Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtedato: Møtested: Unkervatn Møtetid: Kl. 09:00-11:15 Følgende medlem møtte Hallbjørn Berg-Hansen Sølvi Andersen Tone Westad Waaler Parti AP AP HBL Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem møtte Håmund Ivarrud HBL Morten Bolstad Tomas Børgefjell SP Kai Remi Johansen Parti Andre som møtte: Mona V. Larsen Stian Skjærvik Møtenotater: Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 029/16 Samlesak for referatsaker 030/16 Tilskudd til bru over Geittindskarelva 031/16 Disponering av stein og jord ved S/N-bygget 032/16 Deling av fritidseiendom Kvalpskarmoen 033/16 Behandling av konsesjonssøknad 034/16 Fradeling av 6 tomter til fritidsbebyggelse 035/16 Konsesjon på erverv av eiendom som tilleggsjord Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/6198 Saksbehandler: Marit Hatten Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Referater/meldinger tas til orientering. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: NNM- 029/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 2

3 Underliggende saker: 001/16, Forhandlinger mellom Hattfjelldal viltområde og Statskog SF 002/16, Forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte i nasjonalt register 003/16, Fradeling av fritidseiendom gnr 56 bnr 3 004/16, Hattfjelldal viltområde 005/16, Høring - forslag til forskrift om utvidet jakttid i Nordland /16, Høring - ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 007/16, Krav om vidreføring av Susendal/Ørjedal storviltområde 008/16, Rydding av gammel kulturmark - Torbjørn Prytz 009/16, SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket restaurering av eldre del av fjøs 010/16, Spørsmål om tolking av viltlovens /16, Tillatelse til prøvefiske - Røssvatnet - Hattfjelldal og Hemnes kommuner - NINA 012/16, Tilskudd til restaurering av samisk bur nr. 2 på Solvang 013/16, Varsel om dato for NVEs sluttbefaring - Skittresken. 014/16, Varsel om vedtak - oppheving av Statkrafts utsettingspålegg for innlandsfisk i Rana og Hemnes til fordel for tiltak i kultiveringsplan 015/16, Vedørende drift av Røsvatnhuset Side 3

4 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 223, FA - Q31 JournalpostID: 16/6054 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Tilskudd til bru over Geittindskarelva Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Jillen Njaarke reinbeitedistrikt gis ikke tilskudd til ny bru over Geittindskarelva da tiltaket allerede er finansiert med 76 % tilskudd, og dermed ikke er i tråd med Hattfjelldal kommunes retningslinjer der det kreves minst 30 % egenfinansiering. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 030/16 Vedtak: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt gis ikke tilskudd til ny bru over Geittindskarelva da tiltaket allerede er finansiert med 76 % tilskudd, og dermed ikke er i tråd med Hattfjelldal kommunes retningslinjer der det kreves minst 30 % egenfinansiering. Side 4

5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad bru over Gjeittindskarelva.pdf Kostnadsoverslag.pdf Tilsagn om tilskudd.pdf Finansieringsplan.pdf Kostnadsoverslag for bru.pdf Bygging av bru over Gjeittindskarelva,Hattfjelldal kommune. Foreløpig svar. Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt har søkt Hattfjelldal kommune om kr ,- til bygging av ny hengebru over Geittindskarelva ved Jamtvollan, Vesterbukt. Saken har en del prinsipielle sider, derfor legges den frem for utvalget til avgjørelse. Saksopplysninger: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt har søkt om midler til bygging av ny hengebru over Geittindskarelva ved Jamtvollan, Vesterbukt i Hattfjelldal kommune. De har også søkt om midler fra Landbruksdirektoratet (Reindriftens utviklingsfond), Brurskanken Turlag og Statskogordningen. Godkjent kostnadsoverslag kr ,- Finansiering: Egeninnsats kr ,- 13,1 % Statskogordningen (innvilget) kr ,- 25,6 % Landbruksdirektoratet (innvilget) kr ,- 50,0 % Brurskanken Turlag kr 1 273,- 1,1 % Hattfjelldal kommune kr ,- 10,2 % Summer kr ,- 100 % I tilsagnet fra Landbruksdirektoratet så er vedtaket: "Jillen Njaarke Reinbeitedistrikt i Nordland får innvilget støtte på kr ,- til bygging av ny bru over Gjeittindskarelva. Forutsetning for å få utbetalt tilskuddet er at brua blir godkjent av kommunen som plan- og bygningsmyndighet." Jillen Njaarke Rbd har bestilt tiltak fra Statskog i juni 2016, da det haster å få på plass ei bru til sommerens reindriftsarbeid, elva er flomstor og utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette arbeidet blir imidlertid ikke startet før i august -16. Rbd har sendt en søknad til Hattfjelldal kommune om kr, da kommunen kan bruke brua i forbindelse med skuterløypa over Jamtfjellet til Vefsn kommune. Men det har også i ettertid kommet e-post om at «Vedr bru over Gjeitindskarelva så må vi avtale om vedlikehold. Reinbeitedistriktet blir eier av bru, men vi behøver avtale med brukere av bru.» Og det opplyses om at dersom vi ikke gir tilskudd og inngår vedlikeholdsavtale får vi ikke benytte brua. Vurdering: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt har hatt ei bru over elva, på samme plass, men vårflommen har tatt den for noen år tilbake. Elva har lett for å bli flomstor ved mye nedbør og det er derfor vanskelig å ta seg over både til fots og med kjøretøy, for å kunne benytte de gjeterhyttene som finnes i distriktet og enklere samle rein ved alle årstider. Hattfjelldal kommune ser fordelen av å kunne benytte denne brua i forbindelse med scooterløypa til Vefsn over Jamtfjellet, dersom elva skulle skre. Det kan skje etter mildvær og mye nedbør, når som helst på vinteren, og vil sannsynligvis medføre utfordringer med å finne Side 5

6 krysningspunkt for løypa over elva. Som igjen vil medføre stenging av løypa. Kravet om vedlikeholdsavtale med brukerne, som er kommet i ettertid, er for så vidt legitimt, men uten at kostnadene er beregnet og fordelingen klarlagt blir det vanskelig å vurdere hva dette vil koste kommunen i årene framover. Bruk av brua til løypetrase for snøscooter vil påføre brudekket stor slitasje, da jeg regner med at det legger seg lite snø på brua som beskyttelse mot skarpe styrejern under scooterskiene. Og reindrifta skal bruke brua til ATV og crossykler. Altså doninger med gummihjul. I samtale med Torstein Appfjell kom det fram at de ønsket brua hevet mest mulig i forhold til den gamle, for å unngå at den på nytt blir tatt av skred. Det betyr også at den kanskje blir utsatt for mer vind, slik at snøen blåser av og dermed ikke beskytter brudekket. I våre retningslinjer for fond og kriterier for tildeling av støtte står det i formålsparagrafen at «Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet.» Likeså at det «som hovedregel stilles krav om 30 % egenkapitaldekning i alle tiltak det søkes kommunal støtte til. Egenkapitalen kan bestå av både kroner og egeninnsats.» Skal dette fravikes? Det er en kjensgjerning at landbruket og reindriften mottar betydelige overføringer, og til dette prosjektet har de også fått bevilget nesten 76 % tilskudd fra LD og Statskogordningen (som forvaltes av fylkeskommunen.) Dersom kommunen også går inn med 10 % støtte, er prosjektet finansiert med 86 % offentlige midler. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandling, avhengig av vedtak. Engangsbeløpet og evt. konsekvens av vedlikeholdsavtale bør belastes prosjekt for løypenett snøscooter, og tas fortrinnsvis inn gjennom salg av løypekort. Evt. underskudd dekkes av næringsfondet. Kontering: kr ,- + ukjent vedlikeholdskostnad kr ,- + ukjent vedlikeholdskostnad Konklusjon/anbefaling: Det lages to alternative forslag til vedtak, der saksbehandler anbefaler det første: Alt 1: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt gis ikke tilskudd til ny bru over Geittindskarelva da tiltaket allerede er finansiert med 76 % tilskudd, og dermed ikke er i tråd med våre retningslinjer der det kreves minst 30 % egenfinansiering. Alt 2: Jillen Njaarke reinbeitedistrikt gis et tilskudd på kr ,- som utgjør ca.10 % av godkjent kostnadsoverslag til ny bru over Geittindskarelva. Tilskuddet gis på det vilkår at Hattfjelldal kommune kan bruke brua i forbindelse med skuterløypa. Før tilskudd utbetales skal det foreligge signert tilskudds avtale. 50 % av tilskuddet kan utbetales ved inngåelse av tilskuddsavtale. 50 % av tilskuddet utbetales etter at sluttrapport er innlevert og godkjent, jfr. egen rapporteringsmal. Tilskuddet gis med akseptfrist på 1 mnd. fra vedtaksdato. Det delegeres til rådmannen å inngå vedlikeholdsavtale mellom Jillen Njaarke reinbeitedistrikt og Hattfjelldal kommune. Tilskuddet konteres slik: kr , kr ,- Side 6

7 Side 7

8 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - L82 JournalpostID: 16/6093 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Disponering av stein og jord ved S/N-bygget Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling HNNM bevilger kr ,- til planering av jord- og steinmasser på området regulert til forretning/kontor/industri i reguleringsplan Sentrum Sør. Prosjektet konteres: kr , kr ,- Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannen informerer om det skal være en setning som sier at beløpet tas fra næringsfondet. Rådmannens innstilling enstemig vedtatt. NNM- 031/16 Vedtak: HNNM bevilger kr ,- til planering av jord- og steinmasser på området regulert til forretning/kontor/industri i reguleringsplan Sentrum Sør. Beløpet tas fra næringsfondet. Prosjektet konteres: kr , kr ,- Side 8

9 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kart Prosjektplan Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Midlertidig lagret jord- og steinmasser etter klargjøring av tomt for service- og næringsbygget bør fjernes/planers ut før bygget tas i bruk. Bevilgning til dette er nødvendig. Saksopplysninger: Under fundamenteringen av S/N-bygget ble steinmassene midlertidig deponert på området regulert til forretning/kontor/industri sør for bygget og veien. Jorda ble først fjernet og lagt i haug. Noe av jorda skal brukes rundt nybygget, men langt fra de mengdene som er deponert. Hattfjelldal Vekst AS har tilbudt Hattfjelldal kommune å kjøpe disse massene, og det er behov for slike masser til utbyggingen av det regulerte området. Det er derfor av interesse å benytte seg av tilbudet. Vurdering: Behovet for å rydde opp rundt det nye bygget er påfallende for å gjøre området innbydende. Byggingen av S/N-bygget og plasseringen av bensinpumpene har lagt beslag på mye av området som var tiltenkt parkering. Og arealet avsatt til forr./kont./ind. i planen kan benyttes til dette, inntil man får ei ny etablering på området. Det vil derfor være fremtidsrettet å legge til rette for slik etablering allerede nå og benytte seg av de massene som allerede ligger der. For å planere ut steinmassene må man fjerne matjorda på resten av området. Jfr. vedlagte kart med skravering for forr./kont./ind. Likeså flytte/planere jorddungen som ligger der. Telenor har lagt fiberkabel i området. Den må påvises, graves frem og omfylles på nytt, før steinmassene planeres. Som toppdekke må det påføres knust grus. Jorda kan deretter danderes rundt kantene og planeres på nærliggende jordbruksområde. I henhold til utarbeidet kostnadsoverslag er det behov for ca. kr ,- til formålet. Jordmassene egner seg også til oppfylling av ny gravplass, men en detaljert plan for hvordan det ferdige resultat for slik plass skal bli foreligger ikke, jfr. gravferdsforskriften 3. Dette har kommunestyret bestilt til 2018, med forprosjekt i Administrative og økonomiske konsekvenser: Laging av konkurransegrunnlag, kontrahering og prosjektoppfølging. Belastning av næringsfondet. Kontering: kr , kr ,- Konklusjon/anbefaling: HNNM bevilger kr ,- til planering av jord- og steinmasser på området regulert til forretning/kontor/industri i reguleringsplan Sentrum Sør. Side 9

10 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 8/4 Arkivsak: JournalpostID: 16/4698 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Deling av fritidseiendom Kvalpskarmoen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Formannskapet Rådmannens innstilling Alternativ 1. Søknad om deling av eiendom gnr 8 bnr 4 på Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, avslås. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 20-1 m og jordloven 12. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel kap. 5.1 ang. avstand til dyrka mark og vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Alternativ 2. Søknad om deling av eiendom gnr 8 bnr 4 på Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, innvilges med hjemmel i jordloven 12. Tiltaket vil ikke føre til ytterligere drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det kreves tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m og tiltakshaver må derfor søke om dispensasjon etter plan- og bygningslovens kap. 19. Dette fordi tiltaket ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel ang. bl.a. forbud mot fradeling nærmere enn 60 meter fra dyrka mark. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling alternativ 2 vedtatt med 3 mot 2 stemme. NNM- 032/16 innstilling: Søknad om deling av eiendom gnr 8 bnr 4 på Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, innvilges med hjemmel i jordloven 12. Tiltaket vil ikke føre til ytterligere drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det kreves tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m og tiltakshaver må derfor søke om dispensasjon etter plan- og bygningslovens kap. 19. Dette fordi tiltaket ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel ang. bl.a. forbud mot fradeling nærmere enn 60 meter fra dyrka mark. Side 10

11 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fradeling av tomt til fritidsbolig Kart DV 382_ Lovgrunnlag Deling av fritidseiendom Kvalpskarmoen Saksdokumenter i arkivsaken: Søknad om fradeling av tomt til fritidsbolig Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven LOV Jordlova LOV fra LOV fra Oppsummering: I FS-031/15 ble ett feste på gården Kvalpskarmo innløst. På festet var det registrert tre bygg og ett av disse søkes nå fradelt. Saksopplysninger: Søker innløste i 2015 festetomt på gården Kvalpskarmo i Hattfjelldal. Denne matrikkelenheten søkes nå delt, da den innebefatter to bygg som begge benyttes som fritidsbolig. Søkers datter ønsker å kjøpe det ene bygget og bruke det som fritidsbolig. Søker skal selv være eier av den andre fritidsboligen. Det er behov for en del oppgradering og vedlikeholdstiltak på bygget som søkers datter skal overta og det er av økonomiske årsaker nødvendig med selveiertomt. Salg av det ene bygget med selveiertomt vil ikke medføre bruksendring i forhold til nåværende situasjon og tidligere festekontrakt for samme parsell. Søker ser det som verdifullt for miljøet på Kvalpskarmo at byggene blir vedlikeholdt og benyttet av fremtidige generasjoner med tilknytning til gården og bygda. Vurdering: Kommuneplanens arealdel Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. I arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c). Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel kap. 5.1 angående fradeling nærmere enn 60 meter fra dyrka mark. Jordloven Søknaden behandles også etter jordloven fordi det i kommuneplanens arealdel ikke er krevd at det foreligger reguleringsplan før denne type fradeling kan skje, jf. Jordloven 2 bokstav b 2. Parsellen er bebygd og kan derfor anses som varig omdisponert. Tiltaket vurderes derfor ikke Side 11

12 etter jordloven 9. Omsøkte parsell ligger i nærheten av landbrukseiendom gnr 8 bnr 2 sitt sentrum. Gnr 8 bnr 4 er bygd som et tun inne i denne landbrukseiendommen. Tidligere var dette en del av landbrukseiendommen, men et feste fradelt i 1974 ble innløst i 2015 slik at dette tunet er nå en egen enhet. Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår bl.a. hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I denne saken er ikke vern av arealressursene en aktuell problemstilling da disse allerede er fradelt hovedbruket. Fritidseiendommer som ligger inni en landbrukseiendom øker sjansen for drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Verdien på hovedbruket har blitt redusert på grunn dette og kan bli ytterligere redusert dersom denne søknaden innvilges. Fritidseiendommer kan selges på det åpne marked og plasseringen av eiendommene kan i dette tilfellet være en kilde til konflikt. Å drive et gårdsbruk er en livsstil som ofte ikke sammenfaller med fritidssysler og rekreasjon. Plasseringen av fritidseiendommene kan også vanskeliggjøre videre salg, noe som kan være positivt dersom eier av landbrukseiendom ønsker å tilbakeføre byggene til gården. Konflikter oppstår oftere jo flere parter involvert og det kan derfor anses som ugunstig å ha flere eiere på samme tun inne i en landbrukseiendom. Selv om det etter jordlovens tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil vareta hensynet til bosettinga i området. Dette tiltaket vil ikke ivareta hensynet til bosettinga fordi det søkes om fradeling til fritidsbebyggelse. Det er også ofte slik at kjøpere kvier seg for å kjøpe gårder hvor det er fritidsbebyggelse så nært gårdens sentrum. Dette vil ikke bedre seg dersom det er flere enn en fritidseiendom på gården. Tiltaket kan derfor medvirke til å vanskeliggjøre bosetting på naboeiendom. Fradeling til uendret bruk I vedtak FS-031/15 står følgende: Med hjemmel i tomtefestelovens 32, innvilges fradeling av inntil 2 dekar, som innløsing av feste gnr 8 bnr 2 fnr 1, Kvalpskarmo gård i Hattfjelldal. Størrelsen på tomta er ut fra faktisk bruk. Fradelingen av festet er behandlet og godkjent i 1974 av fylkeslandbruksstyre i Nordland og Hattfjelldal jordstyre. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort, jf. PBL I saksutredningen står bl.a. følgende: Saken er i dette tilfellet litt uvanlig i og med at det er grunneier som søker innløsing av feste. Ifølge tomtefestelovens 7 gjelder festetida så lenge som det er avtalt i kontrakten, altså så "lenge husene holdes vedlike og er i brukbar stand. Da stua og de to husene er testamentert til Kitty Rekdal, skal festet også gjelde for henne som fremtidig eier, men festeforholdet kan ikke overføres til andre." Sitat slutt. Ut fra tidligere festekontrakt kunne ikke festeretten overføres til andre. Med dette forstås det at festeretten skulle følge gården, altså vil fradeling og salg av ett av byggene være en endring fra tidligere lovlige bruk. Byggetillatelse av DV 382/00 (vedlagt) viser at ett av byggene på gnr 8 bnr 4 er tillatt oppsatt som gjestehus og skulle brukes i forbindelse med gårdsturisme og grønn omsorg. Ett alternativ er å endre gnr 8 bnr 4 til å omfatte kun det gamle våningshuset slik at to av byggene blir tilbakeført til hovedbruket. Dette vil tilgodese søkers datter sine behov samt å være mindre til ulempe for hovedbruket enn dagens situasjon hvor gjestehuset ikke lenger tilhører Side 12

13 hovedbruket. Et slikt tiltak krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og jordloven. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Prinsippsak som vil danne presedens for lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger fram to alternativ til vedtak. Alternativ 1. Søknad om deling av eiendom gnr 8 bnr 4 på Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, avslås. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 20-1 m og jordloven 12. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel kap. 5.1 ang. avstand til dyrka mark og vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Alternativ 2. Søknad om deling av eiendom gnr 8 bnr 4 på Kvalpskarmoen i Hattfjelldal, innvilges med hjemmel i jordloven 12. Tiltaket vil ikke føre til ytterligere drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det kreves tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 m og tiltakshaver må derfor søke om dispensasjon etter plan- og bygningslovens kap. 19. Dette fordi tiltaket ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel ang. bl.a. forbud mot fradeling nærmere enn 60 meter fra dyrka mark. Side 13

14 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 38/2 Arkivsak: JournalpostID: 16/4809 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Behandling av konsesjonssøknad Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Alternativ 1: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Boplikt. Eier eller leietaker skal bosette seg på eiendommen og bebo den i minst 5 år, regnet fra Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Alternativ 2: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Alternativ 3, foreslått av Tone Westad Waaler, Hattfjelldal bygdeliste Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Side 14 Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes

15 Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Tilleggsforslag alternativ 3 ensemmig vedtatt. NNM- 033/16 Innstilling: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra overdragers fraflytting og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Side 15

16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Kjøpekontrakt Verdivurdering Nordland skogeierforening Utdrag lovgrunnlag Saksdokumenter i arkivsaken: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV fra Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet M Oppsummering av saken: Søknad om konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 ble mottatt Ivar Bråten, Hattfjelldal, søker konsesjon for overtakelse av gnr 38 bnr 2, Garsmark i Hattfjelldal. Ervervet omfattes ikke av konsesjonslovens unntaksbestemmelser 4 og 5. Saksopplysninger: Erverver: Ivar Bråten, Austre Slettåsvei 3, 8690 Hattfjelldal Overdrager: Britt Garsmark, Garsmark, 8690 Hattfjelldal Eiendommen ligger ca. 17 km fra Hattfjelldal sentrum, forbi Elsvatnet mot øst. Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr ,- samt livsvarig bo- og jaktrett for overdrager til en verdi av kr ,-. Fulldyrka areal er i dag utleid til en nabo. Leiekontrakt er ikke vedlagt, men det opplyses at leien er på 50,- pr. dekar pr. år. Skogen består av i hovedsak bjørk med en tilvekst på 136 m3. Store deler av skogen har dårlig tilgjengelighet og det som er ansett som drivverdig er drevet ut i løpet av de siste årene. Areal jf. Skog og landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal Ikke klassifisert daa 89 daa 62 daa daa 319 daa 296 daa 81 daa 6 daa 536 daa Bygninger Grunnflate m Byggeår Ant. etasjer Teknisk tilstand Bolig Middels I tillegg er det opplyst i verdivurderingen at eiendommen har et bolighus og et fjøs som er Side 16

17 saneringsobjekter. Erverver har i møte med saksbehandler kommet med følgende tilleggsopplysninger: Erververs planer for videre drift av eiendommen består i å, i først omgang, fortsette utleie av jorda. Driveplikten på skogen skal overholdes. Erverver vurderer muligheten for tilflytting etter at overdragers vederlag er innfridd. Det vurderes også å starte egen drift av villsau på gården. Konsesjonssøker ønsker å drifte eiendommen og hjelpe dagens eier med bl.a. vedlikehold og administrasjon. Dersom det blir aktuelt å starte drift vil søker restaurere gårdens dyrka mark og kanskje dyrke opp mer areal da det finnes områder som egner seg godt til dette. Det er også planlagt opprydding og fjerning av saneringsobjekt som befinner seg på gården. Vurdering: Ifølge konsesjonslovens 13 skal søknad om konsesjon sendes innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort. Avtalen ble inngått og søknad om konsesjon ble mottatt , altså er fristen overholdt, jf. Konsesjonsloven 13. I følge konsesjonslovens 9 skal følgende forhold ved overdragelse av landbrukseiendom vurderes: Prisvurdering Markedsverdien på eiendommen er satt av takstingeniør til ,-kr. Vederlaget som består i livsvarig borett og jaktrett er satt til en verdi av ,- kr. Landbruks- og matdepartementet har, 23. februar 2016, fastsatt at beløpsgrensen ved prisvurdering etter konsesjonsloven skal heves fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen. Erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Erverver har sagt seg villig til å være eier av gården mens overdrager har livsvarig borett. Erverver opplyser om at når overdragers vederlag er innfridd vil det være aktuelt å flytte til eiendommen. Bosettingen i området vil altså ikke endres og eiendommen er sikret bosetting i framtiden. Driftsmessig god løsning Overdrager er pensjonist og trenger hjelp til vedlikehold og skjøtsel av eiendommen, men ønsker likevel å bo på stedet. Det anses som en god driftsmessig løsning at eiendommen eies av noen som har kapasitet og ressurser til drift og vedlikehold. Det finnes ikke driftsbygning på gården og dagens drift består i utleie av dyrka mark. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Erverver driver eget maskin-firma i Hattfjelldal og saksbehandler er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at søker ikke vil forvalte eiendommen etter gjeldende standard. Søker eier selv maskiner og utstyr for å drive for eksempel nydyrking og har også gode forutsetninger for å kunne vedlikeholde bygninger og rydde vekk omtalte saneringsobjekt. Erverver har gode forutsetninger for å ivareta de plikter som tilfaller eier av landbrukseiendommer. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Området egner seg godt til eksempelvis produksjon av kjøtt og ull. Dette har vært gårdens driftsform før dagens eier pensjonerte seg. Opprusting av gårdens arealressurser og bygningsmasse vil i stor grad tilgodese landbruksnæringen. Søker vurderer muligheten til å drive småbruk. Ved anskaffelse av villsau vil kulturlandskapet bli ivaretatt. Dersom søker restaurerer eksisterende dyrka mark og driver denne selv anses dette som bedre ressursforvaltning enn ved utleie. Boplikt Etter konsesjonslovens 11 Vilkår for konsesjon står det i annet ledd at kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Eiendommen er av en slik størrelse at vilkåret om boplikt inntreffer. I denne saken kan det Side 17

18 vurderes om boplikten skal være personlig eller ikke. Det kan settes vilkår om personlig boplikt dersom det er klart at personlig boplikt ivaretar hensynet til stabil bosetting på eiendommen bedre enn om andre enn eieren bor der. I denne saken vil eiendommen være bebodd og boplikten vil overholdes dersom den ikke settes som personlig for erverver. Det er i kontrakten satt som vilkår at overdrager skal ha livsvarig borett. Erverver ønsker selv å bosette seg på eiendommen når dette vilkåret er innfridd. Overdrager vært bosatt på eiendommen hele sitt liv og ønsker å fortsette til dette så lenge det er fysisk mulig. En upersonlig boplikt vil altså i dette tilfellet ivareta hensynet til stabil bosetting. Videre kan det vurderes om det er økonomisk forsvarlig å bygge et nytt våningshus på gården for at søker skal overholde en personlig boplikt. Som nevnt finnes det ikke driftsbygning på gården og et bolighus av dagens standard kan kostnadsberegnes til ca. 4,5 millioner, mens verdien på hus tilknyttet landbrukseiendommer vil ved salg verdisettes betydelig lavere. Med dette ser man at kostnadene ved overdragelse med personlig boplikt vil bli svært store. Våningshus bygges vanligvis i nærheten av gårdens sentrum og to våningshus på landbrukseiendom av denne størrelse anses ikke som fordelaktig. Dette kan vanskeliggjøre salg/overtakelse av eiendommen (prisøkning). Det er ikke ønskelig at eiendommen blir stående uten eier, eller med eier som ikke vedlikeholder eiendommen etter gjeldende standard. Vilkår om boplikt når overdragers vederlag er innfridd Så lenge overdrager er bosatt på eiendommen er hensynet til stabil bosetting ivaretatt. Hvorvidt overdrager vil være bosatt hele plikttiden er umulig å si. I evt. vilkår om upersonlig boplikt er det underforstått at resterende plikttid overdras til erverver dersom plikttiden ikke fullføres av den som leier boligen. I motsatt tilfelle kan overdrager bli boende på eiendommen i 30 år. Etter saksbehandlers kjennskap har lengste frist for tilflytting i konsesjonssak de senere år vært 10 år. Mye kan skje på 10 år og en lenger frist enn dette anses ikke naturlig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandling- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Det legges fram to alternativ til vedtak. Alternativ 1: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Boplikt. Eier eller leietaker skal bosette seg på eiendommen og bebo den i minst 5 år, regnet fra Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Alternativ 2: Ivar Bråten, født , innvilges konsesjon for erverv av Garsmark gnr 38 bnr 2 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Personlig boplikt. Erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år regnet fra og bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å opprettholde og styrke den faste bosettingen i området samt at overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven Side 18

19 1 og 9. Side 19

20 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 40/2 40/4 Arkivsak: JournalpostID: 16/4696 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Fradeling av 6 tomter til fritidsbebyggelse Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Formannskapet Rådmannens innstilling Alternativ 1. Søknad om fradeling av til sammen 6 parseller til fritidsbebyggelse på eiendommene gnr 40 bnr 4 og gnr 40 bnr 2 i Hattfjelldal avslås. For alle byggeområder skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det kan iverksettes arbeid og tiltak som nevnt i pbl 20-1 eller fradeling til slike formål. Tiltaket anses ikke som mindre endring og utfyllende bebyggelse, og plankravet kan derfor ikke fravikes, jf. Kommuneplanens arealdel kap. 2, bebyggelse og anlegg. Alternativ 2. Søknad om fradeling av parsell 1, Merkebekken, på gnr 40 bnr 4 innvilges, jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke føre til ulemper for landbruket i området. Det settes som vilkår at tomtas sørlige yttergrense ikke skal være nærmere enn 60 meter fra Elsvatnet. Søknad om fradeling av de øvrige parseller på eiendommen gnr 40 bnr 4, parsell nr. 2-6, avslås. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke ivareta hensynet til vern av arealressursene på eiendommen jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens alternativ 2 enstemmig vedtatt. NNM- 034/16 innstilling: Søknad om fradeling av parsell 1, Merkebekken, på gnr 40 bnr 4 innvilges, jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke føre til ulemper for landbruket i området. Det settes som vilkår at tomtas sørlige yttergrense ikke skal være nærmere enn 60 meter fra Elsvatnet. Søknad om fradeling av de øvrige parseller på eiendommen gnr 40 bnr 4, parsell nr. 2-6, avslås. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke ivareta hensynet til vern av arealressursene på eiendommen jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Side 20

21 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMTER.docx Søknad om fradeling Tomt Litjbekken.pdf Tomt Merkebekken.pdf Tomt Ol Perso landet.pdf Tomt Sommerfjøs.pdf Tomter ved Lavollen.pdf Kart parseller Oversiktskart sektor V Lovgrunnlag Saksdokumenter i arkivsaken: Utsettelse av behandling Midlertidig svar på søknad om fradeling Søknad om fradeling Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Hjemmelsgrunnlag: Jordloven LOV PBL LOV Naturmangfoldsloven LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den Oppsummering av saken: Det søkes om fradeling av tilsammen 6 hyttetomter fra gårdene Grønlien og Bergtun i Hattfjelldal. Utdrag fra lovgrunnlaget er vedlagt. Saksopplysninger: Tina og Øyvind Brennbakk søker om fradeling av inntil 6 hyttetomter på gårdene gnr 40 bnr 2 og gnr 40 bnr 4 i Hattfjelldal. I søknaden er det beskrevet at tiltaket ligger innenfor de bestemmelser og retningslinjer som er satt i kommuneplanens arealdel ang. avstand fra dyrket mark, dyrkbar mark, beiter, plantefelt og strandsoner. Tomtene vil bli solgt som selveiertomt og ved hyttebygging tar kjøper selv ansvar for å tilegne seg de nødvendige tillatelser for bygging osv. I kommuneplanens arealdel kreves ikke egen reguleringsplan da ingen av tomtene ligger innenfor en radius på 75 meter. Ingen av de tenkte tomter splitter eiendommen og det er gode muligheter for avkjørsel uten fare for trafikksikkerhet. Saksbehandler har forsøkt å gjengi inntegnede tomter i et oversiktskart. Jf. vedlegg Kart parseller, og nummererer tomtene etter tur, fra venstre. Merkebekken: 1 Ol Perso landet: 2 Litjbekken: 3 Sommarfjøs: 4 Lavollen: 5 og 6 Vurdering: Side 21

22 Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. I arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor V og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Parsell 1, Merkebekken, ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse (fritidseiendom), mer enn 60 meter fra dyrka og dyrkbar mark og plantefelt. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Parsellen er i skissen nærmere enn 60 meter fra Elsvatnet. Fylkesvei 294 går mellom tomta og vannet. Tiltaket vurderes å ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift, altså en driftsmessig god løsning, jf. Jordloven 12. Parsell 2, Ol Perso-landet, ligger på dyrkbar mark. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Parsellen ligger nærmere enn 60 meter fra Elsvatnet. Fylkesvei 294 går mellom tomta og vannet. Hensynet til vern av arealressurser er ikke ivaretatt, jf. Jordloven 12. Parsell 3, Litjbekken, ligger på areal karakterisert som innmarksbeite, altså dyrka mark. Dette gjelder også for parsell 4, Sommarfjøs. Fradeling av parsellene 3 og 4 vil være i strid med jordlovens 12 ved at tiltaket ikke vil ivareta hensynet til vern av arealressursene. Parsell 5 og 6 ligger på areal karakterisert som dyrkbart, altså er tiltaket i strid med kommuneplanens arealdel retningslinjer og bestemmelser. Tiltaket vil heller ikke ivareta hensynet til vern av arealressurser, jf. Jordloven 12. Tiltak på parsellene 2-6 er altså ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, eller jordlovens 12. Det må vurderes om tiltaket er av en slik art at det bør kreves reguleringsplan. I kommuneplanens arealdel kap. 2.1 står det i bestemmelsene at for alle utbyggingsområder (bl.a. fritidsbebyggelse) skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det kan iverksettes arbeid og tiltak som nevnt i pbl 20-1 eller fradeling til slike formål. Kommunen kan pålegge grunneiere om å utarbeide reguleringsplan for å ivareta helhetsvurderinger. Under retningslinjene i samme kapittel står det at plankravet kan fravikes ved mindre endringer og utfyllende bebyggelse. Fradeling av seks tomter kan ikke anses som en mindre endring. Begrensningen i antall fradelinger i de ulike sektorer er ment for å begrense antall fradelinger i hele sektoren uten at det er utarbeidet en reguleringsplan. Kart som viser ca. avgrensing av sektor V er vedlagt. Byggetillatelse på ønskede parseller avhenger av avkjøringstillatelse fra FV 294. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saken er av prinsipiell karakter og vil danne presedens for lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger fram to alternativ til vedtak. Alternativ 1. Søknad om fradeling av til sammen 6 parseller til fritidsbebyggelse på eiendommene gnr 40 bnr 4 og gnr 40 bnr 2 i Hattfjelldal avslås. For alle byggeområder skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det kan iverksettes arbeid og tiltak som nevnt i pbl 20-1 eller fradeling til slike formål. Tiltaket anses ikke som mindre Side 22

23 endring og utfyllende bebyggelse, og plankravet kan derfor ikke fravikes, jf. Kommuneplanens arealdel kap. 2, bebyggelse og anlegg. Alternativ 2. Søknad om fradeling av parsell 1, Merkebekken, på gnr 40 bnr 4 innvilges, jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke føre til ulemper for landbruket i området. Det settes som vilkår at tomtas sørlige yttergrense ikke skal være nærmere enn 60 meter fra Elsvatnet. Søknad om fradeling av de øvrige parseller på eiendommen gnr 40 bnr 4, parsell nr. 2-6, avslås. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og vil ikke ivareta hensynet til vern av arealressursene på eiendommen jf. Pbl 20-1 m og jordlovens 12. Side 23

24 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 78/8 Arkivsak: JournalpostID: 16/6128 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på erverv av eiendom som tilleggsjord Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Tilleggssetning i rådmannens innstilling, foreslått av Morten Bolstad, Hattfjelldal bygdeliste Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. NNM- 035/16 Innstilling: Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Side 24

25 Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Boplikten anses som oppfyllt når de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Side 25

26 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Oversikt eiere Kjøpekontrakt Gårdskart Oversiktskart 1826_78_8 og 1826_81_2 Saksdokumenter i arkivsaken: Midlertidig svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag: Konsesjonsloven LOV fra Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet M Oppsummering av saken: Johan Granmo, Hattfjelldal, søker konsesjon for overtakelse av gnr 78 bnr 8, Osberg i Hattfjelldal. Søknaden ble mottatt Ervervet omfattes ikke av konsesjonslovens unntaksbestemmelser 4 og 5. Søker planlegger ikke å bosette seg på eiendommen, men bruke den som tilleggsareal til egen eiendom gnr 81 bnr 2. Saksopplysninger: Erverver: Johan Granmo, 8690 Hattfjelldal Overdragere: Hanne Bergstrøm, Elsvassveien 4, 8690 Hattfjelldal Tore Bergstrøm, Sørlund, 8690 Hattfjelldal Stig Urban Bjørkås, Eivind Ahlbergs veg 7, 7055 Ranheim Eiendommen ligger ca. 8 km fra Hattfjelldal sentrum, ved Fisklausvatnet ved Snauryggen. Avtalt pris for eiendommen er kr ,-. Fulldyrka areal og beitemark er i dag utleid til kjøper. Areal jf. Skog og landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal Ikke klassifisert 570 daa 29.7 daa 0.2 daa 108 daa daa daa 56.4 daa 1.4 daa 0 daa Bygninger Grunnflate m Byggeår Ant. etasjer Teknisk tilstand Våningshus 2 Dårlig Vedbod Middels Side 26

27 Eiendommen kjøpes som tilleggsjord til Granmo, som er naboeiendommen til Osberget. Vurdering: Etter konsesjonslovens 1 skal landbrukets produksjonsarealer vernes og det skal tilstrebes slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensyn til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen. Framtidige generasjoners behov anses ivaretatt og landbruksnæringa tilgodesett ved innvilgelse av konsesjon. Erververs eiendom, Granmo, tilføres viktige arealressurser og dette vil også gjøre gården mer attraktiv for fremtidige generasjoner. I følge konsesjonslovens 9 skal følgende forhold ved overdragelse av landbrukseiendom vurderes: Prisvurdering Kjøpesummen på eiendommen er satt til ,-. Landbruks- og matdepartementet har, 23. februar 2016, fastsatt at beløpsgrensen ved prisvurdering etter konsesjonsloven skal heves fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen. Erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Eiendommen Osberg har ikke vært bosatt de siste 40 år. Den har ligget ute for salg i flere år uten resultat. Bosettingen i området vil altså ikke endres hvis denne søknad innvilges uten vilkår om bosetting. Driftsmessig god løsning Overdragere er etablerte andre steder og ønsker ikke å bosette seg på eiendommen selv. Dyrka areal leies i dag av Granmo, og eiendommen skal fortsatt brukes som tilleggsareal til tilstøtende eiendom Granmo. Det anses som en god driftsmessig løsning at eiendommen eies av noen som har behov for den dyrka jorda, og at driver selv eier jorda. Om erverver er skikket til å drive eiendommen Erverver driver med kjøttproduksjon på eiendommen Granmo og er medeier i Hattfjelldal Melk DA. Han er agronomutdannet og har drevet gård siden Saksbehandler er ikke kjent med forhold som skulle tilsi at søker ikke vil forvalte eiendommen etter gjeldende standard. Erverver vurderes å ha gode forutsetninger for å ivareta de plikter som tilfaller eier av landbrukseiendommer. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Området egner seg godt til eksempelvis produksjon av kjøtt og ull. Selveie ved drift av dyrka mark anses som en bedre ressursforvaltning enn ved utleie. Boplikt Etter konsesjonslovens 11 Vilkår for konsesjon står det i annet ledd at kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig for eier. Eiendommen er av en slik størrelse at vilkåret om boplikt inntreffer. Erverver bor på egen eiendom i umiddelbar nærhet av Osberg. Boplikten er oppfylt hvis de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Skal boplikten oppfylles på denne måten, må eieren være bosatt på naboeiendommen i hele pliktperioden. Granmo har ikke opplyst at han planlegger å flytte. Saksbehandler vurderer at boplikten kan anses som oppfylt. Side 27

28 Ifølge konsesjonslovens 13 skal søknad om konsesjon sendes innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort. Avtalen ble inngått og søknad om konsesjon ble mottatt , altså er fristen overholdt. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Det legges fram ett alternativ til vedtak. Johan Granmo, født , innvilges konsesjon for erverv av Osberg gnr 78 bnr 8 i Hattfjelldal, jf. Konsesjonsloven 1 og 9 på følgende vilkår etter 11: Driveplikten på jordbruksarealer skal overholdes. Skogen skal drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet vil tilgodese landbruket i området. Søkers eiendom grenser til konsesjonsbruket og har behov for tilleggsareal, og søker har sitt yrke i landbruket. Overdragelsen vil ivareta de forhold som er satt i konsesjonsloven 1 og 9. Side 28