Mikrobiomets betydning for astma og allergi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobiomets betydning for astma og allergi"

Transkript

1 Mikrobiomets betydning for astma og allergi SAMMENDRAG Det menneskelige mikrobiomet kan defineres som alle mikroorganismer i og på kroppen vår og hvordan disse interagerer med omgivelsene. Nyere forskning tyder på at mennesket og mikrobiomet stort sett har felles interesser og at mikrobiomet kan ha avgjørende betydning for vår helse. Moderne metoder for påvisning av mikroorganismer har ført til mye ny kunnskap om bakteriefloraen ulike steder i kroppen og avdekket at både lunge- og mage- og tarmmikrobiomet kan ha avgjørende betydning for astma og allergi. Mage- og tarmmikrobiomet synes å kunne styre balansen mellom Th1-celler og Th2-celler og dermed påvirke utviklingen av immuntoleranse. Det er også påvist forskjeller i lungemikrobiomet hos friske og astmatikere. Ulike hypoteser benyttes til å forklare sammenhengen mellom eksponering for mikroorganismer og utvikling av astma og allergi. Likevel synes det klart at vi med vår vestlige livsstil eksponeres for stadig færre mikroorganismer, både i mengde og mangfold, samtidig som det er en økning i forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Mer kunnskap om det menneskelige mikrobiomet kan gi oss innsikt i mekanismer og årsaksforhold knyttet til astma og allergi som igjen kan gi muligheter for behandling og forebygging av sykdommene ved manipulasjon av mikrobiomet. Amund Riiser, PhD, førsteamanuensis ved Avdeling for Lærarutdanning og Idrett, Høgskulen i Sogn og Fjordane. kontaktadresse: Amund Riiser Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 NO-6851 Sogndal AMUND RIISER, Høgskolen i Sogn og Fjordane Mikrobiomer eksister i mange ulike miljøer, som for eksempel jord, ferskvann og sjøvann. Det menneskelige mikrobiomet ble studert for første gang på tallet da Antonie van Leeuwenhoek skrapte belegget av sine egne tenner og studerte innholdet i sitt selvlagde mikroskop. Drøyt 300 år senere introduserte den tidligere nobelprisvinneren Joshua Lederberg begrepet «det menneskelige mikrobiom» for å beskrive det økologiske fellesskap av symbiotisk og sykdomsfremkallende mikroorganismer som vi bokstavelig talt deler kroppen vår med. Lederberg mente at mikroorganismene i menneskekroppen har stor betydning for både helse og sykdom (1). Noen forskere skiller mellom begrepene mikrobiom og mikrobiota for å skille det kollektive genomet til mikroorganismene fra mikroorganismene i seg selv, men i henhold til originaldefinisjonene betyr disse begrepene det samme. Et voksent menneske har omlag 100 milliarder bakterier bare i tarmen og 90 % av cellene i menneskekroppen tilhører mikrobiomet som er antatt å veie 200 gram. Spermien og eggcellen fra far og mor gir oss om lag gener, mens mikrobiomet blir antatt å ha omtrent tre millioner gener (2). Det har blitt hevdet at mikrobiomet kan anses som et «nytt organ» siden dets eksistens kun har vært kjent de siste årene og at det kan ha avgjørende betydning for den enkeltes helse og sykdom. Evolusjonen har gjort at menneske og dets mikrobiom har felles interesser. I bytte mot råvarer og ly vil mikrobene som bor i og på mennesker fø, og beskytte oss. På denne måten er de en integrert del av vertens velbefinnende. Hverken mikrobiomet eller mennesket ønsker hverandre noe vondt, men samarbeidet kan bryte sammen og da kan mikrobiomet oppføre seg slik at det gir sykdom hos verten. Forsking på mikrobiomet Forskning på det menneskelige mikrobiomet har lenge vært vanskelig siden omlag 70 % av alle bakterier ikke er dyrkbare med tradisjonelle teknikker og mange av de resterende bakteriene er vanskelige å dyrke. De siste 30 årene har det blitt utviklet nye teknikker som bruker rrnasekvensering for å rekonstruere den evolusjonære historien til mikroorganismer. Dette førte igjen til nye molekylære verktøy for å undersøke økologien til mikroorganismer. De fleste dyrkningsuavhengige teknikker bygger på PCR-amplikasjon (polymerasekjedereaksjon-amplikasjon) av 16s rrna genet som er et godt bevart lokus i det bakterielle genomet (3). I 2007 startet det amerikanske National Institute of Health (NIH) opp et forskningsprosjekt, med et budsjett på 150 millioner USD for å undersøker mikrobiota fem ulike steder på kroppen (nese, munn, mage/tarm, hud og urogenitalia). The Human Mikrobiom Project (HMP) skulle beskrive det menneskelige mikrobiomet hos friske og syke mennesker i tillegg til hvordan forandringer i mikrobiomet er assosiert med sykdom og helse (2). 16 ALLERGI I PRAKXSIS 4/2014

