Evalueringsrapport etter hendelsen ved Skjeggestad bro 2015

Transkript

1 Evalueringsrapport etter hendelsen ved Skjeggestad bro 2015 Krisehåndtering og læringspunkter Den 2. februar 2015 førte et leirskred til svikt i flere brupilarer på det sørgående løpet av E-18 brua ved Skjeggestad i Holmestrand kommune. Ingen liv gikk tapt og ingen ble skadet som følge av hendelsen. Flere etater og virksomheter i fylket hadde sentrale roller i håndteringen av hendelsen. Denne rapporten søker å kartlegge hendelsesforløpet, sårbarhet i forkant av hendelsen, varslingskjeden og samvirke internt i fylket. Rapporten går ikke i dybden for hver enkelt virksomhets håndtering. Rapporten begrenser seg til å se på krisehåndteringen og ser ikke på årsak, skyldspørsmål eller miljøkonsekvenser

2 Innhold 1 Innledning Metode Hendelsesforløpet Det «store bildet» Risiko og sårbarhet, beredskap og øvelser Statens vegvesen region Sør Fylkesmannen i Vestfold Holmestrand kommune Re kommune Nødetatene Oppsummering kartlegging av risiko og sårbarhet, beredskap og øvelser Varsling og håndtering Varsling Håndtering Statens vegvesen- region sør Fylkesmannen i Vestfold Nødetatene Kommunene Koordinering og samordning i fylket Læring Konklusjon og anbefaling

3 1 Innledning I februar 2015 førte et leirskred til svikt i flere brupilarer på det sørgående løpet av E-18 brua ved Skjeggestad i Holmestrand kommune. Ingen liv gikk tapt og ingen ble skadet som følge av hendelsen. Hendelsen førte til at E-18 ble stengt i begge retninger nord og sør for Skjeggestad. Alternativ kjørerute ble etablert gjennom Holmestrand og Re kommune. Det nordgående løpet på E18 ble åpnet for trafikk 26.juni Det sørgående løpet forventes åpnet sommeren Fylkesmannen har et løpende oppdrag å evaluere hendelser av regional betydning, eller bidra i slik evaluering. Videre skal Fylkesmannen å være pådriver for at læringspunkter etter evalueringer av uønskede hendelser følges opp hos regionale aktører og i kommuner. I Del 1 av rapporten ønsker vi å oppsummere hovedaktivitetene til mest sentrale virksomhetene. Videre kartlegger vi risiko- og sårbarhetsvurderinger og beredskapsplaner i fylket knyttet til en slik hendelse. I Del 2 ser vi nærmere på varslingskjeden og hvordan de involverte virksomhetene håndterte situasjonen internt i sine organisasjoner. I Del 3 del ser vi på samarbeidet mellom de involverte virksomhetene under og i etterkant av hendelsen. Videre trekker vi fram virksomhetens mest sentrale erfaringer i forbindelse med håndteringen. Rapporten avsluttes med en konklusjon og anbefalinger. Alle delene i rapporten har et overordnet perspektiv og går ikke dypere inn på hver virksomhets håndtering. Virksomheter og etater som er intervjuet Statens vegvesen region Sør (SSV) Re kommune Holmestrand kommune Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) Vestfold politidistrikt (VPD) Fylkesmannen i Vestfold (FMVE) (Norges vassdrags- og energidirektorat region sør har fått tilbud om å bli intervjuet, men har ikke hatt anledning til å delta.) 2

4 2 Metode Grunnlagsdata for denne rapporten ble hovedsakelig samlet gjennom intervjuer med de involverte virksomhetene. Intervjuene ble gjennomført med personer utpekt av virksomhetene selv. Intervjuobjektene var hovedsakelig virksomhetens ledere, mellomledere, beredskapsrådgivere og andre som hadde en aktiv rolle i håndteringen av hendelsen. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis og i noen tilfeller parvis. Intervjuobjektene fikk tilsendt et intervjuskjema i forkant av intervjuene. Intervjuene ble gjennomført i tidsrommet medio juni til september

