COMPLEX. DATA TILSYN ET Universitetsforlaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "COMPLEX. DATA TILSYN ET Universitetsforlaget"

Transkript

1 COMPLEX DATA TILSYN ET Universitetsforlaget

2

3 Datatilsvr- ÀRSMELDING 1981

4 U n i v e r s i t e t s f o r l a g e t 1982 I S B N O m s l a g s i l l u s t r a s j o n : T o r B e r g l i e P r i n t e d in N o r w a y b y L O B O A/S, O s l o

5 Innhold i. INNLEDNING ' 2. DATATILSYNETS VIRKSOMHET I 1* ODpgavpr oir saksmengde ODpgaver Datat! \ sy n»t ikke ha" utfflrt Hva Datatilsynet har i;jort Prioritering av oppgaver 2.3. Arbeid med regelverk? 2.1. Høringsuttalelser - lover og forskrifter Innsynsrett i manuelle registre i private virksomheter fi. Data or samfunnets sårbarhet Saker og saksbehandling Nekting av konsesjon Konsesjoner Innsynsrett Klager og anire henvendelser fra publikum Informasjon - foredragsvirksomhet Fortegnelse over personregistre - personregisterloven $ * Kontakt med pressen 1q 2.8.?. Foredrag/kursvirksomhet Administrasjon Pudsjett/bevileninger 20 2.*?.2. Personalet - stillinger Administrative rutiner - anskaffelser U. EDR-anlegg Avs^itning Infernasjonalt san? beld, Nordisk samarbeid 2*t Samarbeid ned datatilsynsorganer i den vestlige ve den ECD-a heidet 2« EurooarSdet 27?. SPRLIC VIKT I0E PRINSIPPSAKER I 1 8l Inniedni ng 27

6 3.2. ElevregistrerIng i skoleverket 3.3. Opplegg av typekonsesjoner for NAVF-støttede forskningsprosjekter 3.*1. Skattedirektoratets kontrollpolitikk - personvern Innledn1 ng 3.1). 2. Datatilsynets merknader 3.*1.3. Datatilsynets videre behandling Myndighetenes adgang til 4 kreve opplysninger f? private registre 3.*>. Kre'11 ttoopl y snlngsvl rksorahet - kontroll 3.7. Eut. i kkontrol Nordisk barnefond H. TEKNOLOGI«* UTVIKLING 5. APBETDSPLANER OG BEMANNING FOR 1982 Ml 5.1. Saksmengde Behov for utredning - nye forskrifter 5.3. Administrasjon - bemanning - "essurser ]l? 5.*1. Prioritering av oppgaver V E D L E G G : I. L o v a v 9. j u n i 1978 nr. 48 o m p e r s o n r e g i s t r e m.m R e g j e r i n g s r e s o l u s j o n av 8. n o v e m b e r K o n g e l i g r e s o l u s j o n av 21. d e s e m b e r F o r s k r i f t e r i m e d h o l d av lov a v 9. juni nr om p e r s o n r e g i s t r e m.m. - g i t t 10. m a r s 1981

7 DATATILSYNET AFSMELDING AF/NM 19.?.82 ÅRSMELDING 1Q81 1. I *'*JLFDNI VG Datatilsynet ble etablert i november/desember Ar-smpl dl noten fo redegjør for arbeidet med etablering av Datatilsynet og ivprksettelse av loven. Arsmeldinien for 1980 ble utgitt av Universitetsforlaget i mal Årsmeldingen er senere utgitt som Stortingsmelding av Justisdepartementet i januar 1982 (St.meld. nr.!)2, 1981/3?). Den vil bil fremlagt for Stortinget i vårsesjonen Det ville være ønskelig med en kortere produksjonsperiode, slik at Stortingsmeldingen kunne legges fram for Stortinget i vårsesjonen etter det året den gjelder for. Produksjonsteknisk e dette mulie, ved at Datatilsynet bppvtter sitt tekstbehandlingsutstyr i produksjon. Meldingen foreligger derfor i apet av februar måned i maskinlesbar form, og kan brukes direkte til satsnro^uksjon. Dette krever imidlertid en noe annen fremgangsmåte ved p^o^uksjon av Stortingsmeldinger enn det m?>n vanligvis benytter i Justisdepartementet. Dersom Justisdepartementet kunne benytte en enkel Stortingsmelding med Datatilsynets egenproduserte årsmelding som vedlegg, ville antakelig produksjonstiden kunne ' orkc-tes betydelig, slik at meldingen ville foreligge i løoet av april måned. Dette lar seg foreløpig ikke gjare, så Datatilsynet vil inntil videre samarbeide med Un i vers i tetetsforlaget om utgivelse av årsmeldingen, slik at den er tilgjengelig så t id 1 i a som mu1 ig. Dat.ati lsynrts arbeid har vært preget av at fristen for søknad om konsesjon for registre og virksomheter opprettet før *0 (ikrafttredelsestidspunktet for loven), gikk ut 1.fl.1 8l. Fristen var opprinnelig satt til 31.l2.1Qt*0, men b"< e senere forlenget med 3 måneder pga. problemer med overholdelse hos en del søkere med store registermengder.

8 2 Arbeidet mpd å etablere EDB-ført journal og de store postmengdene, har i løp-tt av 1981 skapt en del probler>«>r med å holde oversikt over saksmengden. Forværelsetjenesten i Datatilsynet har i hele 1961 lidd under et meget stort arbeidspress, hvilket bl.a. ha- ført til at Datatilsynet i store deler av 1981 hs" hatt svært begrenset kapasitet til å utføre sk * i ve1-jenester rav. På saksbehandlerslden har arbeidsmengden også vært svært sto. Problemene med saksmengden har blitt ytterligere forsterket ved at to av konsulentene i løpet av året har søkt permisjon for a gjøre dommerfu1inektigtjeneste. Den»-<*' <<* konsulenten har hatt en 3-måneders orasorgsoe-misjon. Dette har ført til at saksbehandlingen ikke har fått den ønskede kontinuitet. To av stillingene har vært midlertidig besatt av studenter i en 3-måned*:rs periode, innti1. et vikariat har kunnet besettes/omsorgspermisjonen har utløpt. Det har vist sec tjenlig å benytte studenter i konsesjonsbehandlingen. Datatilsynet vil derfor komme nærmene tilbake til eventuell ytterligere satsing på bruk av studenter for å få gjort unna de Tørste store søknadsbunkene. Årsmeldingen for 1981 følger 1 hovedtrekk den samme disposisjon som årsmeldingen for 19B0. I det følgende vil vi fø^st gå gjennom hovedtrekkene i Datatilsynets virksomhet i 1981 (kapittel 2) dernest vil vi (i kapitte1 2 ) gå igjennom noen særlig viktige prinsippsaker som har væ t behandlet i I kapittel *4 vil vi peke på en del trekk ved den teknologiske utvikling, og i kapittel 5 r»*»gjøre for arbeidsplaner og bemanning for DATATILSYNETS VIRKSOMHET I Opp aver oz saksmengde g.1.1. Oppgaver Datatilsynet ikke har utført I årsmeldingen for 1 80, kapittel 1.2, er det redegjort for hvilke oppgaver Datatilsynet har etter personregisterloven. Det konkluderes der med at Datatilsynets arbeidsoppgaver er svært omfattende og at det derfor har vært nødvendig å foreta en nedprioritering av flere av oopuavpnp i oppstartingsfasen. Pga. manglende personressurser, og manglende ressurser til å drive Datatilsynets virksomhet, har Datatilsynet i 1981 redusert sin virksomhet på følgende områder: Datatilsynet har ikke fått startet opprettelsen av den fortegnelsen som Datatilsynet er pålagt å føre etter personregisterloven U. Dette har vi hverken hatt maskinressurser eller personressurse- til å få utført i Ette>" personregisterloven *11 gjelder det ikke konsesjonsplikt for personregistre i organ for stat eller kommune når de er opprettet ved egen lov. Det fremgår imidlertid av 5 H 1 at det også for slike

9 3 registre likevel skal fastsettes regler som nevnt i pn-sor.regi sterloven 5 1 1, 1 den utstrekning det ikke er fastsatt noe annet i eller i medhold av heimels- 'nven Justisdepartementet sendte den ut et rundskriv til samtlige departementer, Statsministerens kondor og riksrevisjonen, der adressatene ble anmodet om 5 melde fra til Datatilsynet om slike registre. Pat.atilsvnet har mottatt svært få slike henvendelser, på tross av at vi er klar over at det finnes en rekke registre av denne typen omkring i forvaltningen. Datatilsynet har ikke hatt kapasitet til å følge opp denne typen registre. Dette til tross for at slike re»istre ofte vil værp blant de mest sensitive. I det arbeid Datatilsynet har gjort med å fastsette regler f de enkelte konsesjoner hittil, har det bare i beg~enset utstrekning inngått regler om sikringstiltak som skal iverksettes. Et sett med forskrifter om sikringstiltak er under utarbeidelse i Justlsdeparte- "lentet. Disse reglene forutsetter at Datati lstvnet skal ^ngi sikringstiltak for hvert enkelt >-»gister som hlii" konsesjonsbehandlet. Datatilsynet har i dag ikke arbeidskaoasitet til å kunne gå igjennom og behandle hvert enkelt register ut fra en slik arbedsmåte som det legges opp til i forskriftene. De sikringsregler som foreslås i forskriften, gjelder sikring av opplysninger under "normale forhold". Reglene Inneholder ikke noe om sikring av opplysninger i k^igs- og krisesituasjoner. Datatilsynet har ikke kapasitet til å vurdere spørsmålet om sikring av opplysninger i krigs- og krisesituasjoner. Datatilsynet vet at det foregår en utstrakt overføring av personopplysninger/personregistre fra Norge til andre land. Slik overføring skal meldes fra til Datatilsynet på forhånd. Datatilsynet har foreløpig ikke fått over 100 slike meldinger. VI kjenner til flere konkrete tilfelle av slik overføring som ikke har vært meldt til Da tatilsvnet. Datatilsynet har ikke kapasitet t'l å følge opp og kontrollere slike overføringer til utlandet. Datatilsynet har heller ikke nldler til å drive informasjon om reglene for overføring av opplysninger/registre til utlandet. Datatilsynets praksis og den kontakt vi har hatt både m^d publikum, og med databehandlingsmi1 Jøet, viser at det er «n skrikende "nangel på kunnskap om de kravene personregisterloven stiller til konsesjonssøknader, meldinger om overføring til utlandet nv. Publikum har dessuten svært lite kjennskap til de rettigheter personregisterloven gir i forhold til de som fører roiristrene. Det hurde derfor vært utfprjnet informasjonsmateriale i form av brosjyrer og pononser. Datatilsynet har ikke hverken kapasitet eller midler til å ^rjve slik informasjonsvirksomhet. Datatilsynets styre har besluttet at konsesjoner for likeartede reuistre i en rekke lokale/regionale organer for stat og kommune, skal gis i form av konsesjoner som sendes direkte til det enkelte kontor.

10 i) Bakgrunnen for dette er at en slik ordning vil me 1 føre en bedre kontroll og bedre Informasjon til det enkelte organ ora Hvilke regler som gjelder. Pga. den meget store belastning en slik utsendelse vil medfare por Datatilsynets sekretariat (både 3elve utsendelsen, dernest Journalføringen i Datatilsynet, og til sist registrering J Da tat iisvnets fortegnelse etter S H ), har Datatilsynet overveiet S be on at slike registre vil bli regulert i forskrifter. Datatilsynet a- meget betenkt over at manglende ressurser til utsending av post/^epistrerin? skal føre til at konsesjonsordningen etter personregisterloven blir illusorisk. Datatilsynet har ikke i 1931 hatt ressurser til å d-fve kontroll, eller til å følae opp tilfelle hvor man av pressen ellpr på annen nåte har fått vite om uregelmessigheter i forbindelse med personregistre/en av virksomhetstypene som reguleres ved personregister- 1 oven. Datatilsynet har ikke hatt ressurser til å gi personalet nødvendig opplmring i FDB, elle" i nødvendige administrative rutiner. Datatilsynet har i 1981 vært nødt til å begrense sin reisevirksomhet både innen landet i forbindelse med foredragsvirksomhet mv., og i forbindelse med internasjonalt samarbeid. Således har det vært nødvendig å stille som betingelse for at Datatilsynet skal stille en foredragsholder i forskjellige sammenheng, at de som ønsker foredraget selv betale reise mv. for de som kommer fra Datatilsynet. Datatilsynet har ikke hatt anledning til å delta i Europarådets arbeid med retningslinjer for pe onvern og forskning, og det var heller ikke midler til å delta i et nordisk møte i Stockholm, der en eventuell felles nordisk ratifikasjon av EuroparådskonvensJonen om personvern ble diskutert. Datatilsynet har ikke hatt anledning til å ofre mye arbeid på kontroll og vurdering av de fire virksomhetstyper som er underlagt konsesjonsplikt ved personregi sterloven. Vi vet i dag svært lite om hva som foregår i disse bransjene, og hvordan de drives. Etter at personregi sterloven har virket 1 en viss tid, har vi stadig oppdaget behov for endringer i forskriftene/tillegg til forskriftene. Videre har det vist seg et behov for å gå relativt grundig inn i lovgivning på en del områder (særlig regler om taushetsplikt i forskjellig lovgivning). Datatilsynet har ikke hatt kappsitet til å gjøre slike mer generelle utredninger. Datatilsynet er avhengig av å ha et godt bibliotek, med tilgang på litteratur både av juridisk og av EDB-teknisk karakter. Vi har ikke hatt kapasitet til å drive noen systematisk oppbygning av et slikt bibliotek.

11 5 Datatilsynet har i 1981 kommet opp 1 store problemer med kapasitet 03 utnvttelse av sitt EDF-anlegg. Det er behov Tor å foreta en ne' langsiktig utredning av EDR-behovet i Datatilsynet. Datatilsynet har ikke ressurser til å kunne foreta en slik utredning Hva Datatilsvnet har Klort Arh»idet i 1P81 har vært preget av at søknadsfristen for " '-irnle 1 stre/v 1rksomheter" gikk ut H^niterinfr av søkna Isrrassen og opplegg av "iest mulig "-is jonel 1 e saksfcéh^.r.^aipqsma ter har stått sentralt. Da fristen for å søke konsesjon for registre og virksomheter opprettet far lovens ikrafttredelse gikk ut den 1. a or 11 1Q81, hadde Datatilsynet mottatt en stor mengde saker, jfr. følsende oversikt (pr. 15.^ : Tabell 1 Sakstype Antall søknader konsesjon - foretak: 200 konsesjon - enkeltregistre: 550 konsesjon - "rammesøknad": 150 (ca. 27 overføringer til utlandet: 20 enkelthenvendelser: 200 Totalt pr. 15.H.8l ca saker Også etter 15.^. har det kommet en Jevn strøm med søknader. Fram til har vi således etter denne dato mottatt følgende saksmengde vedrørende konsesjoner: Tabel1 2 Sakstype Antall søknader konsesjon registre: 270 <onsesjon kredittoppl.: 5 konsesjon databehandling: M0 konsesjon adressering/distribusjon : 5 konsesjon marked/op 1nion: 3 overføring/utlandet: 21 Totalt 3HH I tillegg til konsesjonene kommer det daglig en rekke enkelthenvendelser ei tolkninger, uttalelser mv. om forskjellige sider ved person"egisterloven, om forholdet til andre lover, samt klager over misbruk av opplysninger som kommer fra publikum. Datatilsynet er dessuten klar over at det finnes en god del registre som er konsesjonspliktige, men som det ennå

12 Ikke er søkt konsesjon for. Vi har imidlertid Ikke hatt kapasitet til å gå aktivt ut i slike tilfelle, annet enn på direkte henvendelse til oss. Særlig plikten til å melde fra om overføring av opplysninger til utlandet ser ut til å være dårlig kjent. Behandling av konsesjonssøknader er betydelig forenklet, ved at Datatilsynet bruker tekstbehandling på sitt EDBanlegg. Vi kan således benytte standjrd konsesjonsvilkår som tilpasses det enkelte tilfelle. Den største arbeidsmengden består i dag 1 å behandle det som i oppstillingen ovenfor er kalt "rammesøknader". Dette er i det vesentlige søknader vedrørende manuelle registre, opprettet før loven trådte i kraft i orran for stat eller kommune. Hver enkelt av rammesøknadene må undergis følgende behandling etter dagens opplegg: Oppnevning av reg isteransvarlig Oversendelse av konsesjonsvilkår ca. 3E ) Registrering i Datatilsynets "fortegnelse" Jfr. W i loven av h/em sora er registeransvarlig for det enkelte regi ster Journalføring og arkivering mv. av brev De øvrige søknadene må hver for seg undergis tilsvarende behandling, samtidig som det må fastsettes individuelle vilkår med angivelse av regi sterinnhold mv. I tillegg til de enkelte saker som komm r pr. post, har Datatilsynet en rekke telefoniske henvendelser, forberedelse av styrem&ter, utstrakt raøtevirksonhet med berørte parter, utredningsarbeid vedrørende personvernspørsmål i forhold til annen lovgivning mv., internasjonalt samarbeid og intern opplæring. Det har de-for vist seg vanskelig å få gjennomført saksbehandlingen i et slikt tempo at det monner i haugen med ubehandlede saker. I siste halvdel av 1981 (Juni til desember) viser Journalene at det er noen flere utgående enn innkommende brev til Datatilsynet. Dette gir en viss pekepinn om at restansene reduseres. Reduksjonen er imidlertid forholdsvis liten i forhold til restansenes størrelse. Når det gjelder rene konsesjonssøknader for personregistre, har vi I denne perioden hatt 205 registrer-te journal poster på oost til Datatilsynet, mens vi har hatt 312 registrerte journalposter på post ut fra Datatilsynet. Nedenfor under punkt vil vi komme tilbake til nærmere oppstilling over antall konsesjoner sora er behandlet i løpet Prioritering av oppgaver Med de arbeidsoppgaver Datatilsynet står overfor ha*" det vært helt nødvendig ' foreta en prioritering av arbeidsoppgaver. I årsmeldingen for 1980 avsnitt H' punkt 5 ble det redegjort for hvilken prioritering Datatilsynet ville følge for Det fremgår der at den delen av

13 7 Datatilsynets virksomhet der forsinkelser kan virke direkte bremsende på andres virksomhet må settes i første rekke. Særlig gjelder dette konsesjonsbehandling av nye registre eller virksomheter som planlegges i gangsatt. Videre har opplysnings- og møtevirksomhet vært prioritert høyt. Vi mener dette har fcidratt både til å gjøre loven hedre kjent blant de den direkte berører, og til å sikre en smidigere gjennomføring av loven ved at det skapes bedre kontakt mellom Datatilsynet og databe*iandlingsm i 1jøet. 'isse arbeidsoppgaver har blitt prioritert svært lavt. Datatilsynet har således bare på konkrete foranledninger uttørt kontrollvirksomhet hos de som fører registre. Konsesjonsbehandling av registre opprettet før har bare kunnet utføres i begrenset omfang, pga. tilgangen på søknader vedrørende nye registre og v i rksomheter. Pga. kapasitetsproblemer ved Datatilsynets EDB-anlegg, og pga. stor arbeidsbelastning, har det foreløpig ikke vært mulig å begynne på etableringen av Datatilsynets fortegnelse over konsesjonspliktige registre (jfr. personregisterloven *0. Arbeidsbyrdene og en vanskelig budsjettsituasjon, har gjort det umulig å gi de ansatte en tilfredsstillende EDB-opplæring. Det har heller ikke vært mulig å gjennomføre utredningsaktiviteter som burde få relativt høy prioritet. Vi vil nedenfor under punkt 5.^ komme tilbake til prioritering av arbeidsoppgaver for 1982.?.3. Arbeid med regelverk Justisdepartementet nedsatte i første halvår 1980 en arbeidsgruppe bestående av representanter for Justisdepartementet og Datatilsynet med sikte på å fremme et forslag til endringer og tillegg til forskrifter av Slikt forslag ble fremmet fra arbeidsgruppen og oversendt Datatilsynet høsten 1980 til uttalelse. Datatilsynet sendte relativt omfattende svar til Justisdepartementet med forslag til endringer i utkastet. De endelige vedtatte forskrifter av 10. mars 1981 foreligger i vedlegg M. Pe viktigste endringene i forskriftene av 10. mars, bestå1' i at: Det innføres Innsynsrett for den enkelte i personalregistre i private virksomheter, foreninger og st i ftelser Meldeplikten for lønnstakerregistre (personalarkiver mv.) og for forlagenes og dags- og ukepressens registre oppheves Manuelle lønnstakerregistre unntas fra konsesjon uavhengig av Innhold (men 5 6 i loven gjelder f o r t s a t O

14 8 Bankenes kunderegistre, livsforsikringsselskapenes forsikrings- og utlånsregistre og (hus-)leietakerregistre unntas fra konsesjonsplikt mot detaljregulering 1 forskrifter Direkte reklame skal påføres avsenders navn og adresse Fødselsnummer forbys brukt utenpå åpne postsendinger fra forskrlftsregulerte registre. Datatilsynet vil løpende vurdere behovet for forskriftsendringer, med sikte på å revidere forskriftene når ytterligere erfaring er innvunnet. På områder hvor man oppdager at det etableres ft stort antall registre med relativt standardisert preg, kan det være grunn til å foreta en forskriftsregulering i stedet for å gi Individuelle konsesjoner. Det er grunn til å understreke at Datatilsynets kontrollog oppfø!gingsadgang gjelder fullt ut overfor registre som er forskrlftsregulert (unntatt fra konsesjonsplikt.) Omfattende registre som inneholder sterkt fortrolige personooplysninger, bør Imidlertid konsesjonsbehandles av Datatilsynet. Den direkte kontakten via et konsesjonsdokument som oversendes til den reg isteransvarlige anses av Datatilsynet for å være svært viktig for å sikre tilfredsstillende regulering av slike registre. I årsmeldingen for 1980 ble det i avsnitt 2.*i redegjort for hvilket grunnlag Datatilsynet har for å arbeide med regler om datasikkerhet. Det er- Justisdepartementet som etter Kgl.res. av skal ffi»"n^skri fter om datasikkerhet. I forbindelse med den forskriftsrevisjonen som ble foretatt den 10. mars 1981, utarbeidet arbeidsgruppen som forberedte forskriftene et notat om sikring av opplysninger i personregistre. Datatilsynet anmodet 1 denne forbindelse Justisdepartementet om å nedsette en ny arbeidsgruppe med medlemmer fra Datatilsynet, Rasjonaliseringsdirektoratet og Justisdepartementet. Gruppen ble senere supplert med et medlem fra Statens driftssentral for adninistrativ databehandling. Arbeidsgruppen laget utkast til forskrifter om datasikring, som ble sendt ut på horing den , med høringsfrist den 1. november Pga. kapasitetsproblemer i Justisdepartementet har det ikke i 1981 væ t arbeidet videre med utkastet til sikringsforsk>'ifter. Denartementet ventes å sette forskriftene i arbeid i løpet av første kvartal Det må antas at forskriftene vil bli gjort gjeldende fra tidligst 1.7.8?. Obiekt for sikringstiltak, er etter de bestemmelser i loven som gir hjemmel til å gi sikringsforskrifter, "anlegg for drift av personregister". Dette innebærer at det må gis regler i den enkelte registerkonsesjon for oppbevaring og bruk av de deler av et register og rutinene rundt det, son ikke naturlig kan knyttes til selve anlegget. Dette gjelder f.eks. manuelle deler av et

15 9 reeister, registreringsblanketter, utskrifter rav. Konkret Inndeling av tiltak i forsk r i rt sutkastet, baserer -e" inndeling av personregistre i tre grupper/ nivåer, av behovet for sikringstiltak (nivå a, b og c). A»<- det laveste nivået (krever minst tiltak^, mens b er et mellomnivå og c utgjer høyeste nivå av sikring. NM våen» er additive slik at nivå b inkluderer tiltak på nivå a, og nivå c inkluderer alle tiltak på de to lavere ni våene. Por hvf-t av nivåene er det stilt opp et sett av sikringstiltak, som kreves iverksatt for reglstertyper som er klassifisert på vedkommende nivå. Tiltakene er ' elt oop i fire typer. Inndelingen er foretatt på grunnlag av hvilken funksjon tiltakene har (hva de skal s ik"e mot 1 : Tvpe 1 : Tiltak for sikring mot uautorisert tilgang til data. Tvne 2 : Tiltak for sikring mot sletting, forvansking og ødeleggelse av data. Type >j Tiltak som skal sikre mulighet for kontroll og oppfølging. Typp M : Tiltak som skal sikre tilgjengelighet og pstituering av persondata. Tnndelingen er valgt for at Datatilsynet med utgangspunkt i en vurdering av hva det er aktuelt å beskytte det nkel_te register m ot, skal kunne angi hvilke sikringstiltak ' om r nødvendige. Sikringstiltakene vil etter dftte kunne stilles opp i følgende tabelariske oversikt: Tabell 3 TYPE 1 TYPE 2 TYPE 3 TYPE H HIVA A "IVA P IVA C "ivi a bl i ^ etter forslaget til forskrifter et minimumskrav ved alle anlegg for drift av personregistre fosså for anlegg som bare "kjører" forskri ftsregulerte reji stre). Etter det opplegg det er lagt opp til i forskriftene vil c!<5 bli anvendt på følgende 'nåte: Forskriftsregulerte registre: Felles regler, minimum-

16 10 nivå a for alle fire tiltakstyper Registre som undergis Individuell konsesjonsbehandling: Registre klassip s e r e s ved at man velger sikringsnivå innenfor hver av de fire tiltakstypene. Etter dette ooplegget må hvert enkelt register som undergis individuell konsesjonsbehandling, også undervis en individuell vurdering med hensyn til krav om sikring. Datatilsynet må derfor gå igjennom samtlige konsesjoner som tidligere er gitt og klassifisere hvert enkelt register på et av tre mulige nivåer innenfor de fire kategoriene med tiltak. Momenter som Datatilsynet nå tillegge vekt ved plassering av et bestemt register i ''ei ovenfor gjengitte "slki-lnrsmatrisen", vil være: Registerets "verdi" for utenforstående Konsekvenser av misbruk, forvansknlng, ødeleggelse m v. (Her må Datatilsynet ta en rekke momenter med i betraktning ved vurdering av konsekvensene). Datatilsynet vil måtte legge til grunn en helhetsvurdering av behovet for sikringstiltak i forbindelse med den enkelte registerkonses.lon. Det fremgår av fremstillingen ovenfor at sikringsforskriftene først og fremst retter seg mot, og vil bli brukt 1 forbindelse med at det gis konsesjon til de enkelte personregistre. Det er ikke lagt opp til et opplegg der det gis sikringsforskrifter for den enkelte EDB-sentral. eller det enkelte EDB-anlegg. Imidlertid vil den enkelte EDB-sentral, eller eier av EDB-anlegg, kunne iverksette sikringstiltak på grunnlag av kravene som finn s i de foreslåtte forskriftene. Vedkommende må ut fra de krav som er stilt til sikring av de registre som finnes på vedkommende anlegg bygge opp sikringstiltak s o t tilsvarer kravene. Når den som disponerer et EDB- anlegg har bestemt hvilket nivå av sikringstiltak innenfor de fire tiltakskategoriene de vil tilfredsstille, vil anlegget kunne brukes til drift av et hvilket som helst register som er klassifisert opp til dette nivå. Anlegget vil Ikke kunne benyttes til drift av registre som krever et høyere nivå av sikkerhet. På grunn av arbeidsbelastningen i Datatilsynet, må det antas at det inntil videre Ikke vil være mulig å gjennomgå konsesjoner som er gitt inntil sikringsroi skriftene trer i kraft, med sikte på en klass i fiserintr tv vedkommende register. Den arbeidsgruppen som fremmet forslag om de forskriftsendringer som ble vedtatt med virkning fra 10. mars 19P i, hadde også med enkelte synspunkter på behovet for endringer i personregisterloven. Enkelte av bestemmelsene i loven har ved praktisering vist seg lite hensiktsmessige, og på litt lengre sikt vil det være ønskelig å foreta visse endringer. Det er imidlertid ror tidlig å gjøre noe fremstøt for lovendring på det nåværende tidspunkt. Loven gir dessuten en rekke

17 fulltmaktsbestemmelser som gjør det mulig å tilpasse bestemmelsene i loven uten at det er nødvendig med lovendring i Tørste omgang. Høringsuttalelser - lover og forskrifter Fra F inansdeda r t e m e ntet har Datatilsynet i 1981 mottatt et utkast til Ot.prp. om endringer i 'ov om folkeregistrering mm. De foreslåtte endringene i folkeregistreringsloven hadde ifølge det oversendte utkastet til proposisjonen et begrenset siktemål. Hovedtrekkene i gjeldende lov om folkeregistrering ble Toreslått ODprettholdt. Datatilsynet uttalte at visse 3ider ved o-<?ani sering og drift av folkeregistrene med pordel kunne vært tatt opp i et noe bredere perspektiv enn hva som var gjort i det oversendte utkastet. Således ble det gitt kommentarer til de enkelte paragrafer i det foreslåtte endringsutkastet, og enkelte prinsipielle spørsmål ble særlig fremhevet. Datatilsynet påpekte således at det er en ulempe at fødselsnummeret er med i oppregningen over opplysninger 3om ikke regnes som personlige etter forvaltningsloven, med den følge at de ikke er underlagt taushetsplikt etter denne loven. En tilsvarende bestemmelse var forslått i utkastet til folkeregistreringsloven. Dette er uheldig når man på den annen side i person"egisterloven har fødselsnummer med blant de opplysninger som det skal overveies fastsatt særlige regler om, med den forutsetning at fødselsnummeret skal beskyttes særlig. Datatilsynet anmodet på denne bakgrunn om at Finansdepartementet, i forbindelse med den foreslåtte lovendring tar opp spørsmålet om bruk av fødselsnummer til vurdering i sin fulle bredde. Datatilsynets syn på bruk av fødselsnummer framgår for øvrig av årsmeldingen for 1Q80 s. 37 til s. 5«(St. meld.nr. «2, 81/82 s ). Datatilsynet påpekte videre at det kunne være et behov for å utvide Sentralkontoret for folkeregistrering sin virksomhet med hensyn til å stille folkeregisteropplysninger til rådighet for opodatering av person- og adressereeistre både i offentlig og privat virksomhet. Datatilsynet etterlyste en nærmere utredning av dette spørsmålet. På bakgrunn av Datatilsynets uttalelse ble det avholdt et møte mellom Datatilsynet og Statistisk sentralbyrå høsten 1Q81 for å drøfte Datatilsynets synspunkter. Statistisk sentralbyrå vil foreta visse nærmere utredninger i tråd med Datatilsynets uttalelse. Datatilsynet vil bidra i denne utredningsakti v iteten, men har ikke ressurser til å delta aktivt.

18 Innsynsret t 1 manuelle registre 1 private v 1rksomheter Etter personregisterloven % 7 er d<»t, både i privat virksomhet og 1 organer for stat og kommune, innsynsrett i "oppivsninger som lagres eller bearbeides ved elektroniske hjelpemidler". Videre er det innsynsrett i manuelle registre i organ for stat og kommune. Etter lovens utgangspunkt er det med andre ord ikke innsynsrett i manuelle registre i private virksomheter. Etter 5 7 fjerde ledd i loven kan det imidlertid ved forskrift h**stemmes at innsynsrett også skal gjares gjeldende for m m u e l l e registre i privat næringsvirksomhet, foreninger eller stiftelser, eller for visse slike registre. Ved de forskrifter som ble vedtatt var registre over nersonell, lønnstakere og representanter unntatt fra konsesjonsplikt, men det var i 3tedet innfart en meldeplikt for 3like registre. Denne meldeplikten ble opphevet ved forskriften av 10. mars Samtidig ble det vedtatt at det Ikke skulle fastsettes spesielle krav til innhold av manuelle 1annstakerregist re utover det som følger av 6 i personregisterloven. Samtidig ble det innfart en innsynsrett for den enkelte i slike registre (manuelle lannstakerregistre/personalarkiver mv. i private virksomheter, foreninger og stiftelser). Se forskrift av og (vedlegg M ). Tanken bak denne kombinasjonen, er at en opphevelse av meldeplikt/konsesjonsplikt og derigjennom opphevelse av direkte kontroll fra Datatilsynets side, bar kompenseres ved en kontrolladgang for de ansatte ved den enkelte bedrift/foretak. Dersom det ikke skulle gjelde innsynsrett. i manuelle registre, ville det være en viss mulighet for at sensitive personalopplysninger ble "gjemt vekk" i manuelle registre. Etter den ordning som nå er Innfart, kan Datatilsynet ta affære på bakgrunn av initiativ og henvendelse fra den enkelte ansatte som har krevd innsyn i registrene, uten at dette har fart frem. Innsyn i private manuelle registre reiser visse problemer, som må finne sin lasning gjennom praksis. Det mest vesentlige problemet gjelder begrensningen av innsynsrett overfor såkalte "interne dokumenter". For personregister i organ for stat eller kommune, gjelder innsynsrett i manuelle registre ikke innsyn i dokumenter som regnes som interne etter forvaltningsloven 18. Hår innsynsretten ble utvidet til å omfatte også private manuelle registre, var det behov for å innføre en tilsvarende begrensning for slike registre. En har ikke 1 det øvrige lovverk regler om interne dokumenter i private virksomheter, slik en har i det offentlige. Det måtte derfor oppstilles en ny regel om dette, som er Inntatt i forskriftene av 10. mars 1981, 1-5 annet, tredje og fjerde ledd (vedlegg H ). Datatilsynet antar at den praksis som blir etablert ut fra regelen i J 1-5, senere vil kunne tillempes på

19 13 eventuelle andre områder hvor det blir aktuelt med innsynsrett 1 manuelle registre l private virksomheter. Det har i løpet av 1981 vært få henvendelser om innsyn etter denne bestemmelsen. I desember 1981 fikk Datatilsynet en henvendelse om innsyn etter 1-5 i forskriften. Denne saken er foreløpi? ikke avgjort Data og samfunnets sårbarhet I årsmeldingen for 1980 redegjorde Datatilsynet 1 pkt. 2.6 for hva som er gjort med utredning av spørsmålet om data og samfunnets sårbarhet. Dette spørsmålet ligger nå hos Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Det var ventet at arbeidet med en slik utredning skulle komme i gang i løpet av Initiativ til en slik utredning ble opprinnelig tatt av Justisdepartementets lovavdeling den 8. februar På grunn av kapasitetsproblemer i FAD, bl.a. i forbindelse med utarbeiding av en stortingsmelding om offentlig databehandling (som Datatilsynet ikke har fått til uttalelse! har dette arbeidet 1 skrivende stund ennå ikke blitt satt i gang Saker og saksbehandling Nekting av konsesjon Datatilsynet har i meget få tilfelle nektet konsesjon til opprettelse av et bestemt register, eller til å drive bestemt virksomhet. Dette må ses på bakgrunn av bestemmelsen 1 personregisterloven 10, der det heter at Datatilsynet ved avgjørelse av om samtykke til opprettelse av register 3kal gis, skal vurdere om opprettelse og bruk av et bestemt personregister kan volde problemer for den enkelte som ikke l ses tilfredsstillende ved fastsettelse etter personregisterloven 1 1 om bruken av registeret. Selv om Datatilsynet ikke har nektet opprettelse av bestemte register, har det i en rekke tilfelle begrenset adgangen til opprettelse og bruk av registeret 1 forhold til det registereieren har søkt om. Det har både blitt gjort begrensnlnger 1 hvilke personopplysninger som tillates registrert, og begrensnlnger med hensyn til hvordan opplysningene skal kunne brukes. Slike tilfelle vil selvfølgelig ikke fremstå som nekting av konsesjon, men det er fastsatt regler for registrene som er langt mer restriktive enn det søkeren opprinnelig har lagt opp til Konsesjoner Ovenfor under pkt. 5.1 er det redegjort for de store saksmengdene som er kommet inn til Datatilsynet i I dette avsnittet vil vi se nærmere på hvor mange konsesjoner Datatilsynet har ferdigbehandlet i løpet av 1981, og hvorledes arbeidet har vært lagt opp.

20 in Totalt har Datatilsynet i 1981 gitt noe over 600 konsesjoner for nenholdsvis registre og de forskjellige typene virksomhet som reguleres ved loven. Konsesjonene vedrører registre både i private virksomheter, og registre I organ for stat og kommune. I tillegg»11 dette har det blitt gitt 10 såkalte "typekonsesjoner" (rammekonsesjoner) for personregistre både i stat og kommune og i privat virksomhet. Typekonsesjonene omfatter registre som fares likeartet i oarallelle lokale eller regionple forvaltningsorganer eller filialer (i privat virksomhet). Totalt omfatter disse rammekonsesjonene et sted mellom 700 og 900 enkel treg istre. Rammekonsesjonene faller i to forskjellige kategorier. I den ene kategorien er situasjonen statisk, dvs. at det er gitt en rammekonsesjon for et gitt antall likeartede registre som er spredd rundt i lokale organer/"filialer". Den andre kategorien rammekonsesjon er mest typisk Innen forskningsvirksomhet. Det gis der en rammekonsesjon for en bestemt forsknings-/forskningsfinansleringsinsti tus Jon til å opprette personregistre for vedkommende type virksomhet med sikte på fremtiden. Denne virksomheten forutsetter en løpende rapportering til Datatilsynet av hvilke registre som skal opprettes, hva de skal inneholde, og hva de skal brukes til. Fra Datatilsynets side medfarer denne siste konsesjonstypen ingen vesentlige arbeidsbesparelser. Arbeidsbesparelsene ligger her i det vesentlige på søkernes hånd. Det totale antall konsesjoner (inklusive enkeltregistrene under rammekonsesjonene) vil etter dette omfatte ca registre/virksomheter. Fordelingen av enkeltstående konsesjoner på de forskjellige konsesjonstypene fremgår av tabellen gjengitt nedenfor.

21 15 Tabell 4 K o n s e s j o n e r g i t t , f o r d e l t på t v p e o o m? n e d ^ J e s j o n f o r ^ ^ N ^ ^ m å n e d i r HUI o n r e g i s t e r, s t a t / k o m m u n e l ", p r i v a t ie H d i t t o p p l y s n i n g, s t a t / k o m m u n e - IBj ", p r i v a t B a b e h a n d ] ing, s t a t / k o m m u n e IS, p r i v a t i<» H e s s e r i n g / d i s t r.. s t a t / k o m m u n e Ul, p r i v a t Hi n i o n / m a r k e d s u., s t a t / k o m m u n e å ", p r i v a t rf.til u t l a n d, s t a t / k o m m u n e 0 0 t I ", p r i v a t m n d./ k o n s e s j o n e r e B l d i n q / p e r s o n a l r e g. s t a t / k o m m u n e j " p r i v a t « P p e k o n s e s j o n r e g., s t a t / k o m m u n, p r i v a t 10 2 o t a l t a n t a l l k o n s e s j o n e r i

22 16 De tallene som er gjengitt ovenfor må tas med en viss forsiktighet, idet det kan forekomme unøyaktigheter på grunn av registreringsmåten i Datatilsynets Journal. OpDt.p]lingen er foretatt ut fra Journalregistrerlngene. I visse tilfeller er flere konsesjonssøknader sendt fra samme avsender, registrert som en sak, hvilket i en del tilfelle kan gi et misvisende bilde av hvor mange søknader som er innkommet. Således kan nevnes at Rikstrygdeverkets typesøknader vedrørende opptil 50 forskjellige reg i stertyper i M51! trygdekontorer, er registrert som en sak. Basert på visse beregninger antas disse søknadene- omfatte ca registre. Det må understrekes at de konsesjoner som ennå ikke er behandlet, er blant de mest omfattende og kompliserte. Således gjenstår fremdeles skatteetatens registre, politiets registre, fylkesmannsembetenes registre, forsvarets registre, Rikstrygdeverkets registre, sykehusregi strene, mv. Opptellinger over inn- og utgående post i løpet av siste halvår 1981, viser at søknadsmassen er i ferd med å øke. Det er således tegn som tyder på at Datatilsynet 1 løpet av 1982, med den nåværende bemanningssituasjon kan komme til å motta flere konsesjonssøknader enn vi klarer å behandle ferdig. Hvis vi således f.eks. ser på Datatilsynets inn- og utgående post for siste halvår 1981 vedrørende registerkonsesjoner, (juli til desember), fremgår det at Datatilsynet vedrørende statlige/kommunale registre har fått ca. 125 inngående brev av forskjellige slag, det meste søknader om tillatelse til å føre personregistre. I samme periode har Datatilsynet sendt ut 165 utgående journalførte brev om slike registre. Ca. 100 av disse er konsesjoner. Tilsvarende tall fo" den private sektor, er ea. 80 Inngående henvendelser. I samme periode har Datatilsynet sendt ca. 150 brev vedrørende registre 1 private virksomheter. Ca. 110 av disse er konsesjoner for reg i stre. Arbeidsmengden ser tilsynelatende ikke avskrekkende ut, og det ser ut til at Datatilsynet noenlunde klarer å holde tritt med søknadsmengden. Datatilsynet vil irirllertlri understreke at denne situasjonen er svært bekymringsfull. Årsaken til dette, er at antallet nye konsesjonssøknader ser ut til å øke. Datatilsynet har ikke fått styrking av personellsituasjonen på saksbehandlersiden for 1982, da det var nødvendig å styrke forværelsetjenesten. Saksbehandl1ngskapasi ten vil derfor bli den samme i 1982 som den var i Det er ikke grunn til å tro at Datatilsynet vil være ferdig med å behandle søknader vedrørende gamle registre i Innsynsrett Reeelen om innsynsrett i personregistre trådte i kraft fra Regelen om Innsyn står i 7 i loven, i

23 17 Kgl.res. av 21. desember 1979 IV, og 1 forskrifter gitt av Justisdepartementet 10. mars 1981, kapittel 1. Etter forskriftsendringen av 10. mars 1981, er hovedregelen at det gjelder full Innsynsrett I registre soti føres ved elektroniske hjelpemidler både i organ for stat og kommune op i private virksomheter, og at det i organ for stat eller kommune dessuten gjelder innsynsrett 1 manuelt forte registre. Videre ^leider det Innsynsrett i manuelle 1ønnstakerreg1 st re, med unntak av interne dokumenter. Dog slik at den enkelte har krav på å få se faktiske opplysninger Inntatt i?like interne dokumenter (jfr. rorskriften 5 1-5) fvedlegg *1). I årsmelding for 1980 ble det påpekt at Datatilsynet har fått en del henvendelser om søknad om unntak fra innsynsretten for registre 1 bestemte sektorer. (Dette gjelder særlig registre med tilknytning til politi og fengselsvesen, samt rettspleien for øvrig, og visse av forsvarets registre, Skattedirektoratets registre og enkelte andre.) Som det fremgår av årsmeldingen for 1980 har Datatilsynet valgt å utsette avgjørelsen av søknadene inntil konsesjonssøknadene for vedkommende registre foreligger i Datatilsynet. Konsesjonssøknadene foreligger nå for de aktuelle registre, men Datatilsynet har ennå ikke foretatt konsesjonsbehandlingen. Dette innebærer at det inntil videre Ikke gjelder innsynsrett i de registrene som det ble søkt om unntak for før søknadsfristen ( ). Ut fra de signaler Datatilsynet har mottatt i forbindelse med gjennomføring av loven, ved diverse foredragsvirksomhet og annet kontakt med de som fører registrene, virker det som om det har vært liten pågang for å benytte Innsynsretten. Heller ikke Datatilsynet har hatt stor pågang med hensyn til gjennomføring av innsynsretten. Datatilsynet har i løpet av 1981 besvart et tyvetalls henvendelser om innsynsrett skriftlig. De fleste av disse henvendelsene skriver seg fra privatpersoner som ønsker å benytte Innsynsrett 1 en eller annen sammenheng. Datatilsynet får i tillegg relativt hyppige telefoniske henvendelser om gjennomføring av innsynsretten !. Klager og andre henvendelser fra publikum Datatilsynet har også i 1981 hatt en rekke henvendelser fra publikum i enkeltspørsmål. Henvendelsene kan grovt sett deles i to grupper. Henvendelser f>~a databehandlingsm11jøet (bransjen) vedrører stort sett spørsmål om lovtolkning, grensene for konsesjonsplikten og de nærmere regler som gjelder for personregistre, eller an av de fire virksomhetstypene. Datatilsynet har etter slike henvendelser uttalt seg om en rekke tolkningsspørstnå1 både i forbindelse med loven og i forbindelse med forskriftene til personregisterloven. Et stort antall slike henvendelser blir fremsatt og besvart pr. telefon.

24 18 Datatilsynet har også i IQfll fått en rekke henvendelser fra publikum med spørsmål i tilknytning til bestemmelsene i pe^sonreg1sterloven. Mange av henvendelsene gjelder bruk av fødselsnummer, undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå, sletting fra registre for direkte reklame, nekting av innsynsrett I registre, spørsmål om kobling av forskjellig registre, og en rekke mer generelle spørsmål om Innsamling av personopplysninger og føring av personregistre. Datatilsynet har Ikke foretatt noen systematisk registrering som kan gi grunnlag for en oppstilling over arten eller omfanget av slike henvendelser. En relativt stor del av de klager Datatilsynet får inn på registre i privat virksomhet, vedrører registre som er forskriftsregulert. Særlig mange klager har Datatilsynet hatt 1 forbindelse med registre for utsendelse av direkte reklame, hva enten dette gjelder kunderegistre som brukes til slik utsendelse, foreningers medlemsregistre, eller registre som holdes av adresser Ings- og dl stri busjonsbyråer som har konsesjon fra Datatilsynet. Datatilsynet har hele tiden fulgt opp s M k e henvendelser direkte overfor de som har ført registrene, og har ofte påtalt at personer som har krevd seg slettet fremdeles har mottatt reklamesendinger. Datatilsynets henvendelser i slike saker har stort sett blitt fulgt av de som har ført registrene Informasjon - foredragsvlrksomhet Fortegnelse over personregistre - personreg1sterloven S U Etter personregisterloven? M skal Datatilsynet føre en systematisk fortegnelse over personregistre som det gjelder konsesjonsplikt for etter $ 9. Fortegnelsen skal vise hvem som har ansvaret for det enkelte register, hvilke typer opplysninger registeret kan inneholde, og hva det er tillatt å bruke registeret til. Datatilsynet har ennå ikke hatt verken personressurser eller datamaskinutrustnlngen til å hegynne å føre denne fortegnelsen. Datamasklnutrustnlngen vil også ha så vidt begrenset kapasitet at oppr«*ttelse av fortegnelsen vil medføre problemer. Ovenfor under pkt er det redegjort for arbeidet med konsesjonsbehandlingen. Det fremgår der at Datatilsynet sannsynligvis Ikke vil være endelig ferdig med konsesjonsbehandlingen av søknader vedrørende "gamle" registre i løpet av Det meste av arbeidet med registrering av opplysninger til Datatilsynets " U- fortegnelse" gjøres 1 forbindelse med at den enkelte konsesjon skrives ut ved hjelp av elektronisk teksbehandling. De nødvendige opplysninger samles stort sett opp og kan siden overføres til U-fortegnelsen. Datatilsynet vil imidlertid prioritere arbeidet med å ferdigbehandle og skrive ut konsesjoner, fremfor å

25 19 opnrette fortegnelsen. Fortegnelsen vil heller Ikke bli fullstendig før behandlingen av konsesjoner vedrørende gamle registre er f e M )^. Rt spørsmål som er noe uklart, og som må få sin avklaring er hvilket omfang ^ H-registeret skal ha. Det kan velges flere alternativer. Det minst omfattende alternativ innebærer at kun de registre som er undergitt konsesjonsbehandling, skal registreres i fortegnelsen. Det mest vidtgående alternativ innebærer at alle registre som omfattes av konsesjonsplikt ette-" utgangspunktet 1 personregisterloven 5 q. skal registreres 1 fortegnelsen. Det siste alternativet medfører at det må skje en Innmelding av visse opplysninger vedrørende de registre som 1 dag er regulert ved forskrifter til personregisterloven. Det går også an å velge en mellomløsning mellom disse to ytterpunktene. Dersom man velger det førstnevnte alternativet på dette spørsmålet, vil 5 '«-registeret gi relativt liten informasjon til de som kommer til Datatilsynet vedrørende registre som finnes i privat næringsvirksomhet, idet de langt fleste slike registre etter alt å dømme går inn under forskriftsbestemmelsene. 5 M-fortegnelsen vil derfor få en relativt begrenset betydning i relasjon til slike reg i stre. Dersom alternativ 2 eller eventuelle mellomløsninger velges, vil dette medføre betydelig økte arbeidsoppgaver for Datatilsynet sett i forhold til alternativ 1. Datatilsynet har i dag ikke kapasitet til å gjennomføre en slik reg istre-ing. Spørsmålet bør utredes nærmere. g.fl.?. Kontakt med pressen Datatilsynets virksomhet har fra tid til annen fått en viss pressedekning. Pressedekningen har i det vesentlige omfattet enkeltsaker om registrering av personopplysninger. Slik pressedekning er til dels nokså tilfeldig, og det bildet som gis av en sak l pressen kan 1 visse tilfelle være noe misvisende. Datatilsynet har i 1981 ikke hatt midler til å drive mer generell InformasJonsvirksomhet. Virksomheten har som tidligere vært drevet av de ansatte i Torbindelse med foredrag, seminarer, kurs, og ved besvarelse av enkelthenvendelser. Datatilsynet har Inngått et samarbeid med Forbrukerrapporten med sikte på å publisere artikler om interessante avgjørelser fra Datatilsynets område. Dette arbeidet har dessverre måttet prioriteres relativt lavt, pga. de øvrige arbeidsoppgaver. Datatilsynet er i sitt arbeid avhengig av en nær kontakt med pressen, og pressen må anses som en viktig støttespiller i Datatilsynets arbeid. Datatilsynet vil derfor også i fremtiden legge vekt på åpen kontakt med pressen.

26 Foredrag/kursvirksomhet Også i 1981 har de ansatte i Datatilsynet drevet en utstrakt ''oredragsvi rksomhet, både på interne møter i bedrifter og institusjoner, og på mer generelle konferanser, seminarer, orienteringsmøter mv. Slik foredragsvirksomhet er først og fremst rettet mot forskjellige deler av databehandlingsmi1jøet, og de som skal håndheve bestemmelsene 1 personregisterloven vedrørende de enkelt registre. Cenerelt er det grunn til å bemerke at det bør satses mer på informasjon direkte til publikum, både i form av brosjyrer, og via pressen Administrasjon Pudsjett/bev1 lgnlnger Datatilsvnet er fremdeles en relativt ny institusjon. Da budsjettforslaget for 1981 ble utformet (Januar 1980) hadde Datatilsynet bare eksistert t snaue tre måneder. Det var hele tiden forutsatt at budsjettet ville måtte justeres, etter hvert som man fikk bedre oversikt over hvilke kostnader Datatilsynet ville få med hensyn til kontorlei *?, vedlikehold, kopieringsutgi fter, reiseutgifter, utgifter til EDB-anlegg m v. Slike Justeringer skjedde imidlertid Ikke, og det virker som om Datatilsynet på et altfor tidlig tidspunkt kom inn i en ordinær budsjettbehandling, uten at man hadde tilstrekkelig erfaringer med kostnadene ved Datatilsynets drift. Datatilsynet måtte derfor i en del av året bl.a. begrense sin reisevirksomhet betydelig. Videre var det mot 3]utten av 1981 nødvendig me^ en tilleggsbevilgning på til sammen kr ,- for å dekke ordinært forbruk. Det kan allerede nå forutsies at heller Ikke budsjettet for 1 82 vil kunne overholdes uten tilleggsbevilgninger, eller at vesentlige deler av Datatilsynets virksomhet må nedprioriteres Personalet - stillinger Datatilsynet har i 1981 hatt syv ansatte 1 faste stillinger. Første halvdel av 1981 fikk Datatilsynet dessuten 3amtykke til 3 ansette en student i halv stilling for å utføre saksbehandlingsarbeid. Siste halvår 1981 har Datatilsynet hatt en kontorfullmektig seks timer pr. dag, betalt over arbeidsformidlingens midler til særlige sysselsettingstiltak. De syv fast organiserte stillingene 1 Datatilsynet fordeler seg som følger: 1 direktør 1 kontorsjef 3 konsulenten 1 administrasjonssekretær 1 kontorassistent.

27 21 Ved forberedplse til opprettelse av Datatilsynet var det forutsatt at Datatilsynet skulle ha en bemanning på 10 personer. Basis Tor beregningen, va et anslag pi ca. 3 nno konsesjonspliktige registre. Vi har i dag l!gge-1e saknader som vedrører ca registre. 'It Fra de arbeidsoppgaver Datatilsynet har i dag er det helt på det rene at en bemanning på 10 personer er for liten. Datatilsynet vil understreke at det er et sterkt behov for større personalressurser nå i oppstartingsr?sen, mens personalbehovet senere vil flates ut, dersom ikke søknadsmengden øker drastisk. datatilsynet anser på denne bakgrunn bemanningssituasionen for å være svært bekymringsfullt med tanke på 1982 og T.3. Administrative rutiner - anskaffelser Som nevnt ovenfor under pkt ble Datatilsynets budsjett for 1981 laget like etter Datatilsynets opprettelse. Det er opplagt at man på det tidspunkt hadde begrensede kunnskaper om hvilke utgifter som ville påløpe til drift av Datatilsynet. En vesentlig svakhet ved budsjettarbeidet, er at det på så dårlig grunnlag ble lagt faste rammer for Datatilsynest budsjett, uten anledning til revurdering av budsjettet når mer erfaringsmateriale var innhentet. Dette førte til store problemer i løpet av Datatilsynet måtte improvisere og skaffe midler til veie ad forskjellige veier for å skatfe det nødvendige utstvr i tilknytning til en utvidet bruk av tekstbehandling for konsulentene i Datatilsynet mv., slik at virksomheten kunne drives med den ønskede effektivitet. Datatilsynet vil understreke at effektiv utnyttelse av personalressursene er avhengige av at det ikke må brukes unødig tid og krefter p* å improvisere løsninger. Det er umulig å drive en faglig sett planmessig løsning av Datatilsynets oppgaver, når virksomheten 3tyres på grunnlag av budsjettmessige betraktninger og prior i teringer utfra den måten de tradisjonelle områdene under Justisdepartementet forvaltes. Dersom arbeidet skal legges opp på en effektiv måte er det nødvendig at det ikke i oppstart i npsperioden er så stor knapphet på midler at man ender opp med "halvhjertede" tekniske løsninger. Eksempler som illustrerer at dette skaper problemer, er at Datatilsynet ennå ikke i skrivende stund har hatt mulighet for å begynne registrering i fortegnelsen over konsesjonspliktige registre (loven U), fordi utstyret ennå ikke har den nødvendig kapasitet, og fordi Datatilsynet ikke har hatt ledige personalressurser til å starte registreringen i denne fortegnelsen.

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato Datatilsynet TELE AS Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato XXXX XXXXXX KONSESJON TIL Å BEHANDLE PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV OPPLYSNINGER OM ABONNENTERS BRUK AV TELETJENESTER I medhold av Lov

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Mandat ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Bakgrunn og utgangspunkt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven

Detaljer

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6 SIDE 1 AV 6 Oppgave 1 Denne oppgaven handler om lov om behandling av personopplysninger 14. april 2000 nr.31 (heretter pol.eller personopplysningsloven) og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (heretter

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015

Saksframlegg. Trondheim kommune. ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015 Saksframlegg ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015 Forslag til vedtak: Kontrollkomiteen tar saken til etterretning. Saksfremlegg - arkivsak 06/10015

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter Deres ref. Vår ref. Dato 15/4178 Click or tap here to enter text. Click or tap to enter a date. Forslag til endringer i personopplysningsloven Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Dato 12/2667 SL MSR/KR 2015/21327 HELHJO 14.08.2015 Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov Innledning Vi viser

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Fylkesmannen besvarer henvendelse vedrørende Oslo kommunes praktisering av offentleglova

Fylkesmannen besvarer henvendelse vedrørende Oslo kommunes praktisering av offentleglova Juridisk avdeling Kommunal Rapport Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres

Detaljer

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital

Detaljer

Særavtale om lønns- og personalregistre

Særavtale om lønns- og personalregistre Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2007-15 Særavtale om lønns- og personalregistre Dato: 12.12.2007 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder: Statens personalhåndbok pkt.

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER HØRINGSNOTAT Patentstyret Februar 2011 ENDRINGER I PATENTFORSKRIFTEN SAMARBEID MELLOM PATENTMYNDIGHETER OM UTNYTTELSE AV PATENTERBARHETSVURDERINGER 1. Hovedinnholdet i høringsnotatet I notatet foreslås

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer) Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter

Detaljer

Notat. Departementsråden Lovavdelingen. Kopi: Plan- og administrasjon. Offentlighet og evalueringsutvalget etter flodbølgekatastrofen

Notat. Departementsråden Lovavdelingen. Kopi: Plan- og administrasjon. Offentlighet og evalueringsutvalget etter flodbølgekatastrofen JUSTIS- m OG POLITIDEPARTEMENTET Notat Til: Fra: Departementsråden Lovavdelingen Kopi: Plan- og administrasjon Saksnr.: O p 0 0 j Dato: Ø. O'.. Z-O 0 S 20.01.2005 rådgiver Magnus Hauge Greaker Offentlighet

Detaljer

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov

Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum Hovedpunkter i lovgivningsprosessen Initiativ Regjeringen Anmodning fra Stortinget Private lovforslag

Detaljer

Høring om regulering av konkurranse-, kunde- og ikkerekrutteringsklausuler

Høring om regulering av konkurranse-, kunde- og ikkerekrutteringsklausuler Finansnceringens Arbeidsgiverforening Utg.jnr. 1000154 28. oktober 2010 M OTTATT 29 OKT 2010 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDSDEPARTEMENTET Deres ref: 200903028 Høring om regulering

Detaljer

Offentleglova og åpne data

Offentleglova og åpne data Offentleglova og åpne data Fung. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Justisdepartementets lovavdeling 1 Offentleglova - hovedprinsipper og hovedhensyn Offentleglova 3: saksdokument, journal og lignende register

Detaljer

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Byrådssak 1594/13 Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) MOBR ESARK-03-201301526-345 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet KONGELIG RESOLUSJON Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Statsråd: Rigmor Aasrud Ref nr.: Saksnr.: 12/49 Dato: 1. februar 2013 Forskrift om endringer i forskrift 15. november 2002 nr. 1288

Detaljer

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet - høringsuttalelse

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Wikborg, Rein & Co. Advokatfirma M.N.A. International Law Firm Oslo Kronprinsesse Mdrthas pl. 1 PO Box 1513 Vika, NO-0117 Oslo ArKlvnr. Vår ref.: 95007-003

Detaljer

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Bakgrunnen til at Cristin og tidligere også Frida-systemet bruker fødselsnummer er at dette er pr i dag den eneste unike identifiseringsnøkkelen for

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/ /CBR 26. april 2012

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/ /CBR 26. april 2012 Norsk karkirurgisk register - NORKAR St Olavs Hospital HF Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/00382-12/CBR 26. april 2012 NORKAR - varsel om

Detaljer

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsnotat Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsfrist: 15. mai 2017 1 Innhold Høringsnotat... 1 1. OVERSIKT OVER HØRINGSNOTATETS FORSLAG... 3 2. GJELDENDE

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak.

Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak. Journalpost:14/33822 Saksnummer Utvalg/komite Dato 114/2014 Fylkestinget 13.10.2014 204/2014 Fylkesrådet 16.09.2014 Eldrerådet Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak. Sammendrag

Detaljer

ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og

ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og fustisdepartementet ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og 1 JUSTieEDf RTEMENTFT APR 2 AVD/KONT/BEH: Deres referanse 2003/0812 SP Vår referanse 110/2003 Vår

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rett til innsyn og unntak fra offentlighet

Rett til innsyn og unntak fra offentlighet 1 Rett til innsyn og unntak fra offentlighet Arkivforum 13. februar 2013 Anne Marie Snekvik juridisk seniorrådgiver Studieavdelingen NTNU 2 Ny offentlighetslov trådte i kraft 1. januar 2009 Erstattet loven

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd

Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd DEN NORSKE KIRKE KM 10.1/05 Kirkemøtet Saksorientering Delegering av forsøk med valgordninger, kl 24, 7. ledd Sammendrag Det er foretatt en endring i kirkeloven 24, 7. ledd som åpner for forsøk med valgordninger.

Detaljer

Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal 1. Innledning Det følger av universitets- og høyskoleloven 3-11 at universiteter og høyskoler utsteder vitnemål for fullført utdanning. Den

Detaljer

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune Fagområde: Administrasjon Dok. type: Rutine Dok. nr.: BKDOK-2005-00432.01 Rev. dato: 24.06.02 Gyldig til: 31.12.2012 Side 1 av 5 Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune 1. Innledning

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning Finansdepartementet Att.: Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 03.10.2011 SAKSBEHANDLER: Hole/Kværnø VÅR REFERANSE: 11/6019 DERES REFERANSE: 11/1000 GKB DIR.TLF: 22 93 97 72 ARKIVKODE: 501

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Saksbehandler: Tom Oddby Arkiv: 041 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: PRAKTISERING AV ÅPENHET OG INNSYN I DRAMMEN KOMMUNE

Saksbehandler: Tom Oddby Arkiv: 041 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: PRAKTISERING AV ÅPENHET OG INNSYN I DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Oddby Arkiv: 041 Arkivsaksnr.: 14/2364-1 Dato: 24.2.2014 PRAKTISERING AV ÅPENHET OG INNSYN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 14/00478 Dato for kontroll: 17.06.2014 Rapportdato: 21.10.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Den katolske kirke Oslo Katolske Bispedømme Utarbeidet av: Hallstein Husand og Henok Tesfazghi

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1

Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1 Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1 Litt om offentlighet og unntak fra offentlighet Offentlighet i forvaltningen reguleres av Lov om rett til innsyn i dokument

Detaljer

Hvordan har vi og vil vi jobbe med tidstyver og utvikling i Datatilsynet?

Hvordan har vi og vil vi jobbe med tidstyver og utvikling i Datatilsynet? Hvordan har vi og vil vi jobbe med tidstyver og utvikling i Datatilsynet? 14.04.2016 Temaer Kort om Datatilsynet; mandat, saksomfang, sakstyper, arbeidsprosesser, IKT-verktøy osv Kartlegging av tidstyver

Detaljer

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning.

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg Personvern Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hva er personvern? Enkelt sagt handler personvern om retten

Detaljer

Skriftlighet i tilsettingssaker

Skriftlighet i tilsettingssaker DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/938 15/1815-2 15.06.2015 Skriftlighet i tilsettingssaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 47 Lov om gjeldsinformasjon

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler

Detaljer

Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1

Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1 Veiledning om offentlighet og unntak fra offentlighet for et utvalg sakstyper 1 Litt om offentlighet og unntak fra offentlighet Offentlighet i forvaltningen reguleres av Lov om rett til innsyn i dokument

Detaljer

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET FORDELINGSUTVALGET SIDE 1 INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET Barne- og likestillingsdepartementet 17. november 2009 FORDELINGSUTVALGET SIDE 2 INNHOLD 1 Barne- og likestillingsdepartementets styring av og

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Sakstype: Avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF

Sakstype: Avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF IM 2010-026V5 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Avslag familieinnvandring utl. 40-49. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25.

Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget. Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Knut Storberget Ref. nr.: 40 Saksnr.: 2005/07875 Dato: 25. november 2005 DELVIS IKRAFTTREDELSE AV FINNMARKSLOVEN OVER- GANGSBESTEMMELSER OM

Detaljer

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Referat fra styremøte 1/2015

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Referat fra styremøte 1/2015 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter Referat fra styremøte 1/2015 Tid: Tirsdag 25. august kl. 16.30 20.00 Sted: Nasjonal institusjon for menneskerettigheters lokaler i Akersgata 8 Til stede: Cecilie

Detaljer

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Sted: Steinkjer

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Sted: Steinkjer Saksnummer: 15/00436 Dato for kontroll: 15.06.2015 Rapportdato: 29.06.2015 Kontrollrapport Kontrollobjekt: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Sted: Steinkjer Utarbeidet av: Knut-Brede Kaspersen og Hallstein

Detaljer

Rutine for journalføring av dokumenter i personalmappe

Rutine for journalføring av dokumenter i personalmappe Rutine for journalføring av dokumenter i personalmappe Formål Personalmappene ble fullelektronisk fra 01.01.2013 Formålet med rutinene er å etablere et felles regelverk i Gran kommune for håndtering av

Detaljer

Workshop om einnsyn. Difi. 16. mars 2017

Workshop om einnsyn. Difi. 16. mars 2017 Workshop om einnsyn Difi 16. mars 2017 Hvordan henger det sammen? STORTINGET vedtar den nasjonale kulturpolitikken og setter de økonomiske rammene for Kulturrådets fondsmidler KULTUR- DEPARTEMENTET former

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON

RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON Retningslinjer for ansattes bruk av IKT-tjenester RETNINGSLINJER FOR ANSATTES BRUK AV IKT-TJENESTER I NORMISJON Vedlagt vil du finne Retningslinjer for ansattes bruk av IKT-tjenester. Retningslinjer for

Detaljer

Anne Vinje leder Kjell Melhus

Anne Vinje leder Kjell Melhus Statens ungdoms og adopsjonskontor (SUAK) Vår dato Vår referanse 19.02.98 Utvalgssekretær, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Kjersti Morvik, 22 24 24 35 Barne- og familiedepartementet Postboks

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Forslag til ny kommunelov (NOU 2016:4)

Forslag til ny kommunelov (NOU 2016:4) Forslag til ny kommunelov (NOU 2016:4) Vårkonferansen 19. mai 2016 v/ advokat Øyvind Renslo, KS Advokatene Enkelte hovedtrekk Hovedstammen og hovedinnholdet i loven er beholdt Mange og viktige endringer

Detaljer

US-sak 75/2010 Forhåndsavklaring og registrering av bierverv for ansatte på UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg.

US-sak 75/2010 Forhåndsavklaring og registrering av bierverv for ansatte på UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg. 1302 1901 US-SAK NR: 75/2010 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSBEHANDLER(E):ELIZABETH DE JONG, CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR: 2009/1248 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR US-sak

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport for Hovedredningssentralen Nord-Norge Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport for Hovedredningssentralen Nord-Norge Internkontroll og informasjonssikkerhet Hovedredningssentralen for Nord-Norge Postbpoks 1016 8001 BODØ Deres referanse Vår referanse Dato 2014/01692-2 010 14/00492-7/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport for Hovedredningssentralen

Detaljer

Ot.prp. nr. 36 ( )

Ot.prp. nr. 36 ( ) Ot.prp. nr. 36 (2000-2001) Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 12. januar 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Rundskriv 2006/016. Det sentrale ansettelsesråd Postboks 8051 Dep 0031 Oslo.

Rundskriv 2006/016. Det sentrale ansettelsesråd Postboks 8051 Dep 0031 Oslo. Rundskriv 2006/016 Til Politimestrene, sjefene for politiets særorganer, namsfogdene som ligger direkte under Politidirektoratet, riksadvokaten, statsadvokatene, generaladvokaten og grensekommissæren Dato

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Høringsnotat. Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv.

Høringsnotat. Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv. Høringsnotat Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv. 1 1. Innledning... 3 2. Tidligere ordning og gjeldende rett... 3 3. Direktoratets vurderinger og forslag... 4 3.1 Behovet

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser overfor etatens brukere Operativ sikkerhetsdokumentasjon Fokusområde Personvern og taushetsplikt Sikkerhetskrav Personopplysninger skal primært innhentes

Detaljer