Stor & Sterk, UUS Oppfølging av Stor & Sterk pasienter hos skolehelsetjenesten

Transkript

1 Oppfølging av Stor & Sterk pasienter hos skolehelsetjenesten

2 Prosjektgruppe Merete Hanssen-Bauer, helsesøster bydel Grünerløkka Rigmor Solberg, helsesøster bydel Frogner Line Melby Andreassen, helsesøster bydel St.Hanshaugen Magnhild Pollestad Kolsgaard, prosjektleder/klinisk ernæringsfysiolog Stor & Sterk Olga Vea, klinisk ernæringsfysiolog Stor & Sterk Jill Solberg, psykolog Stor & Sterk

3 Innhold Veilederen er ment som et konkret opplegg som kan brukes i skolehelsetjenesten ved oppfølging av barn/ungdom med overvekt/fedme. Helsesøster vil være den sentrale aktør, men det oppfordres til samarbeid med fysioterapeut og evt. andre faggrupper der det er mulig Veilederen er i utgangspunktet laget for barn/ungdommer som har oppfølging i Stor & Sterk ved Ullevål universitetssykehus. Ved gruppeoppfølging kan man i tillegg ta med andre elever som har nytte av denne oppfølgingen. Det kan være lettere for elever å delta i samtalegrupper dersom de får med seg noen de går i klasse med eller er venn med Vi har satt sammen seks ulike tema som man kan ta utgangspunkt ived møtene, og i tillegg forelderkvelder/foreldersamtaler (tema 7). Hvert tema inneholder stikkord til hva man bør ta opp, hva det er viktig å tenke på og arbeidsark/verktøy for bruk i samtale Det er vårt håp at opplegget kan brukes for alle aldersgrupper, i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Både i grupper og ved individuelle samtaler. Vær kreativ i tilpasningen til din gruppe/dine skolebarn

4 Teoretisk bakgrunn Helsefremmende arbeid er den prosess som setter individ og samfunn i stand til å øke sin kontroll over faktorer som virker inn på helse, slik at de kan ivareta sin helse (WHO 1986) Det er viktig å bygge på barna/ungdommenes ressurser, motivere til å ta ansvar selv, samtidig som en ser på hvem og hva som kan støtte dem i dette arbeidet (Barth, Børtveit og Prescott, 2000) Mestring henger sammen med en opplevelse av sammenheng. Detter er avhengig av at tilværelsen er forståelig, håndterbar og meningsfull (Antonovsky 2004) Bruk av kognitiv terapi, som vektlegger å finne ut hvilke tankersom ligger bak handlinger, og hvordan man kan endre disse (Wells, 1997) Det er mange definisjoner på helse: Helse er overskudd til hverdagens krav (Peter Hjort). Helse er en ressurs for det daglige liv, og ikke tilværelsens endelige mål Det blir viktig her å få frem at helse handler både om fysisk ogpsykisk tilstand, og at dette henger sammen

5 Hvordan bruke veilederen? Hvert tema inneholder: 1. Mål med møtet: Forslag til ting det kan være lurt å ta opp, samt stikkord til de ulike forslagene 2. Viktig å tenke på: Tips til veileder 3. Arbeidsark/verktøy: Bruk dem for å få barna/ungdommene til å tenke/assosiere rundt de ulike temaene. De kan være fine å bruke for å få i gang samtalen Tips: Veilederen er tenkt i bruk til gruppesamtaler, men kan også brukes individuelt. En kombinasjon av gruppesamtaler og individuelle samtaler kan også fungere godt. (Så om kun en elev dukker opp til en gruppesamling kan det allikevel bli et godt møte ) Vi anbefaler at den foreslåtte rekkefølgen av tema følges, men at man plukker ut det mest aktuelle for sin aldersgruppe Noen tema må man regne med å bruke mer enn ett møte på

6 Tips for gruppemøter Dersom man skal ha grupper, er det best at det ikke er for stor aldersspredning. Man bør også vurdere om det er best med blandede grupper eller rene jente- og guttegrupper avhengig av alder på de barna/ungdommene man skal følge På møtene: Det kan være en god ide å starte hvert møte med en fysisk aktivitet, eventuelt bruke Røris! Server vann og evt. frukt Man bør også starte møtene med å snakke om hva man har fått til siden sist Viktig å trekke inn litt humor i gruppene, alternativer kan være spill, historier etc. Utveksle mobilnummer og sende påminning før gruppesamlingene

7 Tema 1: Bli kjent (1/3) Mål for møtet: Barn/ungdom og veileder skal bli kjent med hverandre, og ved grupper de andre gruppemedlemmene Forstå hvorfor man skal møtes. (Fint å treffe andre i samme situasjon ) Hvilke forventninger har den enkelte til gruppen. Er det noe de gruer seg til? Informer/bli enig om hvordan kontakten skal være, taushetsplikt, grupperegler, gruppenavn, samle inn kontaktinformasjon etc. Snakke om hvor lenge oppfølgingen skal vare

8 Tema 1: Bli kjent (2/3) Viktig å tenke på: At barnet/ungdommen skal ha lyst til å komme tilbake. Det er viktig å ha det litt gøy/inkludere litt humor! Viktig å bruke god tid på å bli kjent, slik at man videre tør å dele erfaringer og støtte hverandre. Noen kan være redde for at det er stigmatiserende å være i en slik gruppe osv.

9 Tema 1: Bli kjent (3/3) Arbeidsark/Verktøy: 1. Forventninger til gruppemøtene/møtene (Kan gjerne gjøres anonymt dersom man har gruppe.) 2. Jeg er en som.. 3. Sånn har jeg det!

10 Arbeidsark 1: Forventninger til gruppemøtene (skriv ned dine forventninger, tanker, ønsker etc.)

11 Arbeidsark 2: Jeg er en som. (kryss av på det som passer) Liker å leke med andre/være med venner Liker å se TV Kan si noe hyggelig til en venn/klassekamerat Ikke liker at noen blir mobbet Vil gjøre som alle de andre Tør si ifra når jeg er uenig Liker å tegne Liker å gjøre ting sammen med familien min Liker å spille sjakk eller andre spill Ofte skylder på andre Liker å gå på ski/snowboard/alpin Tør si ifra når jeg har gjort noe galt Liker å bruke PC/dataspill/TV-spill Liker å spille fotball Er glad i dyr Liker å gå tur Er glad i å lage mat Liker å pynte meg Må ha godteri for å kose meg Er glad i å sykle Gjerne slår opp latterdøra Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

12 Arbeidsark 3: Sånn har jeg det! Dette gjør meg glad (fyll inn, tegn eller skriv) Dette gjør meg trist: Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

13 Tema 2: Helse & mål/delmål (1/5) Mål for møtet: Snakke om målet med opplegget, at hver enkelt skal kunne få hjelp til å øke kontroll over de faktorene som virker inn på deres helse Få forståelse for sammenhengen mellom livsstil og helse, og at ulike kulturer kan ha ulik forståelse av hva som er sunn mat og nødvendige aktiviteter Sette seg konkrete mål og delmål, som er gjennomførbare

14 Tema 2: Helse & mål/delmål (2/5) Viktig å tenke på: Vi ønsker å få barna/ungdommene til å ta mer ansvar selv

15 Tema 2: Helse & mål/delmål (3/5) Mål/delmål: Kjennetegnet ved gode mål er at de er små, realistiske, konkrete og viktige. De beskriver nærvær av noe, begynnelsen på noe og prosesser Det er viktig at deltakerne opplever mestring og derfor nødvendig at de har kunnskap om temaet Målene bør settes av deltakerne selv. Man kan i gruppen diskutere hva målene bør handle om. Ved samtale kan man for eksempel ta utgangspunkt i de overordnede målene på neste slide

16 Tema 2: Helse & mål/delmål (4/5) Eksempel på overordnede mål: Øke fysisk aktivitet og redusere inaktivitet: Finn frem aktiviteter som eleven liker, og som hun/han kan gjøre sammen med venner eller familie. Reduser TV/Pc/dataspill. Bli enige om hyppighet for hver aktivitet Endre type mat og porsjonsstørrelser: Sammen med eleven finne sunnere matvarer og normale mengder mat og drikke. La eleven sette opp konkrete forslag til hva han/hun kan spise, gjerne med litt hjelp Endre måltidsvaner: Foreslå tidspunkter for måltider (4 stk) daglig. Gi råd om å spise ved matbordet og ikke samtidig med aktiviteter som TV/Pc/lesing. Det er viktig å kjenne på metthetsfølelse

17 Tema 2: Helse & mål/delmål (5/5) Arbeidsark/Verktøy: Ark 1: Ark 2: Ark 3: Ark 4: Ark 5: Ark 6: Fortelling Kan brukes som innfallsport til samtale om helse. Hva kunne guttene ha gjort annerledes? Man kan evt. lage en egen historie, spille rollespill/skuespill Helse for meg er Eleven skriver ned eller tegner hva de mener helse er, fysisk og psykisk Helsesirkelen Fyll inn hva som påvirker helsen vår Bevisstgjøring Bevisstgjøring av at barn/ungdom kan gjøre endringer selv Drømmer og virkelighet Mål/delmål

18 Arbeidsark 1: Fortelling Petter og Magnus går i 5.klasse på samme skole. De har begge vært hos helsesøster for å snakke om hva de spiser og hva de gjør i fritiden. Skolelegen har henvist dem til Stor & Sterk - prosjektet hvor de skal gå til kontroller hos lege og klinisk ernæringsfysiolog. Petter rakk ikke å spise frokost og de glemte å smøre matpakke. Han fikk med seg penger for å kjøpe noe på veien. Da de hadde dårlig tid måtte han blir kjørt til skolen, men han rakk innom butikken for å kjøpe seg skolebrød. Petter synes det er vanskelig å få til å jobbe bra i mattetimen. I gymtimen ble han ertet da han ikke klarte å løpe like fort som de andre. Petter og Magnus tar følge hjem fra skolen. For å trøste Petter foreslår Magnus at de kjøper noe godteri. Han har fått lommepengene i går. De går på Rema 1000 og kjøper cola, sjokolade og seigmenn. De går hjem til Magnus og koser seg for der er det ingen hjemme ennå. Magnus foreslår at de skal gå ut å sparke fotball, men Petter vil heller spille dataspill. Det er 3 timer til foreldrene til Magnus kommer hjem fra jobben. Da moren kommer hjem sitter de fortsatt foran pc`n og spiller. Hun inviterer Petter til å spise middag. Hun lager fiskemiddag med laks, brokkoli og poteter. Etter middag har Magnus lyst til å vise en god film han nettopp har fått. Mor til Magnus finner frem rester fra et selskap de hadde i helgen og serverer sjokoladekake og brus til. Da Petter blir hentet ved 19. tiden føler han seg kvalm og har ikke lyst på noe kveldsmat. Lekser får han heller ikke gjort.

19 Arbeidsark 2: Helse for meg er (skriv ned eller tegn)

20 Arbeidsark 3: Helsesirkelen

21 Arbeidsark 4: Bevisstgjøring Hva er bra med å ha det slik jeg har det? Hvilke muligheter har jeg til å gjøre ting annerledes? Hva er det som er ikke er så bra? Hva er det som hindrer meg i å gjøre ting annerledes?

22 Arbeidsark 5: Drømmer og virkelighet Virkelighet Trene Sove Gå på skolen Være sammen med venner Lese lekser Ledig tid Sunn mat Coca cola Drømmer Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer 22 Shdir

23 Arbeidsark 6: Mål/delmål Hovedmålet mitt er: Delmål 1: Delmål 2: Det som kan hjelpe meg å nå målene er: Det som kan gjøre det vanskeligere å nå målene er:

24 Tema 3: Ernæring (1/14) Mål for møtet: Økt kunnskap om mat Energibalanse Energigivende næringsstoff Energitett mat Søtstoff Måltidsrytme og måltidssammensetning Blodsukker regulering Tallerkenmodellen 5 om dagen Lær å lese innholdsfortegnelsen Hva skal vi se etter Symboler som gjør det lett å velge Produkter med mindre fett og sukker

25 Tema 3: Ernæring (2/14) Energigivende næringsstoff: Energi måles i antall kalorier (kcal) eller kilojoule (kj) (Sistnevnte brukes i mindre grad). All energi som kroppen forbruker for å opprettholde livsviktige prosesser og fysisk aktivitet kommer fra de tre energigivende næringsstoffene, fett, karbohydrater og proteiner. Fett gir dobbelt så mye energi som karbohydrater og protein per gram. Karbohydrater og proteiner gir 4 kcal/g, fett gir 9 kcal/g. (Alkohol gir 7 kcal/g.)

26 Tema 3: Ernæring (3/14) Vi spiser ikke rent fett, karbohydrater eller proteiner, men en blanding av de. Man trenger ikke å fokusere på å telle kalorier, men det er viktig å ha en viss Kjennskap til hvor mye energi de ulike matvarene gir, og ta hensyn til dette når man velger hvilken mat man skal spise. Næringsstoffer som ikke gir energi, men som er nødvendige for god helse er vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre plantesstoffer som antioksidanter Og fiber. Arbeidsark 1 (for ungdommer): Energisparing

27 Tema 3: Ernæring (4/14) Energibalanse Det totale energibehovet = Det basale energiforbruket 1 + Energiforbruket ved muskelaktivitet 2 Energibalanse oppnås når: Totalt energiforbruk = energi inntak Dersom energiforbruket er større enn energiinntaket, kommer man i negativ energibalanse, og man vil gå ned i vekt Dersom energiforbruket er mindre enn energiinntaket, kommer man i positiv energibalanse, og man vil gå opp i vekt 1 kroppens forbruk til livsnødvendige prosesser, pusting, hjerte, hjerne etc. 2 skrive, kle på seg, gå, løpe, sykle, svømme etc.

28 Tema 3: Ernæring (5/14) Energitett mat: Mat som inneholder mye energi (ofte fett, eller både fett og sukker) per volum kalles ofte energitett mat. Det er lurt å unngå eller redusere på inntaket av energitett mat hvis man vil begrense energiinntaket. Velg magre/lette produkter og produkter med lite tilsatt sukker! NB: Produkter som er merket lettere, er nødvendigvis ikke magre/energifattige! Eks: lettmajones, lettrømme Vedlegg: Bruk bildene av energitett mat til samtale (ligger som vedlegg). Hvorfor er det lett å få i seg for mye energi? Smarte valg for metthet og lavere/passelig inntak av energi

29 Tema 3: Ernæring (6/14) Søtningsstoff: Matvarer med kunstig søtningsstoff er helt trygt å bruke (Undersøkelse fra Mattilsynet). Bedre alternativ enn sukker, men også i begrensede mengder. (Brus og saft uten sukker, men ikke hver dag!) Anbefales ikke for barn under 3 år. Gir samme syreskade som sukkerholdig brus. Søtsmak (både kunstig og naturlig) stimulerer appetitten.

30 Tema 3: Ernæring (7/14) Måltidsrytme og måltidssammensetning: Vi anbefaler å spise regelmessige måltider for å holde blodsukkeret stabilt, regulere appetitten, opprettholde forbrenningen og gi kroppen jevn energi utove hele dagen. Spis frokost, lunsj, en tidlig middag og kveldsmat eller frokost, lunsj, etter skolemat og middag. Bruk kun frukt og grønnsaker som mellommåltider Blodsukkerregulering: Blodsukker er et mål for mengden glukose/sukker i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen din og hva du spiser. Et jevnt blodsukker er viktig. Når det er lenge siden vi har spist blir det vanskelig å konsentrere seg, samtidig som man lett kan få hodepine. Ved fordøyelse blir karbohydrater fra mat og drikke omdannet til glukose. Vi skiller mellom raske og langsomme karbohydrater. Raske karbohydrater : gir rask blodsukkerstigning, og også et raskt fall etterpå. De finnes i saft, brus, godteri, kaker, kjeks og andre matvarer tilsatt sukker. Langsomme karbohydrater gir jevnt blodsukker. De finnes i grovt brød, fullkorns pasta/ris og grønnsaker Arbeidsark 2 og 3: Miklac på skolen/blodsukkerregulering

31 Tema 3: Ernæring (8/14) Tallerkenmodellen: Prøv å få måltidene, spesielt middagen, til å se ut som denne tallerkenen. Tallerkenen er delt i tre like deler. Det er viktig å spise variert for å få i seg alle de næringsstoffene som kroppen trenger for vekst og utvikling. Pasta Ris Potet Brød Grønnsaker Salat Kjøtt Fugl Fisk Bønner/linser

32 Tema 3: Ernæring (9/14) 5 om dagen Det er anbefalt å spise 5 om dagen 5 om dagen = 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker Hva er en porsjon? En voksen/ungdoms porsjon er 150 gram. Dvs 750 g pr dag En barneporsjon er mindre, ca 500 g pr dag En tommelfingerregel er å bruke størrelsen på hånden, en håndfull. For å klare å spise så mye er det viktig å spisefrukt og grønnsaker til alle måltidene! Arbeidsark 4: 5 om dagen

33 Tema 3: Ernæring (10/14) Innholdsfortegnelsen Det er viktig med både teoretisk og praktisk kunnskap om mat. Innholdsfortegnelsen gir oss teoretisk kunnskap om matvarene Hvordan lese innholdsfortegnelsen? Ingrediensene er oppført i synkende rekkefølge, den første er det mest av osv. Næringsinnhold er gitt i karbohydrater (av og til tilsatt sukker) fett (av og til type fett) protein fiber og salt/natrium kan også være oppgitt Næringsinnholdet er alltid gitt per 100 gram matvare. Av og til per porsjon i tillegg NB: porsjonsstørrelsene kan være små, for eksempel en porsjon frokostblanding som er oppgitt til 30 g Arbeidsark 5: Innholdsfortegnelse

34 Tema 3: Ernæring (11/14) Symbolmerking Nøkkelhullet Fra januar 2009 er Nøkkelhullsmerket offentlig godkjent i Norge som symbol for sunn mat. For mer informasjon se Arbeidsark 6: Hvilke produkter har nøkkelhull? Brødskalaen Arbeidsark 7: Hvilket brød skal jeg velge? Produkter med mindre fett og sukker Sans (Tine) Go og mager (Gilde)

35 Tema 3: Ernæring (12/14) Mål for møtet: Følelser og mat Hva betyr mat for meg? Assosiasjoner til sunn og usunn mat Hva gjør det lett/vanskelig å velge sunt? Arbeidsark 8 og 9: La de minste barna tegne frukt og grønnsaker. Snakk om hva de har smakt på og hva de liker best

36 Tema 3: Ernæring (13/14) Viktig å tenke på: Energi begrepet kan være vanskelig for barn å forstå. Det er ofte et positivt ladet ord: Jo mer energi kroppen har, jo bedre Vi anbefaler her å fokusere på energibalanse, inntak og forbruk (målt i kcal). Fokuser på matglede!

37 Tema 3: Ernæring (14/14) Arbeidsark/Verktøy: Energisparing. Et konkret eksempel på hva valg av matvarer kan bety for energiinntaket. NB: Det er ikke ønskelig å fokusere på/telle kalorier. Blodsukker. Skal brukes til å illustrere viktigheten av jevn måltidsrytme. Miklac på skolen (3 ark) Skal brukes til å illustrere viktigheten av jevn måltidsrytme. Tallerkenmodellen 5 om dagen (Dersom man har tilgang til internett, er egnet til inspirasjon) Hvilke produkter har nøkkelhull? Hvilket brød skal jeg velge? Matglede (ett for barn og ett for ungdom)

38 Arbeidsark 1: Energisparing Eksempel på hva man kan spare ved å bytte ut noen produkter... Mengde Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Forskjell i kcal mellom alt. 1 og 3 1 dl Go morgen yoghurt Fruktyoghurt Yoplait yoghurt 0,1% Kcal gram Salami Skinke Kcal gram Hvitost 27% Lettere hvitost 17% Cottage cheese Kcal ss (30 gram) Ekte majones 80% Lett majones 40% Kcal ss (25 gram) Lettrømme 20% Ekstra lettrømme 10% Yoghurt naturell, Kesam 8% Kesam 1% kcal Totalt : 303 kcal

39 Arbeidsark 2: Kilde: Måltidet en verdi å ta vare på Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk

40 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

41 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

42 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

43 Arbeidsark 4: 5 om dagen Mine 5-om5 om-dagen-tips!

44 Arbeidsark 5: Innholdsfortegnelse Musli ( Go dag blåbær ) Potetsalat ( Godt og lett )

45 Arbeidsark 6: Hvilke produkter har nøkkelhull? Skriv ned dine Nøkkelhullsfavoritter Nøkkelhullssymbolet er et varemerke som eies av Livsmedelverket i Sverige.

46 Arbeidsark 7: Hvilket brød skal jeg velge? Brødskalaen gjør det enklere å velge! Stor & Sterk, UUS Merkingen eies av Næringsbedriftenes Landsforening

47 Arbeidsark 8: Matglede Hvilke frukt og grønnsaker er du glad i?

48 Arbeidsark 8: Matglede Gå på og finn inspirasjon! Legg f.eks. inn din favorittgrønnsak og finn spennende oppskrifter. Prøv en ny frukt eller grønnsak i morgen!

49 Tema 4: Fysisk aktivitet (1/3) Mål for møtet: Det skal være gøy Finne de positive erfaringene barnet har med fysisk aktivitet, hvor de opplever mestring og trives Variasjon og det å prøve nye ting Ved å gjøre mye forskjellig vil forhåpentligvis alle før eller siden oppleve mestring. Viktig at foreldrene følger opp når barna opplever at en aktivitet er gøy Lek Uten mye konkurransepreg og prestasjon er viktig for å skape et positivt forhold til bevegelse og aktivitet. Har barnet mulighet til lek i hverdagen? Mer aktivitet på skolen, hvordan er det tilrettelagt? Hvordan trives barnet i gymtimene? Hva er bra, hva er mindre bra? Er timene tilrettelagt slik at alle får mulighet til å oppleve mestring? Finnes det alternative aktiviteter for de som ikke vil/kan delta på det ordinære opplegget?

50 Tema 4: Fysisk aktivitet (2/3) Viktig å tenkte på: Ved kartlegging av barnets muligheter for deltakelse i gymtimene kan det være aktuelt å gi tilbakemelding til gymlærer. Hvis f. eks. timen har mye fokus på konkurranse og prestasjon, er det vanskelig å nå de som trenger positive opplevelser rundt aktivitet mest. Arbeidsark 5: Viktig å huske at denne energiutregningen er veldig omtrentlig, men kan gi en forståelse av forskjeller i energiforbruk avhengig av aktivitet.

51 Tema 4: Fysisk aktivitet (3/3) Arbeidsark/Verktøy: Aktivitetsdagbok for de små Treningsdagbok for de litt større Hvorfor fysisk aktivitet? (Snakk om de positive virkningene av fysisk aktivitet på kroppen. Fokuser på det som gir utslag her og nå som for eksempel bedre humør og konsentrasjonsevne. La barnet/ungdommen finne ut hva som er viktig for meg ). Energiforbruk ved ulike aktiviteter Energiforbruk ved 1 times aktivitet

52 Arbeidsark 1: Aktivitetsdagbok Fra når til når Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl:

53 Arbeidsark 2: Treningsdagbok Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Fra når til når Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl:

54 Arbeidsark 3: Hvorfor fysisk aktivitet? Økt selvtillit Bedre bevegelighet Bedre skoleprestasjoner Bedre konsentrasjon Bedre metthetsfølelse Sterkere immunforsvar Bedre balanse Bedre utholdenhet Større lungekapasitet Sterkere beinbygning Bedre selvfølelse Sterkere muskler Sterkere hjerte Bedre humør Bedre stressmestring Tydeligere sultfølelse Bedre blodsukkerregulering Mer overskudd Mindre risiko for sykdom Bedre mage- og tarmfunksjon Bedre hukommelse Mindre risiko for belastningskader Kilde: Tilpasset etter Måltidet en verdi å ta vare på Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk

55 Arbeidsark 4: Energiforbruk ved ulike aktiviteter Aktivitetsfaktor: Sier noe om hvor mye (antall ganger) energiforbruket økes, i forhold til hvile, når du Ser på TV/leser/tenker: 1,3 ganger Leker eller går (vanlig): 3,5 Går (raskt), sykler: 4 Spiller bordtennis: 4 Danser: 4,5 Går i trapper: 5,5 Jogger: 7-8 Løper: 9-10 Kilde: Andersen S.A., Strømme S.B. 2002; Tidsskr Nor Lægeforen

56 Arbeidsark 5: Energiforbruk ved 1 times aktivitet For ungdommene: Man kan sammenligne energiforbruk ved ulike aktiviteter. F.eks. kan man kan regne ut et omtrentlig energiforbruk for 1 time (kcal/time) ved å gange sin kroppsvekt med aktivitetsfaktoren (ganger økning i energiforbruk, se arbeidsark 4): kg kroppsvekt x aktivitetsfaktor = energiforbruk i kcal/time Eks: 60 kg x 8 (jogger) = 480 kcal/timen Eks: 60 kg x 1,3 (Tv) = 78 kcal/time Kilde: Andersen S.A., Strømme S.B. 2002; Tidsskr Nor Lægeforen

57 Tema 5: Tanker følelser handling (1/4) Mål for møtet: Få forståelse for hvordan tankene påvirker følelsene som igjen styrer handlingene Viktig å se fremover. Hvordan ser man for seg fremtiden? Være fornøyd med seg selv

58 Tema 5: ABC - modellen (2/4) Det er flere måter å forklare hvordan tanker,følelser og handling henger sammen og påvirker hverandre. Kan tegne en trekant og plassere tanker, følelser og handling i hvert sitt hjørne. Dette forklarer at de tre tingene er tett forbundet- og at det er vanskelig å gjøre noe uten at følelser og tanker er med ABC- modellen A: Situasjon, B: Tanker og følelser, C: Konsekvens. Kilde: Wells, 1997 Eks: En gutt skal holde en presentasjon for klassen (A). Han gruer seg veldig og tenker at dette kommer til å gå dårlig (B). Konsekvensen (C) er at han nekter å gå opp fo å holde presentasjonen han unngår det helt Eks: Du ser at noen ser på deg på skolen (A). Du tenker at den andre sikkert synes du er overvektig (B). Du blir lei deg (C). Hvordan hadde det vært hvis du tenkte at den andre synes at du hadde en fin genser? Da ville konsekvensen vært helt annerledes, og du ville sannsynligvis ha blitt glad!

59 Tema 5: Tanker følelser handling (3/4) Viktig å tenkte på: At de skal skjønne at de styrer mye selv At de skal se en positiv fremtid, og dermed være løsningsorienterte At målet er å få en sunnere kropp, få det bedre med seg selv og være fornøyd med seg selv

60 Tema 5: Tanker følelser handling (4/4) Arbeidsark/Verktøy: Trekant eller ABC modellen La de tegne/skrive selv. Hvordan ser de for seg livet om for eksempel 10 år? Hjemmeoppgave: Skrive fem positive ting om seg selv til neste møte Hva er svært bra, bra, mindre bra og dårlig?

61 Arbeidsark 1: Trekant eller ABC-modellen A C B

62 Arbeidsark 2: Hva gjør jeg om 10 år?

63 Arbeidsark 3: Skriv 5 positive ting om deg selv!

64 Arbeidsark 4: Hva er svært bra, bra, mindre bra, dårlig? Svært bra Bra Jeg selv Mindre bra Dårlig Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

65 Tema 6: Fremtidsplan og evaluering (1/3) Mål for møtet: Sammen lage en plan for videre oppfølging. Evt. oppfølging på ny skole Se på forventningene som kom fram i begynnelsen av samlingene Evaluering

66 Tema 6: Fremtidplan og evaluering (2/3) Viktig å tenkte på: Fokuser på hvilke endringer barnet/ungdommen har fått til Hva ønsker barnet/ungdommen videre? Vil de fortsette å ha kontakt med skolehelsetjenesten? Er det ønskelig at helsesøster oversender informasjon til ny skole. Dette er særligaktuelt ved overgang til ungdomsskole og videregående skole. Journalføre hva man har blitt enige om, evt. at det er gitt tillatelse til overføring av informasjon.

67 Tema 6: Fremtidplan og evaluering (3/3) Arbeidsark/Verktøy: 1. Evalueringsark/spørsmål

68 Arbeidsark 1: Evaluering Hvordan synes du det har vært å være med i gruppe/samtaler med helsesøster? Hvilke av dine forventninger ble innfridd? Hvilke forventninger ble ikke innfridd? Er det noe som burde ha vært annerledes? Har du fått kommentarer fra klassekamerater om at du har deltatt i gruppen? Hva har vært mest nytting for deg i løpet av tiden samlingene har vart? Kost Aktivitet Tanker og følelser Helse Er det noe du har lært som du kommer til å fortsett med? Har du hatt det gøy i gruppen?

69 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (1/4) Mål for møtet: Få foreldre til å forstå at de er viktige støttesspillere for barna/ungdommen Få foreldre til å forstå at de er de viktigste rollemodellene Motivere foreldre til å gjøre endringer hjemme Foreldrene opplever støtte i grensesetting overfor barna Foreldre får møte og dele erfaringer med andre foreldre

70 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (2/4) Viktig å tenke på: At foreldre spiller en viktig rolle (om ikke den viktigste.) Informere om hvordan vi arbeider i forhold til barna/ungdommene Snakke med foreldre om at det er viktig at barna får gode mestringsopplevelser Gi kunnskap om hva som er viktig for å støtte barna (se neste bilde) Det er lurt å ha kontakt med foreldrene under hele oppfølgingen

71 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (3/4) Vektreduksjon hos barn og unge Formidle at barnet er like mye verdt for deg uansett hva det veier. Men hvis barnet opplever seg selv som tykt er det viktig å bli tatt på alvor. Det er mye foreldre kan gjøre i det stille ved å iverksette vektreduserende tiltak i det daglige kostholdet. Ved overvekt bør målet være å forebygge ytterligere overvekt, ikke gå ned i vekt. Bør skje gjennom økt fysisk aktivitet og ved å innarbeide sunne og regelmessige matvaner. Familien som helhet bør delta og bidra solidarisk til endringer. Lag en oversikt over hva familien spiser i en uke og se om det kan gjøres endringer. Ikke la det gå for lang tid mellom måltider, sultne barn overspiser. Husk at dere foreldre er rollemodeller. Viktig med gode kostvaner og fysisk aktivitet. La barnet gå/sykle og begrens kjøring til aktiviteter. Husk å oppmuntre og støtte barnet, men ikke fokuser så mye på vekten. Involver og allier dere med familie og venner slik at det ikke serveres så mye usunn mat. Tenk måtehold og sunne alternativer også i ferier og høytider.

72 Tema 7: Foreldrekveld eller enkeltsamtaler med foreldre (4/4) Arbeidsark/vektøy: Bruk noen av de samme arbeidsarkene som er brukt på barna

73 Referanser: 1. Andersen S.A., Strømme S.B. Fysisk aktivitet og helse anbefalinger. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: Antonowsky,A.: Helbredets mysterium. Hans Reitzels forlag Børresen, R. og Rosenvinge, J. H. Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge. Barne-og familiedepartementet Friskis og Svettis: Røris, 5. Glavin,K., Helseth,S. og Kvarme,L.G. (red): Fra tanke til handling metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Akribe forlag Haugland, S. og Misvær, N.: Håndbok for skolehelsetjenesten klasse. Kommuneforlaget Langslet, G. J.: Løft, Gyldendal akademisk forlag Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk, Måltidet en verdi å ta vare på 9. Sosial-og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet: Forebyggende Innsatser i skolen Sosial og helsedirektoratet: Skolemåltidet (Miclac: Statens helsetilsyn: Du bestemmer. Skriftserie Tveiten, S. : Veiledning-mer enn ord. Fagbokforlaget Wells, A.: Cognitive therapy of anxiety disorders. Wiley Barth, Børtveit og Prescott, 2001; Endringsfokusert rådgivning.