5 Del I 3 Hendelsesforløpet 3.1 Det «store bildet» 2. februar 2015 førte et leirskred til svikt i flere brupilarer på det sørgående løpet av E-18 brua ved Skjeggestad i Holmestrand kommune. Ingen ble skadet eller omkom i hendelsen. Flere personer var involvert i hendelsen og måtte evakueres fra bilene på skadestedet. Brokollapsen førte til at E-18 ble stengt i begge løp. I perioden 21.februar til 25.mars ble det utført to kontrollerte sprengninger av sørgående løp. 26.juni 2015 ble E-18 åpnet for trafikk. Nordgående og sørgående trafikk ble dirigert gjennom nordgående løp. Begge løpene er estimert å åpnes for trafikk juli Tidslinje- «det store bildet»: 2.februar Brokollaps Mofjellbekken bru (Skjeggestadbru) 3.feb-21.feb. Grunnundersøkel se, stabilisering og planlegging. 26.juni Nordgående løp åpnes for trafikk i begge retninger. 2.februar Stenging av E- 18 nord og sør for Skjeggestad bru Omkjøringruter etableres gjennom Holmestrand kommune og Re kommune 21.feb.-25. mars Riving av sørgående brohode (Sikkerhetssprenging) 7. juli 2016 (estimert) Ferdigstilling, åpning av begge løp. 4

6 Tidslinjen under gir et forenklet bilde av hovedaktivitetene til de mest sentrale aktørene hendelsesforløpet under det første døgnet av den akutte fasen.: Tidslinje- hovedaktiviteter i akuttfasen: Kl:14:55-15:04 Kl:14:37 Vestfold politidistrikt mottar første melding om bro kollaps. Første politipatrulje og brannpatrulje ankommer skadestedet. Vestfold politidistrikt stenger E-18 ved skadestedet i samarbeid med veitrafikk sentralen. Kl: 15: Representant fra Holmestrand kommune ankommer skadested. Ytterliger speriinger og omdirigering av trafikk Geotekninkere fra SVV ankommer skadestedet. Statensveggvesen setter kriseledelse Kl: 16:02 - Området sikres. Vakthold etableres. Kl: 14:46 Vestfold politidistrikt varsler Vestfold interkommunale brannvesen, AMK og Vegmyndighetene. Kl:15:05 Innsatsleder ankommer skadested. Islandskrysset stenges. Omkjøringsruter etableres via Re kommune og Holmestrand kommune Nordgåendelløp stenges.evakuereing av personer fra kjøretøy. Kl: 16:02 VPD varsler Fylkesmannen, Politidirektorat et og politimester. 4 Risiko og sårbarhet, beredskap og øvelser Et av målene for denne rapporten er å kartlegge risiko- og sårbarhetsbildet i fylket knyttet til hendelsen på Skjeggestadbru og lignende hendelser. For å skaffe denne oversikten har virksomhetenes risiko- og sårbarhetsanalyse vært et sentralt tema under samtalene med de relevante virksomhetene. I kapitlet under følger en kartlegging av virksomhetens risiko- og sårbarhetsvurderingen som kan relateres til den aktuelle hendelsen. Kapitlet søker også å gi en oversikt over beredskapsplanverk og bruken av øvelser hos virksomhetene. 4.1 Statens vegvesen region Sør Staten vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier i Norge. For å sikre liv, helse og samfunnsinvesteringer skal Statens vegvesen bidra til å bygge opp et felles grunnlag for tilpasning i samarbeid med alle offentlige institusjoner og andre samfunnsaktører i arealforvaltningen. Statens vegvesen er underlagt Samferdselsdepartementet. 5

