MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Arbeidet med kommuneplanen fortsetter. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 2/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 3/10 08/110 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 4/10 09/498 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 5/10 09/183 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 2/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 2/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Side 2 av 13

3 Sak 3/10 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/10 Formannskapet /09 Formannskapet /08 Formannskapet Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar Klæbu formannskap å sende forslag til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune, Visjon, mål og tiltak, på høring og legge det ut til offentlig ettersyn i 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Energi- og klimaplan, , Visjon, mål og tiltak. 2. Energi- og klimaplan, , Faktadel. Saksopplysninger: Forslag til Energi- og klimaplan legges nå fram for formannskapet med innstilling om å sende utkastet på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Etter høringsfristen vil administrasjonen vurdere mottatte uttalelser, og eventuelle endringer/tilføyelser tas inn i planforslaget som vil bli lagt fram for formannskapet. Formannskapet kommer med innstilling til kommunestyret som skal foreta endelig godkjenning av planen. Et delmål i kap. 7.8 i handlingsprogrammet ( ) tilknyttet kommuneplanen for Klæbu var at Energiøkonomisering prioriteres. Følgende tiltak var prioritert: Det utarbeides en egen energi- og klimaplan. Et viktig element i planen er å utarbeide tiltak for at kommunens virksomheter får fylkets laveste energiforbruk per m2 i sin bygningsmasse. Det vises videre til sak 54/08, fra møte , i formannskapet med følgende vedtak: 1. Klima- og energiplan for Klæbu får status som kommunedelplan. 2. Arbeidet med utarbeiding av plan organiseres med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. 3. Klæbu kommune vedtar å delta i nettverk med tema klima og energi innenfor KSprogrammet Livskraftige kommuner. Som folkevalgt representant deltar Otto Sæterbø ved nettverksamlingene. Rådmannen stiller med en representant. Side 3 av 13

4 Sak 3/10 I sak 62/09, i møte , sluttet formannskapet seg til vedlagte faktarapport og forslag til visjon, hovedmål og strategier som et grunnlag for det videre planarbeidet. Se vedlegg. Planen har fått støtte fra Enova som der igjennom har satt krav til innholdet i planen. Her skal nevnes følgende: - Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. - Den skal omfatte mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen. - Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. - Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse og eventuelt også et mål for klimagassutslippene fra hele kommunen. - Energi- og klimamålene skal tallfestes. Måloppnåelse skal tidfestes. - Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Arbeidsgruppa har i sitt arbeid med visjon, mål, strategier og tiltak tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan, langsiktig del, og handlingsprogram samt konklusjonene fra faktadelen av Energi- og klimaplanen. Føringer fra statlig hold er også lagt til grunn. Faktadelen viste blant annet at: - Det brukes mindre energi i kommunen enn det som produseres. - Det er store muligheter for produksjon av ny energi fra skog og småkraftverk. - Det finnes et stort enøkpotensiale. - For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. - Husholdninger/privatpersoner er viktige mht energibruk og utslipp. Tiltaksdelen er bygd opp rundt følgende innsatsområder/strategier: - Kommunens virksomhet som byggeier og aktør - Transport- og arealplanlegging - Ny fornybar energi - Landbruk - Kampanjer rettet mot husholdninger AF Energi- og miljøteknikk har vært engasjert til sekretærarbeid og utforming av plandokument. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter. Arbeidsgruppa har avholdt et særmøte med næring og landbruk for å få innspill til tiltak. Her var Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringshage, Klæbu Skogeierlag, Klæbu Grunneierlag og ansvarlige for skog- og jordbruk i administrasjonen representert i tillegg til arbeidsgruppa. Det er avholdt 5 møter i kommunenettverket i regi av KS. Dette har vært en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Vurdering: Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energi- Side 4 av 13

5 Sak 3/10 utbyggingssaker. Energi- og klimaplanen skal også være førende for andre planer i kommunen, som for eksempel kommuneplanen som er under revidering. Planen bør rulleres årlig. Arbeidsgruppa har fokusert på å identifisere realiserbare tiltak hvor Klæbu kommune har virkemidler. Planforslaget setter hovedsakelig søkelys på egen virksomhet. Hva kommunen gjør er viktig som eksempel ovenfor andre innbyggere og næringsdrivende. Kommunens tiltak ut mot innbyggerne, ut over det å være en rollefigur, foreslås i hovedsak gjennom informasjon. Kommunens økonomi gjør at det ikke foreslås vesentlige tiltak utover dette. Side 5 av 13

6 Sak 4/10 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om regulering, dat Saksopplysninger: Grunneier arbeider med å utvikle et senter for rehabilitering, trivsel og velvære. Basisen er kontakt med, og bruk av dyr. Mer konkret ønskes bl.a. etablert haller for ride- og hundesport. Andre brukergrupper og tomter for næringsformål/boliger vurderes også. Området er uregulert, og er i gjeldende kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det grenser mot Rydland boligområde i vest, og sentrumsområdet, med i hovedsak bolig-/nærings- og industriareal, mot sør. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt, og forslag til planprogram er ute på høring. Enkelte av de tema som skal gjennomgås i kommuneplanarbeidet, berører søknaden. Ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser synes følgende alternative behandlingsmåter aktuelle: - Det fremmes privat forslag til detaljregulering for aktuelt område. - Arealspørsmålet avklares først gjennom revisjon av kommuneplanen før det eventuelt igangsettes arbeid med et reguleringsforslag. Side 6 av 13

7 Sak 4/10 Vurdering: Rådmannen ser flere positive sider ved tiltaket. Det er positivt at det tas private initiativ til utbygging av anlegg for idrett og aktivitet. Kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Videre kan det være fordelaktig at slike anlegg er lett tilgjengelig. At det settes i gang næringsvirksomhet, bl.a. for å styrke grunnlaget for gårdsdriften, er også positivt. Rådmannen mener imidlertid at den beste løsningen i dette tilfellet er å behandle saken i kommuneplanen først. Bakgrunnen for dette er at området ligger like nord for sentrum, og er et potensielt areal for framtidige sentrumsfunksjoner og annen virksomhet med behov for nær kontakt med sentrum. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere om hensynet til utvikling av tettstedet er godt nok ivaretatt, om hvem som vil være brukere av allsportsenteret, og i hvilken grad de har behov for den aktuelle plassering. Til en viss grad reiser søknaden også spørsmål som angår grensen mellom utbygging og jordbruk. Søknaden berører med andre ord flere av de tema som nå er tenkt belyst gjennom arbeidet med kommuneplanen. Dette arbeidet skal foregå i nær framtid. For grunneier og de som for øvrig står bak initiativet, kan det være økonomisk risikabelt å legge betydelige ressurser i utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag. Klarering gjennom kommuneplanen vil være en opplagt styrke for saken. Side 7 av 13

8 Sak 5/10 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering ble utsettelsesforslaget vedtatt med 6 mot 1 stemmer (SV). Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Utvalg for tjenesteyting behandling : Omforent forslag til vedtak: 1. Formannskapet sidestiller utbygging både i Lauvåsen og på Tanem. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Først ble votert over alternativ 1 som falt. Så ble votert over alternativ 2 som falt med 1 mot 8 stemmer Side 8 av 13

9 Sak 5/10 Videre ble votert over omforent forslag som ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det startes arbeid med privat forslag til reguleringsplan for barnehagetomt i Lauvåsen. Planen må også omfatte tilgrensende grøntareal som kan bli berørt av tiltak. 2. Formannskapet forutsetter at det parallelt med planarbeidet og behandlingen av planen foretas avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen, jf. vedtak i møte Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. Alternativ 2: 1. Formannskapet prioriterer barnehageutbygging på Tanem først, og ser ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. 2. Formannskapet forutsetter avklaring av en framtidig helhetlig løsning for Lauvåsen før det eventuelt igangsettes regulering, jf. vedtak i møte Grunneiers forslag etterlyses som grunnlag for videre prosess. 3. Utvalg for tjenesteyting behandler videre barnehageutbygging med bakgrunn i politiske føringer tilknyttet Tanem og Grindvollen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad dat fra Trygge Barnehager AS 2. Situasjonskart dat Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen, vedtatt Tidligere reguleringsforslag med barnehagetomt (ikke vedtatt) 5. Referat fra møte Alternative barnehagetomter, Tanem Nye vedlegg pr : 7. Tilbakemelding fra Knærten stiftelsesbarnehage, dat Trygge Barnehager AS, brev av Saksopplysninger: Søknaden Trygge Barnehager AS har søkt om etablering av privat barnehage i Lauvåsen. Det ønskes en barnehage med 4 eller 5 avdelinger. Trygge Barnehager skal stå for etablering, eierskap og drift. Byggestart antydes rundt årsskiftet 2009/2010, og åpning til skolestart Dersom kommunen ønsker det, kan kommunale barnehager, parker, familiebarnehager eller private som skal legges ned, bli en del av den nye barnehagen. Det spørres bl.a. om kommunen ønsker at barn og ansatte fra en eller flere eksisterende barnehager skal overtas, og når Side 9 av 13

10 Sak 5/10 kommunen mener at en barnehage bør åpne. Det søkes om kommunal anbefaling overfor Husbanken. Trygge Barnehager anmoder også om kommunens aksept på at det startes arbeid med regulering av barnehage. Forutsetninger i kommuneplanen Retningslinjene i kommuneplanens langsiktige del, kap. 3.6, forutsetter at kommunestyrets vedtak fra 2002 om plan for barnehageutbygging skal legges til grunn. For videre regulering betyr dette bl.a. utvidelse av tomt for Rydland barnehage (nå del av Sletten), ny barnehagetomt på Haugamyra, nye tomter i Gjellan/Trøåsen og at ny egnet tomt skal etableres på Tanem. Retningslinjene legger også vekt på at barnehagene skal sikres god tilgang til grøntområder og at initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. Kommuneplanens handlingsprogram for , kap. 7.2, forutsetter følgende: Utbygging på Tanem prioriteres. Utbyggingen og drift kan skje i offentlig eller privat regi. Det er ikke avsatt midler til kommunal utbygging i investeringsbudsjettet for 4-årsperioden. Regulering av Lauvåsen tidligere prosesser Gjeldende reguleringsplan for Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret se vedlegg 3. I planen er området regulert som friluftsområde og friområde, i tillegg til anlegg for vann og avløp (høydebasseng for vann). Samtidig avviste kommunestyret et alternativt privat forslag som omfattet boligbygging i den sørlige del, og langs vestsiden av åsen. Også et forslag om barnehagetomt ved Lauvåsvegen ble avvist. Utbygging av deler av Lauvåsen har også vært tema ved flere andre anledninger, helt fra slutten av 1980-tallet, bl.a. ved to kommuneplanrevisjoner. De ulike forslagene har ført til stort engasjement og motstand, særlig fra de som bor i områdene rundt åsen. Blant momentene fra tidligere behandlinger kan nevnes: Lauvåsens betydning som frilufts- og aktivitetsområde, trafikk og dominerende bebyggelse. Det kan også nevnes at fylkeskommunen under reguleringsbehandlingen i 2000 satte som vilkår for egengodkjenning at kommunen valgte alternativet uten boligbygging. Ved høring og offentlig ettersyn i omfattet reguleringsforslaget tomt for barnehage ved Lauvåsvegen, på samme sted hvor det nå foreslås se vedlegg 4. Barnehagetomta medførte mindre motreaksjoner enn forslaget om boligbygging. Offentlige organer kom ikke med sterke innvendinger. Klæbu Idrettslag og velforeningene i området var skeptisk, men ikke like kategorisk avvisende som til boligbygging. Ved sluttbehandlingen av reguleringssaken ble barnehagetomta tatt ut av planen. Etter nye innspill fra grunneier har bl.a. følgende skjedd, jf. vedlegg 5: - I april 2006 ble det åpnet for å ta opp reguleringsspørsmålet på nytt. - Formannskapet fattet i møte vedtak som understreket behovet for en helhetlig løsning for Lauvåsen, og at dette måtte løses gjennom en prosess. - I møte ble det konkludert med at det er behov for en helhetlig og langsiktig avtale der grunneieren kan gis en økonomisk kompensasjon mot at grøntareal blir sikret. - I møte ble det avtalt at grunneier skulle rette en henvendelse til kommunen der han presenterer hva han mener med helhet komponenter i en avtale, hvilken reguleringsmessig løsning han foretrekker. Side 10 av 13

11 Sak 5/10 Foreløpig har grunneier ikke rettet en ny henvendelse til kommunen slik det er nevnt i siste punkt ovenfor. Status for barnehagene i Klæbu Det er 4 kommunale barnehager i Klæbu: Tanem barnehage som er en del av Tanem oppvekstsenter, Sletten barnehage, Sentrum barnehage og Hesteskoen barnehage. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk 1. februar Betel og Knærten er ikke-kommunale barnehager, og Jonettaplassen og Tussestua er private familiebarnehager. Pr er det 289 barn i de kommunale barnehagene i Klæbu. Fordelingen mellom barn under 3 år og barn 3 år eller eldre, er 96 og 193 Antall barn i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager er 123, fordelingen her 49 og 74. Totalt er det 413 barn som har plass i barnehagene i Klæbu. Antall barn i de kommunale barnehagene er som følger: Barnehage Under 3 år 3 år eller eldre Totalt Sletten Sentrum Hesteskoen Tanem Totalt barn står i dag på venteliste for plass. Ingen av disse har rett til plass nå, med den begrunnelse at noen ikke har søkt ved hovedopptaket, og noen er for unge. I forhold til den bemanningen som nå er i barnehagene, er det kun en deltidsplass ledig. Ved å øke bemanningen, kan det muligens gis plass til noen barn til. Dette vurderes kontinuerlig. I overkant av 30 barn som har tilhold på Tanem, har i dag barnehageplass i andre barnehager på grunn av allerede fullt belegg på Tanem. Vurdering: Søknaden berører to hovedtema: - Behov for utbygging av barnehager i Klæbu. - Reguleringsmessige forhold Rådmannen vurderer saken til å berøre både Utvalg for tjenesteyting og formannskapets ansvarsområder. Utvalg for tjenesteyting må vurdere behovet for videre barnehageutbygging, og gi en uttalelse om dette. Formannskapet behandler den reguleringsmessige siden av saken, bl.a. med grunnlag i behovet for barnehageutbygging. Behov for utbygging av barnehager Med bakgrunn i foreldrenes ønske om barnehageplass, er behovet for barnehageutbygging størst i Tanemsområdet. Det vises i denne sammenheng til en utredning som ble laget i forbindelse med budsjettprosessen høsten Utredningen er vedlagt saken. I sammenheng med dette private initiativ om å bygge en ny barnehage i Lauvåsenområdet, må det vurderes om salg av Grindvollen barnehage kan realiseres. Det vises her til vedtak om salg av kommunale eiendommer: For Grindvollen barnehage vil salg bli realisert når erstatningsbarnehage er på plass Side 11 av 13

12 Sak 5/10 Kommunens myndighet ved etablering av en ny privat barnehage er knyttet til godkjenning av planer for bygging og drift av barnehagen. Dette vil eventuelt skje senere ut fra en konkret søknad. Dersom utbyggeren disponerer en tomt som er regulert til formålet, kan kommunen ikke gå imot at en barnehage etableres, når planene ligger innenfor rammene i aktuelt lovverk. Reguleringsmessige forhold Den aktuelle barnehagetomta er etter rådmannens oppfatning godt egnet til formålet. Den har en god plassering i forhold til naturområder, ved at den ligger inntil grøntareal som kan benyttes daglig og hele året, og ved at det er et godt stinett videre ut i terrenget. Nærhet til Sørborgen skole og et stort antall boliger gir også klare fordeler. Videre har tomta en god beliggenhet i forhold til vegnettet. Den ligger enkelt til ved inn- og utkjøring fra boligområdene, og det er kort avstand til hovedvegen. Det er også et poeng at det er små muligheter til å finne en like god tomt andre steder i området ved Sørborgen og Haugamyra. Selv om det i utgangspunktet foreligger en konflikt mellom utbygging og vern i dette tilfellet, er barnehage en type formål det er lettere å forsvare enn f.eks. boligbygging. Å opprettholde den delen av lysløypa som går ned forbi den aktuelle tomta og hoppbakken, er en utfordring. Dagens løype og turveg vil fortsatt fungere som adkomster til åsen, men det er fare for at barnehagetomta kommer til å dele opp skiløypa. Om det er mulig å finne fram til tiltak som gir like gode løsninger som før, er vanskelig å si på dette stadiet, men kan heller ikke avvises. Konklusjon Rådmannen tolker behovsvurderingene og tidligere politiske føringer som at det først og fremst er behov for barnehageutbygging på Tanem. Behov vil likevel oppstå også i nærheten av sentrum, som en følge av videre boligbygging og politisk vedtak om salg av Grindvollen. Utbygging i Lauvåsen har vært og er en konfliktfylt sak, som har vært gjenstand for stort engasjement, blant innbyggere og på politisk nivå. Rådmannen ser søknaden først og fremst som et spørsmål om regulering. Følgende to alternative resonnement kan være utgangspunkt for drøfting: 1. Regulering av en barnehagetomt i Lauvåsen kan igangsettes. Manglende behov er ikke et godt argument mot regulering. Det er tidligere åpnet for at reguleringsspørsmålet for Lauvåsen kan tas opp på nytt, med sikte på en forsiktig utbygging. Aktuell tomt er godt egnet. Utfordringene med skiløypenettet vurderes ikke til å være et så stort problem at det er grunn til å gå kategorisk imot. 2. Det er ikke behov for å regulere en barnehagetomt i Lauvåsen nå. Utbygging i Lauvåsen er konfliktfylt, og det foreligger ikke en helhetlig løsning for utnytting og sikring av området ennå. Kommunen prioriterer barnehageutbygging på Tanem. Uansett ser rådmannen foreløpig ikke grunnlag for å gi konkrete signaler som støtter opp om en snarlig etablering. Prosessen med politiske drøftinger og avklaringer omkring utbygging av barnehage på Tanem og erstatning for Grindvollen har ikke kommet langt nok. Rådmannen oppfatter ikke den foreliggende henvendelsen som grunneiers svar på hva han betrakter som en helhetlig løsning for Lauvåsen, og dermed som et innspill i den prosessen som formannskapet har forutsatt. Det er behov for å etterlyse et slikt innspill. Side 12 av 13

13 Sak 5/10 Nye saksopplysninger og vurderinger pr Formannskapet vedtok i møte å utsette saken. Ordførereren inviterte deretter Trygge Barnehager AS til et møte, bl.a. for å drøfte mulighetene for utbygging av barnehage på Tanem. Møtet ble gjennomført , der også grunneier i Lauvåsen, leder for Utvalg for tjenesteyting og saksbehandler deltok. Trygge Barnehager ga her positive signaler til å vurdere etablering på Tanem, og ga uttrykk for at de kjente til planene for Langmo. Videre kom det fram at Knærten stiftelsesbarnehage vurderte samarbeid med Trygge Barnehager. Knærten stiftelsesbarnehage har i tilbakemelding bekreftet at de har fattet vedtak om å gå inn i Trygge Barnehager (vedlegg 7). De ønsker at kommunen samarbeider med Trygge Barnehager om å få regulert tomt i Lauvåsen til barnehageformål. Trygge Barnehager AS har i brev av søkt om etablering og drift av barnehager i Lauvåsen og på Langmo (vedlegg 8). De har inngått avtale med Langmo AS om kjøp av tomt. Det foreligger også avtale med grunneier Kjell Ulstad om kjøp av tomt i Lauvåsen. Av brevet framgår videre en bekreftelse på at styret i Knærten stiftelsesbarnehage har vedtatt å bli en del av den nye barnehagen i Lauvåsen. Dessuten framgår at Trygge Barnehager har vært i dialog med Jonettaplassen barnehage, og at det er uttrykt ønske om å legge driften av denne inn under barnehagen på Lauvåsen. Reguleringsforslaget for Langmo ble behandlet av formannskapet i møte Forslaget ble avvist inntil ny kommuneplan foreligger. Forslagsstiller og deres oppdragsgiver har i ettertid signalisert at de vil be om å få reguleringsspørsmålet lagt fram for kommunestyret. På Tanem foreligger det for øyeblikket ikke større barnehagetomter som er klarert for utbygging. Revisjon av kommuneplanen er igangsatt. I forslaget til planprogram, som nå er ute på høring, er det bl.a. forutsatt at areal til offentlige bygg og anlegg skal bli et viktig tema i arbeidet (tema nr. 12). Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager og omsorgsfunksjoner er nevnt spesielt i denne forbindelse. Det har gått relativt lang tid siden søknaden om etablering av barnehage i Lauvåsen forelå. Rådmannen ser behov for at det gis et svar på henvendelsen, og ser det også som viktig å ta godt vare på det initiativet som Trygge Barnehager har tatt. Side 13 av 13