2 Tap av biologisk mangfold er en av de store truslene mot menneskers helse i dag. Reduksjon i biologisk mangfold skjer ikke bare på makronivå, men også i mangfoldet av mikrobiota i kroppen vår. Endringer i hvordan vi mennesker interagerer med omgivelsene på, med redusert eksponering for mikroorganismer, kan påvirke mekanismene for utvikling av immunologisk toleranse. Siden prosjektets oppstart har mer enn 1200 ulike bakterier blitt/holder på å bli identifisert og sekvensert. Publikasjoner fra HMP har beskrevet at ulike personer har lignende mikrobiom de samme stedene i og på kroppen, men at mikrobiomene varierer fra sted til sted. Samtidig er det avdekket store individuelle variasjoner i mikrobiomet hentet fra de samme stedene på kroppen hos ulike personer (FIGUR 1, SE SIDE 18). Bakteriefloraen i kroppen varierer over tid tidlig i livet, men når det har stabilisert seg, er for eksempel sammensetningen av mage- og tarmmikrobiomet relativt stabil over tid, hvis man ikke gjør store endringer i livsstil eller ytre miljø (5). Lungemikrobiomet Lenge trodde man at lungene var sterile, men dette har vist seg å ikke stemme. Etter at lungene ble inkludert i HMP, undersøkte Hilty og medarbeidere mikrobiomet i nese, orofarynks og øvre venstre lungelapp hos 28 friske voksne personer. De fant at Actinobacteria, Bacteroidetes, Firmicutes og Proteobacteria var de vanligste bakteriegruppene (pyla) på alle undersøkelsesstedene og at det var omlag 2000 bakterielle genomer per cm 2 i øvre venstre lungelapp (FIGUR 2, SE SIDE 18). I den samme undersøkelsen fant de at Proteobacteria, særlig Haemophilus spp., var mer vanlig i lungene til voksne astmatikere enn hos en frisk kontrollgruppe. Kontrollgruppen hadde også en større andel Bacteroidetes i lungene. Forskerne fant også en økt forekomst av Proteobacteria hos astmatiske barn sammenlignet med friske kontroller (6) (FIGUR 3, SE SIDE 19). Huang og medarbeidere viste at astmatikere hadde en signifikant større bakteriebelastning i lungen enn friske kontroller og at de med størst mikrobiologisk mangfold i lungene hadde større sannsynlighet for å få redusert bronkial hyperreaktivitet etter antibiotikabehandling (7). En studie fra 2014 viste at seks ukers astmabehandling med azithromycin førte til en reduksjon av Prevotella (3.43 %), Staphylococcus (4.59 %) and Haemophilus (3.28 %) Pseudomonas (de tre siste genera er assosiert med luftveissykdom), og at Anaerococcus i noen tilfeller ble den dominerende bakterien etter behandling med azithromycin (8). Det er behov for mer forskning for å forstå lungemikrobiomets funksjon og hvordan det kan bidra til de patofysiologiske prosessene i astma. Samlet sett gir disse studiene oss grunn til å legge vekt på betydningen av lungemikrobiomets sammensetning for patogenesen i astma. Mage- og tarmmikrobiomet Den mest grundig studerte mikrobiomet hos mennesker er mage- og ALLERGI I PRAKXSIS 4/

3 Hår Hår Nese Nese Munnhule Munnhule Øsofagus Øsofagus Hud H. pylor (-) H. pylormage (-) mage Vagina H. pylor (+) H. pylormage (+) mage Hud Vagina Actinobacteria Firmicutes Actinobacteria Protenobacteria Firmicutes Bacteroidetes Protenobacteria Cyanobacteria Bacteroidetes Fusobacteria Cyanobacteria Mikrobiomets rolle for astma og allergi Colon Colon Fusobacteria FIGUR 1. The Human Mikrobiom Project (HMP) fra National Institute of Health I USA har som mål å beskrive det menneskelige mikrobiomet hos friske og syke mennesker i tillegg til hvordan forandringer i mikrobiomet er assosiert med sykdom og helse. Siden prosjektets oppstart i 2007 er mer enn 1200 ulike bakterier blitt eller holder på å bli identifisert og sekvensert. Resultater fra prosjektet har vist at ulike personer har lignende mikrobiom på de samme stedene i og på kroppen, men at mikrobiomene varierer fra sted til sted. Samtidige er det avdekket store individuelle variasjoner i mikrobiomet hentet fra de samme stedene på kroppen hos ulike personer. (CHO I, BLASER MJ. THE HUMAN MICROBIOME: AT THE INTERFACE OF HEALTH AND DISEASE. NATURE REVIEWS GENETICS. 2012; 13(4):260 70). tarmmikrobiomet. Det domineres av to pyla, Firmicutes og Bacteroidetes, men mengden og mangfoldet av ulike undergrupper med bakterier er enormt (9). En nyere studie viser at hvert enkelt individs mage- og tarmmikrobiom består av minst 160 ulike bakteriearter, mens opptil 1150 ulike bakteriearter ble indentifisert i prøver tatt fra 124 ulike europeere (10). Dette tyder på store individuelle variasjoner i ulike individers tarmflora. Kunnskap fra forskning på mage- og tarmmikrobiomet kan gi oss innsikt i utvikling av allergiske sykdommer og hvorfor det langt mindre studerte lungemikrobiomet kan ha betydning for utvikling av 18 ALLERGI I PRAKX SIS 4/2014 Ved å kontrollere aktivering av antigen-presenterende dendrittiske celler i tarmen kan en enkelt bakterie regulerer dannelse av T-regulerende celler fra naive T celler. Mikrobiomet kan sannsynlig vis påvirke balansen mellom T-hjelperceller type 1 og 2 (Th1 og Th2-celler), og dermed utfallet av etterfølgende patogen infeksjon. Dette er trolig bare en av mange eksempler på immunregulering i symbiose med bakterier (13). 2. Mage- og tarmmikrobiomet synes å spille en viktig rolle i inflammatoriske tarmsykdommer. Selv om det har vært hevdet at spesifikke patogene bakterier bidrar til inflammatoriske tarmsykdommer, er en mer akseptert og gjeldende teori at tarminflammasjon er drevet av en unormal respons hos verten på antigener som verten normalt tolererer (14). astma. Faktorer som fødsel ved keisersnitt, inntak av morsmelkerstatning og tidlig bruk av antibiotika påvirker mage- og tarmmikrobiomet og det er assosiert med økt forekomst av astma og allergi (11). Blant annet er kolonisering av clostridium difficile ved en måneds alder assosiert med fødsel ved keisersnitt og økt astmaforekomst av astma seks år senere (12). Det er to varianter av samhandling mellom vert og mage- og tarmmikrobiomet som kan forklare sammenhengen mellom mikrobiomet og astma og allergi. 1. Studier utført på mus viser at mage- og tarmmikrobiomet er viktig for å forme vertens immunsystem. Stadig mer forskning tyder på at sammensetningen av lungemikrobiomet og mage- og tarmmikrobiomet, kan være viktig for å bestemme risiko for utvikling av astma og allergi. Forklaringen på dette er knyttet til to hovedhypoteser, «hygienehypotesen» og «biodiversitetshypotesen». Hygienehypotesen hevder at manglende tidlig eksponering for smittestoffer, symbiotiske mikroorganismer (som tarmfloraen og probiotika) og parasitter, øker mottakelighet for allergiske sykdommer ved å undertrykke naturlig utvikling av immunsystemet (15). «Biodiversitetshypotesen» foreslår at forstyrrelser i mage- og tarmmikrobiomets sammensetning i den vestlige verden (på grunn av bruk av antibiotika, endringer i kosthold, og andre livsstilsendringer) har forstyrret mekanismene for slimhinneimmunologisk toleranse (16). Hygienehypotesen Hygienehypotesen ble utformet av David Strachan og publisert i en artikkel i British Medical Journal i Artikkelen var basert på en fødselskohort fra 1958 og viste at risikoen for høysnue sank med økende antall eldre søsken. Strachan hevdet at infeksjoner i tidlig barndom