7 I 2007 ferdigstilte Samferdselsdepartementet en risiko- og sårbarhetsanalyse innen samferdsel i et tverrsektorielt perspektiv (SAMROS). Hensikten med SAMROS var å utarbeide et grunnlag for samfunnssikkerhet og beredskap innen samferdselssektoren, herunder beskyttelse av kritisk infrastruktur. SAMROS VEG den veg-spesifikke delen av SAMROSsøker å avdekke sårbarheter i vegnettet samt å kartlegge omkjøringsruter. SAMROS VEG skal benyttes som beslutningsstøtte for prioriteringer og implementeringen av tiltak knyttet til vegnettet. SAMROS VEG skal danne grunnlaget for virksomhetens beredskapsplaner. I Vestfold krysser E18 flere områder hvor det er fare for grunnbrudd. SAMROS VEG definerer følgende om risiko ved grunnbrudd i fylket: 1 sårbare punkter/strekninger defineres med uakseptabel risiko, der tiltak må vurderes. 11 sårbare punkter/strekninger defineres med tolererbar risiko, der tiltak bør vurderes. 39 sårbare punkter/strekninger defineres med akseptabel risiko, men som kan utgjøre en fare for grunnbrudd. Det er kun strekningen Bommestad-Larvik som er definert med en uakseptabel risiko og sårbarhet, der tiltak må vurderes. Skjeggestadbrua er i SAMROS VEG definert med tolererbar risiko, der tiltak bør vurderes. Skjeggestad bru ligger i det nordligste av tre kontraktsområder for drift og vedlikehold av vegnettet i Vestfold. Region sør opplyser at det blir utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for hvert kontraktsområde. Disse analysene retter seg hovedsakelig mot trafikkavviklingen og i mindre grad mot infrastruktur. Prosjektleder for driftskontrakten informerer i intervjuet om at det i utgangspunktet ikke var noe spesielt med Skjeggestad bro. SAMROS VEG trekker videre fram at E-18 gjennom Vestfold fylke har gode omkjøringsmuligheter for gjennomgående trafikk. De gode omkjøringsalternativene styrker i følge SAMROS fremkommeligheten betydelig dersom deler av E18 stenges. Omkjøringsmuligheten omtales som gode, sommer som vinter. Planverk og øvelser «System for krisehåndtering i Statens vegvesen» er retningsgivende for Statens vegvesen håndtering av hendelser på riksveg og fylkesveier. Systemet skal sikre enhetlig håndtering av uønskede hendelse på alle nivåer i organisasjonen og opp mot samordnede enheter. System 6

8 for krisehåndtering sammen med lokale kriseplaner beskriver organisering oppgaver og ansvar under håndtering av kriser. Den lokale kriseplanen for Statens vegvesen Region sør, Vegavdeling Vestfold, er det operative verktøyet for den strategiske kriseledelsen i regionen. Planen inneholder oppgaver, sjekklister og varslingslister m.m. Region sør opplyser at deres beredskapsplan ble brukt under håndteringen. Spesielt var denne styrende for arbeidet i krisestaben under håndteringen av hendelsen. Det er utarbeidet spesifikke beredskapsplaner for en de lengste tunellene (over 500 meter) i fylket, men at det ikke finnes tilsvarende planer for broene i fylket. Øvelser Informantene rapporterer at virksomheten har fungerende rutiner for hyppighet og gjennomføring av øvelser. Virksomhetene er blant annet pålagt å øve scenarioet brann i tunell annethvert år. Virksomhetens øvelser består av diskusjonsøvelser, som involverer andre nivåer i virksomheten, og av lokale øvelser for regionens krisestab. Til tross for at det gjennomføres regelmessige øvelser, mener informantene at det bør det øves mer da øvelsene bidrar til at beredskapen og kriseorganisasjonen styrkes. 4.2 Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannens arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap styres av Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbard. Instruksen gir Fylkesmannen et regionalt samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser. Samordningsansvaret under kriser innebærer å etablere et felles situasjonsbilde, gi informasjon til kommuner og berørte aktører, og sørge for en hensiktsmessig fordeling av ressurser for å sikre en god håndtering og en rask normalisering. Fylkesmannen er videre pålagt å ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Oversikten dokumenteres i en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket, fylkesros. Arbeidet med fylkesros i Vestfold ledes av Fylkesmannen og utarbeides i samarbeid med relevante regionale aktører. FylkesROS danner en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Gjeldende fylkesros analyserer 48 uønskede hendelser som kan ramme Vestfold. I analysen kommer det fram at Vestfold har flere hovedferdselsårer som går gjennom fylket- eksempelvis E-18 og større fylkesveier. Alvorlig ulykke i tunell, vei og jernbane er en av hendelsene som analyseres. FylkesROS definerer imidlertid ikke en 7

9 hendelse av typen som hendelse ved Skjeggestadbru en hendelse som vil medføre en langvarig stenging av E-18. FylkesROS rulleres i Planverk og øvelser Fylkesmannens kriseplanverk bygger på fylkesros. De mest utfordrende hendelsene i FylkesROS er lagt inn i kriseplanens tiltaksdel. Fylkesmannens kriseplan har vært i bruk flere ganger de siste årene under både under øvelser og ved håndtering av hendelser i fylket. 4.3 Holmestrand kommune Alle kommuner har plikt til å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. sivilbeskyttelsesloven/ kommunal beredskapsplikt. Holmestrands risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2010 bygger i stor grad på fylkesros. Kommunene har valgt ut 14 hendelser som kan ramme Holmestrand. Ingen av disse (14) hendelsene omfatter hendelser som kan relateres til en større hendelse på E-18 med medfølgende konsekvenser for kommunen. Kommunenes beredskapsplan bygger på kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse, og oppfyller krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunens beredskapsplan ble øvet i regi av Fylkesmannen i Re kommune Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2013 har i likhet med Holmestrand kommune ikke definert en større hendelse på E-18 som en hendelse. Kommunes beredskapsplan bygger på kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen har ikke spesifikke beredskapsplaner/tiltakskort i forbindelse med denne type hendelser. Kommunenes beredskapsplan oppfyller krav i gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt og ble øvet i regi av Fylkesmannen i Nødetatene Vestfold politidistrikt, Vestfold interkommunale brannvesen og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral med prehospitale tjenester ved Sykehuset i Vestfold, har forhåndsdefinerte tiltaksplaner som tar for seg større trafikkulykker og brann i tunell. 4.6 Oppsummering kartlegging av risiko og sårbarhet, beredskap og øvelser. Intervjuene viser at alle virksomheter har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser, men at de i ikke spesifikt tar for seg hendelser om en brokollaps. Flere av virksomhetene/kommunene har 8

10 i sine ROS-analyser analysert brann i tunell og store trafikkulykker på E-18. Dette er hendelser som har likhetstrekk og en viss overføringsverdi til hendelsen på Skjeggestad bro. Samtlige involverte virksomheter har en overordnet beredskapsplan. Planene er i stor grad basert på virksomhetens risiko- og sårbarhetsanalyser. Samtlige virksomheter rapporterer at planen øves. Del 2 5 Varsling og håndtering Hensikten med dette kapitlet er å gi en overordnet beskrivelse av hovedaktivitetene under den akutte delen av hendelsen. 5.1 Varsling Vestfold politidistrikt (VPD) ble først ble varslet om hendelsen. Varslet ble ringt inn av en privatperson på skadestedet. Varsleren meldte om at Hellandbrua på E-18 i Re kommune hadde kollapset (Helland bro ligger noen kilometer sør for Skjeggestad). Under følger en framstilling av varslingskjeden. Figuren søker å belyse når de involverte virksomhetene ble varslet og hvem som varslet. Tidslinje-varsling: kl: 14:37 Vestfold politi distrikt (VPD) varsles om hendelsen fra privatperson kl:14:46 Veitrafikksentral en og Statens vegvesen ved Vestfold vegavdeling varsles av VPD kl:15:32 Holmestrand kommune varsles av VPD kl: 14:46 Vestfold interkommunale brannvesen og AMK varsles av VPD Kl:1502 Statens vegvesen region sør varsles av VPD og Vegtrafikksentralen kl: 16:02 Fylkesmannen varsles av VPD 9

11 5.2 Håndtering Statens vegvesen- region sør Virksomhetens ledelse ble varslet om hendelsen klokken 15:05, 2. februar. Informantene rapporterer om at varslingsrutinene ikke fungerte optimalt, men at rette personer ble varslet på en tilfredsstillende måte. Etter å ha mottatt første varsel avbrøt ledelsen straks pågående aktiviteter og orienterte seg om situasjonen, primært gjennom media den første tiden. Etter å ha vurdert situasjonen besluttet Vegavdeling Vestfold å ikke sette kriseledelse. Begrunnelsen for dette var at de på dette tidspunktet ikke oppfattet hendelsen som en vedvarende krise. Vestfold politidistrikt hadde i samarbeid med Vegtrafikk-sentralen allerede stengt E-18 og iverksatt omdirigering av trafikken. Etter hvert som det ble klart at det var et leirskred som hadde forårsaket hendelsen, kontaktet prosjektleder for drift og vedlikehold ved Vegavdeling Vestfold geoteknisk seksjon for å få på plass geoteknisk kompetanse. Virksomheten etablerte kriseledelse først rundt klokken 16, etter å ha vært i kontakt med regionvegsjefen. Regionvegkontoret hadde da satt krisestab og fulgte utviklingen tett. Prosjektleder for drift og vedlikehold ved vegavdeling Vestfold reiste ut til skadestedet kort tid etter at hendelsen inntraff. Han fungerte som operativ kontakt inn mot kriseledelsen. På skadestedet møter prosjektlederen geoteknikere som orienter ham om raset. Samtidig jobbes det i kriseledelsen med å få på plass ytterligere geoteknisk kompetanse. Fungerende avdelingsdirektør reiste sammen med kommunikasjonsansvarlig ut til skadestedet og håndterte media. Det var stor pågang fra media. Fungerende avdelingsdirektør prioriterte å håndtere mediehenvendelser. Dette er i tråd med eget planverk. Avdelingsdirektøren opplyser om at håndteringen av media var svært tids- og ressurskrevende. Hun valgte derfor å vente med å informere eksterne aktører om hendelsen. Arbeidet med geoteknikere, sikring av skadestedet, håndtering av media fortsatte utover kvelden 2. februar. Krisestaben ble permittert for natten, men var i beredskap. Krisestaben ble avviklet dag 3. Det ble tidlig klart at veiavdelingen i Vestfold ikke kunne stå for gjennombygningen av brua. En prosjektorganisasjon fra regionens prosjektavdeling ble opprettet for å ta hånd om gjenoppbygningen. Prosjektorganisasjonen var i virke i løpet av den første uka etter hendelsen. 10

12 5.2.2 Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold ble ikke involvert i håndteringen av hendelsen i akuttfasen. Fylkesberedskapssjefen ble varslet av stabssjef Vestfold politidistrikt kl. 16:02, 2.februar. Politiet hadde innledningsvis problemer med å komme i kontakt med Holmestrand kommune ved kriseledelsen. Fylkesberedskapssjef fikk umiddelbart kontakt med Holmestrand kommune. Kommunen hadde på dette tidspunktet kontakt med politiet. Det ble ikke formidlet behov til Fylkesmannen om støtte eller videre samordning av fylkes beredskapsressurser i forbindelse med håndteringen. En representant fra Fylkesmannens faggruppe for samfunnssikkerhet og beredskap deltok i et informasjonsmøte med Holmestrand kommune, SSV og NVE kort tid etter hendelsen. Møtet var initiert og ledet av SSV. Temaet for møte var å skape en felles situasjonsforståelse Nødetatene Nødetatene har rutiner og prosedyrer knyttet til større hendelser på vei. Det ble ikke satt stab hverken hos Vestfold politidistrikt eller hos Vestfold interkommunale brannvesen i forbindelse med denne hendelsen. Hendelsen ble løst i ordinær tjeneste og ledelse. Det var ikke behov for ambulansetjenesten under hendelsen, men akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ble tidlig varslet om hendelsen. Politiet og brannvesenet meldte om at det ikke var behov for ytterligere forsterkninger utover den daglige beredskapen. Etatene informerer videre at nødetatene i fylket generelt har et meget godt samarbeid - noe som også var tilfellet under håndteringen av denne hendelsen Kommunene Holmestrand kommune Skjeggestad bru ligger i Holmestrand kommune. I akuttfasen ble det tidlig opprettet kontakt mellom VPD og kommunens øverste ledelse. Dette var i henhold til etablerte varslingsrutiner. Kommunens øverste ledelse vurderte at det ikke var nødvendig å etablere stab eller ledelse for videre håndtering av hendelsen. Hendelsen ble hovedsakelig håndtert av kommunes øverste ledelse uten bruk av kommunes beredskapsplan. Under akuttfasen ivaretok kommunen ansvar med forpleining og omsorg for de som var evakuerte fra skadestedet samt at de ivaretok videreformidling av informasjon om hendelsen til egen befolkning. Holmestrand kommune er «vertskommune» for en av omkjøringsveiene til E-18. I tiden etter akuttfasen deltok kommunen aktiv i samarbeidet med øvrige involverte aktører om trafikkavvikling og sikringstiltak i forbindelse med den økte trafikkmengden 11

13 gjennom sentrale deler av kommunen. Kommunen opplyser om at de opplevde et godt samarbeid med øvrige involverte parter. De omtaler spesielt samarbeidet med Vestfold politidistrikt og Statens vegvesen knyttet til trafikkavviklingen og sikkerhet langs omkjøringsveiene som meget godt. Re kommune Re kommune var ikke involvert under den akutte delen av håndteringen. Skjeggestad bru ligger i Holmestrand kommune og er derfor ikke Re kommunes ansvar. Kommunen opplyser at de ikke ble varslet om hendelsen, men fikk vite det gjennom media. Ordfører opplyser at kommunen vurderte hendelsen som alvorlig, men at den primært ikke angikk dem. Det ble derfor ikke etablerte kriseledelse. Kommunens opplyser at de ikke hadde behov for å bruke beredskapsplan under håndteringen av hendelsen hverken i akuttfasen eller i tiden etterpå. Re kommune er i likhet med Holmestrand vertskommune for omkjøringsveg for E-18. Kommunen hadde derfor en rekke møter med Statens vegvesen og politidistriktet i etterkant av hendelsen. Tema for møtene var håndteringen av den økte trafikkmengden gjennom kommunen som følge av stengingen av E-18. Hovedsakelig ble praktiske problemstillinger rundt trafikksikkerhet og - tilpasning satt på agendaen. Kommunen melder om at de opplevde samarbeidet mellom de involverte myndigheter som god. Strakstiltak for å styrke sikkerheten og håndteringen utfordringer knyttet til trafikkmengden ble iverksatt på en tilfredsstillende måte. Etter hendelsen utformet kommunen et brev til Samferdselsdepartementet etter vedtak i kommunestyret. I brevet krever kommunestyret i Re at Samferdselsdepartementet bevilger nødvendige midler til trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveg 35 og tilstøtende veier i Re kommune. 12

14 Del 3 6 Koordinering og samordning i fylket Statens vegvesen tok initiativ til jevnlige møter mellom de sentrale virksomhetene og de berørte kommunene i etterkant av den akutte fasen av hendelsen. Partene møttes jevnlig i tiden etter hendelsen. Sikkerhet langs omkjøringsrutene, informasjon til befolkningen og prosess rundt rivning av broen var sentrale tema på disse møtene. Samtlige som er intervjuet melder om et meget godt samarbeid med alle involverte virksomheter. Under samarbeidsmøtene var det fokus på å ha felles situasjonsbilde og skape en best mulig situasjon for beboere og trafikanter. Under intervjuene kommer det fram at samtlige involverte virksomheter viste et stort engasjement og fleksibilitet i forbindelse med utfordringene de møtte. Det var på ingen tidspunkt behov for å iverksette fylkesmannens samordningsfunksjon. 7 Læring Samtlige involverte aktører anser egen håndtering og samarbeidet med andre involverte som godt. God rolleforståelse og avklarte ansvarsforhold med fokus på felles situasjonsbilde mellom involverte parter trekkes frem som suksesskriterier for håndteringen. Intervjuene avdekker ingen alvorlige samordningsutfordringer hverken mellom nødetatene eller mellom de offentlige aktørene som samarbeidet under håndteringen. Et innledende varsel til Fylkesmannen fra Statens vegvesen med avklaring om ambisjon, forventning og kontaktpunkt bør legges inn i beredskapsplanverket til Statens Vegvesen. Fylkesmannens rolle som regional samordner kan helt eller delvis iverksettes i en slik situasjon dersom forholdene og behovet tilsa dette. Det er en generell oppfatning om at hendelsen ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Det vil allikevel alltid være forbedringspunkter knyttet til håndteringen av en slik hendelse. Informantene ble bedt om å trekke fram de mest sentrale læringspunktene med tanke på egen håndtering og samarbeidet med øvrige aktører. Disse er oppsummert under: 13

15 Varsling o Hver virksomhet må ha rutiner som sikrer at varslingslister er oppdatert. Ansatte som står på varslingslistene må være kjent med det og vite hva som forventes av dem når en uønsket hendelse oppstår. o Eksterne virksomheter må varsles så tidlig som mulig. Håndtering o Fokus på strategisk ledelse med langsiktig fokus på hvordan hendelsen kan utvikle seg.. Flere av intervjuobjektene forteller at de under initialfasen av hendelsen ble for fokuserte på egne oppgaver og operative forhold og ikke «løftet blikket godt nok». Med dette menes at virksomhetene bør ta seg tid til å få oversikt over situasjonen, relevant planverk og tilgjengelige ressurser. o Kontinuerlig informasjonsflyt og kommunikasjon mellom krisestab og øvrig operativ organisasjon sikrer en helhetlig håndtering av situasjonen. Informasjonsflyten/rapporteringen internt og eksternt må opprettholdes, selv når det ikke er noe nytt å rapportere om. o Håndtering av media kan være en ressurskrevende oppgave. Det er viktig å sette av dedikerte ressurser til dette arbeidet. o Loggføring og referatføring fra møter og beslutninger må tilstrebes. Både for ettertiden, men også for å ha kontroll på beslutninger som er tatt underveis i håndteringen. Planverk o Revisjon av planverk etter hendelser og øvelser er viktig. Det må settes en dato for når revisjonen skal være ferdigstilt. Samarbeid med andre o Gode nettverk -både uformelle og formelle- bidrar til kjennskap til hverandre og gjør det letter å samarbeide godt under kriser. Terskelen for å møtes bør være lav. Øvelser og erfaringer 14

16 o Flere av informantene opplyser at erfaringer med tidligere hendelser er svært verdifulle. Behov for rutiner som sikrer at disse erfaringer blir dokumentert og tilgjengelig for ettertiden. 8 Konklusjon og anbefaling Denne rapporten har et overordnet fokus. Ut i fra hva som kommer fram under intervjuene har hendelsen blitt håndtert på en god måte. Varslingskjeden ser ut til å ha fungert godt. Nødetatene, vegmyndighetene og Holmestrand kommune etablerte raskt dialog og samarbeid. E-18 ble steng ved skadestedet, omkjøringsruter ble iverksatt ved etablerte beredskapsveier. Stengingen av E-18 nord og sør for Skjeggestad bru førte til en betydelig trafikkøkning på omkjøringsveiene som ble etablert gjennom Holmestrand og Re kommune. En sentral del av arbeidet etter akuttfasen var knyttet til utfordringene som fulgte av den økte trafikkmengden. Statens vegvesen som eier av hendelsen håndterte den akutte delen av hendelsen godt, og det videre samarbeidet med de aktuelle aktørene beskrives som godt og konstruktivt. Det er Fylkesmannens inntrykk at hendelsen i stor grad ble håndtert på en god måte, og at håndteringen var i tråd med etablerte beredskapsprinsipper. Rapporten trekker fram sentrale læringspunkter. Læringspunktene er knyttet til selve håndteringen av hendelsen. Flere av læringspunktene er «gjengangere» innen krisehåndtering de er generelle og relevante for ulike typer kriser. Fylkesmannen anbefaler at de aktuelle virksomheter tar med seg funnene ved revisjon planverk og rutiner og ved planlegging av øvelser. Videre er Fylkesmannens hovedanbefalinger at: Kommuner i Vestfold med sentral infrastruktur for samferdsel slik som vei, bane, sjøfart og luftfart bør som et minimum vurdere hendelser som kan påvirke egen kommune. Vurderingen bør inneholde konsekvenser ved at en enkelthendelse kan sette ut eller blokkerer vei/bane. I tillegg bør det vurderes hvilke konsekvenser hendelsen har for egen umiddelbare beredskap og eventuelle langsiktige konsekvenser. Ansvaret ligger primært hos myndighet med ansvar for infrastruktur, men også hos kommunene, ettersom slike hendelser vil medføre endringer i risiko- og sårbarhetsbildet for de berørte kommunene. Statens vegvesen bør gjennomgå eget planverk og rutiner for varsling av eksterne beredskapsaktører fylket. 15

17 Statens vegvesen anbefales å vurdere risiko og sårbarhet ved øvrige bruer langs E-18 i fylket. 16