Trening og atrieflimmer
|
|
- Linda Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trening og atrieflimmer Jubileumsseminar NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Maja-Lisa Løchen Institutt for samfunnsmedisin, Helsefak, UiT Norges arktiske universitet og Hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø
2 Hva skal jeg snakke om? Min bakgrunn for å snakke om atrieflimmer Hva er atrieflimmer? Definisjon, patofysiologi og konsekvenser Epidemiologi Forekomst og risikofaktorer Klinikk Symptomer Livskvalitet Diagnostikk Behandling Er trening en risikofaktor for atrieflimmer? Trening hos atrieflimmerpasienter
3 3
4 4
5 Bakgrunn: en bok og forskning, 2 stipendiater, 1 postdoktor
6 A. Nyrnes
7 Vårt helikopterperspektiv i boken Del 1 Hjerterytmens fysiologi Del 2 Epidemiologi (blant annet om trening) Del 3 Å leve med AF: 9 pasienthistorier der pasientene forteller sin sykdomshistorie Del 4 Behandling Lettlest, 222 sider, 140 referanser, stikkordregister, ordliste 3 opplag til nå
8 Pågående forskningsprosjekter om atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen Atrieflimmer og fysisk aktivitet (Postdoktor Helse Nord Bente Morseth) Ekkokardiografiske mål som risikofaktor for AF Konsekvenser av AF på kognitiv funksjon hos personer som ikke har hatt slag (Phd-stipendiat UiT Sweta Tiwari) Atrieflimmer og hjertesvikt (EU-søknad) 8
9 Hva er det med atrieflimmer (AF)? På ca 20 år har AF gått fra å være en nesten bortgjemt kronisk tilstand, med lite håp om varig bedring, til å bli en sykdom som kan behandles Sykdommens status stiger når behandlingen blir mer avansert, og særlig hvis man kan behandle den med invasive teknikker og katetre
10 Gammel tilstand, nytt fokus Kjent siden antikk kinesisk historie AF på EKG første gang 1909 Lenge ansett som bagatellmessig tilstand Mekanismer ikke forstått, behandling ikke tilgjengelig Nå high-tech og status 10
11 Er AF farlig? Nei, ikke der og da, vanligvis JA! På sikt, fordi: mortalitet (x 2) hjertesvikt (x 3) hjerneslag (x 5-7) kognitiv funksjon livskvalitet 11
12 Økt risiko for hjerneslag Ca 1 av 4 hjerneslag skyldes AF AF vanligste risikofaktor for slag 12
13 Hjertefrekvens (puls) og hjerterytme Hjertet jobber med en viss hjertefrekvens og i en fast hjerterytme, vanligvis sinusrytme 13
14 Hjertefrekvens og hjerterytme En normal hjerterytme med normal hjertefrekvens kan se slik ut et regelmessig mønster med jevn avstand Normalt slag/min, godt trente ned mot 30 Makspuls , store individuelle varisjoner, synker med alderen Hvert pulsslag startes av elektriske impulser EKG viser normal rytme (sinusrytme) 14
15 Elektriske impulser Sinusknuten: Samling av hjertemuskelceller øverst i høyre i forkammer Kontinuerlig og automatisk elektriske impulser Impulsene ledes til hjertemuskulaturen via spesielle ledningsfibre Fører til sammentrekning av hjertemuskelen Hjerterytmeforstyrrelser: Forstyrrelser i impulsledningen 15
16 Normal hjerterytme og atrieflimmer
17 Atrieflimmer Rask uorganisert rytme i atriene Anfall Kronisk 17
18 AF Hjertets forkamre (atrier) slår uregelmessig i forhold til hjertekamrene (ventriklene) Asynkrone atrier og ventrikler Flimmer uregelmessig og kaotisk
19 Epidemiolgi Sykdomsfrekvens I Norge ca pasienter Prevalens minst 1 % Øker med alder og annen hjertesykdom; ca 10 % > 80 år Livstidsrisiko: 25 % Sykdommen øker i forekomst pga økt levealder, flere hjertesyke overlever, livsstil
20 AF prevalens Go & al, JAMA 2001 (the ATRIA Study) 20
21 Ca personer > 55 år med AF i Norge i % til Forventet økning i forekomst av atrieflimmer i Norge , Tveit A, Hjerteforum nr. 3, 2011
22 22
23 A. Nyrnes
24 Tromsø-undersøkelsen Møtt til undersøkelse: (77 % av inviterte) Alder: år 11 års oppfølging med tanke på hvem som fikk AF (de med AF ved undersøkelsen er ekskludert) 24
25 Registrert ved start (1994): BT, puls, høyde, vekt Hjerteinfarkt, angina, diabetes, BT-med., fysisk aktivitet i 4 kategorier, røyking, alkohol, kaffe Kolesterol (total), HDL, inflammasjonsmarkører m.m. Hjertebank 25
26 Identifisering av endepunkter (AF) Kobling av Tromsø 4-deltakere til sykehusets diagnoseregister og Dødsårsaksregisteret Søk på arytmi-koder (ICD 9 + ICD 10) Gjennomgang av journaler til pas. med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom (men uten arytmidiagn.) Alle endepunkter validert Alle AF dokumentert på EKG A. Nyrnes
27 Funn forekomst AF: 361 kvinner (3,0 %) (4,2 %) menn Incidensrate (pr personår), gj.sn. 46 år: Kvinner 2,71 Menn 3,87 A. Nyrnes
28 Tromsøundersøkelsen Prevalens i aldersgrupper Age group Women Men AF n % n % < > total
29 Lone AF Kun 16 kvinner og 33 menn Definisjon: Ikke hjertesykdom, hypertensjon eller diabetes Alder < 65 år A. Nyrnes
30 Lone AF, forts. 67 % menn 4,4 % av kvinner med AF og 7,2 % av menn med AF Høye, men ikke slanke Yngre enn andre AF-pas. (48 vs. 65 år v/diag.) Fysisk aktivitet? for små tall til å vise sikker sammenheng! A. Nyrnes
31 Trening og AF i Tromsøundersøkelsen Vi fant ingen sammenheng Årsak: Små grupper som trente hardt, ikke god nok registrering av mengde, intensitet, frekvens, endring av aktivitet over tid??
32 A. Nyrnes
33 Årsaker til AF-epidemi i Norge Alder Annen hjertesykdom Fedme (BMI >30): opp mot % av forekomsten av AF < 64 år kan tilskrives fedme Hypertensjon: opp mot 30 % Diabetes: opp mot 4 % Alkohol: 2,5-5 % Fysisk utholdenhetstrening (sykling, løping, roing og langrenn): opp mot 2,5 % Stress: utløsende faktor, men ikke primær årsaksfaktor Lone AF ca 10 %
34 Andre faktorer Røyking Fysisk passivitet Visse medikamenter Ukjent Gener Kroppslengde Inflammasjon Kaffe og annen mat Nyresykdom Lungesykdom Operasjoner Høyt stoffskifte Andre akutte sykdommer Infeksjoner Snorking og søvnapnoe
35 Kjønnsforskjeller ved AF Litt vanligere hos menn enn hos kvinner før 70 år Kvinner har mer plager og dårligere livskvalitet Kvinner har hyppigere anfall og høyere risiko for hjerneslag Kvinner har litt mer bivirkninger av behandlingen
36 vg.no,
37 Symptomer på AF Noen personer har ikke symptomer i det hele tatt Andre vil kjenne AF umiddelbart: Rask og uregelmessig puls Svimmelhet, tendens til besvimelse Slitenhet og betydelig redusert fysisk yteevne Reduserer hjertets pumpeevne med % man blir fortere trett Sterk engstelse, depresjon og bekymring Tungpust, brystsmerter, hodepine Hjerneslag Nedsatt kognitiv funksjon 37
38 38 Dagbladet, juli -10
39 Dramatisk Johnsrud Sundby var ute på en rolig løpetur da hjertet hans begynte å slå som besatt, midt ute i skogen. Hjertet slo fortere og fortere, selv om han for lengst var stanset opp. Der og da trodde han at han skulle dø. Han ble hentet med luftambulanse og flydd på sykehus. Der fikk han vite at det han kjente var hjerteflimmer, og at han har hjerterytmeforstyrrelser. 39
40 AF diagnostikk EKG! Ingen P, uregelmessig QRS Videre utredning vurderes individuelt Kartlegging og behandling av evt. utløsende tilstand og ko-morbiditet Infek.tilstand? Akutt koronarsyndrom? BT, blodsukker, svikt, koronarsykdom Henvisning til ekko? Ikke rutinemessig, men må vurderes (f.eks. ved ny bilyd eller andre symptomer på underliggende hjertesykdom) 40
41 Priorities in the Management of AF The Patient Care Pathway Rhythm Control Prevention of Thromboembolism Rate Control A. Nyrnes, Ger. avd. UNN 41
42 Behandling og livskvalitet Prinsipper Frekvens- eller rytmekontroll Blodfortynnende behandling (forebygger slag) Typer Medikamenter, elektrosjokk, kateterbrenning Effekt på livskvalitet Mye behandling bedrer livskvaliteten Fysisk trening bedrer livskvalitet For mange eldre gir frekvenskontroll like god livskvalitet som rytmekontroll
43 Hva sier forskningen om hjerterytmeforstyrrelser og trening? 43
44
45
46 46
47 AF hos idrettsutøvere AF forekommer antakelig oftere blant utøvere Utholdenhetsidretter som langrenn, maraton, orientering, sykling 47
48 48
49 Effektene av langvarig, hard trening/konkurranse 49
50 Forekomst av AF unge eliteutøvere 122 menn og 24 kvinner; 24 år gjennomsnitt Fulgt opp i 12 år (Italia) Av 146 unge eliteutøvere: 9% hadde AF; alle menn Anfallene kom under trening (7), etter trening (1), i hvile (3) 5 hadde underliggende sykdom/strukturell dysfunksjon Ingen underliggende årsak hos 8 av de 13 Etter 12 år: Ingen dødsfall, 7 var fortsatt aktive utøvere Furlanello F, Bertoldi A, Dallago M, et al. Atrial fibrillation in elite athletes. J Cardiovasc Electrophysiol. Aug 1998;9(8 Suppl):S
51 Vasaloppet (Andersen et al. 2013) Undersøkte sammenheng antall fullførte renn i Vasaloppet 90 km og slutt-tid med risiko for arytmier deltakere fulgt fra 1989 til 2005 Deltakere: Doblet forekomst av AF sml med gjsnittsbefolkningen Antall fullførte renn viste sammenheng med atrieflimmer 10% økt risiko for AF for hvert renn Raskest slutt-tid hadde høyest risiko for atrieflimmer Andersen K, Farahmand B, Ahlbom A, et al. Risk of arrhythmias in long-distance cross-country skiers: a cohort study. Eur Heart J. Jun
52 Birkebeinerstudien (Grimsmo 2010) 78 skiløpere, høyt mosjonsnivå (Birkebeinere) fulgt 1976 til 2006 Klinisk undersøkelse, EKG og ultralyd av hjertet 12,8 % hadde atrieflimmer i mange år uten annen kardiovaskulær sykdom 10 ganger høyere enn forekomsten av AF generelt i befolkningen Grimsmo J, Grundvold I, Maehlum S, Arnesen H. High prevalence of atrial fibrillation in long-term endurance cross-country skiers: echocardiographic findings and possible predictors--a years follow-up study. European journal of cardiovascular prevention. Feb 2010;17(1):
53 3 studier: Utøvere økt risiko for atrieflimmer 53
54 Stor norsk studie: Økt risiko blant menn, men ikke kvinner Studerte effekten av fysisk aktivitet på AF åringer norske kvinner og menn Menn: Intensiv fysisk aktivitet* - 3 ganger høyere risiko for AF enn de som ikke trente Kvinner: Ingen sammenheng *Participation in hard training or sports competitions, regularly and several times per week. Thelle DS, Selmer R, Gjesdal K, et al. Resting heart rate and physical activity as risk factors for lone atrial fibrillation: a prospective study of men and women. Heart. Jun
55 En studie viser reduksjon i risiko for AF med økende aktivitet 5446 menn & kvinner >65 år Risiko for AF avtar med økende treningsmengde og intensitet Mozaffarian D, Furberg CD, Psaty BM, Siscovick D. Physical activity and incidence of atrial fibrillation in older adults: the cardiovascular health study. Circulation. Aug ;118(8):
56 Hva med moderat aktivitet? Antakelig ingen sammenheng, men kan være dose-respons 56
57 Nesten ingen studier på kvinner Thelle et al. 2012: Ingen sammenheng med vanlig trening Mozaffarian et al. 2008: Fysisk aktivitet beskytter mot AF, ikke separate analyser for kvinner Heidbuchel et al. 2006: Økt risiko for AF blant utholdenhetsutøvere, ikke separate analyser for kvinner (kun 23 kvinner) 57
58 Konklusjon: Mange ubesvarte spørsmål De fleste studiene antdyer økt risiko (2-8 ganger økt risiko) for hjerteflimmer ved langvarig, intensiv utholdenhetstrening MEN: Små studier = stor usikkerhet Svakheter ved metode Hovedsakelig menn, ingen kunnskap om kvinner Hvor mange år før økning i risiko? Må treningen være høyintensiv for å gi økt risiko for AF? Er det en terskel fra reduksjon til økning i risiko? Hvilke treningsformer? Hva med kvinner? Genetiske faktorer? 58
59 Advare mot langvarig hard trening??????? Ikke tilstrekkelig forskning til å svare på dette Avvente nye og større studier for å kunne komme med noen klar anbefaling 59
60 Fysisk aktivitet og trening er gunstig Birkebeinere lever 8 år lengre enn gjennomsnittsbefolkningen Vasaloppet: Deltakere lever lengre enn gjennomsnittsbefolkningen Finske landslagsutøvere , 2400 mannlige utøvere Tidligere landslagsutøvere lever lenger enn kontrollgruppen Redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer Kujala UM, Marti P, Kaprio J et al. Occurrence of chronic disease in former top-level athletes. Predominance of benefits, risks or selection effects? Sports Med 2003; 33:
61 Trening ved hjerteflimmer 61
62 Hjerteflimmer under trening/konkurranse Aktiviteten må avbrytes Fortsatt aktivitet kan gi svært høy og potensielt farlig hjertefrekvens Bør søke lege hvis man har forhøyet hvilepuls, eller hvis man kjenner at hjertet slår ujevnt, før videre hard trening/konk 62
63 Råd til aktive utøvere Yngre utøvere: Tren som normalt Lær deg å lytte til kroppen Medisinsk testing ved ubehag/hjerteflimmer Mosjonister voksne/eldre: Ingen grunn til å la være å trene Tilpass treningen til hverdagen restitusjon! Lytt til kroppen Rådfør deg med lege ved hjerteflimmer eller annet ubehag God trening 63
64 Kan hjerteflimmer oppstå i et friskt hjerte? Hjerteflimmer, særlig atrieflimmer, kan være et utslag av fysiologiske tilpasninger til trening Kan også være et symptom på underliggende disposisjon for arytmi (eks. cardiomyopati, genetiske feil, medfødte misdannelser) 64
65 Medisinsk testing Før det skal trenes med tanke på konkurranse: EKG og sykehistorie EKG atrieflimmer 65
66 Gjeldende anbefalinger for trening Europeiske og amerikanske anbefalinger: Kan trene og konkurrere som normalt hvis Underliggende hjertesykdom er utelukket Anfall av hjerteflimmer av og til Normal ventrikkelfrekvens under anfall Individuelle forskjeller Noen vil bli anbefalt å trappe ned på trening og avstå fra konkurranse Noen vil anbefales treningsopphold/nedtarpping noen måneder Walker J, Calkins H, Nazarian S. Evaluation of cardiac arrhythmia among athletes. Am J Med. Dec 2010;123(12):
67 Hvorfor er idrettsutøvere utsatt for hjerteflimmer? 67
68 Årsaker til hjerteflimmer hos idrettsutøvere Ikke sikker kunnskap om mekanismene som kan forklare sammenhengen mellom trening og hjerteflimmer Idrettshjerte 68
69 "Idrettshjerte / Athlete's heart" Større hjerte Økt størrelse forkammer/hjertekammer Lavere hvilepuls Økt slagvolum Nervepåvirkning under aktiviteten (økt sympatikustonus) og i hvile (økt vagustonus) = Høyere forekomst av hjerteflimmer? 69
70 Dyreforsøk Rats run for 1 hour almost every day 16 weeks The hearts of the runner rats grown larger Interacted with the animals nervous systems differently than the hearts of sedentary animals But the runners hearts also showed signs of some cardiac muscle scarring The running rats hearts were much more likely to develop abnormal rhythms than those of the sedentary animals Vigorous exercise may be proarrhythmic in the atria and may be anti-arrhythmic in the ventricles. Dor-Haim H, Berenfeld O, Horowitz M, Lotan C, Swissa M. Reduced Ventricular Arrhythmogeneity and Increased Electrical Complexity in Normal Exercised Rats. PloS one. 2013;8(6):e
71 Oppsummering trening og AF De fleste studiene antyder 2-8 ganger høyere risiko for hjerteflimmer ved langvarig, hard trening Mange ubesvarte spørsmål Hva med kvinner? Hvor mange år med trening før økt risiko for AF? Hvor hard trening gir økt risiko? Kan man påvise en terskel? Kun utholdenhetsidretter? Genetiske faktorer? 71
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerTrening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital
Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerHvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?
Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerNordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerFYSISK AKTIVITET OG EFFEKT PÅ HJERTESYKDOM OG DØD
FYSISK AKTIVITET OG EFFEKT PÅ HJERTESYKDOM OG DØD Bente Morseth 1,2, Maja-Lisa Løchen 1,3. 1 Institutt for samfunnsmedisin, 2Institutt for idrettsfag, UiT Norges arktiske universitet, 3 Hjertemedisinsk
DetaljerUrolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no
Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Tung pust kan skyldes hjertesykdom Vondt i brystet er det farlig? Pause Flere årsaker
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerTRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER
TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER Marius Myrstad, Medisinsk avdeling og Forskningsavdelingen, Vestre Viken helseforetak, Bærum sykehus I likhet med resten av befolkningen kan og bør
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerAtrieflimmer / forkammerflimmer
/ forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerTromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning
Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerIdrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere
Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? Christian Mørdre Toppidrettssenteret/Olympiatoppen Faggruppe for sykepleiere i aktivitetsog idrettsmedisin (FSAI) Praktisk talt alle toppidrettsutøvere
DetaljerOversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering
Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerSammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp
Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerDin behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerHjertekarregisteret videre planer
Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR
DetaljerAktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet
Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-
DetaljerATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010
ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 Atrieflimmer rammer mange Lloyd-Jones et al, Circulation 2004:110:1042 % Wheeldon, Eur Heart J 1995;16:302 Prevalens av
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerWOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD
WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerTrening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014
Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerPrehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner
Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Ambulanseforum, 26. september 2018 Carl R. Christiansen Illustrasjon: Adobe Stock KASUISTIKK 1 Historien om Jarl, Håkon og en fem år gammel gutt Kjørekode 1 gutt,
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerNasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?
Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerOptimalisering av utholdenhetstrening!
.9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerKan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?
Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre
DetaljerHjerte og smerte ikke alltid menn
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon
De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
Detaljer