Modul for markedsrisiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modul for markedsrisiko"

Transkript

1 Risikobasert tilsyn Modul for markedsrisiko Evaluering av markedsrisikonivå DATO: SEKSJON/AVDELING: SEKSJON FOR BANKTILSYN

2 Innhold 1. Innledning Metodikken Aksjerisiko Eksponering Risikospredning Markedslikviditet Renterisiko Eksponering Risikospredning Markedslikviditet Valutarisiko Eksponering Risikospredning Markedslikviditet Spreadrisiko Eksponering Risikospredning Markedslikviditet Finanstilsynet

3 1. Innledning Markedsrisikomodulen består av en veiledning for vurdering av institusjonens markedsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko. Dette dokumentet utgjør veiledningen for vurdering av institusjonens markedsrisikonivå. Den generelle metodikken som skal ligge til grunn for vurderingen er beskrevet i kapittel 2. Vurderingskriteriene for de ulike risikotypene (aksje-, rente-, valuta- og kredittspreadrisiko) er nærmere beskrevet i kapittel 3, 4, 5 og 6. Det er utarbeidet hjelpeskjemaer for evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dokumentet. Finanstilsynet 3

4 2. Metodikken En vurdering av markedsrisikonivået omfatter eksponeringen og risikoen knyttet til denne eksponeringen. Eksponeringen er et mål for størrelsen på institusjonens posisjoner viss verdi påvirkes av endringer i markedsprisene. Risikoen beskriver sannsynligheten for slike endringer i markedsprisene. Vurderingen skal foretas for aksjer, renter, valuta og kredittspreader. Posisjoner i derivater inngår i den samlede vurderingen innenfor hver enkelt risikotype. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de markedsrisikorammene som institusjonen har etablert. 1 Vurderingen baseres på tre ulike risikofaktorer: 2 1. Eksponering, 2. Risikospredning og 3. Markedslikviditet. Risikofaktoren Eksponering Vurderingen for risikofaktoren Eksponering tar utgangspunkt i stresstestscenarioer basert på definerte endringer i aksje-, rente-, valuta- og kredittmarkedene: Et fall i aksjemarkedene på 30 prosent Et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng En endring i kursen på utenlandsk valuta med 10 prosent Spesifiserte endringer i kredittspreader basert på ratingklasse Ut i fra historiske data kan det argumenteres for at de valgte stress-scenarioene er tilnærmet like sannsynlige innenfor en tidshorisont på ett år. 3 Ved å beregne verditapet som følger av scenarioene (tapspotensialet) kan risikoen utrykkes på en sammenlignbar måte for de ulike risikotypene. Risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet Risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet er basert på kvalitative vurderinger av markedsrisikoen i institusjonens posisjoner. Vurderingen skal resultere i en klassifisering med bakgrunn i følgende gradering: 1. Lav risiko, 2. Moderat risiko, 3. Betydelig risiko, og 4. Høy risiko. Riskfaktoren Risikospredning beskriver i hvilken grad institusjonens posisjoner har god risikospredning. Institusjonens posisjoner vurderes opp mot den teoretisk best mulige risikospredningen ( verdensindeksen ). Graden av avvik fra perfekt risikospredning, f.eks. i form av konsentrasjoner i enkelte land eller sektorer, bestemmer hvilken karakter som settes. Risikofaktoren Markedslikviditet beskriver i hvilken grad markedsrisikoen i institusjonens posisjoner kan avdekkes raskt uten at dette medfører tap. Institusjonens posisjoner vurderes opp mot den teoretisk best mulige markedslikviditeten. Graden av avvik fra perfekt markedslikviditet, f.eks. i form av posisjoner i unoterte verdipapirer eller store eierandeler i enkeltpapirer, bestemmer hvilken karakter som settes. De tre risikofaktorene kan oppsummeres slik: Risikofaktor Eksponering Risikospredning Markedslikviditet Formål med evalueringen Fastslå tapspotensial ved definerte stresstestscenarioer Fastslå risiko for tap som følge av manglende risikospredning Fastslå risiko for tap ved rask avdekking av risiko 1 Finanstilsynet har den prinsipielle oppfatningen at en i beregningen av kapitalbehov bør legge til grunn den potensielle risikoen som styret har åpnet for, dvs. risikoen ved full utnyttelse av eksponeringsrammene. Det kan imidlertid være naturlig at en i tillegg gjøre beregninger med basis i institusjonens faktiske portefølje. 2 Med risikofaktorer menes her en variabel som brukes som et mål på ulike sider av posisjonenes markedsrisiko. 3 Se notatet Om forutsetningene for stresstestene i markedsrisikomodulen som forklarer grunnlaget for denne antagelsen. (Denne analysen er gjort i 2004 og er ikke oppdatert. Spreadrisiko er ikke inkludert.) Sannsynligheten er her anslått til ca 85 prosent beregnet på basis av årsavkastninger og lange dataserier. En beregning basert på annualiserte daglige avkastninger ville antagelig gitt en sannsynlighet på nærmere 95 prosent. 4 Finanstilsynet

5 Samlet vurdering for hver risikotype 4 I den samlede risikovurderingen for hver risikotype må de kvalitative vurderingene som foretas under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet samordnes med risikofaktoren Eksponering. Dette gjøres ved at de ulike karakterene som fremkommer under den kvalitative vurderingen tilordnes et tapspotensial som kommer i tillegg til tapspotensialet beregnet under Eksponering. Tilleggene fastsettes som en andel av tapspotensialet under Eksponering, hvor andelen øker med graden av risiko. Den samlede risikovurderingen for en risikotype blir dermed summen av det stresstestbaserte tapspotensialet under Eksponering og tilleggene basert på de kvalitative vurderingene av Risikospredning og Markedslikviditet. Samlet vurdering av markedsrisiko Vurderingen av det samlede markedsrisikonivået fremkommer ved å sammenstille vurderingene for aksje-, rente-, valuta- og kredittspreadrisiko. Dette gjøres ved å summere tapspotensialet for de fire risikotypene. Det tas således ikke hensyn til diversifiseringseffekter. Institusjonenes egne beregninger I den grad institusjonen har gjort egne beregninger av markedsrisikonivået skal det parallelt med vurderingene som er beskrevet i dette dokumentet, ses hen til disse beregningene. Avviket mellom egne vurderinger og institusjonens vurderinger av markedsrisikoen bør analyseres. Dette kan gi innspill til gjennomgangen av institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko. 4 Hensikten med å beregne og vurdere tapspotensialet er ikke å komme frem til et korrekt anslag på markedsrisikonivået, men å innføre et sett av kriterier som sikrer størst mulig grad av objektivitet og likebehandling av institusjonene. Metodikken gjør det også mulig å sammenligne de ulike aktivaklassene etter en felles målestokk. Modellen vil aldri kunne gi et fullt ut korrekt bilde av markedsrisikoen, og det vil være åpent for skjønnsmessige justeringer av tapspotensialet for de enkelte risikofaktorene, aktivaklassene og også for markedsrisikoen samlet. Dette kan være nødvendig bl.a. for å fange opp risikoforhold som ikke dekkes av modellen. Dette kan for eksempel være innslag av ikke-lineær risiko i porteføljen. Slike skjønnsmessige justeringer bør begrunnes. Finanstilsynet 5

6 3. Aksjerisiko Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond samt eventuelle alternative investeringer som hedgefond, medregnes under aksjerisikovurderingen. Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert- eller strategisk vurdering skal ikke inkluderes. Risikofaktoren Eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor markedsverdien av aksjene faller med 30 prosent. I vurderingen av risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet foretas det påplussinger i tapspotensialet som beregnes under Eksponering. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de markedsrisikorammer som institusjonens styre har etablert. For plasseringer som ikke er underlagt eksplisitte rammer, men som behandles enkeltvis av styret, kan vurderingen baseres på den faktiske porteføljen. Hvis det ikke foreligger rammer eller styrevedtak for hele eller deler av aksjerisikoen må det foretas en konservativ vurdering basert på faktisk portefølje. Hovedregelen for risikofaktoren Eksponering er da at tapspotensialet skal settes til minst det dobbelte av hva som beregnes ut i fra faktisk portefølje. For risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av faktisk portefølje. Hvis institusjonen har etablert VaR-rammer for å styre sin aksjerisiko, og rammen omfatter betydelige deler av institusjonens eksponering mot aksjerisiko, skal vurderingen baseres på denne rammen. I den grad VaR-modellen tar hensyn til de forhold som vurderes under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet, skal det ikke gis tillegg for disse faktorene. Det samlede tapspotensialet for aksjerisiko defineres som summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. 6 Finanstilsynet

7 3.1 Eksponering Formålet med evalueringen av risikofaktoren Eksponering: - Fastslå tapspotensialet ved et standardisert stresstestscenario. Beregnet tap ved et generelt fall i aksjekursene på 30 prosent. Hovedregelen er at beregningen baseres på vedtatte rammer. Når eksponeringen beregnes ut fra ordinære eksponeringsrammer eller faktisk eksponering: Utgangspunktet er de overordnede rammene som vedtas av styret. 5 Aksjer i datterselskaper og aksjer som inngår i en konsolidert- eller strategisk vurdering skal ikke inkluderes. Posisjoner som ikke er styrt av rammer eller styrevedtak vurderes strengt, normalt med det dobbelte av faktisk eksponering. Utgangspunktet for beregning av tapspotensialet er posisjonenes markedsverdi. Alle finansielle instrumenter med aksjerisiko inkluderes, herunder aksjefond og kombinasjonsfond. Videre inkluderes alternative investeringer som hedgefond. Lineære derivater medregnes med verdien av underliggende instrument og ikke-lineære derivater med deltaverdien. Alle typer shortposisjoner regnes til fradrag i eksponeringen. Stop loss mekanismer hensyntas ikke. Det beregnede tapspotensialet danner utgangspunkt for tilleggene i tapspotensialet beregnet under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet. Når eksponeringen beregnes ut fra VaR- rammer: For institusjoner med velfungerende VaR-modeller, kan også institusjonens vedtatte VaR-rammer benyttes som utgangspunkt for vurderingen i tillegg til de ordinære eksponeringsrammene. Dekker VaR-rammene større deler, men ikke all aksjerisiko, kan det vurderes om beregninger med basis i ordinære eksponeringsrammer bare skal benyttes for den delen av aksjerisikoen som ikke dekkes av VaR-rammene. Dekkes kun en mindre del av aksjerisikoen under en VaR-ramme, benyttes kun ordinære eksponeringsrammer for hele aksjerisikoen. Utgangspunktet er institusjonens faktiske overordnede VaR-rammer vedtatt av styret. Rammene må justeres slik at de viser maksimalt tap innenfor en tidshorisont på ett år ved et konfidensnivå som er konsistent med det stress-scenarioet som er lagt til grunn over. 5 Det må vurderes om det må gjøres justeringer basert på institusjonens definisjon av rammene. Finanstilsynet 7

8 3.2 Risikospredning Formål med evalueringen av risikofaktoren Risikospredning: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet som følge av manglende risikospredning. Informasjon som viser grad av risikospredning i forhold til eksponering i enkeltselskaper, enkeltsektorer og geografiske områder. Utgangspunktet er etablerte rammer og retningslinjer for risikospredning. For institusjoner hvor risikofaktoren Eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke risikospredningen dersom dette er dekket av VaR-modellen. Graden av risikospredning vurderes i form av avvik mot en best mulig spredning mellom selskaper, sektorer og geografiske områder, representert ved verdensindeksen. Det mest sentrale vil være usystematisk risiko (risiko som kan diversifiseres bort) i form av konsentrasjoner mot enkelte land, sektorer og selskaper. Nivået på systematisk risiko (risiko som ikke kan diversifiseres bort) vil også kunne tillegges vekt hvis nivået på usystematisk risiko er lavt. Høy systematisk risiko følger av overvekt i selskaper med høy betaverdi, og fører til større verdiendringer enn svingningene i referanseindeksen. Det er sentralt å avklare i hvilken grad det er etablert rammer som sikrer at investeringene har god risikospredning, som f.eks. krav til geografisk spredning, spredning på bransjenivå og maksimal plassering i enkeltselskaper. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til risikospredning og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer om risikospredning økes karakteren med én i forhold til en vurdering av risikospredningen i den faktiske porteføljen. 1. Lav risiko Institusjonens investeringer følger indeksene i ulike land, og fordelingen mellom disse landene reflekterer i stor grad størrelsen på markedene. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens investeringer er i stor grad diversifisert i forhold til alle vesentlige dimensjoner som enkeltselskaper, enkeltsektorer og geografiske områder, men tillater en viss grad av konsentrasjon. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko Institusjonens investeringer er diversifisert i forhold til én eller flere, men ikke alle, vesentlige dimensjoner som selskaper, sektorer og geografiske områder. Det kan foretas plasseringer som kan medføre at risikoen blir betydelig høyere enn indeksen i delporteføljer av vesentlig omfang. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av 8 Finanstilsynet

9 3.3 Markedslikviditet Formålet med evalueringen av risikofaktoren Markedslikviditet: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet for risiko for tap ved rask avdekking av aksjerisiko. Investeringer i finansielle instrumenter med lav markedslikviditet (stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde). For institusjoner hvor risikofaktoren Eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke markedslikviditet hvis dette er dekket av VaR-modellen. Utgangspunktet er en vurdering av etablerte rammer og retningslinjer for investeringer i finansielle instrumenter med lav likviditet. Dette kan f.eks. være krav til andelen børsomsatte papirer og maksimal eierandel i enkeltselskaper. Omsettelighet i anleggsporteføljen vil være et sentralt moment. Det må vurderes om lav likviditet representerer et problem, eller om aksjerisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjoner i andre (likvide) instrumenter. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til markedslikviditet og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer for markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av markedslikviditeten i den faktiske porteføljen. 1. Lav risiko Institusjonens aksjerelaterte finansielle instrumenter er omsatt på børs, og har en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Hoveddelen av institusjonens aksjerelaterte finansielle instrumenter er omsatt på børs, har i hovedsak en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko En stor del av institusjonens aksjerelaterte finansielle instrumenter er ikke omsatt på børs, eller har ujevn eller lav daglig omsetning med tidvis stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av tapspotensialet under Eksponering 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av tapspotensialet under Eksponering Finanstilsynet 9

10 4. Renterisiko Renterisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Plasseringer i obligasjonsfond og pengemarkedsfond medregnes under renterisikovurderingen. Renterisiko knyttet til institusjonens bankportefølje er videre et sentralt element i vurderingen av renterisikonivået og skal vurderes særskilt. 6 Risikofaktoren Eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift med 2 prosentpoeng i den retningen som påfører institusjonen et tap. I vurderingen av risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet foretas det påplussinger i tapspotensialet som beregnes under Eksponering. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de rammer som institusjonens styre har etablert. Hvis det ikke foreligger rammer eller styrevedtak for hele eller deler av renterisikoen må det foretas en konservativ vurdering basert på faktisk portefølje. Hovedregelen for risikofaktoren Eksponering er da at tapspotensialet skal settes til minst det dobbelte av hva som beregnes ut i fra faktisk portefølje. For risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av faktisk portefølje. Hvis institusjonen har etablert VaR-rammer for å styre sin renterisiko, og rammen omfatter betydelige deler av institusjonens eksponering mot renterisiko, skal vurderingen baseres på denne rammen. I den grad VaR-modellen tar hensyn til de forhold som vurderes under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet, skal det ikke gis tillegg for disse faktorene. Det samlede tapspotensialet for renterisiko defineres som summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. 6 Det følger av artikkel 124(5) i Rådsdirektiv 2000/12/EC at: The review and evaluation performed by competent authorities shall include the exposure of credit institutions to the interest rate risk arising from non-trading activities. Measures shall be required in the case of institutions whose economic value declines by more than 20% of their own funds as a result of a sudden and unexpected change in interest rates the size of which shall be prescribed by the competent authorities and shall not differ between credit institutions. Se også dokumentet Application of the Supervisory Review Process under Pillar 2 - Risk Bucket: Interest rate risk in the banking book (IRRBB) and Concentration risk, Groupe de Contact (GC/2005/46). 10 Finanstilsynet

11 4.1 Eksponering Formålet med evalueringen av risikofaktoren eksponering: - Fastslå tapspotensialet ved et standardisert stresstestscenario. Beregnet tap ved en generell endring i markedsrenten på 2 prosentpoeng over hele rentekurven. Hovedregelen er at beregningen baseres på vedtatte rammer. Når eksponeringen beregnes ut fra eksponeringsrammer eller faktiske posisjoner: Utgangspunktet er de overordnede rammene som vedtas av styret. 7 Posisjoner som ikke er styrt av rammer vurderes strengt, normalt med det dobbelte av faktisk eksponering. Utgangspunktet for beregning av tapspotensialet er posisjonenes markedsverdi. Alle finansielle instrumenter med renterisiko inkluderes, herunder derivater og obligasjonsfond/pengemarkedsfond. Renterisiko i institusjonens bankportefølje skal vurderes særskilt. Lineære derivater medregnes med verdien av underliggende og ikke-lineære derivater med deltaverdien. Alle typer shortposisjoner regnes til fradrag i eksponeringen. Stop loss mekanismer hensyntas ikke. Det beregnede tapspotensialet danner utgangspunkt for tilleggene i tapspotensialet beregnet under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet. Når eksponeringen beregnes ut fra VaR- rammer: For institusjoner med velfungerende VaR-modeller kan også institusjonens vedtatte VaR-rammer benyttes som utgangspunkt for vurderingen i tillegg til de ordinære eksponeringsrammene. Dekker VaR-rammene større deler, men ikke all renterisiko, kan det vurderes om beregninger med basis i ordinære eksponeringsrammer bare skal benyttes for den delen av renterisikoen som ikke dekkes av VaR-rammene. Dekkes kun en mindre del av renterisikoen under en VaR-ramme, benyttes kun ordinære eksponeringsrammer for hele renterisikoen. Utgangspunktet er institusjonens faktiske overordnede VaR-rammer vedtatt av styret. Rammene må justeres slik at de viser maksimalt tap innenfor en tidshorisont på ett år ved et konfidensnivå som er konsistent med det stress-scenarioet som er lagt til grunn over. 7 Det må vurderes om det må gjøres justeringer basert på institusjonens definisjon av rammene. Finanstilsynet 11

12 4.2 Risikospredning Formålet med evalueringen av risikofaktoren risikospredning: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet som følge av manglende risikospredning. Informasjon som viser grad av risikospredning i forhold til renterisikoeksponering i enkeltvalutaer og eksponering mot rentekurverisiko. 8 Utgangspunktet er institusjonens etablerte rammer og retningslinjer for risikospredning. For institusjoner hvor risikofaktoren eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke risikospredningen dersom dette er dekket av VaR-modellen. Graden av risikospredning vurderes i form av avvik mot en best mulig spredning mellom ulike valutaer og fordelingen av eksponering over rentekurven(e). Det er sentralt å avklare i hvilken grad det er etablert rammer som sikrer at posisjonene har god risikospredning. (Rammer for å styre rentekurverisiko innebærer f. eks. ofte en inndeling av posisjonene i intervaller basert på rentebindingstid hvor det settes renterisikorammer for netto eksponering innenfor hvert intervall (gappingrammer).) Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til risikospredning og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer for risikospredning økes karakteren med én i forhold til en vurdering av de faktiske posisjonene. 1. Lav risiko Institusjonens posisjoner har en meget god spredning på valutaer og en jevn eksponering over hele rentekurven. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens posisjoner har i hovedsak en god spredning på valutaer og en jevn eksponering over hele rentekurven, men tillater en viss grad av konsentrasjon. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko Institusjonen har i hovedsak en god spredning i forhold til én, men ikke alle, vesentlige dimensjoner for risikospredning. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av tapspotensialet under Eksponering. 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av 8 Rentekurverisiko er risiko for tap ved ikke-parallelle skift i rentekurven (endringer i helningen og krumningen på rentekurven). 12 Finanstilsynet

13 4.3 Markedslikviditet Formålet med evalueringen av risikofaktoren markedslikviditet: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet for risiko for tap ved rask avdekking av renterisiko. Posisjoner med lav markedslikviditet (stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde). For institusjoner hvor risikofaktoren eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke markedslikviditet hvis dette er dekket av VaR-modellen. Utgangspunktet er en vurdering av etablerte rammer og retningslinjer for posisjoner med lav likviditet. Det må vurderes om lav likviditet representerer et problem, eller om renterisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjoner i andre (likvide) instrumenter. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til markedslikviditet og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer om markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av markedslikviditeten i de faktiske posisjonene. 1. Lav risiko Institusjonens renterelaterte posisjoner har en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens renterelaterte posisjoner har i hovedsak en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko En stor del av institusjonens renterelaterte posisjoner har ujevn eller lav daglig omsetning med tidvis stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av tapspotensialet under Eksponering 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av tapspotensialet under Eksponering Finanstilsynet 13

14 5. Valutarisiko Valutarisiko består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko skal inkluderes i vurderingen. Risikofaktoren Eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet i et stresstestscenario hvor valutakursene endrer seg med 10 prosent. I vurderingen av risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet foretas det påplussinger i tapspotensialet som beregnes under Eksponering. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de risikorammene som institusjonens styre har etablert. Hvis det ikke foreligger rammer eller styrevedtak for hele eller deler av valutarisikoen må det foretas en konservativ vurdering basert på faktisk portefølje. Hovedregelen for risikofaktoren Eksponering er da at tapspotensialet skal settes til minst det dobbelte av hva som beregnes ut i fra faktisk portefølje. For risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av faktisk portefølje. Hvis institusjonen har etablert VaR-rammer for å styre sin valutarisiko, og rammen omfatter betydelige deler av institusjonens eksponering mot valutarisiko, skal vurderingen baseres på denne rammen. I den grad VaR-modellen tar hensyn til de forhold som vurderes under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet, skal det ikke gis tillegg for disse faktorene. Det samlede tapspotensialet for valutarisiko defineres som summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. 14 Finanstilsynet

15 5.1 Eksponering Formålet med evalueringen av risikofaktoren eksponering: - Fastslå tapspotensialet ved et standardisert stresstestscenario. Beregnet tap ved en endring på 10 prosent i kursen på utenlandsk valuta i forhold til norske kroner. Hovedregelen er at beregningen baseres på vedtatte rammer. Når eksponeringen beregnes ut fra eksponeringsrammer eller faktiske posisjoner: Utgangspunktet er de overordnede rammene som vedtas av styret. 9 Posisjoner som ikke er styrt av rammer vurderes strengt, normalt med det dobbelte av faktisk eksponering. Utgangspunktet for beregning av tapspotensialet er posisjonenes markedsverdi omregnet til norske kroner til spotkurs. Alle finansielle instrumenter og øvrige eiendeler med valutarisiko inkluderes. Lineære derivater medregnes med verdien av underliggende og ikkelineære derivater med deltaverdien. Alle shortposisjoner regnes til fradrag i eksponeringen i den enkelte valuta og i den totale valutaeksponeringen omregnet til norske kroner. Stop loss mekanismer hensyntas ikke. Det beregnede tapspotensialet danner utgangspunkt for tilleggene i tapspotensialet beregnet under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet. Når eksponeringen beregnes ut fra VaR- rammer: For institusjoner med velfungerende VaR-modeller, kan også institusjonens vedtatte VaR-rammer benyttes som utgangspunkt for vurderingen i tillegg til de ordinære eksponeringsrammene. Dekker VaR-rammer større deler, men ikke all valutarisiko, kan det vurderes om beregninger med basis i ordinære eksponeringsrammer bare skal benyttes for den delen av valutarisikoen som ikke dekkes av VaR-rammene. Dekkes kun en mindre del av valutarisikoen under en VaR-ramme, benyttes kun ordinære eksponeringsrammer for hele valutarisikoen. Utgangspunktet er institusjonens faktiske overordnede VaR-rammer vedtatt av styret. Rammene må justeres slik at de viser maksimalt tap innenfor en tidshorisont på ett år ved et konfidensnivå som er konsistent med det stress-scenarioet som er lagt til grunn over. 9 Det må vurderes om det må gjøres justeringer basert på institusjonens definisjon av rammen. Finanstilsynet 15

16 5.2 Risikospredning Formålet med evalueringen av risikofaktoren risikospredning: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet som følge av manglende risikospredning. Informasjon som viser grad av risikospredning i forhold til eksponering i enkeltvalutaer eller geografiske områder med korrelerte valutaer. Utgangspunktet er etablerte rammer og retningslinjer for risikospredning. For institusjoner hvor risikofaktoren Eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke risikospredningen dersom dette er dekket av VaRmodellen. Graden av risikospredning vurderes i form av avvik mot en best mulig spredning mellom ulike valutaer og geografiske områder. Det er sentralt å avklare i hvilken grad det er etablert rammer som sikrer at investeringene har god risikospredning. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til risikospredning og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer for risikospredning økes karakteren med én i forhold til en vurdering av de faktiske posisjonene. 1. Lav risiko Institusjonens posisjoner har en meget god spredning på valutaer og geografiske områder. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens posisjoner har i hovedsak en god spredning på valutaer og geografiske områder, men tillater en viss grad av konsentrasjon. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko Institusjonens posisjoner har en viss spredning på ulike valutaer og geografiske områder. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av 16 Finanstilsynet

17 5.3 Markedslikviditet Formålet med evalueringen av risikofaktoren markedslikviditet: - Fastslå et tillegg i tapspotensialet for risiko for tap ved rask avdekking av valutarisiko. Posisjoner i valutaer med lav likviditet og investeringer i valutainstrumenter med lav likviditet (stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde). For institusjoner hvor risikofaktoren eksponering er basert på VaR-rammer evalueres ikke markedslikviditeten hvis dette er dekket av VaRmodellen. Utgangspunktet er en vurdering av etablerte rammer og retningslinjer for investeringer i valutaer, og valutarelaterte finansielle instrumenter med lav likviditet. For rene valutaposisjoner gjelder dette muligheten til å ta posisjoner i ikke-konvertible valutaer. (Generelt sett er imidlertid valutamarkedene meget likvide). For valutarelaterte finansielle instrumenter må det vurderes om lav likviditet representerer et problem, eller om valutaposisjonen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjoner i andre (likvide) instrumenter. 1. Lav risiko Institusjonen har utelukkende posisjoner i konvertible valutaer og kan raskt avdekke alle valutarisiko. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonen har i all hovedsak posisjoner i konvertible valutaer og kan raskt avdekke hoveddelen av valutarisikoen. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko Institusjonen har betydelige posisjoner i ikkekonvertible valutaer, og vil i noen tilfeller ha problemer med å avdekke den øvrige valutarisikoen. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av 4. Høy risiko Tilleggstapspotensial: 50 prosent av Finanstilsynet 17

18 6. Spreadrisiko Spreadrisiko defineres her som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner, sertifikater og eventuelle kredittderivater som følge av generelle endringer i kredittspreader. Metodikken er basert på Kredittilsynets Modul for markeds- og kredittrisiko i forsikring. Metodikken er imidlertid noe forenklet. Risikofaktoren Eksponering måles som summen av tapspotensialer beregnet for hver enkelt kredittrisikoeksponering. Tapspotensialet for den enkelte kreditteksponering beregnes med utgangspunkt i kredittspreadendringene som følger av tabellen nedenfor og kreditteksponeringens effektive durasjon. For papirer med fastrente (kjente kontantstrømmer) vil den effektive durasjonen tilsvare den modifiserte durasjonen. For papirer med flytende rente og papirer med opsjonselementer vil den kunne være avvikende. Som en forenkling legges gjenværende løpetid til grunn i beregningen. I beregningen skal en legge til grunn markedsverdier, dvs. at vi ser bort fra at enkelte porteføljer regnskapsmessig kan være ført til amortisert kost. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de risikorammene som institusjonens styre har etablert, men dette vil kunne være problematisk med bakgrunn i den metodikken som er valgt. Dersom det ikke foreligger rammer eller styrevedtak for hele eller deler av porteføljen foretas det en konservativ vurdering basert på faktisk portefølje. Hovedregelen for risikofaktoren Eksponering er da at tapspotensialet skal settes til minst det dobbelte av hva som beregnes ut i fra faktisk portefølje. For risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av faktisk portefølje. Hvis institusjonen har etablert VaR-rammer for å styre spreadrisiko, og rammen omfatter betydelige deler av institusjonens eksponering mot spreadrisiko, skal vurderingen baseres på denne rammen. I den grad VaR-modellen tar hensyn til de forhold som vurderes under risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet, skal det ikke gis tillegg for disse faktorene. Det samlede tapspotensialet for spreadrisiko defineres som summen av tapspotensialene til de tre risikofaktorene. Kredittspreadendring per risikoklasse Rating Risikoklasse 10 Spreadendring AAA 0,9 % AA 1 1,1 % A 2 1,4 % BBB 3 2,5 % BB 4 4,5 % B eller lavere 5 7,5 % Ikke ratet - 3,0 % Obligasjoner med fortrinnsrett (AAA) - 0,6 % 10 Se Rundskriv nr. 6/2007 og nr. 29/2007 om rating. Her fremgår sammenhengen mellom risikoklasse og de ulike ratingklassene fra de ulike ratingbyråene. Standard & Poor s ratingklasser er tatt inn som en illustrasjon i tabellen over. 18 Finanstilsynet

19 6.1 Eksponering Formålet med evalueringen av risikofaktoren eksponering: - Fastslå tapspotensialet basert på standardiserte kredittspreadendringer. Beregnet tap ved kredittspreadendringer som er definert i tabellen over. Beregningen kan gjøres per ratingklasse (sum markedsverdi for ratingklassen multiplisert med gjennomsnittelig gjenværende løpetid for ratingklassen multiplisert med definert kredittspreadendring for ratingklassen). Samlet tapspotensial er lik summen av tapspotensialet per ratingklasse. Hovedregelen er at beregningen baseres på vedtatte rammer. Det beregnede tapspotensialet danner utgangspunkt for tilleggene i tapspotensialet beregnet under risikofaktoren Risikospredning og Markedslikviditet. Utgangspunktet for beregning av tapspotensialet er posisjonenes markedsverdi, dvs. at en ser bort fra at enkelte porteføljer regnskapsmessig kan være ført til amortisert kost. Obligasjoner og sertifikater (kun eiendeler) og relevante fondsandeler og kredittderivater inkluderes i analysen. Statsobligasjoner denominert i utsteders egen valuta inkluderes ikke. Eventuelle shortposisjoner regnes til fradrag i eksponeringen. Stop loss-mekanismer hensyntas ikke. Utgangspunktet er at offisielle ratinger skal legges til grunn. Om det ikke foreligger en offisiell rating skal den laveste skyggeratingen benyttes. Finanstilsynet 19

20 6.2 Risikospredning Formålet med evalueringen av risikofaktoren risikospredning: - Vurdere effekten på samlet spreadrisiko som følge av manglende risikospredning. Informasjon som viser grad av risikospredning i forhold til eksponering i enkeltutstedere, enkeltsektorer og geografiske områder. Utgangspunktet er institusjonens faktiske eksponering samt etablerte rammer og retningslinjer for risikospredning. Graden av risikospredning vurderes i form av avvik mot en best mulig spredning mellom enkeltutstedere, bransjer og geografiske områder. Det er sentralt å avklare i hvilken grad det er etablert rammer som sikrer at posisjonene har god risikospredning. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til risikospredning og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer for risikospredning økes karakteren med én i forhold til en vurdering av de faktiske posisjonene. 1. Lav risiko Institusjonens investeringer følger indeksene i ulike land, og fordelingen mellom disse landene reflekterer i stor grad størrelsen på markedene. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens investeringer er i stor grad diversifisert i forhold til alle vesentlige dimensjoner som enkeltutstedere, enkeltsektorer og geografiske områder, men tillater en viss grad av konsentrasjon. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko Institusjonens investeringer er diversifisert i forhold til én eller flere, men ikke alle, vesentlige dimensjoner som enkeltutstedere, sektorer og geografiske områder. Det kan foretas plasseringer som kan medføre at risikoen blir betydelig høyere enn indeksen i delporteføljer av vesentlig omfang. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av 4. Høy risiko Institusjonens investeringer er i liten grad diversifisert i forhold til alle vesentlige dimensjoner som enkeltutstedere, enkeltsektorer og geografiske områder, og tillater en høy grad av konsentrasjon. Tilleggstapspotensial: 50 prosent av 20 Finanstilsynet

21 6.3 Markedslikviditet Formålet med evalueringen av risikofaktoren markedslikviditet: - Vurdere risiko for tap ved rask avdekking av spreadrisiko. Posisjoner med lav markedslikviditet (stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde). Utgangspunktet er en vurdering av etablerte rammer og retningslinjer for posisjoner med lav likviditet. Det må vurderes om lav likviditet representerer et problem, eller om kredittrisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjoner i andre (likvide) instrumenter. Dersom relevante rammer ikke er etablert, kan man se noe hen til eventuelle kvalitative formuleringer om krav til markedslikviditet og gjøre en konservativ vurdering av den faktiske posisjoneringen. Hvis det verken er fastsatt rammer eller kvalitative retningslinjer om markedslikviditet økes karakteren med én i forhold til en vurdering av markedslikviditeten i de faktiske posisjonene. 1. Lav risiko Institusjonens spreadrisiko kan avdekkes ved å innta posisjoner i instrumenter med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 0 prosent av 2. Moderat risiko Institusjonens kan avdekke hoveddelen av spreadrisiko ved å innta posisjoner i instrumenter med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøpsog salgskurs og stor ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 10 prosent av 3. Betydelig risiko En stor del av institusjonens spreadrisiko kan kun avdekkes ved å innta posisjoner i instrumenter med ujevn eller lav daglig omsetning med tidvis stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 30 prosent av 4. Høy risiko Hoveddelen av institusjonens spreadrisiko kan ikke avdekkes, eller kun avdekkes ved å innta posisjoner i instrumenter med ujevn eller lav daglig omsetning med stor avstand mellom kjøps- og salgskurs og liten ordredybde i forhold til institusjonens eksponering. Tilleggstapspotensial: 50 prosent av Finanstilsynet 21

22 FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko 1. Innledning Finanstilsynets vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) skal ta utgangspunkt i foretakets ICAAP og omfatte kapitalbehov

Detaljer

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Oslo Forsikring AS BALANSE PR. 31.12 Note 2014 2013 EIENDELER 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler 4 868 452 6 304 972 Sum immaterielle eiendeler

Detaljer

Stresstester for skadeforsikringsselskaper

Stresstester for skadeforsikringsselskaper Risikobasert tilsyn Stresstester for skadeforsikringsselskaper Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DATO: 03.07.2012 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper avveiinger 4 3 Bufferkapitalutnyttelse

Detaljer

Stresstester for skadeforsikringsselskaper

Stresstester for skadeforsikringsselskaper Risikobasert tilsyn Stresstester for skadeforsikringsselskaper Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DATO: 08.01.2014 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper avveiinger 4 3 Bufferkapitalutnyttelse

Detaljer

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 1 9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon Med langsiktige finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 05.04.2011 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 1 9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon Med langsiktige finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 08.04.2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 16.12.2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

Modul for markedsrisiko

Modul for markedsrisiko Risikobasert tilsyn Modul for markedsrisiko Evaluering av styring og kontroll DATO: 31.08.2011 SEKSJON/AVDELING: SEKSJON FOR BANKTILSYN 2 Finanstilsynet Innhold Innledning 4 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 Nøkkeltall pr 30. september SKAGEN Høyrente siste måned 0,20 % Referanseindeks* siste måneden 0,11% 3 mnd NIBOR siste måneden 0,14 % SKAGEN Høyrente siste 12

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 Ny hovedforvalter men liten endring Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel I forbindelse med lanseringen av vårt nye obligasjonsfond SKAGEN Credit, har Elisabeth Gausel

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til å dekke skader og ansvar forbundet med at staten

Detaljer

Verdipapirfondenes forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond

Verdipapirfondenes forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond Verdipapirfondenes forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond (Vedtatt på foreningens ordinære generalforsamling den 27. mai 1998, siste gang endret på ordinær generalforsamling

Detaljer

Finansreglement for Nittedal kommune

Finansreglement for Nittedal kommune V.6 Vedtatt av kommunestyret Finansreglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret 26.05.2014 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde og formål... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Formålet

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Ny finansforskrift - Konsekvenser sett med en overvåkers øyne Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Et non profit arbeidsfellesskap: Kommunalbanken KLP Forsikring Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002

Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002 Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002 1. Innledning Valutareservene er inndelt i ulike r avhengig av det formålet de skal ivareta. Samlet verdi av de fire forvaltede

Detaljer

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010 Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune 01.oktober 2010 Bakgrunn Deloitte har på forespørsel fra økonomisjefen foretatt en gjennomgang av Kvam kommunes utkast til nytt finansreglement i samsvar med

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Desember 2012 Nøkkeltall 31 desember 2012 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Investorperspektiv investering i OMF

Investorperspektiv investering i OMF Investorperspektiv investering i OMF Fagdag Norges Bank, Avdeling for finansiell stabilitet Oslo, 26. november 2015 Mette Cecilie Skaug Porteføljeforvalter Oslo Pensjonsforsikring AS Investeringsporteføljer

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Januar 2014. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Januar 2014. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Høyrente Forvaltere Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Tomas N. Middelthon

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN)

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) Finansdepartementet har plassert SPN som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet og Folketrygdfondet skal forvalte innskuddet i henhold til Mandat for

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge OPPGANG I MARKEDENE Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 5,8 prosent i første kvartal. Det var 0,2 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning. Aksjeandelen

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Konservativ ( Fondet ) er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Juni 2013. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Juni 2013. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Høyrente Forvaltere Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Tomas N. Middelthon

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge NEDGANG I AKSJEMARKEDET OG LAVERE RENTER I FØRSTE KVARTAL Nedgang i aksjemarkedet førte til at avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -2,2 prosent i første kvartal.

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9 Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i livsforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå DATO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2 Metodikken... 4 3 Dødlighetsrisiko... 6 4 Opplevelsesrisiko...

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD MERAVKASTNING I TREDJE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 0,4 prosent i tredje kvartal. Det var 0,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens

Detaljer

FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE

FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE 2012 FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE Arne Eiken Vedtatt i Sirdal Kommunestyre Sak 12/113 13.12.2012 Innhold 1. FORMÅL MED FINANSFORVALTNINGEN... 3 2. OVERORDNETE RAMMER... 3 Generell begrensing... 4 Unntak

Detaljer

Finansreglement Vedtatt 21.09.10 K.sak 59/10 Nes kommune, Akershus

Finansreglement Vedtatt 21.09.10 K.sak 59/10 Nes kommune, Akershus Finansreglement Vedtatt 21.09.10 K.sak 59/10 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune.no REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde...

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Februar 2013 Nøkkeltall 28. februar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Fauske kommune. mai 08

Fauske kommune. mai 08 Fauske kommune mai 08 Reglement Fin a nsfo rvaltn ing Innholdsforlegne~e GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFOR VAL TNINGEN... 2 HJEMMEL.........................................................

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Januar 2010 Reglement for finansforvaltning Østre Toten kommune Vedtatt av kommunestyret 25.02.2010 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Første kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og tar andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1999 til 31.12.2009 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015

Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Skagen Avkastning Statusrapport august 2015 Tilbake i periferien SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med en avkastning på 0 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon. Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014

Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon. Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014 Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014 Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstester Finanstilsynets stresstest

Detaljer

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 1 2014 MAI 2014 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2014

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 1 2014 MAI 2014 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2014 VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 4 MAI 4 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 4 Hovedpunkter Valutareservenes markedsverdi var 347,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE Sak nr., vedtatt av kommunestyret i møte den / 2002 Innhold Innledning, virksomhetsområde og avklaringer 3 1. Overordnet målsetting for finansfunksjonen i kommunen.

Detaljer

forside 1. kvartal 2012

forside 1. kvartal 2012 1. kvartal 2012 Statens pensjonsfond Norge forside 1. kvartal 2012 statens pensjonsfond norge Første kvartal 2012 første kvartal 2012 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond

Detaljer

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 2 2014 JULI 2014 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 2014

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 2 2014 JULI 2014 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 2014 VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 14 JULI 14 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 14 Hovedpunkter Valutareservenes markedsverdi var 366,3 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, tilsvarende

Detaljer

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak Pareto Securities AS ( Pareto ), Org nr 956 632 374, Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo, Postboks 1411 Vika, N-0115 OSLO, Telefon +47 22 87 87 00;

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD UTVIKLING I ANDRE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 6,7 prosent i andre kvartal, og kapitalen var 183,5 milliarder kroner per

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Månedsrapport Holberg OMF August 2015

Månedsrapport Holberg OMF August 2015 1 Månedsrapport Holberg OMF August 2015 Nøkkeltall Holberg OMF RISIKOPROFIL NØKKELTALL Markedskurs 31.08.15 : 101,35 Effektiv rente* : 1,30 % Porteføljestørrelse : kr. 1,1 mrd. Rentefølsomhet (modifisert

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår.

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår. Prospekt Endelige Vilkår for 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 15. september 2011 et Prospekt

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN Vekst forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS (SKAGEN). Fondet er godkjent i

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Indeks er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge Andre kvartal AVVENTENDE MARKEDER Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -0,3 prosent i andre kvartal. Det var 0,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens avkastning.

Detaljer

SKAGEN Høyrente. bedre renter. Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. bedre renter. Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente September

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning november 0,17 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Tredje kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og kan ta andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet.

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport juni 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport juni 2015 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport juni 2015 Nøkkeltall pr 30. juni Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning juni 0,13 % 0,07 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 2,04 % 1,09

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Vedtatt: FT 118/2015, Ikrafttreden: 16.12.2015 Innhold 1. FINANSREGLEMENT FOR FYLKESKOMMUNEN... 3 1.1 FORMÅL MED FYLKESKOMMUNENS FINANSREGLEMENT... 3 1.2 RAPPORTERING... 3 1.2.1 Tidspunkt for rapportering...

Detaljer

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Rammet av gresk usikkerhet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,4 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Rentene

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet TrendEn er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Del I GENERELL INFORMASJON

Del I GENERELL INFORMASJON Del I GENERELL INFORMASJON Undersøkelsen ble sendt ut til norske foretak. Totalt 4 besvarelser kom inn, hvorav hadde valutaeksponering. Av disse har hele undersøkelsen. respondenter er fjernet fordi de

Detaljer