale barnehager pr korrigerte oppholdstimer (ressurser i barnehagene unntatt spesialopplæring og utgifter til bygg) viser at Lunner ligger noe under Gran og Jevnaker. Det er foreslått nasjonale retningslinjer hvor 50 % av de ansatte i barnehagene skal ha førskolelærerutdanning. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbudet ligger lavere enn nabokommunene. Det skyldes at Lunner har satset på eget barnehageteam, som i varetar flere av barna med behov for styrket tilbud. 14

15 Skole (ureviderte tall) Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. elev innbygger 6-15 år (uten Grp. 7 Landet 33,5 34,2 28,1 26,1 26,8 27,7 25, skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får skoleskyss (%) 49,9 54,4 46,7 43,3 33,3 27,7 24,2 Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 3,0 4,7 5,7 4,6 4,9 4,9 5,7 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 9,8 11,0 10,1 9,0 7,0 9,2 9,8 Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 10,7 9,4 11,6 7,5 11,2 10,2 11,2 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 7,5 8,0 8,8 6,8 7,7 7,9 8,6 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt (%) 24,2 22,0 19,1 17,8 12,4 16,3 18,3 Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 37,9 39,6 39,7 38,0 38,5 - - Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev inventar og utstyr Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 54,4 50,5 48,5 74,5 58,3 59,9 61,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Kommentar til Kostratallene: Skolene fikk tildelt kr 1 mill ekstra til inventar og utstyr i Nedgangen i andel timer til spesped er en ønsket utvikling. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er 39,7 (Gran har 38 og Jevnaker 38,5) Voksenopplæringen Voksenopplæringen Gran Jevnaker Grp 7 Landet Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter pr innbygger viser at variasjonene er store fra år til år, blant annet varierer antallet elever mht fordelingen mellom Lunner og Gran i fbm bosetting av flyktninger. En annen faktor er at undervisningsbehovet varierer blant annet med hensyn til hvilke land vi bosetter flyktninger fra. Barnevern (ureviderte tall) Gran Jevn -aker Grp. 7 Landet Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år

16 Netto driftsutg. (f. 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere - 4,1 4,1 2,9 6,5 4,2 3, år Andel barn m/barnevernstiltak 0 17 år - 3,7 5,2 6,0 8,6 4,7 4,7 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) Brutto dr.utg. pr. barn i oppr. familie Brutto dr.utg. pr. barn utenf.oppr. familie Kommentar til Kostratallene: Utgiftene er høyere pr barn når barnet er plassert utenfor opprinnelig familie sammenlignet med gruppe 7 og landet for øvrig. Dette viser at Lunner har mer å hente på å få til tiltak i hjemmet. Introduksjonsstønad (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av 0,48 0,59 0,62 0,62 0, antall innbyggere Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Årsverk i sosialtjenesten til - 2,0 2,0 3,0 1,0 introduksjonsordningen Kommentar til Kostratallene: 4.2 Analyse av KOSTRA-tall Barnevern Lunner har et utgiftsnivå for barnevernsutgifter i 2011 som er høyere enn Gran kommune og gruppe 7, men lavere enn Jevnaker og landet for øvrig. Barnevernstjenesten i Lunner kommune har følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2011: Kommunen har middels utgiftsnivå til tiltak for barn både i og opprinnelig hjem, målt pr. bruker. Kommunen har økende utgiftsnivå til tak for barn utenfor opprinnelig hjem, målt pr bruker. Dette viser at det tidlig innsats og mer fokus på tiltak i hjemmet kan redusere utgiftene til barnevernstiltak utenfor hjemmet. Barnehage KOSTRA-tallene viser at Lunner i 2011 brukte rundt kr for hvert barn i alderen 1 5 år til barnehager. Lunner ligger høyere enn Jevnaker og Gran, men lavere enn gr. 7 og landet for øvrig. I Lunner er det i 2011 rundt 73 % av barna i alderen 1-5 år som går i en kommunal barnehage. Dette tallet er litt høyere enn året før. Lunner har tilnærmet full barnehagedekning for aldersgruppen 3-5 år. Andelen av 1-2 år som går i barnehage i Lunner er lik landet for øvrig. 16

17 Utgifter til barnehagelokaler er mindre enn andre kommuner. Skole Lunner har i 2011 netto driftsutgifter på kroner pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring mv. Dette er noe høyere enn Jevnaker, mens det er lavere enn Gran og litt lavere enn landet for øvrig. Lunner har en høy andel som får skoleskyss sammenlignet med andre kommuner. Dette skyldes blant annet sentraliseringen og beliggenheten til Lunner barneskole. Midler til undervisningsmateriell og inventar/utstyr har økt pga øremerkede bevilgninger over sentralt skolebudsjett til dette i Lunner har lave utgifter for hvert barn i alderen 6 til 9 år som benytter SFO. 48,5 % av barna benytter seg av tilbudet. Andelen er synkende og betydelig lavere enn landet for øvrig. Innføring av tilbud om gratis leksehjelp for alle fra trinn f.o.m. høsten 2010, kan ha medført at noen av de eldste barna ikke meldes inn i SFO. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning har økt litt igjen - fra 7,5 % i 2009 til 8,0 % i 2010 og til 8,8% i Lunner ligger dermed litt over nabokommunene, gruppe 7 og landet for øvrig. Voksenopplæringen Driftsutgiftene pr bruker er lavere enn andre kommuner. Flyktninger Lunner har økt netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger sammenlignet med nabokommunene. Det samme gjelder gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned. 4.3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av bakgrunnsmaterialet til oppvekstplanen og behandles politisk ved den årlige rulleringen av denne. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Lunner ,1 69,8 70,6 Lunner ,1 64,9 71,3 Nasjonalt ,3 72,0 - * * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. 17

18 Lesing har hatt en betydelig framgang de tre siste årene. For 2011 viser detaljene at andel elever på høyeste mestringsnivå har gått fra 14,9 i 2009 til 23,1 i 2010 og 36,4 i Årets 5. klasse er den første der elevene over flere år har vært en del av den systematiske satsingen på leseopplæring i kommunen, der egne spesialutdannede leseveiledere på barneskolene har vært av vesentlig betydning. Regning har hatt en liten framgang, men har ikke nådd ambisjonsnivået og ligger betydelig under nasjonalt nivå. Matematikk/realfag satt opp som prioritert område for videre-/etterutdanning i kommunen i årene framover, og det jobbes også med å lage en Plan for kvalitetssikring av regneferdigheter, tilsvarende planen som gjelder for lesing. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Lunner ,1 71,7 60,2 Lunner ,0 61,0 58,0 Nasjonalt ,7 82,0 74,7 81,2 69,0 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Det er viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn Resultatet det siste året viser en markert framgang i lesing og regning. Det er for tidlig å si om dette er en varig trend. I engelsk er årets resultat svakt. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Det gir oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2010 med 9. trinn i 2011 (de samme elevene) ser en at elevene i Lunner løftes betydelig, spesielt i regning. Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % Resultatene innen lesing har bedret seg betydelig de siste årene, og er nå godt over den nasjonale normen. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de 18

19 siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater Nasj nivå Norsk skriftlig 3,4 3,5 3,2 3,6 3,2 3,5 Matematikk 3,3 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,1 Engelsk skriftl 3,4 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8 Statistikken for Lunner viser ingen entydig tendens. I forhold til nasjonalt nivå ligger Lunner nå litt under i alle fag. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om våren hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning og representerer svarene gitt våren er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. 7. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,1 4,4 1,6 4,2 3,3 Lunner ,0 4,4 1,7 4,1 3,2 Lunner ,1 4,4 1,5 4,2 3,4 Lunner ,0 4,5 1,4 4,2 3,3 Lunner ,0 4,5 1,6 4,3 3,5 Lunner ,9 4,2 1,8 4,1 3,9 Nasjon -12 4,1 4,4 1,4 4,2 3,4 10. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,0 4,4 1,4 3,9 3,2 Lunner ,9 4,4 1,5 3,9 3,3 Lunner ,8 4,3 1,5 3,7 2,8 Lunner ,7 4,2 1,6 3,9 3,0 Lunner ,8 4,3 1,4 3,8 2,9 Lunner ,8 4,2 1,3 3,8 3,1 Nasjon -12 3,8 4,3 1,4 3,8 3,1 Resultatene for Lunner er omtrent på nasjonalt gjennomsnitt for barnetrinnet og litt over for ungdomstrinnet. Utviklingen fra forrige skoleår har hatt en positiv trend innen nesten alle områder selv om en ikke har nådd ambisjonsnivåene. Overgang til videregående skole Prosentandel av årskullet som er registrert i videregående skole (VGS) høsten etter at de har gått ut av grunnskolen: 19

20 Prosentand el Nasjonalt ,4 97,9 95,5 Data mangler Data mangler ( Data mangler - 4,5 % av elevene fra 10. skoleår begynner ikke på vgs. av ulike årsaker. Av et gjennomsnittlig årskull på 120 elever utgjør dette ca 5 elever). Disse følges opp av oppfølgingstjenesten i vgs. Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. 20

21 Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS: A B I S Lunner 2 % 81 % 12 % 5 % 2006 Oppland 2 % 82 % 13 % 3 % 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % Lunner 6 % 70 % 10 % 9 % Oppland 3 % 79 % 11 % 3 % Andel elever fra Lunner som har sluttet eller mangler fullført eksamen i ett eller flere fag i løpet av første år i vgs har økt de siste årene. Av et gjennomsnittlig årskull så sluttet ca 10 elever og ca elever må ta en eller flere eksamener om igjen. Dette området vil bli fulgt opp videre. Det settes bla i gang innføring av IKO-modellen (Identifisering kartlegging - oppfølging) både i VGS og i u-skolen. Dette arbeidet skal tidlig finne de elevene som har utslag på kriterier som for eksempel lave karakterer og høyt fravær og følge de opp systematisk. Det er også opprettet egne samarbeidsfora mellom skoleledere og rådgivere i u- skolen og vgs. med faste møter. På tvers av kommunene er det en egen gruppe som i samarbeid med NAV ser på hvordan en kan øke gjennomføringen av vgs. Fra 2013 er også Hadeland en del av den nasjonale satsingen NY GIV som spesielt skal følge opp elever som strever faglig på slutten av ungdomstrinnet. Det vil medføre et økt ressursbehov. 21

22 5 Omsorg 5.1 KOSTRA Kommunehelse (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, 8,7 8,7 8,5 9,3 8,5 8,6 9,6 kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per ,5 8,7 8,5 10,0 8,7 7,6 8,4 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av leger pr ,7 0,7 0,4 0,6 0,6 0,4 0,5 innbyggere. Funksjon 120 og 233 (Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern med mer) Funksjon 233) Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr ,3 7,3 7,4 7,5 7,1 7,2 7,9 innbyggere. Funksjon 241 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 7,7 7,7 7,6 8,9 7,2 6,4 6,9 000 innbyggere. Funksjon 241 Kommentarer: Prioritering: Lunner har noe lavere utgifter til kommunehelsetjenesten enn gruppe 7 og betydelig lavere utgifter enn nabo kommunene. Derimot bruker Lunner noe mer på helsestasjon- og skolehelsetjeneste enn gruppe 7 og Gran. Lunner bruker mindre på annet forebyggende helse arbeid pr. innbygger. Her har vi oppdaget at noen utgifter som skulle vært ført på art 233 FOREBYGGENDE ARBEID er ført på art 241 DIAGNOSE, BEHANDLING OG RE/HABILITERING. Dekningsgrad: 22

23 Lege dekningen er redusert fra 2010 til 2011, dette skyldes befolkningsøkning. For 2012 vil legedekningen øke p.g.a nytilsatt lege. I 2011 hadde Lunner en legedekning i tråd med gruppe 7 og landet for øvrig. Fysioterapidekningen i Lunner er høyere enn for gruppe 7, men betydelig lavere enn Gran. Pleie og omsorg (ureviderte tall) Gran Jevnaker Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter institusjon pr. innbygger 80 år og over Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern Dekningsgrad Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, funksjon 253 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, funksjon 253 Mottakere av hjemmetjenester, per innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Semikvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Grp. 7 Landet ,7 19,5 19,6 27,5 19, , ,18 0,19 0,17 0,27 0,23 0,36 0,39 0,20 0,35 0,31 0,15 0,20 0,32 0, , ,3 4,1 13,3 12,0 13,1 17,1 11,3 12,7 13,

24 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Årsverk ekskl. fravær i 0,50 0,52 0,53 0,62 0, ,48 brukerrettede tjenester pr. mottaker Andel brukere (ekskl. 11,8 12,9 12,2 6,7 12,0 11,3 10,9 langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med , , ,8 19,0 omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med , , ,4 12,1 omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med --- 5, , ,3 11,6 omfattende bistandsbehov, 80 år og over (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet Gjennomsnittlig antall tildelte timer 9,5 11,3 10,2 12,2 9,3 9,1 9,5 i uken. Brukere utenfor institusjon Andel brukere i institusjon som har , , ,1 79,7 omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Kommentar til Kostratallene: Netto driftsutgifter pr innbygger i kr til kommunehelsetjenesten ligger lavt i Lunner. Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger ligger lavt i Lunner. Netto driftsutgifter institusjon pr innbygger 80 år og over ligger høyere i Lunner enn i Jevnaker og Gran, men noe under landet for øvrig. Netto driftsutgifter pleie og omsorg, i % av kommunens totale netto driftsutgifter ligger lavt i Lunner og betydelig under Gran. Tallene for korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende viser at vi har en økning i antall brukere med stort bistandsbehov. For øvrig er en del verdier målt tom 2009 ikke med i Kostratallene for 2010 og

25 Sosialtjenesten (ureviderte tall) Gran Jevnaker Prioritering Netto dr. utg. til sosialtjenesten per innbygger år Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Produktivitet Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern Grp. 7 Landet ,3 3,8 3,7 3,9 2,9 3,5 3, Semikvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde 3,3 3,1 3,4 3,3 3, Gjennomsnittlig stønadslengde 3,1 3,0 4,1 3,3 3, mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde 3,5 3,2 3,3 3,3 3, mottakere år Andel av sosialhjelpsmottakere som , ,5 4,1 har fått utarbeidet individuell plan Andel sosialhjelpsmottakere som har fått oppnevnt koordinator for individuell plan , ,2 4,1 Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten (1=ja, 0=nei) Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Nei Ja Ja Ja Nei Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Kommentarer: Prioritering: Lunner ligger høyere enn både Gruppe 7, Gran og Jevnaker, men Laver enn befolkningen for øvrig. Dette skyldes at Lunner innenfor funk. 243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER ligger litt over gruppe 7, men over det dobbelte av Gran. Dekningsgrad: Lunner har hatt en svak nedgang fra 2010 til For øvrig ligger kommunen på linje med gruppe 7 og lavere enn nabo kommunen Produktivitet: Her ligger Lunner veldig lavt både i forhold til 2010, gruppe 7 og nabo kommunene. Det undersøkes om dette avviket kan skyldes en rapporteringsfeil eller om tallene er reelle. Semikvalitet: Stønadslengden har økt fra tidligere år spesielt innen for gruppen år. Denne gruppen er et satsningsområde for NAV. 25

26 3 Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet Datagrunnlaget for indikatorene og resultatene er all somatisk aktivitet ved sykehusene, og ikke kun det som inngår i kommunal medfinansiering. Siden data for 2011 kun dekker de to første tertialene, er datagrunnlaget for 2010 valgt. Pasienter med Kols pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Pasienter som har KOLS som en bidiagnose vil dermed ikke være inkludert. Pasienter med brystsmerter 26

27 pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av innleggelser for pasienter med medisinske koder som tilsier at brystsmerter (hjerte) var hovedårsaken til sykehusoppholdet. Polikliniske konsultasjoner er ikke inkludert i datagrunnlaget for denne indikatoren. Pasienter med diabetes pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose diabetes (både type I, type II og andre typer av diabetes mellitus). Pasienter som har diabetes som en bidiagnose vil dermed ikke være inkludert. Pasienter med bruddskader 27

28 pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren viser omfanget av sykehustjenester for pasienter med hoveddiagnose for bruddskader (uavhengig av sted for bruddskade). Denne pasientgruppen vil også inkludere de som trenger kirurgisk behandling. Pasienter som har bruddskade som en bidiagnose vil ikke være inkludert. Alle opphold i sykehus pasienter opphold reinnleggelser liggedøgn konsultasjoner kontroller Kategori Enhet Totalt Norge Helseregion Helse Sør-Øst Kommunestørrelse 3: innb Kommune 0533 Lunner Kommune 0534 Gran Kommune 0532 Jevnaker Kommune 0219 Bærum Indikatoren inkluderer alle pasienter som har hatt minst en kontakt med somatiske sykehus, uavhengig av alder, diagnose/behandling, og innleggelse/poliklinikk. Medisinske akuttinnleggelser 28