STF50 A06110 Åpen RAPPORT. Miljøkalkulator for arbeidsog tjenestereiser. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF50 A06110 Åpen RAPPORT. Miljøkalkulator for arbeidsog tjenestereiser. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging"

Transkript

1 STF50 A06110 Åpen RAPPORT Miljøkalkulator for arbeidsog tjenestereiser Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2006

2

3

4 ii

5

6 iv

7 v SAMMENDRAG Dette dokumentet inneholder brukermanualen for den oppdaterte og utvidede versjonen av en kalkulator for miljøregnskap for arbeids- og tjenestereiser. Innholdet bygger på tidligere versjoner av dokumentasjon knyttet til kalkulatoren. Oppdateringen av den opprinnelige kalkylen for arbeidsreiser har ikke vært en full revisjon, men omfattet både parameterverdier og beregningsgang, og utvidelsen omfatter inkludering av tjenestereiser. Oppdraget har også omfattet utarbeidelse av en brukermanual for den utvidede kalkylen, og å beskrive rutiner for oppdatering av grunnlagsdataene. Med denne kalkulatoren kan en beregne miljøeffekter av ansattes arbeids- og tjenestereiser i en bedrift. På en enkel og lite ressurskrevende måte kan bedriften tallfeste miljøgevinster av eventuelle tiltak rettet mot de ansattes reiser til, fra og i arbeid. Beregningsresultatene kan inngå i bedriftens miljørapport. Oppbygging av kalkulatoren: Miljøkalkulatoren er bygd opp i Excel, og består av følgende syv ark: Om bedriften Arbeidsreisene Tjenestereisene Samlede resultater Grunnlagsdata Beregning arbeidsreiser Beregning tjenestereiser Det tre siste arkene vil brukeren av kalkulatoren ikke ha behov for å gå inn på. De inneholder parametere for bl.a. utslipp til luft for ulike transportalternativer, og selve beregningsgangen knyttet til hhv. arbeidsreisene og tjenestereisene. I de tre første arkene (Om bedriften, Arbeidsreisene og Tjenestereisene) legger bedriften inn tilgjengelig informasjon om hhv. bedriften, de ansattes arbeidsreiser og tjenestereiser. I arkene Arbeidsreisene og Tjenestereisene presenteres også resultater knyttet til reiseaktiviteten målt i antall kjøretøy- og personturer, transportarbeid i form av kjøretøy- og personkm, og utslipp til luft av ulike forurensende komponenter. Alle resultatene presenteres i form av tabeller med absolutte tall og prosentvis fordeling på relevante kategorier, og i form av figurer som lettere anskueliggjør resultatene. I arket Samlede resultater presenteres resultater på tilsvarende vis for den samlede reiseaktiviteten knyttet til bedriften, i form av sum av arbeidsreisene og tjenestereisene. Databehov: I kalkulatoren er det lagt til rette for å legge inn informasjon for to ulike år. Det gir mulighet til å studere utviklingen over tid knyttet til de ulike forholdene som inngår i kalkulatoren. Det er imidlertid ikke nødvendig å ha data for to år: Kalkulatoren kan utmerket godt benyttes med data for kun ett år. Kalkulatoren er forsøkt bygd opp slik at den kan benyttes av bedrifter med ulik tilgang på egne data om de ansattes reiseaktivitet til, fra og i arbeid. Det er lagt vekt på fleksibilitet og bruk av tilgjengelige relevante gjennomsnittstall for Oslo og Akershus-området i de tilfellene der bedriften ikke har egen informasjon tilgjengelig.

8 vi I de tre arkene der bedriften kan legge inn egne data, er celler som må fylles ut for at det skal ha noen hensikt å benytte kalkulatoren, farget gule. I tillegg er enkelte celler farget grønne. Her legger bedriften inn egne data dersom dette finnes, men dette er ikke strengt nødvendig for å kunne benytte kalkulatoren. Samlet oversikt over påkrevd informasjon: For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler arbeidsreiser, må følgende informasjonen foreligge: Ansatte og arbeidstid: Antall heltidsansatte Antall deltidsansatte Gjennomsnittlig antall arbeidsdager per år for heltidsansatte Gjennomsnittlig antall arbeidsdager per år for deltidsansatte Arbeidsreisen: Antall ansatte som benytte ulike reisemåter til og fra arbeidsplassen: - reiser alene i bil - deltar i kjørelag - sitter på med andre - reiser med buss - reiser med skinnegående kollektivtransport - reiser kollektivt med blanding av buss og skinnegående - bruker MC/moped - sykler - går Antall ansatte som bruker piggdekk i vintersesongen Gjennomsnittlig belegg v/kjørelag For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler tjenestereiser, må bedriften vite hvor mange tjenestereiser som gjennomføres i løpet av et år. Dersom bedriften har tjenestebiler, forutsettes det også at den har en viss oversikt over omfanget av bruken av disse og evt. bruk av privatbiler i forbindelse med tjenestereiser. Dette er å anse som et minimum av informasjon om de relevante forholdene knyttet bedriften. Jo mer informasjon bedriften har av egne data, jo mer relevante blir resultatene fra kalkulatoren. Beregningsresultater: Kalkulatoren beregner automatisk en rekke forhold knyttet til arbeidsreisene og tjenestereisene, resulterende utslipp til luft, og miljøkostnader knyttet til disse utslippene. Dersom det legges inn data for mer enn ett år, beregnes endringer i disse forholdene. Alle resultatene presenteres i form av tabeller med absolutte tall og prosentvis fordeling på relevante kategorier, og i form av figurer som lettere anskueliggjør resultatene. Det beregnes resulterende årlige utslipp til luft for følgende utslippskategorier: CO 2 (kg) SO 2 (g) NO x (g) PM 10 (g), fordelt på kilde: forbrenning og svevestøv fra veislitasje Det beregnes resulterende årlige kostnader knyttet til de beregnede utslippene for hver av utslippskategoriene.

9 vii SUMMARY This document presents the user s manual for the updated and extended version of a calculator for environmental accounts related to commute and business trips. The contents are based on previous versions of documentation of the calculator. The updates include parameter values and calculations, and the extension comprises the inclusion of business trips. The project also included the preparation of a user s manual for the extended calculation, and a description of routines for maintaining the base input data. This calculator allows the user to make an estimate of environmental effects from the commute and business trips related to a company. The company can quantify environmental gains from measures directed at changing the employees travel activities to/from and during work. The results may be included in the company s environmental report. Calculator structure: The calculator has been built in Excel, and consists of seven spreadsheets, of which the user relates to the following four: About the company, Commute trips, Business trips, Aggregate results. In addition there are three spreadsheets holding the base data parameters and the calculation of the commute trips and the business trips. Data requirements: The calculator has been prepared to hold data for two separate years, in order to allow studies of changes over time related to the various aspects included in the calculator. Data for two years is however not required - the calculator can be used with data from only one year as well. The calculator has been designed to provide flexibility with regard to data needs. Average figures have been included in order to allow companies with varying access to relevant data to use the calculator. In the spreadsheet where the user enters the input data, the cells where the data is absolutely required are indicated with yellow colour, while the cells to hold the optional information are green. The more data the company can provide for the calculator, the more relevant the results will be for the company. Results: The calculator estimates a results describing the commute and business trips (mode choice, km by car, public transport modes, etc.), and resulting emissions and environmental costs related to these emissions. If data for two years have been entered, changes are calculated. All results are presented in tables with absolute and relative figures, and in charts. Annual emissions to air are calculated for the following pollutants: CO 2 (kg) SO 2 (g) NO x (g) PM 10 (g) by source: combustion and dust in suspension from wearing or the road surface Resulting annual environmental costs are calculated for the emissions of each of the pollutants.

10 viii

11 ix INNHOLD FORORD... III SAMMENDRAG...V SUMMARY...VII INNHOLD... IX TABELLER...X BEREGNINGER...X 1 INNLEDNING KVALITETSSIKRING AV DEN OPPRINNELIGE KALKYLEN BRUKERMANUALEN BRUKERBESKRIVELSE OPPBYGGING AV KALKULATOREN DATABEHOV BEREGNINGSRESULTATER BRUK AV KALKULATOREN KALKULATOREN BEREGNINGSGANG ARBEIDSREISENE TJENESTEREISENE GENERALISERINGER KNYTTET TIL GRUNNLAGSPARAMETRENE GENERALISERINGER KNYTTET TIL INNGANGSDATA FRA BEDRIFTEN RELEVANT BRUKSOMRÅDE FOR KALKULATOREN RUTINER FOR OPPDATERING AV DATAGRUNNLAG I KALKULATOREN OPPDATERING I REGNEARKET KJØRETØYSTATISTIKK, PERSONBILER DRIFTSSTATISTIKK, KOLLEKTIVTRANSPORT PIGGDEKKANDEL, DROSJER REISELENGDER, BO-ARBEID TJENESTEREISER; REISEMIDDELFORDELING OG -LENGDE UTSLIPPSPARAMETERE ENHETSPRISER, MILJØKOSTNADER REFERANSER OG KILDER...48 VEDLEGG A DEFINISJONER, UTLISPPSKOMPONENTER...49 VEDLEGG B RVU-SPØRSMÅL TIL KALKULATOREN...51 VEDLEGG C VEDLEGG D DATA FRA BEDRIFTEN...59 TRANSPORT I MILJØRAPPORTER...61

12 x TABELLER TABELL 1: NØDVENDIG INFORMASJON OM DE ANSATTE 7 TABELL 1: NØDVENDIG INFORMASJON OM DE ANSATTES ARBEIDSREISER 8 TABELL 2: NØDVENDIG INFORMASJON OM TJENESTEREISER 8 TABELL 3: KJØRETØYSTATISTIKK, PERSONBILER 41 TABELL 4: DRIFTSSTATISTIKK, BUSS 42 TABELL 5: GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE, BO-ARBEID, OSLO OG AKERSHUS 42 TABELL 6: REISEMIDDELFORDELING OG GJENNOMSNITTLIG TIDSBRUK, TJENESTEREISER, BOSATTE I OSLO OG AKERSHUS 43 TABELL 7: HASTIGHET OG GJENNOMSNITTLIG DISTANSE, TJENESTEREISER, BOSATTE I OSLO OG AKERSHUS 44 TABELL 8: UTSLIPP PER KM FOR VIKTIGE UTSLIPPSKOMPONENTER FOR DE ULIKE TRANSPORTMIDLENE 44 TABELL 9: ESTIMERTE UTSLIPP PER KM FOR VIKTIGE UTSLIPPSKOMPONENTER FOR NYERE PERSONBILER 45 TABELL 10: UTSLIPP AV SVEVESTØV FRA VEISLITASJE PER KM FOR DE ULIKE TRANSPORTMIDLENE 45 TABELL 11: UTSLIPP PER PASSASJERKM OG DISTANSE MED FLY FRA GARDERMOEN TIL ULIKE DESTINASJONER 46 TABELL 12: GJENNOMSNITTLIG UTSLIPP PER PASSASJERKM PÅ DET NORSKE JERNBANENETTET 46 TABELL 13: ENHETSPRISER FOR MILJØKOSTNADER FOR DE ULIKE UTSLIPPSKOMPONENTENE 47 BEREGNINGER BEREGNING 1: UTSLIPP PER KM FOR PERSONBIL 17 BEREGNING 2: UTSLIPP PER KM FOR KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDLER 17 BEREGNING 3: UTSLIPP PER KM FOR MC/MOPED 18 BEREGNING 4: ANDEL BILREISER MED PIGGDEKK 19 BEREGNING 5: GJENNOMSNITTLIG UTSLIPP PER REISE 19 BEREGNING 6: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, ANSATTE SOM KJØRER BIL ALENE TIL JOBB 20 BEREGNING 7: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, ANSATTE SOM DELTAR I KJØRELAG TIL JOBB 21 BEREGNING 8: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, ANSATTE SOM SITTER PÅ MED ANDRE TIL JOBB 22 BEREGNING 9: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, ANSATTE SOM REISER MED BUSS TIL JOBB 22 BEREGNING 10: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, ANSATTE SOM REISER MED SKINNEGÅENDE KOLLEKTIVTRANSPORT TIL JOBB 23 BEREGNING 11: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, ANSATTE SOM REISER MED MC/MOPED TIL JOBB 23 BEREGNING 12: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, ANSATTE SOM SYKLER TIL JOBB 24 BEREGNING 13: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, ANSATTE SOM GÅR TIL JOBB 24 BEREGNING 14: UTSLIPP PER KM FOR TJENESTEREISER MED PERSONBIL, TILLEGG I BEREGNING TJENESTEREISER 26 BEREGNING 15: UTSLIPP PER PASSASJERKM FOR TOGREISER 27 BEREGNING 16: UTSLIPP PER PASSASJERKM FOR FLYREISER 27 BEREGNING 17: ANDEL TJENESTEREISERREISER MED PIGGDEKK AV TOTALT ANTALL TJENESTEREISER MED BIL 28 BEREGNING 18: GJENNOMSNITTLIG UTSLIPP PER TJENESTEREISE 28 BEREGNING 19: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED PRIVATBIL, FØRER 29 BEREGNING 20: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED TJENESTEBIL, FØRER 30 BEREGNING 21: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED PERSONBIL, PASSASJER 30 BEREGNING 22: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED DROSJE 31 BEREGNING 23: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED BUSS 32 BEREGNING 24: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, TJENESTEREISE MED SKINNEGÅENDE KOLLEKTIVTRANSPORT 32 BEREGNING 25: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED MC/MOPED 33 BEREGNING 26: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED TOG 33 BEREGNING 27: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET OG RESULTERENDE UTSLIPP, TJENESTEREISE MED TOG 34 BEREGNING 28: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, TJENESTEREISE MED SYKKEL 34 BEREGNING 29: SAMLET ÅRLIG REISEAKTIVITET, TJENESTEREISE TIL FOTS 35

13 1 1 INNLEDNING Dette dokumentet inneholder brukermanualen for den reviderte versjonen av en kalkulator for miljøregnskap for arbeids- og tjenestereiser. Innholdet bygger på tidligere versjoner av dokumentasjon knyttet til kalkulatoren. Med denne kalkulatoren kan en beregne miljøeffekter av ansattes arbeids- og tjenestereiser i en bedrift. På en enkel og lite ressurskrevende måte kan bedriften tallfeste miljøgevinster av eventuelle tiltak rettet mot de ansattes reiser til, fra og i arbeid. Beregningsresultatene kan inngå i bedriftens miljørapport. Kalkulatoren er utviklet av Isabella Rudolph til prosjekt SMART 2, og tilpasset forholdene i Oslo Akershus. Den siste versjonen (per november 2006) er kvalitetssikret, oppdatert og utvidet av SINTEF Veg- og transportplanlegging. Oppdateringen har omfattet både parameterverdier og beregningsgang, og utvidelsen omfatter inkludering av tjenestereiser. Oppdraget har også omfattet utarbeidelse av en brukermanual for den utvidede kalkylen, og å beskrive rutiner for oppdatering av grunnlagsdataene. Brukermanualen utgjør hoveddelen av dette dokumentet. 1.1 Kvalitetssikring av den opprinnelige kalkylen Kvalitetssikringen har bestått av feilsøk og -retting i formlene i den opprinnelige kalkylen, og forenkling av strukturen og dataflyten i beregningene. Feilretting: Det ble funnet tre feil mht. cellehenvisninger og oppgitte måleenheter, og disse ble rettet opp. Forenkling: Forenklingene har bl.a. omfattet samling av alle grunnlagsdata som ikke skal endres av brukeren, i et eget ark i Excel-fila. Denne fila fungerer som parameterkilde for de ulike delene av beregningene, og sikrer oversikt over hvilke grunnlagsdata som benyttes i beregningene. Forenklingene omfatter også opprydding i formelverket, slik at inngangsparametrene i størst mulig grad hentes direkte fra arket Grunnlagsdata. Dette gir med oversiktlige formelverk, som er lettere å oppdatere og gir større mulighet til å avsløre evt. feil i beregningsgangen. Måten endringer ble beregnet på, er også endret slik at endringer fra ett år til det neste nå beregnes med fortegn som er intuitivt. I den opprinnelige versjonen betydde positive tall reduksjon, mens negative tall betydde økning. Videre er fargekoder som indikerer hvorvidt den beregnede endringen er ønsket eller ikke, forenklet i forhold til den opprinnelige kalkylen. I den reviderte versjonen benyttes betingede format som endrer farge på skriften avhengig av fortegn for den aktuelle beregnede verdien. Detter har fjernet behovet for separate resultatkolonner for hhv. økninger og reduksjoner, slik det var i den opprinnelige kalkylen. 2 Prosjekt SMART (Sunne, miljøvennlige arbeids- og tjenestereiser, ) har vært et samarbeidsprosjekt mellom Syklistenes Landsforening, Bilkollektivet BA, Norges Automobil-Forbund og AS Oslo Sporveier. Prosjektet ble finansiert av Samferdselsetaten i Oslo kommune, Miljøverndepartementet og Statens vegvesen.

14 2 1.2 Brukermanualen Brukermanualen består av tre deler, som hver er viet et eget kapittel i dette notatet: Brukerbeskrivelse Denne delen av brukermanualen gir en systematisk gjennomgang av oppbygningen av kalkulatoren, databehov og beregningsresultater knyttet til den enkelte bedriftens bruk av selve kalkulatoren, og en kort beskrivelse av bruk av kalkulatoren. Beskrivelse av kalkulatoren Dette er en mer detaljert gjennomgang av kalkulatoren, med en systematisk beskrivelse av beregningsgang, parameterverdier, forenklinger og generaliseringer som er lagt til grunn, og hva som vil være relevant bruksområde for kalkulatorene. Beskrivelse av rutiner for oppdatering av datagrunnlag i kalkulatoren I denne delen av brukermanualen gis en systematisk gjennomgang av parametrene som benyttes i kalkulatoren, med oversikt over verdi som benyttes, kilde for denne, og hvilket år dataene stammer fra. For hver parameter er det foreslått oppdateringsfrekvens og mulig datakilde for nye tall. Dersom noen av datakildene ikke er offentlig tilgjengelige eller det vil være behov for å betale for spesialuttak av data, er dette påpekt.

15 3 2 BRUKERBESKRIVELSE Denne delen av brukermanualen gir en systematisk gjennomgang av oppbygningen av kalkulatoren, databehov og beregningsresultater knyttet til den enkelte bedriftens bruk av selve kalkulatoren, og en kort beskrivelse av bruk av kalkulatoren. 2.1 Oppbygging av kalkulatoren Miljøkalkulatoren er bygd opp i Excel, og består av følgende syv ark: Om bedriften Arbeidsreisene Tjenestereisene Samlede resultater Grunnlagsdata Beregning arbeidsreiser Beregning tjenestereiser Det tre siste arkene vil brukeren av kalkulatoren ikke ha behov for å gå inn på. De inneholder parametere for bl.a. utslipp til luft for ulike transportalternativer, og selve beregningsgangen knyttet til hhv. arbeidsreisene og tjenestereisene. I de tre første arkene (Om bedriften, Arbeidsreisene og Tjenestereisene) legger bedriften inn tilgjengelig informasjon om hhv. bedriften, de ansattes arbeidsreiser og tjenestereiser. I arkene Arbeidsreisene og Tjenestereisene presenteres også resultater knyttet til reiseaktiviteten målt i antall kjøretøy- og personturer, transportarbeid i form av kjøretøy- og personkm, og utslipp til luft av ulike forurensende komponenter. Alle resultatene presenteres i form av tabeller med absolutte tall og prosentvis fordeling på relevante kategorier, og i form av figurer som lettere anskueliggjør resultatene. I arket Samlede resultater presenteres resultater på tilsvarende vis for den samlede reiseaktiviteten knyttet til bedriften, i form av sum av arbeidsreisene og tjenestereisene. Bedrifter som bare ønsker å benytte en av delene av kalkulatoren, enten knyttet til arbeidsreisene eller tjenestereisene, kan selvsagt gjøre det. Da mister naturlig nok arket med Samlede resultater sin funksjon. De følgende avsnittene presenterer hvilke data som kreves, og hvilke resultater som kan hentes ut fra kalkulatoren. 2.2 Databehov I kalkulatoren er det lagt til rette for å legge inn informasjon for to ulike år. Det gir mulighet til å studere utviklingen over tid knyttet til de ulike forholdene som inngår i kalkulatoren. Det er imidlertid ikke nødvendig å ha data for to år: Kalkulatoren kan utmerket godt benyttes med data for kun ett år. Når det i det følgende er snakk om databehov og data som er påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren, betyr det altså ikke at denne informasjonen må foreligge for to ulike år, dersom beregningene kun er ment å skulle omfatte ett år Datakvalitet og detaljeringsgrad Kalkulatoren er forsøkt bygd opp slik at den kan benyttes av bedrifter med ulik tilgang på egne data om de ansattes reiseaktivitet til, fra og i arbeid. Det er lagt vekt på fleksibilitet og bruk av

16 4 tilgjengelige relevante gjennomsnittstall for Oslo og Akershus-området i de tilfellene der bedriften ikke har egen informasjon tilgjengelig. I de tre arkene der bedriften kan legge inn egne data, er celler som må fylles ut for at det skal ha noen hensikt å benytte kalkulatoren, farget gule. Det anbefales å fylle ut disse cellene først. Avsnitt nedenfor gir en oversikt over hvilke typer data dette gjelder. I tillegg er enkelte celler farget grønne. Her legger bedriften inn egne data dersom dette finnes, men dette er ikke strengt nødvendig for å kunne benytte kalkulatoren. I noen av de grønne cellene er det lagt inn relevante gjennomsnittstall, i hovedsak basert på reisevaneundersøkelser som er gjennomført i Oslo og Akershus i 2001 og Dersom bedriften har egne tall, anbefales det at disse benyttes i stedet. Fullstendig oversikt over hvilke data bedriften kan legges inn i kalkylen, er gitt i delkapittel I tillegg til de gule og grønne cellene, er det også noen som er farget grå. Dette er tema som ikke direkte inngår i kalkulatoren, men som kan være relevante for bedrifter som ønsker å systematisere informasjon om og studere evt. effekter av ulike typer tiltak som kan påvirke reiseaktiviteten knyttet til bedriften. Kalkulatoren beregner tall som gjelder for et helt år. Ettersom reisemiddelbruken kan variere med årstidene, bør en evt. datainnsamling blant de ansatte inkludere spørsmål om reisemiddelbruk i både barmarks- og vintersesongen. Resultatene fra undersøkelsen må bearbeides på en slik måte at de representerer hele året. Denne bearbeidingen må skje utenfor kalkulatoren. Ved en slik bearbeiding foreslås det å benytte samme fordeling mellom barmarks- og vintersesongen som benyttes for å avgrense piggdekksesongen (se avsnitt 3.2.2). Dvs. at vintersesongen antas å representere 42 % av året, og barmarkssesongen 58 % av året. Parametrene for beregning av utslipp til luft er gjennomsnittstall per kilometer for ulike typer kjøretøy, og baserer seg dels på statistikk over den samlede kjøretøyparkens sammensetning i Oslo og Akershus, og dels på statistikk over antall passasjerkm og vognkm med kollektivtransport i området. Ettersom utslippsparametrene altså er gjennomsnittstall knyttet til de ulike transportalternativene, vil det være naturlig å benytte en tilsvarende datakvalitet for den informasjonen bedriften skal legge inn i kalkulatoren. Det vil f.eks. si gjennomsnittstall for hvordan de ansatte fordeler seg på de ulike reisemiddelbruk i forbindelse med arbeidsreisen. Jo mer detaljerte data bedriften har tilgjengelig, jo mer relevante blir resultatene fra kalkylen, og jo mer egnet vil den være til å f.eks. studere utvikling og endringer i reiseaktivitet og miljøeffekter over tid. Det er vanskelig å sette absolutte krav til datakvaliteten - her må bedriften vurdere hvor mye ressurser den er interessert i å bruke i forbindelse med miljøkalkulatoren Hvordan skaffe data? Dataene som kreves, kan skaffes på ulikt vis. Dersom bedriften ønsker å legge inn data for to ulike år for å kunne studere evt. endringer, er det viktig at det så langt råd er benyttes samme definisjoner, avgrensninger, datakilder og datainnsamlingsmetoder for begge årene. Nedenfor følger en kort beskrivelse av mulige datakilder, og hvilken kvalitet og detaljeringsgrad dataene som skal legges inn i de ulike arkene, bør ha. Om bedriften: Når det gjelder informasjon om antall ansatte og gjennomsnittlig antall arbeidsdager per år for disse, forutsettes det at denne er tilgjengelig i bedriften. Det menes her antall dager per år den enkelte ansatte forventes å arbeide for bedriften, det være seg på sin faste arbeidsplass, fra evt. hjemmekontor eller ute på tjenesteoppdrag. For deltidsansatte gjelder tilsvarende, og for disse er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er snakke om antall dagsverk per år, men altså antall

17 5 dager vedkommende skal utføre arbeide for bedriften. Dette fordi det er antall arbeidsdager som gir potensialet for reiseaktivitet i tilknytning til bedriften. Det beregnede totale antall arbeidsdager for de ansatte per år beregnes i kalkulatoren, basert på antall hhv. hel- og deltidsansatte, og gjennomsnittlig antall arbeidsdager per år for hver av disse gruppene. Dersom bedriften legger inn informasjon om gjennomsnittlig sykefravær, reduseres det beregnede totale antall personarbeidsdager som basis for beregning av totalt antall arbeidsreiser knyttet til bedriften. Likeledes kan bedriften legge inn informasjon om antall arbeidsdager ansatte ikke kommer inn til den faste arbeidsplassen pga. tjenestereiser eller arbeid fra hjemmekontor, dersom de har slik statistikk tilgjengelig. Dersom bedriften ønsker å benytte tjenestereisedelen av kalkulatoren, og har tjenestebiler, forutsettes det at den har en oversikt over antall og kjøretøytyper (alder, type drivstoff), og er i stand til å gi et anslag på evt. prosentandel av tjenestereisene som utføres med hhv. tjenestebil og private biler. Mulige kilder til informasjon om bruken av kjøretøyene er bookingsystem, kjørelogg etc. for kjøretøyene, og evt. reiseregninger eller refusjoner knyttet til bruk av de private kjøretøyene. Kjørelogg og bookingsystem kan også gi detaljerte opplysninger om omfanget av bruken av de ulike kategoriene tjenestebiler, men dette er ikke påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren. Arket Om bedriften inneholder også spørsmål om ulike forhold som kan fungere som indikatorer i forbindelse med et miljøregnskap for transport. Dette gjelder bl.a. bruk av evt. utstyr for videomøter, tilrettelegging for at ansatte skal kunne jobbe fra hjemmet, og evt. godtgjøringsordninger for bruk av egen bil i tjenesten. Informasjon om disse forholdene benyttes ikke videre i kalkulatoren, og vies ikke ytterligere oppmerksomhet her. Mer detaljert beskrivelse av hvilke typer data som kan legges inn i arket Om bedriften, finnes i avsnitt Arbeidsreisene: Dataene som kreves om de ansatte arbeidsreiser, kan skaffes gjennom en rundspørring/ reisevaneundersøkelse blant de ansatte. Samferdselsetaten i Oslo har gjennom aktivitetene i Mobility Oslo laget en mal for innholdet i en slik undersøkelse. Her inngår også spørsmål om bruk av piggdekk i vintersesongen, og evt. organisering av kjørelag til bedriften. Oversikt over noen typer spørsmål som bør inngå i en undersøkelse blant de ansatte, er vist i Vedlegg B, mens avsnitt gir mer detaljert beskrivelse av hvilke typer data som kan legges inn i arket Arbeidsreisene. De spørsmålene som er tatt med i Vedlegg B, representerer kun mulige måter å formulere spørsmålene på, og er ikke å oppfatte som en endelig utarbeidet undersøkelse. Spørsmålene kan formuleres på en rekke ulike måter, og med ulike ambisjonsnivå når det gjelder detaljeringsgrad. Jo mer detaljerte og kompliserte spørsmål som stilles, jo større krav setter en til deltakerne, og jo større er risikoen for lav deltakelse og dårlig utfylling av spørsmålene. Hvilket detaljeringsnivå som er hensiktsmessig bør vurderes for hver enkelt bedrift. Tallene fra undersøkelsen må regnes om til tall for hele året, og summeres slik at de fungerer som inngangsdata til arbeidsreisedelen av kalkulatoren. Dersom de ansatte skal oppgi reisemiddelbruk for hhv. barmarks- og vintersesongen, foreslås det å benytte samme fordeling mellom sesongene ved beregning av de ansattes gjennomsnittlige fordeling på de ulike reisemåtene som benyttes for å avgrense piggdekksesongen (se avsnitt 3.2.2). Dvs. at vintersesongen antas å representere 42 % av året, og barmarkssesongen 58 % av året.

18 6 Ved omregning til hele tall for året må det også tas hensyn til deltakelsesandel blant de ansatte i bedriften, slik at tallene blir så representative for alle bedriftens ansatte som mulig. Bearbeidingsbehov og -/metode for å komme fra rådata fra en intervjuundersøkelse til ferdige inngangsdata til arbeidsreisedelen av kalkulatoren vil avhenge av hvordan spørsmålene i undersøkelsen er formulert. Nærmere beskrivelse av denne beregningsgangen har ikke vært en del av dette prosjektet. Hvilke enheter de ulike typene inngangsdata må ha, går fram av regnearkene i kalkulatoren. Tjenestereisene: For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler tjenestereiser, må bedriften som et minimum ha en viss oversikt over årlig totalt antall tjenestereiser. Dette kan være en utfordring i seg selv, og det er til en viss grad opp til bedriften hvordan man velger å definere hva som er en tjenestereise. Reiser det leveres regning for, vil bedriften trolig ha, eller relativt lett kunne opparbeide seg, oversikt over. Mulige eksisterende kilder til informasjon om bedriftens tjenestereiser er f.eks.: reiseregninger drosjeregninger reisebyrå bedriften benytter til bestilling av turer statistikk knyttet til evt. bedriftsavtaler med flyselskap eller jernbaneselskap bestillingssystem/logg for bruk av bedriftens egne tjenestebiler avtalebøker/kalendere I bedrifter der det eksempelvis ikke leveres reiseregninger for korte tjenestereiser, f.eks. i forbindelse med møter og oppdrag i nærområdene (innenfor Oslo /Akershus) vil det måtte gjøres egen datainnsamling for å kartlegge omfang og evt. reisemiddelfordeling for denne delen av tjenestereisene. Dersom en kun sikter seg inn på å få et estimat på totaltallet, uten mer informasjon om hvordan turene fordeler seg geografisk og på transportalternativene, kan dette f.eks. gjøres ved en rask gjennomgang av avtalebøker for en passende representativ periode. Antall tjenestereiser i denne perioden, ganges så opp for å representere hele året. Dersom bedriften har mange slike korte tjenestereiser, vil det kunne være tilstrekkelig å hente fram statistikk for siste måned, mens bedrifter med liten reiseaktivitet gjerne kan benytte en lengre periode. Det er bedriften selv som har best mulighet til å vurdere hva som vil gi et mest representativt anslag for den total reiseaktiviteten over året. Dersom det er store årstidsvariasjoner, må dette også tas med i vurderingen av hva som vil være en passende periode å gjennomføre registreringene over. Dersom bedriften ønsker å benytte mer detaljert informasjon om hvordan bedriftens tjenestereiser fordeler seg geografisk og på transportalternativene, kan dette f.eks. framskaffes ved intervjuundersøkelse blant de ansatte. Oversikt over typer spørsmål om tjenestereiser som bør inngå i en undersøkelse blant de ansatte, er vist i Vedlegg B. Disse dataene skrives over de reisemiddel- og områdespesifikke tallene som automatisk genereres i de grønne cellene når totaltall for tjenestereiser legges inn. Dersom bedriften velger å legge inn egne tall for de ulike reisemåtene og områdene, er det viktig at dette gjøres i samtlige grønne celler som gjelder antall turer. Dersom bedriften ikke har/ikke er interessert i å legge inn data for enkelte typer turer/reisemåter, settes antall lik 0 i de aktuelle cellene. Det vil trolig være store variasjoner i hvordan tjenestereiser behandles i bedriftene, og derfor er også denne delen av kalkulatoren forsøkt gjort så fleksibel som mulig. Dersom ikke bedriften har tilgang til informasjon om gjennomsnittlig reiselengde med de ulike transportalternativene, og finner det lite hensiktsmessig å be de ansatte gi anslag på dette, kan

19 7 gjennomsnittstall fra PROSAM-RVU for Oslo og Akershus 2001/2002 benyttes i beregningene. Disse tallene er lagt inn i beregningsskjemaet, og erstattes evt. med bedriftens egne tall. Informasjon om reiselengder kan finnes i de samme potensielle datakildene som er listet opp ovenfor. I tillegg kan spørsmål om reiselengder tas med i en evt. datainnsamling blant de ansatte. Detaljert beskrivelse av datatypene som kan legges inn i Tjenestereisene, finnes i avsnitt Tallene fra en evt. undersøkelse må regnes om til tall for hele året, og summeres slik at de fungerer som inngangsdata til tjenestereisedelen av kalkulatoren. For tjenestereiser med varighet på én hel dag eller mer, er det i Vedlegg B foreslått å spørre de ansatte om slike reiser for den siste måneden. Dette bør imidlertid vurderes for hver enkelt bedrift. Der ansatte reiser mye i jobben, kan det være i overkant mye å be om informasjon om en hel måned, mens det i bedrifter med lite slik reiseaktivitet, kan fungere greit å spørre om et helt eller halvt år. Det må også tas hensyn til at det kan være store variasjoner mellom ulike personellkategorier inne én og samme bedrift. Dersom reiseaktiviteten er sesongbetont, bør dette også tas hensyn til. Alle disse forholdene gjør det umulig å gi én oppskrift på hvordan omregning til inngangsdata for kalkulatoren skal gjøres. Her må opplegget tilpasses hver enkelt bedrift. Ved omregning til hele tall for året bør det også tas hensyn til deltakelsesandel blant de ansatte i bedriften, slik at tallene blir så representative for alle bedriftens ansatte som mulig. Ofte vil det kunne være lettere for den som skal svare, å oppgi reisetid enn reisens lengde i km. Det er derfor lagt inn alternative spørsmålsformuleringer knyttet til dette temaet. dersom en ønsker å la de ansatte oppgi reisetid i minutter, kan gjennomsnittshastighetene som ligger i arket Grunnlagsdata benyttes til å regne om til distanse i km. Distanse-opplysningene kan benyttes til å beregne gjennomsnittlig distanse for hver reisemåte. Disse gjennomsnittstallene legges inn i arket Tjenestereisene Samlet oversikt over påkrevd informasjon Dette avsnittet gir en samlet oversikt over den informasjonen som er absolutt påkrevd for å kunne benytte hhv. arbeidsreise- og tjenestereisedelen av kalkulatoren. De tre påfølgende avsnittene ( ) gir full oversikt over hvilke typer data bedriften kan legge inn i hhv. arkene Om bedriften, Arbeidsreisene og Tjenestereisene, dersom de har informasjonen tilgjengelig. Om bedriften: For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler arbeidsreiser, må informasjonen som etterspørres i Tabell 1, foreligge. Når det gjelder informasjon om antall ansatte og antall arbeidsdager per år for disse, forutsettes det at denne er tilgjengelig i bedriften. I avsnitt er det gitt nærmere kommentarer til de dataene som etterspørres. Tabell 1: Nødvendig informasjon om de ansatte Om bedriften: Antall - heltidsansatte - deltidsansatte Personer Arbeidsdager / person / år

20 8 Arbeidsreisene: For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler arbeidsreiser, må informasjonen som etterspørres i Tabell 3, foreligge. Tabell 2: Nødvendig informasjon om de ansattes arbeidsreiser Arbeidsreisene: Andel ansatte som på en gjennomsnittsdag. - reiser alene i bil - deltar i kjørelag - sitter på med andre - reiser med buss - reiser med skinnegående kollektivtransport - reiser kollektivt med blanding av buss og skinnegående - bruker MC/moped - sykler - går Antall ansatte som bruker piggdekk i vintersesongen Gjennomsnittlig belegg v/kjørelag Dataene som kreves om de ansatte arbeidsreiser, kan skaffes gjennom en rundspørring/ reisevaneundersøkelse blant de ansatte. Samferdselsetaten i Oslo har gjennom aktivitetene i Mobility Oslo laget en mal for innholdet i en slik undersøkelse. Her inngår også spørsmål om bruk av piggdekk i vintersesongen, og evt. organisering av kjørelag til bedriften. Tjenestereisene: For å kunne benytte den delen av kalkulatoren som omhandler tjenestereiser, må informasjonen som etterspørres i Tabell 3, foreligge. Tabell 3: Nødvendig informasjon om tjenestereiser Om bedriften: Tjenestereiser med bil gjennomføres med - kun privatbiler/personlige firmabiler - kun tjenestebiler - både ansattes biler og tjenestebiler Hvis både egne biler og tjenestebiler benyttes: Anslå andel (%) med tjenestebiler av totalt antall tjenestereiser (sett ett kryss) Tjenestereisene: Antall tjenestereiser per år... TOTALT Dersom bedriften har tjenestebiler, forutsettes det at den har en viss oversikt over omfanget av bruken av disse og evt. bruk av privatbiler i forbindelse med tjenestereiser. Bedrifter som ikke har tjenestebiler, krysser av for at kun privatbiler/personlige firmabiler benyttes til tjenestereiser med bil.

21 9 I tillegg må bedriften minimum ha en viss oversikt over årlig totalt antall tjenestereiser. Det foregående ga en oversikt over informasjon som er helt påkrevd for å kunne benytte de ulike delene av kalkulatoren. Dette er å anse som et minimum av informasjon om de relevante forholdene knyttet bedriften. Jo mer informasjon bedriften har av egne data, jo mer relevante blir resultatene fra kalkulatoren. De følgende avsnittene gir en full gjennomgang av hvilke datatyper som kan legges inn de ulike delene av i kalkulatoren Informasjon om bedriften I arket Om bedriften kan det legges inn informasjon om ansatte, arbeidstider, evt. tjenestebiler og enkelte ordninger som kan påvirke reiseaktiviteten knyttet til bedriften. Ansatte og arbeidstid: Følgende informasjon er påkrevd (gule celler): Antall heltidsansatte Antall heltidsansatte Gjennomsnittlig antall arbeidsdager per person per år for hhv. heltidsansatte og deltidsansatte. Det menes her antall dager per år den enkelte ansatte forventes å arbeide for bedriften, det være seg på sin faste arbeidsplass, fra evt. hjemmekontor eller ute på tjenesteoppdrag. For deltidsansatte gjelder tilsvarende, og for disse er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er snakke om antall dagsverk per år, men altså antall dager vedkommende skal utføre arbeide for bedriften. Dette fordi det er antall arbeidsdager, og ikke hvor mange timer en arbeider per dag, som gir potensialet for reiseaktivitet i tilknytning til bedriften. Totalt antall arbeidsdager for de ansatte per år beregnes i kalkulatoren, basert på antall hhv. helog deltidsansatte, og gjennomsnittlig antall arbeidsdager per år for hver av disse gruppene. Disse tallene benyttes i beregningene av årlig antall arbeidsreiser og transportarbeid knyttet til arbeidsreisene. I tillegg kan bedriften gjerne legge inn informasjon om følgende forhold (grønne celler): antall årsverk gjennomsnittlig sykefravær i bedriften i % av arbeidsdagene antall hele arbeidsdager ansatte er borte på tjenestereiser i løpet av året antall hele arbeidsdager ansatte utfører på hjemmekontor i løpet av året Dersom bedriften legger inn informasjon om gjennomsnittlig sykefravær, reduseres det beregnede totale antall personarbeidsdager som basis for beregning av totalt antall arbeidsreiser knyttet til bedriften. Likeledes kan bedriften legge inn informasjon om antall arbeidsdager ansatte ikke kommer inn til den faste arbeidsplassen pga. tjenestereiser eller arbeid fra hjemmekontor, dersom de har slik statistikk tilgjengelig. For bedrifter som ønsker å benytte tjenestereisedelen av kalkulatoren, anbefales det å legge inn informasjon om antall dager tjenestereisene overtar for arbeidsreisene, for å unngå at disse telles med både i arbeidsreise- og tjenestereise-delen av kalkulatoren. Dersom kalkulatoren skal benyttes i forbindelse med miljøregnskap for bedriften, kan det være nyttig å relatere resultatene til antall årsverk i bedriften. Dette gjelder særlig forhold knyttet til tjenestereiser, bruk av evt. utstyr for videokonferanser etc.

22 10 Videomøter: Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren. Dataene benyttes ikke videre i beregningene. Videomøter kan være et alternativ til møter som krever reiseaktivitet, men trenger ikke nødvendigvis å være det. Dersom bedriften ønsker å se på sammenheng mellom bruken av slikt utstyr, og antall tjenestereiser, kan de legge inn informasjon om: antall videomøter, møtenes samlede varighet gjennomsnittlig antall deltakere fra bedriften I tabellen der denne informasjonen evt. legges inn, er det indikert at informasjonen skal gjelde for siste år. Dette kan imidlertid bedriften endre selv etter behov og datatilgang. Informasjon om videomøtene kan hentes fra evt. bookingsystem for utstyret. Dersom dette ikke er tilgjengelig, kan bedriften evt. lage eget opplegg for innsamling av den informasjonen om videomøter som de finner aktuell. Antall avholdte videomøter per årsverk i bedriften beregnes automatisk dersom antall møter og årsverk er oppgitt. Hjemmekontor/arbeid hjemme: Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren. Dataene benyttes ikke videre i beregningene. Tilrettelegging for at ansatte skal kunne arbeide fra hjemmet, kan redusere antall arbeidsreiser knyttet til bedriften. I tabellen der denne informasjonen evt. legges inn, er det gjort klart for registrering av utbetalt beløp og antall ansatte som omfattes av følgende ordninger: støtte til kjøp av hjemme-pc / utstyr til hjemmekontor støtte til installering av internett/bredbånd annen støtte til arbeid hjemmefra Bedriften kan evt. endre disse kategoriene etter behov. Det beregnes automatisk utbetalt beløp per ansatt som har gått inn på ordningene. Likeledes beregnes samlet utbetalt beløp per årsverk i bedriften dersom antall årsverk er oppgitt. Godtgjøringsordninger for bruk av egen bil: Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren. Dataene benyttes ikke videre i beregningene. Godtgjøringsordninger knyttet til de ansattes bruk av egen bil i arbeidet vil gjerne virke demotiverende for å redusere bilbruken. I tabellen der denne informasjonen evt. legges inn, er det gjort klart for registrering av utbetalt beløp og antall ansatte som omfattes av følgende ordninger: firmabil fast beløp til dekning av driftsutgifter variabelt beløp til dekning av driftsutgifter andre avtaler Bedriften kan evt. endre disse kategoriene etter behov. Det beregnes automatisk utbetalt beløp per ansatt som har gått inn på ordningene. Likeledes beregnes samlet utbetalt beløp per årsverk i bedriften dersom antall årsverk er oppgitt.

23 11 Hensikten med denne delen av datagrunnlaget er å bidra til å tydeliggjøre hva evt. godtgjøringsordninger koster bedriften per år. Dette kan danne grunnlag for vurderinger av alternativ bruk av disse pengene til evt. tiltak som kan bidra til redusert bilbruk eller støtte til mer bruk av mer miljøvennlige kjøretøytyper. Tjenestereiser med bil: Som nevnt i avsnitt 2.2.3, må bedrifter som ønsker å benytte den delen av kalkulatoren som omhandler tjenestereisene, angi om tjenestereise med bil utføres med: kun privatbiler kun tjenestebiler både ansattes biler og tjenestebiler Dersom det siste er tilfelle, må bedriften også gi et anslag på hvor stor andel av tjenestereisene som utføres med tjenestebilene. Svarene på disse spørsmålene benyttes i beregning av gjennomsnittlige utslipp per kjøretøykm for tjenestereiser med bil. Tjenestebiler: Bedrifter som har egne tjenestebiler, blir bedt om å beskrive tjenestebilparken mht. type drivstoff: bensin diesel hybrid elbil og alder: 0-4 år 5 år + I tillegg etterspørres informasjon om hvor mange av tjenestebilene som har piggdekk om vinteren. Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte tjenestereisedelen av kalkulatoren. For bedrifter som har egne tjenestebiler og ønsker å benytte denne delen av kalkulatoren, vil det imidlertid være lite hensiktsmessig å utelate denne informasjonen. Dersom dette skjer, forutsettes det at tjenestebilparken har samme sammensetning som den gjennomsnittlige bilparken i Oslo og Akershus, og med tilsvarende utslippstall. Hvis bedriften oppgir informasjon om tjenestebilene, benyttes denne informasjonen til å beregne utslippstall som trolig vil være mer korrekte for den aktuelle bilparken. Om bedriften ønsker å bruke kalkulatoren til å vurdere miljømessige effekter av evt. utskifting av tjenestebiler til mer miljøvennlige kjøretøytyper, må denne typen informasjon legges inn i kalkulatoren. Bruk av tjenestebilene: Dersom bedriften har informasjon om bruken av tjenestebilene, kan denne legges inn i den siste delen av dette arket. Denne typen informasjon kan evt. hentes fra kjøreloggen for de enkelte kjøretøyene. Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte tjenestereisedelen av kalkulatoren, men dersom den finnes, vil den gi mer eksakte utslippsberegninger knyttet til tjenestebilparken. Dette er også informasjon som kan inkluderes i et evt. miljøregnskap for bedriften. Det etterspørres informasjon om: totalt antall turer med bedriftens tjenestebiler i det aktuelle året total utkjørt distanse med bilene i det aktuelle året totalt drivstofforbruk knyttet til tjenestebilene dette året

24 12 Når de aktuelle totaltallene legges inn i for ett eller flere av disse forholdene, fordeles dette totaltallet automatisk på de kjøretøytypene som inngår i tjenestebilparken. Denne fordelingen forutsetter at alle de ulike kjøretøytypene benyttes like mye. Dersom bedriften har denne informasjonen tilgjengelig for hver av de ulike kjøretøykategoriene tjenestebilparken består av, kan denne informasjonen legges inn. Dette må i så fall skje i to trinn: 1. Kryss av for hvilken type bruksinformasjon det finnes separate tall for kjøretøyparken. Når det krysses av for en eller flere av kategoriene, settes automatisk verdien i den/de tilhørende tabellen(e) nedenfor til Legg inn de aktuelle tallene for samtlige kjøretøytyper som inngår i tjenestebilparken. Dersom denne typen informasjon skal kunne benyttes i kalkylen, må den altså foreligge for samtlige kjøretøytyper, ellers vil beregningsresultatene bli feil. Den detaljerte informasjonen om bruk av tjenestebilene benyttes ved beregning av gjennomsnittlige utslippstall per kjøretøykm for tjenestebilparken etter følgende prioritering: 1. Dersom det finnes detaljert informasjon om utkjørte km knyttet til hver kjøretøytype, benyttes denne, ettersom utslippsparametrene relaterer seg til kjøretøykm. 2. Dersom denne informasjonen mangler, benyttes i stedet evt. tilsvarende detaljert informasjon om antall turer med de ulike kjøretøykategoriene. Det forutsettes da at gjennomsnittlig turlengde er den samme for alle kjøretøykategoriene. 3. Dersom det heller ikke foreligger detaljert informasjon om antall turer med de ulike kjøretøykategoriene, benyttes tjenestebilparkens sammensetning og fordeling på de ulike kjøretøytypene ved beregning av gjennomsnittlig utslipp per kjøretøykm med tjenestebilene. Det forutsettes da at gjennomsnittlig antall utkjørte km er den samme for alle kjøretøykategoriene Informasjon om arbeidsreisene Som nevnt i avsnitt 2.2.3, er det påkrevd med informasjon om de ansattes reisemiddelbruk for å kunne benytte arbeidsreisedelen av kalkulatoren. De forhåndsdefinerte kategoriene er vist i Tabell 2 i dette avsnittet. I tillegg må det legges inn informasjon om hvor mange av de ansatte som kjører bil, som også benytter piggdekk om vinteren, og om gjennomsnittlig belegg i bilene for ansatte som evt. har organisert kjørelag. I tillegg etterspørres informasjon om gjennomsnittlig reiselengde mellom bolig og arbeidsplass for ansatte som benytter de ulike reisemåtene. Denne informasjonen er ikke påkrevd for å kunne benytte kalkulatoren, med dersom den finnes, vil det gjøre beregningsresultatene mer relevante for bedriften. Distanse-opplysningene fra intervjuundersøkelse blant de ansatte kan benyttes til å beregne gjennomsnittlig distanse for hver reisemåte. Disse gjennomsnittstallene legges inn i arket Arbeidsreisene. For å gjøre det mulig å benytte denne delen av kalkulatoren for bedrifter som ikke har informasjon om reiselengdene, er det lagt inn gjennomsnittstall for arbeidsreiser med hver reisemåte, hentet fra reisevaneundersøkelser i Oslo og Akershus for 2001/2002. All informasjonen som legges inn i dette arket benyttes direkte i beregning av totalt transportarbeid, utslipp til luft og tilhørende miljøkostnader knyttet til arbeidsreisene.

25 Informasjon om tjenestereisene Som nevnt i avsnitt 2.2.3, er den eneste informasjonen som er strengt påkrevd for å kunne benytte tjenestereisedelen av kalkulatoren, totaltall for antall tjenestereiser i det aktuelle året. Jo mer informasjon bedriften har ut over dette, jo mer relevante og nyttige vil beregningsresultatene kunne bli for bedriften. All informasjon som legges inn i denne delen av kalkulatoren benyttes direkte i beregningene av totalt transportarbeid, utslipp til luft og tilhørende miljøkostnader knyttet til tjenestereisene. Dersom bedriften har mer detaljert informasjon om tjenestereisene, og hvordan de fordeler seg geografisk og på ulike transportalternativ, kan data om disse forholdene legges inn i denne delen av kalkulatoren. De tallene som dukker opp automatisk når et totaltall for antall tjenestereiser legges inn, baserer seg på reisemiddelfordeling for tjenestereiser fra reisevaneundersøkelser blant bosatte i Oslo og Akershus i 2001/2002. Følgende geografiske inndelinger benyttes: reisemål innenfor Oslo/Akershus reisemål utenfor Oslo/Akershus Videre benyttes følgende kategorier for transportalternativ: med bil som fører - privatbil - tjenestebil med bil som passasjer med drosje (kun innen Oslo/Akershus) med buss med trikk (kun innen Oslo/Akershus) med t-bane eller lokaltog (kun innen Oslo/Akershus) med tog med fly (kun utenfor Oslo/Akershus) - innenlands - innen Europa - utenfor Europa med MC/moped med sykkel (kun innen Oslo/Akershus) til fots (kun innen Oslo/Akershus) Hvor denne typen informasjon kan hentes fra, er nærmere omtalt i avsnitt Tilbringertransport i tilknytning til reiser med kollektive transportmidler er ikke tatt med i denne versjonen av kalkulatoren. 2.3 Beregningsresultater Kalkulatoren beregner automatisk en rekke forhold knyttet til arbeidsreisene og tjenestereisene, resulterende utslipp til luft, og miljøkostnader knyttet til disse utslippene. Dersom det legges inn data for mer enn ett år, beregnes endringer i disse forholdene. Den detaljerte beregningsgangen, forutsetninger og forenklinger er beskrevet nærmere i kapittel 3. Alle resultatene presenteres i form av tabeller med absolutte tall og prosentvis fordeling på relevante kategorier, og i form av figurer som lettere anskueliggjør resultatene. De følgende

26 14 avsnittene gir en kort motivasjon for de ulike resultatene som presenteres, og hvordan de kan tolkes Reiseaktivitet I en miljøkalkyle knyttet til reiseaktivitet, er bruken av bil av naturlig interesse. Ut fra miljøhensyn har en gjerne et ønske om minst mulig bruk av bil, best mulig utnyttelse av bilene når de brukes, og minst mulig bruk av piggdekk. I tillegg ønsker en at bilene skal benytte mest mulig miljøvennlige drivstoff og motorer. Bruksomfang og utnyttelse av bilene: Reduseres det totale reiseomfanget, reduseres gjerne bilbruken samtidig. Mulige tiltak for å reduseres den total reiseaktiviteten knyttet til en bedrift er bl.a. tilrettelegging for bruk av hjemmekontor slik at de ansatte ikke trenger å reise inn til arbeidsplassen hver dag. Antall tjenestereiser kan reduseres bl.a. med bruk av videomøter i stedet for møter som krever reiseaktivitet. I kalkulatoren fungerer de beregnede totaltallene for antall personturer og personkm per år som indikatorer på total reiseaktivitet knyttet til bedriften. De beregnede tallene for antall kjøretøyturer og kjøretøykm med bil fungerer tilsvarende som indikatorer på samlet bilbruk knyttet til bedriften. Bilbruken kan også påvirkes ved gjennomføring av tiltak som motiverer de ansatte til å benytte andre reisemåter, eller å organisere seg i kjørelag for å øke utnyttelsen av bilene. Dette kan f.eks. omfatte støtte til/gratis månedskort for kollektivtransport, attraktive anlegg for sykkelparkering og dusjer/garderober på arbeidsplassen, endring av evt. firmabilavtaler eller godtgjøringsordninger for bruk av egen bil, endring av parkeringsforhold ved arbeidsplassen, premiering av ansatte som organiserer seg i kjørelag etc. I kalkulatoren fungerer de beregnede absoluttallene for antall personturer og -km for de ulike reisemåtene og den prosentvise fordelingen mellom reisemåtene som indikatorer på bilbrukens betydning for den reiseaktiviteten som har tilknytning til bedriften. For arbeidsreisene presenteres også tall som viser hvor mange av bilturene og kjøretøykilometrene som er knyttet til hhv. ansatte som kjører alene til jobb, og ansatte som kjører sammen med andre. Jo mindre bidrag som kommer fra ansatte som kjører alene, jo bedre et utnyttelsen av kjøretøyene. I kalkulatoren fungerer disse tallene og den relative fordelingen mellom de to kategoriene bilbrukere som indikatorer på hvor godt kapasiteten i de bilene som benyttes i reiseaktivitet knyttet til bedriften, utnyttes. Piggdekkbruk: Bedriften har mulighet til å velge om evt. tjenestebiler skal utstyres med piggdekk eller piggfrie vinterdekk. I hvilke grad bedriften også har mulighet til å påvirke de ansattes piggdekkbruk er noe den enkelte bedrift må ta stilling til. I kalkulatoren fungerer de beregnede absoluttallene for reisemåtene og den prosentvise fordelingen mellom de reisemåtene som indikatorer på bilbruken og utnyttelse av bilene i reiser som har tilknytning til bedriften. Miljøvennlige biler: Bedriften har også mulighet til å påvirke miljøeffekter knyttet til bruk av bil ved å velge miljøvennlige biler til en evt. tjenestebilpark. I den delen av kalkulatoren som omfatter tjenestereiser, benyttes antall og prosentvis fordeling for kjøretøyturer og kjøretøykm med bil på hhv. private kjøretøy og tjenestebiler som indikatorer på hvor miljøvennlige bilturene er eller har mulighet til å bli. Har bedriften allerede anskaffet miljøvennlige kjøretøy som benyttes i alle tjenestereiser med bil, gir dette seg utslag i lave beregnede utslippstall i tilknytning til disse turene. Dersom bedriften har et betydelig omfang av tjenestereiser med bil, men enten ikke har tjenestebiler, eller en tjenestebilpark som ikke er spesielt miljøvennlig, representerer tallene et

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.

Detaljer

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Bruk av vinterdekk med pigger Oslo/Akershus 1995/96 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus, med Eirik Wulvik som

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Rett virksomhet på rett sted

Rett virksomhet på rett sted Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Effekter av dyrere bilbruk

Effekter av dyrere bilbruk Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Piggdekkbruk i Oslo/Akershus Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2002/2003 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

Egnet for analyse av områder?

Egnet for analyse av områder? www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet v /Guro Berge Statens vegvesen Region Midt v /Eva Larsen. 503500 2004-12-08 Solveig Meland 37

Statens vegvesen Vegdirektoratet v /Guro Berge Statens vegvesen Region Midt v /Eva Larsen. 503500 2004-12-08 Solveig Meland 37 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Oppfølging

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport TØI-rapport1053/2010 Forfatter(e): Hanne Samstad, Farideh Ramjerdi, Knut Veisten, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Stefan Flügel, Marit Killi, Askill Harkjerr Halse, Rune Elvik, Orlando San Martin Oslo

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

Rapport. Arbeidsreisen reisevaner og utvikling. En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim. Forfatter Solveig Meland

Rapport. Arbeidsreisen reisevaner og utvikling. En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim. Forfatter Solveig Meland - Åpen Rapport Arbeidsreisen reisevaner og utvikling En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim Forfatter Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2012-12-20

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Innfartsparkering - resultater fra kartlegging Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Skal snakke om - Stor variasjon mellom IP - «Barnesetemyten» og ærend - Bilbelegg - Reisetid

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Ulike typer analyser er studert

Ulike typer analyser er studert Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Eirik Wulvik som prosjektleder.

Detaljer

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007 Urbanet Analyse notat 3/2007 NOTAT NR 3/2007 Bård Norheim Alberte Ruud Kollektivtransportens miljømessige betydning Kollektivtransportens miljømessige betydning 1 2 Urbanet Analyse notat 3/2007 Innhold

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser?

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Tom Erik Julsrud, PhD Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kongsberg: Teknologisk knutepunkt og sykkelby.

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Prosjektet Reisevaneendring

Detaljer

Øving 4 Brukergrensesnitt

Øving 4 Brukergrensesnitt Øving 4 Brukergrensesnitt 1. Fleksible flybillettbestillingssystem Dagens flybillettbestillingssystem på nett gjør det enkelt for det gjennomsnittlige mennesket å bestille reiser selv. Slike systemet fungerer

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

STF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07026 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord

Detaljer