Trening og atrieflimmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trening og atrieflimmer"

Transkript

1 Trening og atrieflimmer Jubileumsseminar NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Maja-Lisa Løchen Institutt for samfunnsmedisin, Helsefak, UiT Norges arktiske universitet og Hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø

2 Hva skal jeg snakke om? Min bakgrunn for å snakke om atrieflimmer Hva er atrieflimmer? Definisjon, patofysiologi og konsekvenser Epidemiologi Forekomst og risikofaktorer Klinikk Symptomer Livskvalitet Diagnostikk Behandling Er trening en risikofaktor for atrieflimmer? Trening hos atrieflimmerpasienter

3 3

4 4

5 Bakgrunn: en bok og forskning, 2 stipendiater, 1 postdoktor

6 A. Nyrnes

7 Vårt helikopterperspektiv i boken Del 1 Hjerterytmens fysiologi Del 2 Epidemiologi (blant annet om trening) Del 3 Å leve med AF: 9 pasienthistorier der pasientene forteller sin sykdomshistorie Del 4 Behandling Lettlest, 222 sider, 140 referanser, stikkordregister, ordliste 3 opplag til nå

8 Pågående forskningsprosjekter om atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen Atrieflimmer og fysisk aktivitet (Postdoktor Helse Nord Bente Morseth) Ekkokardiografiske mål som risikofaktor for AF Konsekvenser av AF på kognitiv funksjon hos personer som ikke har hatt slag (Phd-stipendiat UiT Sweta Tiwari) Atrieflimmer og hjertesvikt (EU-søknad) 8

9 Hva er det med atrieflimmer (AF)? På ca 20 år har AF gått fra å være en nesten bortgjemt kronisk tilstand, med lite håp om varig bedring, til å bli en sykdom som kan behandles Sykdommens status stiger når behandlingen blir mer avansert, og særlig hvis man kan behandle den med invasive teknikker og katetre

10 Gammel tilstand, nytt fokus Kjent siden antikk kinesisk historie AF på EKG første gang 1909 Lenge ansett som bagatellmessig tilstand Mekanismer ikke forstått, behandling ikke tilgjengelig Nå high-tech og status 10

11 Er AF farlig? Nei, ikke der og da, vanligvis JA! På sikt, fordi: mortalitet (x 2) hjertesvikt (x 3) hjerneslag (x 5-7) kognitiv funksjon livskvalitet 11

12 Økt risiko for hjerneslag Ca 1 av 4 hjerneslag skyldes AF AF vanligste risikofaktor for slag 12

13 Hjertefrekvens (puls) og hjerterytme Hjertet jobber med en viss hjertefrekvens og i en fast hjerterytme, vanligvis sinusrytme 13

14 Hjertefrekvens og hjerterytme En normal hjerterytme med normal hjertefrekvens kan se slik ut et regelmessig mønster med jevn avstand Normalt slag/min, godt trente ned mot 30 Makspuls , store individuelle varisjoner, synker med alderen Hvert pulsslag startes av elektriske impulser EKG viser normal rytme (sinusrytme) 14

15 Elektriske impulser Sinusknuten: Samling av hjertemuskelceller øverst i høyre i forkammer Kontinuerlig og automatisk elektriske impulser Impulsene ledes til hjertemuskulaturen via spesielle ledningsfibre Fører til sammentrekning av hjertemuskelen Hjerterytmeforstyrrelser: Forstyrrelser i impulsledningen 15

16 Normal hjerterytme og atrieflimmer

17 Atrieflimmer Rask uorganisert rytme i atriene Anfall Kronisk 17

18 AF Hjertets forkamre (atrier) slår uregelmessig i forhold til hjertekamrene (ventriklene) Asynkrone atrier og ventrikler Flimmer uregelmessig og kaotisk