4 overført gjennom uhygienisk kontakt med eldre søsken eller gjennom mor, som er smittet av hennes eldre barn, kan hindre utvikling av allergisk sykdom (15). En studie på skolebarn i Øst- og Vest-Tyskland viste at risikoen for allergisk sensitivisering sank med økende antall eldre søsken og allergisk sensitivisering var tre ganger så vanlig i Vest-Tyskland (17). Senere har det blitt publisert en rekke tverrsnittsstudier som synes å støtte hygienehypotesen da de viser at økt eksponering for bakterier, sopp, infeksjoner, hund, katt og andre dyr i barndommen kunne beskytte mot astma og allergi (18). Flere studier har også vist lavere forekomst av allergiske sykdommer hos barn vokst opp på gård. Patrick Holt har «oppdatert» hypotesen og hevdet at tverrsnittsdata sammen med eksperimentelle data, kan forenes i en hypotese om «hygienisk» eller «vestlig livsstil» der immunsystemets Th1-celler ikke blir stimulert til å balansere Th2- cellesystemet. Dette vi så føre til dannelse av interleukiner (IL-4 og IL-5) som igjen gir IgE-produksjon, eosinofile granulocytter og atopisk sykdom (19). Ettersom tversnittsstudier måler eksponering og effekt på samme tidspunkt, kan de ikke si noe om årsak og virkning. En alternativ forklaring på funnene fra tversnittsundersøkelsene kan da være at foreldre som får barn med atopisk FIGUR 2 OG 3. Figurene viser prosentvis fordeling av ulike bakterieklasser (phyla og genera) i prøver tatt på forskjellige steder i luftveiene hos voksne (FIGUR 2) og prosentvis fordeling av ulike bakterieklasser (phyla og genera) hos barn med alvorlig astma og friske kontroller (FIGUR 3) (MODIFISERT ETTER HILTY ET AL (6)). 3. Mikrobiomet og astma (barn) Større andel Proteobaceria hos astmatikere Større andel Bacteroidetes hos friske METODE: PCR BIOPSI: VØL N = 13/7 YTRE RING: Nese MIDTRE RING: OP INDRE RING: Lunge VØL YTRE RING: Astma INDRE RING: Kontroll 2. Mikrobiomet i luftveiene (voksne) 2000 bakterielle genomer pr. cm 2 i venstre øvre lungelapp (VØL) De vanligste bakteriegruppene (phyla) Actinobacteria Bacteroidetes Firmicutes Proteobacteria METODE: PCR SWAB: Oropharynx (OP) og nese BIOPSI: VØL N = 28 sykdom får færre barn enn andre foreldre. Lavere forekomst av astma og allergi hos folk som bor på gård kan derfor skyldes at de som har astma og allergi i familien slutter som bønder og flytter, mens de friske blir værende i yrket, en såkalt «healthy worker effect». Studier i yrkesepidemiologi tyder på at «healthy worker effect» kan gi effekter opp mot 2,0 i odds ratio (18). Svanes og medarbeidere rapporterte fra European Community Respiratory Health Survey, en europeisk spørreskjemaundersøkelse, at effekten av «cat avoidance» kunne tilsvare en beskyttende effekt på odds ratio lik 0.83 (20). Flere longitudinelle studier har ikke funnet tilsvarende effekter som de rapportert fra tverrsnittsstudier, og flere fødselskohorter har vist en assosiasjon mellom eksponering for katt og IgE mot katteallergener (18). Andre observasjoner som økt atopi i fattige og tette befolkede byområder og blant barn i barnehage taler også imot hygienehypotesen. Biodiversitetshypotesen Tap av biologisk mangfold er en av de store truslene mot menneskers helse i dag. Reduksjon i biologisk mangfold skjer ikke bare på makronivå (planter og dyr), men også mangfoldet av mikrobiota i kroppen vår synes å reduseres i takt med økningen av astma og allergi (16, 21). Biodiversitetshypotesen og hypotesen om forsvinnende (disappearing) mikrobiota hevder at endringer i hvordan vi mennesker interagerer med omgivelsene, reduserer eksponeringen for mikroorganismer og at dette kan påvirke mekanismene for utvikling av immunologisk toleranse (16, 22). I 2011 publiserte Ege og medarbeider en artikkel i New England Journal of Medicine som rapporterte sammenhengen mellom eksponering for ulike typer bakterier eller sopp og astma hos barn. Over barn fra to ulike studier var inkludert og de fant at barn som bodde på gård ble eksponert for mer og mer variert mikroflora. I begge studiene var det en redusert astmaprevalens hos barn som bodde på gård sammenlignet med referansegruppen og en invers assosiasjon mellom eksponering for mikrober og sannsynlighet for astma ALLERGI I PRAKXSIS 4/

5 (FIGUR 4). Ege og medarbeidere fant ingen sammenheng mellom mikrobiotaeksponering og spesifikt IgE (23). Både mødrenes og spedbarnas eksponering for ubehandlet kumelk, som antas å ha en rikere mikroflora enn homogenisert og pasteurisert melk, er negativt assosiert med astma og allergi hos barn, uavhengig av om de bor på gård (24), og en studie fra Sverige viste at en mangfoldig tarmflora tidlig i livet var assosiert med redusert risiko for allergi ved fem års alder (25). I følge Jan Vilhelm Bakke synes hypotesen om forsvinnende mikrobiota å forklare sammenhengen mellom mikrobiologisk eksponering og utvikling av astma og allergi bedre enn hygienehypotesen (18). Probiotika Probiotika er definert som levende mikroorganismer som når de tilføres i tilstrekkelig mengde vil påvirke vertens helse på en positiv måte (26). Det er stor usikkerhet knyttet til effekten av probiotika i behandling av astma og allergi. En tidlig studie publisert i Lancet viste lovende effekter (27), men senere studier har ikke greid å vise tilsvarende effekt av probiotika (28). Bakteriebaserte produkter har stort potensial for å behandle allergi, men hvilke type bakterier, mengde bakterier, varighet og tidspunkt for behandling som gir sikker og god behandling, er fortsatt ukjent (16). En kontrollert klinisk studie med nyfødte indikerte at seks måneders behandling med probiotisk mikstur beskyttet mot IgE-assosiert eksem ved to år hos de med høy risiko for eksem, men ikke i hele kohorten, og effekten var forsvunnet hos alle etter fem år (29). Fremtidig probiotisk behandling vil sannsynligvis inneholde et bredt spekter av mikrober kraftig nok til å påvirke immunsystemet og ha lang varighet (30). Det er et stort behov for immunologiske, epidemiologiske, mikrobiologiske og kliniske studier før kosttilskudd med bakterielt innhold kan bidra til effektiv behandling og forebygging av astma og allergi. Oppsummering Mikrobiomet kan defineres som alle mikroorganismer og deres interaksjon med omgivelsene, og takket være nye metoder er det mulig å påvise mange flere bakterier ved å analysere bakterienes genom. Det synes klart at befolkningen blir stadig mindre utsatt for mikroorganismer og mer utsatt for astma og allergi. De nye analysemetodene har avdekket forskjeller i mikrobiomet mellom friske og personer med astma og allergi, og det kan se ut som om tidlig eksponering for bakterier kan beskytte mot disse sykdommene. Det er fortsatt behov for basale studier som undersøker lunge og mage- og tarmmikrobiomet hos personer med astma/allergi og friske. Det endelige målet er å forstå om sider ved mikrobiomet kan knyttes til sykdom og avdekke hvorvidt manipulering av mikrobiomet kan bevare lungefunksjon eller forebygge og behandle allergi. REFERANSER 1. Lederberg J MA. Ome Sweet «Omics a genealogical treasury of words». Scientist. 2001; 15(8). 2. Turnbaugh PJ, Ley RE, Hamady M, Fraser- Liggett CM, Knight R, Gordon JI. The human microbiome project. Nature. 2007; 449(7164): FIGUR 4. I 2011 publiserte Ege og medarbeider en artikkel i New England Journal of Medicine som rapporterte sammenhengen mellom eksponering for ulike typer bakterier eller sopp og astma hos barn. Over barn fra to ulike studier var inkludert og forskerne fant at barn som bodde på gård ble eksponert for mer og mer variert mikroflora. I begge studiene var det en redusert astmaprevalens hos barn som bodde på gård sammenlignet med referansegruppen og en invers assosiasjon mellom eksponering for mikrober og sannsynlighet for astma (EGE ET AL GJENGITT MED TILLATELSE (23)). A Bakterier (PARSIFAL) B Sopp (GABRIELA) Oppvokst på gård 0.8 Oppvokst på gård Sannsynlighet Sannsynlighet Astma Astma Antall målbare bånd Antall målbare arter 20 ALLERGI I PRAKXSIS 4/2014

6 Moderne metoder for påvisning av mikroorganismer har ført til ny kunnskap om bakteriefloraen ulike steder i og på kroppen og avdekket at både lungemikrobiomet og mage-tarmmikrobiomet kan ha avgjørende betydning for utvikling av astma og allergi. 3. Ciccarelli FD, Doerks T, von Mering C, Creevey CJ, Snel B, Bork P. Toward automatic reconstruction of a highly resolved tree of life. Science. 2006; 311(5765): The Human Microbiome Project Consortium Structure, function and diversity of the healthy human microbiome. Nature 2012; 486(7402): Round JL, Mazmanian SK. The gut microbiota shapes intestinal immune responses during health and disease. Nat Rev Immunol. 2009; 9(5): Hilty M, Burke C, Pedro H, Cardenas P, Bush A, Bossley C, et al. Disordered microbial communities in asthmatic airways. PloS one. 2010;5(1): e Huang YJ, Nelson CE, Brodie EL, Desantis TZ, Baek MS, Liu J, et al. Airway microbiota and bronchial hyperresponsiveness in patients with suboptimally controlled asthma. J Allergy Clin Immunol 2011; 127(2): e Slater M, Rivett DW, Williams L, Martin M, Harrison T, Sayers I, et al. The impact of azithromycin therapy on the airway microbiota in asthma. Thorax. 2014; 69(7): Turnbaugh PJ, Hamady M, Yatsunenko T, Cantarel BL, Duncan A, Ley RE, et al. A core gut microbiome in obese and lean twins. Nature 2009; 457(7228): Qin J, Li R, Raes J, Arumugam M, Burgdorf KS, Manichanh C, et al. A human gut microbial gene catalogue established by metagenomic sequencing. Nature 2010; 464(7285): Penders J, Thijs C, Vink C, Stelma FF, Snijders B, Kummeling I, et al. Factors influencing the composition of the intestinal microbiota in early infancy. Pediatrics. 2006; 118(2): van Nimwegen FA, Penders J, Stobberingh EE, Postma DS, Koppelman GH, Kerkhof M, et al. Mode and place of delivery, gastrointestinal microbiota, and their influence on asthma and atopy. The Journal of allergy and clinical immunology. 2011; 128(5) : e Ivanov, II, Atarashi K, Manel N, Brodie EL, Shima T, Karaoz U, et al. Induction of intestinal Th17 cells by segmented filamentous bacteria. Cell 2009;139(3): Abraham C, Cho JH. Inflammatory bowel disease. N Engl J Med 2009; 361(21): Strachan DP. Hay fever, hygiene, and household size. BMJ 1989; 299(6710): Haahtela T, Holgate S, Pawankar R, Akdis CA, Benjaponpitak S, Caraballo L, et al. The biodiversity hypothesis and allergic disease: world allergy organization position statement. World Allergy Organ J 2013; 6(1): von Mutius E, Martinez FD, Fritzsch C, Nicolai T, Reitmeir P, Thiemann HH. Skin test reactivity and number of siblings. BMJ 1994; 308(6930): Bakke JV. «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte? inneklima/artikler/biodiversitetshypotesenet-paradigmeskifte [cited 2014]. 19. Holt PG, Sly PD. Prevention of allergic respiratory disease in infants: current aspects and future perspectives. Curr Opin Allergy Clin Immunol 2007; 7(6): Svanes C, Zock JP, Anto J, Dharmage S, Norback D, Wjst M, et al. Do asthma and allergy influence subsequent pet keeping? An analysis of childhood and adulthood. J Allergy Clin Immunol 2006; 118(3): Chen Y, Blaser MJ. Helicobacter pylori colonization is inversely associated with childhood asthma. J Infect Dis 2008; 198(4): Blaser MJ. Disappearing microbiota: Helicobacter pylori protection against esophageal adenocarcinoma. Cancer Prev Res 2008; 1(5): Ege MJ, Mayer M, Normand AC, Genuneit J, Cookson WO, Braun-Fahrlander C, et al. Exposure to environmental microorganisms and childhood asthma. N Engl J Med 2011; 364(8): Wlasiuk G, Vercelli D. The farm effect, or: when, what and how a farming environment protects from asthma and allergic disease. Curr Opin Allergy Clin Immunol 2012; 12(5): Sjogren YM, Jenmalm MC, Bottcher MF, Bjorksten B, Sverremark-Ekstrom E. Altered early infant gut microbiota in children developing allergy up to 5 years of age. Clin Exp Allergy 2009; 39(4): Sanders ME. Probiotics: definition, sources, selection, and uses. Clin Infect Dis 2008; 46 Suppl 2:S58-61; discussion S Kalliomaki M, Salminen S, Arvilommi H, Kero P, Koskinen P, Isolauri E. Probiotics in primary prevention of atopic disease: a randomised placebo-controlled trial. Lancet. 2001;357(9262): Fiocchi A, Burks W, Bahna SL, Bielory L, Boyle RJ, Cocco R, et al. Clinical Use of Probiotics in Pediatric Allergy (CUPPA): A World Allergy Organization Position Paper. World Allergy Organ J. 2012; 5(11): Kuitunen M, Kukkonen K, Juntunen-Backman K, Korpela R, Poussa T, Tuure T, et al. Probiotics prevent IgE-associated allergy until age 5 years in cesarean-delivered children but not in the total cohort. J Allergy Clin Immunol 2009; 123(2): Savilahti E, Kukkonen K, Kuitunen M. Probiotics in the treatment and prevention of allergy in children. World Allergy Organ J 2009; 2(5): ALLERGI I PRAKXSIS 4/

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Biola Dokumentert effekt på magen Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Probiotika på markedet Ulike typer bakterier Ulik mengde bakterier Varierende dokumentasjon Probiotiske produkter fra

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter

FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår. Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi

Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår. Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Gruppe for molekylær cellebiologi (MCB) Gruppen består av ~ 15 personer Gruppeleder/professor Ny professor i ernæring

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss?

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss? Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss? Ingjerd W. Manner Nyremedisinsk avdeling, Ullevål Indremedisinsk høstmøte 07.11.14 Fire bakterier i tarmen kan avsløre om du blir overvek3g VG

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset

Detaljer

allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer

allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Overfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer.

Overfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer. WAO/EAACI allergidefinisjoner Det er en betydelig utfordring for allergifaget at allergologisk terminologi benyttes med forskjellig meningsinnhold. For å møte utfordringen og derved sikre tydeligere kommunikasjon

Detaljer

Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemeldingsskjema Høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist 7. juni 2015 Skjemaet bes sendt på

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Kan probiotika forebygge utviklingen av eller behandle atopisk eksem hos barn?

Kan probiotika forebygge utviklingen av eller behandle atopisk eksem hos barn? Kan probiotika forebygge utviklingen av eller behandle atopisk eksem hos barn? Beate Ørjansen Examensarbete i farmaci 15 hp Receptarieprogrammet 180 hp Rapporten godkänd: 14 juni 2012 Handledare Martin

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter

Atopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Tidlig bruk av parace og risiko for atopisk

Tidlig bruk av parace og risiko for atopisk Tidlig bruk av parace og risiko for atopisk sammendrag Den økte forekomsten av astma og allergier hos barn og unge i den vestlige verden har medført at forskerne har forsøkt å finne årsaker til denne nesten

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Steinar Høie, NHO Mat og Drikke Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Bedre forbrukerbeskyttelse Et økende antall produkter merkes og

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Atopi - allergi. Den atopiske marsj. Atopi og andre mekanismer. Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges?

Atopi - allergi. Den atopiske marsj. Atopi og andre mekanismer. Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB Allergi - atopi Allergi Hypersensitivitet via

Detaljer

III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik

III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært

Detaljer

Astma og kols hva er egentlig forskjellen?

Astma og kols hva er egentlig forskjellen? Astma og kols hva er egentlig forskjellen? sammendrag Astma og kols er to store folkesykdommer med betydelig morbiditet og mortalitet. Begge sykdommene karakteriseres av en kronisk betennelsestilstand

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering»)

ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») Vaksinedagene 2015 Aud K H Berstad, Regionalt Senter for Allergi, Helse Vest, Haukeland Universitetssykehus SIT= SPESIFIKK IMMUNTERAPI

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE

Squares. xoç a i HEALTHY CHOCOLATE Squares xoç a i HEALTHY CHOCOLATE LEV LENGRE, LEV BEDRE Under de siste tiårene har forskere undersøkt den tilsynelatende lengre levetiden hos mange av menneskene som bor i regionene omkring Kaukasus fjellene,

Detaljer

Antibiotika til tette og surklete småbarn. Er det så lurt?

Antibiotika til tette og surklete småbarn. Er det så lurt? Antibiotika til tette og surklete småbarn Er det så lurt? Agenda Akutt syke barn Protrahert Bakteriell Bronkitt (PBB) 1. Bacharier LB et al. JAMA 2015; 314:2034-44. 2. Stokholm J et al. Lancet Respir Med

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Blomster i sykehus, fint eller farlig?

Blomster i sykehus, fint eller farlig? Nettundervisning i smittevern 26. september 2012 Blomster i sykehus, fint eller farlig? En litteraturgjennomgang Egil Lingaas, Liudmyla Fagerbakk og Mylene Rimando Avd. for smittevern Oslo universitetssykehus

Detaljer

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier, Fekal kalprotektin Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier, 16.03.17 Morten Y. Isaksen, lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssjukehus Disposisjon

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

PRAKTISK ALLERGOLOGI I BARNEAVDELINEGN

PRAKTISK ALLERGOLOGI I BARNEAVDELINEGN «VONDT I MAGEN»: MATALLERGI ELLER IKKE HOS BARN OG VOKSNE PRAKTISK ALLERGOLOGI I BARNEAVDELINEGN Geir Håland Lunge og allergi seksjonen Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Johansson et al,

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling

Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling NB Foredraget er endret etter forelesningen for publisering! Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling Ingebjørg Skrindo Overlege, Phd, ØNH-avdelingen, Akershus Universitetssykehus, Postdoc, Barnesenteret,

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Kreftgenomikk Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Knut Martin Torgersen, PhD Medisinsk Rådgiver, Pfizer Onkologi Estimated

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Luftveisplager og eksponering for passiv røyk, fukt og mugg hjemme

Luftveisplager og eksponering for passiv røyk, fukt og mugg hjemme Luftveisplager og eksponering for passiv røyk, fukt og mugg hjemme Foreløpige resultater fra Telemarkstudien SAMMENDRAG Det er kjent at eksponering for passiv røyk og mugg og fukt innendørs kan gi luftveisplager.

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Forebygging av atopi og atopiske sykdommer

Forebygging av atopi og atopiske sykdommer Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Forebygging av atopi og atopiske sykdommer Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB Tidlig

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Forebygging av atopi og atopiske sykdommer

Forebygging av atopi og atopiske sykdommer Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB European Respiratory Society Congress; september

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer