Stor & Sterk, UUS Oppfølging av Stor & Sterk pasienter hos skolehelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stor & Sterk, UUS. 05.01.09. Oppfølging av Stor & Sterk pasienter hos skolehelsetjenesten"

Transkript

1 Oppfølging av Stor & Sterk pasienter hos skolehelsetjenesten

2 Prosjektgruppe Merete Hanssen-Bauer, helsesøster bydel Grünerløkka Rigmor Solberg, helsesøster bydel Frogner Line Melby Andreassen, helsesøster bydel St.Hanshaugen Magnhild Pollestad Kolsgaard, prosjektleder/klinisk ernæringsfysiolog Stor & Sterk Olga Vea, klinisk ernæringsfysiolog Stor & Sterk Jill Solberg, psykolog Stor & Sterk

3 Innhold Veilederen er ment som et konkret opplegg som kan brukes i skolehelsetjenesten ved oppfølging av barn/ungdom med overvekt/fedme. Helsesøster vil være den sentrale aktør, men det oppfordres til samarbeid med fysioterapeut og evt. andre faggrupper der det er mulig Veilederen er i utgangspunktet laget for barn/ungdommer som har oppfølging i Stor & Sterk ved Ullevål universitetssykehus. Ved gruppeoppfølging kan man i tillegg ta med andre elever som har nytte av denne oppfølgingen. Det kan være lettere for elever å delta i samtalegrupper dersom de får med seg noen de går i klasse med eller er venn med Vi har satt sammen seks ulike tema som man kan ta utgangspunkt ived møtene, og i tillegg forelderkvelder/foreldersamtaler (tema 7). Hvert tema inneholder stikkord til hva man bør ta opp, hva det er viktig å tenke på og arbeidsark/verktøy for bruk i samtale Det er vårt håp at opplegget kan brukes for alle aldersgrupper, i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Både i grupper og ved individuelle samtaler. Vær kreativ i tilpasningen til din gruppe/dine skolebarn

4 Teoretisk bakgrunn Helsefremmende arbeid er den prosess som setter individ og samfunn i stand til å øke sin kontroll over faktorer som virker inn på helse, slik at de kan ivareta sin helse (WHO 1986) Det er viktig å bygge på barna/ungdommenes ressurser, motivere til å ta ansvar selv, samtidig som en ser på hvem og hva som kan støtte dem i dette arbeidet (Barth, Børtveit og Prescott, 2000) Mestring henger sammen med en opplevelse av sammenheng. Detter er avhengig av at tilværelsen er forståelig, håndterbar og meningsfull (Antonovsky 2004) Bruk av kognitiv terapi, som vektlegger å finne ut hvilke tankersom ligger bak handlinger, og hvordan man kan endre disse (Wells, 1997) Det er mange definisjoner på helse: Helse er overskudd til hverdagens krav (Peter Hjort). Helse er en ressurs for det daglige liv, og ikke tilværelsens endelige mål Det blir viktig her å få frem at helse handler både om fysisk ogpsykisk tilstand, og at dette henger sammen

5 Hvordan bruke veilederen? Hvert tema inneholder: 1. Mål med møtet: Forslag til ting det kan være lurt å ta opp, samt stikkord til de ulike forslagene 2. Viktig å tenke på: Tips til veileder 3. Arbeidsark/verktøy: Bruk dem for å få barna/ungdommene til å tenke/assosiere rundt de ulike temaene. De kan være fine å bruke for å få i gang samtalen Tips: Veilederen er tenkt i bruk til gruppesamtaler, men kan også brukes individuelt. En kombinasjon av gruppesamtaler og individuelle samtaler kan også fungere godt. (Så om kun en elev dukker opp til en gruppesamling kan det allikevel bli et godt møte ) Vi anbefaler at den foreslåtte rekkefølgen av tema følges, men at man plukker ut det mest aktuelle for sin aldersgruppe Noen tema må man regne med å bruke mer enn ett møte på

6 Tips for gruppemøter Dersom man skal ha grupper, er det best at det ikke er for stor aldersspredning. Man bør også vurdere om det er best med blandede grupper eller rene jente- og guttegrupper avhengig av alder på de barna/ungdommene man skal følge På møtene: Det kan være en god ide å starte hvert møte med en fysisk aktivitet, eventuelt bruke Røris! Server vann og evt. frukt Man bør også starte møtene med å snakke om hva man har fått til siden sist Viktig å trekke inn litt humor i gruppene, alternativer kan være spill, historier etc. Utveksle mobilnummer og sende påminning før gruppesamlingene

7 Tema 1: Bli kjent (1/3) Mål for møtet: Barn/ungdom og veileder skal bli kjent med hverandre, og ved grupper de andre gruppemedlemmene Forstå hvorfor man skal møtes. (Fint å treffe andre i samme situasjon ) Hvilke forventninger har den enkelte til gruppen. Er det noe de gruer seg til? Informer/bli enig om hvordan kontakten skal være, taushetsplikt, grupperegler, gruppenavn, samle inn kontaktinformasjon etc. Snakke om hvor lenge oppfølgingen skal vare

8 Tema 1: Bli kjent (2/3) Viktig å tenke på: At barnet/ungdommen skal ha lyst til å komme tilbake. Det er viktig å ha det litt gøy/inkludere litt humor! Viktig å bruke god tid på å bli kjent, slik at man videre tør å dele erfaringer og støtte hverandre. Noen kan være redde for at det er stigmatiserende å være i en slik gruppe osv.

9 Tema 1: Bli kjent (3/3) Arbeidsark/Verktøy: 1. Forventninger til gruppemøtene/møtene (Kan gjerne gjøres anonymt dersom man har gruppe.) 2. Jeg er en som.. 3. Sånn har jeg det!

10 Arbeidsark 1: Forventninger til gruppemøtene (skriv ned dine forventninger, tanker, ønsker etc.)

11 Arbeidsark 2: Jeg er en som. (kryss av på det som passer) Liker å leke med andre/være med venner Liker å se TV Kan si noe hyggelig til en venn/klassekamerat Ikke liker at noen blir mobbet Vil gjøre som alle de andre Tør si ifra når jeg er uenig Liker å tegne Liker å gjøre ting sammen med familien min Liker å spille sjakk eller andre spill Ofte skylder på andre Liker å gå på ski/snowboard/alpin Tør si ifra når jeg har gjort noe galt Liker å bruke PC/dataspill/TV-spill Liker å spille fotball Er glad i dyr Liker å gå tur Er glad i å lage mat Liker å pynte meg Må ha godteri for å kose meg Er glad i å sykle Gjerne slår opp latterdøra Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

12 Arbeidsark 3: Sånn har jeg det! Dette gjør meg glad (fyll inn, tegn eller skriv) Dette gjør meg trist: Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

13 Tema 2: Helse & mål/delmål (1/5) Mål for møtet: Snakke om målet med opplegget, at hver enkelt skal kunne få hjelp til å øke kontroll over de faktorene som virker inn på deres helse Få forståelse for sammenhengen mellom livsstil og helse, og at ulike kulturer kan ha ulik forståelse av hva som er sunn mat og nødvendige aktiviteter Sette seg konkrete mål og delmål, som er gjennomførbare

14 Tema 2: Helse & mål/delmål (2/5) Viktig å tenke på: Vi ønsker å få barna/ungdommene til å ta mer ansvar selv

15 Tema 2: Helse & mål/delmål (3/5) Mål/delmål: Kjennetegnet ved gode mål er at de er små, realistiske, konkrete og viktige. De beskriver nærvær av noe, begynnelsen på noe og prosesser Det er viktig at deltakerne opplever mestring og derfor nødvendig at de har kunnskap om temaet Målene bør settes av deltakerne selv. Man kan i gruppen diskutere hva målene bør handle om. Ved samtale kan man for eksempel ta utgangspunkt i de overordnede målene på neste slide

16 Tema 2: Helse & mål/delmål (4/5) Eksempel på overordnede mål: Øke fysisk aktivitet og redusere inaktivitet: Finn frem aktiviteter som eleven liker, og som hun/han kan gjøre sammen med venner eller familie. Reduser TV/Pc/dataspill. Bli enige om hyppighet for hver aktivitet Endre type mat og porsjonsstørrelser: Sammen med eleven finne sunnere matvarer og normale mengder mat og drikke. La eleven sette opp konkrete forslag til hva han/hun kan spise, gjerne med litt hjelp Endre måltidsvaner: Foreslå tidspunkter for måltider (4 stk) daglig. Gi råd om å spise ved matbordet og ikke samtidig med aktiviteter som TV/Pc/lesing. Det er viktig å kjenne på metthetsfølelse

17 Tema 2: Helse & mål/delmål (5/5) Arbeidsark/Verktøy: Ark 1: Ark 2: Ark 3: Ark 4: Ark 5: Ark 6: Fortelling Kan brukes som innfallsport til samtale om helse. Hva kunne guttene ha gjort annerledes? Man kan evt. lage en egen historie, spille rollespill/skuespill Helse for meg er Eleven skriver ned eller tegner hva de mener helse er, fysisk og psykisk Helsesirkelen Fyll inn hva som påvirker helsen vår Bevisstgjøring Bevisstgjøring av at barn/ungdom kan gjøre endringer selv Drømmer og virkelighet Mål/delmål

18 Arbeidsark 1: Fortelling Petter og Magnus går i 5.klasse på samme skole. De har begge vært hos helsesøster for å snakke om hva de spiser og hva de gjør i fritiden. Skolelegen har henvist dem til Stor & Sterk - prosjektet hvor de skal gå til kontroller hos lege og klinisk ernæringsfysiolog. Petter rakk ikke å spise frokost og de glemte å smøre matpakke. Han fikk med seg penger for å kjøpe noe på veien. Da de hadde dårlig tid måtte han blir kjørt til skolen, men han rakk innom butikken for å kjøpe seg skolebrød. Petter synes det er vanskelig å få til å jobbe bra i mattetimen. I gymtimen ble han ertet da han ikke klarte å løpe like fort som de andre. Petter og Magnus tar følge hjem fra skolen. For å trøste Petter foreslår Magnus at de kjøper noe godteri. Han har fått lommepengene i går. De går på Rema 1000 og kjøper cola, sjokolade og seigmenn. De går hjem til Magnus og koser seg for der er det ingen hjemme ennå. Magnus foreslår at de skal gå ut å sparke fotball, men Petter vil heller spille dataspill. Det er 3 timer til foreldrene til Magnus kommer hjem fra jobben. Da moren kommer hjem sitter de fortsatt foran pc`n og spiller. Hun inviterer Petter til å spise middag. Hun lager fiskemiddag med laks, brokkoli og poteter. Etter middag har Magnus lyst til å vise en god film han nettopp har fått. Mor til Magnus finner frem rester fra et selskap de hadde i helgen og serverer sjokoladekake og brus til. Da Petter blir hentet ved 19. tiden føler han seg kvalm og har ikke lyst på noe kveldsmat. Lekser får han heller ikke gjort.

19 Arbeidsark 2: Helse for meg er (skriv ned eller tegn)

20 Arbeidsark 3: Helsesirkelen

21 Arbeidsark 4: Bevisstgjøring Hva er bra med å ha det slik jeg har det? Hvilke muligheter har jeg til å gjøre ting annerledes? Hva er det som er ikke er så bra? Hva er det som hindrer meg i å gjøre ting annerledes?

22 Arbeidsark 5: Drømmer og virkelighet Virkelighet Trene Sove Gå på skolen Være sammen med venner Lese lekser Ledig tid Sunn mat Coca cola Drømmer Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer 22 Shdir

23 Arbeidsark 6: Mål/delmål Hovedmålet mitt er: Delmål 1: Delmål 2: Det som kan hjelpe meg å nå målene er: Det som kan gjøre det vanskeligere å nå målene er:

24 Tema 3: Ernæring (1/14) Mål for møtet: Økt kunnskap om mat Energibalanse Energigivende næringsstoff Energitett mat Søtstoff Måltidsrytme og måltidssammensetning Blodsukker regulering Tallerkenmodellen 5 om dagen Lær å lese innholdsfortegnelsen Hva skal vi se etter Symboler som gjør det lett å velge Produkter med mindre fett og sukker

25 Tema 3: Ernæring (2/14) Energigivende næringsstoff: Energi måles i antall kalorier (kcal) eller kilojoule (kj) (Sistnevnte brukes i mindre grad). All energi som kroppen forbruker for å opprettholde livsviktige prosesser og fysisk aktivitet kommer fra de tre energigivende næringsstoffene, fett, karbohydrater og proteiner. Fett gir dobbelt så mye energi som karbohydrater og protein per gram. Karbohydrater og proteiner gir 4 kcal/g, fett gir 9 kcal/g. (Alkohol gir 7 kcal/g.)

26 Tema 3: Ernæring (3/14) Vi spiser ikke rent fett, karbohydrater eller proteiner, men en blanding av de. Man trenger ikke å fokusere på å telle kalorier, men det er viktig å ha en viss Kjennskap til hvor mye energi de ulike matvarene gir, og ta hensyn til dette når man velger hvilken mat man skal spise. Næringsstoffer som ikke gir energi, men som er nødvendige for god helse er vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre plantesstoffer som antioksidanter Og fiber. Arbeidsark 1 (for ungdommer): Energisparing

27 Tema 3: Ernæring (4/14) Energibalanse Det totale energibehovet = Det basale energiforbruket 1 + Energiforbruket ved muskelaktivitet 2 Energibalanse oppnås når: Totalt energiforbruk = energi inntak Dersom energiforbruket er større enn energiinntaket, kommer man i negativ energibalanse, og man vil gå ned i vekt Dersom energiforbruket er mindre enn energiinntaket, kommer man i positiv energibalanse, og man vil gå opp i vekt 1 kroppens forbruk til livsnødvendige prosesser, pusting, hjerte, hjerne etc. 2 skrive, kle på seg, gå, løpe, sykle, svømme etc.

28 Tema 3: Ernæring (5/14) Energitett mat: Mat som inneholder mye energi (ofte fett, eller både fett og sukker) per volum kalles ofte energitett mat. Det er lurt å unngå eller redusere på inntaket av energitett mat hvis man vil begrense energiinntaket. Velg magre/lette produkter og produkter med lite tilsatt sukker! NB: Produkter som er merket lettere, er nødvendigvis ikke magre/energifattige! Eks: lettmajones, lettrømme Vedlegg: Bruk bildene av energitett mat til samtale (ligger som vedlegg). Hvorfor er det lett å få i seg for mye energi? Smarte valg for metthet og lavere/passelig inntak av energi

29 Tema 3: Ernæring (6/14) Søtningsstoff: Matvarer med kunstig søtningsstoff er helt trygt å bruke (Undersøkelse fra Mattilsynet). Bedre alternativ enn sukker, men også i begrensede mengder. (Brus og saft uten sukker, men ikke hver dag!) Anbefales ikke for barn under 3 år. Gir samme syreskade som sukkerholdig brus. Søtsmak (både kunstig og naturlig) stimulerer appetitten.

30 Tema 3: Ernæring (7/14) Måltidsrytme og måltidssammensetning: Vi anbefaler å spise regelmessige måltider for å holde blodsukkeret stabilt, regulere appetitten, opprettholde forbrenningen og gi kroppen jevn energi utove hele dagen. Spis frokost, lunsj, en tidlig middag og kveldsmat eller frokost, lunsj, etter skolemat og middag. Bruk kun frukt og grønnsaker som mellommåltider Blodsukkerregulering: Blodsukker er et mål for mengden glukose/sukker i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen din og hva du spiser. Et jevnt blodsukker er viktig. Når det er lenge siden vi har spist blir det vanskelig å konsentrere seg, samtidig som man lett kan få hodepine. Ved fordøyelse blir karbohydrater fra mat og drikke omdannet til glukose. Vi skiller mellom raske og langsomme karbohydrater. Raske karbohydrater : gir rask blodsukkerstigning, og også et raskt fall etterpå. De finnes i saft, brus, godteri, kaker, kjeks og andre matvarer tilsatt sukker. Langsomme karbohydrater gir jevnt blodsukker. De finnes i grovt brød, fullkorns pasta/ris og grønnsaker Arbeidsark 2 og 3: Miklac på skolen/blodsukkerregulering

31 Tema 3: Ernæring (8/14) Tallerkenmodellen: Prøv å få måltidene, spesielt middagen, til å se ut som denne tallerkenen. Tallerkenen er delt i tre like deler. Det er viktig å spise variert for å få i seg alle de næringsstoffene som kroppen trenger for vekst og utvikling. Pasta Ris Potet Brød Grønnsaker Salat Kjøtt Fugl Fisk Bønner/linser

32 Tema 3: Ernæring (9/14) 5 om dagen Det er anbefalt å spise 5 om dagen 5 om dagen = 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker Hva er en porsjon? En voksen/ungdoms porsjon er 150 gram. Dvs 750 g pr dag En barneporsjon er mindre, ca 500 g pr dag En tommelfingerregel er å bruke størrelsen på hånden, en håndfull. For å klare å spise så mye er det viktig å spisefrukt og grønnsaker til alle måltidene! Arbeidsark 4: 5 om dagen

33 Tema 3: Ernæring (10/14) Innholdsfortegnelsen Det er viktig med både teoretisk og praktisk kunnskap om mat. Innholdsfortegnelsen gir oss teoretisk kunnskap om matvarene Hvordan lese innholdsfortegnelsen? Ingrediensene er oppført i synkende rekkefølge, den første er det mest av osv. Næringsinnhold er gitt i karbohydrater (av og til tilsatt sukker) fett (av og til type fett) protein fiber og salt/natrium kan også være oppgitt Næringsinnholdet er alltid gitt per 100 gram matvare. Av og til per porsjon i tillegg NB: porsjonsstørrelsene kan være små, for eksempel en porsjon frokostblanding som er oppgitt til 30 g Arbeidsark 5: Innholdsfortegnelse

34 Tema 3: Ernæring (11/14) Symbolmerking Nøkkelhullet Fra januar 2009 er Nøkkelhullsmerket offentlig godkjent i Norge som symbol for sunn mat. For mer informasjon se Arbeidsark 6: Hvilke produkter har nøkkelhull? Brødskalaen Arbeidsark 7: Hvilket brød skal jeg velge? Produkter med mindre fett og sukker Sans (Tine) Go og mager (Gilde)

35 Tema 3: Ernæring (12/14) Mål for møtet: Følelser og mat Hva betyr mat for meg? Assosiasjoner til sunn og usunn mat Hva gjør det lett/vanskelig å velge sunt? Arbeidsark 8 og 9: La de minste barna tegne frukt og grønnsaker. Snakk om hva de har smakt på og hva de liker best

36 Tema 3: Ernæring (13/14) Viktig å tenke på: Energi begrepet kan være vanskelig for barn å forstå. Det er ofte et positivt ladet ord: Jo mer energi kroppen har, jo bedre Vi anbefaler her å fokusere på energibalanse, inntak og forbruk (målt i kcal). Fokuser på matglede!

37 Tema 3: Ernæring (14/14) Arbeidsark/Verktøy: Energisparing. Et konkret eksempel på hva valg av matvarer kan bety for energiinntaket. NB: Det er ikke ønskelig å fokusere på/telle kalorier. Blodsukker. Skal brukes til å illustrere viktigheten av jevn måltidsrytme. Miklac på skolen (3 ark) Skal brukes til å illustrere viktigheten av jevn måltidsrytme. Tallerkenmodellen 5 om dagen (Dersom man har tilgang til internett, er egnet til inspirasjon) Hvilke produkter har nøkkelhull? Hvilket brød skal jeg velge? Matglede (ett for barn og ett for ungdom)

38 Arbeidsark 1: Energisparing Eksempel på hva man kan spare ved å bytte ut noen produkter... Mengde Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Forskjell i kcal mellom alt. 1 og 3 1 dl Go morgen yoghurt Fruktyoghurt Yoplait yoghurt 0,1% Kcal gram Salami Skinke Kcal gram Hvitost 27% Lettere hvitost 17% Cottage cheese Kcal ss (30 gram) Ekte majones 80% Lett majones 40% Kcal ss (25 gram) Lettrømme 20% Ekstra lettrømme 10% Yoghurt naturell, Kesam 8% Kesam 1% kcal Totalt : 303 kcal

39 Arbeidsark 2: Kilde: Måltidet en verdi å ta vare på Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk

40 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

41 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

42 Arbeidsark 3: Kilde: Skolemåltidet Shdir

43 Arbeidsark 4: 5 om dagen Mine 5-om5 om-dagen-tips!

44 Arbeidsark 5: Innholdsfortegnelse Musli ( Go dag blåbær ) Potetsalat ( Godt og lett )

45 Arbeidsark 6: Hvilke produkter har nøkkelhull? Skriv ned dine Nøkkelhullsfavoritter Nøkkelhullssymbolet er et varemerke som eies av Livsmedelverket i Sverige.

46 Arbeidsark 7: Hvilket brød skal jeg velge? Brødskalaen gjør det enklere å velge! Stor & Sterk, UUS Merkingen eies av Næringsbedriftenes Landsforening

47 Arbeidsark 8: Matglede Hvilke frukt og grønnsaker er du glad i?

48 Arbeidsark 8: Matglede Gå på og finn inspirasjon! Legg f.eks. inn din favorittgrønnsak og finn spennende oppskrifter. Prøv en ny frukt eller grønnsak i morgen!

49 Tema 4: Fysisk aktivitet (1/3) Mål for møtet: Det skal være gøy Finne de positive erfaringene barnet har med fysisk aktivitet, hvor de opplever mestring og trives Variasjon og det å prøve nye ting Ved å gjøre mye forskjellig vil forhåpentligvis alle før eller siden oppleve mestring. Viktig at foreldrene følger opp når barna opplever at en aktivitet er gøy Lek Uten mye konkurransepreg og prestasjon er viktig for å skape et positivt forhold til bevegelse og aktivitet. Har barnet mulighet til lek i hverdagen? Mer aktivitet på skolen, hvordan er det tilrettelagt? Hvordan trives barnet i gymtimene? Hva er bra, hva er mindre bra? Er timene tilrettelagt slik at alle får mulighet til å oppleve mestring? Finnes det alternative aktiviteter for de som ikke vil/kan delta på det ordinære opplegget?

50 Tema 4: Fysisk aktivitet (2/3) Viktig å tenkte på: Ved kartlegging av barnets muligheter for deltakelse i gymtimene kan det være aktuelt å gi tilbakemelding til gymlærer. Hvis f. eks. timen har mye fokus på konkurranse og prestasjon, er det vanskelig å nå de som trenger positive opplevelser rundt aktivitet mest. Arbeidsark 5: Viktig å huske at denne energiutregningen er veldig omtrentlig, men kan gi en forståelse av forskjeller i energiforbruk avhengig av aktivitet.

51 Tema 4: Fysisk aktivitet (3/3) Arbeidsark/Verktøy: Aktivitetsdagbok for de små Treningsdagbok for de litt større Hvorfor fysisk aktivitet? (Snakk om de positive virkningene av fysisk aktivitet på kroppen. Fokuser på det som gir utslag her og nå som for eksempel bedre humør og konsentrasjonsevne. La barnet/ungdommen finne ut hva som er viktig for meg ). Energiforbruk ved ulike aktiviteter Energiforbruk ved 1 times aktivitet

52 Arbeidsark 1: Aktivitetsdagbok Fra når til når Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl:

53 Arbeidsark 2: Treningsdagbok Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: Fra når til når Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl: Kl:

54 Arbeidsark 3: Hvorfor fysisk aktivitet? Økt selvtillit Bedre bevegelighet Bedre skoleprestasjoner Bedre konsentrasjon Bedre metthetsfølelse Sterkere immunforsvar Bedre balanse Bedre utholdenhet Større lungekapasitet Sterkere beinbygning Bedre selvfølelse Sterkere muskler Sterkere hjerte Bedre humør Bedre stressmestring Tydeligere sultfølelse Bedre blodsukkerregulering Mer overskudd Mindre risiko for sykdom Bedre mage- og tarmfunksjon Bedre hukommelse Mindre risiko for belastningskader Kilde: Tilpasset etter Måltidet en verdi å ta vare på Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk

55 Arbeidsark 4: Energiforbruk ved ulike aktiviteter Aktivitetsfaktor: Sier noe om hvor mye (antall ganger) energiforbruket økes, i forhold til hvile, når du Ser på TV/leser/tenker: 1,3 ganger Leker eller går (vanlig): 3,5 Går (raskt), sykler: 4 Spiller bordtennis: 4 Danser: 4,5 Går i trapper: 5,5 Jogger: 7-8 Løper: 9-10 Kilde: Andersen S.A., Strømme S.B. 2002; Tidsskr Nor Lægeforen

56 Arbeidsark 5: Energiforbruk ved 1 times aktivitet For ungdommene: Man kan sammenligne energiforbruk ved ulike aktiviteter. F.eks. kan man kan regne ut et omtrentlig energiforbruk for 1 time (kcal/time) ved å gange sin kroppsvekt med aktivitetsfaktoren (ganger økning i energiforbruk, se arbeidsark 4): kg kroppsvekt x aktivitetsfaktor = energiforbruk i kcal/time Eks: 60 kg x 8 (jogger) = 480 kcal/timen Eks: 60 kg x 1,3 (Tv) = 78 kcal/time Kilde: Andersen S.A., Strømme S.B. 2002; Tidsskr Nor Lægeforen

57 Tema 5: Tanker følelser handling (1/4) Mål for møtet: Få forståelse for hvordan tankene påvirker følelsene som igjen styrer handlingene Viktig å se fremover. Hvordan ser man for seg fremtiden? Være fornøyd med seg selv

58 Tema 5: ABC - modellen (2/4) Det er flere måter å forklare hvordan tanker,følelser og handling henger sammen og påvirker hverandre. Kan tegne en trekant og plassere tanker, følelser og handling i hvert sitt hjørne. Dette forklarer at de tre tingene er tett forbundet- og at det er vanskelig å gjøre noe uten at følelser og tanker er med ABC- modellen A: Situasjon, B: Tanker og følelser, C: Konsekvens. Kilde: Wells, 1997 Eks: En gutt skal holde en presentasjon for klassen (A). Han gruer seg veldig og tenker at dette kommer til å gå dårlig (B). Konsekvensen (C) er at han nekter å gå opp fo å holde presentasjonen han unngår det helt Eks: Du ser at noen ser på deg på skolen (A). Du tenker at den andre sikkert synes du er overvektig (B). Du blir lei deg (C). Hvordan hadde det vært hvis du tenkte at den andre synes at du hadde en fin genser? Da ville konsekvensen vært helt annerledes, og du ville sannsynligvis ha blitt glad!

59 Tema 5: Tanker følelser handling (3/4) Viktig å tenkte på: At de skal skjønne at de styrer mye selv At de skal se en positiv fremtid, og dermed være løsningsorienterte At målet er å få en sunnere kropp, få det bedre med seg selv og være fornøyd med seg selv

60 Tema 5: Tanker følelser handling (4/4) Arbeidsark/Verktøy: Trekant eller ABC modellen La de tegne/skrive selv. Hvordan ser de for seg livet om for eksempel 10 år? Hjemmeoppgave: Skrive fem positive ting om seg selv til neste møte Hva er svært bra, bra, mindre bra og dårlig?

61 Arbeidsark 1: Trekant eller ABC-modellen A C B

62 Arbeidsark 2: Hva gjør jeg om 10 år?

63 Arbeidsark 3: Skriv 5 positive ting om deg selv!

64 Arbeidsark 4: Hva er svært bra, bra, mindre bra, dårlig? Svært bra Bra Jeg selv Mindre bra Dårlig Kilde: Tilpasset etter Du bestemmer Shdir

65 Tema 6: Fremtidsplan og evaluering (1/3) Mål for møtet: Sammen lage en plan for videre oppfølging. Evt. oppfølging på ny skole Se på forventningene som kom fram i begynnelsen av samlingene Evaluering

66 Tema 6: Fremtidplan og evaluering (2/3) Viktig å tenkte på: Fokuser på hvilke endringer barnet/ungdommen har fått til Hva ønsker barnet/ungdommen videre? Vil de fortsette å ha kontakt med skolehelsetjenesten? Er det ønskelig at helsesøster oversender informasjon til ny skole. Dette er særligaktuelt ved overgang til ungdomsskole og videregående skole. Journalføre hva man har blitt enige om, evt. at det er gitt tillatelse til overføring av informasjon.

67 Tema 6: Fremtidplan og evaluering (3/3) Arbeidsark/Verktøy: 1. Evalueringsark/spørsmål

68 Arbeidsark 1: Evaluering Hvordan synes du det har vært å være med i gruppe/samtaler med helsesøster? Hvilke av dine forventninger ble innfridd? Hvilke forventninger ble ikke innfridd? Er det noe som burde ha vært annerledes? Har du fått kommentarer fra klassekamerater om at du har deltatt i gruppen? Hva har vært mest nytting for deg i løpet av tiden samlingene har vart? Kost Aktivitet Tanker og følelser Helse Er det noe du har lært som du kommer til å fortsett med? Har du hatt det gøy i gruppen?

69 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (1/4) Mål for møtet: Få foreldre til å forstå at de er viktige støttesspillere for barna/ungdommen Få foreldre til å forstå at de er de viktigste rollemodellene Motivere foreldre til å gjøre endringer hjemme Foreldrene opplever støtte i grensesetting overfor barna Foreldre får møte og dele erfaringer med andre foreldre

70 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (2/4) Viktig å tenke på: At foreldre spiller en viktig rolle (om ikke den viktigste.) Informere om hvordan vi arbeider i forhold til barna/ungdommene Snakke med foreldre om at det er viktig at barna får gode mestringsopplevelser Gi kunnskap om hva som er viktig for å støtte barna (se neste bilde) Det er lurt å ha kontakt med foreldrene under hele oppfølgingen

71 Tema 7: Foreldrekvelder eller enkeltsamtaler med foreldre (3/4) Vektreduksjon hos barn og unge Formidle at barnet er like mye verdt for deg uansett hva det veier. Men hvis barnet opplever seg selv som tykt er det viktig å bli tatt på alvor. Det er mye foreldre kan gjøre i det stille ved å iverksette vektreduserende tiltak i det daglige kostholdet. Ved overvekt bør målet være å forebygge ytterligere overvekt, ikke gå ned i vekt. Bør skje gjennom økt fysisk aktivitet og ved å innarbeide sunne og regelmessige matvaner. Familien som helhet bør delta og bidra solidarisk til endringer. Lag en oversikt over hva familien spiser i en uke og se om det kan gjøres endringer. Ikke la det gå for lang tid mellom måltider, sultne barn overspiser. Husk at dere foreldre er rollemodeller. Viktig med gode kostvaner og fysisk aktivitet. La barnet gå/sykle og begrens kjøring til aktiviteter. Husk å oppmuntre og støtte barnet, men ikke fokuser så mye på vekten. Involver og allier dere med familie og venner slik at det ikke serveres så mye usunn mat. Tenk måtehold og sunne alternativer også i ferier og høytider.

72 Tema 7: Foreldrekveld eller enkeltsamtaler med foreldre (4/4) Arbeidsark/vektøy: Bruk noen av de samme arbeidsarkene som er brukt på barna

73 Referanser: 1. Andersen S.A., Strømme S.B. Fysisk aktivitet og helse anbefalinger. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: Antonowsky,A.: Helbredets mysterium. Hans Reitzels forlag Børresen, R. og Rosenvinge, J. H. Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge. Barne-og familiedepartementet Friskis og Svettis: Røris, 5. Glavin,K., Helseth,S. og Kvarme,L.G. (red): Fra tanke til handling metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Akribe forlag Haugland, S. og Misvær, N.: Håndbok for skolehelsetjenesten klasse. Kommuneforlaget Langslet, G. J.: Løft, Gyldendal akademisk forlag Opplysningskontorene og eksportutvalget for fisk, Måltidet en verdi å ta vare på 9. Sosial-og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet: Forebyggende Innsatser i skolen Sosial og helsedirektoratet: Skolemåltidet (Miclac: Statens helsetilsyn: Du bestemmer. Skriftserie Tveiten, S. : Veiledning-mer enn ord. Fagbokforlaget Wells, A.: Cognitive therapy of anxiety disorders. Wiley Barth, Børtveit og Prescott, 2001; Endringsfokusert rådgivning.

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

barn, kosthold og fysisk aktivitet

barn, kosthold og fysisk aktivitet VEILEDER 2013 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet M T O T F L S Forord Kilder Små grep, stor forskjell. Råd for et sunnere kosthold, Helsedirektoratet, 2012 Retningslinjer for skolemåltidet,

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE HEIA-prosjektet på 7. trinn Faktaark nr 9 Målet med HEIA-prosjektet er å bidra til å: øke inntaket av frukt og grønnsaker redusere inntaket av sukkerrike drikker øke fysisk aktivitet i hverdag og helg

Detaljer