19 Epidemiolgi Sykdomsfrekvens I Norge ca pasienter Prevalens minst 1 % Øker med alder og annen hjertesykdom; ca 10 % > 80 år Livstidsrisiko: 25 % Sykdommen øker i forekomst pga økt levealder, flere hjertesyke overlever, livsstil

20 AF prevalens Go & al, JAMA 2001 (the ATRIA Study) 20

21 Ca personer > 55 år med AF i Norge i % til Forventet økning i forekomst av atrieflimmer i Norge , Tveit A, Hjerteforum nr. 3, 2011

22 22

23 A. Nyrnes

24 Tromsø-undersøkelsen Møtt til undersøkelse: (77 % av inviterte) Alder: år 11 års oppfølging med tanke på hvem som fikk AF (de med AF ved undersøkelsen er ekskludert) 24

25 Registrert ved start (1994): BT, puls, høyde, vekt Hjerteinfarkt, angina, diabetes, BT-med., fysisk aktivitet i 4 kategorier, røyking, alkohol, kaffe Kolesterol (total), HDL, inflammasjonsmarkører m.m. Hjertebank 25

26 Identifisering av endepunkter (AF) Kobling av Tromsø 4-deltakere til sykehusets diagnoseregister og Dødsårsaksregisteret Søk på arytmi-koder (ICD 9 + ICD 10) Gjennomgang av journaler til pas. med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom (men uten arytmidiagn.) Alle endepunkter validert Alle AF dokumentert på EKG A. Nyrnes

27 Funn forekomst AF: 361 kvinner (3,0 %) (4,2 %) menn Incidensrate (pr personår), gj.sn. 46 år: Kvinner 2,71 Menn 3,87 A. Nyrnes

28 Tromsøundersøkelsen Prevalens i aldersgrupper Age group Women Men AF n % n % < > total

29 Lone AF Kun 16 kvinner og 33 menn Definisjon: Ikke hjertesykdom, hypertensjon eller diabetes Alder < 65 år A. Nyrnes

30 Lone AF, forts. 67 % menn 4,4 % av kvinner med AF og 7,2 % av menn med AF Høye, men ikke slanke Yngre enn andre AF-pas. (48 vs. 65 år v/diag.) Fysisk aktivitet? for små tall til å vise sikker sammenheng! A. Nyrnes

31 Trening og AF i Tromsøundersøkelsen Vi fant ingen sammenheng Årsak: Små grupper som trente hardt, ikke god nok registrering av mengde, intensitet, frekvens, endring av aktivitet over tid??

32 A. Nyrnes

33 Årsaker til AF-epidemi i Norge Alder Annen hjertesykdom Fedme (BMI >30): opp mot % av forekomsten av AF < 64 år kan tilskrives fedme Hypertensjon: opp mot 30 % Diabetes: opp mot 4 % Alkohol: 2,5-5 % Fysisk utholdenhetstrening (sykling, løping, roing og langrenn): opp mot 2,5 % Stress: utløsende faktor, men ikke primær årsaksfaktor Lone AF ca 10 %

34 Andre faktorer Røyking Fysisk passivitet Visse medikamenter Ukjent Gener Kroppslengde Inflammasjon Kaffe og annen mat Nyresykdom Lungesykdom Operasjoner Høyt stoffskifte Andre akutte sykdommer Infeksjoner Snorking og søvnapnoe

35 Kjønnsforskjeller ved AF Litt vanligere hos menn enn hos kvinner før 70 år Kvinner har mer plager og dårligere livskvalitet Kvinner har hyppigere anfall og høyere risiko for hjerneslag Kvinner har litt mer bivirkninger av behandlingen

36 vg.no,

37 Symptomer på AF Noen personer har ikke symptomer i det hele tatt Andre vil kjenne AF umiddelbart: Rask og uregelmessig puls Svimmelhet, tendens til besvimelse Slitenhet og betydelig redusert fysisk yteevne Reduserer hjertets pumpeevne med % man blir fortere trett Sterk engstelse, depresjon og bekymring Tungpust, brystsmerter, hodepine Hjerneslag Nedsatt kognitiv funksjon 37

38 38 Dagbladet, juli -10

39 Dramatisk Johnsrud Sundby var ute på en rolig løpetur da hjertet hans begynte å slå som besatt, midt ute i skogen. Hjertet slo fortere og fortere, selv om han for lengst var stanset opp. Der og da trodde han at han skulle dø. Han ble hentet med luftambulanse og flydd på sykehus. Der fikk han vite at det han kjente var hjerteflimmer, og at han har hjerterytmeforstyrrelser. 39

40 AF diagnostikk EKG! Ingen P, uregelmessig QRS Videre utredning vurderes individuelt Kartlegging og behandling av evt. utløsende tilstand og ko-morbiditet Infek.tilstand? Akutt koronarsyndrom? BT, blodsukker, svikt, koronarsykdom Henvisning til ekko? Ikke rutinemessig, men må vurderes (f.eks. ved ny bilyd eller andre symptomer på underliggende hjertesykdom) 40

41 Priorities in the Management of AF The Patient Care Pathway Rhythm Control Prevention of Thromboembolism Rate Control A. Nyrnes, Ger. avd. UNN 41

42 Behandling og livskvalitet Prinsipper Frekvens- eller rytmekontroll Blodfortynnende behandling (forebygger slag) Typer Medikamenter, elektrosjokk, kateterbrenning Effekt på livskvalitet Mye behandling bedrer livskvaliteten Fysisk trening bedrer livskvalitet For mange eldre gir frekvenskontroll like god livskvalitet som rytmekontroll

43 Hva sier forskningen om hjerterytmeforstyrrelser og trening? 43

44

45

46 46

47 AF hos idrettsutøvere AF forekommer antakelig oftere blant utøvere Utholdenhetsidretter som langrenn, maraton, orientering, sykling 47

48 48

49 Effektene av langvarig, hard trening/konkurranse 49

50 Forekomst av AF unge eliteutøvere 122 menn og 24 kvinner; 24 år gjennomsnitt Fulgt opp i 12 år (Italia) Av 146 unge eliteutøvere: 9% hadde AF; alle menn Anfallene kom under trening (7), etter trening (1), i hvile (3) 5 hadde underliggende sykdom/strukturell dysfunksjon Ingen underliggende årsak hos 8 av de 13 Etter 12 år: Ingen dødsfall, 7 var fortsatt aktive utøvere Furlanello F, Bertoldi A, Dallago M, et al. Atrial fibrillation in elite athletes. J Cardiovasc Electrophysiol. Aug 1998;9(8 Suppl):S

51 Vasaloppet (Andersen et al. 2013) Undersøkte sammenheng antall fullførte renn i Vasaloppet 90 km og slutt-tid med risiko for arytmier deltakere fulgt fra 1989 til 2005 Deltakere: Doblet forekomst av AF sml med gjsnittsbefolkningen Antall fullførte renn viste sammenheng med atrieflimmer 10% økt risiko for AF for hvert renn Raskest slutt-tid hadde høyest risiko for atrieflimmer Andersen K, Farahmand B, Ahlbom A, et al. Risk of arrhythmias in long-distance cross-country skiers: a cohort study. Eur Heart J. Jun

52 Birkebeinerstudien (Grimsmo 2010) 78 skiløpere, høyt mosjonsnivå (Birkebeinere) fulgt 1976 til 2006 Klinisk undersøkelse, EKG og ultralyd av hjertet 12,8 % hadde atrieflimmer i mange år uten annen kardiovaskulær sykdom 10 ganger høyere enn forekomsten av AF generelt i befolkningen Grimsmo J, Grundvold I, Maehlum S, Arnesen H. High prevalence of atrial fibrillation in long-term endurance cross-country skiers: echocardiographic findings and possible predictors--a years follow-up study. European journal of cardiovascular prevention. Feb 2010;17(1):

53 3 studier: Utøvere økt risiko for atrieflimmer 53

54 Stor norsk studie: Økt risiko blant menn, men ikke kvinner Studerte effekten av fysisk aktivitet på AF åringer norske kvinner og menn Menn: Intensiv fysisk aktivitet* - 3 ganger høyere risiko for AF enn de som ikke trente Kvinner: Ingen sammenheng *Participation in hard training or sports competitions, regularly and several times per week. Thelle DS, Selmer R, Gjesdal K, et al. Resting heart rate and physical activity as risk factors for lone atrial fibrillation: a prospective study of men and women. Heart. Jun

55 En studie viser reduksjon i risiko for AF med økende aktivitet 5446 menn & kvinner >65 år Risiko for AF avtar med økende treningsmengde og intensitet Mozaffarian D, Furberg CD, Psaty BM, Siscovick D. Physical activity and incidence of atrial fibrillation in older adults: the cardiovascular health study. Circulation. Aug ;118(8):

56 Hva med moderat aktivitet? Antakelig ingen sammenheng, men kan være dose-respons 56

57 Nesten ingen studier på kvinner Thelle et al. 2012: Ingen sammenheng med vanlig trening Mozaffarian et al. 2008: Fysisk aktivitet beskytter mot AF, ikke separate analyser for kvinner Heidbuchel et al. 2006: Økt risiko for AF blant utholdenhetsutøvere, ikke separate analyser for kvinner (kun 23 kvinner) 57

58 Konklusjon: Mange ubesvarte spørsmål De fleste studiene antdyer økt risiko (2-8 ganger økt risiko) for hjerteflimmer ved langvarig, intensiv utholdenhetstrening MEN: Små studier = stor usikkerhet Svakheter ved metode Hovedsakelig menn, ingen kunnskap om kvinner Hvor mange år før økning i risiko? Må treningen være høyintensiv for å gi økt risiko for AF? Er det en terskel fra reduksjon til økning i risiko? Hvilke treningsformer? Hva med kvinner? Genetiske faktorer? 58

59 Advare mot langvarig hard trening??????? Ikke tilstrekkelig forskning til å svare på dette Avvente nye og større studier for å kunne komme med noen klar anbefaling 59

60 Fysisk aktivitet og trening er gunstig Birkebeinere lever 8 år lengre enn gjennomsnittsbefolkningen Vasaloppet: Deltakere lever lengre enn gjennomsnittsbefolkningen Finske landslagsutøvere , 2400 mannlige utøvere Tidligere landslagsutøvere lever lenger enn kontrollgruppen Redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer Kujala UM, Marti P, Kaprio J et al. Occurrence of chronic disease in former top-level athletes. Predominance of benefits, risks or selection effects? Sports Med 2003; 33:

61 Trening ved hjerteflimmer 61

62 Hjerteflimmer under trening/konkurranse Aktiviteten må avbrytes Fortsatt aktivitet kan gi svært høy og potensielt farlig hjertefrekvens Bør søke lege hvis man har forhøyet hvilepuls, eller hvis man kjenner at hjertet slår ujevnt, før videre hard trening/konk 62

63 Råd til aktive utøvere Yngre utøvere: Tren som normalt Lær deg å lytte til kroppen Medisinsk testing ved ubehag/hjerteflimmer Mosjonister voksne/eldre: Ingen grunn til å la være å trene Tilpass treningen til hverdagen restitusjon! Lytt til kroppen Rådfør deg med lege ved hjerteflimmer eller annet ubehag God trening 63

64 Kan hjerteflimmer oppstå i et friskt hjerte? Hjerteflimmer, særlig atrieflimmer, kan være et utslag av fysiologiske tilpasninger til trening Kan også være et symptom på underliggende disposisjon for arytmi (eks. cardiomyopati, genetiske feil, medfødte misdannelser) 64

65 Medisinsk testing Før det skal trenes med tanke på konkurranse: EKG og sykehistorie EKG atrieflimmer 65

66 Gjeldende anbefalinger for trening Europeiske og amerikanske anbefalinger: Kan trene og konkurrere som normalt hvis Underliggende hjertesykdom er utelukket Anfall av hjerteflimmer av og til Normal ventrikkelfrekvens under anfall Individuelle forskjeller Noen vil bli anbefalt å trappe ned på trening og avstå fra konkurranse Noen vil anbefales treningsopphold/nedtarpping noen måneder Walker J, Calkins H, Nazarian S. Evaluation of cardiac arrhythmia among athletes. Am J Med. Dec 2010;123(12):

67 Hvorfor er idrettsutøvere utsatt for hjerteflimmer? 67

68 Årsaker til hjerteflimmer hos idrettsutøvere Ikke sikker kunnskap om mekanismene som kan forklare sammenhengen mellom trening og hjerteflimmer Idrettshjerte 68

69 "Idrettshjerte / Athlete's heart" Større hjerte Økt størrelse forkammer/hjertekammer Lavere hvilepuls Økt slagvolum Nervepåvirkning under aktiviteten (økt sympatikustonus) og i hvile (økt vagustonus) = Høyere forekomst av hjerteflimmer? 69

70 Dyreforsøk Rats run for 1 hour almost every day 16 weeks The hearts of the runner rats grown larger Interacted with the animals nervous systems differently than the hearts of sedentary animals But the runners hearts also showed signs of some cardiac muscle scarring The running rats hearts were much more likely to develop abnormal rhythms than those of the sedentary animals Vigorous exercise may be proarrhythmic in the atria and may be anti-arrhythmic in the ventricles. Dor-Haim H, Berenfeld O, Horowitz M, Lotan C, Swissa M. Reduced Ventricular Arrhythmogeneity and Increased Electrical Complexity in Normal Exercised Rats. PloS one. 2013;8(6):e

71 Oppsummering trening og AF De fleste studiene antyder 2-8 ganger høyere risiko for hjerteflimmer ved langvarig, hard trening Mange ubesvarte spørsmål Hva med kvinner? Hvor mange år med trening før økt risiko for AF? Hvor hard trening gir økt risiko? Kan man påvise en terskel? Kun utholdenhetsidretter? Genetiske faktorer? 71

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

FYSISK AKTIVITET OG EFFEKT PÅ HJERTESYKDOM OG DØD

FYSISK AKTIVITET OG EFFEKT PÅ HJERTESYKDOM OG DØD FYSISK AKTIVITET OG EFFEKT PÅ HJERTESYKDOM OG DØD Bente Morseth 1,2, Maja-Lisa Løchen 1,3. 1 Institutt for samfunnsmedisin, 2Institutt for idrettsfag, UiT Norges arktiske universitet, 3 Hjertemedisinsk

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Tung pust kan skyldes hjertesykdom Vondt i brystet er det farlig? Pause Flere årsaker

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 Atrieflimmer rammer mange Lloyd-Jones et al, Circulation 2004:110:1042 % Wheeldon, Eur Heart J 1995;16:302 Prevalens av

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? Christian Mørdre Toppidrettssenteret/Olympiatoppen Faggruppe for sykepleiere i aktivitetsog idrettsmedisin (FSAI) Praktisk talt alle toppidrettsutøvere

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Fysisk aktivitet, aldring og helse

Fysisk aktivitet, aldring og helse Fysisk aktivitet, aldring og helse Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Universitetet i Bergen Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo ahranhoff@yahoo.no Hva er målet? Forebygge skrøpelighet Forebygge

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin?

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Vegard Nilsen Overlege, spesialist i indremedisin Sørlandet sykehus Kristiansand Vegard.nilsen@sshf.no Hvordan øke andelen som innfrir minstedosen av anbefalt

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer