1. METTS A. - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. METTS A. - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I48.9. - Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter"

Transkript

1 1. METTS A - Unormal hjerterytme R00 - Atrieflimmer I Multiple synkoper uten varselsymptomer - Atrieflimmer + dyspnoe og/eller brystsmerter - En enkelt synkope uten varselsymptom - Nyoppstått eller residiverende atrieflimmer - Synkope med varselsymptomer - Ingen synkope Triage tiltak: EKG. Blodsukker ved synkope. Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på rød, oransje, gul. Blodprøver: Infarktstatus. PT-INR hvis Marevan behandling Ved synkope uten arytmimistanke gjelder algoritme nr 20.

2 Bakgrunn Unormal hjerterytme er et symptom som kan innebære alvorlige arytmier selv om det ikke faller inn under C i vitalparametrene. Disse arytmiene opptrer ofte intermitterende. En grundig anamnese er derfor viktig. Plutselig bevissthetstap uten forutgående symptomer (varselsymptomer) og uten mistanke om epilepsi skal ha høy prioritet. Samtidig kan det av og til være vanskelig å skille synkope og arytmier fra psykosomatiske symptomer. Forsøk ved hjelp av en grundig anamnese å skille mellom synkoper med varselsymptomer og synkoper uten varselsymptomer. Sistnevnte kommer som lyn fra klar himmel, og pasienten våkner opp på gulvet uten å huske besvimelsen. Ofte har pasienten også pådratt seg skader i fallet. Ved nyoppstått atrieflimmer (AF) / atrieflutter (AFlu) er det viktig å notere debuttidspunkt. Dette har betydning for om pasienten kan el-konverteres uten forutgående antikoagulasjonsbehandling. Slik el-konvertering bør skje i løpet av 48 timer. Det innebærer ikke at pasienten skal gis høyere medisinsk prioritet, men kan kreve kortere prosesstid. Definisjoner: Synkope = Besvimelse/plutselig bevissthetstap. Varselsymptomer = Kaldsvette, kvalme/uvelhet, svimmelhet, svartner for øynene, ør i hodet.

3 2. METTS A - Høyt blodtrykk R Lavt blodtrykk R03.1(som kontaktårsak) - Konfusjon eller annet akutt CNS symptom - GCS 14 med syst. BT >240 og/eller diast. BT >140mmHg - Diast. BT > Diast. BT > 120, 2 eller flere ganger - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG Prosess tiltak: Blodprøver, pvk BT annen hver time og EKG på gul og grønn prioritet. U-stix (prot.) på gul og oransje. Blodprøver: Med. grunnpakke. PT-INR hvis Marevan behandling Ved lavt BT og samtidig infeksjonstegn overvei algoritme nr. 47 eller 51.

4 Bakgrunn Høyt blodtrykk er vanlig i et akuttmottak, spesielt ved første måling. Dette trenger ikke være hypertoni, men kan være fysiologisk betinget og tegn på at pasienten har høy cardiac output og perifer vasokonstriksjon pga stress. Hvis høyt blodtrykk er assosiert med cerebrale symptomer og/eller kardiale symptomer, skal det høye blodtrykket sees på som et mulig alarmtegn. Hvis det ved gjentatte målinger foreligger BT > 200/120 mmhg skal det tas U-stix. Hvis det foreligger > 2+ på U-prot kan pasienten ha primær hypertoni, eller malign hypertoni. De fleste med primær hypertoni utredes imidlertid hos fastlege/i primærhelsetjenesten. Ved mistanke om malign hypertoni, dvs. hypertoni med proteinuri, hypertensiv encephalopati og forandringer i fundus ved ofthalmoskopi, skal pasienten alltid innlegges. Lavt blodtrykk, systolisk < 90 mmhg, kan være tegn på alvorlig sykdom og finnes som vitalparameter i METTS. Om pasienten tar kontakt/henvises for isolert lavt blodtrykk, dvs. uten andre symptomer som synkope, dyspnoe, kaldsvette, feber, frostrier osv., så er det ikke et alarmsymptom så lenge systolisk blodtrykk er > 90 mmhg. Ved lavt blodtrykk skal det alltid måles i begge armene.

5 3. METTS A - Hemoptyse/blodig oppspytt R Neseblødning R Postoperativ tonsilleblødning R Hb < 7 og pågående stor blødning - Pågående rikelig neseblødning - Store hemoptyser - Hb < 9 - Antikoagulasjonsbehandling eller blødningstendens - Nylig svelgkirurgi < 14 dager - Intermitterende (som kommer og går) fersk neseblødning - Ikke fersk neseblødning - En enkelt hemoptyse Triage tiltak: Venøs Hb, analyseres på blodgassmaskin for raskt svar. Pvk på rød og oransje, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt). Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Blodprøver: ØNH/kir. pas: ØNH/kir. innkomst + Trc + PT-INR Med. pas: Med. Grunnpakke + forlik/type + PT-INR

6 Bakgrunn Hemoptyse skal alltid tas på alvor ettersom man ved gjentatte tilfeller av hemoptyse må utelukke bakenforliggende malign sykdom. Ved visse tilfeller av lungeødem og lungeemboli/lungeinfarkt kan hemoptyse forekomme, men det er relativt uvanlig og ikke et hovedsymptom. Hemoptyse forekommer også ved antikoagulasjonsbehandling og vanlig benign hoste. Derfor er det ekstra viktig at man spør om pasienten bruker Marevan, LMWH (lavmolekylært heparin for eksempel Klexane ), Plavix med ASA, eller evt. har andre årsaker til økt blødningstendens. Hb-grensene er veiledende og ikke vitenskapelig basert, men satt ut fra hvor akutt transfusjonsbehov pasienten kan tenkes å ha. Ofte gir VP utslag ved svært lav Hb. Ved postoperativ tonsilleblødning, som ofte er intermitterende, kan svær blødning og en livstruende tilstand oppstå akutt. Ofte er det truet luftvei som kompliserer tilstanden. Dødsfall forekommer. En postoperativ tonsilleblødning kan derfor aldri triageres lavere enn oransje. Blødning defineres: Liten blødning: Middelstor blødning: Stor blødning: Mer spytt (saliva) enn blod Mer blod enn spytt Blod renner fra nese og/eller munn

7 4. METTS A - Dyspnoe R Hyperventilasjon R Brystsmerter ved respirasjon R Samtidig kraftig brystsmerte med eller uten respirasjonsrelasjon, og/eller synkope - Synlig halsvenestase - Ischemitegn på EKG og dyspnoe - Respirasjonsavhengig brystsmerte - I kombinasjon med takykardi - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG, pvk Prosess tiltak: Blodprøver EKG, pvk Blodprøver: Infarktstatus + D-dimer. Ved dyspné og samtidig feber/frostrier og infeksjonstegn bør man mistenke pneumoni og overveie algoritme 47.

8 Bakgrunn Dyspné er et av de vanligste symptomene hos pasienter i akuttmottaket. Langt fra alle har en bakenforliggende organisk årsak til dyspneen. Viktig er det å huske at kroniske lungesykdommer ofte gir utfall i VP, mens lungefriske kan ha helt normale VP og likevel ha alvorlig sykdom. Ved lungeemboli, ja selv store embolier, kan enkelte pasienter være forbausende upåvirket i hvile. Om pasienten derimot beveger seg litt, så avsløres ofte symptomene. Ofte er akutt lungeemboli kombinert med en viss takykardi, men den trenger ikke være spesielt uttalt. Av og til kan nyoppstått AF være assosiert med lungeemboli. Ved samtidig brystsmerter og/eller synkope skal symptomet dyspné alltid betraktes som alvorligere enn uten disse symptomene.

9 5. METTS - A - Brystsmerter INA R Nytilkommet venstre grenblokk - ST-heving/elevasjon - Ischemitegn på EKG + pågående brystsmerter - Nylig/pågående brystsmerter med vegetative symptomer (blek, klam/kaldsvett, kvalm) - Brystsmerter + dyspnoe - Brystsmerter som kommer i hvile og/eller ved lett anstrengelse - Synkope - Lett til moderat brystsmerte med normalt EKG - Risikofaktorer Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG Pvk på rød, oransje og gul. Prosess tiltak: Blodprøver Blodprøver: Infarktstatus.

10 Bakgrunn Brystsmerter er den vanligste kontaktårsaken i akuttmottaket. Ofte beskrives brystsmerten som diffus og med uklar lokalisasjon. Viktig er varighet, dvs. når startet smerten og hva gjorde pasienten da. Kommer brystsmerten ved anstrengelse, kulde, eller er den respirasjonsavhengig? En pasient som har kjent anstrengelsesrelatert brystsmerte, men hvor smerten nå kommer ved lettere anstrengelse, eller i hvile, må utredes raskt/straks da risikoen for ustabil angina pectoris/truende infarktutvikling er stor. Med vegetative symptomer menes blek, kaldsvett hud samt kvalme og evt. oppkast. Kvinner kan som hovedsymptom ha følelse av å være uvel, kvalm, kraftløs uten samtidig smerter. Dette kan være eneste tegn på angina og hjerteinfarkt. Har pasienten risikofaktorer for koronarsykdom slik som tidligere kardiovaskulær sykdom (claudicatio intermittens, hjerneslag, TIA), hypertoni, røyking, diabetes, hyperlipidemi, arvelighet? Forekomst av en eller flere risikofaktorer øker sannsynligheten for akutt koronarsyndrom og styrker indikasjonen for utredning ved akutt brystsmerte. Et normalt EKG utelukker ikke akutt koronarsyndrom. Et patologisk EKG bekrefter ikke akutt koronarsyndrom. En vanlig årsak til patologisk EKG er at det er feilkoblet. Er EKG rett koblet?

11 5.1. METTS - A Sekundær algoritme for - Brystsmerte INA R Nytilkommet venstre grenblokk - ST-heving/elevasjon - Ishemitegn på EKG og pågående brystsmerter - Tilbakekommende brystsmerter med eller uten vegetative symptomer - Nytilkommet dyspnoe - Troponin T stigning over referansenivå - Synkope - Upåvirket - Ingen troponin T stigning - Ingen nye EKG forandringer Retriage/reevaluering gjøres regelmessig i METTS. Når tilstanden for pasienten endres under behandlingstiden, retriageres pas etter denne algoritmen. Nedprioriteringen på ESS skal gjøres av lege. Nedprioritering på vitalparametere kan gjøres av sykepleier. Dokumenteres i sykepleiedokumentajonen.

12 6. METTS A - Magesmerte R Kvalme/oppkast R Diarè INA A09 - Akutt debut med pågående smerte hos allmennpåvirket pasient - Kraftig/moderat smerte hos allmennpåvirket pasient - Magesmerter hos pasient med kjent AAA - Magesmerter + PD-pasient eller pyelostomi - Feber > 38,5 og frostrier nå eller før innkomst - Synkope - Kraftig/moderat smerter, men ellers upåvirket pasient - Oppkast > 2 ganger siste 4 timer - Kjent steinsmerter (nyrestein, gallestein) - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG, pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt). Prosess tiltak: Blodprøver Blodprøver, blodkultur på pas med tp > 38,5 Blodprøver, pvk, EKG på voksne med høytsittende magesmerter Blodprøver Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke + evt. infarktstaus + evt. leverpakke (smerter over navlen på gul og oransje) + evt. type/forlik (mistanke om kir. tilstand). Kir. pas: Kir. innkomst, evt. kir. m/lever (smerter over navlen på gul og oransje). Kir. m/stein ved mistanke om steinsmerter. PT-INR dersom Marevan behandling. U-stix på alle såfremt ikke rask avklaring av diagnose (eks. hjerteinfarkt, rumpert AAA osv.). Hcg på alle fertile kvinner. Blærescan ved stor buk før legetilsyn (oransje, gul, grønn). Hos kvinner med lavtsittende magesmerter, vurder å bruke algoritme nr 21.

13 Bakgrunn Magesmerter er den vanligste kirurgiske kontaktårsaken i akuttmottaket. Den bakenforliggende årsaken er svært varierende, og visse tilstander krever umiddelbar vurdering og behandling. Det er viktig å få fram når smerten begynte, likeledes forekomst av ledsagende symptomer som for eksempel kvalme/oppkast, diaré, hematuri, feber, frostrier. Det finnes også kjente risikofaktorer som kan utgjøre en støtte i vurdering og prioritering av pasienter med magesmerter. Eksempel på dette er tidligere bukkirurgi, kjent gastrointestinal sykdom, kjent aortaaneurisme, peritonealdialyse (PD) eller pyelostomi. Hos fertile kvinner med lavtsittende magesmerter av intervallkarakter skal alltid ovarialtorsjon utelukkes, og man skal alltid mistenke graviditet med komplikasjoner (eks. ekstrauterin graviditet). Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving.

14 7. METTS A - Hematemese K Melena K Sykdom i anus og rektum K GI blødning K Pågående hematemese eller stor melena/rektalt blod - Hb < 7 - Anamnese på større blødning rektalt eller hematemese - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Nylig svelgkirurgi < 14 dager - Hb < 9 - Svart avføring eller blod i avføringen - En enkelt hematemese/melena - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Venøs Hb, analyseres på blodgassmaskin for raskt svar. Pvk på rød og oransje, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt). Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke + forlik/type + PT-INR + evt. leverpakke. Kir. pas: Kir. innkomst + Trc + PT-INR, evt. kir. m/lever + Trc.

15 Bakgrunn Hematemese betyr som regel at det blør i ventrikkel (magesekk), øsofagus (spiserør) eller øvre del av tarmen. Mørk/svart avføring betyr ofte blødning som har pågått en tid, mens rødt blod i avføringen ofte er fersk blødning. Store mengder blod indikerer større fersk blødning, mens små blodmengder på avføringen indikerer en mindre distal blødning. Det er svært viktig at man hos pasienter med GI-blødning spør om pasienten bruker Marevan, LMWH (lavmolekylært heparin, for eksempel Klexane ), Plavix med ASA, eller evt. har andre årsaker til økt blødningstendens. Pasienter med øsofagusvaricer kan få svær blødning som må tas hånd om umiddelbart.

16 8. METTS A - Gulsott (ikterus) R17 - Ascites R18 - Hb < 7 - Ikterus og feber > 38,5 - Hb < 9 - Psykotisk opptreden - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Venøs Hb, analyseres på blodgassmaskin for raskt svar. Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på rød, oransje, gul. Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke + leverpakke + forlik/type. Kir. pas: Kir. m/lever + blodsukker. Ved mistanke om infeksjon, vurdere algoritme 47.

17 Bakgrunn Ascites forekommer først og fremst ved levercirrhose og alvorlig hjertesvikt, men kan også forekomme ved andre tilstander. Viktig ved den akutte vurderingen av ascitespasienten er å skaffe rede på hvor raskt bukomfanget har økt og evt. kjente bakenforliggende faktorer. Ved akutt oppstått ascites/økende bukomfang skal man også kartlegge evt. buksmerte. Gulsott/ikterus kommer som oftest gradvis, forårsakes som oftest av galleveisobstruksjon eller leversvikt og oppstår ved Se-Bilirubin >30 micromol/l. Ved akutt oppstått ikterus skal hemolyse mistenkes. Ved samtidig feber, frostrier og evt. magesmerte må man utelukke cholangitt som er en alvorlig diagnose og krever rask behandling. Hvis pasienten har med henvisningsskriv kan evt. Hb-verdi i skrivet brukes for triagering.

18 9. METTS A - Kramper INA R Epilepsi (kjent diagnose) G Feberkramper R Pågående kramper - Pasient med aktuelle gjentatte krampeanfall - Kramper hos pasient uten tidligere kjent epilepsi - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Traume mot hodet - Et enkelt krampeanfall hos pasient med kjent epilepsi - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Blodsukker Pvk på rød og oransje. Prosess tiltak: Blodprøver EKG på rød og oransje. Pvk på gul. Blodprøver: Nevrologisk pas: Nevr. innkomst. Nevrokir. pas: Kir. innkomst. Med. pas: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling. Ekstra glass til farmakologi hvis pas. bruker antiepileptika.

19 Bakgrunn I første omgang bedømmes pasienter med kramper ut fra VP. Hos pasienter hvor krampeanfallet har opphørt og bevisstheten er normal kan ESS gi oppgradering. Pasienter som har hatt aktuelle (siste døgnet) gjentatte krampeanfall, har økt risiko for å få ytterligere et krampeanfall. Hos pasienter som i voksen alder får sitt første krampeanfall, er det stor sannsynlighet for at det foreligger en identifiserbar bakenforliggende årsak, for eksempel alkohol, tidligere hjerneslag, hodetraume eller tumor. Det er uvanlig med debut av epilepsi i voksen alder. Hos pasienter med antikoagulasjonsbehandling/økt blødningstendens er det stor sannsynlighet for at krampene skyldes intrakraniell blødning. Med økt blødningstendens menes Marevan beh., LMWH-beh. (for eksempel Klexane ), Plavix -beh. kombinert med ASA, eller kjent økt blødningstendens av annen årsak.

20 10. METTS A - Sensibilitetsforstyrrelse R20 - Tremor R Akutt tilkommet hodepine - Samtidig oppkast - Gjentatte nevrologiske utfallssymptomer, med eller uten motorikk - Diast. BT > 120 mmhg - Hodetraume siste 48 timer - Aktuelt misbruk (abstinens) - Diast. BT > 110 mmhg - Funnet på gulvet hjemme - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Blodsukker Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på rød, oransje og gul. Blodprøver: Nevrologisk pas: Nevr. innkomst m/tia-tillegg. Nevrokir. pas: Kir. innkomst. Med. pas: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling. Hvis sensibilitetsforstyrrelsen er assosiert med motorisk utfall, eller det er mistanke om hjerneslag anvendes algoritme nr. 12. Ved hode-/nakkeskade anvendes algoritme nr. 30.

21 Bakgrunn Sensibilitetsforstyrrelser kan oppstå ved perifer nerveskade, men kan også skyldes årsaker i CNS (sentralnervesystemet). Det er derfor viktig at man stiller spørsmål omkring symptomer som kan komme fra CNS, for eksempel hodepine, kvalme/oppkast og motoriske utfall. Ved tremor alene er det viktig å spørre om evt. misbruk, hvilke medikamenter pasienten står på og evt. tidligere nevrologisk sykdom. Dette kan si noe om årsaken til tremoren.

22 11. METTS A - Svimmelhet R42 - Akutt tilkommet hodepine - Oppkast x flere - Anamnese på synkope uten varselsymptomer - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Akutt debut - Oppkast x 1 uten andre symptomer - Tidligere hjerneslag - Hodetraume i anamnesen - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG, blodsukker Prosess tiltak: Pvk, blodprøver. Liggende og stående BT i påvente av legetilsyn på alle pasientene. Blodprøver: Nevrologisk pas: Nevr. innkomst m/tia-tillegg. Nevrokir. pas: Kir. innkomst. Med. pas: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling. Hvis svimmelheten er assosiert med motorisk bortfall anvendes algoritme nr. 12.

23 Bakgrunn Svimmelhet er et vanlig symptom hos både yngre og eldre pasienter. Spesielt eldre kan få vanskeligheter m/adl-funksjoner (activities of daily living) ved plutselig eller kronisk svimmelhet. En vanlig årsak til svimmelhet er såkalt godartet stillingsbetinget svimmelhet, som ofte forverres av hodebevegelse og stillingsendring av kroppen, og går over av seg selv. Svimmelheten er da som oftest av rotatorisk karakter. Ved svimmelhet skal EKG alltid tas og kompletteres med liggende og stående blodtrykk etter triage. Med antikoagulasjonsbehandling menes Marevan -beh., LMWH-beh. (for eksempel Klexane ), Plavix -beh. kombinert med ASA. Med akutt debut menes plutselig oppstått svimmelhet innen noen få timer før ankomst. Ved svimmelhet hos eldre, hvilket er vanligst, er det viktig at man bedømmer risikoen for fall og har pasienten under oppsikt. Varselsymptomer ved synkope = Kaldsvette, kvalme/uvelhet, svimmelhet, svartner for øynene, ør i hodet. Synkope uten varselsymptomer = Våkner opp uten å huske besvimelsen.

24 12. METTS A - Hjerneslag I Nevrologisk utfall/tia G Pasienten oppfyller kriterier for hyperakutt slag - Akutt tilkommet hodepine - Oppkast - Traume - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Diastolisk BT > 120mmHg - Intermitterende (som kommer og går) nevrologiske utfall - Nevrologiske utfall/slag hos pasienter som ikke oppfyller kriterier for hyperakutt slag - Diastolisk BT > 110 mmhg Ingen av ovenstående symptomer/funn HYPERAKUTT SLAG: Prosedyre gjelder fra 1. feb. 09. Alle slagpasienter 60 år med FAST symptomer som ankommer akuttmottaket innen 6 timer fra symptomdebut. Ang. symptomdebut: sist sett frisk. FAST symptomer: F = Facialisparese A = Armparese S = Språkproblemer (afasi) T = Taleproblemer (dysartri) Pasienter < 60 år henvises til nevrolog. Triage tiltak: Se prosedyre Blodsukker Prosess tiltak: Se prosedyre EKG, pvk, iv væske, blodprøver Blodprøver: Nevrologisk pas: Nevr. innkomst m/tia-tillegg. Med. pas: Slagstatus. PT-INR ved Marevan behandling.

25 Bakgrunn Hjerneslag er en av de vanligste problemstillingene hos pasienter med nevrologiske symptomer i akuttmottak. Ved hjerneslag finnes flere viktige faktorer å ta hensyn til ved vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling. Det er spesielt viktig å finne pasienten tidlig i forløpet ved mistanke om hjerneinfarkt, men også finne de som eventuelt kan ha en blødning før en tar stilling til behandling. Spør om pasienten behandles med Marevan, LMWH (for eksempel Klexane ), eller Plavix kombinert med ASA. Vær oppmerksom på økt falltendens og økt omsorgsbehov.

26 12.1 METTS A Sekundær algoritme for - Hjerneslag I Nevrologisk utfall/tia G Pasient får under beh. tiden i ak.mott. symptomer som oppfyller kriterier for hyperakutt slag - Pasient får under beh. tiden kraftig hodepine, oppkast og/eller diast. BT > 120 mmhg - Pasient med tidligere TIA får nye nevrologiske utfall under beh. tiden Vurder evt. hyperakutt slag i henhold til lokal prosedyre. Se algoritme 12. Retriage skjer/gjøres i denne sekundære algoritmen på symptomer og tegn, samt diast. BT. Pasienten kan ikke nedprioriteres før etter legebedømning.

27 13. METTS A - Leddsmerter M Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Debut < 24 timer og rødhet + hevelse + ømhet ledd - Umulig å bøye/strekke i leddet - Pasient med innoperert materiale/protese - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Spør etter traume i anamnesen, og anvend i så fall algoritme Prosess tiltak: Blodprøver, pvk Blodkultur ved tp > 38,5. Blodprøver: Ort. pas: Ort. prøver. PT-INR ved Marevan behandling. Pasientene tas som hovedregel i mot av ortoped. Har pasienten derimot problemer/symptomer fra flere ledd, så skal kan han tilsees av vakthavende revmatolog.

28 Bakgrunn Det viktigste når en tar hånd om pasienter med leddsmerter, er å kartlegge utbredelsen (ett eller flere ledd), symptomdebut og varighet, evt. forekomst av feber/frostrier samt lokal rødhet, eller allmennpåvirkning. Har pasienten tidligere vært operert i det aktuelle leddet, protese? Ved septisk artritt er som regel store ledd involvert, og som oftest ett. Hos oransje pasienter kan man med fordel ta blodkultur med en gang. Spør alltid om traume i anamnesen. Ved primært traume mot leddet anvendes en av skade-algoritmene. Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving.

29 14. METTS A - Ryggsmerte M Smerte i brystryggen M Akutt debut med pågående smerte hos allmennpåvirket pasient - Torakal akutt smerte med vegetative symptomer (blek, klam/kaldsvett, kvalm) eller synkope - Nytilkommet nevrologisk utfall - Urinretensjon - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Torakal akutt smerte uten vegetative symptom - Makroskopisk hematuri - Akutt debut < 12 timer - Smerter med dårlig effekt av smertestillende - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG, blærescan (ved mistanke om urinretensjon), pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt). Prosess tiltak: Blodprøver, blodkultur ved tp > 38,5 U-stix på alle med ak. ryggsmerter såfremt ikke rask avklaring av diagnose (eks rumpert AA). Pvk på gul. Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke + evt. infarktstaus + evt. type/forlik (mistanke om kir. tilstand). Ort./kir. pas: Ort./kir. innkomst, kir. m/stein ved mistanke om steinsmerter. Nevrologisk pas: Nevr. innkomst. PT-INR dersom Marevan behandling. Spør alltid etter traume og overvei algoritme nr 31.

30 Bakgrunn Vanligste årsaken til akutte ryggsmerter er muskulært besvær uten organisk årsak. Derfor er det viktig å tidlig sortere ut de pasientene som ikke trenger annet enn smertebehandling og rådgiving, fra de som har en åpenbar bakenforliggende årsak som skal utredes og tas hånd om innenfor en høyere prioriteringsgruppe. Smerter høyt oppe i ryggen, dvs. torakale ryggsmerter, kan ha en kardial årsak, eller skyldes et torakalt aortaaneurisme. Med nytilkommet nevrologisk utfall menes ifm denne algoritmen motorisk og/eller sensorisk utfall i en ekstremitet, ikke tidligere kjent. Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving.

31 15. METTS A - Smerte i ekstremitet M Hevelse i ekstremitet R Ødem i underekstremitet R Ødem INA R Ekstremitetsproblem - Kald ekstremitet - Ingen kapillærfylling - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Kraftig smerte, akutt debut - Hevelse og konsistensøkning - Tidligere DVT/arteriell emboli - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Pasient med innoperert materiale/protese - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: EKG ved bilateral hevelse/ødem i beina. Spør etter traume i anamnesen. Prosess tiltak: Blodprøver, pvk Blodkultur ved feber > 38,5. Pasient med blødersykdom, kontakt lege for prioritering. Ved henvisning med spørsmål om DVT, følg DVT-prosedyre. Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke m/d-dimer Ort./kir. pas: Ort./kir. innkomst. PT-INR ved Marevan behandling. Spør alltid etter traume og overvei algoritme nr. 33 eller 34. Gravid pasient skal tas hånd om av gynekolog i henhold til lokale prosedyrer.

32 Bakgrunn Akutt ekstremitetssmerte uten forutgående traume kan skyldes en vaskulær hendelse. Pasienter med AF kan få kardiale embolier som okkluderer ekstremitetskar. En akutt kald ekstremitet skal alltid føre til kontakt med karkirurg. Kontroller om pulser i ekstremitetene er sidelike. Ved frostrier og samtidig smerter skal nekrotiserende fasciitt, eller erysipelas med sepsis mistenkes, og da er pasienten alltid oransje inntil diagnosen er utelukket (evt. bekreftet). Ved mistanke tas blodkultur med en gang. Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving. DVT (dyp venetrombose) er en vanlig årsak til smerte/hevelse i underekstremitetene. Andre årsaker kan være muskelruptur/-inflammasjon og rumpert Bakercyste.

33 16. METTS A - Smerte ved vannlating R30 - Urinretensjon R33 - Hematuri R31 - Urinproblem - Hb < 9 - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Pasient med pyelostomi - Rikelig makroskopisk hematuri - Magesmerter - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triagetiltak: Venøs Hb hvis makroskopisk (synlig) hematuri, analyseres på blodgassmaskin for raskt svar. Prosesstiltak: U-stix. Blodprøver. U-dyrkning på oransje og gul. Blodkultur ved tp > 38,5. Blærescan ved mistanke om urinretensjon. Kateterisering ved urinretensjon. Blodprøver: Kir. pas: Kir. innkomst, evt. kir. m/prostata. Med. pas: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling.

34 Bakgrunn De bakenforliggende årsakene til smerter ved vannlating er mange. Feber og frostrier sammen med urinveissymptomer er en indikasjon på infeksjon. Hematuri kan ha mange årsaker av ulik haste- og alvorlighetsgrad, men en skal alltid ta stilling til videre utredning. Den kan i de fleste tilfeller skje poliklinisk.

35 17. METTS A - Underlivsbesvær hos menn - Smerte/hevelse lyske - Akutt debut av smerte i scrotum < 48 timer - Traume mot scrotum og kraftig smerte/hevelse - Priapisme - Ikke reponibelt, smertefullt lyskebrokk - Moderat til lett smerte - Hevelse og/eller blødende penis - Ingen av ovenstående symptomer/funn Prosess tiltak: Blodprøver, U-stix Pvk oransje. Blodprøver: Kir. pas: Kir. innkomst, evt. kir m/prostata. Med. pas: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling. Ved underlivsbesvær hos kvinner brukes algoritme nr. 21.

36 Bakgrunn Årsaken kan være akutt epididymitt som forekommer i alle aldre, men er uvanlig før puberteten. Testistorsjon rammer som regel gutter og yngre menn, og karakteriseres av akutt innsettende, ensidig skrotal smerte med hevelse. Tidlig urologkontakt er viktig/obligatorisk ved mistanke om testistorsjon. Priapisme = Langvarig, ufrivillig ereksjon.

37 18. METTS A - Falltendens R Sykdomsfølelse, trøtthet R53 - Akutt debut < 12 timer - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Spør etter hodetraume. Mål BT i stående og liggende stilling hvis mulig. Prosess tiltak: EKG, blodprøver Blodprøver: Med. pas: Med. grunnpakke, evt. geriatristatus. PT-INR ved Marevan behandling. Overvei algoritme nr. 30 hvis nylig hodetraume. Hvis samtidig arytmimistanke skal algoritme nr. 1 brukes.

38 Bakgrunn Symptomene falltendens, sykdomsfølelse/trøtthet klassifiseres på ulike måter i ulike akuttmottak, og mange bruker nedsatt allmenntilstand. Uansett hvilken benevning man bruker, så rammer dette oftest eldre pasienter, og det er stor sannsynlighet for at det foreligger en bakenforliggende behandlingsbar sykdom. Det er derfor viktig å ikke anvende denne ESS-algoritmen slendrianmessig /som en lettvint løsning når man ikke finner annen passende ESS, spesielt når pasienten selv har vanskelig for å redegjøre for sin kontaktårsak og anamnese. Tenkbare bakenforliggende årsaker kan være hjerneslag, infeksjon, dehydrering, elektrolyttforstyrrelser, legemiddelinteraksjon/overdosering, hoftefraktur, kronisk subduralt hematom osv. Gå nøye gjennom pasientens legemidler. Vær oppmerksom på økt fallrisiko og økt omsorgsbehov.

39 19. METTS A - Hodepine R51 - Akutt hodepine ( som lyn fra klar himmel ) - Meningisme/nakkestivhet - Akutt svimmelhet - Oppkast og/eller nevrologisk utfall - Ved nytilkommet nevrologisk utfall, anvend algoritme nr 12 - Innoperert shunt - Oppkast x 1 uten nevrologisk utfall - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Spør etter hodetraume Prosess tiltak: Blodprøver, pvk Blodkultur ved meningisme/nakkestivhet eller tp > 38,5. Blodprøver: Nevrologisk pas: Nevr. innkomst, evt. m/tia-tillegg. Med. pas: Med. grunnpakke, evt. slagstatus. Nevrokir. pas: Nevrokir. innkomst. PT-INR ved Marevan behandling. Overvei algoritme nr. 30 hvis nylig hodetraume. Ved neurologisk utfall skal algoritme nr. 12 anvendes.

40 Bakgrunn Akutt hodepine, som kommer som lyn fra klar himmel, er et kardinalsymptom ved subarachnoidalblødning og skal alltid tas på alvor. Meningisme defineres som pasienter med hodepine, allmennpåvirkning og reflektorisk nakkestivhet ved passiv fleksjon i nakken (undersøkeren bøyer pasientens hode framover), og skal føre til mistanke om meningitt.

41 20. METTS A - Kollaps R55 - Synkope/besvimelse - Flere synkoper uten varselsymptomer - En enkelt synkope uten varselsymptomer - Synkope med varselsymptomer Triage tiltak: EKG, blodsukker. Mål BT i stående og liggende stilling hvis mulig. Spør etter traume i anamnesen. Prosess tiltak: Blodprøver, pvk Blodprøver: Med. grunnpakke. PT-INR ved Marevan behandling. Hvis samtidig arytmimistanke skal algoritme nr. 1 anvendes.

42 Bakgrunn Besvimelse er et svært vanlig symptom, og ofte kan man med bare anamnese og klinisk undersøkelse avgjøre om det er en bakenforliggende årsak/sykdom, eller om det dreier seg om en benign synkope. Ekstra nøye anamnese er derfor viktig. Plutselig bevissthetstap uten forutgående symptomer (varselsymptomer) og uten mistanke om epilepsi skal generelt ha høy prioritet. Samtidig er det i blant vanskelig å skille besvimelse/synkope og arytmier fra psykosomatiske symptomer. Forsøk vha. en grundig anamnese å skille mellom synkoper med varselsymptomer og synkoper uten varselsymptomer. Sistnevnte kommer som lyn fra klar himmel, og pasienten våkner opp på gulvet uten å huske besvimelsen. Ofte har pasienten også pådratt seg skader i fallet. Pasienter som har hatt varselsymptomer og husker alt før og etter synkopen, har som oftest hatt en benign synkope. De behøver som regel ingen videre utredning hvis status er ua (uten anmerkning). Definisjoner: Synkope = Besvimelse/plutselig bevissthetstap. Varselsymptomer = Kaldsvette, kvalme/uvelhet, svimmelhet, svartner for øynene, ør i hodet.

43 21. METTS A - Underlivsbesvær hos kvinner - Graviditet > uke 20 - Vaginal blødning - Akutt debut med pågående smerte hos allmennpåvirket pasient - Hb < 7 - Gravid > uke 20 og magesmerter av intervallkarakter - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Gravid > uke 20 og vaginal blødning - Lavtsittende magesmerter av intervallkarakter - Hb < 9 - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Venøs Hb, analyseres på blodgassmaskin for raskt svar. Pvk på rød og oransje, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt). Hcg på alle fertile kvinner. Prosess tiltak: Blodprøver Blodprøver: Gyn. innkomst. Gravid > uke 16 henvises til føden. Alle andre gynekologiske pasienter henvises til Gynekologisk poliklinikk (poliklinikk og dagbehandling) i 1.etg Kvinne Barn sentret på dagtid og stort sett til Gynekologisk sengepost (gygs) i 6.etg etter kl 20 på hverdager, og på ubekvem tid. Ustabile pasienter tas i mot i akuttmottaket.

44 Bakgrunn Denne algoritmen/ess skiller seg fra nr. 6 Magesmerter da den skal fange opp problemer fra kvinnens retroperitoneale organer. Vær oppmerksom på at her prioriterer man også et ufødt foster hos den gravide i tillegg til den gravide selv. Det medfører at METTS med denne algoritmen gir større risiko for overtriage sml. med algoritme nr. 6. En alvorlig tilstand er svangerskapsforgiftning (eklampsi) som kan simulere andre tilstander med hodepine, kramper, tåkesyn, magesmerter med mer. Med lavtsittende magesmerte menes nedenfor navlen.

45 Lokale og isolerte skader som ikke håndteres av METTS T (trauma); foreløpig ikke aktuelt hos oss, og der traumealarm ikke er bestemt, håndteres i algoritme METTS A - Hodeskade S Nakke/halsskade S Hengning/strangulasjon/kvelning Y Hengning/kvelningsforsøk - Penetrerende skade på hode/hals - Brannskade/kjemisk skade/inhalasjonsskade - Pulserende blødning - Mistenkt penetrerende øyeskade - Mistenkt skjelettskade ansikt eller nakke - Blødning fra øregang - Kraftig og økende hevelse i regionen - Svelgproblemer - Beruset pasient/intox - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Nedsatt sensibilitet i ekstremitet - Dyp sårskade som behøver suturering - Bevisstløshet/amnesi i forbindelse med skaden - Mishandling kan lavest bli gul prioritet - Overfladiske skader og ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Aktiver traumealarm hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt) Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Blodprøver: Traumepakke 1 eller 2. Evt. ort./kir./nevrokir. innkomst (+ PT-INR ved Marevan behandling). Ved overfladisk, isolert sårskade, overvei algoritme nr. 36.

46 Bakgrunn Spør om antikoagulasjonsbehandling (Marevan, LMWH(for eksempel Klexane ) eller Plavix i kombinasjon med ASA), eller økt blødningstendens. Hvis dette foreligger kan det være aktuelt med økt tilsyn av lavt prioriterte pasienter. Med pulserende blødning menes mistenkt arterieblødning. Skader i ansiktet kan være kombinert med øyeskade. Blødning fra øret kan indikere basisfraktur. Kraftig hevelse i hode-/halsregionen kan påvirke luftveiene (truet luftvei), likeledes kan det gi svelgvansker. Rene sårskader skal primærsutureres innen 6 t etter skaden. Sørg for at sår/sårområde rengjøres rett etter triage. Isolert, mistenkt nesefraktur med normale VP og uten større blødning kan henvises til ØNHlege/ØNH-poliklinikk neste hverdag. Øvrige pasienter med normale VP og isolerte, lukkede ansiktsfrakturer kan sees på av ØNH-lege neste morgen.

47 31. METTS A - Skade thorax/rygg S Skade buk/bekken S Penetrerende skade på torso - Instabilt bekken - Instabil thorax - Ryggskade med nevrologisk påvirkning - Sterk respirasjonsavhengig smerte i thorax - Tiltagende smerte i buk og/eller økende bukomfang - Urinretensjon og/eller kraftig hematuri - Halsvenestase - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Nedsatt sensibilitet i ekstremitet - Sårskade som behøver suturering - Mishandling kan lavest bli gul prioritet - Mistanke om fraktur - Overfladiske skader og ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Aktiver traumealarm hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt) Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Blærescan ved mistanke om urinretensjon eller hematuri. Blodprøver: Traumepakke 1 eller 2. Evt. ort./kir. innkomst (+ PT-INR ved Marevan behandling).. Ved overfladisk, isolert sårskade, overvei algoritme nr. 36. Bakgrunn Spør om antikoagulasjonsbehandling (Marevan, LMWH (for eksempel Klexane ) eller Plavix i kombinasjon med ASA), eller økt blødningstendens. Sårskader skal primærsutureres innen 6 timer etter skaden. Sørg for at sår/sårområde rengjøres rett etter triage.

48 33. METTS A - Skade hånd/arm S Amputasjon ovenfor hånd - Fraktur i minst 2 lange rørknokler - Pulserende blødning - Sterk smerte som er vanskelig å lindre, tegn til kompartmentsyndrom - Infeksjonstegn og smerte ved fleksjon/ekstensjon - Fraktur/luksasjon med kraftig feilstilling/åpen fraktur - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Nedsatt distal status - Mistenkt fraktur/luksasjon - Dyp sårskade som behøver suturering - Mishandling kan lavest bli gul prioritet - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Aktiver traumealarm hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt) Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Ringer/smykker tas av. Blodprøver: Traumepakke 1 eller 2. Evt. ort.innkomst (+ PT-INR ved Marevan behandling).

49 Bakgrunn Sårskader skal primærsutureres innen 6 timer etter skaden. Sørg for at sår/sårområde rengjøres rett etter triage. Med antikoagulasjonsbehandling menes Marevan, LMWH (for eksempel Klexane ) eller Plavix i kombinasjon med ASA. Nedsatt distal status vil si påvirkning av sirkulasjon (farge, kapillærfylning, pulser), motorikk eller sensibilitet nedenfor skaden. Lang rørknokkel (i denne sammenheng) = Humerus, eller Radius + Ulna Mistenkt isolert fraktur, mer enn 1 dag gammel uten nedsatt distal status, eller større smerte, samt gipsbesvær uten nedsatt distal status, eller større smerte, gir blå prioritet hos ellers friske pasienter. Henvises OSKP i henhold til lokale retningslinjer.

50 34. METTS A - Skade hofte/lår S Skade kne/legg S Skade fot S Amputasjon ovenfor ankel - Fraktur i minst 2 lange rørknokler - Pulserende blødning - Smerte som er vanskelig å lindre, tegn til kompartmentsyndrom - Infeksjonstegn og smerte ved fleksjon/ekstensjon - Kraftig hevelse og konsistensøkning - Fraktur/luksasjon med kraftig feilstilling/åpen fraktur - Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Nedsatt distal status - Mistenkt fraktur/luksasjon - Dyp sårskade som behøver suturering - Mishandling kan lavest bli gul prioritet - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Aktiver traumealarm hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Pvk, volumbehandling hvis behov (tegn på sirkulasjonssvikt) Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på gul. Sko/sokker og evt. fotsmykker tas av. Blodprøver: Traumepakke 1 eller 2. Evt. ort. innkomst (+ PT-INR ved Marevan behandling). Ved overfladisk, isolert sårskade, overvei algoritme nr. 36.

51 Bakgrunn Sårskader skal primærsutureres innen 6 timer etter skaden. Sørg for at sår/sårområde rengjøres rett etter triage. Med antikoagulasjonsbehandling menes Marevan, LMWH (for eksempel Klexane ) eller Plavix i kombinasjon med ASA. Nedsatt distal status vil si påvirkning av sirkulasjon (farge, kapillærfylning, pulser), motorikk eller sensibilitet nedenfor skaden. Vær oppmerksom på luksasjon ved ankelfraktur. Lang rørknokkel (i denne sammenheng) = Femur, eller Tibia + Fibula Mistenkt isolert fraktur, mer enn 1 dag gammel uten nedsatt distal status, eller større smerte, samt gipsbesvær uten nedsatt distal status, eller større smerte, gir blå prioritet hos ellers friske pasienter. Henvises OSKP i henhold til lokale retningslinjer. Gjelder ikke hofte-/lårbensfrakturer, eller eldre pasienter.

52 35. METTS A - Brannskade/etseskade T30 - Inhalasjonsskade T59 - Kjemisk skade T65 - Elektrisk skade T Lynnedslag T75 - Brannskade/etseskade > 18 % - Brannskade/etseskade ansikt/hals - Inhalasjonsskade kjemikalier - Kjemisk/etseskade med potensielt livstruende stoffer på hud eller per os - El-ulykke, høyspenning - Hevelse i ansikt/tunge, svidde ansiktshår, sot i nese og munn - Brannskade/etseskade < 18 % - Røykinhalasjon - Begrenset brann/etseskade - El-ulykke, husholdningsstrøm - Lynnedslag Triage tiltak: Aktiver traumealarm hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Pvk, volumbehandling hvis behov Prosess tiltak: Blodprøver. EKG v/el-ulykker og lynnedslag. Pvk på gul. Ringer, smykker, sko/sokker tas av. Blodprøver: Traumepakke 1 eller 2. Evt. ort. innkomst (+ PT-INR ved Marevan behandling). Evt. infarktstatus.

53 Bakgrunn Visse etsende stoffer, eks. flussyre (hydrogenfluorid i væskeform) er systemisk giftig selv ved hudkontakt. En må derfor legge stor vekt på beskyttelsesutstyr/-tiltak for personellet som skal ta skal ta hånd om disse pasientene. Dette gjelder kjemiske ulykker generelt, og beslutningen om pasienten skal saneres eller ikke skal alltid tas før pasienten tas inn i akuttmottaket. Ved brannskader og inhalasjonsskader er det viktig å kontrollere CoHb. SpO 2 hos disse pasientene kan vise en normal verdi til tross for at pasienten er hypoksisk. Med høyspenning menes her alt over vanlig husholdningsstrøm (230 V). Vær oppmerksom på faren for hypotermi ved skylling/avkjøling av brann- og etseskader. Bruk temperert vann. Kjemikalier i tørr form fjernes forsiktig før skylling. Samtlige pasienter skal tas hånd om av vakthavende ortoped initialt hvis - EKG er normalt - Ingen mistanke om alvorlig inhalasjonsskade Unntak: aktivering av traumeteam Pasienter uten ytre tegn på skade tas hånd om av medisinsk vakthavende.

54 36. METTS A - Overfladisk sårskade T14.1B - Mishandling kan lavest bli gul prioritet - Hudskade uten annet traume eller kontaktårsak Bakgrunn Sårskader skal primærsutureres innen 6 timer etter skaden. Sørg for at sår/sårområde rengjøres rett etter triage. Mange mindre sår kan limes. Ved større eller dypere sår, eller komplisert lokalisasjon, overvei algoritme nr , Hvis pas. ikke har innleggelsesskriv, henvis til legevakt

55 37. METTS A - Øyeskade S05 - Øyeinfeksjon H Penetrerende skade - Infeksjon med feber og verk - Etseskade, eller risiko for det - Skade som må sutureres* - Plutselig synsnedsettelse/synsforandring - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Ved mistanke om etseskade på øyet, eller i de tilfellene hvor pasienten oppgir eksponering for etsende, eller andre potensielt toksiske eller skadelige substanser, skal øyet/øynene umiddelbart skylles med øyeskyllevæske, NaCl 9 mg/ml eller Ringer. Prosess tiltak: Evt. Pvk. Bakgrunn Skal bedømmes av øyelege primært eller sekundært, hvis ikke problemet er av primærhelsetjenestekarakter. * skader som skal sutureres, skal ivaretas raskest mulig, og bedømmes om det er behov for plastikkirurgisk kompetanse.

56 40. METTS A - Alkoholforgiftning T Forgiftning med andre substanser INA T Soppforgiftning T Mistanke om alvorlig intoksikasjon - Inntak av substans i suicidal hensikt - Inntak av kjent giftsopp - Magesmerte - Oppkast - Inntak av ukjent substans ved uhell, eller lav dose av kjent substans - Uskadet, beruset av alkohol; eneste substans Triage tiltak: Spørre etter substans, mengde og tid for inntak. EKG på rød, oransje og evt. gul. Prosess tiltak: Blodprøver Pvk på rød, oransje og gul. Blodprøver: Med. grunnpakke + evt. etanol, ekstra glass til farmakologen (intoksscreening, evt. spesifikke intoksprøver). Leverprøver i tillegg på rød og oransje. Når prøvesvar forligger gjøres en omprioritering av lege. Mistenk alltid hodeskade hos pasient med påvirket bevissthet. Overvei algoritme nr. 30.

57 Bakgrunn Forsøk tidlig å få fram om det dreier seg om en tilsiktet forgiftning eller ikke, og i så fall om det dreier seg om selvmordsforsøk. Forsøk vha pasienten/pårørende å få rede på hva som er inntatt, tidspunkt for inntak og spør etter tomme esker/glass/emballasje. Giftinformasjonssentralen tlf. nr Ved kjent eller mistenkt suicidalforsøk må ekstra overvåkning overveies.

58 41. METTS A - Toksiske effekter av dyr INA T Stikk og bitt av dyr - Anafylaktisk reaksjon - Bitt av dyr som er potensielt giftig - Tidligere anamnese på alvorlig allergisk reaksjon av bitt eller stikk - Stikk/bitt i munnhule/svelg - Kraftig lokal reaksjon av bitt - Ingen av overstående symptomer/funn Triage tiltak: Spørre etter hvilket dyr som har bitt/stukket Pvk Prosess tiltak:

59 Bakgrunn Allergisk reaksjon er en dynamisk tilstand som initialt kan domineres av lette symptomer, men kan utvikle seg til en alvorlig tilstand. Tilsyn og reevaluering er derfor ekstra viktig hos pasienter med allergisk reaksjon. Anafylaksi er en generalisert immunologisk straksreaksjon etter allergeneksponering som kan føre til livstruende symptomer. Anafylaksi utløses av binding mellom antigen og IgE bundet til reseptorer på mastceller, eller sirkulerende basofile celler. Dette medfører mediatorfrisetting som kan utløse både straks- og senreaksjon (kan opptre flere timer etter akuttreaksjonen). Påvisning av tryptase i blod innen fire timer etter symptomutbrudd bekrefter anafylaksidiagnosen. De vanligste utløsende faktorer er: 1. Matvarer (nøtter, peanøtter, fisk, skalldyr, egg og melk) 2. Insektstikk (vepse- og/eller bistikk) 3. Medikamenter, vaksiner etc.(i de senere årene er også lateks blitt en hyppigere årsak til anafylaksi) Symptomer og funn: Alvorlig respirasjonsbesvær, kardiovaskulær kollaps/sjokk, urtikaria, kløe, angioødem og evt. gastrointestinale symptomer som kolikksmerter, oppkast og diaré. Reaksjonen kan komme i løpet av få minutter, men noen ganger først etter min. Ved alvorlig fødemiddelallergi er det er ikke helt uvanlig med et symptomfritt intervall på min før de alvorlige symptomene setter inn.

60 42. METTS A - Fysisk mishandling T Antikoagulasjonsbehandling eller økt blødningstendens - Fysisk mishandling kan lavest bli gul prioritet Triage tiltak: Aktivering av traumealarm kan vurderes hvis funn, skadetype/skademekanisme oppfyller kriteriene i henhold til lokale retningslinjer. Prosess tiltak: Vurder om pasientens tøy skal legges i papirposer jfr. politianmeldelse/-etterforskning. Evt. ta bilde av skader. Pvk, blodprøver Blodprøver: Kir./ort./nevrokir. innkomst m/trc, PT-INR og Cephotest i tillegg på oransje. Evt. traumepakke 1 eller 2 hvis aktuelt. Anvend i første omgang algoritme nr som beskriver skadens lokalisasjon.

61 Bakgrunn Mishandlingstilfeller krever nøye dokumentasjon. Viktig er tidspunkter, hendelse samt skadenes art og lokalisasjon. Fotografer ved behov. Med antikoagulasjonsbehandling menes Marevan, LMWH (for eksempel Klexane ) eller Plavix i kombinasjon med ASA. Pasienter som kommer til akuttmottaket pga fysisk mishandling, blir tatt i mot på vanlig måte etter gjeldende prosedyre for mottak av pasienter. Mishandling eller vold av seksuell karakter, ivaretas stort sett av legevakt, gynekologisk avdeling evt. barneklinikken. Se prosedyrer i EQS.

62 43. METTS A - Allergi T Legemiddelreaksjon INA T Eksantem/utslett R21 - Anafylaktisk reaksjon - Petekkier og infeksjonstegn - Hevelse i hode/halsregion - Kløe i svelget - Tidligere anafylaktisk reaksjon av samme sak - Moderat kløe og urtikaria uten progresjon - Symptom debut > 120 min - Lokal urtikaria uten progresjon Triage tiltak: Minst 1 pvk i stor vene Prosess tiltak: Blodprøver. Blodkultur ved petekkier og infeksjonstegn. Blodprøver: Med. grunnpakke. Ved anafylaksi pga dyrebitt/stikk anvendes algoritme nr 41.

63 Bakgrunn Allergisk reaksjon er en dynamisk tilstand som initialt kan domineres av lette symptomer, men kan utvikle seg til en alvorlig tilstand. Tilsyn og reevaluering er derfor ekstra viktig hos pasienter med allergisk reaksjon. Anafylaksi er en generalisert immunologisk straksreaksjon etter allergeneksponering som kan føre til livstruende symptomer. Anafylaksi utløses av binding mellom antigen og IgE bundet til reseptorer på mastceller, eller sirkulerende basofile celler. Dette medfører mediatorfrisetting som kan utløse både straks- og senreaksjon (kan opptre flere timer etter akuttreaksjonen). Påvisning av tryptase i blod innen fire timer etter symptomutbrudd bekrefter anafylaksidiagnosen. De vanligste utløsende faktorer er: 1. Matvarer (nøtter, peanøtter, fisk, skalldyr, egg og melk) 2. Insektstikk (vepse- og/eller bistikk) 3. Medikamenter, vaksiner etc.(i de senere årene er også lateks blitt en hyppigere årsak til anafylaksi) Symptomer og funn: Alvorlig respirasjonsbesvær, kardiovaskulær kollaps/sjokk, urtikaria, kløe, angioødem og evt. gastrointestinale symptomer som kolikksmerter, oppkast og diaré. Reaksjonen kan komme i løpet av få minutter, men noen ganger først etter min. Ved alvorlig fødemiddelallergi er det er ikke helt uvanlig med et symptomfritt intervall på min før de alvorlige symptomene setter inn. Petekkier er ingen sykdom. Det er en benevnelse på et utslett som består av små punktformede blødninger i hud og/eller slimhinner. Alt etter petekkienes alder kan de være mer eller mindre røde, blå, lilla eller brunaktige.

64 44. METTS A - Akutt laryngofaryngitt - Vondt i halsen - Mistanke om epiglotitt, dvs. respirasjonspåvirkning og vanskeligheter med å svelge - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Gjøende hoste - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Pvk Prosess tiltak: Blodprøver. Pvk på oransje. Blodprøver: Med. grunnpakke. Ved hemoptyse eller blødning bruk algoritme nr. 3.

65 Bakgrunn Faryngitt/laryngitt sees ofte hos voksne, mens falsk krupp (subglottisk laryngitt) oftest sees hos barn. Vanligste årsak er virus. Epiglotitt er en sjelden tilstand som forekommer både hos barn og voksne, og forårsakes av bakterier. Det er en viktig tilstand å utelukke, evt. bekrefte så tidlig som mulig. VP stridor skal fange opp epiglotitt og alvorlig falsk krupp. Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving.

66 45. METTS A - Mellomørebetennelse - Fremmedlegeme i øret - Øreproblem - Feber > 38,5 og frostanfall nå eller før innkomst - Rødhet og hevelse proc. mastoideus - Samtidig nakkestiv - Purrulent siving fra øregangen - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Prosess tiltak: Pvk, blodprøver Blodprøver: Med. grunnpakke. Vesentlig upåvirket pasient med normale VP og tydelige symptomer på øreinfeksjon, eller fremmedlegeme i øret uten samtidig smerter, kan henvises til fastlege/lv-lege, evt. neste dag hvis vakttid. Råd om Paracet og evt. nesedråper ved forkjølelsessymptomer. Bakgrunn Frostrier er en følelse av frysninger og samtidig skjelving.

67 46. METTS A - Fremmedlegeme i nesen - Fremmedlegeme i luftveiene - Fremmedlegeme i øsofagus - Neseproblemer - Fremmedlegeme som mistenkes havnet lengre bak/ned i nedre luftvier - Vanskelig å svelge sitt eget spytt, smerte og allmennpåvirkning - Svelget klokkebatteri ( knappbatteri ) - Fremmedlegeme som sitter i nesen - Svelgeproblemer, men svelger sitt eget spytt - Ingen av ovenstående symptomer/funn Triage tiltak: Prosess tiltak: Pvk Bakgrunn Klokkebatteri svelges iblant av barn. Batteriet skaper en svak strøm mellom og + pol hvilket skader slimhinnen og vevet i området rundt. Det er derfor viktig at batteriet fjernes så raskt som mulig vha gastroskopi for å hindre alvorlig skade i øsofagus.

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

- LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE?

- LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE? TRIAGE - LEGE UMIDDELBART ELLER KAN BARN OG UNGDOM VENTE? ERFARING OG FORSKNING PÅ SYSTEMATISK HASTEGRADSVURDERING Hege Forsberg og Brita Henning retts-p Rapid Emergency Triage and Treatment System - pediatric

Detaljer

Akutt sykt barn på sykehus. Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015

Akutt sykt barn på sykehus. Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015 Akutt sykt barn på sykehus Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015 Disposisjon Haster det? Triagering Hvem bør være med? Mottaksteam

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med Helsepersonell Brosjyre med ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse Hva er hensikten med denne brosjyren? Hva bør jeg vite om YERVOY? Hva bør jeg vite om viktige bivirkninger? Hva bør jeg ta opp med pasientene

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 3 www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp -3 Førstehjelp ved akutt sykdom Kunnskapsmål Akutte pustevansker Kunne gjøre rede for hovedsymptomer ved

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

TRANSFUSJONSREAKSJONER

TRANSFUSJONSREAKSJONER TRANSFUSJONSREAKSJONER DEFINISJONER ETTER ANBEFALINGER FRA ISBT-WP ON HAEMOVIGILANCE (JUNI 2007) INNLEDNING Disse definisjonene er utarbeidet til bruk ved overvåkning av transfusjonskomplikasjoner i hemovigilanssystemer

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

En metodebok. Ved akutt oppståtte situasjoner. Sykepleiefaglige rådgivningstjenester kan nås hele døgnet på telefon 480 42 331. Versjon januar 2015

En metodebok. Ved akutt oppståtte situasjoner. Sykepleiefaglige rådgivningstjenester kan nås hele døgnet på telefon 480 42 331. Versjon januar 2015 En metodebok Ved akutt oppståtte situasjoner Versjon januar 2015 Sykepleiefaglige rådgivningstjenester kan nås hele døgnet på telefon 480 42 331 Forord I forbindelse med et prosjekt mellom Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

GHB og GHB lignende stoff

GHB og GHB lignende stoff GHB og GHB lignende stoff Mediaoppslag mars 2013 Ikke fra Voss GHB er ikke et vanlig stoff på Voss, sier lensmann på Voss Ivar Hellene. Vi har hatt et tilfelle etter nyttår der to personer tok overdose

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer