Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1 Agenda Forskerspiren i læreplanen Kort om Nordnorsk vitensenter Hvordan stimulere forskerspiren på ungdomstrinnet? Oppvarmingsforskning Forskning Forskerspiren i læreplanen Grunnleggende ferdigheter Delmålene i Forskerspiren Scientia Hvordan gikk det med forsøket? Eksempler på flere oppvarmingsøvelser Gode nettressurser 1 Hvordan stimulere forskerspiren på ungdomstrinnet? Oppvarmingsforskning Oppvarmingsøvelser før dere gjennomfører egne forskningsprosjekter En liten oppvarmingsøvelse Hypoteser: Jeg trenger 5 frivillige som aldri noen gang i sitt liv har forsøkt å vaske 50-øringer i ketchup. Eddik gjør 50-øringen blank? Tomaten gjør 50-øringen blank? Salt gjør 50-øringen blank? Sukker gjør 50-øringen blank? Blande hypoteser: Eddik og tomat? Eddik og salt? Tomat og salt?... Falsifisert Verifisert Falsifisert 1

2 Hva er forskerspiren? Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Hva er forskerspiren? Viktige punkter Hypotesedanning Eksperimentering Systematiske observasjoner Åpenhet/diskusjoner Kritisk vurdering/argumentasjon/begrunnelse Formidling Hvordan innfri? Lære seg forskerspireferdigheter trinnvis Basisferdigheter Oppvarmingsforskning Gjennomføre et forskningsprosjekt fra grunnen av Forskning Mulig strategi Først trene ferdigheter enkeltvis Etterhvert flere åpne forsøk bli bevisst den hypotetisk-deduktive metode Forskning Et eksempel på et åpent forsøk Også inkludere etiske problemstillinger og samfunnsperspektiv 2

3 Bakgrunn for eksperimentet Dekker deler av delmål for ungdomstrinnet Fotosyntese og celleånding: Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Syrer og baser: Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Et åpent forsøk To og to: Basert på den informasjonen dere får nå, sett opp en eller flere hypoteser om fotosyntese og celleånding. Lag et forsøksoppsett som kan gi svar på dette. 1. Tilgjengelig utstyr Vannpest (Egeria densa) Rør Bromtymolblått løst i vann Sugerør Lys Aluminiumsfolie 2. Fotosyntese Den balanserte ligningen er: lys 6 CO H 2 O C 6 H 12 O O 2 karbondioksyd + vann glukose + oksygen Planter bruker energien fra sola og lagrer denne effektivt som glukose 3. Celleånding 4. CO 2 i vann danner karbonsyre Den balanserte ligningen er: C 6 H 12 O O 2 6 CO H energi glukose + oksygen karbondioksyd + vann + energi Den lagrede energien fra glukose forbrukes for å drive organismens prosesser. CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 H + + HCO 3- Dette er en likevektsreaksjon Karbonsyre er ei svak syre 3

4 5. Indikatoren BTB (bromtymolblått) Problemstilling? ph 6,0 ph 7,0 ph 7,6 Hypoteser? Aktuelle spørsmål Fjernes CO 2 fra vannet når det er lys og vannpest tilstede? Er lys nødvendig for fotosyntese? Er det vannpest som sørger for et evt. fargeskifte i lys? Utskiller vannpest CO 2 i mørke? Er det vannpest som sørger for et evt. fargeskifte i mørke? Forskerspiren 22 Hovedområder for naturfag trinn Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Vg 1 Forskerspiren Bærekraftig utvikling Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi Grunnleggende ferdigheter 4

5 Grunnleggende ferdigheter i naturfag Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Muntlig og skriftlig Presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner Skriftlige rapporter eksperimenter feltarbeid ekskursjoner teknologiske utviklingsprosesser formulere spørsmål og hypoteser bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer Argumentere for egne vurderinger Gi konstruktive tilbakemeldinger Lese Samle informasjon Tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster brosjyrer aviser bøker internett Lese bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler Regne Bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold Bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data Digitale verktøy Utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid Digitale animasjoner, simuleringer og spill Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon Drøfte naturfaglige problemstillinger via digitale kommunikasjonssystemer Kompetansemål Sett dere inn i kompetansemålene før og etter ungdomstrinnet! 5

6 Kompetansemål etter 7. årstrinn formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Kompetansemål etter Vg1 planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Kompleksiteten øker med elevens alder Etter 2. trinn Undersøkelser Sanse, observere Etter 4. trinn Systematisk innsamling av data Kommunikasjon og formidling Beskrive, stille spørsmål, samtale Utstyr Bruke naturfaglige begreper Presentere resultater Bruke enkle måleinstrumenter Presentere med og uten digitale hjelpemidler Etter 7. trinn Lage og teste hypoteser Publisere resultater Trekke informasjon ut av naturfaglige tekster fra ulike medier Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr i forsøk Digital publisering Etter 10. trinn Planlegge og gjennomføre undersøkelser Skrive logg ved forsøk og feltarbeid Forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig Demonstrere verne- og sikkerhets-utstyr Etter Vg1 Identifiserer og varierer parametere i undersøkelser Forklare, vurdere og argumentere Data-simuleringer Undersøkelser Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Sanse, observere Etter 4. trinn Systematisk innsamling av data Etter 7. trinn Lage og teste hypoteser Etter 10. trinn Planlegge og gjennomføre undersøkelser Etter Vg1 Identifiserer og varierer parametere i undersøkelser Kommunikasjon og formidling Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Beskrive, stille spørsmål, samtale Etter 4. trinn Naturfaglige begreper Presentere resultater Etter 7. trinn Publisere resultater Trekke informasjon ut av naturfaglige tekster Etter 10. trinn Skrive logg Viktighet av argumentering, uenighet og publisering Etter Vg1 Forklare, vurdere og argumentere 6

7 Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn Etter Vg1 Data-simuleringer Utstyr Bruke enkle måleinstrumenter Presentere med og uten digitale hjelpemidler Digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr i forsøk Digital publisering Verne- og sikkerhetsutstyr Så hva skal elevene lære i ungdomsskolen? Delmål 1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Metoden alt bygger på Innføring i den naturvitenskapelige metode (den hypotetisk-deduktive metode) Eneste arbeidsmetode som inngår i læreplanen. Den hypotetisk-deduktive metode (Karl Popper) Vi har en teori, vi setter opp antakelser om teorien og tester den ut i forhold til empiri. Får da bekreftet (verifisert) eller avkreftet (falsifisert) hypotesene vi har satt opp. Målet er å stadig forbedre den teorien vi har, eller forkaste den fordi våre undersøkelser ikke støtter teorien. Hva er viktig når man lager hypoteser? Er problemstillingen god? Formulere hypotesene slik at de kan gi svar på en problemstilling. Fantasi og forestillingsevne. 7

8 Hva er viktig når man eksperimenterer? Design Forstå hva en kontroll er Forstå hva et utgangspunkt er i forhold til et sluttresultat. Bør eksperimenter gjøres flere ganger? Registrere resultatene på en hensiktsmessig måte Bruke ulike teknikker og hjelpemidler Være praktisk Hva er viktig i etterkant? Se systemer og sammenhenger i innsamlede data Være ærlig Diskusjon og evne til undring Kreativitet Hvordan formidler man? Skriftlig rapport Bilder Lage film Kontakte media Publisere i skoleavis Presentere for medelever/foreldre Delmål 2 Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Tre former for faglig relevant skriving Fra Dysthe/Hertzberg/Hoel (2000) Skrive for å lære Eksplorerende skriving (tenkeskriving) Fagspesifikk skriving (presentasjonsskriving) Generelle skrivestrategier 8

9 Eksempler på eksplorerende skriving (tenkeskriving) Logg ( Hva jeg lærte i denne timen ) Skrive seg inn i et emne ( Alt jeg vet om ) Skriving for fiktive mottakere ( Forklar fotosyntese for en barneskoleelev, Forklar hva en isbre er for en person som aldri har sett isbreer ) Samarbeid i gruppe om å lage en dekkende definisjon på et sentralt naturfaglig begrep Samarbeid i gruppe om å lage en god problemformulering Lese journal Personlige notater Eksempler på fagspesifikk skriving (presentasjonsskriving) Rapport fra feltarbeid i biologi Drøftingsoppgave i samfunnsfag Tekstanalyse i norskfaget Kulturkunnskap i fremmedspråk Forklaring på en løsning i matematikk Empatioppgave i historie eller KRL Praksisrapport i sosial-og helsefag Verkstedrapport i mekaniske fag Rapport fra utplasseringsuke på ungdomstrinnet Søknad om lærlingplass på yrkesfag Aktiviteter i Forskerspiren Hva med samarbeidet med norsklæreren? Skal norsklæreren bare rette språket? Forsøk Demonstrasjoner Enkeltforsøk Del av forskningsprosjekt Kort enkel rapport Forskningsprosjekt Flere forsøk Ekskursjoner Scientia prosjekt Mer omfattende rapport Hva er en rapport? Elevenes rapport er ofte en blanding av loggskriving, forskningsrapport og læringslogg Forskningsrapport formål å argumentere for en påstand med støtte i innsamlede data Hvilke rapporter bør etterstrebes? Enkeltforsøk Formål Utstyr Fremgangsmåte Resultat Diskusjon Konklusjon Større forskningsprosjekt Forskningsrapport etter naturvitenskapelig mal 9

10 Et eksempel Erica Lindstrom, 12 år Prosjekt kalt The Electric fruits Rapporten er bedre enn det majoriteten av norske 20-åringer klarer! En forskningsrapport bør inneholde: Tittel Forfatter Sammendrag Innledende teori Materialer og metoder Resultater Diskusjon Konklusjon Kilder Innledende teori Materialer og metoder En kort introduksjon til temaet, med de viktigste hovedpunktene. Skal være relevant. En kort, nøytral presentasjon av utstyret og fremgangsmåten som ble brukt. Skrives i upersonlig, passiv fortid: Løsningen ble avkjølt i isbad, deretter ble 5 g NaCl tilsatt. Ta gjerne et bilde av utstyret i stedet for å skrive en lang liste. Resultater Diskusjon Skal presenteres så ryddig som mulig, gjerne i tabeller. Tekst brukes gjerne til å utdype tendenser og hovedpunkter. Skal være nøytral, og skrives i fortid. Diskusjon av resultater har ingenting i dette kapittelet å gjøre. En diskusjon av egne resultater i lys av det vi vet fra før. Rapport: belyse alle sider, også falsifikasjon Artikkel/utredning: Argumentasjon for å støtte egen funn. Tåkelegging av usikre data 10

11 Konklusjon Kilder Brukes der diskusjonen er veldig lang, og trådene må samles. I naturfag skal en unngå å gjenta seg selv, alt skal skrives så kort og konsist som overhodet mulig. Dersom et svar på hypotesen ikke fremkommer av diskusjonen, bør en konklusjon være med. En korrekt liste over alle kilder som benyttes. Viktig for å bevisstgjøre elevene om plagiering/avskrift. Hva er vitenskap? Delmål 3 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen En måte å tenke på ut fra: Empiriske undersøkelser Basis i teori En bestemt skepsis til og med mot ens mest kjære teorier Et sosialt prosjekt Å dele tanker skaper forskersamfunn Etablert kunnskap eller forskningsfronten? Grunnforskning Mål om kunnskap i seg selv Har teoretisk interesse, kan ikke nødvendigvis anvendes på praktiske problemer Anvendt forskning Utspring i behov for å løse praktiske problemer I praksis er det en glidende overgang mellom disse Naturvitenskaplig kunnskap kan deles inn i etablert og tentativ (foreløpig) kunnskap Naturfag i skolen Elevene møter i hovedsak den etablerte kunnskapen Når elevene møter den tentative kunnskapen, ofte i samfunnsdebatten, er den iblandet et verdisyn og er ikke objektiv. 11

12 Forskning som prosess Et søk på science + fraud gir 21,500,000 treff Et søk på fusk + forskning gir 149, 000 treff Wikipedia.com lister opp en lang, men ufullstendig rekke av skandaler Kunnskapsfilteret Noe grums filtreres ikke bort! Emil Abderhalden's "defensive enzymes" (biochemistry, immunology), Elias Alsabti scandal (cancer immunology), David Baltimore and the Thereza Imanishi-Kari affair in (immunology), Jacques Benveniste affair (immunology), Bruno Bettelheim (psychology), Aubrey Blumsohn Procter & Gamble Affair (Medicine), The Bogdanov Affair (physics), Stephen E. Breuning scandal (medicine), Cyril Burt affair (psychology), Inge Czaja (plant biology), John Darsee scandal (medicine), Charles Dawson's Piltdown man (anthropology), Jacques Deprat (the Deprat Affair)(geology), Shinichi Fujimura (archaeology), Robert Gallo (virology), John Lott (sociology), Ian Wilmut (biotechnology), Woo-Suk Hwang (Hwang Woo-Suk) (biotechnology), Gerald Schatten (biotechnology), William McBride (medicine), Sir Roy Meadow (medicine),gregor Mendel's impossibly perfect data (genetics), Robert Millikan's data selection in his famous oil-drop experiment (physics), Victor Ninov's superheavy element (physics), Leo A. Paquette [3][4] (chemistry), Luk Van Parijs (immunology), Eric Poehlman (medicine), Stanley Pons and Martin Fleischmann's cold fusion, Reiner Protsch (anthropology), George Ricaurte (medicine), see also Retracted article on neurotoxicity of ecstasy, Karen M. Ruggiero (social psychology),jan Hendrik Schön scandal (physics), Dalibor Sames (chemistry), Jon Sudbø, Andrew Jess Dannenberg (cancer research), William Summerlin scandal (cancer immunology), Kazunari Taira (molecular biology,) Andrew Wakefield MMR-autism, John B. Watson's Little Albert (child psychology) Forskere er mennesker på godt og vondt! fusk uærlighet plagiering standarder avvik plikt moral ansvarlighet ærlighet idealer plettfritt Alle grader av juks: Fra det lille til det helt store En glideskala fra det normale til det kriminelle Millikans oljedråpeforsøk: Verdens mest klassiske forsøk Millikans labjournaler er detaljerte: Error high will not use Too high by 1½ % This is almost exactly right!! Publish this Beautiful one Publish this surely! Beautiful!! Exactly right! Won't work Bare de riktige målingene ble publisert Alle som har drevet eksperimentell vitenskap kjenner seg igjen men ikke alle er like ærlige! Juks eller autentisk vitenskap? Kritisk forhold til kilder Vi ønsker at elevene skal kunne tenke kritisk i forhold til påstander de møter: Lære om kritisk diskusjon og lære om naturvitenskap som argumentasjonsfellesskap. Gjenkjenne naturvitenskaplige sjangere Forskningsrapport Forskningsartikkel Utredning Naturvitenskapelige argumenter i yrke og hverdag Et allmenndannende naturfag bør være med på å øke elevenes evne til å delta der naturvitenskapelig kunnskap og ekspertise inngår. I aviser, media, internett: I rapportering av forskning I referering av andres argument i saker I debattinnlegg, leserbrev og kronikker I tekster skrevet av naturvitere Forskningsrapporter fra studier Faglige forklaringer Utredninger 12

13 Reelle forskningsresultat er fra ICES og Akvaplan NIVA Utført av Havforskningsinstituttet og Det Norske Veritas... på oppdrag av WWF Politiske hensyn? Den rød-grønne regjeringen Kritisk holdning Påstand fra litteraturen: Kritisk vurdering forutsetter kunnskap om Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening i kritisk vurdering Mange tvilsomme nettsteder om helse, miljø og religion Ved å presentere disse for elevene, kan de trene sin kritiske sans Fritt helsevalg Det grønne rommet Intelligent Design Network National Center for Science Education Det flyvende spagetti-monster Bellona Delmål 4 Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Sikkerhet på naturfagrommet Naturfagsenteret har utarbeidet et hefte om gjeldende lovverk og retningslinjer. Hefte for nedlasting: Sikkerhet på laboratoriet Arbeidstakere arbeidsmiljøloven med forskrifter Elever opplæringsloven med forskrifter. I tillegg heter det i forskriften Arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere ( 1): 13

14 På laboratoriet: Arbeidsmiljøloven gjelder for alle Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av Det betyr at elever som arbeider praktisk på naturfaglaboratoriet er beskyttet av de nevnte kapitler i arbeidsmiljøloven. Rektor og lærers ansvar Rektors ansvar å påse at naturfaglærerne har den nødvendige kompetanse i sikkerhetsspørsmål. Naturfaglærerne er ansvarlige for at sikkerhetsreglene blir fulgt, og for at rektor får beskjed dersom forholdene ikke ligger til rette for en sikkerhetsmessig forsvarlig naturfagundervisning. Lærerne skal være kjent med reglene for sikkerhet i naturfagrommet og hvilke lover og forskrifter som gjelder for arbeidet i naturfagrommet kunne håndtere de situasjonene som kan oppstå gi elevene veiledning på sikkerhet Er alt på plass på skolen? I undervisningsrommet skal det være: ett 2 kg CO 2 -apparat ett 6 kg ABE-pulverapparat brannslange ett brannteppe en nøddusj en bøtte med tørr sand I forberedelsesrommet skal det være: ett brannteppe ett 6 kg ABE-pulverapparat ett 2 kg CO 2 apparat førstehjelpsutstyr Elever bør gjennomgå sikkerhetskurs Brannslukking/brannteppe Nøytralisere syrer og baser Øyedusj/dusj Medisinskap HMS-datablad Vernebriller Risikofylte situasjoner Avfallshåndtering Rydding, vasking av hender Førstehjelp (veileder fra Statens helsetilsyn) Pilot i Troms fylke 14

15 Hva er SCIENTIA? Scientia (som betyr kunnskap, naturvitenskap, forskning og evne) er utformet av Norges forskningsråd og rettet mot lærere og elever på ungdomstrinnet. Scientia har til hensikt å introdusere lærere og elever for vitenskapelig prosjektarbeid og - metode. En forenklet utgave av den hypotetiskdeduktive metoden er mønster for metodearbeidet. Prosjektrapporten: Prosjektrapporten er et viktig produkt, og den skal belyse prosessen i arbeidet fra problemformulering til konklusjon. Forside Innholdsfortegnelse Forord Innledning Kilder Vedlegg Planter har både fotosyntese og celleånding Hvordan gikk det med forsøket? lys + 6 CO H 2 O C 6 H 12 O O 2 C 6 H 12 O O 2 6 CO H energi Vannpest (Elodea el. Egeria densa) som modellplante En vannplante som fås kjøpt i akvariebutikker To typer; Et korrekt oppsatt eksperiment Rør nr Lysbehandling Rør oppsett 1 lys 2 mørke 3 lys CO 2 4 mørke CO 2 5 lys plante 6 mørke plante 7 lys plante CO 2 8 mørke plante CO 2 Elodea (kanadisk vannpest) finnes naturlig nord til Danmark BTB farge v. start blå blå gul gul blå blå gul gul Egeria densa (brasiliansk vannpest) har spredt seg pga. akvariehold, men dør ved temperaturer under 10 C BTB farge v. slutt grønnblå grønnblå gul Simulering på nett gul mørk blå grønn grønn til mørk blå mørkere gul 15

16 Av forsøket lærte vi CO 2 forbrukes i fotosyntese CO 2 dannes i celleånding Planter resirkulerer noen av biproduktene Indikatorer kan brukes for å avgjøre nærvær eller fravær av spesielle molekyler Passende kontroller gjør at vi kan sammenligne vitenskaplige forsøk Kan tilpasses alle nivåer Kan forenkles lukket forsøk 4 rør; en kontroll, et rør i mørke og to i lys med ulik mengde plante Kan utforske fotosyntese og celleånding hver for seg 2 grupper utforsker hvert sitt fenomen, sammenligning og diskusjon til slutt Kan utvides til forskningsprosjekt: Forskningsprosjekt Telle gassbobler Måle fortrenging av vann Bruke datalogger (O 2 -sensor) Variere lysintensitet Bruke varmefelle +/- mørkebehandling Variere CO 2 -kilde dissolved oxygen (%) Amount of dissolved oxygen in the water around Elodea against time; light placed 50 cm away Time (mins) Et forsøk viste... Luften over vannspeilet Før Etter 2 timer Bevis på 78 % N 2 44 % N 2 21 % O 2 50 % O 2 fotosyntese 0,5 % CO 2 6 % CO 2 celleånding Nettressurser forsøket Det finnes mange nettressurser om fotosyntese/celleånding og vannpest Dansk side med interaktiv lab Eksempel på oppvarmingsøvelse Cola vs. Cola light test av tetthet Vil de flyte eller synke? Hva med Solo, Solo lett, lettøl? Engelsk side med masse informasjon Google: elodea, egeria densa photosynthesis respiration plant physiology 16

17 Eksempel på oppvarmingsøvelse Aquafreshmysteriet Hvordan oppstår stripene? Gode nettressurser Naturfagsenteret Aktuelle forskningsnyheter fra inn- og utland Stiftelsen Ungdom og forskning; konkurransen Unge forskere Takk for oppmerksomheten! 17

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36 Alt henger sammen med alt: Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Naturfag med mål og meining

Naturfag med mål og meining Naturfag med mål og meining Trollkrem, skum og proteiner Etter- og videreutdanning for lærere på Sunnmøre 2007-2009 Program Forelesning læreplanen, forskerspiren, naturfag + mat & helse = sant? Pause Å

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Læreplan i naturfag, samisk plan

Læreplan i naturfag, samisk plan Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete Grunnleggende ferdigheter NNN: Grunnleggende ferdigheter er mer tydelige og presist formulert, og det er positivt at dette er linket sterkere til Forskerspiren. De grunnleggende ferdigheter har blitt tydeligere

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,

Detaljer

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser Evaluerbarhet? Rå skole 11. september 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget.

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Av 129 kompetansemål kan 34 behandles med utgangspunkt i mat/kjøkken.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer