Flere gjennom En studie av prosjektet Flere gjennom i perioden

Transkript

1 Flere gjennom En studie av prosjektet Flere gjennom i perioden Gunnar Nossum Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2010

2 Tittel Forfattere Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2164 : FLERE GJENNOM En studie av prosjektet Flere gjennom i perioden : Gunnar Nossum Håkon Sivertsen ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Kvalitetssikring Layout/redigering Emneord : Evaluering av Flere gjennom : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Gunnar Nossum : Håkon Sivertsen : Morten Stene : Gunnar Nossum : Frafall, videregående skole Dato : September 2010 Antall sider : 50 Pris : 150, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) har i perioden juni-september 2010 foretatt en vurdering av arbeidet som er gjort i prosjektet Flere gjennom i Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Prosjektet har som hensikt å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Prosjektet har godt med dokumentasjon fra prosjektlederne og kontaktpersonene som er plassert i de ulike videregående skolene i fylket, NAV og opplæringskontor. Fylkeskommunen skal i oktober behandle implementeringen av prosjektet, og dokumentet er produsert med hensyn på å gi en ekstern vurdering av prosjektet som kan bidra i saksfremleggelsen. Dokumentet gir en orientering om kunnskapsstatus omkring fenomener som innvirker på frafall, presenterer våre funn gjennom spørreundersøkelse og intervju, etterfulgt av diskusjon om prosjektets posisjon i forhold til kunnskapsstatus. Vi drøfter noen sider av prosjektet i perioden , samt en diskusjon rundt forbedringspunkter for det kommende implementeringsarbeidet. Vi takker for en god dialog med avdeling for videregående opplæring i Nord- Trøndelag ved prosjektleder Marit Størvold Damås, funksjonsleder Tore Bruem og alle delprosjektlederne i Flere gjennom. iii Steinkjer, september 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 v INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE SAMMENDRAG iii v vi vii 1 Innledning 1 2 Metode 3 3 Om Flere gjennom Målsetting til prosjektet og måling av resultat 5 4 Kunnskapsstatus Kunnskapsstatus statistikk og måling Om resultatene for de siste årene Kunnskapsstatus - frafallsårsaker Kunnskapsstatus - reduksjon av frafall Kunnskapsstatus - frafall i yrkesfag Kunnskapsstatus - overgangen fra ungdomsskole til videregående skole Kunnskapsstatus - fravær 14 5 Våre funn Hvordan kan 90 % gjennomføre videregående? Frafallsårsaker Fravær 17 6 Diskusjon Frafallsårsaker Yrkesfag Fravær Overgangsprosessen Målsetting til prosjektet og måling av resultat Videre arbeid med visjon og mål Visjons- og målarbeid i implementeringsfasen Erfaringsoverføring/læring Tidlig innsats Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Tiltak innenfor videregående opplæring Erfaringer og læring i prosjektet 25 7 Konklusjon og anbefalinger 27 LITTERATUR 29

6 vi FIGURLISTE 4.1: Gjennomføring i videregående opplæring i NT : Sluttårsaker i videregående opplæring : Mulige årsaker til at elever slutter (Kilde: Spørreundersøkelse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse kull 2009/2010, AVGO) : Typologisering av visjon (Busc, Vaneboe, & Johnsen, 2003) 23 side

7 SAMMENDRAG Trøndelag Forskning og Utvikling AS har gjort en studie av prosjektet Flere gjennom for å identifisere prosjektets erfaringer og forbedringspotensial til den kommende implementeringsfasen. Dette er gjort ved dokumentanalyse, en spørreundersøkelse til delprosjektlederne og intervju av enkelte delprosjektledere. Å få så mange som mulig gjennom videregående skole er en stor samfunnsgevinst. Ny forskning(hernes 2010, og Markussen 2010) sier at det er umulig å identifisere en enkelt faktor som påvirker frafallet, men det er heller en kombinasjon av flere faktorer. Frafall fra videregående opplæring er som regel sluttpunktet i en prosess som har startet mange år tidligere. Måling av frafall gjøres på vidt forskjellige måter i de nordiske landene og en direkte sammenligning er problematisk, men tiltak mot frafall kan være interessant å lære av. Karakteren fra grunnskolen er en tydelig indikator på hvordan den faglige innlæringen i grunnskolen har vært, samt at det kan indikere motivasjon for videre skolegang, og den er i så måte viktig for å identifisere mulige skolesluttere. En annen indikator er fravær. Erfaringer fra flere steder i landet er at en tydelig og tidlig håndtering av fravær er viktig for å motvirke frafall. Frafallsårsaker kan grupperes innen individuelle, institusjonelle og kontekstuelle, men det er ofte en kombinasjon av disse som gjør at elever velger å slutte. Å konkludere med årsakssammengenger i forhold til virkning er problematisk, om ikke umulig. Hvilket betyr at tiltak som fungerer for noen ikke fungerer like godt for andre. Tiltak som er prøvd ut kan en gruppere i rådgivning og karriereveiledning, økt innslag av praksis i yrkesopplæring og spesiell oppmerksomhet til elever i faresonen. Gjennom intervju og spørreundersøkelse finner vi samsvar med det som er gjort i annen forskning. Vi finner også at prosjektet har prøvd ut flere tiltak, og mange har hatt ønsket effekt. Samtidig ønsker flere å lære mer av de andre delprosjektlederne. I den videre satsingen anbefaler TFoU et tydeligere arbeid med læring mellom skolene, og samkjøring av tiltak. TFoU anbefaler at det arbeides med å utarbeide en visjon, et verdigrunnlag i forhold til kontakt med elever, konkrete mål og målevariabler for arbeidsoppgavene som skal gjøres, og som danner et godt grunnlag for statistikk som reflekterer effektene av det konkrete arbeidet som gjøres på hver enkelt skole. vii

8

9 1 INNLEDNING Alle har rett til videregående opplæring, og selv om videregående skole er frivillig er normen i dag er at man skal gå videregående skole. Forskning bl.a. fra Hernes (2010), Markussen (2010) og tilbakemeldinger fra prosjektlederne tilsier at frafall fra videregående skole er et problem som starter lenge før eleven er i videregående opplæring. Det er også umulig å identifisere en enkelt faktor som løser problemet vi har i Norge på dette området. Dette har prosjektet Flere gjennom tatt hensyn til og blant annet fokusert på overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, fraværsrutiner, overgangen fra skole til bedrift og oppfølging av lærekandidater. Med andre ord flere innfallsvinkler mot en sammensatt problemstilling. I dette dokumentet har vi sett på arbeidet med disse tiltakene som har vært organisert som et prosjekt. I fremtiden vil arbeidsområdene innlemmes i den ordinære driften. Vi omtaler dette som den kommende satstingen og implementeringsfasen. Vi har et inntrykk av at et godt arbeid er gjort for å få flere gjennom videregående opplæring. Samtidig har vi et kritisk blikk på måling av resultatene av arbeidet og måling av frafall generelt. Vi vil også se på mulige måter som kan gi en tydelig profil på arbeidet i tiden fremover, og som kan være med på å gi den kommende satsingen et løft. 1

10

11 2 METODE Vi har i dette oppdraget hatt tre innfallsvinker på datainnhenting. Vi har gjort en dokumentstudie av forskning om temaet, rapporteringer til fylkestinget, rapporteringer fra prosjektlederne, prosjektplaner og andre rapporter fra enkeltprosjekter. Vi har også hatt tilgang til ressurser hos NTFK via Its Learning. Videre har vi sendt ut et spørreskjema til prosjektlederne på de ulike skolene hvor vi har spurt om forhold rundt prosjektet Flere gjennom, tanker om videreføring, suksesskriterier og utfordringer. Vi gjorde et utvalg av prosjektlederne, og avholdt intervju med fem prosjektledere på ulike skoler i Nord-Trøndelag. Hensikten med intervjuene var å få utdypende opplysninger ut over det som kom frem i spørreskjemaene. På bakgrunn av dette vil vi drøfte hvordan Flere gjennom har fungert i perioden Vi vil også legge vekt på å se på hvordan tiltak, organisering og prosjektstyring kan styrkes i den kommende perioden. 3

12

13 5 3 OM FLERE GJENNOM Dette skriver fylkeskommunen i prosjektbeskrivelsen fra 2007: Prosjektet Flere gjennom ( ) har avløst Satsing mot frafall fra perioden Med ulike tiltak vil Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennom prosjektet forsøke å nå et mål om at 80 % av kullet skal gjennomføre videregående opplæring. Tiltakene vil igangsettes høsten 2007 og skal evalueres hvert år i prosjektperioden. Tiltakene vil i hovedsak rette seg mot overganger, fraværsoppfølging, karriereveiledning og oppretting av flere læreplasser i fylkeskommunal regi. 3.1 Målsetting til prosjektet og måling av resultat Ved prosjektetablering i 2007 var målsettingen, fra Fylkestingets side, satt til at 80 prosent skulle gjennomføre videregående opplæring. I fylkestingssak 09/8 har dette måltallet økt til 90 % innen I fylkestingssak 09/8 er målet nærmere utdypet: Målsettingen i prosjektet er å redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring til 10 prosent (i dag 15 prosent), og samtidig halvere antallet som blir stående med stryk til 4 prosent (i dag 8 prosent). Disse målene skal videregående opplæring nå innen høsten Av alle tiltakene som er gjennomført trekker fylkeskommunen fram følgende: karriereveiledning økt fokus på overgang grunnskole - videregående skole psykisk helse alternative opplæringsarenaer lærekandidatordningen formidling til læreplass forebygge heving av lærekontrakter flere læreplasser i fylkeskommunale virksomheter

14

15 4 KUNNSKAPSSTATUS Kapitlet tar for seg hovedtrekk fra nasjonal og internasjonalforskning på temaet frafall i videregående opplæring Kunnskapsstatus statistikk og måling Kvantitative data er praktisk måleindikator i store organisasjoner med mange avdelinger. I forbindelse med frafall fra videregående skole vil det også være naturlig å måle endringer over tid. Nasjonal og internasjonal statistikk er presentert i rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden (Markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010). I dette ligger det mange utfordringer, og det er grunn til å gi oppmerksomhet til fenomener som direkte og indirekte påvirker statistikken. Internasjonalt er det ulikheter i skolestruktur i den videregående opplæringen som gjør det vanskelig å sammenligne tall. Videre er det ulikheter i grunnskolesystemet som vil gi utslag i den videregående skolen. Frafall telles ulikt i de forskjellige landene (se også kulepunkter i kapittel 4.2 ). Likevel er det interessant å ta erfaringer fra nabolandene våre i betraktning i utvikling av tiltak for å redusere frafall. I Norge har statistisk sentralbyrå statistikk over gjennomføring av videregående opplæring. De skriver på sine nettsider 1 om statistikken(ssb, 2010): Gjennomstrømningen defineres her ved de som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. I tillegg kommer de elevene som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år. Disse elevene har enten hatt et opphold og har kommet tilbake, eller de tar opplæringen over lengre tid. En annen gruppe er de elevene som har fullført hele løpet, men som ikke har bestått i alle fag. Elever som har individuelle opplæringsplaner som ikke fører fram til yrkes- og studiekompetanse etter ordinære læreplaner, men som oppnår den kompetansen de har planlagt etter egne planer, vil også gjenfinnes i de to sistnevnte kategoriene hvis de ikke har sluttet underveis i løpet av femårsperioden. Interessante momenter i denne beskrivelsen er: fullført videregående opplæring telles fem år etter at eleven startet statistikken skiller ikke ut de som har oppnådd kompetanse på lavere nivå den teller ikke personer som ikke har startet på videregående opplæring Å forholde seg til dette er utfordrende i et prosjektperspektiv, noe vi kommer tilbake til i kapittel

16 Om resultatene for de siste årene Figur 4.1: Gjennomføring i videregående opplæring i NT Figuren over viser resultatene som er oppnådd de siste årene i Nord-Trøndelag. Figuren er hentet fra Utdanningsdirektoratet 1, og det er de som har startet 5 år tidligere enn året det refereres til her. Altså 2008 betyr de som startet på videregående i Når det gjelder tallene for 2008 så summerer det seg til 93 %, mens for de andre årene er summen tilnærmet 100 %. Under har vi tatt med en beskrivelse av de fire ulike kategoriene; det er hentet fra de samme nettsidene til Utdanningsdirektoratet: 1 e=465bc5ef-8d4b-4c10-98e7-ec868d339dbe&skoletype=1

17 9 Fullført på normert tid: Prosentdelen av elevar og lærlingar som har fullført vidaregåande opplæring på normert tid. Gjennomstrømming i vidaregåande opplæring er definert som den delen som har bestått sluttkompetanse frå vidaregåande opplæring i løpet av normert tid for det aktuelle opplæringsløpet (til dømes er dei fleste vitnemålsløp 3- årige, mens hovudløpet for fagbrev er 4 år). Fullført på meir enn normert tid: Prosentdelen av elevar og lærlingar som har fullført vidaregåande opplæring på meir enn normert tid. I opplæring fem år etter påbyrja grunnkurs: Prosentdelen av elevar og lærlingar som framleis er i vidaregåande opplæring fem år etter eit påbyrja grunnkurs. Ikkje fullført: Prosentdelen av elevar og lærlingar som har avbrote vidaregåande opplæring. Avbrot i denne samanhengen omfattar elevar som har fullført vidaregåande opplæring, men som manglar eller har stroke i eitt eller fleire fag. Også elevar med eigne kompetanseplanar som ikkje fører til ordinært vitnemål er i denne gruppa. Kilde: Utdanningsdirektoratet 4.2 Kunnskapsstatus - frafallsårsaker Vi ser på forskningsfunn om årsaker til frafall: Å sammenligne seg med andre land er vanlig i politiske sammenhenger. Når vi snakker om frafall er det imidlertid mange fallgruver. Det er ulikheter i skolestrukturen, når man teller og hva man teller. Vi prøver å se på noen funn(markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010) fra forskning fra de nordiske landene for å forstå årsaker til frafall. I Sverige har 67 % oppnådd Grunnleggende behörighet (målt når de er 20 år) I Norge har 68 % av de som begynte videregående opplæring i 2003 bestått fem år etter påbegynt videregående opplæring På Island har 62 % av de som var født i 1982 bestått videregående opplæring når de var 24 år I Danmark har 85 % av årskullene oppnådd en yrkes- eller studiekompetanse 25 år etter de gikk ut grunnskolen

18 10 I Finland måler man de som ikke er i utdanning eller arbeid (NEET Not in Employment, Education or Training), hvilket var 11,8 % i 2004 (15-24 år) Hva som legges til grunn for de ulike definisjonene henvises det til Markussen for, men det viktigste poenget her er å vise at forskjellene er store mellom landene. Dermed er det vanskelig å sammenligne landene mellom. I forhold til prosjektet Flere gjennom er det mer interessant å se på hvorfor ungdommer avbryter utdanningen. Norsk og islandsk forskning (Markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010) avgrenser årsakene til: individuelle institusjonelle og kontekstuelle forhold Resultatene fra forskningen viser at frafall kan forklares med ulik sosial bakgrunn, skoleprestasjoner, faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen samt den konteksten utdanningen foregår innenfor. Frafall kan ses på som sluttpunktet på en prosess som har startet tidlig i de unges liv. Det individuelle forholdet som tydeligst forklarer frafall er elevenes gjennomsnittskarakter ved slutten av obligatorisk skole, altså elevens tidligere skoleprestasjoner. Når dette har så mye å si for videregående utdanning er det to mekanismer som spiller inn: Karakterene er sterkt påvirket av deres bakgrunn (familie, minoritetsspråklighet, foreldres utdanning med mer), og karakterene er et mål på deres skolefaglige ferdigheter. De institusjonelle forholdene har betydning for frafall. Det er ved de yrkesfaglige utdanningene det er mest frafall, noe som gjelder i alle land. Og av de kontekstuelle forholdene som påvirker frafall er tilgang på læreplasser. Dersom det ikke eksisterer lærerplasser tilpasset elevens fagområde der vedkommende er kan dette resultere at man slutter videregående opplæring. (Markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010, ss ). Island har svært pålitelig statistikk på frafall. Der har 62 % av de som startet videregående opplæring fullført når de er 24 år eller yngre (Markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010). Det betyr at de kommer veldig dårlig ut i forhold til andre OECD-land. Det er også forsket på grunner til frafall i skolen, og disse funnene ønsker vi å belyse. Engasjement i skolen er en paraplybetegnelse for studentenes holdninger og atferd, og er et sentralt begrep i teorier om frafall i skolen. Frafall ses på som siste stoppested på en langsiktig avviklingsprosess, hvor elevene gradvis fjerner seg fra skolen, en prosess som ofte påbegynnes i tidlige skoleår. I en studie i Reykjavik fulgte forskere elever fra de var 14 til de var 22 med hensyn på sitt engasjement til skolen som 15-åringer, og om disse personene fullførte utdanningen. Den slår fast at negativ skoleadferd og følelsesmessig avstandstaken til skolen i tidsperioden 9-10 trinn kan skape forskjeller i senere utdanningsløp i videregående opplæring. Den viste også at de som sluttet i

19 11 skolen hadde et engasjement som ble svekket over tid, til tross for at de hadde de akademiske forutsetningene for å lykkes. Og de som fullførte skolen, tiltross for at de tilsynelatende ikke hadde akademiske forutsetninger for å gjennomføre skolen, hadde et økende engasjement til skolen over tid. 4.3 Kunnskapsstatus - reduksjon av frafall Markussen (2010) nevner tre grupper tiltak som er blitt gjennomført i Norge og internasjonalt. Disse er Rådgivning og karriereveiledning Økt innslag av praksis i yrkesopplæringen Spesiell oppmerksomhet rundt ungdom som er i faresonen og trenger ekstra oppfølging Vi ser at karriereveiledning får en mer sentral plass i skolen ved at det er etablert to fag (utdanningsvalg og prosjekt til fordypning) og rådgivertjenesten er styrket gjennom Kunnskapsløftet. I andre land har man innført lignende tiltak, og OECD kaller det en internasjonal trend. I Danmark er det etablert en tjeneste tilsvarende den lovpålagte Oppfølgingstjenesten (OT) som vi har i Norge. I Sverige skal man nå innføre mer praksis i yrkesutdanningen til fordel for allmenteori, mer tydelig yrkesrettet eksamen, økt samarbeid med arbeidsliv og etablering av lærlingeordning. I Danmark skal elever som blir stående uten læreplass få tilbud om utdanning i skolen, slik det fungerer i Norge i dag. I Norge gjøres det i dag forsøk med praksisbrev og arbeidslivsfag. Marksussen (2010) påpeker at det er ikke sikkert at det er innholdet i slike tilbud som gjør at elevene lykkes, men det kan også være den oppfølgingen elevene får som gjør at de i større grad gjennomfører skolen. Det finnes tilbud til ungdom som har reduserte forutsetninger for å lykkes i det tradisjonelle utdanningsløpet i alle nordiske land, hvor fellesnevneren er at det får spesiell oppmerksomhet i skolen. Tiltakene har gjerne en form for reduserte krav til faglig kompetanse, praksis i bedrift, arbeidstrening eller forbereding til vider utdanning. (Markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010) SINTEF(Buland & Havn, 2007) har kartlagt alle fylkeskommuners tiltak for å øke gjennomføring og heve læringsutbyttet i perioden , og tiltak som synes å ha god effekt er: Styrket yrkes- og utdanningsveiledning for elever Økt involvering av foreldre Kompetanseutvikling av blant annet rådgivere, kontaktlærere og NAV-ansatte Informasjonsutveksling og samarbeid om utsatte elever mellom ungdomsskole og videregående skole Fokusere på å få til en god skolestart

20 12 Planlagte, alternative opplæringsløp som fører til kompetanse på lavere nivå enn fullt fag- eller svennebrev Alternative opplæringsarenaer for de som ikke finner seg til rette i den vanlige undervisningen Rask oppfølging av elever ved fravær Et poeng fra denne kartleggingen er at det ikke er ett revolusjonerende enkelttiltak som kan forhindre frafall, men en langsiktig og målrettet innsats.(hernes, 2010, s. 55) I følge opplysninger fra Oslo kommune har Oslo redusert frafallet fra 5,9 prosent til 3,1 prosent 1 fra til Som forklaring til dette nevnes: Systematisk kartlegging av lesing, skriving og regning i 2., 7. og 9. trinn. Tidlig innsats, og kontinuerlig innsats på alle trinn Kartlegging av elevens ferdigheter ved inngangen til videregående 10 ukers intensivkurs for dem som ifølge kartleggingen ligger an til å stryke Elevene behandles med respekt, og det brukes tid på dem i friminutt og i det felles pauserommet Teorien yrkesrettes, for eksempel ved at matematikk relateres til byggfaget Godt arbeidsmiljø ved at man møter tidsnok, har respekt for lærer og medelev. Tett oppfølging av elever som uteblir, skolen henter elever hjemme, har samtaler med foreldre og det lages oppfølgingsprogram for den enkelte. Undervisning er organisert i mindre grupper Tett oppfølging av elever fra første dag, tidlig tiltak, involvering av foreldre Et utsagn fra en rektor er interessant å ta med seg er at elever som er skoletrøtte ikke er lei av å lære, men de er lei av ikke å lære. Anbefalinger som baserer seg på satsinger i Osloskolen og videregående skoler i Aust- Agder(Hernes, 2010, ss ): Innføring av diagnostiske prøver ved starten av videregående opplæring, som følges av tiltak som bringer elevene opp på det nødvendige nivået Styrking av rådgivingstjenesten Utforme læreplaner i fellesfag hvor kompetansemålene skal egne seg for yrkesretting. Fellesfag må oppleves som yrkesrelevante. Yrkesretting av teorien i programfagene. 1 Opplysningene som gis her er hentet fra hjemmesidene til Utdanningsetaten i Oslo, se

21 4.3.1 Kunnskapsstatus - frafall i yrkesfag I Norge fullfører 75 prosent av elevene på normer tid i de studieforberedende utdanningsprogrammene, mot 39 prosent av elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hernes (2010) trekker fram tre forhold som er av betydning for dette fenomenet: 1. De som har det i hodet har lyktes med grunnskolen og velger studieforberedende utdanningsløp, mens de resterende velger yrkesfag. Disse er mindre motiverte og kvalifisert til å fortsette med skole i to år til, og dermed faller mange fra. Dette støttes av det faktum av prestasjoner i grunnskolen gir en pekepinn på frafall i videregående skole. I forsøk med mer praksisrettet førsteår (Hellerud vgs i Oslo) vil flere fortsette opplæringen. Men generelt er det mot slutten av utdanningen flest faller av - når de ikke består eksamen eller ikke får læreplass. 2. Elevene slutter ikke etter eget ønske. Utdanningen blir avkortet av andre fordi de ikke får, eller tror de ikke vil få lærlingeplass. Dette kan være fordi det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser, eller at de blir valgt bort til fordel for andre elever med annen bakgrunn, karakterer eller kultur. 3. Elever på yrkesfag må foreta et livsvalg på et tidligere stadium enn de på studieforberedende. Jo tidligere man må velge yrke jo større er sjansen for at man velger feil. Man må foreta valg som16-åring som har innvirkning på yrkeskarrieren. De som derimot tar studieforberedende har mye lengre tid på å bestemme seg De som tar studieforberedende løp har ofte så mye som fem år mer betenkningstid. Forskning av NIFU STEP (Markussen, Lødding, Sandberg, & Vibe, 2006) viser at frafall på yrkesfag i stor grad skyldes en forventningsbrist - de hadde andre forventninger til studieretningen enn hva de fikk. De viser til eksempler med elever som ikke hadde reelle bilder av hva yrkene de hadde begynt å utdanne seg til virkelig innebar Kunnskapsstatus - overgangen fra ungdomsskole til videregående skole Elever som har slitt på grunnskolen vil få problemer i videregående skole; de må ta igjen det de ikke har lært for å komme å et nivå hvor de mestrer kravene i undervisningen, og klarer de ikke det vil da få nederlag som gå ut over motivasjonen. På Hellerud videregående skole i Oslo har man forsøkt med en seks ukers undervisningsperiode hvor det undervises i yrkesfagene, og de får da en erfaring med yrkesfeltet og klarer å danne en større forståelse av behovet for teorifagene(hernes, 2010). Andre har forsøkt med en periode i bedrift for elever som oppfattes som skoletrøtte, hvor de får prøvd ut yrket i bedriften. Dette forutsetter villighet fra bedriftens side og er krevende å sette i system.

22 14 Hernes (2010) anbefaler: Å gjennomføre kartlegginger det har gode resultater i mange skoler Rette oppmerksomhet mot brekkpunktene og kritiske overganger Gi lærere informasjon om hvilke utfordringer elevene har med seg Elever må få tilbud om å komme a jour ved bruk av sommerskole eller lignende Introdusere elevene for yrkets praktiske sider tidlig Personlig oppfølging av elever ved fravær eller andre problemer 4.5 Kunnskapsstatus - fravær Hernes (2010) mener fristelsen til å være borte fra skolen har økt de senere årene; begge foreldrene er stort sett i arbeid, en styrket økonomi gjør at man kan bruker tiden på byen, og ikke minst er hjemmene utstyrt slik at det frister å være hjemme internett, spill og sosiale medier. Når elevene passerer 18 år aktiveres rettigheter som er kontraproduktive for frafall; foreldre mister retten til innsyn om elevens skolehverdag og skolen må forholde seg til eleven fremfor foreldrene(hernes, 2010). Prosjektet Bortvalg og kompetanse (Markussen m.fl. 2008) identifiserte en rekke forhold som kan oppfattes som ulike uttrykk for og mål på faglig og sosialt engasjement og identifikasjon i forhold til skolen, som har betydning for frafall og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring. Elever og lærlinger med høyt fravær fra tiende klasse, som følte seg sosialt utenfor eller var redd for å gå på skolen hadde høyere sannsynlighet for å slutte enn de som ikke bar disse kjennetegnene. Markussen konkluderer med at det å oppleve faglig og sosialt engasjement og det å identifisere seg med videregående opplæring har positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.(markussen, Frafall i utdanning for åringer i Norden, 2010) Hernes (2010) kritiserer sterkt Utdanningsdirektoratets regel fra 2009 om at elevene selv kan melde fra om sitt fravær og få 14 dager strøket. Denne regelen er nå endret til krav om legeerklæring eller innvilget permisjon og er begrenset til ti dager.

23 5 VÅRE FUNN Vi presenterer her et utvalg av resultatene fra vår datainnsamling. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse for alle prosjektlederne, med 100 % besvarelse, og intervju med fem prosjektledere. I tillegg har vi støttes oss på rapporter fra prosjektlederne og fylkestingssaker Hvordan kan 90 % gjennomføre videregående? Gjennom intervjuene og datainnsamlingen gis det til dels klare meninger om at det ikke er mulig å få alle ungdommer gjennom en videregående utdanning slik utdanningssystemet er i dag det kreves blant annet større ressurser for å se, motivere og rettlede enkeltelever. Vi stilte spørsmålet Har dere noen tanker om hvordan NTFK kan nå målet om 90 % gjennomføring i løpet av 2012? i spørreskjemaet som ble sendt alle prosjektlederne. Svarene på dette spørsmålet reflekterer i stor grad fokuset og arbeidsområdet til prosjektet til delprosjektlederen. Det er ikke umiddelbart lett å se tydelige fellesnevnere for disse tilbakemeldingene, men noen felles perspektiver finnes: Elevene trenger å styrke sin sosiale kompetanse Elevers kompetanse bør kartlegges før de kommer på videregående skole, og dette må tas hensyn til i deres valg av skole Ansvarsfordeling og samarbeid mellom forvaltningsnivå, byråkrati og systemer er en utfordring Lærekandidatordningen må utnyttes bedre 5.2 Frafallsårsaker Gjennom spørreundersøkelsen til delprosjektlederne er det ikke spurt direkte om årsaker til frafall, men i intervjuene spurte vi om dette. Det vi fikk høre sammenfaller bra med teoriene til Markussen (2010). I intervjuene snakket vi om elever som delprosjektlederne har jobbet med og deres inntreden i bedrifter, og hvilke utfordringer de møter der. I flere tilfeller handler det om å lære eleven folkeskikk møte til riktig tid, fullføre oppgaver og ikke dra med seg private anliggender til skolen eller jobben. I mange tilfeller vil denne oppgaven falle på bedriften, noe mange bedriftsledere ikke ønsker. Det som kjennetegner flere av disse elevene er mangel på motivasjon (skolelei), lite oppfølging fra hjemmet og noe manglende sosial kompetanse. Mange har også forventning er om at yrkesfaglig videregående skole har lite teori, og får en nedtur når virkeligheten ikke står til forventningene.

24 16 I spørreundersøkelsen (se vedlegg) spurte ikke etter hva som forårsaker frafall, men spurte vi etter hvilket arbeid som gir best uttelling for å redusere frafall. Svarene her varierer i takt med hva de enkelte delprosjektene har som innsatsområde. Det pekes blant annet på klasseromsledelse, fokus på elevenes behov, sikring av ressurser til arbeidet, samhandling mellom skole og NAV, praksisretting av yrkesfag, tidlig forebyggende arbeid og øke mestringsfølelse. Et eksempel på en tilbakemelding var: God klasseromsledelse og oppfølging av felles regler. God kommunikasjon mellom miljøarbeidere og pedagogisk personale. Oppdage problemer tidlig. Obs på fravær. Informasjonsoverføring mellom grunnskole og vgs. der fraværsproblematikk er et viktig tema. Denne tilbakemeldingen peker på flere sentrale elementer omkring frafall; både årsaker, tiltak og utfordringer. I vedlegg til statusrapport for Flere gjennom i november 2009 finner vi følgende diagram over sluttårsaker (diagrammet er redigert av TFoU av hensyn til lesbarhet). Prossentandel % Sluttårsak i videregående opplæring iflg sluttskjema 2006/ / /09 Figur 5.1: Sluttårsaker i videregående opplæring Vi ser at det er personlige årsaker, skolelei, annet og feilvalg som er de fire kategoriene som dominerer. Dette er sluttårsaker som skolen fører på sluttskjemaet (se vedlegg) når eleven melder om at han slutter. Da kan eleven velge fra følgende sluttårsaker(gjeldende fra og med 2009/2010): AR = Fått arbeid AS = Begynt på annen skole/kurs FL = Flyttet FR = Stort fravær FV = Feilvalg LV = Lang reisevei MI = Militærtjeneste OP = Manglende oppholdstillatelse PS = Personlige årsaker/sykdom SL = Skolelei/motivasjon SV = Svangerskap/fødsel

25 17 UH = Utenlandsopphold UK = Utvekslingselev, kalenderår US = Utvekslingselev, skoleår VA = Fagvansker AF = Annen frafallsårsak/ikke oppgitt I rapporten Spørreundersøkelse VG3 påbygging til generell studiekompetanse, kull 2009/2010 (AVGO, 2010) er elever som går påbygging til generell studiekompetanse spurt om hva som hadde vært den mest sannsynlige grunnen til at elever slutter fra dette studieløpet. De sluttårsakene som blir oppgitt av flest elever er: manglende motivasjon, for stor vanskegrad i fagene, for arbeidskrevende opplegg, for lite variasjon i undervisningsmetoder (elevene hadde mulighet til å krysse av for inntil tre alternativer). Manglende motivasjon Får arbeid i løpet av skoleåret Får lærekontrakt i løpet av skoleåret Går over i annen utdanning For lite variasjon i undervisningsmetoder. For stor vanskegrad i fagene For arbeidskrevende opplegg Det er ikke aktuelt for meg å slutte. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 5.2: Mulige årsaker til at elever slutter (Kilde: Spørreundersøkelse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse kull 2009/2010, AVGO) Fravær Ved Olav Duun har man prøvd ut tett oppfølging av fravær. De rapporterer at dette er det viktigste tiltaket man kan gjøre for å få flere gjennom. Levanger videregående skole har hatt en satsing på å være samkjørte på fraværshåndtering. Dette gav mange en aha-opplevelse da lærerne opprinnelig kommer fra forskjellige skoler. Det var en gjennomgang av systemet som resulterte i en positiv endring, men dette må repeteres. Inderøy videregående skole har etablert en ressursgruppe mot fravær som har tett oppfølging av elever med hensyn på tidlig innsats for å redusere fravær. Gruppen følger ca 30 elever og har møter annenhver uke.

26 18 Det kan i tillegg til dette være flere gode eksempler på arbeid mot fravær som ikke kommer frem fra dokumentasjonen fra Flere gjennom som vi har gjennomgått.

27 6 DISKUSJON I dette kapitlet diskuterer vi hvordan prosjektet har fungert til forhold til eksisterende forskning og vi kommer med tilrådninger for hvordan implementeringsfasen kan ha nytte av dette Frafallsårsaker Vi ser at forskning som er gjort på frafallsårsaker faller godt sammen med hva prosjektlederne mener. Utfordringen for Flere gjennom er at det ofte er vanskelig å gjøre noe med årsakene til frafall, ettersom løpet mot frafall har startet tidlig i barndommen. Men de institusjonelle forholdene kan man gjøre noe med, og det gjelde hvordan skolen forbereder seg og tar imot elevene i den videregående skolen. Inn under institusjonelle forhold ligger det mange begrep og mekanismer; for eksempel fraværshåndtering, overgangsrutiner, kartlegginger med mer. I bunnen av disse mekanismene og rutinene må man avgjøre hva man ønsker med dem, og til grunn for dette bør det ligge et grunnsyn om hvordan skolen ser på elevene, hva er lærerens rolle, hva forventes av eleven, og hva forventes av foreldrene og hva elevene kan forvente av skolen. Har man ikke dette klart vil man møte seg selv i døra. Et eksempel på dette er når en yrkesfaglig skole inviterer grunnskoleelever til seg for å vise fram hvilke utdanningstilbud man kan velge i. Skolen viser seg fra sin beste side og bruker eksempler fra yrkesutdanningene for å konkretisere hva elevene på videregående skole lærer om; for eksempel reparere en moped, sveise, bygge et hus, koble elektronikk og så videre. I neste omgang møter man elevene når de har søkt seg inn på yrkesfag, og ser at de har fått et inntrykk av at man skal gjøre noe praktisk, og er ikke mentalt forberedt på teori. Det er klart det er viktig å tiltrekke seg elever, men man må finne frem til måter som er edruelige og ikke skaper falske forhåpninger hos elevene. Det er en stor andel som sier at feilvalg er årsaken til at de har sluttet opplæringen. Når noen har valgt feil er det fordi det de hadde informasjon, inntrykk og forhåpninger om ikke stemmer med det de opplever når de får varen levert. Under intervjuene hører vi at mange arbeider med elever som er skolelei og at mangel på motivasjon er en utfordring. I spørreundersøkelsen som AVGO har gjennomført blant elever i VG3 påbygging, ser vi at det er manglende motivasjon som oppgis som den mest sannsynlige potensielle sluttårsaken, sammen med for arbeidskrevende opplegg, for stor vanskegrad i fagene og for lite variasjon i undervisningsopplegget. I statistikken som er hentet ut fra sluttskjemaene ser vi også at skolelei/motivasjon, personlige årsaker, andre årsaker og feilvalg er det som hyppigst forekommer som sluttårsaker. TFoU anbefaler at det tas en diskusjon om hvilke begreper og kategorier man benytter i slike sammenhenger. Vi spør oss om man virkelig sitter igjen med mer forståelse av hvorfor en elev slutter når han krysser av for skolelei eller personlige årsaker. Det

28 20 vil alltid være en grunn til at eleven sier han er skolelei, mangler motivasjon eller føler at han har valgt feil. Vi ser at veldig få krysser av for fagvansker, og dette stiller vi spørsmålstegn til. Vi ser også at elevene som har svart på spørreundersøkelsen til AVGO sier at for arbeidskrevende opplegg og stor vanskegrad i fagene er potensielle sluttårsaker. Motivasjon har (blant annet)direkte sammenheng med mestringsfølelse. Det vil si at dersom du ikke føler at du mestrer et fag vil det slå negativt ut for å motivere deg til å jobbe videre med faget, i alle fall dersom dette vedvarer. Vi tror derfor at mange av de som har sagt at de er skoleleie, i realiteten plages med fag og dermed mangler motivasjon for å fortsette. Med andre ord er det alltid en eller flere underliggende grunner til at man kaller seg selv for skolelei. I arbeidet med å få god oversikt over årsakene til at elever slutter på skolen er det viktig at man er bevisst på at det er forskjeller mellom årsak og virkning. TFoU mener at manglende motivasjon og skolelei er begreper som representerer effekten av å ikke føle nytte av det man holder på med, eller at man ikke mestrer det man holder på med. Alle elever kan oppleve at de er skolelei og umotivert fra tid til annen. Dette er begrep på en sinnsstemning som vanskelig lar seg måle, og man må være varsom med å bruke dette som en anerkjent grunn til å forlate skolen. Det er jo ingen standard for hvor skolelei eller umotivert man må være for at det kan rettferdiggjøres at man slutter skolen. Dersom AVGO innehar kunnskapen om sluttårsaken er det lettere å arbeide videre med å finne metoder som gjør at dette ikke inntrer så ofte. Vi har tidligere i dokumentet beskrevet at sluttårsaker kan grupperes innen individuelle, institusjonelle eller kontekstuelle. Mye tyder på at sluttårsaker er sammensatte og komplekse. Mye av frafallet skjer i yrkesfagene, og gjerne i sammenheng med læretiden. Det bør vurderes om hvorvidt sluttårsaker som henger sammen med dette er representert godt nok i sluttårsakskodene i sluttskjemaet. Vi tror at AVGO er best tjent med å ha et skjema (som jo er underlaget for sluttstatistikk i tiden fremover) som er i samsvar med det skolene opplever som årsaker til frafall. På denne måten kan man måle om tiltakene man iverksetter gir utslag i statistikken. Videre finner vi at enkelte koder er vanskelige å tolke ettersom de er sammensatt av to begreper. Et eksempel på dette er Personlig årsak/sykdom. Sykdom er en veldig klart definert tilstand, mens en personlig årsak fremstår som veldig vag. Dette bør endres. På en måte kan det føles nytteløst og uvesentlig hva man krysser av for som sluttårsak, eleven er på veg vekk fra skolesystemet og man har ikke lenger ansvar for hva som skjer videre. Vi vil likevel understreke viktigheten av denne prosessen. Det er viktig at: sluttskjema reflekterer årsakene til valget om å slutte, og ikke effektene av problemene elevene har hatt sluttårsakene forstås likt, og brukes likt, av alle skolene, og på den måten øker validiteten til statistikk om årsaker til frafall

29 21 Man må føre riktig. Fører man på feilvalg når man egentlig sliter med fagvansker, kan det resultere i feil fokus fra AVGOs side med tanke på ressursfordelig i arbeidet med å redusere frafall i videregående opplæring. 6.2 Yrkesfag Hernes (2010) peker på hva det innebærer i å velge yrkesfag i forhold til det å velge studieforberedende retning. En elev som velger yrkesfag velger i stor grad hvilken retning yrkeskarrieren som 16-åring, mens en som velger studieforberedende fag ikke behøver å ta lignende valg før flere år senere. Vi mener dette er med på å understreke viktigheten i karriereveiledning for de som velger yrkesfag, og at karriereveiledning er noe som kan være med på å redusere antall feilvalg. 6.3 Fravær Håndtering av fravær er et viktig punkt i satsingen mot frafall. Alt fravær medfører at den enkelte mister undervisning, noe som må tas igjen i tillegg til ordinær undervisning, og som vil virke dobbelt negativt for de som allerede sliter med å henge med i det ordinære løpet. Dette vil ha negativ effekt på motivasjonen til å fortsette på skolen. Tidlig, og tydelig, involvering fra skolens side er viktig for å redusere langtidsfravær. Gjennom intervjuene kommer det frem at retningslinjer for hvordan man håndterer fravær ikke er særlig samkjørte skolene imellom. Fraværsrutiner burde også vært håndtert utenfor prosjektet, i følge et av intervjuobjektene. TFoU mener at NTFK bør vurdere å gjennomføre en samkjøring av retningslinjer for hvordan fravær håndteres, og utarbeide rutiner som skal medvirke til mindre fravær. Flere skoler (eks Levanger, Grong, Inderøy og Olav Duun) har gode systemer som kan kopieres og implementeres ved alle skolene. 6.4 Overgangsprosessen Overgangen mellom grunnskole og videregående skole er et spennende skifte for den enkelte. TFoU mener at AVGO må fortsette arbeidet med å prøve ut modeller for intensive kurs. Dette kan være kurs for de som ikke har bestått eksamen og skal ta opp eksamen, men også for elever som kommer fra grunnskolen med for knappe kunnskaper til å komme godt i gang med fagene i det ordinære løpet, for eksempel som sommerskole. Vi anbefaler også å være på søken etter andre modeller som gir elevene større motivasjon og kunnskap for å få til en god start på videregående skole. Videre er tilstrekkelig og riktig informasjon om elevene fra grunnskolen særdeles viktig, noe som blir bekreftet i våre intervju. Mye av dette er godt regulert, men vi vil anbefale AVGO å orientere seg for å finne gode erfaringer på dette i NT som kan deles mellom skolene.

30 Målsetting til prosjektet og måling av resultat I utgangspunktet er målsettingene til prosjektet noe problematisk. Som en politisk målsetting er det enkelt å formulere om 90 % gjennomføring; det er konkret og målbart. Som en visjon er det også mulig å holde fast ved dette utsagnet. Men i prosjektsammenheng mener vi dette målet er vanskelig å forholde seg til, bl.a. av følgende grunner: Statistikk og måling Måling av frafall i den videregående skolen gjøres av SSB på oppdrag av utdanningsdirektoratet. Dette skjer fem år etter at eleven har startet sitt utdanningsløp i den videregående skolen. Dette betyr at elever som starter i 2011 vil bli en del av statistikken som publiseres i september i Ved å la statistikken være et målepunkt for om prosjektet har oppnådd suksess vil i så måte være meningsløst. Selv om måltallet er brutt noe ned til å redusere elever og lærlinger som avbryter til 10 % og halvere antallet som blir stående med stryk til 4 % blir det vanskelig å se om man oppnår dette. Dette summeres for øvrig til 86 % og ikke 90 %. Det er lite som tyder på at statistikken blir lettere å forholde seg til med tiden og statistikken som ligger offentlig tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet.no 1 er også feil for 2008; det mangler 7 % i søylediagrammet hvilket gjør denne verdiløs. Gudmund Hernes refererer til den Generelle læreplanen og sier at: Et mål er noe en arbeider mot, og noe en vet om en nærmer seg eller ikke (Hernes, 2010; 36). Forankring og eierskap Målsettingen gir ingen incentiver for andre interessenter for å støtte opp rundt prosjektet dersom man ikke har god kunnskap til innholdet. Med dette mener vi at det kreves at man har kunnskap om hva som menes med gjennomføring, frafall og hvordan dette måles. Med andre ord er det vanskelig for andre ansatte ved skolene enn prosjektleder og skoleledelsen å få et forhold til prosjektet når målet er på et aggregert nivå. I vår datainnsamling (spørreskjema og intervju) spurte vi om visjon, og om prosjektlederne har en visjon i forhold til sitt arbeid på sin skole. Vi fikk ulike svar, noen viser til deres eget prosjekts målsetting, prosjektets innhold, skolens visjon, og også Flere gjennom. Intervjuene gir også indikasjoner på at målet med prosjektet (90 % fullføring) oppleves som viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men at det ikke er viktig i forhold til den jobben de utfører. De forteller at målet til deres eget prosjekt er det viktige i deres daglige arbeid. 1 Link til statistikk om gjennomføring i Nord-Trøndelag: e=465bc5ef-8d4b-4c10-98e7-ec868d339dbe&skoletype=1

31 6.6 Videre arbeid med visjon og mål I den kommende implementeringsfasen vil det være klokt å forankre en visjon hos alle som arbeider i og med den videregående skolen i Nord-Trøndelag. Men hva er en visjon? Busch, Vaneboe og Johnsen(2003) sier dette om visjon: En visjon er en veiledende idé og et relativt klart bilde at hva foretaket ønsker å gjøre og stå for i framtiden. Den kan uttrykkes som en idealtilstand eller en bevisstgjort drøm. Dersom denne drømmen, kognitivt, følelsesmessig og motivasjonelt deles av alle eller de fleste av interessentene, vil visjonen fungere som en ledestjerne. 23 Nøkkelinteressenter er aktivt framtidsrettet Ja (+) Nei (-) Potensialet for formulering av ledestjerne (B) Ingen bevisst framtidsorientering (D) Realistisk ledestjerne, ønsket framtidig visjon (A) Paradeformulering (C) Nei (-) Ja (+) Operasjonell, kort beskrivelse av ønsket framtidssituasjon Figur 6.1: Typologisering av visjon (Busc, Vaneboe, & Johnsen, 2003) Visjonen skal skape den nødvendige sosiale energien i utviklingsarbeidet. Når man ser på visjonen som en ledestjerne kan den plassere seg innen fire kategorier; Ut i fra vår datainnsamling kan det synes om at visjonen/målet til Flere gjennom kommer i kategori C, paradeformulering, når vi snakker med prosjektlederne og leser svarene i spørreskjemaene. Dette begrunner vi med at de ikke uttaler seg veldig fremtidsrettet, men har derimot korte, operasjonelle målsettinger, og knytter arbeidet opp i mot sine egne prosjekters målsettinger. Dette betyr ikke at de ikke støtter opp mot arbeidet med å få 90 % gjennom, men at dette ikke fremstår som veldig viktig for dem. De ulike prosjektlederne synes også det er problematisk at de ikke vet om det arbeidet de har startet på vil bli videreført eller om de er nødt til å slutte pga manglende bevilgning. For at prosjektlederne skal kunne formidle viktigheten av arbeidet de gjør til andre ansatte ved skolen er det essensielt at de klarer å knytte arbeidet opp mot et mål alle kan forholde seg til Visjons- og målarbeid i implementeringsfasen En visjon er viktig for forankring, tydeliggjøring, involvering og identifisering til prosjektet. Vi mener det er problematisk at prosjektet har et uttalt mål om at man skal oppnå 90 % gjennomføring, og det kommer også frem gjennom intervjuene med prosjektlederne. Når interessentene (prosjektledere, skoleledelse, foresatte, bedrifter

32 24 med mer) ikke opplever at målet er framtidsrettet på den måten at den oppleves som realiserbar vil visjonen bare oppleves som en paradeformulering. Prosjektet har vært utydelig på begrepene visjon og mål, og dette forplanter seg videre ut til prosjektlederne. Ved å bearbeide dette kan man oppnå mye positivt i den fremtidige implementeringsfasen. I praksis vil det si å etablere en visjon som gjelder for gjennomføring av videregående opplæring i Nord-Trøndelag som har et langsiktig tidsperspektiv. Visjonen må så konkretiseres i programerklæringer som forteller noe om hvordan man skal arbeide for å nærme seg ledestjernen(visjonen). Dernest utvikler man målsettinger for de forskjellige programområdene. Handlingsprogram for målsettingene viser hvordan man skal nå disse. Dette arbeidet er viktig for å gi det den kommende satstingen målevariabler som kan si noe om man er på rett veg i forhold til den visjonen man setter seg. Mange av prosjektlederne føler at det arbeidet de gjør i dag er fornuftig og at frafall reduseres på bakgrunn av det de gjør gjennom prosjektet. Men dersom de skal klare å slå fast at de lykkes må målene defineres slik at de er oppnåelige for den enkelte prosjektleder og skole. Det vil si at man må bryte visjonene ned til mål som den enkelte skole kan nå i løpet av prosjektperioden. Som eksempel kan vi nevne fravær. Dette er et område som alle skolene arbeider med. For å måle effekten av dette arbeidet kan man sette seg årlige mål om at udokumentert fravær skal reduseres med 10 % per år frem til Liknende mål må utvikles for alle aktiviteter slik at de som arbeider med dem kan si noe om de oppnår ønsket effekt. Samlet vil effektene av aktivitetene innenfor programområdene gi utslag i at man nærmer seg visjonen. Det anbefales å benytte bevegelige mål for økt gjennomføring. Hernes foreslår at man skal Still klare og etterprøvbare gjerne ambisiøse krav og forventninger til fylkeskommunen. Ved å tydelig formulere hvor mange som skal gjennomføre videregående skole hvert år, hvert semester og hver måned, vil man ha et verktøy som identifiserer vansker som oppstår og hindre som må overvinnes underveis og det gjør umiddelbar oppfølging mulig.(hernes, 2010, ss ) 6.7 Erfaringsoverføring/læring I Norden er det gjort mange tiltak for å redusere frafall. Markussen(2010) slår fast at det ikke foreligger mye forskning på de tiltakene som er gjennomført, fordi de er relativt nye. Det er imidlertid mye å lære av andre land og fylker i Norge. Tiltak mot frafall som synes å fungere kan grupperes i tre grupper: tidlig innsats, overgangen mellom grunnskole og videregående skole, og tiltak innenfor videregående opplæring Tidlig innsats Det er viktig å forbedre det faglige grunnlaget til de som kommer til videregående skole. Dette vil gi langt større avkastning enn arbeidet man må gjøre i videregående skole.

33 6.7.2 Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Unges forutsetninger er svært forskjellig i det de skal velge videre utdanning. Ikke alle har de nødvendige forutsetningene for å klare å gjennomføre videregående opplæring. Disse bør veiledes inn i utdanningsløp som gir en utdanning på et lavere nivå. Dette er strukturer de fleste nordiske land opererer med Tiltak innenfor videregående opplæring Utdanningssystemet må tilrettelegge opplæringen slik at den enkelte gis størst mulig sjanse for å fullføre og bestå. Innenfor dette bør det være et mangfold av organisatoriske og pedagogiske tiltak. Flere gjennom har prøvd ut et bredt utvalg av slike tiltak, og de som har vært involvert er best i stand til å si hva som bør prioriteres Erfaringer og læring i prosjektet Vi kommenterer her hvordan erfaringer blir behandlet i prosjektet og hvordan erfaringsutveksling kan forbedres. Vi har samlet inn erfaringer fra prosjektlederne gjennom rapportene som er skrevet til AVGO, gjennom spørreskjema og intervju. Dette er et omfattende materiale siden prosjektene er forskjellige. Det gjør også at innholdet er vanskelig å sammenligne. Det er prosjekter som handler om tilpasning av matematikkfaget, oppfølging fra NAV, minoritetsspråklige elever, fraværshåndtering, kompetanseoppbygging for lærere med mer. Rapporteringen gir oversikt over framgang, innhold, resultater og utfordringer. Rapportene er skrevet inn i maler, hvor prosjektleder rapporterer på utvalgte tema gitt av malen, som ikke skal overstige to sider. I tillegg til rapportering er det i prosjektperioden avholdt to seminar på Stiklestad og Egge, hvor erfaringsutveksling har foregått. I våre intervju har disse seminarene fått gode skussmål. Generelt får vi inntrykk av at det er for lite erfaringsutveksling mellom skolene, og at det oppleves om litt tilfeldig og opp til den enkelte. TFoUs råd er å legge vekt på læring og samkjøring i fortsettelsen av Flere gjennom. Ved å dele fremgangsmåter, erfaringer og resultater vil man bli i stand til å sammenligne seg med andre skoler. Dette blir veldig interessant dersom man benytter samme metoder i arbeidet med å få flere gjennom. Et eksempel på dette er en samkjørt satsning på fraværshåndtering på alle skolene. En erfaringssamling hvor dette er tema kan lede ut til et best practise som alle skolene kan implementere. Gjennom rapportering etter samme mal på dette blir resultatene interessante for flere enn de som leder prosjektet, og man vil oppleve en forankring av tiltakene i organisasjonen, og kanskje til og med vil denne konkurransen smitte over til elevene. En slik tankegang kan også være mulig å gjennomføre for andre typer arbeid for eksempel intensivkurs, overgangsmøter, lærekandidathåndtering, bedriftskontakt, samarbeid med NAV osv. Etter en gitt tid hvor man har oppnådd resultater er det konstruktivt å se på hva som er gjort for å oppnå de beste resultatene, og for så å lære av dette. Dette kalles dobbel-

34 26 kretslæring (Argyris og Schön 1996) og innebærer at man går tilbake i prosessen/rutinene for å se hva man har gjort for at det lykkes(eller mislykkes).

35 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Å få alle ungdommer gjennom videregående utdanning har vært krevende og vil også være det i fremtiden. Det er gjennomført mange tiltak for å øke andelen som gjennomfører, og mange virker, men den store utfordringen for dette arbeidet må være at det ikke er ett tiltak som løser problemet. Veien mot frafall starter tidligere enn når eleven kommer inn på videregående skole, for mange den kanskje startet i barneårene. Dette begrunnes med at det er elevens engasjement til skolen som er en indikator om eleven vil komme til å fullføre eller ikke. Engasjementet er et resultat av omgivelsenes påvirkningskraft til hvordan man skal forholde seg til skole og læring. Hjemmet spiller med andre ord en viktig rolle i å vise de positive sidene med å gå på skolen og å vise verdien ved å fullføre en utdanning. Samfunnet sparer store summer for hver elev som fullfører videregående utdanning. Utdanning er med på å redusere risikoen for arbeidsledighet. I tillegg viser flere studier at det er en sammenheng mellom helse og utdanning, noe som får konsekvenser for den enkelte (Falch, Boreg, Lujala, Nyhus, & Strøm, 2010). Å ha en oppdatert oversikt over frafall er i dag problematisk, da nasjonal statistikk lages fra data om gjennomføring fem år etter eleven startet i videregående opplæring. I det praktiske arbeidet med forebygging og oppfølging vil det være mer hensiktsmessig med statistikk som reflekterer effektene av de tiltakene de arbeider med nå, og også brutt ned på skolenivå. Dette arbeidet bør AVGO fortsette å prioritere. Det vil også være en stor motivasjon for alle involverte i arbeidet mot frafall. Det ligger store ressurser i den kunnskapen skolene har opparbeidet seg. Det må opprettes gode læringsarenaer som bringer denne kunnskapen til de andre skolene i fylket. Det er blitt arrangert to seminarer i regi av Flere gjennom. Vi anbefaler flere tematiske samlinger med grundig gjennomgang av gode erfaringer fra avgrensede områder, for eksempel fraværshåndtering, oppfølging av elever i bedrift, eller overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Erfaringsutveksling vil i flere sammenhenger være noe som blir valgt bort med til fordel for daglige rutiner og arbeidsoppgaver. Vi anbefaler at det settes av tid til å gjennomføre noen prosesser som bygger relasjoner mellom mennesker som arbeider med frafallsproblematikk. Dette må gjøres på tvers av skole, stilling og arbeidsområde. Flere gjennom har bidratt til at kompetanse er bygget opp og mange har tilegnet seg erfaringer og læring som er verdifull i framtida. Gjennom disse menneskenes erfaringer og kreativitet kan man finne frem til gode metodikker som fører frem til målet. Dette er en tidkrevende arbeidsmetode, men vi tror at det er en bærekraftig metode: samfunnet, skolen og elevene endrer seg i raskt tempo og i retninger vi ikke forutser. Vi vil alltid komme på etterskudd med systemer og metoder som motvirker negative trender med tanke på frafall. Gjennom å styrke relasjonene mellom de som arbeider med dette feltet, i hele fylket, vil man stå styrket for å finne bedre løsninger i forhold til hva en skole klarer å utvikle alene. 27

36 28 Det finnes mye forskning på gjennomføring og frafall i videregående skole. Vår anbefaling er å lage rutiner for hvordan man sprer dette blant ansatte i den videregående skolen. Selv om rapporter og dokumenter finnes tilgjengelig vil ikke dette bli lest av alle. Dette kan løses for eksempel ved bruk av lesesirkler eller andre former for gruppearbeid. Det er avgjørende å få kunnskap om hvorfor elever velger å avslutte skolegangen. De registreringer som gjøres i dag, og som statistikk bygger på, har en sammenblanding av årsaker og effekter. Dersom man skal kunne bruke denne kunnskapen i arbeidet fremover må dette avklares. Et eksempel på dette er at skolelei eller mangel på motivasjon er en effekt av noe annet ikke er som det skal. Videre kan man vurdere å gruppere inn årsakene som individuelle, institusjonelle eller kontekstuelle, men dette vil være krevende ettersom frafallsårsaker ofte er sammensatte.

37 LITTERATUR AVGO. (2010). Spørreundersøkelse VG3 påbyggin til generell studiekompetanse, kull 2009/2010. Steinkjer: NTFK. Buland, T., & Havn, V. (2007). Intet menneske er en øy. Trondhei8m: SINTEF. Busc, Vaneboe, & Johnsen. (2003). Endringelsdelse i offentlig sektor. Tano. Falch, T., Boreg, L.-E., Lujala, P., Nyhus, O. H., & Strøm, B. (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående oppløring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Fafo. Markussen, E. (2010). Frafall i utdanning for åringer i Norden. København: Nordisk ministerråd. Markussen, E., Lødding, B., Sandberg, N., & Vibe, N. (2006). Forskjell på folk hva g jør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002.Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter. Oslo: NIFU STEP. SSB. (2010, 08 16). Statistisk sentralbyrå, videregeående utdanning. Hentet 16/8-10 fra 29

38 Vedlegg Sluttskjema for elever Spørreskjema til delprosjektlederne Intervjuguide til utvalgte delprosjektledere Dokumentoversikt Tabeller med svar fra spørreskjema

39 Skolens logo AVDELING FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Skjema for elev som avbryter videregående opplæring fra: Etternavn/fornavn Skole Fødsels- og personnummer (11 siffer) Adresse, vei-/gatenr.(ikke hybeladresse) Hjemstedskommune Postnr. Poststed Telefon Navn på foresatte Telefon Hybelboer Ja Nei Siste dato på skole: SLUTTÅRSAK 1.Begynt på annen skole/ programområde Navn på skole/programområde Sluttårsak (se koder på baksiden av skjemaet) : HVA HAR SKOLEN IVERKSATT? Skal dokumenteres med dato og signatur Tiltak: Tidsrom: Kommentar Dato Signatur Har eleven fått informasjon om bruk av retten JA NEI Gjelder dersom en slutter etter 1. okt. i opplæringsåret Er eleven tatt inn etter særskilt vurdering JA NEI Er eleven henvist PPT / finnes sakkyndig vurdering JA NEI Er pc innlevert: JA NEI Mottatt skolen, dato og signatur: Er bøker innlevert JA NEI Mottatt skolen dato og signatur: Sted: dato: 20 Rektor/leder underskrift Elev: Avd.leder/kontaktlærer underskrift underskrift Se også baksiden for viktig informasjon. For inntakskontoret : Tatt inn på 1.programområde- og skoleønske JA NEI

40 Skolens logo Rutinebeskrivelse for bruk av sluttskjemaet. Sluttskjema skal brukes i alle situasjoner der en elev slutter etter 1.september Sett inn skolens logo på skjemaet Kontaktlærer tar sluttskjema i bruk så fort han/hun finner det nødvendig Fyll ut all personinformasjon, vær nøye med personnummer og telefonnummer Start gjerne med å beskrive tiltak så snart disse igangsettes Informasjon om bruk av rettigheter kan godt starte her Dersom det ender med slutt i mer enn 12t (yrkesfag) eller 10 t (studiespes.) - skriv ferdig sluttmelding Skal eleven gå over til å være delkurselev, må søknad om delkursstatus skrives Informer om bruk av rett, og hvordan OT vil følge opp den som slutter Sørg for at eleven leverer inn bøker og pc og får signatur på at disse er motatt Sørg for at sluttmelding skrives under av rektor, kontaktlærer og elev Orginal oppbevares i elevmappe, kopi sendes OT, inntakskontoret, avdelingsleder og PPT dersom eleven var tatt inn etter særskilt vurdering Skjemaet skal brukes for alle som slutter og sendes senest 3 dager etter at eleven har slutta Sluttskjemaet skal brukes av alle skoler, men erstatter/forandrer ikke andre rutiner knytta til fravær som skolene måtte ha Dersom skolen ikke får underskrift på sluttskjemaet, følg rutiner ved bortvisning av elev for resten av skoleåret. (Sak 07/ i Public). Nye sluttårsakskoder Samordnet med VIGO. Skal benyttes fom AR = Fått arbeid AS = Begynt på annen skole/kurs FL = Flyttet FR = Stort fravær FV = Feilvalg LV = Lang reisevei MI = Militærtjeneste OP = Manglende oppholdstillatelse PS = Personlige årsaker/sykdom SL = Skolelei/motivasjon SV = Svangerskap/fødsel UH = Utenlandsopphold UK = Utvekslingselev, kalenderår US = Utvekslingselev, skoleår VA = Fagvansker AF = Annen frafallsårsak/ikke oppgitt

41 Intervjuguide Flere gjennom Skole: Introduksjon: Sette ramme rundt intervjuet. Tidsbruk. Hvem er vi? Hva er målet med intervjuet? Hvordan oppbevares data? Hvordan publiseres data? Anonymisering/ avidentifisering Samtaletema: Hypotese: Er det mulig å få 100% i gjennom? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilken plass i samfunnet har de som ikke kommer gjennom videregående uten spesiell tilpasning? Det finnes alltid noen som ikke er A4. Bør det være et mål om at alle skal igjennom? System Hva er din rolle i Flere gjennom? Er flere gjennom en naturlig del av opplæringstilbudet? Hva er det lett å gjøre noe med? Hvordan skal vi jobbe med systemene for å få flere gjennom? Kommunens rolle og involvering? NAVs rolle? Bedriftenes rolle?