Mikrobiomets betydning for astma og allergi
|
|
- Ludvik Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mikrobiomets betydning for astma og allergi SAMMENDRAG Det menneskelige mikrobiomet kan defineres som alle mikroorganismer i og på kroppen vår og hvordan disse interagerer med omgivelsene. Nyere forskning tyder på at mennesket og mikrobiomet stort sett har felles interesser og at mikrobiomet kan ha avgjørende betydning for vår helse. Moderne metoder for påvisning av mikroorganismer har ført til mye ny kunnskap om bakteriefloraen ulike steder i kroppen og avdekket at både lunge- og mage- og tarmmikrobiomet kan ha avgjørende betydning for astma og allergi. Mage- og tarmmikrobiomet synes å kunne styre balansen mellom Th1-celler og Th2-celler og dermed påvirke utviklingen av immuntoleranse. Det er også påvist forskjeller i lungemikrobiomet hos friske og astmatikere. Ulike hypoteser benyttes til å forklare sammenhengen mellom eksponering for mikroorganismer og utvikling av astma og allergi. Likevel synes det klart at vi med vår vestlige livsstil eksponeres for stadig færre mikroorganismer, både i mengde og mangfold, samtidig som det er en økning i forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Mer kunnskap om det menneskelige mikrobiomet kan gi oss innsikt i mekanismer og årsaksforhold knyttet til astma og allergi som igjen kan gi muligheter for behandling og forebygging av sykdommene ved manipulasjon av mikrobiomet. Amund Riiser, PhD, førsteamanuensis ved Avdeling for Lærarutdanning og Idrett, Høgskulen i Sogn og Fjordane. kontaktadresse: Amund Riiser Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 NO-6851 Sogndal amund.riiser@hisf.no AMUND RIISER, Høgskolen i Sogn og Fjordane Mikrobiomer eksister i mange ulike miljøer, som for eksempel jord, ferskvann og sjøvann. Det menneskelige mikrobiomet ble studert for første gang på tallet da Antonie van Leeuwenhoek skrapte belegget av sine egne tenner og studerte innholdet i sitt selvlagde mikroskop. Drøyt 300 år senere introduserte den tidligere nobelprisvinneren Joshua Lederberg begrepet «det menneskelige mikrobiom» for å beskrive det økologiske fellesskap av symbiotisk og sykdomsfremkallende mikroorganismer som vi bokstavelig talt deler kroppen vår med. Lederberg mente at mikroorganismene i menneskekroppen har stor betydning for både helse og sykdom (1). Noen forskere skiller mellom begrepene mikrobiom og mikrobiota for å skille det kollektive genomet til mikroorganismene fra mikroorganismene i seg selv, men i henhold til originaldefinisjonene betyr disse begrepene det samme. Et voksent menneske har omlag 100 milliarder bakterier bare i tarmen og 90 % av cellene i menneskekroppen tilhører mikrobiomet som er antatt å veie 200 gram. Spermien og eggcellen fra far og mor gir oss om lag gener, mens mikrobiomet blir antatt å ha omtrent tre millioner gener (2). Det har blitt hevdet at mikrobiomet kan anses som et «nytt organ» siden dets eksistens kun har vært kjent de siste årene og at det kan ha avgjørende betydning for den enkeltes helse og sykdom. Evolusjonen har gjort at menneske og dets mikrobiom har felles interesser. I bytte mot råvarer og ly vil mikrobene som bor i og på mennesker fø, og beskytte oss. På denne måten er de en integrert del av vertens velbefinnende. Hverken mikrobiomet eller mennesket ønsker hverandre noe vondt, men samarbeidet kan bryte sammen og da kan mikrobiomet oppføre seg slik at det gir sykdom hos verten. Forsking på mikrobiomet Forskning på det menneskelige mikrobiomet har lenge vært vanskelig siden omlag 70 % av alle bakterier ikke er dyrkbare med tradisjonelle teknikker og mange av de resterende bakteriene er vanskelige å dyrke. De siste 30 årene har det blitt utviklet nye teknikker som bruker rrnasekvensering for å rekonstruere den evolusjonære historien til mikroorganismer. Dette førte igjen til nye molekylære verktøy for å undersøke økologien til mikroorganismer. De fleste dyrkningsuavhengige teknikker bygger på PCR-amplikasjon (polymerasekjedereaksjon-amplikasjon) av 16s rrna genet som er et godt bevart lokus i det bakterielle genomet (3). I 2007 startet det amerikanske National Institute of Health (NIH) opp et forskningsprosjekt, med et budsjett på 150 millioner USD for å undersøker mikrobiota fem ulike steder på kroppen (nese, munn, mage/tarm, hud og urogenitalia). The Human Mikrobiom Project (HMP) skulle beskrive det menneskelige mikrobiomet hos friske og syke mennesker i tillegg til hvordan forandringer i mikrobiomet er assosiert med sykdom og helse (2). 16 ALLERGI I PRAKXSIS 4/2014
2 Tap av biologisk mangfold er en av de store truslene mot menneskers helse i dag. Reduksjon i biologisk mangfold skjer ikke bare på makronivå, men også i mangfoldet av mikrobiota i kroppen vår. Endringer i hvordan vi mennesker interagerer med omgivelsene på, med redusert eksponering for mikroorganismer, kan påvirke mekanismene for utvikling av immunologisk toleranse. Siden prosjektets oppstart har mer enn 1200 ulike bakterier blitt/holder på å bli identifisert og sekvensert. Publikasjoner fra HMP har beskrevet at ulike personer har lignende mikrobiom de samme stedene i og på kroppen, men at mikrobiomene varierer fra sted til sted. Samtidig er det avdekket store individuelle variasjoner i mikrobiomet hentet fra de samme stedene på kroppen hos ulike personer (FIGUR 1, SE SIDE 18). Bakteriefloraen i kroppen varierer over tid tidlig i livet, men når det har stabilisert seg, er for eksempel sammensetningen av mage- og tarmmikrobiomet relativt stabil over tid, hvis man ikke gjør store endringer i livsstil eller ytre miljø (5). Lungemikrobiomet Lenge trodde man at lungene var sterile, men dette har vist seg å ikke stemme. Etter at lungene ble inkludert i HMP, undersøkte Hilty og medarbeidere mikrobiomet i nese, orofarynks og øvre venstre lungelapp hos 28 friske voksne personer. De fant at Actinobacteria, Bacteroidetes, Firmicutes og Proteobacteria var de vanligste bakteriegruppene (pyla) på alle undersøkelsesstedene og at det var omlag 2000 bakterielle genomer per cm 2 i øvre venstre lungelapp (FIGUR 2, SE SIDE 18). I den samme undersøkelsen fant de at Proteobacteria, særlig Haemophilus spp., var mer vanlig i lungene til voksne astmatikere enn hos en frisk kontrollgruppe. Kontrollgruppen hadde også en større andel Bacteroidetes i lungene. Forskerne fant også en økt forekomst av Proteobacteria hos astmatiske barn sammenlignet med friske kontroller (6) (FIGUR 3, SE SIDE 19). Huang og medarbeidere viste at astmatikere hadde en signifikant større bakteriebelastning i lungen enn friske kontroller og at de med størst mikrobiologisk mangfold i lungene hadde større sannsynlighet for å få redusert bronkial hyperreaktivitet etter antibiotikabehandling (7). En studie fra 2014 viste at seks ukers astmabehandling med azithromycin førte til en reduksjon av Prevotella (3.43 %), Staphylococcus (4.59 %) and Haemophilus (3.28 %) Pseudomonas (de tre siste genera er assosiert med luftveissykdom), og at Anaerococcus i noen tilfeller ble den dominerende bakterien etter behandling med azithromycin (8). Det er behov for mer forskning for å forstå lungemikrobiomets funksjon og hvordan det kan bidra til de patofysiologiske prosessene i astma. Samlet sett gir disse studiene oss grunn til å legge vekt på betydningen av lungemikrobiomets sammensetning for patogenesen i astma. Mage- og tarmmikrobiomet Den mest grundig studerte mikrobiomet hos mennesker er mage- og ALLERGI I PRAKXSIS 4/
3 Hår Hår Nese Nese Munnhule Munnhule Øsofagus Øsofagus Hud H. pylor (-) H. pylormage (-) mage Vagina H. pylor (+) H. pylormage (+) mage Hud Vagina Actinobacteria Firmicutes Actinobacteria Protenobacteria Firmicutes Bacteroidetes Protenobacteria Cyanobacteria Bacteroidetes Fusobacteria Cyanobacteria Mikrobiomets rolle for astma og allergi Colon Colon Fusobacteria FIGUR 1. The Human Mikrobiom Project (HMP) fra National Institute of Health I USA har som mål å beskrive det menneskelige mikrobiomet hos friske og syke mennesker i tillegg til hvordan forandringer i mikrobiomet er assosiert med sykdom og helse. Siden prosjektets oppstart i 2007 er mer enn 1200 ulike bakterier blitt eller holder på å bli identifisert og sekvensert. Resultater fra prosjektet har vist at ulike personer har lignende mikrobiom på de samme stedene i og på kroppen, men at mikrobiomene varierer fra sted til sted. Samtidige er det avdekket store individuelle variasjoner i mikrobiomet hentet fra de samme stedene på kroppen hos ulike personer. (CHO I, BLASER MJ. THE HUMAN MICROBIOME: AT THE INTERFACE OF HEALTH AND DISEASE. NATURE REVIEWS GENETICS. 2012; 13(4):260 70). tarmmikrobiomet. Det domineres av to pyla, Firmicutes og Bacteroidetes, men mengden og mangfoldet av ulike undergrupper med bakterier er enormt (9). En nyere studie viser at hvert enkelt individs mage- og tarmmikrobiom består av minst 160 ulike bakteriearter, mens opptil 1150 ulike bakteriearter ble indentifisert i prøver tatt fra 124 ulike europeere (10). Dette tyder på store individuelle variasjoner i ulike individers tarmflora. Kunnskap fra forskning på mage- og tarmmikrobiomet kan gi oss innsikt i utvikling av allergiske sykdommer og hvorfor det langt mindre studerte lungemikrobiomet kan ha betydning for utvikling av 18 ALLERGI I PRAKX SIS 4/2014 Ved å kontrollere aktivering av antigen-presenterende dendrittiske celler i tarmen kan en enkelt bakterie regulerer dannelse av T-regulerende celler fra naive T celler. Mikrobiomet kan sannsynlig vis påvirke balansen mellom T-hjelperceller type 1 og 2 (Th1 og Th2-celler), og dermed utfallet av etterfølgende patogen infeksjon. Dette er trolig bare en av mange eksempler på immunregulering i symbiose med bakterier (13). 2. Mage- og tarmmikrobiomet synes å spille en viktig rolle i inflammatoriske tarmsykdommer. Selv om det har vært hevdet at spesifikke patogene bakterier bidrar til inflammatoriske tarmsykdommer, er en mer akseptert og gjeldende teori at tarminflammasjon er drevet av en unormal respons hos verten på antigener som verten normalt tolererer (14). astma. Faktorer som fødsel ved keisersnitt, inntak av morsmelkerstatning og tidlig bruk av antibiotika påvirker mage- og tarmmikrobiomet og det er assosiert med økt forekomst av astma og allergi (11). Blant annet er kolonisering av clostridium difficile ved en måneds alder assosiert med fødsel ved keisersnitt og økt astmaforekomst av astma seks år senere (12). Det er to varianter av samhandling mellom vert og mage- og tarmmikrobiomet som kan forklare sammenhengen mellom mikrobiomet og astma og allergi. 1. Studier utført på mus viser at mage- og tarmmikrobiomet er viktig for å forme vertens immunsystem. Stadig mer forskning tyder på at sammensetningen av lungemikrobiomet og mage- og tarmmikrobiomet, kan være viktig for å bestemme risiko for utvikling av astma og allergi. Forklaringen på dette er knyttet til to hovedhypoteser, «hygienehypotesen» og «biodiversitetshypotesen». Hygienehypotesen hevder at manglende tidlig eksponering for smittestoffer, symbiotiske mikroorganismer (som tarmfloraen og probiotika) og parasitter, øker mottakelighet for allergiske sykdommer ved å undertrykke naturlig utvikling av immunsystemet (15). «Biodiversitetshypotesen» foreslår at forstyrrelser i mage- og tarmmikrobiomets sammensetning i den vestlige verden (på grunn av bruk av antibiotika, endringer i kosthold, og andre livsstilsendringer) har forstyrret mekanismene for slimhinneimmunologisk toleranse (16). Hygienehypotesen Hygienehypotesen ble utformet av David Strachan og publisert i en artikkel i British Medical Journal i Artikkelen var basert på en fødselskohort fra 1958 og viste at risikoen for høysnue sank med økende antall eldre søsken. Strachan hevdet at infeksjoner i tidlig barndom
4 overført gjennom uhygienisk kontakt med eldre søsken eller gjennom mor, som er smittet av hennes eldre barn, kan hindre utvikling av allergisk sykdom (15). En studie på skolebarn i Øst- og Vest-Tyskland viste at risikoen for allergisk sensitivisering sank med økende antall eldre søsken og allergisk sensitivisering var tre ganger så vanlig i Vest-Tyskland (17). Senere har det blitt publisert en rekke tverrsnittsstudier som synes å støtte hygienehypotesen da de viser at økt eksponering for bakterier, sopp, infeksjoner, hund, katt og andre dyr i barndommen kunne beskytte mot astma og allergi (18). Flere studier har også vist lavere forekomst av allergiske sykdommer hos barn vokst opp på gård. Patrick Holt har «oppdatert» hypotesen og hevdet at tverrsnittsdata sammen med eksperimentelle data, kan forenes i en hypotese om «hygienisk» eller «vestlig livsstil» der immunsystemets Th1-celler ikke blir stimulert til å balansere Th2- cellesystemet. Dette vi så føre til dannelse av interleukiner (IL-4 og IL-5) som igjen gir IgE-produksjon, eosinofile granulocytter og atopisk sykdom (19). Ettersom tversnittsstudier måler eksponering og effekt på samme tidspunkt, kan de ikke si noe om årsak og virkning. En alternativ forklaring på funnene fra tversnittsundersøkelsene kan da være at foreldre som får barn med atopisk FIGUR 2 OG 3. Figurene viser prosentvis fordeling av ulike bakterieklasser (phyla og genera) i prøver tatt på forskjellige steder i luftveiene hos voksne (FIGUR 2) og prosentvis fordeling av ulike bakterieklasser (phyla og genera) hos barn med alvorlig astma og friske kontroller (FIGUR 3) (MODIFISERT ETTER HILTY ET AL (6)). 3. Mikrobiomet og astma (barn) Større andel Proteobaceria hos astmatikere Større andel Bacteroidetes hos friske METODE: PCR BIOPSI: VØL N = 13/7 YTRE RING: Nese MIDTRE RING: OP INDRE RING: Lunge VØL YTRE RING: Astma INDRE RING: Kontroll 2. Mikrobiomet i luftveiene (voksne) 2000 bakterielle genomer pr. cm 2 i venstre øvre lungelapp (VØL) De vanligste bakteriegruppene (phyla) Actinobacteria Bacteroidetes Firmicutes Proteobacteria METODE: PCR SWAB: Oropharynx (OP) og nese BIOPSI: VØL N = 28 sykdom får færre barn enn andre foreldre. Lavere forekomst av astma og allergi hos folk som bor på gård kan derfor skyldes at de som har astma og allergi i familien slutter som bønder og flytter, mens de friske blir værende i yrket, en såkalt «healthy worker effect». Studier i yrkesepidemiologi tyder på at «healthy worker effect» kan gi effekter opp mot 2,0 i odds ratio (18). Svanes og medarbeidere rapporterte fra European Community Respiratory Health Survey, en europeisk spørreskjemaundersøkelse, at effekten av «cat avoidance» kunne tilsvare en beskyttende effekt på odds ratio lik 0.83 (20). Flere longitudinelle studier har ikke funnet tilsvarende effekter som de rapportert fra tverrsnittsstudier, og flere fødselskohorter har vist en assosiasjon mellom eksponering for katt og IgE mot katteallergener (18). Andre observasjoner som økt atopi i fattige og tette befolkede byområder og blant barn i barnehage taler også imot hygienehypotesen. Biodiversitetshypotesen Tap av biologisk mangfold er en av de store truslene mot menneskers helse i dag. Reduksjon i biologisk mangfold skjer ikke bare på makronivå (planter og dyr), men også mangfoldet av mikrobiota i kroppen vår synes å reduseres i takt med økningen av astma og allergi (16, 21). Biodiversitetshypotesen og hypotesen om forsvinnende (disappearing) mikrobiota hevder at endringer i hvordan vi mennesker interagerer med omgivelsene, reduserer eksponeringen for mikroorganismer og at dette kan påvirke mekanismene for utvikling av immunologisk toleranse (16, 22). I 2011 publiserte Ege og medarbeider en artikkel i New England Journal of Medicine som rapporterte sammenhengen mellom eksponering for ulike typer bakterier eller sopp og astma hos barn. Over barn fra to ulike studier var inkludert og de fant at barn som bodde på gård ble eksponert for mer og mer variert mikroflora. I begge studiene var det en redusert astmaprevalens hos barn som bodde på gård sammenlignet med referansegruppen og en invers assosiasjon mellom eksponering for mikrober og sannsynlighet for astma ALLERGI I PRAKXSIS 4/
5 (FIGUR 4). Ege og medarbeidere fant ingen sammenheng mellom mikrobiotaeksponering og spesifikt IgE (23). Både mødrenes og spedbarnas eksponering for ubehandlet kumelk, som antas å ha en rikere mikroflora enn homogenisert og pasteurisert melk, er negativt assosiert med astma og allergi hos barn, uavhengig av om de bor på gård (24), og en studie fra Sverige viste at en mangfoldig tarmflora tidlig i livet var assosiert med redusert risiko for allergi ved fem års alder (25). I følge Jan Vilhelm Bakke synes hypotesen om forsvinnende mikrobiota å forklare sammenhengen mellom mikrobiologisk eksponering og utvikling av astma og allergi bedre enn hygienehypotesen (18). Probiotika Probiotika er definert som levende mikroorganismer som når de tilføres i tilstrekkelig mengde vil påvirke vertens helse på en positiv måte (26). Det er stor usikkerhet knyttet til effekten av probiotika i behandling av astma og allergi. En tidlig studie publisert i Lancet viste lovende effekter (27), men senere studier har ikke greid å vise tilsvarende effekt av probiotika (28). Bakteriebaserte produkter har stort potensial for å behandle allergi, men hvilke type bakterier, mengde bakterier, varighet og tidspunkt for behandling som gir sikker og god behandling, er fortsatt ukjent (16). En kontrollert klinisk studie med nyfødte indikerte at seks måneders behandling med probiotisk mikstur beskyttet mot IgE-assosiert eksem ved to år hos de med høy risiko for eksem, men ikke i hele kohorten, og effekten var forsvunnet hos alle etter fem år (29). Fremtidig probiotisk behandling vil sannsynligvis inneholde et bredt spekter av mikrober kraftig nok til å påvirke immunsystemet og ha lang varighet (30). Det er et stort behov for immunologiske, epidemiologiske, mikrobiologiske og kliniske studier før kosttilskudd med bakterielt innhold kan bidra til effektiv behandling og forebygging av astma og allergi. Oppsummering Mikrobiomet kan defineres som alle mikroorganismer og deres interaksjon med omgivelsene, og takket være nye metoder er det mulig å påvise mange flere bakterier ved å analysere bakterienes genom. Det synes klart at befolkningen blir stadig mindre utsatt for mikroorganismer og mer utsatt for astma og allergi. De nye analysemetodene har avdekket forskjeller i mikrobiomet mellom friske og personer med astma og allergi, og det kan se ut som om tidlig eksponering for bakterier kan beskytte mot disse sykdommene. Det er fortsatt behov for basale studier som undersøker lunge og mage- og tarmmikrobiomet hos personer med astma/allergi og friske. Det endelige målet er å forstå om sider ved mikrobiomet kan knyttes til sykdom og avdekke hvorvidt manipulering av mikrobiomet kan bevare lungefunksjon eller forebygge og behandle allergi. REFERANSER 1. Lederberg J MA. Ome Sweet «Omics a genealogical treasury of words». Scientist. 2001; 15(8). 2. Turnbaugh PJ, Ley RE, Hamady M, Fraser- Liggett CM, Knight R, Gordon JI. The human microbiome project. Nature. 2007; 449(7164): FIGUR 4. I 2011 publiserte Ege og medarbeider en artikkel i New England Journal of Medicine som rapporterte sammenhengen mellom eksponering for ulike typer bakterier eller sopp og astma hos barn. Over barn fra to ulike studier var inkludert og forskerne fant at barn som bodde på gård ble eksponert for mer og mer variert mikroflora. I begge studiene var det en redusert astmaprevalens hos barn som bodde på gård sammenlignet med referansegruppen og en invers assosiasjon mellom eksponering for mikrober og sannsynlighet for astma (EGE ET AL GJENGITT MED TILLATELSE (23)). A Bakterier (PARSIFAL) B Sopp (GABRIELA) Oppvokst på gård 0.8 Oppvokst på gård Sannsynlighet Sannsynlighet Astma Astma Antall målbare bånd Antall målbare arter 20 ALLERGI I PRAKXSIS 4/2014
6 Moderne metoder for påvisning av mikroorganismer har ført til ny kunnskap om bakteriefloraen ulike steder i og på kroppen og avdekket at både lungemikrobiomet og mage-tarmmikrobiomet kan ha avgjørende betydning for utvikling av astma og allergi. 3. Ciccarelli FD, Doerks T, von Mering C, Creevey CJ, Snel B, Bork P. Toward automatic reconstruction of a highly resolved tree of life. Science. 2006; 311(5765): The Human Microbiome Project Consortium Structure, function and diversity of the healthy human microbiome. Nature 2012; 486(7402): Round JL, Mazmanian SK. The gut microbiota shapes intestinal immune responses during health and disease. Nat Rev Immunol. 2009; 9(5): Hilty M, Burke C, Pedro H, Cardenas P, Bush A, Bossley C, et al. Disordered microbial communities in asthmatic airways. PloS one. 2010;5(1): e Huang YJ, Nelson CE, Brodie EL, Desantis TZ, Baek MS, Liu J, et al. Airway microbiota and bronchial hyperresponsiveness in patients with suboptimally controlled asthma. J Allergy Clin Immunol 2011; 127(2): e Slater M, Rivett DW, Williams L, Martin M, Harrison T, Sayers I, et al. The impact of azithromycin therapy on the airway microbiota in asthma. Thorax. 2014; 69(7): Turnbaugh PJ, Hamady M, Yatsunenko T, Cantarel BL, Duncan A, Ley RE, et al. A core gut microbiome in obese and lean twins. Nature 2009; 457(7228): Qin J, Li R, Raes J, Arumugam M, Burgdorf KS, Manichanh C, et al. A human gut microbial gene catalogue established by metagenomic sequencing. Nature 2010; 464(7285): Penders J, Thijs C, Vink C, Stelma FF, Snijders B, Kummeling I, et al. Factors influencing the composition of the intestinal microbiota in early infancy. Pediatrics. 2006; 118(2): van Nimwegen FA, Penders J, Stobberingh EE, Postma DS, Koppelman GH, Kerkhof M, et al. Mode and place of delivery, gastrointestinal microbiota, and their influence on asthma and atopy. The Journal of allergy and clinical immunology. 2011; 128(5) : e Ivanov, II, Atarashi K, Manel N, Brodie EL, Shima T, Karaoz U, et al. Induction of intestinal Th17 cells by segmented filamentous bacteria. Cell 2009;139(3): Abraham C, Cho JH. Inflammatory bowel disease. N Engl J Med 2009; 361(21): Strachan DP. Hay fever, hygiene, and household size. BMJ 1989; 299(6710): Haahtela T, Holgate S, Pawankar R, Akdis CA, Benjaponpitak S, Caraballo L, et al. The biodiversity hypothesis and allergic disease: world allergy organization position statement. World Allergy Organ J 2013; 6(1): von Mutius E, Martinez FD, Fritzsch C, Nicolai T, Reitmeir P, Thiemann HH. Skin test reactivity and number of siblings. BMJ 1994; 308(6930): Bakke JV. «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte? inneklima/artikler/biodiversitetshypotesenet-paradigmeskifte [cited 2014]. 19. Holt PG, Sly PD. Prevention of allergic respiratory disease in infants: current aspects and future perspectives. Curr Opin Allergy Clin Immunol 2007; 7(6): Svanes C, Zock JP, Anto J, Dharmage S, Norback D, Wjst M, et al. Do asthma and allergy influence subsequent pet keeping? An analysis of childhood and adulthood. J Allergy Clin Immunol 2006; 118(3): Chen Y, Blaser MJ. Helicobacter pylori colonization is inversely associated with childhood asthma. J Infect Dis 2008; 198(4): Blaser MJ. Disappearing microbiota: Helicobacter pylori protection against esophageal adenocarcinoma. Cancer Prev Res 2008; 1(5): Ege MJ, Mayer M, Normand AC, Genuneit J, Cookson WO, Braun-Fahrlander C, et al. Exposure to environmental microorganisms and childhood asthma. N Engl J Med 2011; 364(8): Wlasiuk G, Vercelli D. The farm effect, or: when, what and how a farming environment protects from asthma and allergic disease. Curr Opin Allergy Clin Immunol 2012; 12(5): Sjogren YM, Jenmalm MC, Bottcher MF, Bjorksten B, Sverremark-Ekstrom E. Altered early infant gut microbiota in children developing allergy up to 5 years of age. Clin Exp Allergy 2009; 39(4): Sanders ME. Probiotics: definition, sources, selection, and uses. Clin Infect Dis 2008; 46 Suppl 2:S58-61; discussion S Kalliomaki M, Salminen S, Arvilommi H, Kero P, Koskinen P, Isolauri E. Probiotics in primary prevention of atopic disease: a randomised placebo-controlled trial. Lancet. 2001;357(9262): Fiocchi A, Burks W, Bahna SL, Bielory L, Boyle RJ, Cocco R, et al. Clinical Use of Probiotics in Pediatric Allergy (CUPPA): A World Allergy Organization Position Paper. World Allergy Organ J. 2012; 5(11): Kuitunen M, Kukkonen K, Juntunen-Backman K, Korpela R, Poussa T, Tuure T, et al. Probiotics prevent IgE-associated allergy until age 5 years in cesarean-delivered children but not in the total cohort. J Allergy Clin Immunol 2009; 123(2): Savilahti E, Kukkonen K, Kuitunen M. Probiotics in the treatment and prevention of allergy in children. World Allergy Organ J 2009; 2(5): ALLERGI I PRAKXSIS 4/
Hvorfor så mange allergiske barn?
Hvorfor så mange allergiske barn? Allergi 1906: «Spesifikt endret kroppslig reaksjon» Ola Storrø Spes. allmennmedisin, ph.d. Edda legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, ISM, NTNU Definisjon 2018: Allergi
DetaljerBiola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA
Biola Dokumentert effekt på magen Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Probiotika på markedet Ulike typer bakterier Ulik mengde bakterier Varierende dokumentasjon Probiotiske produkter fra
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerMennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerEt krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013
Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerInneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerAllergen Immunterapi. Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS
Allergen Immunterapi Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS Allergen immunterapi Allergenspesifikk immunterapi, hyposensibilisering
DetaljerFOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter
FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN
DetaljerAllergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell
Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle
DetaljerBakteriesamfunn og betydning for helsa vår. Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi
Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Gruppe for molekylær cellebiologi (MCB) Gruppen består av ~ 15 personer Gruppeleder/professor Ny professor i ernæring
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerDiagnostikk allergisk sykdom nedre luftveier voksne. Kasuistikk. Videre undersøkelser
Diagnostikk allergisk sykdom nedre luftveier voksne Anders Tøndell, spesialist i lungesykdommer Lungeavdelingen, RAAO, St. Olavs Hospital Grunnkurs allergologi I, Haukeland 2018 1 Kasuistikk Kvinne 22
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerCotten CM. Adverse Consequences of Neonatal Antibiotic Exposure. Curr Opin Pediatr 2016; 28:
Antibiotika til nyfødte bør avsluttes etter 36-48 timer dersom ingen vekst i blodkultur og fredelig klinikk. Forebyggende antibiotika bør ikke brukes ved inneliggende sentralt kateter eller ved respirasjonsstøtte.
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerSlank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss?
Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss? Ingjerd W. Manner Nyremedisinsk avdeling, Ullevål Indremedisinsk høstmøte 07.11.14 Fire bakterier i tarmen kan avsløre om du blir overvek3g VG
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerTNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS
TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale
DetaljerAutoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T
Autoimmun sykdom Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T B A R N E L E G E, S Y K E H U S E T Ø S T F O L D epigenetikk genetikk
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
Detaljerallergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer
Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerHva kan Vitaminer og Mineraler
Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller
DetaljerHva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren
Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerHøring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
Tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist 7. juni 2015 Skjemaet bes sendt på
DetaljerTidlig bruk av parace og risiko for atopisk
Tidlig bruk av parace og risiko for atopisk sammendrag Den økte forekomsten av astma og allergier hos barn og unge i den vestlige verden har medført at forskerne har forsøkt å finne årsaker til denne nesten
DetaljerHva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.
Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier
DetaljerKan probiotika forebygge utviklingen av eller behandle atopisk eksem hos barn?
Kan probiotika forebygge utviklingen av eller behandle atopisk eksem hos barn? Beate Ørjansen Examensarbete i farmaci 15 hp Receptarieprogrammet 180 hp Rapporten godkänd: 14 juni 2012 Handledare Martin
DetaljerOverfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer.
WAO/EAACI allergidefinisjoner Det er en betydelig utfordring for allergifaget at allergologisk terminologi benyttes med forskjellig meningsinnhold. For å møte utfordringen og derved sikre tydeligere kommunikasjon
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerAtopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerHPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI
HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerPåstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?
Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Steinar Høie, NHO Mat og Drikke Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Bedre forbrukerbeskyttelse Et økende antall produkter merkes og
DetaljerProblemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall
Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
Detaljersykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege, Kalfaret legesenter Seniorforsker, AFE-Bergen Leder NFAs faggruppe i gastroenterologi
DetaljerMikrobiomet i hus og bygninger. Eva Lena F. Estensmo
Mikrobiomet i hus og bygninger Eva Lena F. Estensmo Mikrobiomet Hvor kommer disse mikroorganismene fra? Prussin, A. J., & Marr, L. C. (2015). Sources of airborne microorganisms in the built environment.
DetaljerKariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvilken betydning har karies i et samfunnshelseperspektiv? Hvilken betydning har
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerRandomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk
Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk Holgeir Skjeie, Fastlege, Bystranda Legesenter, Kristiansand PhD-stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, UiO. Bakgrunn og mål. Spedbarnskolikk
DetaljerDemodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl
Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerPankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
DetaljerAstma og kols hva er egentlig forskjellen?
Astma og kols hva er egentlig forskjellen? sammendrag Astma og kols er to store folkesykdommer med betydelig morbiditet og mortalitet. Begge sykdommene karakteriseres av en kronisk betennelsestilstand
DetaljerAGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerASEA VIA. Se etter BioVIA på etiketten
VEIEN TIL VELVÆRE ASEA VIA Langvarig helse er avhengig av riktig ernæring. Men selv de mest nøye gjennomtenkte matvalgene gir deg kanskje ikke næringsstoffene du trenger for å holde deg frisk. Kosttilskudd
DetaljerIII. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerForespørsel om deltagelse i forskningsstudien:
DELTAKERNUMMER Foto forside: Shutterstock/siam.pukkato Forespørsel om deltagelse i forskningsstudien: Salmonella. Hvorfor har noen bakterier i kroppen mye lengre enn andre? BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerYrkesastma. Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital
Yrkesastma Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt. 2017 Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Inflammasjon Eosinofil Nøytrofil Hypersekresjon av slim Bronkokonstriksjon 15-20%
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering»)
ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») Vaksinedagene 2015 Aud K H Berstad, Regionalt Senter for Allergi, Helse Vest, Haukeland Universitetssykehus SIT= SPESIFIKK IMMUNTERAPI
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
DetaljerAntibiotika til tette og surklete småbarn. Er det så lurt?
Antibiotika til tette og surklete småbarn Er det så lurt? Agenda Akutt syke barn Protrahert Bakteriell Bronkitt (PBB) 1. Bacharier LB et al. JAMA 2015; 314:2034-44. 2. Stokholm J et al. Lancet Respir Med
DetaljerMed hjerte for tarmen
Med hjerte for tarmen Marius Trøseid Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, RHI og Institutt for klinisk medisin, UIO Disposisjon Kort intro til tarmflora/mikrobiomet Tarmflora ved ulike
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerSquares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE
Squares xoç a i HEALTHY CHOCOLATE LEV LENGRE, LEV BEDRE Under de siste tiårene har forskere undersøkt den tilsynelatende lengre levetiden hos mange av menneskene som bor i regionene omkring Kaukasus fjellene,
DetaljerBlomster i sykehus, fint eller farlig?
Nettundervisning i smittevern 26. september 2012 Blomster i sykehus, fint eller farlig? En litteraturgjennomgang Egil Lingaas, Liudmyla Fagerbakk og Mylene Rimando Avd. for smittevern Oslo universitetssykehus
DetaljerAtopi - allergi. Den atopiske marsj. Atopi og andre mekanismer. Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges?
Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB Allergi - atopi Allergi Hypersensitivitet via
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerObesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
DetaljerFekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,
Fekal kalprotektin Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier, 16.03.17 Morten Y. Isaksen, lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssjukehus Disposisjon
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerGenetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?
Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært
DetaljerFødt sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
Detaljer