Fysioterapi ved intercostale smertepunkter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysioterapi ved intercostale smertepunkter"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 8/2001: Fysioterapi ved intercostale smertepunkter En presentasjon av et behandlingstiltak basert på systematisering av praksis ut fra elleve kasuistikker Astrid Tarlebø Berg, fysioterapeut, Spesialist i rehabilitering med fordypning i hjerte- og lungefysioterapi MNFF, Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs Hospital). Sammendrag: Denne artikkelen er basert på prosjektoppgaven «Intercostale smertepunkt. Prosjektrapport om intercostale smertepunkt og dype tverrfriksjoner som fysioterapeutisk tiltak». Brystsmerter er et av de vanligst rapporterte symptomene i alle oversiktsrapporter fra en generell populasjon i ambulant virksomhet. Blant de vanligste årsakene til smertene er hjerte- og lungeproblemer antatt å være to hovedkilder. Store pasientgrupper fortsetter å rapportere om smerter i brystet, til tross for at omfattende kardiale undersøkelser ikke avdekker noen klare abnormiteter. De fleste undersøkelser antyder en forekomst på 10 til 20 prosent med årsaksforhold i muskel-skjelettsystemet. Artikkelen omhandler et behandlingstiltak rettet mot intercostale brystveggsmerter, primært hos hjertepasienter, og skisserer erfaringer gjort gjennom mange år. I artikkelen presenteres en oppsummering av 11 kasuistikker med konkretisering av fire kasus. Erfaringene viser at dype tverrfriksjoner synes å være en effektiv behandlingsmetode for intercostale smertepunkter. For å si om det er tverrfriksjonene som gir effekt, må det gjøres systematiske studier. Nøkkelord: Brystsmerter, intercostalmuskulatur, fysioterapi, dype tverrfriksjoner, hjertepasienter. Denne artikkelen baserer seg på prosjektoppgaven «Intercostale smertepunkt. Prosjektrapport om intercostale smertepunkt og dype tverrfriksjoner som fysioterapeutisk tiltak. RiT januar 1999». Rapporten i sin helhet kan fås kjøpt ved henvendelse til artikkelforfatter. Prosjektet er finansiert av prosjektmidler fra Fysioterapiavdelingen ved RiT i Prosjektmidlene er en del av kvalitetssikringen innen fysioterapi ved sykehuset og forutsetter ferdigstillelse av en prosjektoppgave. Bakgrunn Gjennom mangeårig arbeid innen hjerterehabilitering ved Regionsykehuset i Trondheim, RiT, kom jeg i kontakt med pasienter som hadde smerter i brystveggen. Smertene syntes å være av muskulær art og andre årsaksforhold var utredet. Pasientene deltok i hjerterehabiliterings-gruppe. Noen var bypassopererte, mens andre hadde diagnoser som hjerteinfarkt, percutan translumenal coronar angioplastikk PTCA, eller angina pectoris. Smertene var av anginalignende kvalitet, men atypiske ved at pasienten ikke responderte på medikasjon i form av nitroglycerin, og at lokalisasjonen var eksakt og smertene reproduserbare. Mens pasienter med angina pectoris gjerne viser utbredelsesområdet for smerte ved å legge hele hånden på brystkassen, bruker pasienter av ovennevnte kategori gjerne pekefinger eller langfinger for å angi smertepunkter. Smertene kan være til stede både i hvile og ved aktivitet, være kroniske eller komme anfallsvis og forverres ved dyp inspirasjon og/eller elevasjon av armene. Brystsmerter er et av de vanligst rapporterte symptomene i alle oversiktsrapporter fra en generell populasjon i ambulant virksomhet (1). Blant de vanligste årsakene til smertene er hjerte- og lungeproblemer antatt å være to hovedkilder. Etter at disse områdene er ekskludert, vil vanligvis andre tilstander som affiserer strukturene i og omkring brystveggen komme i betraktning. Store pasientgrupper fortsetter å rapportere om smerter i brystet, til tross for omfattende kardiale undersøkelser uten klare abnormaliteter. Ikke-kardiale brystsmerter har vakt interesse blant forskere innen flere spesialiteter som gastroenterologi, lungemedisin, kardiologi og reumatologi. De fleste undersøkelsene antyder en forekomst på 10 til 20 prosent med årsaksforhold i muskel-skjelettsystemet. Innenfor dette området finnes en mengde differensialdiagnoser. Det totale omfanget av muskel-skjelettrelaterte brystsmerter som krever medisinsk oppmerksomhet, er dårlig dokumentert. De fleste av undersøkelsene på insidens er gjort i akuttenheter eller i forbindelse med kontroll av hjerteinfarkt, og sier ingenting om omfanget i allmennpraksis.

2 På oppfordring fra pasienter begynte jeg å palpere muskulaturen i brystveggen og fant ut at smerten oftest satt i intercostalmuskulaturen. Disse punktene er lett identifiserbare ved dyp palpasjon intercostalt. Det er imidlertid nødvendig å komme helt ned i muskulaturen mellom ribbene, og med for stor finger mot en smal thorax kan det være nødvendig å bruke fingerneglen for å lokalisere punktene. Det synes nødvendig å anvende et trykk på cirka to kg/cm2, slik at neglesengen delvis blir hvit. Pasienten presenterer et bilde av intense smerter som kan minne om hjerteinfarkt eller kraftig angina, og frykten for at de feiler noe alvorlig er fremtredende. Ved kontakt med kolleger innen samme fagfelt erfarte jeg at noen hadde registrert det samme som meg, men ingen kjente til behandlingsformer som var systematisk nedtegnet. Da jeg første gang søkte litteratur i 1994, fant jeg ingen artikler om dype tverrfriksjoner som behandling av intercostale brystsmerter. Ved mer omfattende søk på Internett, Embase, Cats, Scisearch, Scimate, Cohrane og Medline i 1998, fant jeg flere artikler som omtalte fysioterapi i form av varme, traksjon, aktive øvelser og transcutan elektrisk nerve stimulering, TENS, i forbindelse med brystsmerter generelt. I et leserinnlegg i et australsk tidsskrift skriver Peak (2) om kraftig massasje av intercostalmuskulaturen ut fra antagelsen om å frigjøre nerveendinger som er fastlåst i den inflammatoriske prosessen. Dr. Peak skriver primært om injeksjonsbehandling ved bruk av stoffet Lignocaine i kombinasjon med kortison ved intercostale smertepunkter og hans beskrivelse er det nærmeste jeg har kommet i form av deskriptive nedtegnelser. De siste årene har jeg vært tilknyttet smerteklinikken ved RiT og møtte her pasienter med samme type smerteproblematikk som hos hjertepasientene. Fenomenet vil i denne sammenheng bli omtalt i vesentlig grad i forhold til pasienter med kjent hjertelidelse, selv om tilstanden er registrert hos andre pasientgrupper som hos pasienter med lungelidelser, cancer mammae og kroniske smertetilstander. Beskrivelse av tiltak Dype tverrfriksjoner (3) er valgt som behandlingstiltak, fordi det er et nyttig middel i klassisk lokalbehandling. Teknikken går ut på å bevege frem og tilbake på tvers av vevets fibre, kraftig og dypt i korte intervaller. Cyriax påpeker betydningen av nøyaktig lokalisering av stedet som skal friksjoneres og at terapeuten ikke må gli på huden. Det nevnes også at friksjoneringen ofte går noe ut over smertegrensen og at erfaringer viser at smertene gir seg etter noen minutter. Dette er sammenfallende med min erfaring. En av pasientene mine sa at selv om behandlingen var vond, tolererte han den fordi han visste årsaken til smertene. Bunkan og Schultz (4) hevder at skadede celler endrer biokjemi, slik at nociseptorene reagerer. I musklene er det særlig iscemi som gir smerte (5). Det kan dannes såkalte myofasciale triggerpunkter som er «et hyperirritabelt fokus i en muskel eller dens fascie som forårsaker smerte. Smerten er der i hvile eller ved bevegelser som strekker eller belaster muskelen». Triggerpunkt kan palperes som knuter eller strenger i muskelvevet. Før fysioterapi igangsettes må pasienten være utredet med tanke på andre årsaksforhold som for eksempel underliggende hjertesykdom, lungelidelser og kreftsykdom. Hos kvinner behandler jeg ikke punkter som ligger under kjertelvev i brystet, fordi jeg da må gjennom strukturer som er sårbare for trykk og som kan skades. Hos menn med mye underhudsfett kan det være vanskelig å nå ned i muskulaturen og det gir stor belastning på fingerleddet ved behandling. Pasientene behandles i en avspent stilling, ryggliggende på benk, slik at de strukturene som skal behandles kommer mest mulig mot overflaten. For å redusere angst for alvorlig hjertesykdom gis det grundig informasjon til pasienten om virkningsmekanismene ved muskulære smerter. Det anvendes dype og til dels kraftige tverrfriksjoner innenfor pasientens toleransegrense, ved bruk av andre eller tredje finger, over lokaliserte smertepunkter intercostalt. En noe mindre aggressiv tilnærming til smerteproblemet, ved generell massasje av pectoralis alene, ser dessverre ikke ut til å gi ønsket effekt. Det lokaliserte punktet behandles inntil smerten avtar noe. Dette tar, med små innlagte pauser, vanligvis to til fem minutter. Pasienten oppfordres til å konsentrere seg om dyp respirasjon og avspenning under behandlingen. En varmepakning kan benyttes før eller etter tverrfriksjonering. De fleste av pasientene i rapporten gav uttrykk for god avspenning og evne til dypere respirasjon som følge av varmepakning etter tverrfriksjonene. Jeg har flere ganger forsøkt med bare varmebehandling, uten at dette har gitt annen effekt enn noe lindring av symptomene der og da. Forsiktighetsregel: Fysioterapeuten må stive av det distale interphalangial-leddet, DIP-leddet, under behandlingen for å unngå overbelastning. En kan alternativt bruke flektert proximalt interphalangial-ledd, PIPledd under behandlingen dersom pasienten tolererer dette. Pasientene kan ved behov utføre aktive tøyningsøvelser ved rotasjon av truncus i sittende stilling med eleverte armer, eller indirekte respirasjonsøvelser ved hjelp av full elevasjon av armene i ryggliggende eller sittende stilling. Pasientene informeres om å holde brystkassen varm, spesielt ved arbeid eller mosjon i kaldt vær.

3 Pasienten kan utføre egne tverrfriksjoner for å forebygge tilbakefall. Vekselvis retraksjon og protraksjon av skuldrene med armene i 90 grader i albu- og skulderledd er en gunstig egenøvelse. Pasientene responderer erfaringsvis raskt på behandlingen. Vanligvis oppleves bedring etter en til tre behandlinger. Anbefalt behandlingshyppighet er to ganger per uke, da vevet reagerer med kraftig ømhet på dype tverrfriksjoner og trenger restitusjon mellom behandlingene. Etter 12 behandlinger skal pasienten være betydelig bedre eller helt symtomfri. En bør tilstrebe størst mulig grad av symptomfrihet for å oppnå varig effekt. Pasientutvalg Prosjektrapporten omfatter 11 pasienter, en kvinne og 10 menn. Gjennomsnittsalder er 53.6 år (34 til 63 år). Pasientene hadde hatt smerter i brystet av ulik varighet, fra cirka en måned til åtte år. Ved palpasjon av smertepunkter oppgav pasientene muntlig score mellom åtte og ni på VAS skala, altså intense smerter. Alle pasientene i materialet, med unntak av kasus 7, deltok i en hjerterehabiliteringsgruppe ved Fysioterapiavdelingen, Poliklinikken, i tidsrommet 1994 til De tok kontakt med meg på grunn av smerter i brystveggen mens de gikk i gruppen. Jeg diagnostiserte selv intercostale smertepunkter hos ti av pasientene ut fra anamnese og palpasjon, og ba så avdelingens cardiolog om rekvisisjon til behandling. Bare i ett tilfelle var det pasientens primærlege som sendte pasienten med aktuell diagnose. Legen hadde via «jungeltelegrafen» fått kjennskap til at jeg hadde et behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Pasientene fikk tilbud om å ta fornyet kontakt med meg dersom brystsmertene kom tilbake etter avsluttet behandling. Dette for å evaluere effekt over tid. To pasienter benyttet seg av tilbudet etter vel ett år. De fikk en ny behandlingsserie med godt resultat og har ikke tatt kontakt siden. Kasuistikker Kasus 1. Mann, 59 år, gift, to barn. Jobber ved teknisk avdeling i en stor bedrift. Henvisningsdiagnose: Coronar bypassoperasjon Intercostale myalgier. Antatt utløsende årsak: Falt på isen cirka en måned postoperativt og fikk etter dette intense smerter i brystveggen. Funn: Flere svært smertefulle punkter i muskulaturen i andre og tiende intercostalrom fremre brystvegg og venstre side. Smertene er så intense at han «tar til tårene», spesielt om kvelden. Smertene er reproduserbare ved palpasjon. Han sover dårlig og uttrykker angst for forverring av sin hjertesykdom. Klarer ikke dyp inspirasjon kombinert med armløft. Pasienten fikk totalt 15 behandlinger i løpet av en to måneders periode i Sluttstatus: Pasienten er smertefri. Han er tilbake i jobb, går på ski og måker snø. Sover godt. Er symptomfri ved dyp inspirasjon med løfting av armene. Det er tatt kontakt med pasienten ved flere anledninger siden behandlingsslutt og frem til i dag, og han har ikke hatt tilbakefall. Kasus 3. Mann, 59 år, gift. Uføretrygdet etter whiplashskade. Henvisningsdiagnose: Coronar bypassoperert, Intercostale myalgier og brystsmerter. Antatt utløsende årsak: Etter coronar bypassoperasjon i 1991 gjennomførte pasienten en ukomplisert hjerterehabilitering i gruppe. Senere gradvis økende smerter i brystet. De tre siste årene anfallsvise smerter uprovosert av fysisk anstrengelse eller matinntak. Har gjentatte ganger oppsøkt lege, prøvd healer, homøopat og kortisoninjeksjon uten effekt. Funn angitt fra henvisende lege: Ømhet intercostalt, i pectoralis major venstre side og i fremre brystvegg. Ømme triggerpunkt mellom skulderbladene bilateralt. Funn: Tre smertepunkter i femte intercostalrom, fremre brystvegg på venstre side. Smertene er reproduserbare ved palpasjon. I tillegg smerter interscapulært. Pasienten klarer ikke slippe tanken på alvorlig hjertesykdom og gir sterkt uttrykk for angst. Må stadig avbryte «småpusling» i hagen, ved annet lett arbeid og må stoppe opp ved turgåing. Sover dårlig. Pasienten fikk totalt ni behandlinger etter prosedyre i løpet av en fem ukers periode. Sluttstatus: Pasienten er helt smertefri og kan gjenoppta tidligere aktiviteter. Kan jobbe lange økter uten problem. Sover bra. Er i daglig aktivitet og har meldt seg på til treningsgruppe på hjemstedet. Pasienten har ved flere anledninger i løpet av årene frem til i dag vært innom for å rapportere at effekten har holdt seg. Kasus 6. Mann, 50 år, gift og i full jobb. Henvisningsdiagnose: Coronar bypassoperasjon, august Begynte i hjerterehabiliteringsgruppe i september Hadde da allodyni, hypersensibilitet, i venstre sides thorax og var svært smertepreget. Hadde problemer med å orke treningen, hadde ikke overskudd til å gjøre noe, sov dårlig. Etter tre ukers trening begynte det å «løsne» noe, men pasienten var fortsatt mye hemmet av smerter i brystet. Klarte ikke å puste normalt, kunne ikke ligge på siden og hadde ikke overskudd til å ta del i sosialt småprat med de andre gruppedeltagerne. Tok seg hele tiden til brystet. Ble henvist til individuell behandling i tillegg til gruppetrening. Antatt utløsende årsak: Bypass operasjon.

4 Funn: Flere smertepunkter i femte og sjette intercostalrom venstre side, fremre brystvegg. Selv ved lett palpasjon gir disse intense smerter. Smertene er reproduserbare ved palpasjon. Sluttstatus: Etter tre behandlinger i løpet av en 10 dagers periode er de intense smertene borte. Han kan bevege seg fritt, ligge på siden, har fri respirasjon, bedre søvn og har fått smilet og humøret tilbake. Deltagelse i gruppetreningen er nå problemfri. Har ikke hatt tilbakefall. Kasus 11. Mann, 34 år, gift, to barn. Miljøarbeider og student. Henvisningsdiagnose: Coronar bypassoperert i september Oppstart treningsgruppe oktober Debut intense smerter i brystveggen Antatt utløsende årsak: Svært smertepreget i hele det postoperative forløpet. Høy grad av angst. Funn: To smertepunkter i femte intercostalrom. Sluttstatus: Etter to behandlinger er pasienten tilnærmet smertefri. Pasienten angir økt forståelse for og innsikt i hvordan muskulære smerter kan arte seg, og angir mindre angst for forverring av sin hjertesykdom. Oppsummering Ni av elleve pasienter ble helt smertefrie etter behandling. To pasienter ble tilnærmet smertefrie. Disse to har vært i full jobb siden behandlingsslutt. Begge har tidvis symptomer fra brystveggen i perioder med høyt arbeidspress, men takler disse ved trening og andre egentiltak. Det har lykkes meg å få kontakt med åtte av ni pasienter (i 1998) som ble helt symptomfrie etter behandling og ingen av disse har rapportert tilbakefall. En klar trend er at jo tidligere behandlingstiltak i form av dype tverrfriksjoner settes inn jo færre behandlinger skal til for å oppnå tilfredsstillende effekt. Per i dag prøver jeg å gi behandling så snart en pasient med aktuell problemstilling er identifisert. Da kan ofte to til tre behandlinger være nok. Diskusjon Jeg har valgt å presentere en oppsummering av kasuistikkene med eksemplifisering av fire tilfeller. Pasientene i materialet hadde alle smerter i brystet som de opplevde som svært funksjonsnedsettende og angstfremkallende. Smertene var også av en intensitet som gjorde at de selv ba om tiltak som kunne lindre eller fjerne smerten, og de var opptatte av å finne årsak til den. For pasientene som var deltagere i hjertegruppetrening var smerten så hemmende at flere vurderte å slutte i trening. Det så ikke ut til at allsidig trening alene påvirket smertene i gunstig retning når smertene i brystveggen først hadde manifestert seg. Pasientene tenderte tvert imot til å gradvis bli verre. I to tilfeller trente pasientene i 14 dager etter å ha rapportert om brystvegg-smerter. Dette var før jeg hadde opparbeidet særlig erfaring med tidlig intervensjon, og var redd for å skape et behandlingsbehov hos pasienten som ikke var nødvendig. Begge pasientene var smertepreget, tok seg ofte til brystet, hadde liten mimikk i ansiktet, deltok ikke i gruppefellesskapet, så mye ned i gulvet under trening og gav uttrykk for mang-lende overskudd og livsglede. Forskjellen etter individuell behandling i tillegg til gruppetrening var, ifølge begge pasientene, så påfallende at de knapt trodde det selv. Etter få behandlinger kunne pasientene delta i trening uten begrensninger og gjenoppta daglige aktiviteter. Klassiske likhetstrekk ved intercostale smertepunkter er at pasienten stadig tar seg til brystkassen og gnir over det aktuelle stedet, virker plaget og gir uttrykk for engstelse. Uttrykk som «jeg klarer ikke å puste skikkelig», er vanlig. Smertene er av brennende eller stikkende kvalitet. Smertepunktene gir vanligvis helt lokal smerte men kan også gi utstrålende smerte til arm eller skulder, slik triggerpunktsmerter gir refererte smerter til andre områder i samme innervasjonsområde. Når det gjelder lokalisasjon av smertepunktene er femte intercostalrom representert i ni av 11 tilfeller. Utløsende årsak ser ut til å variere fra fall på ekstendert arm, postoperativ hoste, mye smerte postoperativt og gradvis økende brystsmerter uten påviselig utløsende årsak Vedvarende smertetilstander er ofte til stor bekymring for pasienten, særlig dersom problemet ikke har blitt bekreftet eller har blitt forsøkt behandlet uten effekt. Jeg vil tro at dette gjelder i ennå større grad for pasienter med hjertelidelser ut fra grunnsykdommens alvorlighetsgrad. Flere av pasientene i materialet som hadde hatt smerter over tid, hadde prøvd ulike former for behandling uten resultat. Pasientene kan da få mange uheldige eller mistilpassede tanker og følelser om sin smerte. Dette vil sannsynligvis bidra til å forsterke smerteopplevelsen. De kognitive og emosjonelle dimensjonene av smerten blir vanligvis mer involvert jo lenger den vedvarer (4). Dette så også ut til å gjelde i mitt materiale. Pasientkasusene som fikk behandling umiddelbart etter symptomdebut var smertefrie i løpet av to til tre behandlinger, mens hos pasienter hvor smerten hadde stått over tid, ble behandlingstiden betydelig lengre. Angående årsaksforhold til intercostale smerter viser kasuistikkene ulike forklaringsmekanismer. Endret spenning i muskulaturen etter ulike traumer eller endrede sirkulasjonsforhold kan være mulige forklaringer til smerte. Bunkan og Schultz (4) skriver at årsaker til de plagene en pasient søker hjelp for, kan finnes flere steder.

5 De kan finnes perifert i skadet eller irritert vev, de kan finnes på ryggmargsnivå i balansen mellom alle impulsene som integreres der, eller de kan finnes sentralt i individets opplevelse av sin totalsituasjon. Konklusjon I prosjektrapporten er et behandlingstiltak beskrevet. Videre har jeg systematisert registreringene av 11 pasientkasus. For pasientene i dette materialet synes dype tverrfriksjoner ved intercostale smertetilstander å være effektiv behandling. For å kunne si om det er tverrfriksjonene som gir effekt, må det gjøres systematiske studier. Litteratur 1. Sheperd M, Cooper B, Brown AC, Kalton G: Psyciatric illness in general practice. Oxford, Oxford University Press, Peak HJ: The use of lignocaine and hydrocortisone in the diagnosis and management of chest wall pain masquerading as ischaemic cardiac pain (letter). Med J Aust (Australia) 1983, 2, Cyriax J: Textbook of Orthopaedic Medicine: diagnosis of soft tissue lesions. London, Balliere Tindall, Bunkan BH, Schultz CM: Medisinsk massasje. Oslo, Universitetsforlaget, Wall PD, Melzack R: Textbook of pain. Edinburgh, Churchill Livingston, 1984.

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"

Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter? "Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Subakromialt smertesyndrom

Subakromialt smertesyndrom Diagnosen kan beskrives som smerter i øvre del av skulderleddet. Det kan skyldes betennelse i den øvre slimposen eller senebetennelse/senerift i senene til kappemusklene i skulderen. Andre kilder til informasjon

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-224 3.5.2013 Tryg Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Årsakssammenheng? Spørsmål om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Instruksjonsveiledning

Instruksjonsveiledning Pain Relief Experts Dr. Michael Ho Instruksjonsveiledning Innholdsfortegnelse Hilsen fra Michael Ho Hvem kan bruke produktet 2 3 Bruk: Ulike funksjoner: Perfekt støtte og velvære Perfekt ryggmassasje Perfekt

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig.

Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig. Kroniske ryggsmerter Er det noe vi kan gjøre? Overlege Helge Hartmann Fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset Levanger Rehabkonferansen 21/10-14 Rica hotell

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer